Frodig barokk nyskaping HVA: HVOR: NÅR:
Rubens, van Dyck, Jordaens – Barokk fra Antwerpen Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design – Nasjonalgalleriet, Oslo 11/2 – 22/5 2011
Foto: © Royal Museum of Fine Arts Antwerp © Lukas Arts in Flanders vzw
Rubens’ lubne damer er forgrunnsfigurer i barokkens frodige kroppsideal. Men historien bak de vakre kvinne ne er høyst dramatisk. Maleriene i Nasjonalgalleriets meget gode mønstring av mesterverker fra den nederlandske barokken er resultatet av en brutal tid i Antwerpen. Den banebrytende kunsten ble laget som en følge av store religiøse motsetninger og en meget effektiv handelsblokade. På det tidlige 1600-tallet var Antwerpen en verdensby som kan sammenlignes med New York i dag. Katolikkene under den spanske kronen skulle markere seg mot det protestantiske og nylig forente Nederland, og resultatet ble utsmykninger i kirker og private hjem som skapte en helt ny billedverden. I fronten for den katolske billedbyggingen stod Rubens, barokkens store mester. Han flyttet hjem til Antwerpen fra Italia da stattholderen trengte hjelp til å markere den katolske kirkens overlegenhet. Rubens fikk store oppgaver, og med friheten fulgte en ny holdning til bildenes uttrykk i kontrast til renessansens renhet. Han fikk mange elever, og det vokste frem et miljø med storheter som Jordaens og van Dyck. I vår tid blir barokkens billedkunst gjerne assosiert med et frodig kroppsideal. Men den kroppslige gleden og nakenheten står i en moralsk sammenheng. Synet på kjærlighetens positive kraft var en viktig endring i tidsånden, dels grunnet i gjenoppdagelsen og dyrkingen av antikkens myter og allegorier – fremstillinger med overført betydning. Parallelt med kirken og adelen som oppdragsgiver vokste det frem et handelsborgerskap som var villig til å investere store summer i kunst for å vise sin status. Borgerportrettet var en ny sjanger, og landskapet ble brukt til å fremstille en fantasirik, men på sin måte realistisk fremstilling av en sammensatt verden. Den store endringen ser vi i de portrettertes direkte blikk og hvordan malerne bygger dramatiske scener som trekker betrakteren inn i bildet. Barokkens kunstnere dyrket lysets muligheter, og de elsket vakre stoffer og eksotiske blomster, frukter og fugler. Denne utstillingen gir en unik mulighet til å studere noen av verdenskunstens viktigste verker. Men informasjonsmaterialet burde vært mye bedre.
Stillebenet var en påminnelse om livets forgjengelighet. Jan Breughel den eldre var en mester i å fremstille blomsteroppsatser, som denne fra cirka 1620.
I 1614 revolusjonerte Peter Paul Rubens billedkunstens fremstilling av sanselig kjærlighet med Den frysende Venus. Ved å male kjærlighetsgudinnen sittende på huk appellerer han til betrakterens medfølelse. Etter Rubens’ død i 1640 ble maleriet utvidet med et omsluttende landskap.
Jacob Jordaens var blant Rubens’ mest berømte kolleger. Hans verksted spesialiserte seg på folkelige skildringer, som i Tjenestepike med druekurv og et elskovspar, malt etter 1625. 2/2011
113