Tekst Gry Hartvigsen / Foto Scanpix
Astrofysiker og forfatter Eirik Newth har god oversikt over hva som rører seg innen nettpublisering av kulturfeltet, og deriblant kunst. Han har nylig holdt foredrag for Kulturrådet med evaluering og råd om hvordan kulturinstitusjonene bør håndtere nettpublisering i tiden fremover. – Per i dag ser vi kunst på konvensjonelle nettsteder, men innenfor sosiale medier er feltet svært lite synlig. Man har rett og slett ikke klart å være med på utviklingen her, og i mine øyne skal det mer til enn kursing for å lykkes. Det fungerer sjeldent bra å flytte medarbeidere fra andre typer oppgaver, man bør heller velge en ansatt som er villig til og liker hyppige oppdateringer, rett og slett interaksjonsdelen innen sosiale medier. Det er flere unge mennesker enn eldre som omfavner dette og er allerede nærværende og aktive, sier Newth. Han synes også at det generelt er dårlig kvalitet på bildene av kunstverk som finnes på de konvensjonelle nettstedene, og sier at dette antakelig skyldes redsel for viderebruk av åndsverket. – Men dette er etter min mening ikke det man burde være redd for. Det verste er å ikke synes i mengden. Den store fordelen med nettet er at du kan få brukerne til å jobbe for deg, anbefale deg videre og gjøre arbeidet ditt med å nå ut helt gratis. Men da må også kvaliteten være bra, fortsetter han.
Genuin kulturinteresse Newth fremhever nettets muligheter til å nå ut til en genuint kulturinteressert brukermasse, og at man ved hjelp av brukerne selv kan lykkes i stor grad. Nettet gir muligheter også for folk ute i distriktene til å holde seg oppdatert og finne informasjon om det de måtte ønske. – Vi har flere store, vellykkede og godt besøkte institusjoner, som er så å si fraværende på nett. Ta for eksempel Nasjonalmuseet, som har mulighet til å frislippe en stor mengde materiale fordi det ikke lenger er underlagt åndsverkloven, men de gjør det ikke. I Tyskland har Bundesarchiv i en tilsvarende situasjon valgt å si vær så god og åpnet opp for alle til å bruke viktige historiske fotografier på nettet, fortsetter han. Newth tror at det kan skyldes omveien om bildebyråer at Norge ikke velger denne løsningen, men at oppmerksomhetstapet antakelig koster totalt sett mer enn utgifter til byråene. Oppmerksomhet er det samme som økte inntekter, og i hans øyne er ikke tilstedeværelse på nett en teknologisk utfordring, men heller en institusjonell utfordring.
– Man stiller seg spørsmålet om det er nødvendig for de store institusjonene å måtte være synlige på nett, og om det ikke er like greit å fortsette i samme spor som nå. Jeg tror man aller først må definere hva som er formidling, og hvilken strategi man skal gå for. Men det er ingen tvil om at man må på nett for å nå det yngre publikummet. Om få år foregår størsteparten av all informasjonsformidling via nett, sier Newth.
Sentralisert brukerstyrt database I det virkelige liv er det vanntette skott mellom de ulike kulturelle sektorene, mens det på nett ikke er det. Nettbrukere hopper fra musikk til litteratur til kunst og vurderer fortløpende hva som fungerer bra eller ikke. Newth fremhever foto som et område som har tatt helt av og har klart å bygge bro mellom konsumenter og profesjonelle. – Jeg etterlyser en sentralisert, brukerstyrt database hvor man kan bygge opp en unik, brukergenerert totalopplevelse med sine kulturelle preferanser og anbefale sine positive erfaringer. Modellen er der, den finnes allerede på fotonettsteder. Om man søker på Oslo og ordet kultur i Google Maps, så kommer det opp mye rart. Informasjonen ligger på nett, men den er svært spredt, fortsetter han. Han tror at mobiltelefonen som plattform vil bli mye viktigere, og at den vil prege fremtidens nettutvikling. I dag er mange nettsteder lagd rundt bruk av hjemme-pc, noe som er passiviserende, men det er i ferd med å forandre seg. – Det visuelle er veldig viktig i dag, men jeg tror det auditive vil bli dominerende i tiden som kommer. Det er jo ingen tvil om at det aller beste er å oppleve kunst i museene og galleriene, spesielt når bildekvaliteten er så dårlig som den er på nett. Den beste løsningen for alle er at folk oppsøker kulturelle institusjoner, og da gjelder det å kunne gi informasjon om at man finnes, og hvor man finnes, sier Newth. Informasjon på øret Han trekker frem et pågående prosjekt i Lonely Planet, som et eksempel på hvordan fremtiden kan bli. – Du kjøper en lydfil som du har på øret hele tiden via mobilen, og som gir opplysninger i forhold til hvor du oppholder deg − alt fra spisesteder til gallerier, kino og dyrehager. På samme måte som man finner denne informasjonen i bøker i dag, men i fremtiden trenger du ikke å slå opp i en bok. Det blir en lydfil om virkeligheten oppå virkeligheten, sier Newth.
2/2011
77