R E PORTASJ E
BEDRE BEITE MED
naturgjødsel
Anders Schanche Rettedal har en saueflokk på 600 på Klostergarden på Mosterøy.
Med knappe beiteressurser og en saueflokk på 600 vinterfôra sauer, har Anders Schanche Rettedal og Inger Lise Aarrestad Rettedal valgt helgjødsel fra Norsk Naturgjødsel til sine 800 mål kulturbeite på Mosterøy. BETHI DIRDAL JÅTUN
– Graset gror fortere og blir grønnere når vi gjødsler med naturgjødsel, - det er i alle fall vår erfaring, sier Anders S. Rettedal som sammen med sin kone overtok garden i 2012, en gard med Norges eneste bevarte middelalderkloster som nabo og med en beliggenhet så tett på sjøen at sauene og storfeet får i seg gras med hint av salt.
44 VÅRT FELLESKJØP
SAU, AMMEKU OG GRIS Klostergarden ligger flott til, like ved Utstein Kloster, omkranset av langstrakte jorder, sjø og fjell, og et klima ideelt for beite. Driften på gården, som har et samlet areal på 1540 mål, er saue-, ammeku- og slaktegrisproduksjon. – Vi har 23 ammekyr med full oppfôring, - 60 storfe totalt og mellom 1400-1600 slaktegris i året, oppgir bonden som når Vårt Felleskjøp møter ham er i full gang med å laste flere titalls sekker med ull på lastebilen som står parkert i det romslige gardstunet. Lam og sauer går på hver sine beiter i det grønne landskapet rundt garden, der karakteristiske steingjerder fra langt tilbake i tid skiller de ulike beiteområdene fra hverandre. – Vi driver gard i Norges mest intensive beiteområde, noe som gjør at vi er nødt til å ha kontinuerlig fokus på grasvekst og kulturlandskap, oppgir den unge bonden. GJØDSLINGEN VIKTIG Tidspunkt for gjødsling, valg av gjødselslag og ulike tilsetningsstoffer er helt avgjørende for beiteområdene på Klostergarden. Anders
starter med utkjøring av griselort tidlig i mars, fortsetter med 40 kilo helgjødsel per dekar i april-mars og går så over til ett kilo nitrogen per uke, noe han fortsetter med utover hele sommeren og fram til høsten setter inn. – Hva med kalking? – Det tar vi som regel på vinteren når det er frost. BRUK AV HELGJØDSEL – Hvilken type helgjødsel benytter dere? – 20. april kjørte vi ut helgjødsel tilsatt kobber og selen. Året før valgte vi helgjødsel utelukkende tilsatt selen og året før det igjen benyttet vi helgjødsel tilsatt kobolt. – Hvorfor disse tilsetningene? – Vi har erfart at sauene her ute er noe lave på både selen og kobolt. Derfor har vi blant annet kjørt et prosjekt gjennom Sau og Geit, der vi har brukt helgjødsel med selen og kobolt til deler av saueflokken for å se om det gir utslag. Blodprøver ble tatt i går, opplyser Anders. Ifølge Ole Gunnar Fuglestad, daglig leder i