Vårt Felleskjøp - November 2020

Page 46

R E PORTASJ E

NÅ DYRKES HUMLER I DET GAMLE FORSØKS­ FJØSET PÅ KLEPP – Dette året kommer vi nok til å produsere rundt 2.000 bol, men neste år håper jeg det blir flere. Potensielt kan vi klare opp mot 12.000 bol i året, men det er ikke et mål i seg selv. Det viktigste er å produsere kvalitet. BETHI DIRDAL JÅTUN

ANNE LINN OLSEN

Det sier produksjonsansvarlig ved det nye humlefjøset, Maren Homnes Oddane. De første humlene flyttet inn i Felleskjøpets gamle forsøksfjøs i siste halvdel av mai, og gjennom hele sommeren har gode humlebol blitt pakket og sendt til frukt- og bærbønder over hele landet hver uke. KVALITET I FOKUS – Det går cirka ti uker fra dronningen setter i gang til bolet er leveringsklart, forteller Maren. – Vi sender fortsatt ut gode bol hver uke, men sesongen er på hell. Snart går vi i gang med å plukke ut de beste bolene til foredlingsarbeidet. Høsten er lavsesong der vi forbereder året som kommer. I humlefjøset etterlignes årssyklusen til humlene med paringsperiode tidlig om høsten etterfulgt av flere måneders dvale og så selve utklekkingen når våren melder sin ankomst. – Målet er stabil kvalitet gjennom hele året. Bær- og fruktproduksjonene på friland er svært væravhengige. Vår oppgave er å sørge for at vi har bolene de trenger akkurat når de trenger dem, lover Maren som leverer humler til tomat-, frukt og bærbønder over hele landet. Hun er ukentlig i kontakt med læremestrene sine i Tyrkia og Belgia, som er blant de fremste i faget. Belgiske Biobest, én av verdens største nyttedyrsprodusenter, eier da også 51 prosent av Norsk Pollinering, som er navnet på selskapet bak humlefjøset på forsøksgården. RED ROOM De tidligere båsene i det gamle fjøset er omgjort til flere produksjonsrom med hvite vegger og tak. De fleste vinduene i bygget er

46 VÅRT FELLESKJØP

dekket med rød film slik at eventuelle humler på videvanke lett kan fanges. De flyr nemlig etter UV-stråler. Rødt lys er for dem som mørke, og er de i lufta faller de momentant i bakken når det røde lyset kommer på. – Du kan si de er vår alarmknapp, smiler Maren og forteller at humlene kan fly rett i ansiktet på deg om du ikke går ytterst varsomt fram. I pakkeriet bæres først de ferdige bolene inn i «Red room» der de først åpnes og får et lag bomull over seg før lokket settes på og boksen plasseres i en pappeske klar til henting og utkjøring. Alt gjøres under rød belysning slik at humlene holder seg rolige. Maren har Dainis og Nika med seg i produksjonen. De to har til sammen godt over tjue års erfaring med humledyrking og har både håndlaget og blikket som trengs for å skape kvalitetsbol. – Et utrent øye vil for eksempel ikke kunne se forskjell på en drone og en arbeider. Dessuten gjelder det å behandle humlene forsiktig så de ikke farer opp og stikker, sier hun. UTSKILLINGSARBEID Å plukke ut de bolene som ikke skal selges, er en viktig del av jobben. I det ene av produksjonsrommene, der hvert bol er plassert i kvadratiske plastbokser og utvikler seg i forskjellig tempo, står for eksempel et eget stativ med et par titalls bokser. – Disse skal kasseres, opplyser Maren. – De er rett og slett ikke gode nok. – Hva gjør dere med dem? – Vi setter dem inn på kjølerommet før vi kaster dem. Humlefjøset har to kjølerom. I det andre ligger store sekker med pollen fra Spania og Romania. Disse blandes med sukker i

1

kjøkkenrommet i fjøset, formes til brune pølser, som med et kjapt blikk fort kan gi andre assosiasjoner... Men dette er humlemat. – SMAK! Fotograf og journalist tar en liten bit hver. En søtlig eim fyller ganen. – Sunnere enn dette blir det ikke, ler hun. DRONNINGROMMET Vi får ikke komme inn i det aller helligste – dronningproduksjonen – der dronningene ligger i dvale i fire måneder og der hele grunnlaget for kvaliteten til humlebolene legges. Riktig temperatur, luftfuktighet og CO2-nivå, er viktig. Næringen likeså. – Alle dronningpartier sjekkes også nøye for bakterier og virus, forteller Maren som i sin tid studerte plantevitenskap ved Ås. – Jeg har interesse for alt det som vokser og gror og har blant annet bakgrunn fra arbeid sammen med gartnere og har sett hvor mye humlene betyr, sier hun. I Norge er det også mange frukt- og bærbønder som bruker honningbier. Hva er forskjellen på bier og humler i denne sammenheng? – Biene har mindre hår og trenger høyere temperatur for å fly ut. Regner det, flyr de ikke ut. For produksjoner på friland, er det et minus. Humlene derimot, flyr også i regn og på kjølige vårdager. De har en kraftigere kroppsbygning. En humle tilsvarer fem honningbier i pollineringsgrad på en bringebærblomst. Pollinering AS er nesten alene om humleproduksjon i Norge. – Det er bare oss og en produsent på Særheim i Klepp. At Pollinering AS skulle ende opp på Felleskjøpets forsøksgård, skyldes flere ting, blant annet landlige omgivelser og miljøet: – For oss som bare har tre ansatte er det veldig kjekt å bli en del av et større forsøksmiljø. Dette er et fint miljø å være i, fastslår Maren som gleder seg over å få være med i utviklingen av Norges første humlefjøs.

5