Slottet sett fra Dronningparken med statue av dronning Maud i forgrunen. Fugleværelset Rommet brukes som venteværelse for audienssøkende. Veggdekoren er utført av maleren Johannes Flintoe i 1843, som et fantasilandskap av norsk natur med blant annet Feigumfossen. 14 ulike norske fuglearter er malt på veggene sammen med fire sommerfugler i løvverket på trærne. Møbler og veggmaleri er uforandret siden 1849. Ballsalen Dette er Slottets mest påkostede rom, som brukes til medaljemottagelser, lunsjer, gallamiddager og ball i forbindelse med bryllup og jubileer. I 2005 ble de originale lysekronene rekonstruert og hengt opp igjen, etter at de ble solgt på auksjon i 1903. Arkitekt Linstow insisterte på å legge parkettgulv i Store festsal, da det ikke var mulig å danse pent på plankegulv, og dermed ble det lagt et eksklusivt gulv i ballsalen, som er bevart i sin originale form. Den lille festsal
I 1844 dør kong Karl Johan. Oscar 1 er den neste kongen som flytter inn på Slottet. Bygget blir utvidet for å huse hans familie. Eksteriøret blir også forskjønnet i denne perioden med tempelfront og søylebalkong. Sidefløyene blir fullført, innredet og tatt i bruk. Det utvendige taket blir besluttet å senkes og får samtidig et takrekkverk. Mot slutten av 1800-tallet blir det lagt inn elektrisitet, og sanitærforholdene blir forbedret. Inntil 1905 var Slottet kun blitt benyttet når de svensk-norske kongene bodde i perioder i landet. Da kong Haakon og dronning Maud ankom Norge for å bo på Slottet, ble det bygget en ny kongebolig her, og nye baderom.
Omfattende restaurering I årene 1957–1991, da kong Olav V bodde på Slottet, ble det kun foretatt mindre vedlikeholdsarbeider. På begynnelsen av 1990-tallet ble det gjort grundige analyser av Slottet, og det kom frem at mye av det tekniske anlegget, kjøkken og baderom stort sett var uendret siden 1906. Brannsikkerheten var ikke tilfredsstillende, og murpussen utvendig var heller ikke i bra nok stand. I 1993 fikk Statsbygg i oppdrag å rehabilitere Slottet. På dagen 150 år etter at det ble ferdigstilt i 1849, kunne Statsbygg overlevere et nyoppusset slott til daværende hoffsjef. Flere sentrale rom på Slottet • Den store spisesal brukes til årlige gallamiddager for Stortinget og diplomatkorps, og her kan det dekkes på til 225 personer. Når kongeparet har statsbesøk, brukes den store spisesal. I 2009 og 2010 ble rommet totalrenovert, og ble ført tilbake til den lyse og lette stilen. Også her er det dekormaler Peder Wergmann og Agust Thomsen som har stått for veggdekoren, inspirert av Olympens guder og gudinner. • Den daglige spisesal hvor det arrangeres mindre representasjonsmiddager og lunsjer til inntil 30 personer. Årlig middag for Høyesterett, fylkesmenn og biskoper arrangeres i dette rommet. Regjeringen har julelunsj i lokalet og middag her når de trer av. Veggene er dekorert etter funn fra utgravninger i Pompeii og Herculaneum. Arbeidet ble utført av dekorasjonsmaler Peder Wergmann i 1841. Blå felt med mennesker er utført av August Thomsen. Kilde Det kongelige slott. 3/2011
81