Eva Langaas kan i år feire 50-årsjubileum i kunstens tjeneste og 70 år som menneske. Tekstilkunstner, maler, interiørdesigner og grafiker. Stikkordene har hele veien vært farger, energi, natur og struktur – og et sikkert håndverk og kjærligheten til de nære ting. I 2007 ble hun også invitert av kulturministeren i Paris til å delta på den årlige vårutstillingen i Salon Réalité Nouvelle med blant annet den kjente danske kunstneren Per Kirkeby. 17. september åpner Oslos ordfører, Fabian Stang, hennes 70-årsjubileumsutstilling i Rådhusgalleriet i Oslo. Men tross de tilsynelatende vakre og ”snille” maleriene og den dekorative grafikken, handler Evas liv også om en jente som trosset farens yrkesønske, som brenner for miljøvern, og som gjennom et langt liv har hatt en arbeidsdisiplin som er de færreste forunt.
Eva debuterte med billedvev på Statens Høstutstilling i 1972. Da hadde hun en allsidig læretid med blant annet Elsa Halling og Sunniva Lønning som lærere bak seg. Halling var en av landets forkjempere for restaurering av gamle billedvevtepper og åkler, og Eva hjalp blant annet til med å restaurere de gamle Eidsvollteppene, der trådene måtte under lupen for å finne hvilken fargerest som satt helt innerst. Lønning var en ekspert på plantefarger og lærte elevene å sanke urter og planter til farging av ull. Garnet spant de også selv. I Norge er det slik at lokale mønstre og farger i teppene har variert ut fra hvilke urter og planter som var tilgjengelig i området. Eva fikk også grundig undervisning i tegning og anatomistudier. Ikke minst har hun i ettertid vektlagt arbeidsmoralen og disiplinen hun lærte i disse årene. Sin første separatutstilling hadde Eva i Roma på Gallery Oro del Tempo i Pallazio Doria, som første nordmann etter krigen. Italienerne var over seg av begeistring. Hun maler med ull, var det en kritiker som skrev. Det er helt klart at moderne tekstilkunst er mer eksperimentell i Norge enn i dagens Italia, samt kunstneren Eva Langaas kommer fra det kalde nord for å gi oss en fargeopplevelse var andre beskrivelser i den italienske pressen. Hun fikk også et to måneders stipend ved universitetet i Siena der hun studerte språk og renessansekunst. Eva er ennå i dag knyttet til Italia. Hun eier en middelalderruin fra 860 e.Kr. i Ronciglione nord for Roma og snakker flytende italiensk. Suksessen i Italia førte til en rekke utsmykningsoppdrag, som dessverre også skulle føre til Evas død som tekstilkunstner. Mange av hennes største tekstilarbeider var bestillingsverk og henger i dag på blant annet Statfjord B og C boligplattform, på hotellvegger og offentlige institusjoner. Hun jobbet så mye at hun ødela skuldrene, ble operert og fikk beskjed om å aldri veve mer. Og slik begynte hun med maling. Først akvarell, da hun lenge hadde brukt dette som skisser for teppene, og siden silketrykk. Mye lynol og andre løsemidler tok sakte, men sikkert knekken på helsen hennes igjen, og hun utviklet astma. Til slutt gikk hun over til litografi og akrylmaling. De første litoene viste fantasifulle stilleben med fugler, frukt, krukker, landskap, fat og dekorative landskap fra Provence eller Toscana med sypresser på en bakketopp. Her var det fragmenter fra romerske templer, toscanske landsbyer eller typiske sørfranske akvedukter. I de senere årene er det fjell og mørkere farger som har overtatt i Evas litografier.
Tekst Mette Dybwad Torstensen / Foto Studio Fo-2 / Stein Holmvik
– Jeg føler jeg har sagt det jeg kan si i intervjuer og bare gjentar meg selv, så dere får klippe og lime. Det er vanskelig å snakke om bildene sine. Ofte skjer alt intuitivt, og jeg tenker ikke så mye når jeg skaper, sier Eva Langaas når vi besøker henne en dag i mars i hennes atelier for å snakke om den kommende jubileumsutstillingen. Hun gir oss en stappfull pose med bøker og avisutklipp og en avrevet pappbit med en e-post til mannen og et mobilnummer. – Jeg reiser til Koster og Frankrike, for å komme meg litt igjen frem til utstillingen. Men alt er ordnet. Jeg har lagt av grafikk fra mine viktigste opplag gjennom 30 år, laget flere nye bilder til utstillingen, og samlet malerier fra langt tilbake med tanke på en slik jubileumsutstilling, sier Eva mens hun ler og stråler som hun alltid har gjort. Hun er en fargerik kunstner, dog kledd i sort, men alltid med et fargerikt skjerf og med et stort, fargerikt og kreativt hjerte. De siste årene har nok tatt på den spede kroppen. Hun har kjempet seg gjennom kreft, fjerning av deler av en lunge og nå nylig et hjerteinfarkt, men er nå friskmeldt. For som Eva så ofte presiserer, det hjelper ikke å sitte på bryggekanten med en pose reker og vente på inspirasjon. Man må jobbe og jobbe. Og hver dag, uansett form, om så bare for noen timer, har hun klatret opp den smale, bratte vindeltrappen til det gamle atelieret til Ludvig Eikaas i den gamle kirken i rød murstein i Gamlebyen. I kirkerommet under holder Grafikksenteret hus, der trykkeren Dag Dammen har regjert i 25 år bak to enorme presser, overvåket av et mosaikkors og en tom prekestol. På Ekebergåsen utenfor vinduet drev Evas bestemor et bakeri. – Du må bare skrive hvor fantastisk heldig jeg er som kan jobbe på dette stedet. Jeg må ha verdens morsomste jobb. Gutta her rammer inn, løfter og sjauer for meg. Mannen min, som er pensjonist, har lært seg å lage mat og vaske skjorter uten at de blir rosa. Jeg var borte fra kunsten i et halvt år, men måtte ned hit noen timer hver dag. Det holdt meg oppe. I tillegg banket barnebarnet mitt, Mille, på døren min hver morgen og spurte: Er du syk i dag, Mimmi? Da må man bare stå opp. Jeg er bare så utrolig heldig, understreker Eva før vi tar med oss posen vi har fått, og balanserer ned den smale trappen.
Feministopprøreren Eva Langaas Det er femti år siden Eva trosset sin strenge legefars ønsker om at datteren skulle gå medisinens vei og videreføre slektens legetradisjon som forventet av bønder og embetsmenn fra Stange. Dette var i en tid da kvinner i utgangspunktet ikke studerte. Og de ble i hvert fall ikke kunstnere. Det ble en slåsskamp på hjemmebane. Moren var ifølge Eva mildere stemt i familiefeiden. Da den unge Eva fortalte at hun bevisst hadde spolert sin eksamensbesvarelse i fysikk til examen artium ved å levere blanke ark, eksploderte faren. Men Eva hadde tatt sitt valg. Fra hun var liten, hadde hun tegnet og malt, satt alle inntrykkene på papiret. Hun ville begynne på Statens Håndverks- og kunstindustriskole. Faren sa blankt nei. De inngikk i stedet et kompromiss: ett år ved Buskerud Husflidsskole på Gol og deretter seks år ved Statens Kvinnelige Industriskole. Så kunne hun ta en jobb som håndarbeidslærerinne.
Miljøvernaktivisten Eva Langaas Hva skjedde ellers i kunst-Norge på denne tiden? Inger Sitter, Jakob Weidemann og en rekke andre kunstnere kjempet for å få aksept for det abstrakte maleriet med sterke referanser til pariserskolen på 1950- og 60-tallet. Etter hvert kom det politiske inn på den norske kunstscenen på 70-tallet. Kunstnerne protesterte mot forbrukskulturen og var aktive i politiske spørsmål. Eva var også en viktig del av dette miljøet. Flere av hennes malerier fra den tiden har klare beskjeder om miljøvern og fungerte som innlegg i samfunnsdebatten. Man finner symboler som et sort kors på en utbrent jord. Billedveven Hvor lenge har vi jorden? fra 1973 viser til menneskets ansvar overfor livet på kloden, med sorte kors på lilla bunn som et symbol på vandalismen, mens den andre halvparten av kloden fortsatt er grønn og full av håp. Teppet ble vevet etter at Eva 37
Jubila nten