Bjørn Li, Odd Nerdrum og Helene Knoop foran Pietá av Tizian i Venezia.
Mestermøte mellom Odd Nerdrum og Tizian Vecellio – Begavelse, sier Odd Nerdrum, – trenger ikke fine aner og berømte kunder for å forklare seg selv. KUNST er på sin tredje mestermøtereise med Odd Nerdrum, denne gangen også med den tidligere eleven, Helene Knoop, og herværende gjesteskribent, Bjørn Li. Tidligere har vi besøkt Stockholm og Paris. Tekst Bjørn Li / Foto Anne Vesaas
Vi spaserer gjennom Venezias trange smug. Et sted møtes flere av dem på en liten piazza hvorfra det strømmer musikk. Vi gjenkjenner Pjotr Tsjajkovskijs toner; de fremføres ikke av musikere i kjole og hvitt, men av en uanselig fyr i lite påkostet bekledning holdt på plass av grønne bukseseler. Han har stilt seg bak et brett av et titalls vinglass. Hvert av dem er fylt med en avstemt mengde vann. Fra kontakten mellom glass ene og mannens dansende hender strømmer altså musikken. Og det i så rike og fyldige toner, i så forfinet rytmikk, at alle som har lagt veien over piazzaen, må stanse og lytte henført til denne trolldom. Vi er på vei til Gallerie dell’Accademia, Venezias fineste samling av malerier fra tiden før 1800. Vi har reist den lange vei bare for å se ett eneste av disse: Pietá av den store venezianske mester Tiziano Vecellio (1488–1576), gjerne kalt Tizian. Det hersker uenighet om hans fødselsår, men ikke om hans betydning for ettertiden. Både Rembrandt og Rubens var dypt influert, og da har vi kun nevnt de største navnene. Faktum er at europeisk maleri ville ha utviklet seg meget annerledes dersom Tizian ikke hadde levd. Han var en fremragende portrettmaler – en av alle tiders betydeligste. I religiøse og mytologiske motiver
tviklet han figurkomposisjonen mot en kompleksitet man trolig ikke u hadde sett maken til siden antikken. Han var en tryllekunstner med farger. Mot slutten av sitt liv, i den alderen da han må kunne betegnes som olding (enten man legger hans egen eller skeptikernes tidsregning til grunn), valgte han å gi avkall på dette innsmigrende virkemiddel farger til fordel for det nesten fargeløse maleri i motiver som utgjør milepæler i det spirituelle maleriets historie. Dette ble også utgangspunktet for Rembrandts gammelmannsverker. Tizian ble født i solide kår i landsbyen Pieve de Cadore i Veneto innenfor republikken Venezia. I ti-tolvårsalderen ble han og broren Francesco sendt til Venezia hvor de ble opptatt i lære, først hos mesteren Gentile Bellini, deretter hos dennes bror, den store Giovanni Bellini. Det er den samme Giovannis Kristus-motiv vi studerte på vår første mesterreise til Stockholm, og som Odd Nerdrum betegnet som Rembrandt to hundre år før Rembrandt. Venezia var handelens by fremfor noen. Herfra førte de første handelsruter til Det fjerne Østen, og byen var lenge som den rene transitthall for innførsel av krydder, tekstiler og andre kostbarheter å regne. 10
Mesterm øte