Finansfokus 01/2009

FINANSFOKUS

01/09

Magasin for Finansforbundet

Storebrand reduserer Søta bror ser deg Mister NFU takker av Skreddersøm med mening Trend: Bank og brød

Storebror Må Stoppes

LEDER

Massiv overvåkning Hvis norske politikere sier ja, så vil all elektronisk tele- og internettkommunikasjon ­mellom Kari og Ola Nordmann bli lagret i inntil to år. Bakgrunnen er et nytt datalagringsdirektiv fra EU. Prinsippet er enkelt: Alle er mistenkte inntil det motsatte er bevist!

Hver gang du sender en SMS til eksen, ringer til legen, sender mail til forsikringsselskapet eller ­logger deg på internett blir du registrert. Poenget er å kontrollere hvem som har kontakt med hvem og hvor lenge. Så langt vil ikke selve innholdet i kommunika­sjonen bli lagret.

Svein Åge Eriksen Ansvarlig redaktør

Bakgrunnen for datalagringsdirektivet er ønsket og behovet for å avdekke alvorlig ­kriminalitet.

Dersom direktivet blir vedtatt i Norge, vil 250 leverandører av telekommunikasjon bli pålagt å oppbevare alle personopplysninger i inntil to år. Faren for at sensitive personopplysninger om deg og meg kommer på avveie, er ifølge Datatilsynet stor.

Det kommer neppe som noen bombe at det mobiliseres en betydelig motstand mot at ”Storebror ser deg”. Debatten går hektisk på sosiale nettmedier. På Facebook er allerede over 24 000 med i ­grupper som protesterer mot dette angrepet på vårt personvern. Flere nettsteder er etablert. Mediene har skrevet mye om dette, ikke minst fordi direktivet også er et angrep på ytringsfriheten. ­YS-leder Tore Eugen Kvalheim er sterkt kritisk til å uthule personvernet som en sveitserost.

Det er en betydelig motstand mot en innføring av data­lagringsdirektivet i de politiske partiene. Men det siste halve året har det vært svært stille. Det kan skyldes at politikerne avventer en vurdering fra EF-domstolen hvorvidt direktivet er bygd på feilaktige premisser. En undersøkelse Finansfokus har foretatt hos partiene på Stortinget viser ­imidlertid at det ikke i dag er politisk flertall for å innføre datalagringsdirektivet i Norge.

Det kan også være at politikerne ikke vil ta stilling til denne saken før stortingsvalget til høsten. Av de politiske partiene er det kun Arbeiderpartiet som ikke har tatt et klart standpunkt mot en ­massiv overvåkning av norske borgere. Høyre har heller ikke endelig bestemt seg, men er svært kritiske. De andre partiene har enten sagt klart nei eller er sterkt kritiske. I alle fall før valget.

Dersom det nye datalagringsdirektivet blir iverksatt, er det et alvorlig inngrep i vårt personvern og et brudd på den grunnleggende menneskerettigheten om at vi fritt skal kunne kommunisere med hverandre. Bare et betydelig engasjement fra grasrota kan hindre at all vår tele- og internett­ kommunikasjon med andre mennesker blir overvåket. Bli med i debatten på forbundets nettsider.

svein.aage.eriksen@finansforbundet.no

1000 kroner skattefritt: Tips Finansfokus. Det lønner seg. tips@finansforbundet.no

INNHOLD

17 20

7

24 17

4 Innsikt

14 Kropp & sjel

20

15 Privatrett 16 Arbeidsrett 23 Lokalt 28 Gjesteskribent

36 Utsyn 37 Innblikk 38 Dine medlemsfordeler 39 Spesialtilbud

01/09 10. årgang ISSN 1502 - 0053

24

1

Ø M E R KE T ILJ

Trykkeri

72

M

6

– Dette er det verste angrepet på personvernet i mine 20 år i Datatilsynet, sier direktør Georg Apenes. Også politikerne mobiliserer mot en mulig innføring av EUs datalagringsdirektiv. – EUs regler mot datalagring går ut på at vi alle er kriminelle, mener samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

Storebrand reduserer

Uavhengig av finanskrisen gjennomfører Storebrand en nedbemanning på 120 ansatte. Hovedtillitsvalgt Ann-Mari Gjøstein skulle gjerne ønsket at virkemiddelpakkene hadde blitt bedre til eldre arbeidstakere i ­distriktene.

Mister NFU takker av

– Jeg har alltid vært mer nordisk enn svensk, sier Jan-Erik Lidström. Etter 30 år som generalsekretær takker han av. Nå gleder han seg over at det nye NFU-sekretariatet er større og bedre enn noen gang tidligere.

24

Skreddersøm med mening

30

Bank og brød på samme sted

33 Løst & ledig 35 Forbundsleder

Storebror Må Stoppes

To prosent av inntektene fra klesbutikken Zilk i Oslo går til barnhjemsbarn i Vietnam. Katrine Larvoll i Storebrand og ektemannen Steffen Larvoll (tidligere Gjensidige) har tatt et annerledes valg. De drømmer om å gi vietnamesiske barn et bedre liv.

Melk, brød og en giroutbetaling, takk. Dette er virkeligheten i 856 dagligvarebutikker. De har etablert Bank i butikk der kundene kan få ordnet sine vanligste banktjenester når de handler. Hver måned utføres det 50 000 transaksjoner i Bank i butikk, og tallet er stigende.

Ansvarlig redaktør: Svein Åge Eriksen Journalister: Bjørg Buvik, Arild Solmark, Kjersti Aronsen Utgiver: Finansforbundet Forbundsleder: Jorunn Berland Sekretariatsleder: Tine Holst

Kontaktinformasjon: Postboks 9234 Grønland, 0134 Oslo Gateadresse: Schweigaards gate 14 Internett: www.finansforbundet.no Tlf: 22 05 63 00, faks: 22 17 06 90 Trykk/design: Merkur-Trykk AS

Forsiden: D in elektroniske kommunikasjon kan bli lagret i to år.

Forsidefoto: Morten Brakestad Annonser: MediaTeam A/S Sandakerveien 76 F, 0483 Oslo tlf: 22 09 69 10, faks: 22 09 69 39 e-post: eva@media-team.no Opplag: 36 299

4 INNSIKT Tekst: Håvard Lohne Foto: photos.com

Utvidet boligsparing for ungdom (BSU) Unge som sparer til bolig får det bedre i 2009. Årlig maksimalt sparebeløp økes fra 15 000 kroner til 20 000 kroner. Maksimalt samlet sparebeløp økes fra 100 000 kroner til 150 000 kroner.

Personer under 33 år som sparer i BSU-ordningen, får skattefradrag for 20 prosent av det årlige sparebeløpet så lenge sparebeløpet anvendes til kjøp av bolig eller nedbetaling av gjeld på bolig.

Oppfordrer til utroskap En ny undersøkelse viser at hele 96 % av de som har skiftet forsikringsselskap sparer penger.

– Vi forstår ikke hvorfor nordmenn er så trofaste mot sitt forsikringsselskap, sier informasjonssjef Mari Bræin Faaberg i Codan Forsikring, som står bak undersøkelsen.

Hun oppfordrer til følgende utroskap: Ring nytt forsikringsselskap for nytt tilbud.

Gi muntlig aksept av tilbudet over telefon. Ditt nye selskap tar seg av oppsigelsen av din nåværende forsikring.

Du er kunde i nytt selskap etter 30 dager.

Du vil få en eventuell avregning fra nåværende selskap på utestående/tilgodehavende beløp.

Glitnir Bank blir BNbank

Nettrusler i krisetid

Glitnir Bank ASA skiftet navn til BNbank ASA i januar. Navnebyttet kommer etter at SpareBank 1-bankene kjøpte Glitnir Bank for 300 millioner kroner før jul.

Sikkerhetsselskapet Symantec frykter datasvindlere i større grad vil benytte seg av finanskrisen for å nå sine mål.

De nye eierne mener BNbank er et historisk sterkt merkenavn som mange forbinder med soliditet og trygg bankdrift.

Støtter lovutkast om sparebanknæringen

Eksempler på angrep kan være såkalt phishing, der en kan tenke seg falske meldinger om at en viss bank vil stenge, eller tilbud om raske lån eller refinansiering. Flere bedrageriforsøk mot mennesker som har fått sine hus beslaglagt, mot arbeidsløse om å jobbe hjemmefra og mer spam som imiterer jobbsøkersider kan også ventes.

– Sparebankforeningen er godt tilfreds, sier administrerende direktør Arne Hyttnes i forbindelse med at Banklovkommisjonen nå har avgitt sin utredning om lovverket som regulerer sparebanker.

Regelverket vil gjøre det lettere for sparebanker å skaffe seg ny egenkapital uten å foreta omdanning til bank i aksjeselskaps form. Utredningen utgjør en separat del av det pågående arbeidet med en samlet lovgivning for finans­foretak og finanskonsern.

Et viktig punkt gjelder næringens behov for et mer robust og bedre markedstilpasset egenkapitalinstrument, grunnfondsbeviset, som foreslås betegnet egenkapitalbevis. Kommisjonen foreslår rettslige grep som Sparebankforeningen mener vil styrke grunnfondsbeviset i konkurranse med aksjer.

4

For flere nyheter: www.finansforbundet.no

Finansfokus 1-2009

Alternative banker vokser Finanskrisen var tema da Europas alternative banker nylig møttes i Frankfurt. Der kom det frem at ingen av de deltagende bankene er særlig rammet av finanskrisen – heller tvert om: Alle har erfart vesentlig vekst i antall nye bankkunder.

Bankene har det til felles at de er etterspurte partnere der det er snakk om bærekraftige investeringer og spesiell kvalitativ vurdering av investeringer. Vi ser på oss selv som et ”best practice“ eksempel for en fremtidsrettet bankpraksis, sier Lars Hektoen - daglig leder i norske Cultura bank.

Åpner opp for risikopersoner Banklovkommisjonen har i en utredning foreslått regler om utlikningsordninger for nødvendighetsforsikringer. Det betyr at privatkunder som nektes å tegne slik forsikring eller kun tilbys å tegne forsikring til særlig høy premie, likevel kan tegne slik forsikring til vanlige vilkår.

– Banklovkommisjonen leverer et viktig bidrag til at vi nå kan få på plass utførlige regler om skadeforsikring, mener finans­ minister Kristin Halvorsen.

– Privatpersoner som representerer særlig risiko kan i dag nektes å tegne forsikring dersom selskapene kan dokumentere saklig grunn. Dette er mennesker som i likhet med alle andre har behov for å tegne forsikring, og de vil etter dette forslaget kunne få tegne nødvendige forsikringer på vanlige vilkår.

Utredningen er på høring.

HAR DU TYNGDEN DU TRENGER FOR Å LYKKES SOM FINANSIELL RÅDGIVER?

BI Bank og finans tilbyr temadager for rådgivere og ledere som skal autoriseres. Benytt muligheten til kompetanseheving før du skal avlegge kunnskapsprøven.

• Personlig økonomi og jus, 9. – 10. mars • Makroøkonomi, 16. mars • Regelverk for finansiell rådgivning, 17. – 18. mars • Finansmarkeder, metoder og porteføljer, 23. – 24. mars BI Bank og finans Telefon 46 41 00 16 bank@bi.no www.bi.no/bank TYNGDEN DU TRENGER

Finansfokus 1-2009

5

6

En honningkrukke: Å samle inn informasjon om elektronisk kommunikasjon mellom mennesker, vil kunne trekke til seg svært mange andre som også ønsker å forsyne seg av honningkrukken.

6

Finansfokus 1-2009

datalagringsdirektivet

Før du får summet deg, kan norske myndigheter vedta et nytt EU-direktiv der all din elektroniske kommunikasjon blir lagret i to år. Det blir neppe bare politiet som vil stikke innom og forsyne seg av denne honningkrukken med personinformasjon.

DATAMAT for biene

Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad Illustrasjon: Egil Nyhus

Hvis du har en fortrolig samtale med en kunde i din bedrift, vil det bli lagret hvem du snakker med, når samtalen fant sted, hvor lenge samtalen varte og hvor du befant deg under samtalen.

Det samme gjelder når du sender SMS-meldinger. Når du sender e-post blir det registrert hvem du sender e-post til. Og når du er på nettet blir din adresse til din datamaskin (IP-adressen) lagret. Så langt omfatter ikke direktivet en plikt til å lagre innholdet i kommunikasjonen.

Dersom norske politikere vedtar å innføre EUs omstridte datalagrings­ direktiv (DLD), vil denne typen kommunikasjon for alle norske borgere uten unntak bli lagret. 250 små og store tele- og internettleverandører vil bli pålagt å lagre denne informasjonen. I disse selskapene vil flere hundre ansatte få lovlig tilgang til personopplysningene. Når politiet i neste omgang trenger denne informasjonen, er det rundt 13 500 ansatte som har tilgang til politiets straffe- og etterforskningsregister.

Verste på 20 år – Dette er det verste angrepet på personvernet i mine 20 år i Datatil­ synet, sier direktør Georg Apenes.

– Ingen andre registre jeg kjenner til, er Finansfokus 1-2009

bygd opp på denne måten. Dette er et grovt anslag både mot den enkeltes rettssikkerhet og privatliv. Direktivet er en trussel for ytringsfriheten og vårt demokrati.

Det er ikke bare Apenes og Datatilsynet som roper et kraftig varsku mot en innføring av EUs datalagringsdirektiv. Også samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) har i sterke ordelag tatt klar avstand fra DLD. – Jeg er særdeles kritisk til datalagringsdirektivet - både som Sp-leder og som samferdselsminister. Jeg kan ikke se at vi trenger å lagre så mye datainformasjon om hver enkelt nordmann, og jeg er redd for konsekvensene det vil få for personvern og ytringsfrihet, sier Liv Signe Navarsete til Aftenposten.

Også i de andre politiske partiene er det sterk skepsis til datalagringsdirektivet. Da saken sist ble diskutert på Stortinget i fjor sommer, forsikret samferdselsministeren at dersom det skal innføres lagringsplikt for tilbydere av elektronisk kommunikasjon i norsk rett, vil saken selvsagt bli lagt frem for Stortinget.

En rundspørring Finansfokus har gjort til partiene på Stortinget viser at det i dag ikke er politisk flertall for å innføre det omstridte datalagringsdirek-

tivet, men Arbeiderpartiet og Høyre har ikke helt bestemt seg ennå.

Frist 15. mars 2009 Europaparlamentet har gitt medlemslandene i EU en frist til 15. mars 2009 med å innføre datalagringsdirektivet.

De fleste medlemslandene har allerede imøtekommet kravet. Danmark, Storbritannia og Tyskland er blant landene som har innført DLD. Et viktig spørsmål i Norge er om EU-direktivet kan gjøres gjeldende i EØS-landene.

Irland har protestert og har fremmet en sak for EF-domstolen. Hvis Irland vinner frem med sitt syn, er direktivet ugyldig.

Så langt er norske myndigheter avventende med å ta stilling til om direktivet kan innføres i Norge som et EØS-direktiv før det foreligger en avklaring fra EF-domstolen. Men norske politikere har ingen lang og god tradisjon for å bruke reservasjonsretten mot EØS-direktiver. Tvert imot så blir EØS-direktivene innført uten høylytte protesterer. Siden 1994 har vi vedtatt omlag 8 000 direktiver og forordninger gjennom EØS-samarbeidet.

Personvernkommisjonen har nettopp avlevert sin innstilling og er sterkt bekymret for hvilke konse­ kvenser datalagringsdirektivet vil ha for 7

datalagringsdirektivet

personvernet til Kari og Ola Nordmann hvis det blir innført. Kommisjonen kan heller ikke godta at det skal lagres store mengder data om folk som ikke er mistenkt for å gjøre noe galt bare for sikkerhets skyld.

Hva er risikoen?

Hvis datalagringsdirektivet (DLD) blir innført i Norge, så tenker du kanskje at konsekvensene neppe blir så store.

Våre bevegelser blir jo overvåket og lagret alle steder likevel. Dessuten har jeg ikke noe å skjule. Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet forklarer: 8

– Ved siden av det prinsipielt meget betenkelige i at private kunderegistre ved dette vil bli gjort om til overvåkingsregistre, advarer vi mot at det ligger et betydelig potensial for misbruk og utilsiktet utlevering av disse personopplysningene. Mange av tele- og internettleverandørene har verken tradisjon eller ressurser til å lagre så store mengder data om alle mennesker i så lang tid. Det er ikke mange månedene siden flere teleselskaper lekket mer enn 100 000 fødselsnumre og andre personopplysninger på grunn av manglende sikkerhet i sine tekniske

løsninger. Dette er personopplysninger som kan inngå i ulike former for datakriminalitet og identitetstyverier.

Datatilsynet forutser også at hvis all trafikkinformasjon blir lagret på denne måten, så er det bare et tidsspørsmål før andre etater og interesser vil kreve å få tilgang til denne informasjonen.

Både Nav, Skatteetaten, Kredittilsynet med flere vil kunne ha gode argumenter for nettopp dette.

Krenker menneskerettigheter Direktivet åpner for helt nye muligheter til å kartlegge kontaktnett. Dette fordi Finansfokus 1-2009

flere kommunikasjonskanaler skal kunne spores, og fordi lagringstiden for den enkeltes bruk blir betydelig lengre.

– Direktivet er en krenkelse av de grunnleggende rettighetene til fortrolig kommunikasjon som den enkelte er garantert i artikkel 8 i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. I tillegg står man på trappene til å innføre et etterforskningstiltak som rammer hele befolkningen, helt uavhengig av om du er mistenkt eller ikke. Det skal godt gjøres å legitimere et så vidtrekkende tiltak, sier informasjonsdirektøren i Datatilsynet.

Myndighetenes viktigste argument for å innføre datalagringsdirektivet er mulighetene for å avsløre alvorlig kriminalitet. Det var etter terrorangrepet i USA 11. september 2001 at det ble uttrykt behov for å styrke overvåkningen av hvor vi alle beveger oss og hvem vi har kontakt med.

Om dette er nok til å gjøre inntrykk på våre politikere, gjenstår å se.

Ungdomsorganisasjonene i de politiske partiene helt fra ytterste venstre til ytterste høyre har i alle fall sagt klart fra hva de mener. Sosialistisk ungdom ser på frihet som det viktigste vi har og nekter å bytte bort friheten med en illusjon om økt trygghet. Fremskrittspartiets ungdom sier at overvåkning ikke er et verktøy politikerne skal bruke for å holde kontroll på sine innbyggere, men at folk må kontrollere sine politikere.

Resultatene av Personvernundersøkelsen 2008 viser at motstanden mot direktivet er økende i Norge. Hele 44 prosent er helt uenig i at det er greit at opplysninger om telefonsamtaler og e-post lagres lenge i tilfelle politiet trenger det til etterforskning på et senere tidspunkt. Bare 20 prosent synes at det er helt greit.

ministeren som ser DLD som en utmerket mulighet til å avdekke kriminalitet.

Justisminister Knut Storberget (Ap) har uttrykt at lagring av trafikkdata ikke er noe nytt, og at debatten må nyanseres. Økokrimsjef Einar Høgetveit fulgte opp ministerens utspill ved å berolige publikum med at det ikke er tale om lagring hos politiet, men hos teletilbyderne selv. Han er ikke redd for at personopplysninger skal kunne komme på avveie fra den kanten, om lagringsplikten innføres.

Til slutt gjenstår et stort spørsmål: Er behovet for å oppklare alvorlig kriminalitet viktigere enn den grunnleggende menneskerettigheten vi har til fritt å kommunisere med andre mennesker? Si din mening på Finans­ forbundets nettsider. 

Massiv motstand Det er ikke bare Datatilsynet som kjemper en hard kamp mot mer overvåkning og kontroll av vårt liv. Over 11 000 nordmenn har allerede registrert seg på opprop.no. På Facebook har over 24 000 protestert så langt på ulike grupper.

Noen få tilhengere En massiv overvåkning av din og min kommunikasjon har naturlig nok også sine tilhengere, selv om de er sterkt i mindretall. Det er først og fremst representanter for politiet og justis­

Datalagringsdirektivet Datalagringsdirektivet krever at følgende opplysninger lagres fra seks til 24 måneder: * Hvem som snakker med hvem på forskjellige typer telefon * Når samtalen finner sted og hvor lenge den varer * Hvor personene som snakket i telefonen, befant seg * Hvem som sender e-post til hvem * Når man er tilkoblet til internett og hvilken IP-adresse man har Noen av disse opplysningene lagres allerede i dag, men for en betydelig kortere periode, og bare for faktureringsformål. Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. Systematisk lagring av e-post og internettbruk er nytt.

(Kilde: Personvernrapporten 2008)

Finansfokus 1-2009

Har du et 1000-kroners tips?

Har du TIPS eller synspunkter når det gjelder Datalagringsdirektivet eller andre former for kontroll eller overvåkning som truer personvernet på din arbeidsplass? Send ditt TIPS til tips@finansforbundet.no. Alle tips som kommer på trykk honoreres med 1000 kroner skattefritt!

9

datalagringsdirektivet

Fra nyttår kan det svenske forsvaret med loven i hånd kontrollere norsk telekommunikasjon med utlandet. Både trafikkdata og innhold i kommunikasjonen blir avlyttet etter hemmelige kriterier.

10

Søta bror

SER deg Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Morten Brakestad

Altfor langt: – Vi kan ikke leve i et samfunn uten overvåkning av noe slag, men med den nye FRA-loven har svenske politikere gått altfor langt når det gjelder å ta kontrollen over våre liv, sier integritetsom­ budsmann Pär Ström i Den Nya Välfärden.

10

Stockholm: 1. januar 2009 trådte den omstridte FRA-loven i kraft i Sverige. Loven innebærer at den svenske militære etterretningstjenesten får anledning til å overvåke og registrere elektronisk kommunikasjon som e-post, telefonsamtaler og tekstmeldinger som passerer Sveriges grenser. Sterke protester har ført til at de svenske myndighetene ble presset til å endre loven. Nå blir kontrollen og registreringen mindre omfattende enn opprinnelig planlagt, og visse kriterier må være oppfylt før FRA kan avlytte kommunikasjonen.

Dette er ikke nok til å berolige verken norske myndigheter eller svenskene og motstanden fortsetter med uforminsket kraft.

En av dem som i flere år har kjempet mot økt kontroll og overvåkning i Sverige, er integritetsombudsmann Pär Ström i tankesmien Den Nya Välfärden. Han er skremt over at svenske politikere har vedtatt denne loven. Han liker ikke at forsvaret har anledning til å overvåke hvor kommunikasjonen begynner og slutter eller hvilke telefonnummer eller e-postadresser som er avsender og mottaker i kombinasjon med hemmelige søkeord.

– Selv om FRA-loven nå er endret, føler jeg meg slett ikke beroliget. De søkebegrepene som FRA skal søke etter, skal godkjennes i en spesialdom-

stol. Men det vil være hemmelig for borgerne hvilke ord FRA søker etter.

Derfor blir det jo vanskelig for borgerne å vite hvor omfattende avlyttingen blir. Spørsmålet blir da om borgerne har tillit til FRA-loven eller ikke.

Ström minner om at den svenske etterretningstjenesten har en dårlig historikk når det gjelder å følge lover og regler. Det svenske sikkerhetspolitiet Säpo brøt regelverket i stor skala i mange år. Derfor er ikke integritetsombudsmannen overbevist om at myndighetene ikke også kan bryte FRA-loven uten at innbyggerne egentlig vet hva som skjer.

– Det er en helt ny verden som våre politikere nå har åpnet. Med loven i hånd kan myndighetene i prinsippet når som helst avlytte din kommunikasjon og hvem du kommuniserer med. Det gjelder 365 dager i året og 24 timer i døgnet hvis du har brukt ett av ordene som FRA søker etter. Dette er et alvorlig angrep på folks privatliv der grunnleggende menneskerettigheter blir satt til side, konkluderer Ström.

Derfor er også den svenske riksdagens lovvedtak brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, fordi loven hevdes å stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK).

De små stegs tyranni – Vi har fått et samfunn der sikkerhet prioriteres høyere enn alt annet, også vår personlige integritet. Men hvilken garanti har vi for at Georg Orwells skrekkvisjon fra 1984 om ”Storebror ser deg” skal kunne beskytte oss mot alt vi ikke ønsker? Tenk om vi ofrer vår personlige integritet forgjeves?

Pär Ström har solid bakgrunn for egne meninger. Han er utdannet sivilingeniør i informasjonsteknologi, og han har 25 års fartstid fra IT-bransjen før han hoppet av og begynte i tankesmien Den Nya Välfärden. Han har skrevet en rekke bøker om hvilke konsekvenser det nye overvåkningssamfunnet har.

– Med dagens teknologi er det virkelig skremmende hvor mye som kan overvåkes. Det er langt mer enn de fleste tenker over til daglig. Og med den utviklingen vi ser i alle typer teknologi, tør jeg ikke tenke på hva slags samfunn vi har om noen år, sier Ström.

Han spør om vi virkelig skal akseptere de små stegs tyranni der Finansfokus 1-2009

FRAloven * Riksdagen i Sverige vedtok i juni i fjor den meget omstridte FRA-loven, som gir Fõrsvarets Radioanstalt (FRA) adgang til å overvåke all kabeltrafikk som krysser Sveriges grenser. * Loven innebærer at den svenske militære etterretningstjenesten får anledning til å overvåke og registrere elektronisk kommunikasjon som e-post, telefonsamtaler og tekstmeldinger.

myndighetene med politikernes velsignelse bygger et samfunn der alle borgere lever sitt liv i et glasshus. Og hvorfor har FNs menneskerettighetserklæring om privatlivets fred plutselig sluttet å gjelde?

Krever tiltak Norske myndigheter er ikke spesielt begeistret for hvilke konsekvenser den nye FRA-loven i Sverige har fått for norske innbyggere. Derfor bestilte Samferdselsdepartementet (SD) og Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) en rapport både fra Post- og teletilsynet og Datatilsynet.

Begge rapportene bekrefter at norske borgeres elektroniske kommunikasjon kan registreres med hjemmel i den omstridte svenske FRA-loven når e-post og mobiltelefonsamtaler krysser grensen. Dermed er det slått fast at nordmenn rammes hardt av denne lovgivningen da elektronisk kommunikasjon mellom Finansfokus 1-2009

Norge og utlandet i hovedsak krysser grensen til Sverige.

IKT-Norge krever at norske myndigheter må planlegge tiltak for å hindre at svensk etterretningstjeneste kan overvåke og registrere norsk e-post og nordmenns mobiltelefonsamtaler. IKT-næringens interesseorganisasjon mener at konsekvensene av den nye overvåkningen kan bli svært dramatisk for Norge både sikkerhetsmessig og økonomisk.

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete og fornyingsminister Heidi Grande Røys forsikrer at de er svært opptatt av at hensynet til person­ vernet blir ivaretatt også når folk bruker elektronisk kommunikasjon. ­Departementet vil gå grundig igjennom de to rapportene, men det er for tidlig å si hvilke tiltak som kan bli aktuelle for å beskytte nordmenns elektroniske kommunikasjon med utlandet via Sverige. 

* Riksdagens lovvedtak er brakt inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg, fordi loven hevdes å stride mot Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). * Kritikken mot loven førte til at Riksdagen 20. september endret loven slik at retten til overvåking og registrering blir mindre omfattende enn opprinnelig vedtatt. * FRA-loven trådte i kraft 1. januar 2009. * Loven berører Norge fordi elektronisk kommunikasjon mellom Norge og utlandet i stor grad krysser grensen til Sverige, og fordi også kommunikasjon mellom personer i Norge i noen tilfeller kan gå via Sverige, og dermed bli gjenstand for overvåking. (Kilde: ANB-NTB)

11

datalagringsdirektivet

12

politikerne sier nei Tekst: Svein Åge Eriksen Foto: Scanpix

En rundspørring Finansfokus har gjort til partiene på Stortinget viser at det er et politisk flertall for å si nei til innføring av EUs nye datalagringsdirektiv. Men Arbeiderpartiet og Høyre har ikke tatt endelig stilling.

Dersom Stortinget i dag skulle votert over et forslag om å innføre datalagringsdirektivet i Norge, ville forslaget trolig fått flertall. Men Arbeiderpartiet kan risikere å bli stående igjen alene hvis de går inn for å tillate massiv lagring av all elektronisk kommunikasjon. Høyre har nemlig uttalt sterk skepsis til forslaget, men har ikke konkludert endelig.

Flere norske politikere har markert seg sterkt mot innføring av det nye datalagringsdirektivet. Den politikeren som har gått lengst er Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) som også er den statsråden som er fagansvarlig for å vurdere konsekvensene av en eventuell innføring av direktivet i Norge.

Alle er kriminelle Helt kriminelt: – Det er skremmende at direktivet går ut fra at vi alle er mulige kriminelle, sier samferdselsminister Liv Signe Navarsete.

12

– EUs regler om datalagring går ut på at vi alle er kriminelle, mener Liv Signe Navareste, som peker på personvern som neste kampsak for EU-motstanderne i Nei til EU og Senterpartiet.

– Jeg er særdeles kritisk til datalagringsdirektivet - både som Sp-leder og som samferdselsminister.

Jeg kan ikke se at vi trenger å lagre så mye datainformasjon om hver enkelt nordmann, og jeg er redd for konsekvensene det vil få for personvern og ytringsfrihet, sier Liv Signe Navarsete til Aftenposten.

Navarsete går til kraftig angrep på EUs datalagringsdirektiv. Personvernet blir den neste store kampsaken for EU-motstanderne, men hun vil ikke ta flere dissenser i Regjeringen.

Hun sier klart og tydelig at hun ikke vil være med på å lage et overvåkingssamfunn.

En rapport fra Tyskland viser at bare 0,002 prosent av kriminalsakene vil kunne oppklares ved hjelp av trafikkdata som direktivet går inn for å lagre.

Samferdselsministeren vil at Regjeringen får gjort tilsvarende undersøkelser i Norge.

– Jeg mener det er skremmende at direktivet går ut fra at vi alle er mulige Finansfokus 1-2009

kriminelle. Det skal lagres informasjon om oss alle for å oppklare kriminalitet utført av noen få, sier Navarsete.

Høyre er kritisk Selv om Høyre ikke har tatt stilling til direktivet ennå, har partiet uttalt seg kritisk til direktivet. De mener direktivet er en uforholdsmessig stor inngripen i folks privatsfære. De tviler også på om dagens kriminalitets- og trusselbilde kan forsvare denne type virkemidler. Hvis datalagringsdirektivet etter hvert blir innført, vil Høyre kreve at lovforslaget må innebære en minimumsløsning for lagringstid og de mest restriktive løsninger når det gjelder sikring av data og hvem som har adgang til disse.

Langt klarere er KrF, SP, Venstre og SV som alle sier et klart nei til direktivet. KrF ønsker ikke en samfunnsutvikling i retning av stadig sterkere overvåkning av lovlydige borgere. De mener direktivet uansett ikke hindrer at kriminelle finner andre måter å kommunisere på. Gevinsten i form av kriminalitetsforebygging står ikke i forhold til direktivets alvorlige brudd på personvernet.

1. nestleder Trine Skei Grande i Venstre er skeptisk til det nye datalagringsdirektivet som er vedtatt i Europaparlamentet. – Direktivet er personfiendtlig, markedsfiendtlig og helt unødvendig, sier hun.

– FrP er opptatt av å sikre den enkeltes personvern. Derfor er vi sterkt bekymret for de svake begrunnelsene EU legger til grunn for å lagre alle våre bevegelser. Vår bekymring gjelder også den manglende viljen til å vurdere risikoen ved systemene, sier 1. nestleder Per Sandberg. Han er leder av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité som behandler spørsmålet om en innføring av EUs datalagringsdirektiv.  Finansfokus 1-2009

YS svært skeptisk – Det er et tankekors at personvernet blir uthult som en sveitserost. Derfor er jeg svært betenkt over konsekvensene hvis det nye datalagringsdirektivet blir innført i Norge, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

Han innrømmer at det er en vanskelig balansegang mellom personvernet og hensynet til å oppklare alvorlig kriminalitet. I en tid da terroranslagene øker, er det lett å forstå at politiet har bruk for trafikkdata for å avdekke dette. Men YS-lederen mener det likevel er for langt å gå og lagre alle opplysninger om hvem som kommuniserer med hvem, når og hvor i inntil to år, slik direktivet åpner for.

– Mange tenker nok slik at dette angår ikke meg, fordi jeg er en lovlydig borger. Jeg stiller meg likevel spørsmålet om det nye trusselbildet virkelig er så alvorlig at vi må godta et slikt inngrep i vårt personvern. Er virkelig hensikten med datalagringsdirektivet så god at vi kan godta at personvernet og ytringsfriheten til hver enkelt av oss svekkes ytterligere? undrer Kvalheim.

YS har ikke hatt noen bred diskusjon i medlemsforbundene om konsekvensene av innføringen datalagringsdirektivet i Norge, men er klare til å ta den debatten når det skulle bli nødvendig.

– Dette er en meget viktig sak både for våre medlemmer og alle andre. Jeg mener vi må trå svært varsomt før vi godtar en ytterligere uthuling av vårt personvern eller vår ytringsfrihet. Dette er grunnleggende rettigheter for ethvert menneske. Derfor kommer vi til å følge nøye med i denne saken, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.

I neste utgave kommenterer økokrimsjef Einar Høgetveit hvorfor det er viktig for politiet at direktivet blir innført. Vi presenterer også en undersøkelse fra ­Datatilsynet om personvern som bekrefter at snoking i datalagre er et problem.

Bankene må loggføre Snart må bankene loggføre oppslag om kontoopplysninger som kundene i etterkant kan kreve innsyn i. Dette kravet fremmer Datatilsynet i arbeidet med nye konsesjonsbestemmelser for bankene.

Tilsynet er nå i en prosess med næringen der dette er et viktig tema. De nye konsesjonsbestemmelsene skal være ferdige i løpet av året.

Nei takk til lydopptak Regjeringens forslag om lydopptak av samtaler mellom kunder og investeringsrådgivere blir møtt med døve ører av Finansforbundet.

I sitt høringssvar sier forbundet at forslaget har flere uheldige sider. – Det er en trussel mot personvernet, og bedriftene må regne med store kostnader i forbindelse med nødvendige tekniske løsninger, kostnader kundene må være med å betale.

Finansforbundet antar at noen av de utfordringene departementet ønsker å gjøre noe med gjennom forslaget om lydopptak, vil kunne finne sin løsning gjennom autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere. Den er nå under gjennomføring og har kompetanse og etikk som to bærende elementer.

13

KROPP OG SJEL

Gode tips til økt motivasjon Jeg kom så godt i gang med nye vaner på nyåret, men motivasjonen begynner allerede å dabbe av.

Hva gjør jeg feil?

Kari Jaquesson leder morgentrimmen på TV2 og er en av Norges mest etterspurte instruktører. (foto: Nicolas Tourrenc/TV2)

Den som hadde oppskriften på varig motivasjon ville blitt rik i en fei, det er helt sikkert. Det finnes ingen garantert metode for å holde motivasjonen for økt trim og sunnere mat ved like, men noen velprøvde tips kan kanskje hjelpe.

Samlivseksperter råder ofte par som sliter litt i motbakke, til å hente frem minner fra den første tiden da de var nyforelsket. På den måten kan man gjenoppleve den deilige tiden da det meste virket rosenrødt. Den teknikken kan faktisk fungere for å live opp dine nyttårsforsetter også.

Hent opp entusiasmen og optimismen du hadde da du inngikk avtale med deg selv. Sett gjerne ord på dem enten muntlig for deg selv, skriftlig, eller del med dem du har rundt deg. Skal du holde motivasjonen oppe er det viktig med entusiasme.

Ikke unnskyld deg når du forteller deg selv og andre om det du ønsker å gjøre og om hva du forventer av de nye vanene. Bruk mest tid sammen med dem som faktisk drar deg opp og som er entusiastiske, aktive og positive.

Det er en rekke spørsmål du kan stille deg selv for å sjekke hvilke tiltak som er nødvendige for å gjenreise motivasjonen og ikke minst viljen til å sette dine mål ut i livet.

I stedet for å si ”Jeg må bli flinkere til å spise grønnsaker”, kan du formulere det slik: ”Jeg skal ha med to gulrøtter i matpakken hver dag og spise to frukter og en halv neve nøtter som snacks klokken 15 hver dag.”

I stedet for å si ”Jeg skal bli mer fysisk aktiv i dette året”, kan du formulere det slik: ”Jeg skal konsekvent gå trappen både på jobb og i fritiden og gå tur mandag, onsdag og torsdag rett etter middag, uansett hva som går på TV.”

Hva har fungert?

Ta det som et eventyr

Det er lett å henge seg opp i det som ikke går som planlagt. List opp det som går greit og spør deg selv hvorfor nettopp de tingene går bra. Hva er forskjellen på det du får til og det som ikke går så bra? Kanskje du da kan lære litt om deg selv og det du egentlig ønsker.

Det å øve seg daglig på å se på sine nye vaner som en ekspedisjon eller en reise, kan være med på å holde entusiasmen oppe. Let stadig etter nye spennende faktorer innenfor samme områder.

Eksempelvis: finn en ny turrute en gang i måneden, let etter nye måter på internett for å tilberede grønnsaker/fisk, let etter måter å kombinere det sosiale med noe aktivt: minigolf eller fast tur før søndagsmiddagen med barn, barnebarn eller venner.

Har du vært konkret nok?

Det er lettere å forholde seg til helt konkrete gjøremål.

14

Hvorfor?

Det må være mål og mening med det man skal gjøre. Målet er definert svært konkret, men hva er meningen? ”What’s in it for me?” må du også ha klart for deg slik at du husker hvorfor du skal gidde: ”Jeg skal konsekvent gå trappen både på jobb og i fritiden og gå tur mandag, onsdag og torsdag rett etter middag, uansett hva som går på TV. Dette vil jeg fordi jeg vil ha bedre kondis og overskudd slik at jeg ikke blir så fort sliten og slukner på sofaen etter middag. Det er litt kjedelig.” ”Jeg skal ha med to gulrøtter i matpakken hver dag og spise to frukter og en halv neve nøtter som snacks klokken 15 hver dag. Dette fordi det er gunstig for helsen min, jeg har mer å gå på ut arbeidsdagen samt at jeg unngår ulvehungeren som tidligere har fått meg til å overspise til middag.”

Finansfokus 1-2009

privatrett

Ny ekteskapslov Den 1. januar i år trådte ny ekteskapslov i kraft.

Homofile får med dette samme rett til å inngå ekteskap som heterofile. Fra samme tidspunkt endres også reglene for barnebidrag.

Bente Schei Ystehede er advokat med hovedvekt på familie-, arv- og skifterett. (foto: Morten Lein Oulie)

Finansfokus 1-2009

Homofile har ved den nye ekteskapsloven fått samme rett til å inngå ekteskap som heterofile. Partnerskapsloven oppheves. Det er også gjort endringer i adopsjonsloven, barneloven og bioteknologiloven. Disse sikrer barn av lesbiske par to juridiske foreldre, og homofile ektepar får rett til å bli vurdert som adoptivforeldre på linje med heterofile.

Lesbiske par får samme mulighet som heterofile til å bli vurdert for assistert befruktning.

Loven sier uttrykkelig at to personer av motsatt eller av samme kjønn kan inngå ekteskap. Alle får samme rett til å inngå ekteskap borgerlig. Loven gir rett, men ikke en plikt for kirken og trossamfunn, til å vie homofile par. Barn av lesbiske ektefeller eller samboere som blir til ved assistert befruktning, sikres to juridiske foreldre fra fødselen av. Det innebærer blant annet at barnet får arverett, og mors ektefelle/samboer vil få foreldreansvar og underholdsplikt overfor barnet. Ektefellen/samboeren må ha gitt skriftlig forhåndssamtykke til assistert befruktning. Befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsevesen i Norge eller utlandet. Fastsettelse av medmorskap forutsetter befruktning ved hjelp av donorsæd.

Endringene i bidragsreglene skal gjøre det enklere for foreldre å løse spørsmål knyttet til barnebidrag og reisekostnader ved samvær.

Boutgifter skal regnes inn i samværsfradraget når samværet er omfattende. Reiseutgifter ved samvær skal deles mellom foreldrene. Under-

holdskostnaden skal fordeles etter faktisk inntekt. Eldste aldersgruppe deles i to; 11-14 år og 15-18 år. Dette for å synliggjøre at de eldste barna koster mer enn de yngre. Bidraget justeres automatisk når barnet går over til en ny aldersklasse.

Ny beregningsmåte for boutgiftene innføres samt ny sjablong for utgifter til skolefritidsordning som er mer i samsvar med reelle utgifter.

Tilleggsbidrag vil ikke kunne fastsettes etter 1. januar 2009.

Muntlige avtaler om samvær likestilles med skriftlige som grunnlag for fradrag i bidraget.

Det er den som hevder endret samvær som har bevisbyrden. Barnets andel av samværsforelderens boutgifter regnes inn i samværsfradraget for samværsklasse 3 og 4. Dette for å sikre at barnet har en rimelig bostandard også under samvær. Endring av bidraget skjer bare dersom ny beregning gir en endring på 12 prosent eller mer. Begge foreldre kan søke særtilskudd til konfirmasjon for samme barn.

Reisekostnader ved henting/bringing av barnet og reisekostnader samværsforelderen har når samværet finner sted der barnet bor, skal deles mellom foreldrene. Fylkesmannens avgjørelser om reisekostnader gis tvangskraft.

Han kan stadfeste en privat avtale om reisekostnader slik at også denne gis tvangskraft.

Avslutningsvis understrekes at det å være hjemme med små barn under tre år, ikke lenger anses som en rimelig grunn til å være uten inntekt.

15

ARBEIDSRETT

Nytt om ferie

16 Ved årsskiftet trådte nye endringer i ferieloven i kraft. Etter de nye reglene kan ikke arbeidsgiver lenger gi en økonomisk kompensasjon for ferie som ikke er avviklet i tråd med lovens bestemmelser, med mindre den manglende avviklingen ­skyldes sykdom, foreldre- eller omsorgspermisjon.

Det følger av ferieloven at arbeidsgiver skal sørge for at den lovfestede ferien på 25 virkedager blir avviklet i løpet av ferieåret.

Arbeidstaker kan altså ikke velge å la være å ta ferie. Loven åpner likevel for at det kan inngås avtale om overføring av inntil 12 virkedager til påfølgende ferieår. Før den aktuelle lovendringen var lovens ordning at det skulle utbetales lønn som kompensasjon for ferie som ikke var avviklet i tråd med lovens regler.

Dette er nå endret. Ferie opptjent i 2009 eller senere som ikke blir avviklet, skal automatisk overføres til året etter. Bakgrunnen for endringen er praksis fra EF – domstolen, hvor det slås fast at nasjonale regler med fri adgang til å kompensere feriedager økonomisk er i strid med formålet i EUs arbeidstidsdirektiv om å sikre arbeidstakere tilstrekkelig hvile og restitusjon.

Formålet med de nye bestemmelsene er altså å gi arbeidsgiver et økt initiativ til å oppfylle sin lovbestemte plikt til å sørge for at arbeidstaker avvikler ferie.

For å legge ytterligere press på arbeidsgiver, er det lovfestet at det kan innebære erstatningsansvar dersom manglende avvikling av ferie medfører

velferdstap for den ansatte, og arbeidsgiveren kan bebreides for at ferien ikke ble avviklet i tråd med ferielovens regler. Nytt i loven er også at det nå er presisert at arbeidstaker er pliktig til å avvikle feriefritiden hvert år.

Det er også vedtatt en endring i adgangen til å avvikle ferie på forskudd. For å unngå at ansatte arbeider lange perioder uten ferie, er det nå lovfestet at antallet ferieuker som kan forskutteres er begrenset til to.

De nye reglene i ferieloven gjelder bare for den lovfestede minimumsferien på fire uker og én dag samt den ekstra ferieuken for arbeidstakere over 60 år. Den tariffavtalte 5. ferieuken som mange har, er ikke omfattet av lovendringen. Det vil altså ikke være i strid med ferieloven å avtale økonomisk kompensasjon for denne uken.

Når det gjelder retten til en ekstra uke for seniorene, er det også verdt å merke seg at skjæringstidspunktet for utløsning av rettigheten er endret ved årsskiftet. Tidligere var det bare arbeidstakere som fylte 60 år før 1. september som hadde rett til en ekstra ferieuke. Nå slår loven fast at alle arbeidstakere som fyller 60 år i løpet av ferieåret, får denne ekstra uken.

Vegar Hildrum er advokatfullmektig i Finansforbundets sekretariat. (foto: Svein Åge Eriksen)

16

Finansfokus 1-2009

nedbemanning

– Beslutningen om å nedbemanne med 120 ansatte ble tatt av ledelsen for en tid tilbake.

På grunn av effektiviseringsprosesser ville nedbemanning skjedd uavhengig av finanskrisen, men krisen og endrede rammebetingelser for næringen har forsterket det hele, sier Ann-Mari Gjøstein, hovedtillitsvalgt i Storebrand.

Storebrand

reduserer Tekst og foto: Bjørg Buvik

– I fjor høst la vi ned noen enmannskontorer, blant annet i Mo i Rana. På vei til en samling i Finansforbundet nevnte jeg dette for en tillitsvalgt i Nordea, som kunne fortelle at Nordea skulle øke bemanningen i Mo i Rana.

Det ble en positiv kobling og min tidligere kollega er nå ansatt i Nordea med kontorer i samme bygning som Storebrand. Det oppleves godt når nettverk fungerer, fastslår Ann-Mari Gjøstein.

Ledelsens ansvar Det kan være en utfordring å synliggjøre arbeidet tillitsvalgte gjør, ikke minst i nedbemanningsprosesser.

Gjøstein understreker at tillitsvalgte ikke er med på utvelgelsen av ansatte som blir overtallige. – Det er ledelsens ansvar, men vi er med i omstillingsgruppen blant annet for å påse at lover og regelverk blir fulgt, sier hun.

Ledelsen setter kompetanse foran ansiennitet under sin utvelgelse. – Det er utfordrende i forhold til eldre arbeidstakere. Storebrand har en god seniorpolitikk, og dette er noe ledelsen fortsatt er opptatt av å ha. Det er viktig både for meg og Storebrand å ha kompetente seniorer og ha stort fokus på kompetanseheving for fremtiden.

Men det er også mye opp til den enkelte å sørge for å være attraktiv Finansfokus 1-2009

arbeidskraft. Det har også vist seg at det er et pluss å ha Storebrand på CV-en sin når man skal ut i arbeidsmarkedet, fastslår Gjøstein.

Virkemiddelpakker – Er det mye uro omkring nedbe­ manningen?

– Det snakkes en del. Mange tenker nok at dette ikke vil berøre meg, men så kan nettopp det skje. Ting endrer seg hele tiden. Ledelsen og hovedtillitsvalgt har to ganger arrangert nettmøter hvor ansatte kunne stille spørsmål enten med fullt navn eller anonymt. Dette var meget vellykket med over 800 ”besøkende”. Tillitsvalgte har et godt samarbeid med HR, vi søker hele tiden etter gode løsninger. Det har aldri vært oppsigelser i Storebrand, og det satser vi på å unngå i denne runden også.

Nedbemanningen skjer ved naturlig avgang og virkemiddelpakker. Sier du først ja til en virkemiddelpakke, da har du foretatt en egen oppsigelse, sier hun.

– Virkemiddelpakkene er på et akseptabelt nivå. Jeg skulle imidlertid ønske de hadde vært bedre for eldre arbeidstakere. Da tenker jeg spesielt på eldre som arbeider ute i distriktene der hvor jobben blir borte. De burde hatt en større trygghet. Virkemiddelpakkene er ikke ment å være en belønning for at man har jobbet lenge, men er ment å gi en viss

Nok å gjøre: – Det er ikke så lett å synliggjøre seirene vi tillitsvalgte vinner, da anonymiteten til de berørte skal ivaretas, sier Ann-Mari Gjøstein, hovedtillitsvalgt i Storebrand.

17

nedbemanning

18

trygghet i tiden etter at jobben er blitt borte og man er på jakt etter ny jobb.

Nedbemanningen er i gang Datterselskapet SPP i Sverige med om lag 600 ansatte blir ikke berørt av nedbemanningen. Det skal brukes tre år på nedbemanningen som allerede er i gang. Så langt er HR, Produkt-og utvikling samt Rådgiverkanalen privat berørt. Den fysiske distribusjonen for person- og bedriftsmarkedets rådgivere skal slås sammen til én enhet, hvor det skal jobbes i team. Dette er blitt godt mottatt blant de berørte, ifølge Gjøstein.

– Også Småbedriftsmarkedet skal sentraliseres, og en rolle: ” bank- og forsikringsrådgiver” blir borte. Det kan bli vanskelig å finne nye jobber til dem som innehar denne rollen i dag, men det gjelder å se mulighetene. Noen har allerede hoppet av og skaffet seg ny jobb. Er man imidlertid litt opp i årene og kanskje også har problemer med helsen, er slike omorganiseringer vonde, sier hun og innrømmer at hun selv også opplever dette som tøft.

Storebrand Direkte blir en realitet fra mars i år. Da slås kundesentrene for skade-, liv- og sparekunder sammen for å få en helhetlig rådgivning. Banken er også et satsningsområde, og der blir det plass for noen ”bank- og forsikringsrådgivere”.

– Alle disse sammenslåingene fører også til at ledere blir berørt, noe som igjen har medført at de melder seg inn i Finansforbundet. Og de er hjertelig velkomne, sier Gjøstein.

– Har du et råd til dem som forlater Storebrand?

– Det er viktig å se mulighetene og at det finnes et arbeidsliv utenfor Storebrand selv om arbeidsmarkedet i dag er mer krevende. Dessuten er det viktig å ta godt vare på det nettverket den enkelte har etablert i Storebrand.

Vi har regler som sikrer fortrinnsrett til eventuelle nye stillinger i bedriften, avslutter hun. 

18

Ny jobb én trapp ned Storebrand la ned sitt enmannskontor i Mo i Rana 1. november i fjor. Odd Asbjørn Andreassen mistet jobben som rådgiver, en jobb han hadde hatt i 15 år.

Tekst: Bjørg Buvik Foto: Fotograf Rogne

Ann-Mari Gjøstein, hovedtillitsvalgt i Storebrand, ringte ham og fortalte at Nordea skulle øke bemanningen i Nord-Norge. – Da tok jeg kontakt med en tidligere kollega i Nordea. ”Ta en prat med Frode”, oppfordret han, og dermed begynte ballen å rulle. I dag er Frode min sjef, og en Storebrand­ kollega av meg fra Finnsneskontoret som også ble nedlagt, er nå ansatt her i Nordea, forteller Odd Asbjørn Andreassen.

Det var en strategisk beslutning av Storebrands ledelse å legge ned småkontorene. Andreassen understreker at han har gått en god skole i Storebrand og opparbeidet seg etterspurt kompetanse. – Den kompetansen hadde Nordea bruk for, og jeg hadde også andre jobbtilbud. Derfor var jeg ikke bekymret over å miste jobben i Storebrand, fortsetter han.

Andreassen fikk sin virkemiddelpakke og bare en måned etter var han på plass i Nordea. Han trengte ikke å forflytte seg rent fysisk særlig langt.

Storebrand og Nordea har kontorer i samme bygg, så Odd Asbjørn Andreassen beveget seg kun én trapp ned.

Men det er et positivt steg oppover å kunne begynne i ny jobb ganske umiddelbart etter at Storebrandkontoret ble nedlagt.

Fra Storebrand til Nordea: – Jeg synes det er synd at Storebrand har kvittet seg med mye god kompetanse i og med at de la ned alle kontorer mellom Trondheim og Tromsø, sier Odd Asbjørn Andreassen, i dag ansatt i Nordea.

Finansfokus 1-2009

SIKKERHETSKONFERANSEN ERFA 2009 Om bord på Color Magic Kriminalitet - Sikkerhet - Menneskelige relasjoner

Foredragsholdere • • • • •

John Ekrem, serviceingeniør, fa. Detec AS Kari E. Breirem, direktør og forfatter, Borgarting Lagmannsrett Ronald J. Bye, tidligere statsråd og forfatter Jørgen L. Høidahl, politimester Romerike Politidistrikt Tore Sandberg, privatetterforsker og forfatter

For informasjon om detaljer i programmet og påmelding kontakt Viking World Tours AS v/ prod. manager Helen Birding tlf 32 80 59 51 / mobil 907 35 951 eller arrangør TSS v/ VidarThorkildsen tlf 913 79 813 / e-post vthork@online.no

Kjente sikkerhetsfirmaer informerer om eget firma og stiller ut sikkerhetsprodukter.

Pris på konferansepakker avhenger av den type lugar som velges.

Spesialpris for ledsagere på samme lugar.

Sikkerhetskonferansen ERFA 2009 har vært arrangert på Color Lines skip til Kiel i 28 år.

Det er et tegn på kvalitet, riktig programvalg og fornøyde kunder.

Planlegger du konferanse i 2009?

Kontakt oss for en omvisning ombord eller et tilbud. salg.bedrift@colorline.no eller 815 00 860 Finansfokus 1-2009

19

intervjuet

Nå går Mr. NFU, Jan-Erik Lidström av med pensjon etter over 30 år som generalsekretær.

Han har vært en velkjent faglig frontkjemper for finanssektoren internasjonalt.

20

Mr. NFU takker av Tekst: Stefan Ahlqvist Foto: Anna Molander Oversatt og bearbeidet av: Svein Åge Eriksen

Stockholm: Jan-Erik Lidstrøm har vært ildsjel gjennom 30 år både for Nordiske Forsikringsfunksjonærers Union og for Nordiske Bankfunksjonærers Union og etter fusjonene 1. januar 1999 mellom de to for Nordiske Finansansattes Union - NFU. – Hva har vært drivkraften?

– Helt siden studietiden har jeg hatt et sterkt nordisk engasjement.

Finanssektoren er relativt enhetlig og gjennom forbundenes arbeid i NFU øker innflytelsen og muligheten til å påvirke.

– Hva mener du har vært NFUs viktigste oppgaver og hvilken rolle skal NFU spille?

– NFU skal først og fremst påvirke EU og arbeide gjennom den internasjonale funksjonærorganisasjonen UNI. Når NFU på vegne av sine åtte medlemsforbund i de nordiske landene koordinerer dette arbeidet, blir det mer effektivt. NFU skal også medvirke til erfaringsutveksling mellom forbund­ ene og deres tillitsutvalg i de nordiske bedriftene. Vi skal skape en felles ånd i NFU-familien.

– Hvilke resultater har NFU oppnådd i din tid?

– NFU snakker med én røst for de åtte medlemsforbundene både i EU og i UNI. De siste årene har vi også fått en bredere arbeidsfordeling mellom forbundene. Noen forbund jobber med ett bestemt spørsmål, og resultatet kommer alle forbundene til gode. NFU 20

står også mer og mer på to bein både gjennom det arbeidet forbundene gjør og det arbeidet som skjer i regi av tillitsutvalgene i de nordiske bedriftene - eksempelvis i Nordea.

– Hvordan er NFUs innflytelse i EU blitt utviklet?

– Da NFU ble etablert i 1999, ble innflytelse både i EU og i UNI de viktigste arbeidsoppgavene. Engasjementet har økt markert de siste årene.

Hvert år produserer NFU fem - seks høringer til EU-kommisjonen. NFU samordner det arbeidet som forbund­ enes egne EU-saksbehandlere utfører.

I tillegg deltar NFU-forbundene i de sosiale dialogene på bank- og forsikringsområdet. Forbundene spleiser på én ansatt i UNI-Europa i Brüssel som ivaretar finansnæringens interesser.

Takket være NFU snakker de nordiske forbundene med én stemme i EU. – Solidaritetsprosjekter har vært et annet viktig arbeidsområde for NFU. Siden midten av 1990-tallet har NFU drevet Østersjøprosjektet.

Formålet har vært å få i gang faglig virksomhet innen banker og forsi­ kringsselskaper i de baltiske landene.

Men det har ikke lykkes. Hvorfor?

– Først må jeg konstatere at det ikke bare er i vår sektor at det er vanskelig å etablere fagforeningsvirksomhet i Baltikum. I hele arbeids­ markedet er det bare hver tiende ansatt som er organisert i en fagforening. Innen bank og forsikring er de ansatte unge, Finansfokus 1-2009

”En bedre ­avslutning kunne jeg ikke få“ NFU grunnlegges: Et historisk øyeblikk i Oslo i 1999.

velutdannede og godt betalte. Da er det vanskelig å motivere dem til å organisere seg. Kanskje vi var for tidlig ute. Men i Litauen har det siden 2007 vært et lite finansforbund. I Estland finnes det et forsikringsforbund og i SEB i Latvia finnes det et sterkt tillitsutvalg.

– Mener du at tillitsutvalgene i de nordiske bank- og forsikringskonsern­ ene kunne gjort mer for å få i gang faglig virksomhet i datterselskapene i Baltikum?

– I begynnelsen var det vanskelig for tillitsutvalgene å kontakte kollegene i Tallinn, Riga og Vilnius. Kanskje brukte de ikke tilstrekkelig med tid. Men nå er dette arbeidet en del av virksomheten i tillitsutvalgene, og de jobber godt på dette området.

– Nordiske Bankfunksjonærers Union og Nordiske Forsikringsfunk­ sjonærers Union gikk sammen i 1999 til nåværende NFU. I Norge har forbundene for bank- og forsikringsan­ satte gått sammen i ett forbund.

Mener du at Finansforbundet i Sverige og FTF - forsikringsfunksjonærene i Sverige burde fusjonere?

– Jeg jobbet bevisst for å få etablert NFU. Jeg så det som nødvendig med en sterk overbyggende organisasjon for forbundene innen bank og forsikring i Norden. Derimot har jeg aldri blandet meg opp i hva forbundene gjør nasjonalt. Det tror jeg nok har vært en fordel for meg i mitt arbeid. Men NFU Finansfokus 1-2009

kan fungere som en bra arena der tillitsvalgte både fra bank og forsikring kan diskutere sine nasjonale spørsmål.

– I 1990 var det mange og lange konflikter med streik og lockout i bankene både i Finland og Sverige.

Hva var Unionens oppgave under disse konfliktene?

– Allerede da fantes det en solidaritetsforpliktelse mellom forbund­ ene som innebar at de skulle støtte hverandre i en konflikt. Det svenske Bankfunksjonærforbundet tok opp et lån på totalt 100 millioner kroner av forbundene i Danmark og Norge. Den norske andelen på 35 millioner kroner ble ikke benyttet, mens danskenes penger ble utbetalt. Jeg effektuerte det hele og har alltid vært stolt over dette eksempelet på praktisk nordisk solidaritet. Senere ble det stilt 80 nye millioner i lån til svenskene, men disse pengene ble heller ikke utbetalt.

Personalia

Stø kurs: Nyansatt som nordisk ombudsmann på NBUs sekretariat i Stockholm i april 1977.

Alder: 67 år Familie: Gift, fire voksne barn Fritid: Leser mye, gjerne engelsk krim og historie Spiser: Alt unntatt innmat Motto: ”Jeg er typen som heller sier at glasset er halvfullt enn halvtomt.”

Blir skuffet over: ”Når det skjer, holder jeg det for meg selv.”

21

intervjuet

”Jeg har aldri blandet meg opp i hva ­forbundene gjør nasjonalt”

22

Bøy og tøy: Morgengymna­ stikk på NBUs tillitsvalgt­ konferanse i ­Stockholm 1986.

På tur: Å etablere faglig virksomhet i Baltikum har vært en viktig oppgave for NFU. Her på tur til Litauen i 1992.

22

Islands president: Et spennende møte med Islands daværende president Vigdís Finnbogadóttir i 1992.

– NFUs sekretariat har nå tre n­ yansatte med bred internasjonal bakgrunn. Hvordan ser du på NFUs framtid?

– Sekretariatet har aldri vært større og hatt bedre kompetanse enn nå. Jeg er overbevist om at NFU med nytt mannskap skal kunne øke EU-innflytelsen og øke samarbeidet med de nordiske tillitsutvalgene. Jeg synes det er meget positivt at medlemsforbund­ ene satser ytterligere ressurser på det nordiske samarbeidet. En bedre avslutning av mitt arbeid i NFU kunne jeg ikke ha fått.

– Du er kjent som en selskaps­ mann og en dyktig taler. Hvilke egenskaper er det du bruker i slike situasjoner?

– ­Jeg har alltid vært mer nordisk enn svensk. Jeg liker svært godt å opptre og byr gjerne på meg selv. Taler på kongresser forbereder jeg nøye og forsøker å holde talen på landets eget

språk, inklusiv finsk og islandsk. Som middagstaler forbereder jeg meg ikke, men improviserer ut fra stemningen på konferansen eller møtet.

Språket har vært en interessant faktor i det nordiske samarbeidet.

Tidligere tolket vi mellom skandinavisk og finsk. De ulike kulturene avspeiler seg i språket. De siste årene har vi holdt våre møter og konferanser på engelsk. Selv om engelsken noen ganger blir litt dårlig, så er dette en naturlig utvikling. De fleste forstår det meste.

– Hva er det beste minnet du har med deg fra NFU? ­Det er vår kursvirksomhet. Den var mer omfattende tidligere. Da møttes tillitsvalgte fra hele norden en hel uke. Det var intensive dager som skapte en god ånd og kontakt mellom deltakerne noe jeg våger å påstå de hadde nytte av - ikke minst når det gjelder tillitsvalgtes arbeid i de nordiske finanskonsernene.  Finansfokus 1-2009

lokalt

Håvet inn 160 millioner Tekst og foto: Odd Arnfinn Pedersen

Aasen Sparebank forutså finanskrisen og satte innskuddsrenta kraftig opp i juli. På knappe fem måneder har banken håvet inn 160 millioner kroner.

Verdalingen Bjørn Asle Hynne ble ansatt som banksjef i Aasen Sparebank i fjor sommer. Innskuddsrenten ble da hevet til 7,1 prosent.

– Vi ønsket å heve innskuddsdekningen og satte opp renten. På fem måneder fikk vi inn 160 millioner kroner i innskudd og innskuddsdekningen økte fra 64 til 74,5 prosent. Dermed ble vi mindre avhengige av å hente dyre penger i det internasjonale markedet. Vi traff ekstra godt med timingen i forhold til den utviklingen vi har sett av finanskrisen, sier en tydelig fornøyd banksjef. Aasen Sparebank er et eget finanshus med alle typer produkter, både privat og næring.

Overskudd til hverdagen 20 medlemmer ga full gass og storkoste seg på Finansforbun­ dets kurs Overskudd til hverdagen med Kari Jaquesson og Sissel Stoltenberg. Deltakerne reiste hjem med overskudd, inspirasjon og nye ideer til trim, sunnere kosthold og hvordan takle utfordringer i en hektisk hverdag. (foto: Vibeke Ulvin)

Nye utfordringer for If-tillitsvalgte

Forsiktig policy Med sine 26 ansatte er Aasen Sparebank en liten aktør i den store finansverdenen.

De merker lite til de kraftige rystelsene på verdens store børser. Den lille banken har hatt tradisjon på å være gode på innskudd. Samtidig har banken alltid hatt en forsiktig kredittpolicy.

– Vi føler ikke at våre kunder har lidd noen nød. Vi har en trygghetssøkende profil for å ivareta kundene og dekker behovet for finansiering. Vi ønsker ikke å være noen bremsekloss for meglerne, men heller ingen gasspedal. Fra og med lille julaften har vi vedtatt en reduksjon på lånerenta, sier Hynne som fikk rett i at styringsrenta gikk betydelig ned på rentemøtet i Norges Bank 17. desember. Det er også forventet at pengemarkedsrenta vil fortsette å gå ned, jevnt og trutt nedover.

Røde roser: Disse tillitsvalgte fikk røde roser på tillitsvalgt­ konferansen i If. Fra venstre: Anne-Brit Danielsen, Hamar; Roger Holand , Ålesund, Arnfinn Nessa, Stavanger og Bente Hammersbøen, Kristiansand.

Er det mulig å skape en så interessant arbeidsplass at du gleder deg til å gå på jobb mandag morgen?

Dette var utgangspunktet da Line Hestvik, leder av forretningsområdet Privat i If, innledet på tillitsvalgtkonferansen der 30 If-tillitsvalgte var samlet. Det ble en interessant debatt hvor vidt det er mulig å ha en slik filosofi i en bedrift som er sterkt prestasjonsbasert. Etter debatten glødet de tillitsvalgte og gledet seg til kommende utfordringer.

Godt fornøyd: Banksjef Bjørn Asle Hynne, ass. banksjef Per Ivar Bakkenget og kundekonsulent John Olav Solli er godt fornøyd med utviklingen i Aasen Sparebank.

Finansfokus 1-2009

Deretter forflyttet konferansedeltakerne seg til Kielfergen Color Magic for videre arbeidet med temaet ”Tillitsvalgtes rolle og forventninger”.

23

et annerledes valg

Det hele startet med skreddersydde dresser til kolleger i Gjensidige og i Storebrand.

Nå driver Katrine og ektemannen Steffen Larvoll klesbutikken Zilk på Grünerløkka i Oslo.

To prosent av inntektene går til barnehjemsbarn i Vietnam.

24

Skreddersøm med mening Tekst: Ingunn Blauenfeldt Christiansen Foto: Privat

en lærer, en fysioterapeut og en omsorgsarbeider på barnehjemmet.

Zilkeveien

Det handler om barn: Katrine Larvoll er til daglig ansatt i Store­ brand, men det ”virkelige” livet hennes handler om barna på barnehjemmet i Vietnam og butikken i Markveien i Oslo.

24

– Drivkraften er å hjelpe barna i Vietnam, sier Katrine Larvoll. Hun har akkurat fullført en arbeidsdag i Storebrand og kommer småløpende inn i butikken på Grünerløkka i Oslo.

Ektemannen Steffen Larvoll, som tidligere jobbet i Gjensidige, arbeider full tid i butikken, for øyeblikket uten å ta ut lønn. Hun og ektemannen Steffen Larvoll har gitt seg selv tre år på å se om de kan gjøre sitt drømmeprosjekt så lønnsomt at det går an å leve av det, i alle fall for den ene av dem.

Dagsenter – Drømmen på sikt er å etablere et dagsenter eller noe lignende i Vietnam.

Det skal være et sted for de barna som er for store for barnehjemmet og hvor ungdommene kan komme for å aktivisere seg, forteller Steffen.

Foreløpig konsentrerer de hjelpe­ arbeidet sitt om barnehjemmet. I tillegg til at to prosent av inntektene fra butikken går til barna i Vietnam, har de arrangert støttekonsert og innsamlinger. De har reist til Vietnam med leker og klær. I år finansierer de

Historien om Zilk begynte i 2000, eller egentlig før. Katrines barndomskjæreste var opprinnelig fra Vietnam. – Det ble ikke oss to, men vi er fremdeles svært gode venner, sier Katrine. I 2000 reiste hun til landet for å studere og lære seg språket. Hun bodde i et kloster og kom etter hvert i kontakt med et barnehjem for barn med spesielle utfordringer: Downs syndrom og cerebral parese.

Hun så det store behovet for hjelp, og spiren om å kunne gjøre noe for disse barna, begynte å gro. Hun visste ikke helt hva hun skulle gjøre, men hun visste at hun måtte gjøre noe.

Katrine er utdannet sivilmarkeds­ fører og jobber som salgs- og markedsansvarlig i Storebrand Pensjonstjenester.

Steffen har bachelor i internasjonal markedsføring. Han har jobbet med salg og var en periode ansatt i Gjensidige. Zilk ble en realitet i 2006.

Da dro Katrine og Steffen til Vietnam med en bestillingsliste på 40 dresser og kjoler. De første kundene var kolleger i Gjensidige og Storebrand samt vennekretsen forøvrig. Vel fremme startet de jakten på skredder, utvalg av klær og en løsning for transport av klærne hjem til Norge.

– Vi hadde på forhånd bestemt oss for å dra til ”skredderbyen” Hoi An, den hadde vi lest og hørt om i Norge.

Det vi ikke visste var at byen ble rammet av tyfonen ”Xangzane” den Finansfokus 1-2009

andre natten etter at vi ankom, forteller Steffen. Det ble en noe spesiell start, men vi fikk til slutt en avtale med en skredder. Det er hun som i dag står for produksjonen av våre klær, forteller Katrine.

To prosent av overskuddet: Alle klærne hos Zilk lages av dyktige skreddere i Vietnam. - For oss er det viktig å bidra med noe tilbake. To prosent av overskuddet til Zilk går til barn med spesielle utfordringer i Vietnam, sier Katrine og Steffen Larvoll. Se også: www.zilk.no

Gi noe tilbake Etter å ha solgt klær til kolleger og venner åpnet de en butikk i Markveien på Grünerløkka i Oslo og nå er Zilk en smakfullt innredet klesbutikk. Her finner du ferdigsydde dresser, kåper og vesker. Du kan også bli tatt mål av og få sydd klær som ingen andre har.

– Verden blir stadig mindre, globale kjeder gjør sannsynligheten for at du treffer en på gaten som går i samme klær som deg er like stor i Berlin eller Roma som i Oslo. Folks behov for å uttrykke seg har derimot gått den andre veien, mens alternativene har forsvunnet. Det er her vi føler at vi kan tilby noe. Vi føler dessuten ydmykhet til menneskene vi møter og kjenner i Vietnam. De tar oss alltid i mot med åpne armer, og vi ser at de jobber hardt for sitt levebrød. Vi får laget klær og kjøpt produkter i Vietnam til en rimelig penge i forhold til norsk målestokk, noe som gagner både oss og våre kunder i Norge. Det er ikke vårt mål at nordmenn skal få kjøpt billige klær. Vi er opptatt av at Zilk skal ha et godt samarbeidsforhold med menneskene og skredderne i Vietnam. Zilk vil derfor ikke presse skreddernes priser for å oppnå egen Finansfokus 1-2009

vinning. Vi vil heller ikke gi skredderne korte tidsfrister på bestillingene våre, slik at de må jobbe dag og natt for å klare å levere klærne i tide, forteller hun.

sosialt engasjement og etikk. Målet vårt er hele tiden å kunne gi noe tilbake til dem som trenger det mest i Vietnam, nemlig barna på barnehjemmet. Hver gang vi er der, får vi en bekreftelse på at det vi holder på med er riktig og viktig. 

Alt for barna – Alt vi gjør, gjør vi for barna. Vi kunne egentlig drevet med hva som helst, men målet er å gi disse ungene et litt bedre liv. Vi kan ikke bo i Norge og ha det så godt som vi har det, uten å hjelpe, sier Katrine og Steffen.

De har også som mål å få de store firmaene til å ta større sosialt ansvar. De ønsker på sikt å jobbe opp mot store bedrifter som etablerer seg ute, for eksempel i Vietnam. – Vi håper vi rett og slett kan presse dem litt, få dem til å tenke seg om en gang til i forhold til

1000-kroners tipset Det var Hanne Kreutz i Storebrand som tipset Finansfokus om butikken Zilk. Tips som blir brukt, honoreres med tusen kroner. Hanne Kreutz har bestemt at hele beløpet uavkortet skal gå til Katrine og Steffens hjelpearbeid i Vietnam.

Kjenner du noen som har tatt et annerledes valg i din bedrift og har valgt å følge sin drøm? Send ditt TIPS til tips@finansforbundet.no Alle tips som kommer på trykk i Finansfokus honoreres med 1000 kroner skattefritt!

25

15 assurandører i Vital utenfor lønnsregulativet får likevel generelt tillegg.

Dette er klart etter at Finansforbundet fikk medhold i tvistenemnden.

Resultatet blir 2,5 prosent i generelt tillegg og 2,5 prosent i ramme for individuelle tillegg.

Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

26

Assurandørene vant Bergen: Assurandørene i Vital har et lønnsregulativ der det generelle tillegget forhandles direkte mellom de tillitsvalgte og ledelsen i selskapet. Denne forhandlingsretten er hjemlet i Bedriftsavtalen for assurandørene i selskapet. Ved årets tarifforhandlinger ville ikke arbeidsgiv­ erne gi noe som helst i generelle tillegg til dem som ligger over regulativet.

Bakgrunnen var at ledelsen prinsipielt ønsket å regulere lønnen for denne gruppen gjennom styringsretten og individuelle tillegg. De tillitsvalgte protesterte og saken ble varslet som tvistesak til Finansnæringens Arbeids­giverforening og Finansforbundet. I tvisteprotokollen ble det slått fast at de tillitsvalgte i selskapet også har forhandlingsrett når det gjelder generelle tillegg for assurandører utenfor regulativet.

– Dette er en viktig og prinsipiell seier for Finansforbundet. Den viktigste konsekvensen for de tillitsvalgte er at realiteten i en forhandlingsrett ikke kan uthules med et nulltilbud.

Da må

arbeidsgiver i stedet forhandle om endringer i tariffavtalen, men det er en annen problemstilling. I Vital er det nå klart at forhandlingsretten også omfatter dem som er plassert utenfor regulativet.

Derfor er det åpenbart at arbeidsgiver ikke kan bruke sin styringsrett på dette området, sier spesialrådgiver Gisle Salem som var prosessfullmektig for Finans­ forbundet i tvistenemnden.

Lønnsoppgjøret for assurandørene i Vital omfatter rundt 100 assurandører.

De assurandørene som er plassert i lønnsregulativet fikk et generelt tillegg på 3,5 prosent og 1,5 prosent i ramme for individuelle tillegg. De 15 assurandørene utenfor regulativet fikk et generelt tillegg på 2,5 prosent og 2, 5 prosent i ramme for individuelle tillegg.

En god sak – Da vi gikk til det skritt å bringe tvisten inn for hovedtariffpartene var vi sikre på at vi hadde en god sak. Etter de tillitsvalgtes mening var det ingen tvil om at vi hadde forhandlingsrett på det generelle tillegget også for dem som er lønnet over lønnsregulativet. Derfor var det sunt for begge parter at vi fikk en avklaring på dette spørsmålet i tvistenemnda, sier hovedtillitsvalgt Jørn O. Kvilhaug i Vital.

Assurandørene i Vital har ikke overraskende tatt imot resultatet med stor glede. Prinsippet om at de tillitsvalgte har forhandlingsrett for alle assurandører er slått fast en gang for alle. I denne saken har de tillitsvalgte i Vital bevist at de tør å kjempe videre der de er uenige med ledelsen helt fram til behandling i tvistenemnden.

– I trangere tider med kostnadskutt og innsparinger er det viktig for oss tillitsvalgte å sikre en utvikling i fastlønnen for alle. Dette er spesielt viktig for assurandørene som også har en stor andel provisjonslønn. Vi har i alle år hatt et godt forhold til ledelsen i selskapet, men de senere årene har vi sett en tendens til at vi er uenig i stadig flere saker. Da er det viktig at vi får nødvendige avklaringer i høyere instanser, sier Kvilhaug.

De 15 assurandørene i selskapet som tjener mer enn 678 155 kroner i fast lønn får nå et generelt tillegg fra 16 900 kroner og oppover. Det generelle tillegget blir etterbetalt fra 1. mai 2008. I tillegg har ledelsen satt en ramme for individuelle tillegg på 2,5 prosent. De assurandørene som får individuelle tillegg vil få etterbetalt dette fra 1. juli. 

Tvistenemnd Viktig seier: – Dette er en prinsipielt viktig seier for alle tillitsvalgte som forhandler generelt tillegg, sier hovedtillits­ valgt Jørn O. Kvilhaug i Vital.

26

Dersom de tillitsvalgte ikke oppnår enighet med ledelsen i bedriftsavtaleforhandlingene, skal partene undertegne en tvisteprotokoll som sendes til hovedtariffpartene Finansnæringens Arbeidsgiverforening og Finansforbundet. Ved fortsatt uenighet oversendes saken til behandling i Arbeidsretten eller tvistenemnd. Denne nemnden består av en representant fra hver av partene i bedriftsavtalen, en representant fra hver av hovedtariffpartene og ett nøytralt medlem.

Avgjørelsen i tvistenemnden er endelig og er å betrakte som en tariffavtale.

Finansfokus 1-2009

medlemskurs

I 2009 satser Finansforbundet friskt med syv nye medlemskurs og fire lederkurs.

Nytt av året er tilbudet om brevandring på Finse og et eget kurs for deg som er ung og lovende. For ledere tilbyr forbundet spesialkurs i endringsledelse.

Frisk satsing på medlemskurs Tekst og foto: Svein Åge Eriksen

– Vi er stolte av å tilby våre medlemmer hele 250 kursplasser dette året.

Det har vært viktig for oss å kunne tilby kurs som treffer brede målgrupper.

Kurstilbudene er samlet i en lekker kurskatalog som følger med denne ­utgaven av Finansfokus. Her er noe for enhver smak, sier Solveig Marie Bjørnstad og Kirsti Grande i markeds­ avdelingen i Finansforbundet. Årets store nyhet er brekurs. Med utgangspunkt i Finsehytta skal både Hardangerjøkulen og Blåisen bestiges.

Det blir en vandring på den storslage platåbreen med veldige ismassiver, dramatiske formasjoner og vibrasjoner fra evigheten. Det blir en naturopplevelse som vil klore seg fast i mellom­ gulvet. Den andre dagen av kurset tilbringes på sykkelsetet med gode historier om fjell, folk og kultur på Finse.

”Ung og lovende” – En annen nyhet i år er kurset rettet mot våre unge og nye medlemmer. Vi tror denne gruppen har litt andre behov ikke minst i forhold til over­ gangen fra studier til jobb. Dette kurset er derfor laget spesielt på dem som er i starten av sin karriere, forteller Bjørnstad og Grande.

Det er coachene Sissel Stoltenberg og Anne Grete Schiøtz som er ansvarlig for dette kurset som blant annet handler om selvrefleksjon, karriere, utfordringer og erfaringsutveksling.

Dette kurset holdes i forbundets lokaler i Oslo.

Finansfokus 1-2009

– Ellers tilbyr vi de tradisjonelle kursene overskudd i hverdagen der Kari Jaquesson er en av instruktørene. Hun er kjent fra morgentrimmen i TV 2 og som fast spaltist i Finansfokus. Siden disse kursene har vært veldig populære, setter vi opp tre kurs slik at flest mulig får anledning til å delta.

Endring for ledere Finansforbundet har også valgt å styrke tilbudet til ledere og tilbyr to kurs i endringsledelse. Det vil også komme tilbud om ytterligere to lederkurs. Bakgrunnen for dette nye tilbudet er at det skjer små og store endringsprosesser i bedriftene og forbundet ønsker å bidra med verktøy og kunnskap til lederne. Kurset vil gi deltakerne bedre forståelse for de prosessene som skjer og hvilken kompetanse som trengs for å møte de nye utfordringene.

– Vi tilbyr også de tradisjonelle coachingkursene: Jeg styrer mine tanker og derfor mine valg samt kurset: Hvordan skape bedre samhandling.

Totalt sett skulle vi ha et tilbud for enhver smak enten det er snakk om fysiske utfordringer, unge og lovende eller ledere, sier de to i markedsavdelingen.

Påmelding på nettet Selve påmeldingen til medlemskursene skjer på forbundets nettsted www.finansforbundet.no. Hvis du ønsker å delta på ett av vårens kurs må du skynde deg. Påmeldingsfristen er 16.

11 nye kurs: – Dette året kan vi tilby medlemmer og ledere 11 kurs som alle gir personlig vekst og utvikling, sier Solveig Marie Bjørnstad og Kirsti Grande i Finans­ forbundet. februar. Hvis du derimot ønsker å delta på ett av høstens kurs er påmeldingsfristen 1. juni.

Finansforbundets medlemskurs er et gratis tilbud om personlig utvikling til medlemmer og ledere. Siden forbundet både dekker kursavgift, reise og opphold har disse kursene blitt svært populære.

27

GJESTESKRIBENT

28

Selvforståelse i krisetider Tekst: Einar Øverenget Foto: Therese Sommerfeldt-Dahl

Einar Øverenget, dr. grad i filosofi.

Han arbeider ved Humanistisk Akademi med etikk- og verdispørsmål.

28

I løpet av de siste månedene har det dukket opp et nytt ord: krisepakken. En krisepakke er en eller annen form for ekstraordinær hjelp som staten yter til det private næringsliv, for å få det på fote igjen. Det er i utgangspunktet intet galt med slike krisepakker, selv om ekspertene kan diskutere hensikts­ messigheten og effektiviteten til hver enkelt av dem. Men krisepakkene kan gjøre noe med måten vi ser oss selv på.

I kjølvannet av krisepakkene kan det dukke opp en krisepakkeideologi: Kriser krever pakker, og pakker kommer utenfra. Typisk for en krisepakke er at det er en hjelp utenfra og inn. Når en krisepakke gis, er det fordi den som hjelpes, ikke kan hjelpe seg selv. Denne tenkemåten kan også feste seg på individplan og påvirke vår selvforståelse.

Jeg leste en gang om et interessant forsøk utført på lopper. Om du plasserer lopper i et glass uten lokk så vil de uten videre forsøke å unnslippe glasset ved å hoppe over kanten. Om ikke glasset er for høyt, så vil de greie det. Men hvis det blir satt et lokk på glasset, vil det skje en interessant utvikling. I begynnelsen vil loppene hoppe rett opp i lokket, men etter en stund vil de hoppe akkurat så høyt at de ikke støter opp i lokket. De har skjønt at det går en grense der som de ikke kan krysse. Om lokket blir tatt av igjen, så vil loppene fortsette å hoppe like høyt som om lokket var på. De er fysisk i stand til å hoppe langt høyere, og igjen er det mulig for dem å unnslippe glasset. Men det gjør de ikke. Det er

ikke lenger lokket som setter en grense for dem, det er deres egen innstilling.

Det er som om de legger lokk på seg selv. De har lært at de ikke kan unnslippe, og den lærdommen definerer deres oppfatning av virkeligheten. Jeg tror at mennesker kan innrette seg på akkurat samme måte. Vi leser vår egen hjelpeløshet inn i situasjoner.

Det finnes mange eksperimenter som viser hvor dramatiske følgene er, om vi resignerer fullstendig. Hunder som utsettes for elektriske støt, vil forsøke å unngå disse støtene om de opplever at de kan påvirke sin egen situasjon. Hvis de oppfatter at de ikke har makt til selv å bedre sin situasjon, vil de resignere. Denne resignasjonen vil de ta med seg inn i nye situasjoner hvor de kan unngå disse ubehagelige støtene.

Selv om det er mulig å flykte, vil de styres av en tillært hjelpeløshet som gjør at de legger seg ned og aksepterer smerten. Mennesker kan styres av den samme tillærte hjelpeløsheten.

Om livet var et brettspill, hvordan ville du forstå din egen rolle? Er du en brikke som blir flyttet rundt, eller er du en deltaker som flytter brikkene? Er det skjebnen, gudene eller omgivelsene som spiller med ditt liv som innsats, eller er det du som flytter deg selv inn i fremtiden? Krisetenkningen kan gi næring til en oppfatning av at vi er hjelpeløse, at vi er fanget i omstendig­ heter som fullstendig styrer oss.

Hva er det gode liv for et menneske? Spørsmålet har vært stilt igjen Finansfokus 1-2009

og igjen opp gjennom historien. Selv om svarene varierer noe, er det visse trekk som går igjen. Frihet er en av disse.

Frihet står i en særstilling i forhold til menneskelig trivsel, men hva innebærer frihet? Er det å gjøre alt vi har lyst til?

Ikke nødvendigvis. Den form for frihet kan noen ganger ta form av tvang. Du har like mye frihet om du sier nei til dine egne innskytelser og ønsker. Frihet dreier seg om å ha autoritet i eget liv.

Om å være villig til å styre seg selv.

Renessansefilosofen Pico della Mirandola (1463–1494) mente at mennesket sto i en særstilling i skaperverket. Årsaken til det var at Gud ikke lenger hadde noen former til rådighet da han skulle skape mennesket.

Derfor bestemte Gud seg for å skape

mennesket uten en bestemt form - som et vesen som måtte finne sin egen form.

Mennesket er derfor i stand til å forme sitt liv. Det styres ikke utelukkende av krefter utenfor seg selv.

Aristoteles (384–322) understreker at et fullverdig liv krever at vi er villige til å betrakte oss selv som autoriteter i eget liv. Det betyr ikke at vi greier oss uten et velfungerende samfunn, men et velfungerende samfunn må invitere deg til å ta aktivt del i eget liv og samfunnets utvikling. På den måten kan man realisere seg selv som menneske.

Sant nok, begrepet om selvreali­ sering er blitt en floskel - og ofte ensbetydende med egoisme og økende konsum. Men hva innebærer det for et menneske å realisere seg? Jeg tror

selvrealisering må forstås bokstavelig.

Det er et forsøk på å virkeliggjøre seg selv som menneske - og det må ethvert menneske forsøke å gjøre.

Troen på at en har kontroll over sin egen situasjon, er den sterkeste energikilde et menneske har tilgang til.

Den kan få mennesker til å tåle ekstreme påkjenninger, den kan gjøre syke mennesker friske - ja, den kan få et menneske til å overleve en uhelbredelig sykdom. Om et menneske helt mister troen på at det kan påvirke sin egen situasjon, så vil det ikke kunne hente energi fra denne kilden.

Faren ved den økonomiske krisen er ikke bare økonomisk, den kan også gi næring til en selvforståelse preget av hjelpeløshet. 

Verdens beste alarmsentral 2008 For fjerde gang siden 2002 er SOS kåret som verdens beste skade- og assistanseorganisasjon, av det internasjonale reisemagasin ITIJ. Vi sier stor takk til kombinasjonen av kunder, leverandører og eiere, samt det globale panel av eksperter som stemte SOS inn på førsteplassen.

Vi introduserer med denne annonsen samtidig vår nye design og logo.

Vi gleder oss til å fortelle mer om det våren 2009.

Best Assistance/Claims Handler of the year

Finansfokus 1-2009

SOS International/GMS · c/o Ullevål Universitetssykehus · 0407 Oslo · +47 22 96 50 50

29

trend

30

Finansfokus 1-2009

Det tradisjonelle bankkontoret med komplette banktjenester og manuell håndtering av kontanter er på vei ut. I hvert fall hos DnB NOR som satser sterkt på etablering av enkle banktjenester i dagligvarebutikker.

Bank og brød på samme sted Tekst og foto: Merete Lindstad Illustrasjon: Monica Egeli

Melk, brød og en giroutbetaling, takk. I stadig flere dagligvarebutikker kan du få utført banktjenester samtidig som du handler. Ordningen kalles ”Bank i Butikk” og innebærer at kunder i DnB NOR, Postbanken eller Nordlandsbanken kan ta ut og sette inn penger på egen konto, betale regninger og få hevet giroutbetalinger.

Og det kan de gjøre i så godt som alle butikkene til Meny og Ultra, de fleste i Kiwi-kjeden og i en del Spar- og Joker-butikker helt frem til klokka ti på kvelden, også på lørdager, så fremt butikken er åpen.

– Mens bankene stenger klokka fire, holder butikkene åpne til langt på kveld og i helgene, påpeker Tore Jørstad i DnB NOR. Etter oppstarten med pilotprosjekter i 2007, kunne DnB NOR telle i alt 856 dagligvarebutikker som ved utgangen av 2008 hadde etablert Bank i Butikk. Og flere vil det trolig bli i tiden fremover, ifølge Tore Jørstad.

Kontanter koster – Det er to grunner til at vi har startet med banktjenester i butikk, sier Jørstad.

Som leder for dagligbank i personmarkedet, står han sentralt i arbeidet med å få på plass bankens nysatsing.

– Den ene og viktigste grunnen er ønsket om å gi kundene et bedre tilbud i form av økt tilgjengelighet, både når det gjelder antall steder og åpningstider.

Den andre er ønsket om å effektivisere egen virksomhet med mindre kontanthåndtering og regningsbetaling på bankkontorene. For kontanter koster.

Finansfokus 1-2009

Ifølge Sparebankforeningen bruker bankene over én milliard kroner årlig på håndtering av kontanter. Handels- og servicenæringen bruker trolig like mye.

Hvis banken og butikken kan samordne en felles kontantbeholdning fremfor å ha hver sin, vil det bety penger spart - og penger tjent - for begge parter.

40 - 50 transaksjoner daglig Meny på Nesoddtangen utenfor Oslo er blant de som har kommet godt i gang med banktjenester. Daglig har butikken mellom 40 og 50 transaksjoner. Det plasserer butikken høyt oppe på ti-på-topp-listen over de med størst trafikk.

– Om lag halvparten av transaksjonene er kontantuttak, opplyser Gun Inger Tusvik. Hun er avdelingsleder hos Meny på Nesoddtangen og har ansvaret for arbeidet med Bank i Butikk. Det gjelder blant annet opplæringen av kassapersonalet.

– Ingen får begynne i kassa uten bestått kurs i banktjenester. Kurset er nettbasert og går over halvannen time, forteller Tusvik. Selv har hun også deltatt på et halvdagskurs som DnB NOR har utarbeidet spesielt for alle nøkkelpersoner. Både halvdagskurset og e-læringen er konsentrert om legitimasjonsregler og forholdsregler mot hvitvasking.

– I tillegg har vi en håndbok som vi kan slå opp i ved behov. Dersom den som sitter i kassa skal gjøre noe som er nytt, er det bare å kontakte en av oss andre.

Ulike reaksjoner hos kundene Bank i Butikk er fortsatt for nytt til at det foreligger noen omfattende undersøkelse av kundetilfredsheten.

Ifølge DnB NOR sentralt er inntrykket at brukerne generelt er litt skeptiske i utgangspunktet. Men de som først benytter ordningen, er tilfredse.

Samtidig ser det ut til at reaksjonene er noe forskjellig fra sted til sted. Der tjenesten kommer som et nytt og ekstra tilbud til bankkundene, er folk mer positive enn der etableringen skjer samtidig som et eksisterende bankkontor legges ned eller blir redusert til et rådgivningskontor.

I løpet av 2008 la DnB NOR ned 11 av sine bankkontorer, og 50 kontorer ble gjort om til rådgivningskontorer uten kontanthåndtering.

Fleksible løsninger Ifølge Gun Inger Tusvik er kundene på Nesodden stort sett fornøyde med Bank i Butikk, men noen liker slett ikke den nye ordningen. For samtidig som Meny fikk Bank i Butikk på forsommeren 2008, ble det lokale DnB NOR-kontoret vegg i vegg redusert til et rådgivningskontor.

En del opplever at de dermed har fått et dårligere banktilbud. I første rekke gjelder det småbedriftskundene.

Mens de tidligere kunne gå i banken og sette inn og ta ut ubegrenset beløp, må de nå forholde seg til taket på kroner 5 000 ut og kroner 20 000 inn.

– Vi prøver å være fleksible, og det hender at kundene får ta flere uttak etter hverandre når de trenger mer enn 5 000. Og når de har store 31

trend

32

Færre ansatte: – Vi er blitt færre etter omleggingen til rådgivningskon­ tor, forteller Magnar Glimsdal, finansråd­ giver ved DnB NOR på Nesoddtangen.

32

innskudd, deler vi det opp i bolker, forklarer Gun Inger Tusvik.

– Litt privat I Bank i Butikk-kassa på Meny har Synnøve Solbakken nettopp betalt varene sine og samtidig ordnet med et par bankærender. – Det går greit å ta ut og sette inn penger, men jeg liker ikke at folk står rett bak meg når jeg skal ordne med pengene. Jeg opplever at det eksempelvis er litt privat å ta ut et større beløp, sier Solbakken.

Solbakken er blant dem som i alle år har lagt mynter på glass og med jevne mellomrom tatt sparepengene med til banken. Men nå er banken kontantfri sone. Og levering av mynt på Meny er vanskelig, fordi mynttellerne der har begrenset kapasitet, sier Solbakken.

– Så nå må jeg dra helt til Drøbak eller til Oslo. Det tar mye tid og koster også penger.

Forberedte kundene I god tid før kontanthåndteringen ble flyttet over til butikken, forberedte de ansatte ved DnB NOR på Nesoddtangen kundene sine. – For oss var det viktig å sikre at alle lærte hvordan de kunne bruke kontofon, nettbank og minibank, forteller finansrådgiver Magnar Glimsdal.

Spesielt blant de eldre var det noen som trengte litt ekstra hjelp. Og det fikk de. – Vi tok dem med til minibanken utenfor og viste dem hva de skulle gjøre og hvordan ting fungerte.

Og så fulgte vi dem rundt hjørnet til Meny og gjorde transaksjoner sammen med dem.

Glimsdal mener overgangen har gått rimelig knirkefritt. Han opplever at kundene også har tatt det greit, spesielt de som allerede var godt vant med å ta ut penger når de først handlet i butikken. – Men det var også de som var litt skuffet og som sa at ”jeg vil helst komme hit til dere, jeg”.

Vaffelpenger til Postbanken

Fullelektronisk

Ifølge Glimsdal har enkelte småbedrifter, lag og foreninger fått det litt mer tungvint på grunn av omleggingen. – Langt fra alle småbedrifter ønsker å bruke nattsafe, opplyser han.

For organisasjoner, lag og foreninger handler problemet om kaffekassa og vaffelpengene. Hvor skal de nå få satt pengene, alle myntene, inn på konto når det ikke går verken i banken eller i butikken? – Noen har nok valgt å løse problemet med å åpne konto i Postbanken som holder til ved siden av oss. Men det har ikke vært i et slikt omfang at vi har merket noen endring her hos oss, sier Glimsdal.

Banktjenester i butikk er langt fra noe nytt fenomen. For flere år tilbake satte blant annet Sparebank 1 SMN ut enkelte banktjenester til utvalgte butikker. Ved årsskiftet 2008/2009 er imidlertid banken i ferd med å nedlegge hele ordningen på grunn av innsparinger.

– Men det var en ordning som ikke var så automatisert som den DnB NOR har, opplyser Jan Digranes, avdelingsdirektør for betalingssystemer i Sparebankforeningen.

Det nye hos DnB NOR og NorgesGruppen er at dette er en fullelektronisk løsning, der alt foregår ved de vanlige kassene. Kundene trenger bare bankkort og PIN-kode for å benytte seg av tjenesten. 

BANK I BUTIKK

Bank i Butikk er resultat av et samarbeid mellom DnB NOR og Norges­Gruppen, som organiserer om lag 1 900 dagligvarebutikker, blant annet Meny, Ultra, Kiwi, Spar og Joker. Hver måned utføres det 50 000 transaksjoner i Bank i Butikk. Til sammenligning utføres det 400 000 transaksjoner i DnB NORs bankkontorer per måned.

Banktjenestene som tilbys omfatter: Uttak fra egen konto på opptil kr 5 000 Innskudd på egen konto på opptil kr 20 000 Betaling av regninger på bankgiro Giroutbetalinger på opptil kr 15 000, kontant eller satt inn på egen konto

Trives som ­”bankansatt”: Kassaansvarlig på Meny Nesoddtangen Gun Inger Tusvik trives med de nye oppgavene knyttet til Bank i Butikk her med kunde Synnøve Solbakken.

Finansfokus 1-2009

LØST & LEDIG

”Personvernet blir uthult som en sveitserost”.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim om konsekvensene av EUs datalagringsdirektiv.

SUDOKU Vi har gjort noen endringer på denne siden. Finans-quiz og morsomme historier fra skadeoppgjør går ut. I stedet byr vi på Sudoku og leserbidrag i hver utgave. Løsningen på Sudoku kommer i neste utgave, så husk å ta vare på Finansfokus.

MITT BESTE FERIETIPS Finansfokus inviterer deg som leser til å sende inn ditt beste ferietips og det beste digitalbildet fra ferien i originalformat. Teksten må ikke være lengre enn 400 tegn inkludert mellomrom og legg kun med ett bilde. Bidrag som kommer på trykk, honoreres med 1000 skattefrie kroner. Send ditt FERIETIPS til tips@finansforbundet.no. Husk navn og adresse. Redaktørens bilde er tatt i ørnereservatet mellom Hirtshals og Skagen som er vel verdt et besøk.

TEKSTKONKURRANSE I julenummeret av Finansfokus utlyste vi en konkurranse der vi inviterte leserne til å lage teksten i snakkeboblene til tegneseriestripen. Vi fikk inn flere gode forslag og alle som sendte inn vil motta Flax-lodd i posten. Vinneren ble Bernt W. Hansen fra Oslo som hadde et enkel og morsom tekst. Vår faste tegner Karstein Volle har satt den på plass i stripen og vinneren får 1000 skattefrie kroner på konto.

Finansfokus 1-2009

FINANSFOKUS på eksotiske steder Ta bilde av Finansfokus på eksotiske steder eller i uvanlige sammenhenger og send dette til tips@finansforbundet.no Hvis du finner navnet FINANSFOKUS i en uvanlig sammenheng, tar vi gjerne imot TIPS om dette også. Det beste bidraget til hver utgave kommer på trykk i denne spalten og honoreres med 10 FLAX-lodd.

RUNDSKRIV FRA STYRET Vi må manne oss opp til å manne ned!

Hva med kvinnene?

33

miljø

– Jeg gratulerer YS med at de er den første hovedorganisasjonen på arbeidstakersiden som er sertifisert som Miljøfyrtårn. Det sa miljø- og utviklingsminister Erik Solheim da han overrakte sertifikatene til YS og i alt åtte YS-forbund, deriblant Finansforbundet like før jul.

34

Sekretariatet er Miljøfyrtårn Tekst og foto: Bjørg Buvik

Det var spesialrådgiver Astrid Holen som mottok sertifikatet på vegne av forbundet. Hun er HMS-ansvarlig ved sekretariatet.

Miljøfyrtårn er en sertifiserings­ ordning hvor virksomheten må sette i system og gjennomføre spesifikke miljøtiltak. Oslo kommune sertifiserer virksomheten etter kriterier fastsatt av stiftelsen Miljøfyrtårn.

Artig og inspirerende – Dette har vært en spennende prosess for oss som har jobbet med dette på sekretariatet, sier Astrid Holen. – Det har vært stilt store krav til dokumentasjon. Vi har etablert nye rutiner, informert, involvert og til tider er det også bruk en del energi til å forsvare arbeidet. Men det er fornybar energi, ler hun.

Astrid Holen understreker at forbundsleder Jorunn Berland brenner for forbedringer av miljøet. – Hun inspirerer oss og tenker som en blånisse: ”låner og gir tilbake”. Og dette har smittet over på flere av oss ansatte.

Vi sorterer og slukker lys, men fortsatt gjenstår det en del: Pappkrusene erstattes med kopper og glass som den ansatte selv får rengjøringsansvar for. Vi skal etablere én miljøstasjon i hver etasje. Dersom vi fjerner søppelbøttene på de enkelte kontorer, må den enkelte selv gå til miljøstasjonen. Beholdes søppelbøttene, vurderer vi å pålegge den enkelte selv å tømme den på miljøstasjonene, forteller Holen.

Hun er svært tilfreds med at mange i YS-familien har bestått prøven og fått 34

Gratulerer: Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim overrekker Miljøfyrtårn­sertifikatet til Astrid Holen, HMS-ansvarlig ved Finansforbundets sekretariat.

sine miljøsertifikat. – Nå kan vi dele kunnskap og erfaring og på den måten inspirere hverandre. For det er nå det virkelige arbeidet starter, så takk til YS som inspirerte oss til å bli med, sier hun.

YS-leder Tore Eugen Kvalheim forteller at YS tar klima- og miljøtrusselen på alvor og har i 2008 utarbeidet en handlingsplan for klima og miljø.

– Her krever vi handling internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Skal vi være troverdige må vi begynne med vår egen arbeidsplass, sier han.

Han er stolt over at YS-organisasjonene går foran og blir sertifisert.

– Vi tar stadig små steg, men de er bevisstgjørende i forhold til de store spørsmålene, sa YS-lederen.

– Sertifiseringen viser at YS-organisasjonene har tatt viktige grep for å gjennomføre miljøbesparende tiltak. Dette klarer de å kombinere med oppgavene de har som arbeidstakerorganisasjon, sier Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim. 

Finansfokus 1-2009

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Forbundslederen

Vi forventer at arbeidsgiverne har is i magen, og at de ikke misbruker finanskrisen til omstillinger som de ellers ikke ville ha gjennomført.

Finanskrise Det er ikke lenge siden sentrale politikere og næringslivstopper bedyret at Norge ikke ville bli særlig berørt av finanskrisen. Nå er den her, og det viser hvor tett vi er knyttet til resten av verden. Alle har gode forslag til hvordan man skal styre unna på best mulig måte.

I DN leste vi nylig: Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo tror ikke norske banker vil kollapse. Kredittilsynet har grunn til å tro at alle større norske banker, inkludert DnB NOR, vil vise overskudd for 2008 som helhet. Fordi risikopremiene og utlånsmarginene har økt, så forventer vi at inntjeningen på lånevirksomheten i 2009 blir rimelig god, selv om det også kommer en god del tap.

Det er ganske spesielt at Kredittilsynet må gå ut og forsvare bankene før resultatene foreligger.

Krise eller ikke, det er mangel på kapital. Vi leser stadig om bedrifter som ikke får finansiert lønnsomme prosjekter. Det knyttes derfor stor spenning til den bebudede bankpakken som legges frem 9. februar.

Finansforbundet ønsker bankpakken velkommen. Vi forventer at pakken har en slik utforming at den treffer bredt, og at alle kan ha nytte av den.

Finanskrisen har ført til manglende etterspørsel av lån, kreditter og plasseringsprodukter. Enkelte bransjer sliter hardt og noen bedrifter går over ende, noe som igjen vil medføre økte tapsavsetninger og tapsføringer i bankene. Det kan blant annet bety at vi vil få strukturendringer.

Finansfokus 1-2009

Vibeke Ulvin, 1. nestleder

På sikt kan dette føre til press på arbeidsplassene i vår næring. Vi forventer at arbeidsgiverne har is i magen, og at de ikke misbruker finanskrisen til omstillinger som de ellers ikke ville ha gjennomført.

Kompetanse for fremtiden er en av våre fanesaker. Det er viktig for ansatte i bank, forsikring og andre deler av næringen med god og riktig kompetanse. Kanskje er tiden nå inne til å sette fart på etter- og videreutdanning og faglig påfyll for derigjennom å være ekstra forberedt på kompetansekrav i fremtiden.

Den digitale hverdagen utvikler seg stadig. Det betyr at den kompetansen vi besitter, ikke behøver å være i tråd med den som etter­ spørres fremover. Læring gir mestring, og jeg anbefaler alle å delta på forskjellige kompetansehevende aktiviteter.

Finansforbundet er godt forberedt på det som eventuelt måtte ­komme. Jeg vet at vi skal komme oss gjennom denne utfordrende ­tiden på en god måte. Vi har lang erfaring med omstillingsprosesser og strukturendringer og vil fortløpende sørge for å gi bistand til dem som eventuelt trenger det.

FINANSFORBUNDET er et fagforbund med 38 000 medlemmer ansatt i bank, forsikring, finansiering og IT. Forbundet er en dominerende aktør i finansnæringen og ivaretar medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og arbeidsmiljømessige interesser.

Forbundets politiske prioriteringer: • Styrke - til å påvirke • Kompetanseheving - for fremtiden • Trygghet - gjennom alle endringer

Finansforbundet er partipolitisk uavhengig og er tilsluttet Yrkesorganisa­ sjonenes Sentral-­forbund (YS), Nordiske Finans­ans­attes Union (NFU) og Union Network International (UNI).

Finansforbundets visjon: Med grep om fremtiden. www.finansforbundet.no

35

utsyn

utsyn

utsyn utsyn utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

utsyn utsyn

utsyn

utsyn

Tekst: Gisle Salem

NFU satser sterkt

Foto: Hydro

Nordiske Finansansattes Union (NFU) skal ligge i forkant av utviklingen og være proaktive for å oppnå størst mulig innflytelse på den politiske og faglige arenaen. Slik lyder programerklæringen fra det nye NFU-sekretariatet. Fra årsskiftet har Christina Colclough overtatt som generalsekretær. Magnus Lundberg arbeider med Europa-spørsmål og Arvid Ahrin-Larsson vil få hovedansvaret for de nordiske konsernklubbene og arbeidet i Baltikum.

Billig for Hydro Hydro bygger for tiden verdens største aluminiumsverk i industriområdet Mesaieed utenfor Doha i Qatar. Arbeiderne som bygger Hydros aluminiums­ fabrikk i Qatar, jobber 60 timer i uka og får 6 kroner i timen. Qatar er medlem i FNs arbeidsorganisasjon ILO, men følger ikke deres oppfordring om å ratifisere ILOs minstestandarder når det gjelder konvensjonene om fagforeningsfrihet, sier Hasse Berntsen, som leder ILO-informasjon i FN-sambandet.

Flere dør av arbeid

Foto: Hydro

Arbeidere globalt er eksponert for helse- og sikkerhetsrisikoer gjennom sitt arbeid. ILO anslår at 6 000 arbeidere dør hver dag på grunn av arbeids­relaterte ulykker eller sykdom, og statistikken viser at tendensen er oppadgående. Hvert år beregnes det 270 millioner ikke-dødelige arbeidsrelaterte ulykker som hver resulterer i minst tre dagers fravær fra jobben. I tillegg kommer om lag 160 millioner nye arbeidsrelaterte sykdommer og lidelser. De totale kostnadene av arbeidsrelaterte ulykker og dårligere helse blir av ILO estimert til 4 prosent av den samlede globale verdiskapingen.

Det er mer enn 20 ganger den offisielle globale utviklingsbistanden.

36

Kreativ kampanje

Færre i jobb

Photos.com

Finanskrisen kan føre til at den globale arbeidsledigheten setter ny rekord.

Mot slutten av neste år kan tallet på arbeidsløse ha økt med 20 millioner fra dagens nivå, sier sjefen for FNs internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO). ILO-sjef Juan Somavia påpeker at mens det i fjor ble registrert 190 millioner ledige på verdensbasis, kan ledigheten om vel ett år ha økt til 210 millioner. I så fall vil ledigheten være høyere enn noen gang før.

EU-kommisjonen og Det tsjekkiske formannskapet har nå lansert Det europeiske året for kreativitet og innovasjon 2009 med slagordet „Tenke. Skape. Fornye.“ Formålet er å fremme kreative og innovative arbeidsmåter og å gi EU et bedre verktøy for å møte utfordringer i en globalisert verden. Kampanjen har også en spesiell betydning i forbindelse med dagens økonomiske nedgangsperiode. Den skal sende et budskap om at Europa ikke skal reagere på krisen ved å redusere satsingen på kreativitet og inno­ vasjon.

Finansfokus 1-2009

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

innblikk

innblikk

innblikk innblikk

innblikk

Tekst: Bjørg Buvik

www.autorisasjonsordningen.no Den 5. januar 2009 lanserte finansnæringen sin egen felles autorisasjonsordning for finansielle rådgivere. Det er antatt at rundt 5 000 ansatte i finans vil autoriseres i løpet av 2009 og 2010. Autorisasjonsordningen vil være klar til å motta de første kandidatene til kunnskapsprøven 1. april.

Finansforbundet gir til Frelsesarmeen Tradisjonen tro ga Finansforbundet også sist jul en pengegave til et veldedig formål i stedet for å sende julekort til alle sine forbindelser. Denne gangen falt valget på Frelsesarmeen. De fikk en julegave på 10 000 kroner.

Interesserte kan allerede nå ta en pretest på www.finansforbundet.no – Autorisasjonsordningen for finansielle rådgivere er en anerkjennelse av den brede kompetansen og erfaringen mange allerede besitter, sier nestleder i Finansforbundet Vibeke Ulvin. Autorisasjonsordningen erstatter en rekke bedriftsinterne sertifiseringsordninger i finansnæringen.

Rettelse

Ny rekord Vi fikk hele 2750 nye medlemmer i 2008. Det er 673 flere enn i 2007, og et resultat forbundet kan være godt fornøyd med.

Det ble en netto økning i fjor på 846 medlemmer, og det er første året på lenge vi har hatt positive nettotall for medlemsutviklingen. Vi passerte 26 000 betalende medlemmer i november, mens bruttotallet totalt nå nærmer seg 38 000.

Kampanjen i desember resulterte i 266 nye medlemmer.

Det er 45 flere enn hva vi fikk på samme tid i 2007.

Forbundet takker alle medlemmer og tillitsvalgte som har bidratt til det gode resultatet.

Finansfokus 1-2009

I forrige nummer av Finansfokus sto det en uttalelse fra Synnøve Flatjord i Sparebanken Sogn og Fjordane om at banken opererer med teamprovisjon. Dette er ikke riktig.

Fem gratis jobbsjekker I Finansfokus nr. 7 fikk medlemmene tilbud om fem gratis jobbsjekker. Bakgrunnen for tilbudet fra markedsavdelingen i Finansfor­bundet var litt drahjelp til dem som ønsket ny fart på sin egen karriere. Dessverre var det bare et fåtall som ønsket å benytte seg av tilbudet, men desto større ble vinnersjansen. De heldige er nå kontaktet og er i gang med sin jobbsjekk i samarbeid med Finansforbundets profesjonelle coacher. Vi ønsker lykke til!

37

medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Bjørg Buvik

Vårt beste tilbud - bare et tastetrykk unna Logg deg inn på www.finansforbundet.no. Der finner du forbundets hytter ved Homborsund i Grimstad kommune. Ti hytter med alle fasiliteter står klare til å ta i mot påske- og sommer­ gjester. Men for å søke, må du logge deg inn.

Like ovenfor dette området ligger det andre hyttetunet som er på ca åtte mål. Hyttene har havutsikt og disponerer robåter som ligger i en båthavn ca fem minutters gange fra hyttene. Leietakere på dette hyttetunet kan selvsagt også benytte badestranden til det andre hyttetunet.

Utstyret i orden Alle hyttene har meget god standard og er utstyrt for seks personer.

De har strøm, og på kjøkkenet er det kjøleskap og komfyr. Det er innlagt vann, toalett og dusj. Det er dyner og puter til seks personer.

Annet sengetøy må medbringes. Alle hyttene har tre soverom. Det finnes også grill og utemøbler.

Foto: Dag Ivarsøy

Hyttene ligger flott til på to eiendommer ved Homborsund. Det er fem hytter på hvert hyttetun. Det ene hyttetunet ligger helt nede ved sjøen og har om lag 400 meter strandlinje. Det ligger fem robåter ved bryggen.

På nett Søknadsfrist for leie i påsken er 8. februar, mens fristen for leie i ­sommerferien er 31. mars 2009. Søknader som fylles ut etter denne dato, kommer ikke i betraktning. Søknadsskjema finner du på www. finansforbundet.no, medlemsfordeler/hytter/søknadsskjema.

De som får tildelt hytte får beskjed om dette før påske. De som ikke får tilbakemelding, må prøve lykken igjen neste år eller søke utenom sommersesongen.

Det er forventet stor pågang og fordelingen skjer ved loddtrekning.

Det er naturlig nok størst pågang om leie i skoleferien, og pensjonister vil ikke komme i betraktning i skolebarnas ferie.

Sekretariatet kan dessverre ikke svare på telefoniske henvendelser om sommerens hytteutleie.

Tid og pris

Logg deg inn

Sommeren i Homborsund begynner fra og med uke 26 (starter ­lørdag 27. juni) til og med uke 34 (slutter lørdag 22. august). Leie­ prisen er 3 900 kroner for en uke. Hvis du ønsker å leie hytte i påsken fra 3. april til 13. april er prisen 3000 kroner.

Nøl ikke med å benytte deg av Finansforbundets populære medlems­ tilbud. Logg deg inn på www.finansforbundet.no og fyll ut søknadsskjemaet. Alle felt i søknadsskjemaet må fylles ut. Medlemsnumm­ eret ditt står øverst på baksiden av Finansfokus.

• Gjensidige forsikringer • Gjensidige banktjenester • YS Medlemskort • Choice Hotellavtale • Telenor fasttelefon og bredbånd

• Brizz Telecom IP-telefoni • Esso drivstoffavtale • Avis Bilutleie • Hytter i Homborsund • Karriereutvikling

• Kurs og arrangementer • Juridisk bistand • Medlemsmagasinet Finansfokus

Les mer om medlemsfordelene på www.finansforbundet.no eller på www.ys.no/medlemsfordeler 38

Finansfokus 1-2009

medlemsfordeler

medlemsfordeler medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

medlemsfordeler

Tekst: Kjersti Aronsen

Sjekk røykvarslerne - sov tryggere Røykvarslere redder 10 -15 liv hvert år. Finansforbundet kan i samarbeid med Gjensidige nå tilby seriekoblede, trådløse brannvarslere til sterkt rabattert pris.

Husk at røykvarsleren er en av de viktigste sikkerhetsdetaljene i hjemmet ditt!

Piper én, piper alle Riktig installert skal røykvarsleren gi deg et tidlig varsel, slik at du rekker å evakuere fra en brann. Ekspertene anbefaler derfor å investere i seriekoblede brannvarslere. Begynner det eksempelvis å brenne i ­kjellerstuen, vil det samtidig pipe i røykvarsleren utenfor soverommet.

Det kan bety verdifull tid for å redde familien ut av et brennende hus.

Det er ekstra viktig å plassere en alarm utenfor barnerommene. ­Undersøkelser viser at barn sover veldig tungt og kan ha problemer med å høre en brannvarsler som er plassert i en annen del av huset.

To ulike varslere Pakken består av en optisk og en ionisk røykvarsler som samhandler på frekvens 868 MHz, som er europeisk standard for alarmprodukter og i samsvar med FG-krav. Røykvarslerne er trådløse. Det finnes billigere utgaver på markedet, men disse samhandler på frekvens 433 MHz og er dermed ikke i samsvar med ovennevnte standard og krav til funksjonalitet.

Optisk røykvarsler anbefales der det er lite brennbare materialer og der faren for ulmebrann er størst: på kjøkken (tørrkoking av kjeler osv), ved bad og vaskerom (vaskemaskiner etc. som tar fyr) og på soverom (røyking på sengen med mer). Den reagerer best på synlig røyk og ulmebranner og skiller brannfarlig røyk fra vanndamp og stekeos. Ionisk røykvarsler reagerer raskere på åpen ild og plasseres der det er mye brennbare materialer, som for eksempel i stue og oppholdsrom, i kjeller, boder og på loftet.

Finansfokus 1-2009

Superrabatt Normalprisen er kr 1 999,- for pakken: YS-medlemmer får den til kr 998,-, mens kampanjeprisen til medlemmer i Finansforbundet er kr 500,-. Porto og ekspedisjonsgebyr på kr 99,- kommer i tillegg.

Ekstra røykvarslere utover pakken koster kr 475,- for ionisk og kr 522,- for optisk. Normalprisen er hhv kr 995,- og kr 1 044,-.

Løp og kjøp…

Tilbudet gjelder de første 2000 medlemmene av YS/Finansforbundet som enten har en innbo- eller boligforsikring i Gjensidige eller tegner en innbo- eller boligforsikring. Hver kunde kan maks kjøpe fire røykvarslere – altså grunnpakken pluss to ekstra. Røykvarslerne produseres etter bestilling, og forventet leveringstid er 4-6 uker.

Tilbudet gjelder til 31. mars 2009 Medlemmer i Finansforbundet som allerede har innbo- eller boligforsikring hos Gjensidige, skal bestille røykvarsler på www.finansforbundet.no/medlemsfordeler.

Du som er medlem kan kjøpe disse forsikringene på telefon 03100 (Gjensidige) eller www.ys-medlemsfordeler.no Dersom du ikke er medlem, melder du deg først inn på: www.finansforbundet.no

Photos.com

Det siste året har nyhetsbildet vært preget av mange tragiske branner som har krevd altfor mange menneskeliv. Undersøkelser viser at nesten halvparten av de omkomne i branner ikke har hatt funger­ ende røykvarslere. Det er derfor viktig å sjekke selve røykvarsleren - og ikke bare bytte batteri.

Hvis du har en røykvarsler som er mer enn 8-10 år gammel, bør den skiftes ut. Du kan betrakte røykvarsleren som en ferskvare med ­begrenset holdbarhet. Etter et visst antall år har den ikke lenger den egenskapen den hadde da den var ny. I praksis kan man si at ­elektronikken i røykvarsleren er ”tørket” ut.

39

B-PostAbonnement Husk å melde adresseendring til sekretariatet

Returadresse: Finansforbundet Boks 9234, Grønland 0134 Oslo

Gjør din boliG sikrere

A-20522/01.09/Foto: sverre Chr. jarild

brAnnsikrinGsutstYr til medlemspris

det har vært en kraftig økning i boligbranner i 2008. Gjennom samarbeidet med Gjensidige har Ys oppnådd gode priser på sikkerhetsutstyr som kan gi deg en tryggere tilværelse. som Ys-medlem får du 10 prosent rabatt på alle varene i sikkerhetsbutikken.

Bestill på sikkerhetsbutikken.no/ys, ring YS Medlemsfordeler på telefon 21 01 39 39 eller ring Gjensidige på telefon 03100.