Finansfokus 4 - 2012 by Finansfokus Finansforbundet

FINANS F O K U S Magasin for Finansforbundet

nummer 4 – 2012

• Kryptovaluta overtar • 1 600 ute av Nordea • Mangler maritim kompetanse • Sjekk eksterne leverandører

Nest mektigste kvinne

H K Reklamebyrå 1111

YS Medlemskort

Bestill nå på ysmedlemskort.no

3 % sparerente fra første krone!

GYLDIG TIL

Medlemsnr.

Valid thru - PMS Black

YS Medlemskort med MasterCard kan du bruke både som lønnsom sparekonto og kredittkort, alt etter behov. Uansett om du sparer eller bruker kreditten, er vilkårene blant markedets aller beste. 3 % sparerente fra første krone

Lav kredittkortrente: 12,25 %

Renter godskrives månedlig

Kortet kan brukes både i Norge og utlandet

Ingen begrensninger i antall uttak

Egen brukervennlig nettbank

YS Medlemskort

Mulighet for tilleggskonto for sparing GYLDIG TIL

Gode medlemsfordeler og rabatter: Medlemsnr. 15 % rabatt hos EuroFlorist.no og oslosportslager.no, pluss spesialpriser på reiser hos solia.no Bestill nå og les mer på ysmedlemskort.no Kundeservice 815 22 040 Nom. rente: 12,25 %. Eff. rente 17,5 %, 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.351. YS Medlemskort – et produkt fra DNB Bank ASA

Blue men 2 - Apollo S.3329

White

innhold

14 10 KRYPTOVALUTAEN BITCOIN 26

En ny og revolusjonerende digital valuta kan snu opp ned på bankvesenet slik vi kjenner det i dag. Japanske Satoshi Nakamoto har utviklet en ny digital valuta som har fått det kryptiske navnet Bitcoin. Finanskrisen inspirerte ham til å utvikle en alternativ digital valuta som ikke baserer seg på tillit.

FINANS F O K U S Magasin for finansforbundet

nuMMer 4 – 2012

4 24 30 33 34 35 36 38 39

Meninger

Kryptovaluta overtar 1600 ute av Nordea Mangler maritim kompetanse Følg med på eksterne leverandører

Lokalt Gjesteskribent Karriere Utsyn Økonomi Tariffoppgjøret Innblikk

norges nest mektigste kvinne

Forsiden: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm vil rydde opp i arbeidsgivernes omfattende bruk av særlig uavhengig stillinger i finansnæringen.

I jakten på å kutte kostnader, velger stadig flere banker å sette ut tjenester til eksterne leverandører. Nå advarer både Finanstilsynet og Norges Bank om konsekvensene av utkontraktering. Visesentralbanksjef Jan F. Quigstad sier rett ut at nå må bankene ta et tydeligere ansvar for tjenester som blir driftet av eksterne leverandører.

BANKENE MANGLER MARITIM KOMPETANSE En ny undersøkelse avdekker at maritime bedrifter ikke har tillit til bankenes kompetanse på området. Men hvis bankene ønsker å bygge opp sin maritime kompetanse, kan det bety spennende muligheter, nye forretningsområder og flere arbeidsplasser.

ARBEIDSMINISTER BJURSTRØM STRAMMER OPP ARBEIDSGIVERNE

1 600 ute av Nordea

Lokalt

FINANS

FØLG MED PÅ EKSTERNE LEVERANDØRER

F O K U S

Finansnæringen er blant verstingene når det gjelder å definere ansatte i særlig uavhengig stilling. Hele 36,8 prosent av de ansatte i finansnæringen er unntatt fra arbeidstidsbestemmelsene og får derfor ikke overtidsbetaling. Nå vil Norges nest mektigste kvinne stramme inn arbeidsgivernes praksis.

Så langt har over 1 600 ansatte sluttet i Nordea som en konsekvens av prosessen New Normal. 200 av disse har fått ny jobb i banken. Styreformann Bjørn Wahlroos varsler tøffe tak også i tiden framover. Målsettingen om 15 prosent avkastning står fast.

Magasin for Finansforbundet

04/12 13. årgang ISSN 1502 - 0053

Merkur-Trykk er godkjent som svanemerket bedrift.

colorlab.no The Norwegian Color Research Laboratory

Merkur-Trykk er PSO-sertifisert Vi tar kvalitet på alvor!

Finansfokus 4-12

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark og Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Direktør: Runar Wilhelm Henriksen Redaksjonen avsluttet: 14. juni 2012

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Dronning Eufemias gate 16 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 03040, faks: 947 63 419 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Annonser: AdApt Media Eva Kristine Wiik c/o Klokkerhaug Bjerregaardsgt 43, 0174 oslo Tlf: 22 09 69 21, mobil: 934 51 491 e-post: eva.kristine.wiik@adaptmedia.no Godkjent opplag: 38 550 Forsidefoto: Mimsy Møller, Samfoto/Scanpix

meninger

Ingen teddybjørn

ordeas styreleder Bjørn Wahlroos og 80 topp tillitsvalgte satte hveran dre i stevne i den lille byen Haikko i Finland. Den svært frittalende Wahlroos sørget for en underholdende fore stilling som sent vil glem mes. Han er ekstremt god til å beregne sitt publikum og deretter selge inn sine budskap på en slik måte at ingen oppdager at de er forført før teppet har gått ned. Men rett skal være rett. De tillitsvalgte var meget godt forberedt, stilte skarpe spørsmål og lot seg ikke vippe av pinnen, selv om Wahlroos i kjent stil kun talte investorenes sak, glemte de ansatte og provoserte så godt en gammel marxist kan gjøre. For målet om 15 prosent avkastning til investorene står fast. Og Wahlroos, som også bærer kallenavnet Nalle (som betyr teddybjørn), viste med all tydelighet at han slett ikke er noen kosebamse. Forskjellen på Nalle og andre topp ledere i finansnæringen er at førstnevnte sier hva han mener, og noen ganger skjer det før han tenker også. Men han har en utrolig evne til å for mulere seg slik at han alltid kommer ned på jorden. Styreformann Wahlroos er en av arkitektene bak Nordeas New Normal som innebærer at konsernet skal kvitte seg med 2 000 ansatte innen utgangen av dette året. Selv med rundt 34 000 ansatte på lønningslisten merkes det godt når 2 000 må forlate arbeidsplassen. Klimaet mellom ledelsen i Nordea og de tillitsvalgte har blitt tøffere gjennom denne prosessen. Og styrefor mannen er heller ikke kjent for å gi ved dørene. I møtet med de tillitsvalgte inviterte Wahlroos til en tettere kommunikasjon. Han erkjente at det ikke er bra når Nordea-ansatte kjenner på en frykt og usikkerhet for hva framtida vil bringe. Wahlroos vil gjerne gjøre noe for å bedre atmosfæren og motiva sjonen til de ansatte, bare det ikke koster for mye. For hos Nordeas styreformann er fortsatt p enger viktigere enn de ansatte. It’s all about money.

Ryktene om kontantenes død er be Vi i sikkerhetsbransjen har fulgt Finansforbundets kampanje mot kontanter med stor interesse. Senest i Finansfokus nr. 2/12 s. 4 hevder man at kontantene er på vei ut og ikke lenger er nødvendige i markedet. Det at Finansforbundet ønsker å redusere tilbudet av kontanter til forbrukerne, har vi registrert i lengre tid. Derimot er det noe upresist å hevde at kontantene ikke lenger er et tilgjengelig betalings middel i samfunnet. Slik vi ser det, har debatten i større grad behov for å ta utgangspunkt i konkrete fakta. Vi som lever av kontanthåndteringstjenester, følger nøye med på utviklingen i kontant volumet i Norge og landene rundt oss. I informasjon gitt av den Europeiske sentralbanken, fremkommer det at Norge har størst andel kontantfrie transaksjoner i Europa. Det er også klart at volumet av kontantfrie trans aksjoner øker. Dette er en sunn utvik ling og viser at Norge er langt fremme med effektivisering av transaksjons strømmer. Det som derimot er en interessant observasjon i rapportene, er at verdien av kontanter i sirkulasjon i Norge fort satt er stabil. Faktisk viser de siste tallene fra Norges Bank at kontant mengden i sirkulasjon i februar 2012 økte med 1,8 prosent fra året før.

Utover dette har kontantmengden i Norge holdt seg relativt stabil siden 2007. Når Finansforbundet hevder at kontantenes andel av totale penge mengde er på 2 prosent, er dette sikkert riktig. Årsaken til denne utvik lingen skyldes nok at man heldigvis ikke lenger oppbevarer sin formue i kontanter på kistebunnen, men i form av plasseringer med høyere avkast ning. Den relative kontantandel av samlet pengemengde er dermed ikke relevant i forhold til å vurdere samfunnets behov for kontanter i forbruk. For å forstå folks holdning til kon tantbruk, er det mer interessant å se på andel kontanttransaksjoner i forhold til samlet transaksjonsmengde. En slik analyse viser helt andre tall. Ifølge en undersøkelse fra Finansnæringens Hovedorganisasjon svarer litt over halvparten, 53 prosent av Norges befolkning, at de foretrekker å betale med kort hver gang de skal handle dagligvarer. Ut fra dette kan vi sann synligvis trekke den slutningen at 47 prosent av befolkningen foretrekker å betale med kontanter i samme situa sjon. Ifølge undersøkelser fra Norges Bank ble kontanter benyttet i oppgjør på handlesteder generelt i 23 prosent av tilfellene. Med andre ord; det er en stor andel av Norges befolkning som

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør sae@finansforbundet.no Twitter: @finansfokus Facebook: Finansforbundet Tips: 900 79 547

Finansfokus 4-12

meninger

Hektisk halvår

tydelig overdrevet fortsatt foretrekker å bruke kontanter i gitte situasjoner der dette er mest hen siktsmessig. Dette kan være både på grunn av hensyn til tilgjengelighet, bekvemmelighet eller andre forhold som vi er kjent med som viktige drivkrefter i publikums valg av betalingsløsninger. Vi kan også vise til andre klare indika sjoner på at kontantene fortsatt lever i beste velgående. Våre store retailkunder opererer stadig med en kontantandel på 30 - 40 prosent av sin totale omsetning. Målt i andel transaksjoner er da tallene enda høyere. Selv om mange butikkjeder i utgangspunktet ønsker en redusert kontant andel, er de fortsatt såpass kundeorienterte at de lar kundene velge den betalingsmåten de selv foretrekker. Det vi imidlertid vet er at sirkula sjonsmønsteret for kontanter endrer seg betydelig. En stadig økende andel av kontantene sirkulerer nå ute i samfunnet, slik Norges Bank og finansmyndighetene anbefaler. Dette innebærer at behovet for at penger sir kulerer via tellesentraler, reduseres. Det er flere årsaker til dette; blant annet etableringen av bank/post i butikk, og ikke minst en stadig økende andel cash-back; det vil si at vi tar ut penger i butikken samtidig som vi betaler for varene vi kjøper. Andelen av cash-back er nå over 65 prosent Det vil si at under 35 prosent av kontantene tas ut i mini

bank eller bankfilial. Man kan således tolke dette slik at butikkene er i ferd med å overta bankenes rolle i å forsyne forbrukerne med kontanter. At bankenes rolle og funksjon når det gjelder kontanter reduseres, er jo også et uttalt ønske fra bankene. I Nokas ser vi på endringene i sirku lasjonsmønstre og bankenes ønske om redusert involvering i kontantsirkula sjonen som en spennende og stor mulighet for utvikling av fremtidens kontanthåndteringssystemer. Når våre kunders behov endrer seg, må vi også endre vårt tilbud til markedet. Innova sjon og utvikling av nye tjenester med bruk av ny teknologi vil derfor være en viktig pilar i vår strategi for årene frem over. Her ser vi store muligheter for den som er løsningsorientert og tenker utradisjonelt. Sentralt i denne tenkingen er at kontanthåndtering må være sikkert og effektivt samtidig som betaling med kontanter må kunne kon kurrerer med andre betalingsformer. Innovasjon handler om å se hva som blir det neste trekket. Vi tror kontanter kommer til å være med oss veldig lenge, men at håndteringen av kontan ter kommer til å endre seg kraftig fra i dag. Det er dette vi posisjonerer oss for. Peter Wesenberg Konserndirektør, Nokas Cash Handling

Skriv leserinnlegg Hva engasjerer deg? Hva blir du irritert over? Hva gleder deg? Hva synes du er urettferdig? Kort sagt, vi vil gjerne vite hva du som leser er opptatt av. Derfor tilbyr vi deg Finansfokus’ beste spalteplass på våre meningssider. Her er du i godt selskap med redaktøren og forbundslederen. Men du må skrive kort og presist og lengden bør ikke overstige 2 500 tegn inkludert mellomrom. Skriver du enda kortere, øker sjansen ytterligere for å komme på trykk. Alle leserinnlegg bør undertegnes med fullt navn. Send ditt leserinnlegg til: sae@finansforbundet.no Siste frist for innlegg til neste utgave er 13. august 2012.

Finansfokus 4-12

et nærmer seg ferietid, kveldene blir lysere og nok et halvår er over. Det har som alltid vært et hek tisk halvår med mange ulike tema på dagsordenen. Blant annet har det vært debatter om vikarbyrådirektivet, målinger, likelønn, arbeids tid og AFR – for bare å nevne noe. Vi i Finans forbundet har deltatt i debattene og tatt klare standpunkt. Når det gjelder AFR er jeg glad for at vi fått gjennomslag for at opp dateringsprøven ikke skal gjennomføres i 2012. Vi mener at fokus må ligge på generell oppdatering og kompetansebygging og ikke på den formelle eksamen. Ellers har første halvår i 2012 vært preget av forhandlinger. Det føles nesten som vi har sittet kontinuerlig i forhandlinger siden i høst. Vi startet opp med hovedavtaleforhandlinger i januar. Disse forhandlingene førte ikke fram og ble derfor over ført til hovedoppgjøret nå i vår. Dette gjorde at det ble krevende forhandlinger, da vi både skulle for handle hovedavtale, sentralavtale og økonomi. Når vi nå skriver juni og ser tilbake på resulta tene vi oppnådde, må jeg si at jeg er godt fornøyd. Særlig fornøyd er jeg med at vi som parter klarte å komme fram til et resultat gjennom de frivillige forhandlingene. Det er ingen selvfølge, noe vårens konflikter er et godt bevis på. Resultatet sikrer våre medlemmer reallønnsvekst og har en god profil. I tillegg fikk vi blant annet gjen nomslag for lønnet ammefri. Dette vil gjøre det enklere for småbarnsmødre å komme raskere tilbake i arbeid dersom de ønsker det, uten at de blir økono misk skadelidende. Det gir også kvinner bedre anledning til å kombinere foreldrerollen og karriere. Som et resultat av forhandlingene, skal partene det neste året sette seg sammen og se på lønns dannelsen i forhandlingsområdet. Det er et viktig og nødvendig arbeid. Her vil vi sørge for å involvere hele organisasjonen. Men, det er til høsten. Nå skal vi alle senke skuldrene og nyte sommeren. Ønsker dere alle en riktig god og velfortjent ferie!

Jorunn berland Forbundsleder jbe@finansforbundet.no

nyheter

- Ansvar kan ikke utkontrakteres Finanstilsynet er knusende i sin dom over finans institusjonene når det gjelder å forstå hva som kan skje når oppgaver utkontrakteres. Finansforbundet oppfordrer de tillitsvalgte til å følge nøye med. Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN Foto: SHUTTERSTOCK

"Flere foretak har neppe oversikt over risikoen de løper ved utkontraktering", skriver Finanstilsynet i sin siste risiko- og sår barhetsanalyse, som kom i april. "Ved enkelte tilsyn har Finanstil synet registrert manglende kompetanse hos styrende orga ner og øverste ledelse i finans institusjoner. Dette gjelder IT generelt, og utkontraktering spesielt", sier de videre.

det å sikre at den nye leveran døren har kunnskap og ressurser til å levere, identifise ring av risiko, flere land som er benyttet til offshoring av tjenester er mindre lovregulert enn Norge, for eksempel innen personvern, foretakene gjør ikke gode nok risikoanalyser, de er ikke flinke nok i forhold til korrupsjon osv. osv.

– Ansvaret for å administrere avtalene og oppfølging og kontroll med leveransene, må organiseres på en slik måte at de som forvalter avtalene har nok kompetanse og ressurser, understreker han. – Det er svært viktig å påpeke at ansvaret ikke kan utkontrakteres, sier han.

arbeidsplasser i utgangspunktet skal beholdes i Norge. Vi har nå utarbeidet et notat og en sjekk liste. Dette kan tillitsvalget og medlemmer bruke for stille de nødvendige spørsmålene når de kommer bort i disse p roblemstillingen, sier hun.

FOR LITE STYRING

AVSTAND ER UTFORDRENDE

BEHOLDE NORSKE ARBEIDSPLASSER

– Stor avstand til leverandøren gir større utfordringer for å sikre styring og kontroll med utkontrakterte tjenester, slår Frank Robert Berg i Finanstil synet fast.

– Finanstilsynets rapport under bygger det vi i Finansforbundet mener, sier forbundsleder Jorunn Berland. – Vår hovedprioritering, etter at vi behandlet temaet sourcing i forbunds styret i mars, er at

– Etter å ha kikket raskt på rapporten fra Finanstilsynet synes jeg det ser ut som om finans foretakene trenger flere ressurser til kontrolloppgaver, og at tilsynet stiller relevante spørsmål med hensyn til til dette at det er behov for større IT-kompetanse i bedriftene.

I tillegg ramser tilsynet opp områder der finansforetakene rett og slett har for lite styring og kontroll. Det gjelder: opp følging og kontroll av avtaler,

UTKONTRAKTERING/SOURCING

DETTE MENER FINANSFORBUNDET

Begrunnelsen for at foretak utkontrakterer tjenester er økonomiske og resurssmessige innsparinger, og at det kan øke foretakenes fleksibilitet. Det finnes flere former for utkontraktering eller sourcing. Outsourcing: å overføre hele eller deler av et bestående virksom hetsområde til en eller flere eksterne leverandører. Insourcing: å produsere selv det som tidligere har vært produsert av underleverandører. Offshoring: når produksjon flyttes til et annet land enn der hoved kontoret ligger. Onshoring: når produksjonen flyttes motsatt vei, til virksomhetens hjemland

“Finansforbundets holdninger er at arbeidsplasser i utgangspunktet skal beholdes i Norge. Utflagging fra et land til et annet kan være forsvarlig. Ikke minst i tilfeller hvor et konsern er multinasjonalt og hensynet til kolleger settes opp mot hverandre. Konkurransesituasjonen kan det også være vanskelig å argumentere mot. Samtidig kan ikke disse perspektivene forsvare et “race towards bottom” som ender med en uthuling av opparbeidede rettigheter og goder.”

(Kilder: Finanstilsynet, Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) 2011, Finansforbundets notat ”Fakta om sourcing”)

BRED KOMPETANSE VIKTIG

(Kilde: Finansforbundet, ”Fakta om sourcing”)

”Fakta og sjekkliste for tillitsvalgte” finner du på www.finansforbundet.no

Finansfokus 4-12

IKKE OVERSIKT: Flere norske finansinstitusjoner har ikke oversikt over hvilken risiko de løper ved utkontraktering, skriver Finanstilsynet i en ny rapport.

– Dette viser hvor viktig det er at virksomhetene har en bredest mulig kompetanse blant sine ansatte, og at de må benytte seg av denne kompe tansen, sier hun. – En av de tingene vi er opp tatt av, er selvfølgelig at fagfo reningene, de tillitsvalgte og arbeidstakere med spesiell kompetanse blir konsultert i alle prosesser som kan lede til utflagging av funksjoner, fort setter hun.

TA KONTAKT – All relevant informasjon i slike prosesser må tilflyte fag foreningene før beslutninger

tas. De tillitsvalgte må ikke nøle med å ta kontakt med forbundet. Vi har kompetanse og skal selv følgelig bistå så godt vi kan, sier Berland. Hun er ikke i tvil om at mange kommer til å møte problemstillingen. – Mange av våre medlemmer har møtt dette for lenge siden. Flere og flere bedrifter vil prøve ut om utkontraktering er lønn somt for dem. Vi oppfordrer bedriftene til å ikke bare tenke på kortsiktig profitt, men også å være opptatt av langsiktighet med hensyn til sikkerhet, risiko og ansvar. 

NYTTIG Å VITE www.doingbusiness.org/rankings, nettsted som rangerer land blant annet i henhold til hvordan de er til å håndheve avtaler: India ligger på nest siste plass, 182 av 183, Latvia (Riga) på 15. plass, Polen på 68. plass, Estland på 29. plass, Danmark på 32. plass, Norge på 4. plass.

Mobile bedriftsløsninger – rett i stresskofferten Bedriftspakken er perfekt for deg som har mye å gjøre, men som ikke bare sitter på et kontor. Du får både tale, SMS og data med ekstra sim-kort som du kan bruke i f.eks. et nettbrett. Å ringe koster det samme i hele Norden, og er gratis internt i bedriften. Ta kontakt på 05051, via netcom.no/bedriftspakken eller med din lokale forhandler for bestilling eller spørsmål.

- Selskapene Transparency International og Gartner utgir lister over lands korrupsjonsgrad.

Finansfokus 4-12

nyheter

– Følg med på eksterne leverandører Norges Bank slår fast at bankene må bli flinkere til å ta ansvar for tjenester som blir driftet av eksterne leverandører. Tekst: Ingunn Blauenfeldt C hristiansen

STØTTER FINANSTILSYNET: Jan F. Quigstad, visesentralbanksjef i Norges Bank støtter Finanstilsynet og ber bankene følge godt med på eksterne leverandører.

"Ansvar kan ikke utkontrakteres", slår Finanstilsynet fast. Norges Bank er helt enig og bekrefter dette i Norges Banks årsrapport om betalingssystem 2011. – Det er viktig at bankene tar tydeligere ansvar for tjenester som blir driftet av eksterne leverandører, sier Jan F. Quigstad, visesentral banksjef i Norges Bank. Han nevner spesielt påskehendel sen i 2011 da en datafeil gjorde

at mange korttermi naler k ollapset i den verste påske handelen. Både Quigstad og direktør for betalingssystem i Norges Bank Knut Sandal er opptatt av driftss ikkerhet og ansvar ved outsourcing. – Bankene jobber på en annen måte enn før, tjenester blir satt ut fordi det er billigere. Det blir dermed stadig viktig ere for bankene å ha full kontroll på alle sine under leverandører. Det er bankene som har ansvaret når noe skjer, sier Sandal.

Han støtter Finanstilsynets ROS-rapport og klare melding til bankene. Les mer om Norges Bank Årsrapport om betalingssystem 2011 på side 9. Norges Bank Årsrapport om betalingssystem 2011: www.norges-bank.no/no/om/ publisert/publikasjoner/ arsrapport-om-betalings system/2011/

Foto: Shutterstock

Finansfokus 4-12

Kontantfritt? Nei, takk!

Foto: Shutterstock

I motsetning til Finansforbundet mener Norges Bank at kontantene må bestå, men de anbefaler at det skal koste mer å bruke dem.

Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen

– Norge er, sammen med Island, i verdenstoppen når det gjelder bruk av betalingskort, og det norske betalingssystemet er effek tivt, sier Jan F. Quigstad, visesen tralbanksjef i Norges Bank. Han la nylig fram Norges Banks års rapport om betalingssystem 2011. I tillegg til at Norges Bank er positiv til initiativ som gjør betalingsformidlingen billigere og enda mer effektiv, er de krystallklare i sin holdning til kontanter. – Bankene bør ikke avskjære publikums tilgjengelighet til kontanter, sier Knut Sandal. Han er direktør for betalingssystem i Norges Bank. – Det helt kontantfrie samfunn tror vi nok ikke på nei. Det kan oppstå situasjoner der det kan bli

Øk prisene: – Bankene bør vise hva det virkelig koster å bruke kontanter, sier Knut Sandal, direktør for betalingssystem i Norges Bank.

Finansfokus 4-12

behov for kontanter, så bankene må ikke gjøre det umulig for folk å få tak i penger. Sandal og Norges Bank anbefaler likevel at det skal bli dyrere å bruke kontantene. – Ja, vi mener bankene bør vise hva det virkelig koster å bruke kontanter. Vi anbefaler at bankene bør øke kost nadsdekningen gjennom økte priser og å drive mer effektivt, sier han.

STRAKSBETALING Norges Bank er i årsrapporten svært positiv til innføring av ny teknologi som åpner for nye betalingsløsninger. Noen banker er i ferd med å teste ut elektroniske straksbetalinger slik at penger kan overføres fra konto til konto nærmest umiddelbart. Det legges også opp til at bankene skal øke fra tre til fire daglige oppgjør av massebetalinger. – Dette betyr raskere overføringer fra konto til konto. Flere norske banker gjennomfører nå dessuten pilot prosjekter med kontaktløs betaling via mobiltelefon. Man holder telefonen inntil betalings terminalen og betaler uten pinkode. Dette egner seg spesielt på steder der mange kunder utfører transak sjoner med lav verdi, sier S andal. Han nevner eksempler som ølsalg på konserter og transporttjenester. – Denne formen for betaling skal testes under OL i London, avslutter han.

GRATIS TALER M A S N R INTE ten, ye på far

rm på Når du e kert pris ik s u d r e sett e oster no k e k ik t at de en din. a g e ll o k ke å ringe driftspak e B r å v Og med taler helt m a s n r e t er alle in gratis. / com.no t e n å p Se mer r ken elle k a p s t if bedr 51 ring 050

D i g i ta l va l u ta

Finansfokus 4-12

D i g i ta l va l u ta

Overtar kryptovaluta for bankene? Tenk deg en valuta som ikke består av sedler og mynter, men som minner om Skype og Napster. Lovligheten er tvilsom, men akkurat som med fildeleren Napster kan den nye kryptovalutaen BITCOIN bli vanskelig å komme utenom. Tekst: Stephan Alsman, frilansjournalist, Danmark Oversatt og bearbeidet: Bjørg Buvik Illustrasjon: Shutterstock

Finansfokus 4-12

D i g i ta l va l u ta

Urolighetene etter finans krisen spredte seg som ringer i vannet. Occupy Wall Street ble bredt dekket. Samtidig har en annen protestbevegelse skapt bølger i det stille. Det dreier seg om en revolusjonerende ny form for valuta – en global betalingsform kalt kryptovaluta. Bitcoin er verdens første kryptovaluta. Valutaen er, som navnet antyder, en digital myntfot. Vi får overført lønnen vår elektronisk. Vi betrakter ikke denne formen for penger som unaturlig. Vår elektroniske lønn får fysisk liv ved å være tilknyttet et lands fysiske valuta. Bitcoin er en elektronisk kode. Den bruker kryptering for å forhindre forfalsk ninger. Den samme koden kan brukes flere ganger. I praksis fungerer bitcoin som et lite program som kjøres fortløpende.

«Ikke basert på tillit»

Det begynte den 3. januar 2009. Satoshi Nakamoto presenterte sin globale valuta, helt utenfor det finansielle systemet. Verken banker, sentralbanker eller regjeringer kan røre valutaen. I en kunngjøring på cirka 30 sider forteller Nakamoto at raseriet hans over finanskrisen inspirerte ham til nyskapningen. Han ville skape et system «som ikke baserer seg på tillit». Etter Nakamotos syn beviste

fakta: Bitcoin (av ’bit’ og engelske ’coin’= mynt) er en digital valuta laget i 2009, av Satoshi Nakamoto. Peer-to-peer (P2P) er en måte å organisere ressursdeling i et datanett på. Ressursene i et P2P-nett ligger spredt på en eller flere lokalt admini strerte klientprosesser som represen terer individuelle brukere. www.bitcoin.org

For et halvt år siden skjedde noe oppsiktsvekkende: Satoshi Naka moto forsvant. Før det visste ingen om han virkelig eksisterte. Han hadde kommunisert online med mange som hjalp ham under oppstarten, men han hadde aldri avslørt noe om seg selv. Og siden april har ingen hørt fra ham. Han har imidlertid etterlatt en ekstrem sofistikert programvare. Den tar sikte på å eliminere mange av fallgruvene ved tradisjonelle valutaer.

Å tjene opp bitcoins finanskrisen at man ikke kunne stole på uforutsigbare bankfolk, sentralbanker og politikere. – Sentralbanken krever kundenes tillit til at bankene ikke utvanner verdien av valutaen. Men historien er rik på eksempler på at tilliten blir misbrukt. Bankene får pengene våre. De skal beskytte dem og videresende dem elektronisk. Men de investerer dem under kredittbobler, med kun en brøk i reserve, heter det i kunn gjøringen.

Bitcoins på 44 børser Nakamoto friga en software som til å begynne med var verdt 200.000 kroner. Det var saktens litt skrytete å utgi software og så påstå at koden representerer en verdi. Saken er at bitcoin ikke baserer seg på noe annet enn seg selv. Det ligger verken gull eller andre valutaer bak BITCOIN. Det forunderlige er at verdien av BIT COIN ble godtatt. Bitcoin har i dag en reell kjøpekraft. Man kan handle alt fra elektro nikk til å leie hotellværelser med bitcoin. Verdien av bitcoin var per 8. juni 2011 steget til 126 116 250 euro. I dag er det 44 børser som kan veksle bitcoins til alminnelig valuta. Det totale antall bitcoins går mot 21 millioner i 2030. Alle transaksjoner er gratis. Bitcoin opererer i et felt hvor verken sentralbanker, banker, land eller regjeringer har kontroll over den. Ingen greier helt å finne ut av om valutaen er lovlig.

Bitcoins fordeles på nettet på en særdeles snedig måte. Brukerne kan opptjene bitcoins ved å stille sin datakraft til rådighet for bitcoinsystemet.

"Den som står bak kodingen er av verdensklasse, vet alt om kryptering og peer-to-peer samt har meget gode kunnskaper om økonomi og politikk. Enten er det et helt fantastisk team som står bak, eller så snakker vi om et geni." Dan Kaminsky, cyberekspert En prosess i bitcoinfellesskapet kalles “mining”. Dette har skapt en gullfeber blant datanerder. Jo mer datakraft du stiller til rådighet for bitcoin, jo flere bitcoins kan du tjene. Datanerder har derfor kastet seg over mining i ren klondykestil. Webstedet bitcoinminingaccidents.com (”Bitcoin Mining Accidents – get rich or die trying”) forteller om en student som ble

Finansfokus 4-12

D i g i ta l va l u ta

skadet i forsøket sitt på å utvinne bitcoins. Han hadde stablet fem datamaskiner opp på hverandre. Det foregikk døgnet rundt. En dag ble det generert så mye varme fra maskinene at han fikk heteslag mens han sov. Det var så alvorlig at legen beskrev det som en mindre hjerneskade. – En hjerneskade er selvfølgelig bedre enn å dø. Det er noe skitt, men det kunne vært verre, skrev studenten på nettstedet.

etterlatt seg et genialt verktøy. Det at han forble anonym, viser at han er et geni. Han ville helt sikkert ha sittet i fengsel hvis myndighetene hadde fått fatt i ham, hevder Bruce Wagner, som viser til rettergangen mot Wikileaks-stifter Julian Assange.

Kanskje den perfekte valuta Myten om Nakamoto er fargerik og i virke ligheten en effektiv PR-maskin for bitcoin.

"Det er en slags mystikk rundt Satoshi Nakamoto, fordi han er ukjent. Men det er ikke poenget. Det viktigste er at han har etterlatt seg et genialt verktøy. Det at han forble anonym, viser at han er et geni."

penger. Det vi ønsker er å forenkle trans aksjoner, og på den måten gjøre samfunnet rikere, skriver Paul Krugman på sin hjemmeside. Han mener at det som nå skjer med bitcoin, kan sammenlignes med deflasjons problemene i Japan, hvor valutaen i årevis ble mer og mer verdt. – Bitcoinøkonomien har i praksis opp levd massiv deflasjon, sier Krugman. Men for bitcointalsmannen Bruce Wagner er det innebygde oppsparings elementet slett ikke noe problem. – Jeg tror det er mange som er enig med meg i at finanskrisen har vist at det slett ikke er dumt at alminnelige mennesker begynner å spare igjen, sier Wagner. Han er nå i gang med å lansere et tv-program om bitcoin. Nettbasert, naturligvis. 

Bruce Wagner, talsmann for bitcoin

Koding i verdensklasse Oppbyggingen av bitcoin er så snedig konstruert at ledende cybersikkerhets eksperter mener at det i praksis er umulig at Nakamoto bare er én mann. – Den som står bak kodingen er av verdensklasse, vet alt om kryptering og peer-to-peer samt har meget gode kunn skaper om økonomi og politikk. Enten er det et helt fantastisk team som står bak, eller så snakker vi om et geni, uttalte cyber eksperten Dan Kaminsky til magasinet The New Yorker. Men hvis skaperen er et geni, kan han også være i stand til å dukke opp og stikke av med alt etter hvert som det kommer flere bitcoins i omløp. Da snakker vi i tilfelle om den snedigste cyberkriminalitet som kan tenkes. Bruce Wagner er en newyorker. For litt over et år siden ble han en slags talsmann for Bitcoin. Han var fascinert av valutaen og skrev en praktisk veileder om hvordan forretninger kan bruke Bitcoin. Siden da er det han som har uttalt seg om bitcoin. – Det er en slags mystikk rundt Satoshi Nakamoto, fordi han er ukjent. Men det er ikke poenget. Det viktigste er at han har

Finansfokus 4-12

Men på et mer overordnet plan er bitcoin et svar på den kritikken som finansinstitu sjoner har opplevd, i forlengelsen av krisen. Det synes som om det er tre ulike grupper tilhengere av bitcoin. Datanerdene er tiltrukket av den tekniske elegansen bak bitcoin. Så er det liberalistene, som i amerikansk sammenheng er skeptiske til alt som smaker av regjering – herunder sentral bank. Til sist er det dem som opererer i en gråsone, og som er tilhengere av et system som avskaffer kofferter fulle av kontanter og hvor transaksjonene er skattefrie og vanskelig å spore.

Et investeringsobjekt Skeptikerne sier at bitcoin kanskje er sofistikert software. Som valuta er den en primitiv størrelse. Nobelprismottakeren Paul Krugman er én av kritikerne. Han hevder at bitcoins fremgang er det som hindrer en mer suksessfull utbredelse av valutaen. Det skyldes at helt fra Nakamoto friga bitcoin, så er den steget så mye i verdi at de som i dag eier bitcoins, beholder dem som investeringsobjekter. – Det er meningsløst med et valuta system som belønner folk som ikke bruker

Kryptovaluta Bitcoins design tillater anonymt eier skap og anonyme overføringer av verdier. Bitcoins kan lagres på en personlig datamaskin i form av en wallet-fil, eller hos en tredjeparts wallet-tjeneste. I begge tilfeller kan bitcoins sendes over internett til hvem som helst med en bitcoin-adresse. Bitcoins peer-to-peer-topologi og fravær av sentralstyring gjør det umulig for noen autoritet, statlige eller andre, å manipulere verdien av valutaen ved å produsere mer av den og dermed indusere inflasjon. Bitcoin er en av de første imple menteringene av kryptovaluta, et konsept først beskrevet i 1998 av Wei Dai på mailinglisten til Cypherpunk. Wikipedia

nyheter

Mangler maritim kompetanse Bankene i MĂ¸re og Romsdal mangler maritim kompetanse. Av 200 maritime bedrifter sier over 40 prosent at bankforbindelsen ikke er spesielt god. Bare ĂŠn av tre bedrifter Ă¸nsker en tettere dialog med bankene om strategiske valg.

Finansfokus 4-12

nyheter

Tekst: SVEIN ÅGE ERIKSEN

ÅLESUND: En undersøkelse som Møre forskning har gjort på oppdrag for Finans forbundet, viser at det står dårlig til med internasjonal kompetanse i bankene. Hele 45 prosent av de maritime bedriftene sier at bankene mangler slik kompetanse. Men lyspunktet er at bedriftene jevnt over er for nøyd med kvaliteten på det tradisjonelle bankhåndverket. Etter finanskrisen ønsket Finansfor bundet å få en vurdering av hvordan de maritime bedriftene vurderte sin bankfor bindelse. Spesielt interessant var det å få

vite om det er marked for et tettere sam arbeid. Et utvidet samarbeid vil kunne bety nye og spennende arbeidsoppgaver for bankenes ansatte. Til syvende og sist vil dette kunne bety nye arbeidsplasser i bankene langs kysten.

VIKTIGSTE HINDRE Undersøkelsen avdekker at det er et godt stykke igjen før bedriftene i de maritime næringer utvider sitt samarbeid med bankene. Det viktigste hindret for et tettere samarbeid er at de maritime bedriftene først og fremst er opptatt av å ivareta egne forretningsinteresser. Men det er også verdt å merke seg at er usikre på bankenes kompetanse. – Når hele 43 prosent svarer at de er usikre på bankenes kompetanse, er det et tydelig signal til bankene fra denne viktige næringen. Dersom bankene ønsker et tettere samarbeid med maritime bedrifter langs kysten, er det viktig å se nærmere på hva bankene må gjøre for å bygge opp nødvendig tillit og kompetanse, sier Rolf Reikvam som har vært prosjektleder for Finansforbundet. Størst skepsis til bankene er det hos rederiene. Alle svarte nei på spørsmålet om det er ønskelig med en tettere dialog om strategiske valg. Hos skipsverftene er de mer positivt innstilt til bankene. Hele 43 prosent kan tenke seg en tettere dialog. Også blant skipskonsulentene og hos de maritime leverandørene er det en positiv holdning til et tettere samarbeid med bankene.

GOD BANKKOMPETANSE Mer gledelig er det at bankene scorer høyt på spørsmål om hvordan de maritime bedriftene oppfatter kvaliteten på tradisjonelle bank tjenester. Dette gjelder både kredittvurdering og bransjekompetanse. Kredittvurdering er

det tjenesteområdet som scorer høyest. Her er det rederiene som er mest fornøyd, mens leve randørene er minst fornøyd. – Det er selvsagt meget positivt at så mye som 26 prosent av bedriftene svarer at de er svært tilfreds med sin bankforbindelse. Dette er et positivt signal fra den største maritime klyngen vi har langs kysten. Derfor kan dette tyde på at bankene langs hele kysten i store trekk scorer bra når det gjelder kvaliteten på de tradisjonelle banktjenester. Det er et godt utgangspunkt for å utvikle samarbeidet videre, sier Reikvam.

SPENNENDE MULIGHETER Bortsett fra hos rederiene, er det et potensial for et nærmere strategisk samarbeid mellom bankene og de maritime bedriftene i Møre og Romsdal. Det finnes hindringer, men håpet er at svarene i undersøkelsen kan gi grunnlag for en diskusjon innad i næringen. Spørsmålet er hvorvidt næringen selv mener den har nødvendig kompetanse eller om dette er en type kompetanse bankene ønsker å utvikle og selge sammen med den tradisjonelle bankkompetansen. – Totalt sett synes jeg undersøkelsen avdekker nye og spennende muligheter for bankene langs kysten. Riktignok er det viktige hindre som må overvinnes, men det er også gode muligheter for å skape nye og gode tjenester i samarbeid med de maritime næringer hvis bankene vil. Dette vil i neste omgang kunne skape nye arbeidsplasser og bidra til en positiv utvikling både hos bankene og i de maritime næringer, sier Rolf Reikvam. Etter planen vil Finansforbundet presentere resultatene av undersøkelsen på en konferanse for bankene og de maritime miljøene i Møre og Romsdal. Målet er å få til en dialog om hva som skal til for å utvikle et nærmere samarbeid mellom de ulike aktørene. 

OM UNDERSØKELSEN STØRRE FART: Det er et potensial for større fart i samarbeidet mellom de maritime bedriftene og bankene i Møre og Romsdal. (Arkivfoto: Øystein Søbye, Samfoto).

Finansfokus 4-12

Hvert år siden 1989 har Møreforskning undersøkt tilstanden i den maritime klyngen i Møre og Romsdal som er en av 12 klynger som utgjør Norwegian Centre og Expertise. Spørre undersøkelsen omfatter 200 bedrifter og er inndelt i fire kategorier: rederi, skipsverft, skipskonsulenter og leverandører av utstyr og tjenester. På initiativ fra Finansforbundet ble undersøkelsen i fjor utvidet til også å omfatte hvordan bedriftene vurderer sin bankforbindelse.

nyheter

Svindelsperre, ikke for alle Finanstilsynet anbefaler bankene å tilby sine kunder en såkalt svindelsperre på bankkort. DNB mener det ikke er nødvendig. Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN Foto: STIG B. FIKSDAL Illustrasjon: Shutterstock

et har vært en nedgang i tap når det g jelder svindel med betalingskort. Likevel er betalingskort det området inn en betalings- tjenesteområdet hvor det har vært størst tap ifølge Finans tilsynets siste risiko- og sårbarhetsana lyse. I 2011 ble det meldt om nærmere 17 000 misbrukte betalingskort og samlet tap for betalingskort, var på over 125 millioner k roner. Dette er grunnen til at Finanstilsynet nå opp fordrer alle banker til å tilby svindel sperre til sine kunder. En slik sperre gjør atkortene blir ubrukelige i områder og land det er sperret for.

NORDEA JOBBER MED SAKEN – Vi har det ikke nå, men vi jobber med saken, sier kommunikasjonsråd giver Jørgen Lønnquist i Nordea. – I dag har vi mulighet til å legge inn regionsperre på kort i de tilfeller der våre eksperter, som overvåker mistenkelige transaksjoner, fatter mistanke om misbruk. Nordeas kunder kan ikke gjøre dette selv, og de kan heller ikke ringe inn og be om at det skal bli gjort. – Konsernet jobber med en nordisk løsning for dette nå, men det er van skelig å si når det vil være på plass, sier Lønnquist.

DNB HAR SMS-VARSLING – Vi vurderer regionsperre løpende, men det er både fordeler og ulemper

for kundene med det. Det er lett å glemme å oppheve sperren før man reiser, og da er du låst. Vi mener også at overvåkningssystemene våre er så gode at vi per i dag opplever at det ikke er behov for å innføre dette, sier informasjonssjef Aud Helen Rasmussen i DNB. – Vi har et svært godt overvåkings system for kortsvindel og får i de fleste tilfeller stoppet svindel tidlig, sier hun. Rasmussen forteller at de tilbyr alle sine kunder sms-varsling når kortet blir brukt i utlandet. – Dette er noe alle kan gå inn i nettbanken å registrere om de ønsker det. På den måten kan du følge beve gelsen til svindleren og få stoppet vedkommende med en gang. 

GODT SYSTEM: - I de aller fleste tilfeller får vi stoppet svindel tidlig, sier informasjonssjef Aud Helen Rasmussen i DNB.

Finansfokus 4-12

nyheter

Hvem skal betale for kundeklager? Bank- og forsikringskunder kan klage til Finansklagenemnda. Den er finansiert av næringen selv. Nå signaliserer finansministeren en endring. Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN Foto: SVEIN ERIK FURULUND/SCANPIX

inansklagenemnda er forbrukernes nøytrale klageorgan. Det er bransjen selv som finansierer ordningen, etter ”forurenser-betaler-prinsippet”. Slik er det også med tilsvarende nemnder i andre bransjer. Flere har imidlertid nå stilt spørs målstegn ved nøytraliteten til Finansklage nemnda, og saken har vært oppe i spørre timen i Stortinget.

verket og rettspraksis som er fasit. Det er på denne måten nemndene er nøytrale, sier Jensen.

FORHINDRE FORBRUKERKONFLIKTER – Det er på sin plass at de folkevalgte har meninger og ambisjoner for Finansklage nemnda. Finanstilsynet er likevel en viktigere brikke, mener han. – Et riktig forbrukerbeskyttende finans tilsyn er i stand til å forhindre at forbruker tvister oppstår. En klagenemnd kan bare lande tvistene etter at de har oppstått.

igbjørn Johnsen har derfor rett i at sam S funnets behov for en Finansklagenemnd i stor grad styres av hvordan Finanstilsynet fungerer og er organisert. – Vi ville dessuten lagt til at bankenes etter levelse av lover og regler, også er viktig med hensyn til hvilken nemnd samfunnet trenger. – Det finnes velfungerende systemer i andre land vi kan sammenlikne oss med. De har løst den iboende konflikten som ligger i et Finanstilsyn, som både skal sikre finansnæringens soliditet og samtidig sikre forbrukerinteressene, sier Jensen. 

NYE SIGNALER Finansminister Sigbjørn Johnsen antydet i spørretimen den 11. april at det kan bli aktuelt å se på en ny organisering av nemnda. – Dette er helt nye signaler, og jeg ser med spenning fram til hva dette kan bli, sier Jorge Jensen, fagdirektør for finans i For brukerrådet. – Det er en prinsipiell side i at skatte betalerne skal plukke opp regningen for tvister, som næringsaktørene har forvoldt eller skulle ha styrt unna, sier han i sin blogg på Forbrukerrådets side. – På den andre siden kan bransjefinansi ering skape utydelighet om nemndens uavhengighet. – Det er vanskelig å leve med for For brukerrådet, skriver han. Forbrukerrådet, som er en uavhengig interesseorganisasjon for forbrukere, opp trer på vegne av brukerne av Finansklage nemnda. – Verken interessene til bransjen eller forbrukerne skal tillegges vekt. Det er lov

Finansfokus 4-12

IKKE UAVHENGIG: - Bransjefinansiering kan skape utydelighet om finansklagenemndens uavhengighet, sier fagdirektør Jorge Jensen i Forbrukerrådet.

nyheter

Språkforvirring om finansord Siden den globale finanskrisen begynte har tusenvis av avisartikler vært fylt av nye, norske økonomiske uttrykk og termer. Dette skaper språkforvirring ifølge forskerne. Nå utvikles en termdatabase. Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN Foto: SHUTTERSTOCK

"Strukturerte spareprodukt", "hedgefond" og "subprimelån" er eksempler på uttrykk som, ifølge Forskning.no, har blitt vanlige i det norske språket etter finanskrisen. Felles for dem er at de enten er låneord, er fornorsket fra engelsk og at de finnes i mange relativt like varianter.

– Dette kan være med på å skape språkforvirring omkring hva det faktisk skrives og snakkes om, mener språkforsker Marita Kristiansen. Som førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole (NHH) forsker hun på fagterminologi innenfor økonomi og administrasjon. Hun har sett nærmere på pressens bruk av økonomiske termer i forbindelse med dekningen av de økonomiske urolighetene i verdensøkonomien, og har analysert avisartikler i perioden 2007 til 2010. Det er den tilfeldige danningen av nye ord forskeren mener skaper språkforvirring.

IKKE SYNONYMER Ordet «finanskrise» brukes gjerne som synonymer til begreper som «gjeldskrise», «bankkrise», «boligkrise» og «økonomisk krise». Et annet eksempel er termen «subprimelån», som hentyder til en spe siell type boliglån som var vanlig i USA på midten av 2000-tallet. «Råtne boliglån», «høyrisiko-boliglån» eller bare «subprime», er andre ofte brukte ord for denne termen. – De referer alle til de samme underliggende fenomenene, men er noen ganger veldig ulike i måten de beskriver disse på, og ikke alle disse ordene er ekte synonymer, selv om de ofte blir brukt som det, sier Kristiansen.

VANSKELIG FOR KUNDENE – Da kan det lett bli vanskelig for mottaker å forstå budskapet korrekt. Kristiansens forskning tyder på at journalister ofte anstrenger seg for å lage ny norsk terminologi, men det er stor variasjon, og alt passer ikke like bra inn i det norske språket. Det er også lite som tyder på at dette bedrer seg over tid. De ulike e ngelskinspirerte termene lever foreløpig side om side med det tradisjonelle norske språket. Kristiansen mener det er behov for å rydde opp.

NY DATABASE

Engelske låneord: Finanskrisen førte til at vi fikk mange engelske låneord inn i det norske språket.

Sammen med professor Gisle Andersen, også fra NHH, skal Kristiansen nå jobbe tett med Norges Bank for å utvikle en term database. Målet er å opprette en enhetlig terminologi innen fagene finans og makroøkonomi. Databasen skal definere de ulike termenes betydning.

Finansfokus 4-12

Finansleksikon finnes allerede Mens du venter på den nevnte databasen over finansord, kan du bruke et nettleksikon som er utviklet av en av Finansforbundets medlemmer; www.finansleksikon.no. Tekst: INGUNN BLAUENFELDT CHRISTIANSEN Arkivfoto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

om Erik Moe jobber til daglig som finansiell rådgiver i DNB. For noen år siden fant han ut at det var behov for et finansleksikon på nett. Dermed satt han seg ned og utviklet nettopp det. Nett leksikonet omfatter over 1 000 forklaringer på vanskelige ord og uttrykk og sies å være Norges største finansielle leksikon. Nett siden har hatt ca. en million brukere siden oppstarten og kan logge ca. 90 000 treff per måned.

NYHET! DRIVSTOFFRABATT

øre

Moe forteler at tilbakemeldinger og utal lige e-poster viser at det er studenter og ansatte i finansbransjen som bruker leksikonet mest. Nettleksikonet omfatter finansord, regn skapsord, formler, kalkulator og regneark. Det er tilgjengelig på alle elektroniske platt former og er gratis. Moe har ikke ei krone i fortjeneste bortsett fra at han fikk 50 000 kroner i stipend fra Finansforbundet da han utviklet nettsiden og leksikonet.

PÅ NETT: Gjennom flere år har Tom Erik Moe samlet finansord. www.finansleksikon.no har nå 90 000 treff per måned.

Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår.

fra første liter Send en SMS med FINANSFORBUNDET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema.

Tilbudet gjelder medlemmer av Finansforbundet / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%

Finansfokus 4-12

i n t e r vj u e t

Organisasjonene misbruker

Finansfokus 4-12

i n t e r vj u e t

ikke sin posisjon Kapital har også i år kåret statsråd Hanne Bjurstrøm i Arbeids departementet til Norges nest mektigste kvinne: "Bjurstrøm tar grep, fore slår endringer og gjen nomfører disse. Hun endevender trygde systemet og virkelig utøver den makten hun er satt til å forvalte." Tekst: Bjørg Buvik Foto: Olav Olsen/Aftenposten

F god musikk: At Finansforbundet støtter vikarbyrådirektivet må vel oppfattes som musikk av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm.

Finansfokus 4-12

or noen år tilbake sendte Arbeidsde partementet til høring et forslag om å inkludere arbeidstakere i særlig uav hengige stillinger til å omfattes av arbeids tidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Regjeringen sier i sin arbeidslivsmelding høsten 2011 at det ikke er formålstjenlig å forfølge sporet med lovendring på dette området, og at den heller skal møte utfor dringene med kontroll og tilsyn. – På hvilken måte skal dette skje? Statsråd Hanne Bjurstrøm i Arbeids departementet sier hun er klar over at hennes forgjenger statsråd Bjarne Håkon Hanssen, sendte på høring et forslag om at arbeidstakere med særlig uavhengig stilling skal omfattes av arbeidstidsreglene. – Jeg har forståelse for kravet fordi det er en del misbruk. Loven stiller klare forutset ninger for bruk av særlig uavhengige stil

”Jeg er glad for støtten fra Finansforbundet.”

nest mektigst: Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er kåret til Norges nest mektigste kvinne av tidsskriftet Kapital og er et yndet intervjuobjekt for journalister. (Foto: Magnar Kirknes, Scanpix)

linger, og vi ser at det er mange tilfeller der vilkårene ikke er oppfylt. I forbindelse med arbeidslivsmeldingen har vi gått grundig gjennom arbeidstidsbestemmelsene, og vi mener at regelverket i det store og hele er godt, sier statsråden. Og politikeren fosser videre: – Arbeidstids bestemmelsene skal ivareta menge hensyn. Noen mener at arbeidstidsbestemmelsene er for rigide, mens arbeids takerorgani sasjonene ikke ønsker økt fleksibilitet. Vi har funnet en balanse, sier Bjurstrøm og viser til arbeidslivsmeldingen: "Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv."

arbeidslivet å avtale avvikende arbeidstids ordninger. – Vi mener at arbeidsmiljølovens bestem melser er fleksible nok. Det er fritt opp til arbeidstakerorganisasjonene å avtale innen for lovens rammer. Noen hevder at dette strengt tatt er å gi organisasjonene vetorett, men jeg mener det er riktig at de sentrale organisasjonene har forhandlingsretten på de mest vidtgående avtalene. Så langt mener jeg at organisasjonene har o ppført seg ordentlig og ikke misbrukt sin posisjon. De oppfører seg seriøst, under streker arbeidsministeren.

Ingen liberalisering

Så til spørsmålet…

I arbeidslivsmeldingen sier Regjeringen at den ikke ser behov for å liberalisere arbeids tidsbestemmelsene. Dagens bestemmelser sier at det er opp til de sentrale parter (organisasjoner med innstillingsrett) i

Etter noen minutter avbryter politikeren seg selv og sier: – Nå skal jeg svare på spørsmålet ditt om kontroll og tilsyn i for bindelse med særlig uavhengige stillinger. Når vi har valgt den strategien ikke å

endre bestemmelsen for ansatte i særlig uavhengig stilling, vi må håndheve den etter sine intensjoner. Her må Arbeidstil synet gjøre en særlig innsats med sin kontroll og rettledningsvirksomhet. Regjer ingen skal gjøre det klart for arbeids giverne at vilkårene skal følges etter intensjonene. Vi har sett en bedring, og vi følger nøye med, konstaterer hun.

mange i særlig uavhengig stilling? Arbeidsdepartementet gjennomførte høsten 2006 en undersøkelse om hvor mange som er unntatt av regelen. Det fremgår av under søkelsen at hele 36,8 prosent av ansatte i finansnæringen er unntatt fra arbeidstids bestemmelsene, og derfor ikke får overtids godtgjørelse for arbeid utover alminnelig arbeidstid. Til sammenligning viser samme undersøkelse at 7,1 prosent av alle arbeids takere i landet er unntatt.

Finansfokus 4-12

i n t e r vj u e t

”Noen mener at arbeids tidsbestemmelsene er for rigide.”

tiltakspakke for vikarer Forslaget om lik behandling av arbeidstakere ved innleie betyr at vikarbyråansatte får like gode lønns- og arbeidsvilkår når de er innleid som om de er ansatt hos innleier. Regjeringen fremmet lovproposisjonen i statsråd 30. mars. – Tiltakspakken følger opp likebehandlingsprinsippet og vil gi vikarbyråansatte bedre arbeids vilkår og sikre en mer seriøs bemanningsbransje. Jeg understreker at fast ansettelse fortsatt skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (Kilde: Pressemelding fra Arbeidsdepartementet)

siktig politikk. Skal arbeidstakerne være til gjengelige døgnet rundt? Vi må finne en balanse, og den balansen mener jeg ligger i det arbeidstidsregimet vi har i dag. Ingenting er skrevet i stein, men foreløpig har vi landet trygt på dagens regime, understreker hun. Bjurstrøm legger til at arbeidstids spørsmål alltid har vært vanskelig, og at det opp gjennom tiden stadig er fremmet krav fra arbeidstakerorganisasjonene om å redusere normalarbeidstiden.

Fornøyd med Finansforbundet – Kommentar? – Tallet for finansnæringen virket høyt. Det understreker poenget vårt med at det er behov for å stramme inn praksis slik at reglene og vilkårene for særlig uavhengig stilling etterleves, sier juristen Bjurstrøm.

Ingenting er skrevet i stein – Hva mener du vi som fagforening kan gjøre for å redusere antall ansatte som er definert til å ha en særlig uavhengig stilling? – Dere har en veldig viktig jobb med å skolere forbundets tillitsvalgte og drive opplysning overfor de ansatte. Vi har et godt regelverk hvis det brukes fornuftig og etter intensjonene, fastslår hun. – Men dere har en utfordring overfor ansatte som ønsker mer fleksible arbeidstids ordninger. Det er en bekymring jeg deler: Noen ønsker å arbeide døgnkontinuerlig. Det er en kortsiktig tankegang og en kort

Finansfokus 4-12

Statsråden er på vei til Folkets Hus for å innlede på konferansen i forbindelse med verdens arbeidsmiljødag, så tiden er knapp. – Til slutt noen ord om vikarbyrådirektivet. – Ja, det kan jeg snakke lenge om… – Så å si en samlet fagbevegelse går i mot vikarbyrådirektivet, men Finansforbundet har gitt sin støtte til direktivet… – Jaa, det vet jeg, kommer det kjapt – og smilet er på plass. – Jeg er glad for støtten fra Finansfor bundet. Jeg mener at direktivet sammen med den tiltakspakken Regjeringen har lagt frem, er gode virkemidler for å redusere vikarbruken. Derfor er jeg glad for Finans forbundets standpunkt. Fagbevegelsen og regjeringen står sammen om sosial dumping, da kan jeg leve med at vi har en uenighet med resten av fagbevegelsen når det gjelder vikarbyrådirektivet, avslutter Norges nest mektigste kvinne. 

Fakta om norsk arbeidsliv • To av tre jobber vanlig dagtid • To av tre har ikke fleksitid • Syv av ti jobber heltid • Ni av ti er fast ansatt • Andel midlertidig ansatt har vært stabil de siste ti årene • Om lag tre av fire har ikke hjemmekontor • Tre av fire har ikke individuell avtale/ kontrakt om lønns- og arbeidsvilkår • Åtte av ti har fastlønn • Bare én av ti jobber utenfor arbeidsgivers lokaler • Under to prosent av de sysselsatte er utleide arbeidstakere • Et flertall er organisert i en arbeidstakerorganisasjon • Syv av ti er dekket av overenskomst eller tariffavtale (Kilde: Arbeidslivsmeldingen)

l o k a lt

Humle og malt skal gi Hun var lei av å la humla suse og bare brygge medlemsarrangementer for godt voksne. Snart hadde distriktsrådgiver Mai Brit Staurland Strøm noe helt nytt i gjære: Et kombinert ølsmakings- og rekrutteringstreff for unge medlemmer. Tekst og foto: SJUR FRIMAND-ANDA

STAVANGER: Oljehovedstaden er kjent for jakten på det sorte gullet. Oljeindustrien gjennomsyrer hele byen. Men vi er på Cardi nal, puben som er kjent for å tilby over 500 ulike ølsorter og som reklamerer med at de ikke tilbyr støyende musikk. Her må man

isteden klare seg med prat. Og det er ikke det sorte gullet som har tatt oss til puben i kveld. Isteden er det interessen for det brune gullet som lokker folk til det tradisjonsrike vann hullet. Finansforbundet avdeling Rogaland arrangerer ølsmaking for å trekke nye med lemsgrupper til sine arrangementer. Og det har de lykkes med.

– Vanligvis er det mest kvinner 50 pluss som kommer på våre arrangementer. I dag er det mange nye, yngre fjes å se, forteller distriktsrådgiver Mai Brit Staurland Strøm. Hun sitter og ser på de rundt 40 frammøtte. De som deltar på alt, er her selvfølgelig. Men det er også flere yngre ansikter. Cato Sola og Christian Arntzen, begge fra DNB, er to fra den yngre garde som har funnet veien til Cardinal. – Dette var et positivt tiltak. Vi får treffe kolleger fra andre selskaper og samtidig får vi lære mye om øl, sier Sola.

INNFLYTELSE OG TRYGGHET

Yngre menn: Cato Sola (t.v.)og Christian Arntzen synes det var kjekt med noe de også har interesse for.

Men før glassene fylles får Anne Greva, leder for Finansforbundets kommunika sjons- og markedsavdeling ordet. I april og mai gjennomførte forbundet en egen verve kampanje. Også dette arrangementet håper de kan bidra til flere medlemmer. Det glade budskap skal spres gjennom å gi medlem mene mer informasjon om medlemsfordeler og alle andre goder som en moderne fag forening kan tilby sine medlemmer. Hovedbudskapet er at medlemskap i Finansforbundet gir innflytelse og trygghet. Greva gjorde også en liten undersøkelse blant de frammøtte om hvorfor de er medlemmer. – På førsteplass har vi solidaritet. Det er både gledelig og litt overraskende. Tett etter følger trygghet og juridisk bistand. Det virker som om folk har et bevisst forhold til sitt medlemskap, forteller Greva.

Finansfokus 4-12

l o k a lt

nye medlemmer 3

om medlemskap

– Hva kan Finansforbundet gjøre for å trekke nye medlemmer? – Hver enkelt må vite hva forbundet står for. Da kan vi lettere informere kolleger. Jo flere som med på et kontor, jo mer naturlig blir det å melde seg inn. Elisabeth Marki, Willis AS Innflytelse og trygghet: Anne Greva, leder i kommunikasjons og markedsavdelingen var på plass i Stavanger for å informere om hvordan og hvorfor man skal rekruttere nye medlemmer.

Mange fordeler: Arrangementet var en del av Finansforbundets vervekampanje. Distriktsrådgiver Mai Brit Staurland Strøm var godt fornøyd med deltakelsen.

NORSK BRYGG

– Vi har medlemmer i alle livsfaser, og det er viktig å tilby arrangementer som fenger ulike grupper. Det er lett å gjøre det samme hele tiden, men da når vi bare den trofaste ”menigheten”. Det kommer stadig nye, yngre medlemmer som vi også må nå, ellers mister vi dem fort. Derfor må vi finne ut hva de har lyst å gjøre og hva de forventer av oss, sier Staurland Strøm. Og hun har allerede flere utradisjonelle arrangement på tapetet. I slutten av mai blir det bølge surfingskurs, og hun jobber med å få til sjokoladesmaking. Men for sin egen del vet hun hva hun helst ville hatt. – Champagnesmaking, det hadde vært noe, smiler hun. 

Ølsmakingen ”Norge Rundt” innebærer at gjestene får servert smaksprøver på fem ulike ølsorter, hovedsakelig fra norske mikrobryggerier. De fleste minner nesten mer om olje enn lys pils, både på farge, smak og konsistens. Dette er øl for viderekommende. En trinn speaker med bingostemme loser oss gjennom de ulike sortene. Det går i begreper som hveteøl, overgjæring, stout, porter og mørkt ale. Staurland Strøm sitter med cola i glasset. Hun lukter litt på ølen som serveres. Tar en liten sup. Griner på nesen. Distriktsrådgiveren er ingen ølhund. Men hun er allikevel strålende fornøyd med kvelden.

Finansfokus 4-12

– Jeg synes forbundet har vært flinke å informere. Det må de fortsette med. Når vi står sammen vil det gi den enkelte bedre arbeidsavtaler. Ann Katrin Grødem

– For min egen del er tryggheten ved å ha et stort forbund i ryggen viktig. Jeg tror flere vil se fordelene hvis vi klarer å spre budskapet. Tom Ivar Nygård, Sandnes Sparebank

r e p o r ta s j e

1 600 ute av Nordea 1 600 av 2 000 ansatte har sluttet i Nordea, mens 200 har fått nye stillinger internt. Bare noen få har blitt bedt om å forlate banken. Men så sent som i 2010 ble 2 100 nyansatte ønsket velkommen.

Ikke enige: HR-sjef Henrik Priergaard er uenig med de tillitsvalgte om nedbemanning i Nordea.

Finansfokus 4-12

r e p o r ta s j e

Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

HAIKKO, FINLAND: HR-sjef Henrik Priergaard oppsummerte nedbeman ningsprosessen for de Nordea-tillits valgte som var samlet til årsmøte i Finland. Mesteparten av nedbeman ningen har skjedd ved naturlig avgang og frivillige løsninger. Nor malt slutter det årlig mellom 3000 – 4000 ansatte i Nordea. – Det har vært en tøff oppgave å kvitte seg med så mange ansatte og det har også vært tøffe samtaler med de tillitsvalgte. Men etter mitt syn har vi funnet gode løsninger sammen. I denne prosessen har det vært et ønske om at så mange som mulig får ny jobb i Nordea i tråd med våre verdier – all about people. Derfor er vi stolte av at vi så langt i prosessen har klart å gi 200 ansatte et nytt tilbud i Nordea, sier HR-sjef Priergaard som fortsatt har 140 ledige stillinger å tilby.

FRAMTIDA FOR ANSATTE – Vi har valgt å følge vår strategi New Normal i et tøft marked. Bankene blir pålagt nye og strengere reguleringer og dette gir økte kostnader og store utfordringer for oss. Dessverre for oss er det mange som oppfatter det å investere i bankaksjer like utrygt som å kjøpe greske statsobligasjoner. Derfor er vi nødt til å levere gode resultater i tråd med investorenes for ventninger. Etter innledningen ble det åpnet for spørsmål fra de tillitsvalgte. De lot ikke anledningen gå fra seg til å spørre ut Nordeas øverste HR-sjef. – Hvilke konsekvenser får det for de ansatte hvis vi ikke når målet om 15 prosent avkastning til aksjonærene? – 15 prosent er et mål, men hvis vi likevel ikke skulle nå dette målet vil det ikke få noen konsekvenser for de ansatte under gitte forutsetninger. – Er det ingen penger igjen til å videreutvikle kompetansen til de ansatte i Nordea?

Finansfokus 4-12

– Vi er midt i prosessen og vi har ikke svar på hvordan alle oppgaver skal løses, men vi kan tilby opplæring på den enkelte arbeidsplass. Jeg vet at spørsmålet om kompetanseutvikling for de ansatte har vært en vanskelig diskusjon, så derfor må vi se nærmere på hvordan vi kan løse dette, sier Priergaard.

STORE IT-UTFORDRINGER I dag drifter Nordea 3000 ulike ITsystemer og det er store utfordringer knyttet til disse. De tillitsvalgte ville gjerne vite hvordan bankens ledelse har tenkt å håndtere denne situasjo nen framover. – Om det er en trøst, så er det ikke mye bedre i de andre bankene, sier HR-sjefen. – Hvordan skal vi løse alle utfor dringene vi står overfor når det hele tiden kuttes i antall stillinger? – Vi er i en vanskelig situasjon og vi må gjenreise tilliten hos investo rene. – Men vi må få anledning til å støtte våre kunder. I dag strever mange ansatte hver dag med å levere. – Vi har aldri brukt så mye penger som vi gjør i dag på å løse våre ITutfordringer. Vi er på ingen måte for nøyd med situasjonen, men vi arbeider med dette som en del av omstillingsprosessen. – Er det lurt å dele oppgavene og sende de ut av landet? Da mister vi jo helheten! – Stadig flere oppgaver blir løst av computere og ikke av mennesker. Det er også vanskelig å få nok ansatte til å gjøre manuelle oppgaver. Derfor har vi laget et driftssenter i Lodz i Polen som avlaster oss med dette. – Stemningen i banken er ikke god. Hva er din kommentar til dette? – Vi er inne i en vanskelig periode med store omstillinger og stort press på både ansatte og ledere. Dette er en situasjon som også vår konsernsjef er oppmerksom på. Til tross for denne

situasjonen gjør vi det bra og leverer gode resultater. Men vi kan fortsatt forbedre oss. – Mange av våre ledere er ukom fortable med endringsledelse. Hva gjør HR med det? – Det er ingen tvil om at vi trenger endringsledelse og vi jobber kontinuerlig for å utvikle våre ledere. Alle må være forberedt på at det blir stadig flere endringer.

UENIGE OM NEDBEMANNING Til slutt i foredraget blir HR-sjefen spurt om ledelsen i Nordea har endret sin holdning til fagforeninger. Bakgrunnen for spørsmålet var at Nordeas suksess før New Normal blir forklart med den gode kulturen og det gode samarbeidet som de ansatte og fagforeningene har bidratt til gjennom mange år. Budskapet var at New Normal var feil medisin i forhold til Nordeas gode posisjon i markedet. Siden tiden var ute, fikk ikke HRsjefen besvart spørsmålet slik han ønsket i plenum, men til Finansfokus kommenterer han spørsmålet slik: – Dette er en beskrivelse jeg ikke kjenner meg igjen i. Ledelsen i Nordea har tillit til de tillitsvalgte og vi stoler på hverandre. Vi har en god og konstruktiv tone selv om vi natur lig nok ikke er enige i alle spørsmål. Siste halvannet år har vi hatt med de tillitsvalgte i hele prosessen og det har vært mange lokale forhandlinger i en koordinert prosess. Men det er også riktig at vi ikke er enige om ned bemanningen. For meg er det viktig å understreke at vi respekterer hverandres ulike roller. – Hvordan ser bemanningen i Nordea ut om to år? – Det er umulig å si, men trolig blir vi færre ansatte gjennom økt effekti visering. Stadig færre manuelle arbeidsoppgaver betyr igjen færre ansatte, avslutter HR-sjef Henrik Priergaard i Nordea. 

r e p o r ta s j e

Bjørn Wahlroos:

15 prosent avkastning – 15 prosent avkastning til investorene er ikke noe astronomisk mål. Jeg kan gå lenger hvis jeg vil, sier styreformann Bjørn Wahlroos i Nordea. Tekst og foto: SVEIN ÅGE ERIKSEN

HAIKKO, FINLAND: Den kontroversielle og fargerike styrelederen var invitert til AGM; de Nordea-tillitsvalgtes årsmøte. De tillitsvalgte var meget godt forberedt da styrelederen entret løvens hule. Men Wahl roos parerte de fleste spørsmål. – Jeg er overbevist om at Nordea vil levere noe i nærheten av 15 prosent avkast ning til investorene, i alle fall slik vi driver nå under normale omstendigheter. Det var budskapet fra styreformann Bjørn Wahlroos til topptillitsvalgte i Nordea. Han viste til at

15 prosent avkastning langt fra var uvanlig på 1980-tallet da han startet sin karriere i finansnæringen. Hans poeng er at de ansatte må skape verdier slik at aksjonærene finner det inter essant å investere i Nordea. Markedet tror ikke Nordea er så forskjellig fra de andre bankene. Derfor mener Wahlroos at det er viktig å arbeide for en høyere avkastning enn hos konkurrentene.

STOL PÅ OSS – Dere må stole på oss! Vi må skape verdier for aksjonærene og vi må tilby god avkast

ning på deres investering. Her er det viktig at vi får til en god kommunikasjon både med ansatte og tillitsvalgte hvis vi skal lykkes. – Det er viktig å understreke at vi har ingen skjult agenda. Vi vil utvikle Nordea videre, men hvor det ender og hvor vi skal vokse vet vi ikke i dag. For å lykkes må vi ha dyktige og moti verte medarbeidere, sier Nordeas styreformann. Etter innledningen ble det åpnet opp for spørsmål fra de tillitsvalgte som var meget godt forberedt til oppgaven. – Du har tidligere uttalt at fagforening ene tilhører historien. Står du fast ved denne uttalelsen? – I en moderne verden er det mindre behov for fagforeninger enn tidligere. Men jeg aksepterer at vi fortsatt har fagforeninger og at de er en part vi må forholde oss til. Noen ganger er det bra.

DÅRLIG MOTIVASJON

Standsmessig kjøretøy: - Det er ikke Nordea som har betalt denne Bentlyen, sier Bjørn Wahlroos før han setter seg inn i det standsmessige kjøretøyet med egen privatsjåfør.

– Mange ansatte sliter med motivasjonen. Hva vil du gjøre for at den skal bli bedre hos de ansatte? – Det er ikke bra for Nordea når det er en atmosfære blant de ansatte som er preget av frykt. Hvis jeg kan gjøre noe for å bedre atmosfæren, vil jeg gjerne gjøre det hvis det

Finansfokus 4-12

r e p o r ta s j e

Wahlroos er bekymret – For ett år siden var jeg veldig uenig med folk når de mente det var grunn til bekymring for finans næringen. I dag er alle enige om at noe har gått alvorlig galt, sier styre formann Bjørn Wahlroos i Nordea.

Videre utvikling: - Vi har ingen skjult agenda og vil utvikle Nordea videre, sier styreleder Bjørn Wahlroos i Nordea.

ikke koster for mye. Jeg har en stor motivasjon for at dere skal være for nøyde. – Hvordan vil du skape motiva sjon? – Jeg synes det er et godt prinsipp å betale for innsatsen. De ansatte må ha incentiver både i form av penger og sosiale tiltak. Derfor vil jeg belønne de gode prestasjoner for å kunne beholde de beste ansatte. – Hva motiverer deg? – Jeg vet sannelig ikke helt. Riktig nok har jeg en stor aksjepost i Nordea og jeg føler jeg har litt kompetanse å bidra med. Jeg bare fortsetter. Det er mitt problem.

MR. NORDEA Den frittalende styrelederen har gjen nom årenes løp blitt et yndet medie objekt. Med sine friske og provose rende uttalelser har han mer enn en gang skapt store overskrifter.

Finansfokus 4-12

– Ser du at det kan være et pro blem at du står fram som mr. Nordea, mens det egentlig er inves toren Bjørn Wahlroos som snakker? – Jeg tenker ikke noe særlig på det. Jeg blir sett på som en boogeyman (monster) og jeg må leve med det. Dere får ta meg som jeg er, sier Wahlroos med et smil. – Dere må ikke tro alt dere leser om meg. Hvis jeg snakker før jeg ten ker skaper det negative overskrifter. Jeg prøver derfor å tenke og snakke samtidig. Nå vil jeg gjerne samar beide for å utvikle Nordeas verdier videre og jeg stiller gjerne opp for de tillitsvalgte, sier Wahlroos. – Hvor er Nordea om 10 – 15 år? – Jeg kan ikke se hvor de andre er, men jeg har en lengre horisont for Nordea. Det er ting vi kan gjøre bedre og vi har et godt utgangspunkt. Kon kurransen er stor i markedet, men hvis markedet liker oss, kan vi vokse. Men først må aksjeprisen opp. 

HAIKKO, FINLAND: I møte med de Nordeatillitsvalgte var styreformannen raskt ute med å fastslå at det ikke var høye bonuser i bankene som var årsaken til finanskrisen i Europa. Årsaken er først og fremst manglende økonomisk styring i mange europeiske land. Dette har gitt dramatiske endringer som heller ikke de skandinaviske lan dene er upåvirket av. Han er sterkt kritisk til hvordan europeiske regjeringer har håndtert finanskrisen i EU. Det store problemet har vært at det har manglet både strukturer og regler for krisehåndtering. Det har ført til at noe så sikkert som statsobligasjoner har blitt en risikofylt investering. – Nå er jeg oppriktig bekymret for hva framtida vil bringe. Det er noen skikkelig stygge scenarier der ute og vi vet ikke hva de europeiske regjeringer vil gjøre framover. Dette skaper stor usikkerhet og driver opp prisen på våre råvarer, kapital, sterkt oppover. Volatiliteten (svingningene i aksjeverdi ene) er nå så store at det er problemer med å holde det finansielle systemet i gang, sier Wahlroos. Nordea møter utfordringene på to måter: Å drive mest mulig kostnadseffektivt og å styrke kapitalbasen som følge av nye internasjonale regler. Ifølge Wahlroos er Nordea den banken i Norden med best kredittverdighet og dette er dokumentert gjennom en utmerket rating av stor banken. – De siste tre årene har Nordea gjort det svært godt. Derfor ser jeg ingen store problemer for Nordea i tiden som kommer og jeg ser heller ikke store strukturendringer i finansnæringen i Skan dinavia. Men et par andre banker i Skandinavia er under sterkt press og vil kanskje bli en del av en strukturendring, påpeker Wahlroos.

gjesteskribent

CAMILLA A.C. TEPFERS Gr체nder i analyse- og r책dgivningsselskapet inFuture. (Foto: Morten Brakestad)

Finansfokus 4-12

gjesteskribent

Er høyt utdannede kvinner en god investering? De senere årene har det vokst frem noe vi kan kalle «den nye deltiden». Den nye deltiden er frivillig og fleksibel. Du tar utgangspunkt i egne behov og disponerer tiden deretter. Noen velger kortere arbeidsdager, andre å ta en eller flere dager fri i uken.

vinner velger både den nye og «den gamle» deltiden i større omfang enn menn. Det kan som kjent sette dem i en vanskelig posisjon økonomisk, ved et eventuelt samlivsbrudd. Kvinner som velger deltid får både lavere inntekt og dår ligere opptjening av pensjonspoeng. Det har blant annet fått velvillige forbrukerøkonomer til å foreslå at mannen bør betale for kvinnens tapte pensjonssparing. Hva som er riktig for den enkelte, må være opp til familien selv å bestemme. Fra et samfunnsperspektiv kunne en imidlertid tro at denne typen ordninger hørte til en annen tidsepoke. Hvis vi tar utgangspunkt i at utdanning er veien til sikker jobb og høy lønn, fremstår kvinner som meget velegnede til å stå for egen pensjonssparing. Utdanningsrevolu sjonen de siste 25 årene handler først og fremst om kvinners inntog på universitet og høyskole. Fra 1985 til 2010 er antallet kvinner med lang, høyere utdanning (mer enn fire år på universitet eller høyskole), mer enn seksdoblet. Veksten for kvinner er mer enn tre ganger så stor som veksten for menn. I 2010 var andelen kvinner med høy utdanning større enn andelen menn med

Finansfokus 4-12

høy utdanning. Det gjelder i alle alders grupper fra 16-59 år. Norske kvinner synes likevel å ha dempede karrieremål. Aftenposten kunne for noen måneder tilbake fortelle at kvinner kun styrer syv promille av verdiene på Oslo Børs. Revisjonsselskapet PwC gir interessante, internasjonale sammenligningstall. PwC Norge har 10 prosent kvinnelige partnere og 11 prosent kvinner i ledelsen. Dette til tross for lik rekruttering av kvinner og menn i starten av karrieren. PwC Tyrkia har 20 pro sent kvinnelige partnere og 50 prosent kvinner i toppledelsen. Dette til tross for at bare en av fire kvinner er i arbeid i Tyrkia, og de færreste har høyere utdanning. Disse tallene viser oss et viktig poeng om kvinner og ledelse. Det er ikke kjønnsbiologiske grunner til at kvinner velger vekk karriere. Individets egen m otivasjon er av avgjørende betydning. Ferske tall fra USA viser hvordan den individuelle motivasjonen har endret seg hos amerikanerne de siste årene. Fra 1997 til 2011 har andelen unge kvinner (18-34 år) som sier at karriere er svært viktig økt med ti prosentpoeng. Andelen unge kvinner som vektlegger karriere overgår dermed andelen

unge menn som gjør det samme. Forskjellen er 66 prosent mot 59 prosent. For voksne kvinner (35-64 år) har også andelen økt, fra 26 prosent til 42 prosent. Kvinner i denne aldersgruppen prioriterer karriere like høyt som menn, med 42 prosent mot 43 prosent. Når norske kvinner velger deltid, kan det være en utmerket løsning for dem og deres familie. For det norske samfunnet er det ikke nødvendigvis like gunstig. Tall fra OECD viser at det norske samfunnet får mer en tre ganger så mye igjen for å gi en mann høyere utdanning, enn en kvinne. I Tyrkia derimot, er det mer samfunns messig lønnsomt å utdanne en kvinne enn en mann. I USA er de samfunnsmessige gevinstene av å utdanne en kvinne nesten fem ganger så høy som i Norge. Skal en kvinnelig student bli en bedre investering for landet, bør hennes motiva sjon for karriere styrkes. Kvinnen må opp leve at det er verdt strevet. Det innebærer en kombinasjon av holdninger og økonomiske incentiver. 

arbeidsrett

Ferien er her Sommeren er her, og med den også ferietid for mange. I den forbindelse får vi mange spørsmål fra våre medlemmer om rettigheter knyttet til ferieavvikling og feriepenger. Her finner du svar på noen av de vanligste spørsmålene.

siri lorentzen er advokat i Finansfor bundets sekretariat. (Foto: Morten Brakestad).

Hvor lang ferie har jeg krav på? Ferieloven og Sentralavtalen gir arbeidstakerne krav på fem ukers ferie. Arbeidstakere over 60 år har i tillegg krav på én ekstra ferieuke. Hvem bestemmer når ferien skal tas ut? I utgangspunktet ligger det til arbeidsgivers styringsrett å bestemme når den enkelte arbeids taker skal avvikle ferie. Fra denne hovedregelen gir ferieloven imidlertid enkelte begrens ninger. For det første er arbeidsgiver for pliktet til å drøfte fastsetting av ferie og oppsetting av ferielister med den enkelte eller med vedkommendes tillitsvalgte i god tid før ferien. Arbeidstakeren har altså krav på å bli orientert om arbeidsgivers planer med hensyn til ferieavvikling, og skal ha anled ning til å komme med eventuelle inn vendinger og forslag. Når arbeidsgiver har fattet en beslutning med hensyn til når ferien skal avvikles, har den enkelte krav på å bli under rettet. Slik underretting skal skje så tidlig som mulig og senest to måneder før ferien tar til. For det andre kan arbeidstakeren kreve minst 18 virkedager (tre uker) av ferien tatt ut sammenhengende i tids rommet mellom 1. juli og 30. september. Også de øvrige feriedagene (restferien) kan arbeidstakeren kreve å få tatt ut samlet. Når det gjelder den ekstra ferieuken ansatte over 60 år har krav på, kan arbeidstakeren selv bestemme tiden for avvikling. Arbeidstakeren må varsle arbeidsgiver om når denne ferien skal tas ut senest to uker i forveien.

Kan jeg la være å ta ut ferie? Ferieloven har til formål å sikre at alle arbeids takere får feriepenger og feriefritid. Loven pålegger derfor arbeidsgiver å sørge for at alle ansatte får avviklet 25 virkedager feriefritid hvert ferieår. Det er derfor ikke anledning til å inngå avtale med arbeidsgiver om at ferie ikke skal avvikles. Ferieloven åpner likevel for at 12 virke dager ferie kan overføres til neste år. Dersom arbeidstakeren ikke har fått avviklet ferie på grunn av sykdom kan ytterligere 12 dager over føres til året etter. I tillegg vil den avtalefestede 5. ferieuken kunne overføres. Hvilke rettigheter har jeg dersom jeg blir syk i ferien? En arbeidstaker som har vært syk i minst seks virkedager i ferien kan kreve at disse feriedagene utsettes og gis som ny ferie senere i ferieåret. Arbeidstakeren må da levere legeerklæring til arbeidsgiver og framsette krav om dette straks vedkommende kommer tilbake på jobb. Hvor mye får jeg i feriepenger? For ansatte med fem ukers ferie utgjør ferie pengene 12 prosent av arbeidsvederlaget opptjent året før. For arbeidstakere over 60 år forhøyes prosentsatsen med 2,3 prosent. Normalt utbetales feriepengene i juni måned samtidig med at arbeidsgiver trekker de ansatte i lønn for hele ferien. For ansatte som har krav på fem ukers ferie vil imidlertid ferietrekket overstige én måneds lønn med tre dager. Rent praktisk løses dette ved at arbeidsgiver, i tillegg til å foreta trekk i lønnen for juni, gjøre fradrag for tre dagers lønn i ferie pengene før de kommer til utbetaling. 

Finansfokus 4-12

karriere

Balanserer budsjettet Alle har vi et begrenset budsjett av fysiske og psykiske krefter tilgjengelig. Hvis dette budsjettet over tid ikke er i balanse blir vi slitne, presterer dårligere på jobb, har lavere livskvalitet og i verste fall blir vi utbrente eller fysisk syke.

roppen er organisk. Det betyr at den har begrensninger, og trenger å hvile innimellom. Alle vet vi jo det, men det er likevel lett å la seg lure i den mekaniske tiden vi lever i, som er full av teknologi. Det er ikke nok å gå hjem fra jobb. Du må også aktivt slutte å jobbe. Fortsetter du for eksempel å lese e-post på telefonen, pc´en eller lesebrettet vil du fortsatt være i jobbmodus. Det stemmer at det kun tar ett par minutter å sjekke e-post, men det kan ta resten av kvelden å bearbeide innholdet. Det betyr at kroppen fort setter å bruke av budsjettet heller enn å lade opp igjen. Det gjør at du har mindre krefter å rutte med dagen etter. Altså vinner du lite på å jobbe konstant, fordi prestasjonsevnen din synker. Hvile er nemlig en forutsetning for at du skal beholde både prestasjonsevnen og balansen. Det er akkurat som at du må passe på å lade mobilen for at den skal fortsette å virke.

SJEKK BALANSEN Kroppen har et medfødt program som gjør at du kan mobilisere ekstra krefter og utholdenhet når det trengs. Beredskapsprogrammet som det heter, utløses når kroppen tolker situasjonen den er i som viktig for deg. Hormoner frigjøres og en kjede av fysiologiske endringer skjer i kroppen din som gjør deg både sterkere og mer utholdende. Det gjør at du både presterer godt i situasjonen du er i, men gjør deg også i stand til å kunne prestere dager du er sliten eller dagsformen din ikke er på topp. Kanskje har du opplevd å være litt syk en dag på jobb og vært lite produktiv inntil det dukket opp en viktig tidsfrist. Plutselig ble du effektiv og klarte å gjennomføre innen fristen til tross for at du i utgangspunktet ikke var i form.

Finansfokus 4-12

Beredskapsprogrammet var redningen din. Du fikk hjelp av kroppen din til å klare jobben din. Utfordringen er at de fysiske og psykiske kreftene som ble mobilisert ikke er en del av budsjettet ditt. Du har rett og slett overtrukket kontoen din slik du gjør når du bruker kreditt kortet ditt. Det betyr at du har skaffet deg en kroppslig gjeld som du må betale tilbake på et annet tidspunkt, akkurat slik du må betale gjelden din på kredittkortet når du mottar regningen i posten. Du må rett og slett lade kroppen mer enn vanlig hvis du har utløst beredskapsprogrammet.

FARLIG FARTSBLINDHET Det er vanskelig å finne tid til å betale tilbake de ekstra kreftene du har brukt. I en hektisk hverdag er det lett å bli fanget av alle oppgavene som står for tur både på jobb og hjemme. Hele budsjettet brukes opp hver dag, og det er lett at det blir en vane at beredskapsprogrammet må hjelpe til jevn lig for å få kreftene til å strekke til. Er du på et raskt gir er det lett å lure seg selv til å tro at det går helt fint, og å miste kontrollen på hvor mye budsjettet går i minus. Konsekvensen blir da slitenhet, redusert produktivitet og kvalitet på arbeidet som gjøres. Og i verste fall utbrenthet eller sykdom – at du går fysisk konkurs.

LAD BATTERIENE På samme måte som at et økonomisk budsjett må balansere er det viktig å legge inn tilstrekkelig med hvile i din daglige plan. Underskudd på restitusjon er et tegn på at du planlegger for dårlig. Å investere i det som kan oppleves som ikke-produktiv tid i hverdagen er noe av det viktigste du gjør for å sikre et godt resultat. 

Karen M. Kollien Nygaard er psykolog, bedriftsøkonom, yogalærer og forfatter av boken Balanse, verktøy for livet. Hun arbeider med kommunikasjonstrening, motivasjon, stressmestring, teambuilding og konflikt håndtering i bedrifter. (Foto: Sunniva Halvorsen)

u t sy n

Tekst: Kjetil Staalesen Foto: Shutterstock

EU-ledere vil ikke se fotball-EM EU-ledere som Angela Merkel, Hose Manuell Barroso og David Cameron har varslet at de ikke vil være tilstede på fotballkamper som spilles i Ukraina. Årsaken er mishandlingen av tidligere statsminister i Ukraina, Julia Timoschenko, som sitter fengslet. EM-finalen spilles i Kiev, Ukraina den 1. juli, og vertslandet har selvsagt ambisjoner om å spille i den.

Tyske euro i alle lommebøker? Eurokrisen ruller videre og Angela Merkel er den som sitter med makt til å hjelpe de gjeldstyngede landene i sør-Europa. De ønsker seg mulighet til å selge ”Eurobonds” slik at de kan låne penger på europeiske betingelser i stedet for på italienske/spanske/greske. På den annen side er de lunkne til å underlegge seg et tysk hegemoni. Retorikken er tidvis skarp på begge sider, og i potten ligger Det Europeiske Prosjektet. Les mer i Guardian: http://www.guardian.co.uk/world/2012/jun/04/eu-weighs-federal-europe-plan

Krig mot kontantene Stadig flere får øynene opp for det fornuftige i å fjerne kontantene, slik Finansforbun det har gått inn for. Italieneren Geronimo Emili har erklært krig mot kontanter. Hans kampanje ”War on cash” påpeker at 40 prosent av alle bankran i Europa blir utført i Italia, et land der kontanter fortsatt er et vanlig betalingsmiddel. Han arrangerer i år for andre gang, Italias kontantfrie dag. Den finner sted 21. juni. http://www.aften posten.no/okonomi/utland/Vil-redde-euroen-med-bankkort-6844970.html

Nei til særskatt Det danske Finansforbundet, har i likhet med det norske, sagt nei til innføringen av en særskilt skatt på lønningene til ansatte i finansnæringen. Paro len er; beskatt bankene, ikke medarbeiderne. Den danske finansavisen Børsen brukte den 6. juni lederplassen til å kalle Finansforbundets kam panje for ”illojal”. Les den Danske forbundsleder, Kent Petersens svar her: http://www.finansfor bundet.dk/da/Aktuelt/forbundetmener/Sider/ Bankansattekommertilatbetale.aspx

Finansfokus 4-12

ø ko n o m i

Finansforbundets årsregnskap for 2011 Tekst: Arild Solmark

or 2011 ble Finansforbundets drifts resultat på vel 14 millioner kroner. Summen av finanspostene ble på nær mere minus 22,5 millioner kroner. Dessverre oppnådde ikke Konfliktfondet avkastnings kravet som var lagt til grunn i gjeldende investeringspolicy. Fondsavkastningen i 2011 ble på minus 4,1 prosent. Gevinsten ved salget av forbundets loka ler i Galleriet i Oslo ble på noe i overkant av 31,6 millioner kroner. Forbundets likvidi tetssituasjon ved årsskiftet var meget til fredsstillende med samlede bankinnskudd på nærmere 22 millioner kroner. Forbundets personalkostnader utgjorde vel 54 prosent av de samlede inntekter. På områdene bl.a. tariffpolitikk og samfunnsog næringspolitikk ble vel 2 prosent av inn tektene benyttet. Til pleie av medlemmer og tillitsvalgte, herunder rådgivning og bistand ble om lag 16 prosent av inntektene brukt. Til forbundsstyrets arbeid, drifting av de geografiske avdelingene, til verving og medlemskap i YS, NFU og UNI ble det brukt omkring 27 prosent av inntektene. Den relativt dårlige fondsavkastningen i 2011 ble for en stor del bedret gjennom en god avkastning de tre første månedene i 2012. Det var positive tall på nye medlemmer gjennom hele 2011. Forbundet hadde 39 920 medlemmer ved årsskiftet, hvorav 25 657

var betalende medlemmer. Dette ga en netto økning på 226 medlemmer gjennom 2011. Samlet ble det registrert 2 126 nye medlem mer i 2011, mot 1 541 i 2010. Medlemsver ving og synliggjøring er et meget viktig satsningsområde også i 2012. Legemeldt sykefravær i sekretariatet var på 7,25 prosent i 2011. Økningen hadde

først og fremst sammenheng med langtids fravær. Det er ingen indikasjoner på at fra været er relatert til arbeidet. Av sekretariatets 52 medarbeidere inklusive to heltidspolitikere er 35 kvinner og 17 menn. Forbundsstyret besto av sju kvinner og fem menn, mens ledergruppen på fem personer er fordelt med fire menn og én kvinne i 2011. 

FINANSFORBUNDET er et moderne fagforbund med 38 000 medlemmer i bank, forsikring, finansiering og IT. Vi er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkes organisasjonenes Sentralforbund (YS), Nordic Financial Unions (NFU) og Union Network International (UNI). FINANSFORBUNDET skal bidra til en bærekraftig utvikling av finansnæringen for ansatte, arbeidsgivere og samfunnet. Sammen med arbeidsgiverne skal vi skape Norges mest attraktive arbeidsplasser til beste for ansatte og finansnæringen.

Finansfokus 4-12

Forbundets strategiske hovedsatsingsområder: • Næringspolitikk • Arbeidsrett • Lønn • Karriere www.finansforbundet.no

ta r i ff o p p g j ø r e t

Et godt resultat 1,85 prosent i generelt tillegg - minst kr 6 500 til alle. Det ble resultatet av årets tariffoppgjør som nå er godkjent av begge parter. Tekst: Anne Greva/Bjørg Buvik Foto: Shutterstock

orhandlingene ble avsluttet etter fire forhandlingsdager og en halv natt. Forbundet fikk mange gode tilbakemeldinger etter årets oppgjør. Det generelle tillegger per 1. mai er på 1,85 prosent på alle trinn i lønns regulativet, dog ikke mindre enn kr 6 500. Tilleggene på de ulike trinnene i regulativet utgjør fra 6 500 kroner til 13 629 kroner. Resultatet gir en ramme på 4,25 prosent.

– Dette er det beste resultatet vi har oppnådd i de sentrale forhandlingene siden 2008, sier forbundsleder Jorunn Berland. – Vi valgte å prioritere det økonomiske resultatet og temaer om lønn og lønnssystem. Vi mener det er rimelig at alle våre medlemmer får sin del av de gode resultatene som er opp nådd i næringen. Vi er en av de mest effektive og lønnsomme næringene i Norge. Det har de ansatte en stor del av æren for, fastslår hun.

I tillegg til det generelle tillegget er blant annet følgende resultater opp nådd: Lønnsregulativets trinn 1-5 fjernes. Ansatte på disse trinnene flyttes til lønnstrinn 6. Lønnsregulativet utvides med to trinn på toppen. Det gir de tillits valgte innflytelse på høyere lønns nivåer enn i dag. Innleid arbeidskraft skal ha samme lønns- og arbeidsvilkår som fast

Håndtrykket: Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansforbundet kom den 27. april fram til et anbefalt forslag. Senere har begge de to styrene vedtatt forslaget.

Finansfokus 4-12

ta r i ff o p p g j ø r e t

ansatte. Dette er i tråd med forbundets holdning til vikarbyrådirektivet. Avvik fra normalkompensasjon kan avtales dersom bedriftens ledelse og tillitsvalgte er enige. Dette styrker de tillitsvalgtes innflytelse i tilfeller der det er ønskelig med avvik til det bedre for de ansatte. Partene skal gjennomføre et felles arbeid for å se på forbedringer i måten lønnsdannelsen skjer på. Finansforbundet ønsker å sikre at de tillitsvalgte har størst mulig inn flytelse på bedriftenes lønnssystem.

Rett til lønn ved amming Finansforbundet fikk gjennomslag for sitt krav om rett til full lønn ved amming inntil én time per dag. Ordningen gjelder de som jobber mellom 2/3 og hel dag. Anledningen til å ta fri for å amme er allerede ned felt i arbeidsmiljøloven, men å få betalt for dette fraværet er nytt.

Tiltak for seniorer Finansforbundet hadde fremmet et krav om at ansatte skal få en time kortere daglig arbeidstid fra det året de fyller 62 år. I dag er bestemmelsen at de får dette fra den datoen de fyller 64 år. FA var steile på dette punktet og ville ikke etterkomme kravet. For handlingsutvalget uttrykte stor skuffelse over denne holdningen fra arbeidsgiverne.

Hovedavtalen i havn Finansforbundet fikk også gjennom slag for en rekke endringer i Hoved avtalen. Partene kom ikke til enighet i hovedavtaleforhandlingene tidligere i år. Derfor ble krav og motkrav løftet inn i vårens oppgjør. Det er i første rekke FA som ønsker å stramme inn Hovedavtalens bestemmelser til blant annet å marginalisere de tillitsvalgtes innflytelse og tidsbruk. – Finansforbundet har stått imot dette presset i forhandlingene. Resul tatet er forbedrede bestemmelser for

Finansfokus 4-12

tillitsvalgtes innflytelse og rettigheter på flere områder, sier forbundsleder Jorunn Berland. Dermed er hoved avtaleforhandlingene også avsluttet.

rettigheter Ingen selvfølge – Det er ingen selvfølge at de rettig hetene vi har i dag, fortsatt består. Også i disse forhandlingene har det vært fremsatt krav fra arbeidsgiver siden som, hvis de hadde gått igjennom, ville ha medført svekkelser av arbeidstakernes rettigheter. Dette gjelder både begrensninger i streike rett, nedskalering av tillitsvalgt

apparatet og kutt i opparbeidede rettigheter. Ett av de viktigste argumentene vi har i slike forhand lingssammenhenger er å vise til at vi representerer medlemmer som utgjør en vesentlig del av bedriftens ansatte. Dette er det viktig å synliggjøre i rekrutteringsarbeidet, slik at vi – til tross for at det er mange rettigheter som ansatte i dag tar for gitt – opp rettholder en solid andel organiserte, avslutter forbundslederen. 

Generelle tillegg 2000 - 2012 Sentrale forhandlinger mellom Finansforbundet og Finansnæringens Arbeidsgiverforening 2000 En prosentvis økning på alle trinn på 1,3 % per 1. mai. 2001 En prosentvis økning på alle trinn på 1,2 % per 1. mai. 2002 En prosentvis økning på alle trinn på 3,45 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 9 600,-. 2003 Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 18 kr 5 000,-. Fra lønnstrinn 19 til og med trinn 30 kr 3 000,-. Fra lønnstrinn 31 til og med trinn 45 kr 2 100,-. Over trinn 45: null. 2004 En prosentvis økning på alle trinn på 2,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 7 000,-. 2005 En prosentvis økning på alle trinn på 1,1 % per 1. mai, dog ikke mindre enn 2 750,-. 2006 En prosentvis økning på alle trinn på 1,5 % per 12. juni. 2007 Et rent kronebeløp på alle trinn på kr 4 875,- per 1. mai. 2008 En prosentvis økning på alle trinn på 3,5 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kroner 10 000,-. 2009 Gradert kronetillegg per 1. mai: Fra lønnstrinn 1 – 37 kr 3 900,-. Fra lønnstrinn 38 – 70 kr 1 950,-. 2010 En prosentvis økning på alle trinn på 1,4 % per 1. mai. 2011 Fra lønnstrinn 1 til og med trinn 37: kr 5 400,- per 1. mai. Fra lønnstrinn 38 til og med trinn 76: 1,45 % per 1. mai. 2012 En prosentvis økning på alle trinn på 1,85 % per 1. mai, dog ikke mindre enn kr 6 500.

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik Illustrasjoner: Shutterstock

Kartlegger trusler og vold i finans

Kontingentjustering

Finansforbundet i avd. Oslo Akershus har tatt initiativ til å kartlegge omfanget av trusler og vold i finansnæringen. Forbundet sentralt er invitert til å delta i dette arbeidet. Det er inngått avtale med FAFO for gjennomføring av kartleggingen. Bakgrunnen for prosjektet er at det ser ut som det er en økende grad av tilfeller hvor ansatte rapporterer at de har mottatt trusler og opplevd ubehagelige situasjoner i jobbsammenheng. Forbundet ønsker å gjennomføre dette prosjektet for å sikre at det har nød vendig fakta og kunnskap om temaet.

Kontingenten er 1,1 prosent av brutto månedslønn, i dag maksi mert til kroner 303. Maksi mumskontingenten justeres i henhold til det generelle lønns tillegget per 1. mai 2012. Økningen blir på seks kroner. Den nye maksimumskontin genten blir dermed kroner 309. Justeringen ble gjort gjeldende fra 1. juni 2012. Satsen for fradragsberettiget medlemskontingent i selvangivel sen er kroner 3 750,- for inn tektsåret 2012. Det betyr at hele kontingenten er fradragsberettiget.

340 nye medlemmer

Karrierechat blir avviklet Forbundet avvikler medlems tilbudet om karrierechat på grunn av manglende opp slutning. Det vil komme nye karriereprodukter etter hvert som dette viser seg å være et satsingsområde for forbundet.

Facebook

Følg Finansforbundet på Facebook – bli venn.

Nytt ansikt i juridisk avdeling Halldis Årseth er ansatt som vikar for Ida Flaatten i juridisk avdeling på sekretariatet. Hun er advokat fullmektig og har permisjon fra advokatfir maet Smedsrud Stoltz.

Vervekampanjen i april og mai er avsluttet. Forbundet fikk 340 nye medlemmer.I kampanjen fikk alle som vervet dobbel vervegave for alle de vervet fra og med den andre. Fire har vervet fem eller flere, de kan velge seg en ekstra gave; enten en ipig, en Tivoli One radio eller en Tivoli Pal. Gjennomsnittsalderen på de nye medlemmene er 35,4 år, mens gjennomsnittsalderen for alle medlem mene er 46,6 år. Av de nye medlemmene er 188 (55,3 prosent)kvinner og 152 (44,7 prosent)menn. Forbundet ønsker alle de nye medlemmene velkommen. De får nå tilbud om en gratis karrieresjekk som velkomstgave. Selv om vervekampanjen er avsluttet, er det ingen grunn til ikke å fortelle en uorganisert om fordelene ved å være medlem av Finansforbundet.

Finansfokus 4-12

l o k a lt

Felles utfordringer i Storebrand og If Pensjon, lønnsdannelse, ansattegoder og sourcing er viktige temaer for TU-styrene i Storebrand og If. 3. mai møttes forsikringsnaboene på Lysaker for å diskutere felles utfordringer og dele kompetanse. LYSAKER: Det er gangavstand mellom de to forsikringsselskapene og da var det naturlig å ta et fellesmøte. Ideen til møtet ble unnfanget av de hovedtillitsvalgte AnnMari Gjøstein i Storebrand og Ingar Brotnov i If. Målet var å by på det beste fra hverandre for å møte felles utfordringer. Første sak på agendaen var konsekven ser av ny folketrygd som ble innført 1. januar 2011. I dag har de ansatte i Store brand og If mulighet til å gå av ved fylte 65 år med driftspensjon til fylte 67 år. Men hva skjer med denne ordningen når AFP blir innført fra 1. januar 2013? På møtet ble det enighet om å opprette et felles pensjonsut valg med tillitsvalgte fra begge selskap som skal arbeide videre med dette spørsmålet. Et annet tema var tillitsvalgtes innflytelse på

lønnsdannelsen i bedriftene. Her kom det fram flere gode eksempler på hvordan de tillitsvalgte med dagens avtaleverk kan ha innflytelse på lønnsdannelsen. Videre gjennomgikk møtedeltagerne ulike ansatte goder. Framover blir det viktig å markeds føre godene i bedriftene slik at medlemmene kjenner godene, og at det er Finansforbundet som forhandler fram disse. Dette er kultur byggende og vil bidra til en positiv opplevelse av å arbeide i finansnæringen. Flytting av arbeidsplasser ut av landet, sourcing, ble også diskutert. De tillitsvalgte mener at kundene får best service og kvali tet i Norge. Framover vil de tillitsvalgte følge nøye med på hvordan slike prosesser gjennomføres og hvordan bedriftene videre utvikler og utnytter de ansattes kompe

FORNØYDE TILLITSVALGTE: Evalueringen av møtet viste at begge tillitsutvalgene opplevde fellesmøtet som positivt og nytt møte planlegges til høsten.

tanse. Poenget er at alle ansatte må få mulighet til kompetanseløft som kan sikre dem jobb for morgendagen.

GOD ERGONOMI ER GOD ØKONOMI

Lønnsomhet Produktivitet

Kvalitet Rekruttering

Sykefravær Rehabilitering

Turnover Driftskostnader

Du skal jobbe hardt for å finne en bedre investering enn god ergonomi. Ta kontakt, og la oss overbevise deg! Kinnarps AS Tlf 67 16 71 00 www.kinnarps.no

Kinnarps Annonse Finansfokus v2 230x145mm 120130.indd 1

Finansfokus 4-12

30.01.2012 15:06:47

Over én milliard av overskuddet vårt går til kundene. I tillegg bruker vi en del på ballonger, store sko, papphatter og andre samfunnsnyttige formål. Dinamo | Foto: Margrethe Myhrer

Gjensidige er det eneste forsikringsselskapet i Norge som deler overskuddet med kundene. Dette skjer når Gjensidigestiftelsen, vår største eier, gir sitt aksjeutbytte på 1,4 milliarder kroner til Gjensidiges kunder. Gjensidigestiftelsen gir også til samfunnsnyttige formål. Ett av dem er Sykehusklovnene, som har fått 1,1 millioner kroner. Vi tror nemlig at et godt forsikringsselskap også skal bidra til å spre glede der det ellers er lite å le av. Les mer om kundeutbytte og flere samfunnsnyttige formål på gjensidige.no/kundeutbytte