FIENDEN på INNSIDEN - Forord by Helge Normann

FIENDEN På Innsiden!

I juli måned 2012 stod jeg i en slik gruppe med kristne brødre og søstre som bildet til venstre viser sammen med Magnar Kongestøl. Det ble bedt for velsignelse og suksess for meg og mitt selskap. Dette var under en rundreise han og jeg hadde sammen for å forberede hans inntreden som «arbeidende styreformann» i mitt selskap. En reise jeg og mitt selskap betalte for oss begge. Bare få uker siden fikk Magnar et par av disse personene med seg på et mytteri mot meg, de stakk kniven sin i ryggen på meg med forferdelige konsekvenser for meg!

Forord: TVUNGET til å forlate Norge for andre gang! Mitt navn er Helge Normann. Jeg har en ganske stygg historie å fortelle i denne boken, - en utrolig historie. Faktum er, - noen vil nok ha problemer med å tro meg 100%. Kanskje nettopp du vil tenke, - er det jeg har lest her nå virkelig mulig i Norge? Og, - er det mulig at kristne mennesker kan opptre slik? Det er nå snart hele åtte forferdelige år som ligger bak meg. Ja, - absolutt åtte forferdelige år, - åtte år i «helvete på jord» som jeg noen ganger sier. Du forstår, - i 2012 opplevde jeg at tidligere kristne venner og forretningsforbindelser rett og slett stjal fra meg et selskap jeg hadde brukt de siste 4 - 5 årene før dette på å bygge opp. En opplevelse som dessverre ikke var den første meget dårlige erfaringen jeg til da hadde hatt med «kristne brødre» i forretning. Men det ble den siste av en serie opplevelser jeg har hatt både med norske myndigheter og «kristne forretnings-partnere», en opplevelse som så utløste lidelsen C-PTSD hos meg. En lidelse som kan være meget alvorlig og som i mitt tilfelle er forklaringen på hvorfor jeg uten overdrivelse kan bruke så sterke ord som «åtte år i helvete på jord!» 2

Men før jeg går mer inn i selve historien, - la meg forklare følgende: Det er den 7. April 2020 når jeg nå skriver akkurat disse linjene, som egentlig blir lagt til i dette forordet i ettertid. Du forstår, jeg begynte egentlig på det totale prosjektet, på websiden «Historien om Fienden på Innsiden», på jobben med å skrive denne boken osv., allerede for snart to år siden. Men så skjedde dette: Websiden ble publisert og det meste gjort klart for promotering da min konto hos det «web-hotellet» jeg brukte ble stengt på grunn av manglende betaling. Min økonomi har i tillegg til alle de andre problemene de siste snart åtte årene vært meget vanskelig, - og siden jeg ikke kunne betale de mer enn 200 dollarene det kostet for å gjenåpne kontoen innen den korte fristen som ble gitt, ble også alt jeg hadde av websider på denne kontoen slettet! Med andre ord, - jeg mistet (tapte) flere hundre timers arbeid og det jeg ellers hadde betalt til et par web-developers som hjalp meg med å gjøre dette prosjektet ferdig. I tillegg mistet jeg kontakten med en av de to personene som gjorde jobben for meg, en web-developer som bor i Bangladesh. Dette ble for meg i den livssituasjonen jeg befant meg i da et så

http://fienden-innsiden.net alvorlig tilbakeslag at jeg la hele prosjektet på is. Det vil si, inntil for en måneds tid siden under mitt nå ufrivillig lange opphold her i Ukraina, (se hva jeg skriver om dette litt senere) plutselig fikk en melding fra han jeg nå i over et år ikke hadde lykkes å komme i kontakt med igjen! Og etter at jeg fikk fortalt han om alt det som hadde skjedd, inkludert min ganske «håpløse» situasjon her i Ukraine, kom han tilbake til meg med et usedvanlig snilt og fantastisk tilbud: 3

Han fortalte at han hadde tenkt mye på meg og min PTSD lidelse og livs-situasjon som han hadde fått god og ganske dyptgående kjennskap til gjennom sin jobb med å bygge de to websidene som i tillegg til boken utgjør dette prosjektet. Og nå tilbød han meg å gjøre alt han kunne for hjelpe meg med å bygge alt sammen opp fra scratch igjen, - absolutt GRATIS! Jeg vil derfor med en gang rette en usedvanlig STOR TAKK til denne unge mannen som gjennom de siste få ukene har gjort en fantastisk jobb med gjøre nettopp dette. En jobb han har gjort under også for han og hans familie meget vanskelige og kummerlige forhold i den lille landsbyen der han bor med tildels nokså dårlig og meget tregt internett. For øvrig i et av verdens aller fattigste land, Bangladesh. En ung mann jeg aldri har møtt ansikt til ansikt, men som har vist både stor forståelse og en usedvanlig god medmenneskelighet! Og dermed ble jeg nå endelig i stand til å lansere dette prosjektet, et prosjekt som kort og godt handler om min kamp for å få tilbake et liv som tidligere venner rett og slett brutalt stjal fra meg! Med det sagt og forklart, la meg gå tilbake til det innholdet som opprinnelig var meningen med dette forordet: Den historien jeg vil fortelle blir på flere måter også min livshistorie, en historie som handler om en rekke meget spesielle opplevelser jeg har hatt i et etter hvert ganske langt liv. Men min fokus i historien blir hele tiden det overgrepet som fant sted mot meg i 2012. Og når det gjelder detaljene i den delen av historien, - både i forhold til hva slags djevelsk effekt C-PTSD kan ha på en person, og når det gjelder detaljene i sannheten om det meste av det som skjedde rundt selve «overgrepet», - så kan jeg love, på både godt og ondt, - at det blir den nakne sannheten! En naken sannhet som heller ikke 4

alltid vil gi deg det mest positive bildet av meg! Samtidig kjenner jeg en en sterk uro inne i meg som et resultat av at jeg nå skal tvinge meg selv til å beskrive og gjenoppleve mange av de tingene denne forferdelige historien inneholder. Jeg vil også legge til at jeg ligger til sengs mens jeg skriver dette. I en liten seng på et lite hotellrom i 4. etasje i en gammel «Sovjet-stil» bygning. Jeg føler nå at jeg kanskje igjen er på vei ut av et meget smertefullt og vanskelig PTSD angrep som slo meg fullstendig ut for ca. 10 - 12 dager siden. Jeg kan faktisk ikke huske om jeg noen gang har hatt et mer vanskelig å leve gjennom «angrep» enn dette og det er mer vanskelig enn noen kan forstå for meg å forsøke å beskrive dette på en rettferdig måte. Det handler nemlig ikke bare om smerter, om store smerter over alt i kroppen, - om hodepine, - ikke kun om svimmelhet, - om sår og blod på leggene, om store smertefulle kuler på leggene, om problemer med å huske, - om kontrollerbar redsel og frykt, - men fremfor alt om at jeg blir så fryktelig sliten og energi-fattig. Så sliten at føttene ikke bærer vekten av kroppen din og du synker sammen når du forsøker å stå opp. Alt dette fører til at jeg rett og slett IKKE FUNGERER som et vanlig menneske. Ord jeg har skrevet og forsøkt å uttrykke for venner og kjente mange ganger, - men min bitre erfaring er at disse ordene er ord de overhodet ikke forstår! Under et slikt angrep som beskrevet over orker du ikke tanken på å snakke med noen, bl.a. nettopp fordi du VET at de ikke vil forstå! Du får bare et ønske, et ønske om å koble deg selv totalt bort fra resten av verden, - og med et håp om at du kanskje slipper å møte alt dette i morgen fordi når du sovner så ønsker du at det skal være en en-veis reise….en reise inn i en evig søvn for det du føler er denne totalt ødelagte kroppen og med et håp om at du en gang våkner i himmelen hos Gud. Min gode Far og skaper. Men jeg våknet jo idag også, - og denne gangen ser jeg et lite lys i enden av i alle fall denne tunellen. Og det lyset gir meg lyst til å fortsette å skrive. En lyst som gir meg nok inspirasjon til å gå tilbake til den historien som dette forordet skal forberede deg på med disse ordene: Jeg er så skuffet,- så forferdelig skuffet og til og med noen ganger sjokkert over hvordan endel av mine såkalte «kristne brødre» opptrer og reagerer på mine smerter, og noen ganger også rop om hjelp! I mitt hode opplever jeg det så sterkt at de har et langt større behov for å forsvare overgriperen, kanskje i et forsøk på å hindre at «kristendommen får en stygg ripe i lakken?» Og da er det kanskje bedre å la den som ble så stygt skadet og ødelagt bare ligge der med sine smerter og problemer? 5

Det finnes selvfølgelig noen ganske få gode unntak, - men det er ikke på langt nær nok til å rette opp skuffelsen og smertene som et resultat av alt slik jeg opplever disse både i hode og kropp! Jeg trodde faktisk tidligere at det virkelig var noe som het «kristen nestekjærlighet»? I stedet opplever jeg: Kritikk, Beskyldninger om at jeg helt sikkert overdriver, At det sikkert var min egen skyld og kanskje den verste av dem alle når jeg noen ganger har fått høre: Men Helge, - han/de forsøkte jo bare å hjelpe deg! Tenk om en voldtatt kvinne noen dager etter voldtekten får høre sin beste venninne si: «Men kjære Anita,- han forsøkte jo bare å hjelpe deg!» Eller den gangen jeg etter å ha hatt en FORFERDLIG natt i stor fortvilelse ringte en «kristen bror» i Norge midt på natten og ropte på HJELP! Jeg fikk ikke sove før langt ut på morgenkvisten den følgende dagen og da jeg igjen våknet tidlig på ettermiddag var det en melding fra vedkommende på telefonen min: «Ta deg sammen Helge!!!» Først, - forsøk å tro på meg når jeg nå skriver at denne boken IKKE skal bli et angrep på kristendommen, - eller på den kristne tro! Men den blir avgjort et «angrep» på alt for mange «kristne» som i beste fall er naive og dumme, og i verste fall farlige med sine onde tankeløse og forferdelige handlinger. Nå må du forstå at det er JEG som skriver dette, - og jeg skriver det først og fremst basert på mine egne forferdelige opplevelser, - og da spesielt i forbindelse med mine opplevelser med «kristne brødre» i forretningslivet. Jeg ber deg også forstå at jeg har virkelig gruet meg til å begynne på denne boken. Jeg var klar over at for meg å gå tilbake i tid og nok en gang på en måte gjenoppleve mye av det jeg må skrive om, - ville bli veldig tungt og vanskelig og det er nettopp det jeg opplever akkurat nå! Beklager…. ————— Jeg måtte ta en liten pause….det er helt mørkt utenfor vinduet. Har problemer med hodet nå…det gjør vondt å tenke på det jeg skal skrive. Ikke 6

bare følelsesmessig vondt, - men også fysisk vondt! Med virkelige smerter. Du forstår, - jeg er overhodet ikke en frisk person her jeg befinner meg. Sannheten er dessverre, - jeg er ganske syk med en tildels alvorlige lidelse påført meg av alt det jeg har opplevd utelukkende knyttet til Norge og tidligere kristne forretningspartnere. Det er helt i slutten av februar måned 2020 og det var idag ca. 15 grader ute og meget godt vær. Jeg ser over gaten til lysreklamene men forstår ikke hva det står der. Ikke forstår jeg det de andre gjestene på denne kafeen jeg sitter sier heller. Språket er helt uforståelig. Du forstår, - jeg befinner meg i byen Nikolaev (Mykolaiv) i den syd-østlige delen av Ukraine hvor jeg har oppholdt meg siden like før jul i 2019. Måltidet jeg har spist var en tallerken kjøttsuppe med et flaske vann til og for det må jeg betale ca. 30 kroner.

Det lille «hotellet» jeg bodde på i flere uker men som så stengte dørene da de ikke fikk noen nye gjester. Jeg måtte flytte til et annet billig hotell til ca. kr. 160,- pr. natt uten frokost, men heller ikke der fikk jeg bo spesielt lenge før jeg igjen måtte finne et nytt sted. Denne gangen gikk prisen opp igjen. Hvor lenge jeg får bo her? Jeg har ingen aning! Det jeg ser er at det blir stadig strengere regler rundt meg og alle andre mennesker i denne byen.

På den andre siden av gaten ligger en lite hotell. Vel, - det ville nok aldri blitt godkjent som hotell i Norge eller noe annet sted i Europa. Men dette «hotellet» har 7 - 8 rom og jeg har betalt ca. 200 kroner natten for å bo der. Det inkluderer en god frokost, - som jeg noen dager spiser som mitt eneste måltid den dagen for å spare penger. Det er rent,- det er enkelt, - og jeg har i det minste en seng å sove i. Men hvis jeg skal skrive som nå bør jeg gå på en billig kafe for å kunne sitte mens jeg skriver.

Hvorfor er jeg her i Ukraina av alle steder spør du kanskje? Og svaret er, og dette vil du knapt tro og i alle fall ikke forstå i første omgang. Men sannheten er at jeg i desember måned 2019 var kommet i en så totalt håpløs situasjon i Norge at jeg ble tvunget til å «flykte» fra mitt hjemland. Ja,- tvunget,- og jeg fikk hjelp av gode venner til å komme meg hit til Nikolaev hvor jeg i mange år har hatt et par andre meget gode venner. Dette ble for meg den ENESTE måten å overleve på! Det fantes for ca. 10 uker siden ingen andre løsninger som det var mulig for meg å leve med. Du forstår selvfølgelig lite og spør en gang til: Hvorfor? Historien er lang, den er særdeles smertefull, - en historie som flere ganger har vært meget nær ved å ta livet av meg. Men i desember måned 2019 kan jeg vise til et meget enkelt svar på spørsmålet «hvorfor?», et kort lite navn på tre bokstaver: NAV. Den egentlig grunnen,- det virkelige svaret må jeg dessverre gå tilbake til tidligere kristne venner og forretningspartnere for å forklare. Unnskyld meg. - nå kommer smertene igjen. Og nå kommer også tårer. Det er så til de grader vondt, - både følelsesmessig og fysisk å tenke på dette. Det flimrer for øynene mine nå og jeg kjenner den fordømte svimmelheten kommer igjen. Må ta en liten pause. Ok, - jeg forsøkte å reise meg for å gå herfra og over gaten til mitt lille «hotel» men måtte bare sette meg igjen. Svimmelheten må slippe taket i meg før jeg kan gå. Kommer tilbake til deg litt senere. ——————————Jeg kom meg tilbake til mitt lille hotellrom og ligger nå i sengen med min laptop computer på magen og forsøker å skrive dette. Sengen er det eneste stedet der jeg føler meg noenlunde normal. Overalt ellers har jeg smerter, noen ganger store, sterke forferdelige smerter, - og svimmelheten er der i varierende grad hele tiden! Slik har livet mitt vært helt siden sent på høsten 2012 da «kristne brødre» rett og slett stjal fra meg en firma jeg hadde brukt flere år av mitt liv på å bygge opp. Sjokket ved å oppleve dette ble så stort og alvorlig at det utløste PTSD (post traumatisk stress dysfunksjon) hos meg. En diagnose som senere har blitt utvidet til C-PTSD, - en mye mer alvorlig og vanskelig utgave av denne 8

lidelsen. C står for «complex» og betyr at en endelig sjokkartet opplevelse kan utløse en reaksjon som også er knyttet til tidligere traumatiske opplevelser i livet ditt. Hvilket nøyaktig var og er min situasjon. Det er to andre viktige ting jeg føler et sterkt behov for å få klart og tydelig frem i dette forordet: 1. I tillegg til det jeg uten tvil eller skam kaller for en «voldtekt» mot meg høsten 2012, - en handling som for meg ble et brutalt overgrep, så er jeg minst like skuffet over alle de kristne som overhodet ikke er villig til å støtte meg i min sterke kritikk av dette overgrepet! Med andre ord, hvis du er en kristen som ikke er i stand til å se at det å ødelegge et selskap eller å stjele selskapets database med kunder osv., hvis du ikke er i stand til å se hvor fryktelig galt dette er, - da kan du like godt slutte å lese her og nå! 2. Det er ellers viktig for meg å understreke følgende: Som du vil lese i denne boken har jeg flere ganger tidligere også hatt svært dårlige erfaringer med «kristne forretnings-partnere». Med andre ord, det brutale overgrepet jeg opplevde høsten 2012 var ikke første gang jeg fikk sjokk som et resultat av at jeg hadde med kristne å gjøre. Men, fordi om jeg meget godt forstår at en ikke-kristen kanskje blir enda mer negativ til den kristne tro, - og tragisk nok skyves lengre bort fra å akseptere Jesus som sin frelser, - så har ingen av mine opplevelser gjort meg usikker på min egen tro. Faktum er, - jeg har vel aldri snakket med min far og GUD i himmelen mer og mer intenst, og takket Jesus for at han døde på et kors for alle mine synder, enn hva jeg har gjort over de åtte meget vanskelige og fryktelig smertefulle årene siden høsten 2012. Sannheten er antagelig, - at hadde det ikke i de værste periodene vært for min tro på GUD, - så er det meget mulig at jeg ikke hadde overlevet dette. C-PTSD kan i perioder være en helt

forferdelig lidelse å leve med, og la meg si det slik: Tanken på selvmord for komme bort fra smertene og alle de andre helseproblemene knyttet til PTSD har vært der mange ganger! Men hvordan kan du si at du ble TVUNGET til å forlate Norge Helge, spør du kanskje nå? Skal du ikke forklare det? Vel, - å forsøke å forklare det med noen få linjer i dette forordet vil jeg ikke gjøre. Det er jo bl.a. nettopp derfor denne historien har blitt til en bok. Men når det gjelder den siste gangen, la meg igjen nevne de tre bokstavene for deg som en delvis forklaring: NAV og NAV skandalen. Det er en del av den historien, men egentlig kun en mindre del. Og så endelig til slutt: Som bildet på forsiden av boken vel sier noe om så skal denne historien også handle om Norge og det norske offentlige systemet. Jeg har endel utrolige ting å dele med deg i den sammenhengen også. Det gjør meg vondt å måtte si at kristendommens FIENDE alt for ofte finnes inne i menighetshusene. Men, det gjør meg overhodet ikke like vondt å si at folkets fiende finnes til en stor grad på Stortinget og i de mange norske offentlige kontorer. Et par tårer renner ned kinnene mine der jeg halvt sitter, ligger i sengen på rommet mitt. Jeg har endelig klart det, - jeg er i gang med å skrive denne boken. Sakte trekker jeg maskinens skjerm ned mot tastaturet og i det lyset fra skjermen er borte oppdager jeg at rommet ligger i totalt mørke. Jeg er ensom og alene her. Overhodet ingen å snakke med om alt det som har plaget meg så mye de siste 7 - 8 årene. Idet jeg snur meg over på siden, - trekker dynen godt over meg, folder jeg hendene og begynner på min vante bønn til Gud. En bønn om at HAN må gi av sin kjærlighet til alle de jeg med kjærlighet bærer med meg i mitt hjerte. En bønn om at Han må hjelpe meg inn i søvnen, dypt dypt inn i søvnen. Det eneste stedet der livet er brukbart å leve. Det vil si - når jeg får sove. Hvilket alt for ofte har vårt et av de mange alvorlige problemene de siste årene. 10

Huff, - at jeg skulle minne meg selv på nettopp det! På alle de forferdelige nettene med mareritt de siste 7 årene, - med svært mye gråt og smerter og fortvilte forsøk på ved hjelp av telefonen min å nå noen jeg kunne snakke med. En ting til, - du må ikke tro at jeg jeg formulerer meg for å oppnå sympati, eller at jeg synes synd på meg selv. Men skal jeg skrive denne boken så må det bli en absolutt oppriktig, åpen og totalt ærlig bok der ALT blir lagt 100% nakent foran deg som leser. Ikke minst også fordi denne boken skal handle om å bringe større forståelse til leseren for den alvorlige lidelsen PTSD er, en forståelse som folk flest dessverre ikke har i det hele tatt. Men, - uansett hvor dårlig og forferdelig en natt kan ha vært, - når jeg våkner langt ut på dagen neste dag har jeg blitt en verdensmester i gå ut blant folk å fremstå med smil og falsk selvsikkerhet. En mester i å late som om alt er i skjønneste orden. Kjære gode Gud, - hjelp meg inn i søvnen nå! Klokken har jo passert 3 midt på natten! Forøvrig dessverre et normalt tidspunkt for meg å fremdeles være våken på. —————PS: Basert på de siste to ukenes «opplevelser» her i Ukraine fant jeg at jeg måtte skrive et tillegg til dette forordet: Da jeg den 17. mars kom til flyplassen i Kiev og fikk vite at alle flights ut av Ukraine var kansellert på ubestemt tid, og samtidig fikk vite at de dagen etter ville stenge for all trafikk mellom alle byer i Ukraine, - ble dette noe jeg etter hvert begynte å oppleve som et «sjokk» også. Vissheten om at jeg var totalt stengt inne, - med en kritisk dårlig økonomi å støtte meg til, var nok den ene faktoren som igjen mot slutten av mars måned utløste nok et alvorlig PTSD-angrep hos meg igjen. Og denne gangen sterkere og verre enn jeg kan huske gjennom de snart 8 årene jeg har levd med denne sykdommen. 11

Smertene ble betydelige sterkere, - hodepinen i perioder likeså, - og hun som har skiftet sengetøy for meg en gang i uken, - lurer nok sterkt på hvorfor det har vært mye blod på laken og dynetrekk. Slike angrep fører til at jeg ofte får sår på leggene som igjen gjør at jeg blør. Men det værste har igjen vært at jeg blir så til de grader FRYKTELIG sliten! I perioder klarte jeg nesten ikke å stå på bena, - og måtte støtte meg til vegger og skap for å komme velberget til toalettet. Delvis p.g.a. alle smertene som totalt taper meg for energi, - men også fordi jeg i slike perioder ikke får sove om nettene. Er f.eks. livredd for de mange ganger alvorlig marerittene som er vanlig i forbindelse med PTSD. Mareritt som som regel er knyttet til en eller flere av de opplevelsene jeg har hatt med norske myndigheter, - og ikke minst i forbindelse med Magnar Kongestøl og hans venner som med sitt overgep mot meg i 2012 utløste denne forferdelige lidelsen og sykdommen hos meg. Akkurat nå føles det som om angrepet kanskje er i ferd med å slippe taket igjen. Jeg har nettopp vært ute og gått en tur i det nå deilige vårværet her i Nikolaev hvor mange trær allerede har blitt grønne. Men på veien tilbake var jeg igjen meget svimmel, - følte smerter i all12e ledd i hele kroppen for hvert eneste skritt jeg tok, - og tenkte: Skal jeg virkelig ALDRI bli kvitt det å måtte leve livet på denne måten? Skal de som er skyldige i dette aldri måtte ta ansvaret for sine handlinger og bidra til at jeg kanskje kan få i alle fall det meste av livet mitt tilbake igjen? I dagens situasjon har jeg jo ikke engang råd til å kjøpe de meget kostbare medikamentene som kunne hjelpe meg til et bedre daglig liv, - og kan foreløpig ikke engang tenke på hvor kostbart det blir med virkelig profesjonell og meget viktig behandling! En ekspert jeg snakket med på Internett uttalte følgende når han hørte at jeg hadde levd alene med denne sykdommen de siste 7 - 8 årene, - i praksis totalt uten noen form for regelmessig hjelp og behandling:

«Det er jo galskap, - og til og med farlig for deg! Helge, - du MÅ sørge for å få økonomi til profesjonell behandling hos noen som virkelig kan PTSD!» Ja, - det er jo enkelt sagt, - men langt ifra like enkelt gjort i min meget spesielle situasjon. Hvilket nettopp er grunnen til både websiden og boken «Fienden på Innsiden». En tittel som egentlig har en tredimensionell mening hvor to av disses er illustrert på bokens forside. Den tredje er den forferdelig lidelsen og sykdommen jeg takket være det overgrepet jeg ble utsatt for for snart 8 år siden fikk på innsiden av kroppen min: C-PTSD! En lidelse og sykdom de fleste blir nødt til å leve med resten av livet, - men som spesielt noen av mine tidligere «kristne venner» ikke ønsker å ta alvorlig i det hele tatt! De tror vel ikke på meg? En ting til, - i tillegg til navn som Magnar, Jan Ernst, Frode, Jack osv., så er det et navn til som går som en slags rød tråd i bakgrunnen gjennom det meste av denne historien, en utrolig kvinne med navnet Elena! Det er umulig å skrive denne historien uten å ta Elena med på reisen…men som sagt, i bakgrunnen. Uansett, hun var også kanskje den viktigste grunnen til at jeg aldri har gitt opp!

Hvis du kunne tenke deg å hjelpe ved å donere et beløp til Helge´s crowdfunding-kampanje hvor du vil kunne få et GRATIS ferieopphold som takk for hjelpen, besøke disse websidene:

http://fienden-innsiden.net http://fienden-innsiden.net/PTSD