Samvirke nr. 6 - 2015

110. ÅRGANG

Vil løfte landbruksdebatten

Aktiv grisebonde på Nes

Hvordan velge rett traktor?

Marte Gerhardsen og tankesmien Agenda går på barrikaden for norske bønder. Det gjør de gjennom prosjektet «Verdien av norsk mat». side 10

Theodor Kolstad driver med slaktegris, korn- og frøpotetproduksjon. Trivselsfaktoren er høy selv om 31-åringen har travle dager. side 29

Tillit mellom kunde og selger er viktig.

To John Deere-kunder og en maskinselger forteller om grunnleggende prinsipper for rett valg. side 32

Samvirke

#06 Juni 2015

Ønsker mer økologisk satsing Anne Helene Burdahl og Hans Kristian Teien, Vestfold, oppfordrer Felleskjøpet til økt økologisk satsing.

Side 14

Hellbillies

i Oslo Spektrum!

Fredag 27. november blir det bønder i by’n når Hellbillies spiller i Oslos storstue for besøkende på Norges største landbruksutstilling, Agroteknikk.

Dette blir en eksklusiv konsert for alle som besøker Agroteknikk.

Gå inn på agroteknikk.no for å lese mer om konserten og hvordan du sikrer deg billetter.

Vær rask, de beste billettene går først! Åpningstider: Torsdag 09.00-18.00 Fredag 09.00-18.00 / Lørdag 09.00-18.00 Søndag 09.00-16.00 2

SAMVIRKE

#06 2015

www.agroteknikk.no Agroteknikk 2015 arrangeres av Traktor og Landbruksmaskin-Importørenes Forening i samarbeid med Redskapsfabrikkenes Landslag

Samvirke BEST EFFEKT AV FÔRET GIR BONDENYTTE

H

va er egentlig kraftfôr?

Det er et spørsmål vi i Felleskjøpet får av og til, og det er mange utenfor næringen som lurer på dette. Spesielt når kraftfôr eller kjøttproduksjon omtales i nyhetene og debatteres kan slike spørsmål komme.

Da handler det kanskje om hvilke ingredienser kraftfôr lages av, hvor innholdet kommer fra eller hva fôret betyr for miljøet eller lignende. For oss i Felleskjøpet viser det at kunnskapen om hva vi driver med blant befolkningen i mange sammenhenger er mangelfull, og at vi må bli flinkere til å fortelle om egen virksomhet. Jeg er stolt av å jobbe i en næring og i en bedrift som produserer noe av den beste og reneste maten husdyra våre kan

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Mona Vaagan Redaksjonen avsl.: 10.06.2015 Neste nr. utkommer: 20.08.2015

#06 2015

få. Felleskjøpet bruker de beste norske råvarene, og vi kjøper inn nødvendige utenlandske råvarer etter strenge krav til både miljøeffekt og produksjonsmetoder.

Kunden våre er også opptatt av om råvarene er rene og hvordan produksjonen foregår, men de er også svært opptatt av hvilken effekt fôret gir i form av yteevne på dyrene. Får jeg den avdråtten jeg ønsker, vokser grisen slik den skal eller gir fôret den beste dyrehelsen og veksten for slaktekyllingen? Det er slike spørsmål kundene stiller seg når de kjøper kraftfôr av oss. Og nettopp derfor bruker Felleskjøpet store ressurser og mye tid på forskning, tester, optimalisering og kvalitetssikring av egen fôrproduksjon.

I dette nummeret kan du blant annet lese mer om hvordan en engasjert og svært aktiv grisebonde utnytter sin drift og sikrer den beste tilveksten på slaktegrisen med bruk av FORMAT Komplett.

Vårt fôr og bondens engasjement og kunnskap sikrer de beste resultatene.

Med Felleskjøpet Fôrutvikling har vi i løpet av de siste 20 årene gjort en betydelig innsats for å gi vårt fôr den beste effekten som kan tilbys på markedet.

Vi har brukt nærmere 250 millioner på dette arbeidet siden vi etablerte selskapet i 1993 og det handler om kunden. Det handler om deg som bonde og at du alltid skal være trygg på at vi som leverandør ligger i tet og skaper verdi for deg med våre produkter. De senere årene har resultatene av denne jobben blant annet ført til at vi har klart å øke både proteinog fettinnholdet i melken, noe som har gitt gevinster på bunnlinja for melkebøndene. Hvis vi ser på de årlige topplistene Buskap presenterer over best

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Nestleder: Gustav Grøholt, 2340 Løten, tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

avdrått, fôrer over 70 % av bøndene med vårt kraftfôr. Videre har vi med et nytt fôrvurderingssystem spart svineprodusentene for millioner av kroner, og vi har ved å utvikle kyllingfôr med bedre effekt skapt verdier for flere hundre millioner for produsentene de siste 15 årene.

Kort oppsummert kan vi si at sammen med medlemmene skaper vi store og viktige verdier. Vi jobber kontinuerlig for slik verdiskapning på mange områder. Vi vet også at det er kamp om protein som råvare i dag. For å produsere nok mat til verdens befolkning er protein helt avgjørende og ressursene må utnyttes så bærekraftig som mulig. Derfor har vi gått sterkt inn i det langsiktige forskningsprosjektet «Foods of Norway» som har utnyttelse av proteiner fra havet som et av sine viktigste mål. Kan Norge, som i dag importerer mye proteiner i form av soya fra USA og Brasil, gjennom slik målrettet forskning skape en ny næring og bidra til bedre utnyttelse av ressursene med kortreiste proteinkilder?

Kanskje ligger nøkkelen i å utvikle nye fôrråvarer som makro- og microalger, bakterier og biomasse, slik at vi kan få et mer bærekraftig dyrefôr og bli mer selvforsynte i fremtiden? På den måten jobber Felleskjøpet allerede i dag gjennom Foods of Norway med å tilby det beste og mest effektive fôret om 15-20 år.

God sommer!

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#06 2015

3

PÅ INNSIDA

6

PRIS TIL FELLESKJØPETS NYE HOVEDKONTOR Felleskjøpets nye hovedkontor i Depotgata 22 på Lillestrøm har blitt tildelt Skedsmo kommunes byggeskikkpris 2015.

Prisen er en hederspris for kvalitetsmessig gode utendørsanlegg, bygningsmiljøer og bygninger som på en særdeles

god måte har bidratt til å høyne kvaliteten av kommunens bygnings- og utemiljø.

Prisen ble delt ut under byfesten på Lillestrøm lørdag 13. juni, der representanter fra Felleskjøpet Agri, Snøhetta og Lillestrøm Delta var tilstede.

AKTIVITETER I MEDLEMSORGANISASJONEN

29

Ekstraordinært årsmøte avholdes 24. juni på Lillestrøm, og med etterfølgende samling for distriktrådslederne.

På det ekstraordinære årsmøtet skal en mulig fusjon med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal behandles. I distriktrådsledersamlingen vil strategiprosess og strategiske temaer være hoveddelen av agendaen.

De lokale valgkomiteene starter til høsten sitt arbeid foran kretsmøtene 2016. I tillegg er det distriktrådsmøter og avdelingsmøter der lokale tillitsvalgte deltar.

38 INNHOLD Einar Enger om jordbruksoppgjøret...........................5 Da Ulvan møtte presisjonsbonden.....6 Agroteknikk skjer i november.........18 Korn og kraftfôr..............................20 Reinhardt på offensiven..................22 Dyrsku´n skjer i september.............24 Felleskjøpet drifter Stavanger Havnesilo.......................26 Ung grisebonde på Nes...................29 Hva må til for å velge rett traktor?....................................32 Stell godt med rånen din.................36 Ny forskrift om plantevern..............38 Viktige sjekkpunkter før treskinga........................................40 Byggkampen pågår.........................44 Gir du dyra varmt fôr?.....................45 Landbruksjuss................................46 Utsyn – nytt fra verden...................48

I november er det tillitsvalgtsamlinger, noen også kombinert med regionvise temakonferanser i regi av Samarbeidsrådene.

EVALUERING AV KRETSMØTENE Som nevnt tidligere i Samvirke sendte vi ut en spørreundersøkelse om hvor fornøyde man var med årets kretsmøter.

I alt 2 800 medlemmer fikk tilsendt spørreskjemaet elektronisk, og knapt 1 100 sendte inn svar. Det ble også sendt spørreskjema til medlemmer som ikke møtte. Bakgrunnen for undersøkelsen er å få en pekepinn på hva som skal til for å engasjere enda flere til å møte opp på møtene.

En hurtig oppsummering av tilbakemeldingene viser at det i stor grad er tilfredshet med kretsmøtene. Hele 98 %

SAMVIRKE

#06 2015

av de som møtte og svarte ville anbefale andre å delta på kretsmøtet! Det er bra, men gir oss samtidig få innspill på hva som må gjøres for å få flere møtedeltagere.

Til tross for den uttrykte tilfredsheten i undersøkelsen vil vi fortsatt arbeide for å gjøre møtene attraktive for flest mulig i planleggingen av neste års møter.

Det ble trukket ut tre vinnere av de som besvarte undersøkelsen, de vil motta hvert sitt Backo verktøysett. Vi gratulerer og takker for at dere tok dere tid til å svare på undersøkelsen.

UNGE BØNDER-SATSINGEN GÅR VIDERE Vår satsing mot den unge bonde er fortsatt i utvikling. Fram til nå har 930 unge bønder fått tildelt mentor fra Felleskjøpet.

Mentorordningen, som er en viktig del av ung bonde-satsingen, går i korte trekk ut på at den som er utnevnt til mentor er den unge bondens hovedkontakt i Felleskjøpet.

I løpet av høsten vil det i samtlige regi-

4

EKSTRAORDINÆRT ÅRSMØTE: 24. juni avholdes ekstraordinært årsmøte i Felleskjøpet. Tema er eventuell fusjon med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal.

Bildet er fra årets årsmøte. (Foto: Morten Brakestad).

oner arrangeres ulike tiltak rettet mot unge bønder. Dette vil være spesielle møter som invitasjoner til fagmøter, sosiale treff, gruppeturer til arrangementer med mer. Unge bønder vil også i år bli invitert til en samling i Oslo/Lillestrøm i forbindelse med den store landbruksmessa Agroteknikk siste helga i november, se side 18–19.

NÆRINGSPOLITIKK

– RIKTIG Å INNGÅ AVTALE – Jeg mener det var riktig av Bondelaget å inngå avtale, men har også respekt for at Småbrukarlaget kom til en annen konklusjon, sier styreleder Einar Enger i Felleskjøpet Agri. Han er glad for at matproduksjon og landbrukspolitikk får større oppmerksomhet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

A

vtalen mellom staten og Norges Bondelag endte med at jordbrukets inntektsmuligheter i 2015 øker med 400 millioner kroner, eller 13 000 kroner per årsverk.

Jordbruksorganisasjonenes opprinnelige krav var 950 millioner og 24 200 kroner per årsverk. Statens tilbud ble i forhandlingene økt fra 90 til 400 millioner. I dette ligger det også at overføringene over statsbudsjettet ble endret fra et kutt på 110 millioner til en økning på 45 millioner. Staten frafalt også kravet om færre og større mjølkeregioner.

– Det er mange forhold å ta hensyn til når en sitter i vanskelige jordbruksforhandlinger, men summa summarum mener jeg det var riktig av Bondelaget å inngå avtale. Det er bra, slik Bondelagets leder Lars Petter Bartnes har understreket, at en på denne måten tar ansvar for å sikre forutsigbarhet for næringen.

Over tid er dette et ansvar også jordbruksorganisasjonene må være med å ta, sier Enger.

Enger understreker imidlertid at årets oppgjør ikke bringer inntektene i jordbruket nærmere andre grupper.

– Regjeringen følger ikke opp sine egne mål om økt matproduksjon med nød-

KANALISERING: Einar Enger er fornøyd med at årets jordbruksavtale følger opp prinsippene for kanaliseringspolitikken.

vendige virkemidler – og målene nås ikke med mindre både priser og tilskudd justeres opp på et høyere nivå. Her har regjeringen et spesielt ansvar, sier han.

Mat på dagsorden Selv om frontene spisser seg til rundt jordbruksforhandlingene, trekker Enger fram at det er positivt for næringen med økt oppmerksomhet.

– Debatten rundt jordbruksoppgjøret viser hvordan matproduksjon og landbrukspolitikk er kommet mer på dagsorden. Det er mange flere på Stortinget, i regjeringen og i opinionen som er opptatt av disse spørsmålene enn det var for en tid tilbake. Den økende interessen og den politiske bestillingen om å produsere mer mat, er et godt utgangspunkt for landbruket, påpeker Enger.

Kanaliseringsprinsippet – Fra Felleskjøpet har vi vært opptatt av at det fortsatt skal drives jordbruk i hele landet, og at vi må ha en kanaliseringspolitikk som sikrer dette. Med økte

kornpriser og stabile kraftfôrpriser er dette ivaretatt i den nye avtalen. Nivået på tilleggene er selvfølgelig en annen sak, men prinsippet om å kompensere økte kornpriser med prisnedskrivingstilskudd er i samsvar med Felleskjøpets innspill foran forhandlingene, sier Enger.

Enger ønsker ikke å gå inn på detaljene i avtalen, men beklager at frakttilskuddet til pelsdyrfôr tas bort. Han legger også til at han generelt mener virkemidlene i jordbruksavtalen i størst mulig grad bør gå til matproduksjon, og er lite glad for tilskudd til «å rydde kratt».

Respekterer brudd – Hva med at faglagene ikke sto sammen?

– Selv om jeg mener det var riktig å inngå en avtale, har jeg respekt for at Småbrukarlaget kom til en annen konklusjon. Det er jo ingen tvil om at retningen som er gitt i de to siste oppgjørene, ikke er i favør av små enheter, sier Enger.

SAMVIRKE

#06 2015

5

PRESISJONSJORDBRUK

PÅ SPORET AV FRAMTIDA Ute på åkeren har Hans Stumberg «knapt holdt i rattet» siden 2006.

Han var blant de første som tok i bruk John Deeres AutoTrac-styring på traktorer og tresker. Senere har han fulgt opp med GPS-kontroll av såmaskin, sprøyte og gjødselspreder, og nå er han i gang med å dokumentere alt han gjør på nettjenesten MyJohnDeere.com.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

6

SAMVIRKE

#06 2015

«I tida framover vil presisjonsteknologien bli stadig mer interessant for norske forhold.»

–F

antastisk artig og veldig interessant, utbryter John Arne Ulvan entusiastisk etter å ha vært med Stumberg på en sprøytetur ute i høsthveten.

Konsernsjefen i Felleskjøpet er på Frogner gård i Nes i Akershus for å se hvordan presisjonsteknologien fungerer i praksis.

Muligheter En John Deere 6420 påmontert John Deere 740i hengersprøyte står lignet opp ved siden av en Kverneland GeoSpread gjødselspreder når vi kjører inn på gården. Det er nesten så vi får dårlig samvittighet for å forstyrre arbeidsdagen, for det har ikke vært helt enkelt å få gjødslet og sprøytet mellom alle regnbygene på Østlandet i mai. Men Hans Stumberg tar seg tid, slik han har gjort så mange ganger de siste årene, for å fortelle om presisjonsteknologien og demonstrere hva den har å by på.

– Presisjonsteknologi er utvilsomt framtida i jordbruket og det er prisverdig og veldig verdifullt at vi har interesserte bønder som Stumberg, som setter seg inn i utstyret og viser hvordan det kan brukes. Her ligger det utrolig mange muligheter, sier Ulvan.

BEST: Hans Stumberg forteller konsernsjef John Arne Ulvan hvordan han utnytter satellittstyrt automatisk styring av traktor og sprøyte i praksis.

De ble raskt enige om at Felleskjøpet fortsatt skal være best på presisjonsteknologi.

Hos Stumberg driver de 2 100 dekar. I år har de 680 dekar rug, 300 dekar høsthvete, 600 dekar bygg og vel 500 dekar havre.

– Vi har tatt signalet om at det dyrkes for mye rug, så det blir mest hvete hvis det blir mulig å så høstkorn i år, forsikrer Stumberg.

De har normalt oljevekster og erter i vekstskiftet, men ikke denne sesongen.

Fram til for tre år siden drev de også med poteter.

55 tonn mer på vendeteigene Med sin størrelse kan Stumberg forholdsvis enkelt regne hjem investeringene i presisjonsutstyr. Bedre avling på vendeteigene er et godt eksempel.

– Vi har mange store jorder, men med en bredde på 24 meter utgjør vendeteigene likevel 27 prosent, eller minst en fjerdedel av arealet. Ved å bruke GPS-styringen til avstenging og igangsetting av såmaskinen, kan jeg så inne på jordet først. Deretter harver jeg vendeteigene og sår dem til slutt. Jeg mener noe av det største potensialet vi har til å øke avlingene ligger på vendeteigene, sier Stumberg.

Hvis teknologien sikrer bedre agronomi og 100 kilo høyere avling på vendeteigene, vil det for Stumberg utgjøre ca. 55 tonn korn, eller rundt 140 000 kroner.

Ikke bare for de store – På store arealer er investeringene ofte betalt etter 3-4 år. Men presisjonsteknologien er slett ikke bare for de store, understreker produktsjef Bård Svarstad i Felleskjøpet.

– Teknologien vil etter hvert bli tilgjengelig på mindre og rimeligere maskiner.

Ny teknologi tas nesten alltid først i bruk på store maskiner, og det er også her utviklingskostnadene blir belastet. Etter hvert blir teknologien rimeligere og mer aktuell for flere maskiner og bruksområder. I tida framover vil presisjonsteknologien bli stadig mer interessant for norske forhold, sier Svarstad.

Nøyaktighet i alle ledd Basisen i presisjonsteknologien er automatisk styring ved hjelp av satellittnavigasjon, men Stumberg poengterer at det handler om mye mer enn «å kjøre snorrett».

– Alt blir mye mer nøyaktig i alle ledd.

SAMVIRKE

#06 2015

7

PRESISJONSJORDBRUK

«Alt blir mye mer nøyaktig i alle ledd.

Harving, såing, gjødsling, sprøyting og andre arbeidsoperasjoner foregår uten overlapp.»

Harving, såing, gjødsling, sprøyting og andre arbeidsoperasjoner foregår uten overlapp, og AutoTrac-styring basert på bestemte arbeidsbredder gjør alt enklere, sier han.

uregelmessige jorder. Det kan bli mye dobbeltkjøring, og da betyr seksjonsvis avstenging ikke ubetydelig innsparing på gjødsel og plantevernmidler, mindre fare for sprøyteskader osv., sier Svarstad.

Svarstad trekker fram som eksempel at dersom du har en tre meter såmaskin og kjører med 10 cm overlapp i hvert drag, og senere kommer med ei 15 meter bred sprøyte, som tilsvarer fem sådrag, «bommer» du med en halv meter per sprøytedrag. I sum kan det bli mange meter fra den ene jordkanten til den andre.

Dokumentert leiekjøring I tillegg kan alle kjøresystemer og arbeidsoperasjoner dokumenteres.

Stumberg har i år begynt å overføre opplysningene som lagres i GreenStar 2630-skjermen i traktoren til nettportalen MyJohnDeere.com, der brukerne logger seg inn på sin egen «hjemmeside».

Sparer innsatsfaktorer Ved å kople navigasjonssystemet til seksjonsvis avstenging av såmaskiner, gjødselspredere, sprøyter og eventuelt annet utstyr, blir effekten av å unngå overlapping mye større. Man unngår dobbeltgjødsling, dobbeltsprøyting osv.

– I åra framover vil jeg nå enkelt kunne gå tilbake og se hva vi har gjort på de ulike skiftene, og dermed bedre kunne forstå hva som påvirker vekst og avling, sier Stumberg.

– Mange tenker kanskje ikke over det, men disse funksjonene har stort potensial nettopp i Norge, hvor vi ofte har svært

8

SAMVIRKE

#06 2015

Stumberg driver leiekjøring og kan gi den samme dokumentasjonen til de han kjører for, og benytte den som grunnlag for fakturering.

DOKUMENTERER: På GreenStar 2630-skjermen kan Stumberg dokumentere alt han gjør.

– LIKE LØNNSOMT I GRASPRODUKSJON – Presisjonsteknologien har hittil ikke fått samme oppmerksomhet blant grasdyrkere som i kornproduksjonen, men teknologien er minst like lønnsom i grasproduksjon, sier produktsjef Bård Svarstad.

– Jeg begynner med å kjøre rundt jordet, slik at jeg får kartlagt skiftet. Deretter vurderer jeg hvordan det er mest fornuftig og effektivt å kjøre, og kjører opp en rett AB-linje som AutoTrac-systemet siden følger. Som regel sier jeg til de jeg kjører hos, at de kan glemme sprøytespor, for dette ordner jeg selv.

Når jobben er gjort, kan jeg kjøre ut en pdf-fil med kart over skiftet og detaljene om arbeidet som er utført, forteller han.

Skal være best!

John Arne Ulvan understreker at Felleskjøpet vil satse sterkt på utstyr og kunnskap innenfor presisjonsjordbruk.

Over to tredjedeler av jordbruksarealet her i landet er gras.

unngå overlapping enn kornprodusentene.

– Dette arealet er jo like mye verdt som Stumberg sin åkerjord! Store og gode grasavlinger er alfa og omega i mjølk- og kjøttproduksjonen. Ved å utnytte mulighetene med presisjonsteknologien, kan lønnsomheten i grasproduksjonen økes, sier Svarstad.

– Har du 300 dekar med gras, gjødsler du raskt 500–1 000 dekar i løpet av sommeren, avhengig av hvor mange slåtter som tas. Her kan det spares betydelige beløp med Kverneland GeoSpread som både har veieceller og GPS-styrt arbeidsbredde og utmating.

I tillegg har en enda større nytte av et satellittstyrt kjøremønster på grasland der det ikke er kjørespor eller sårader å kjøre etter, slik som i en åker, poengterer Svarstad.

Han peker blant annet på at grasarealene gjødsles mange ganger i sesongen, og at grasprodusentene dermed kan spare enda mer på å

– Dette er kommet for fullt og dette er framtida, fastslår han.

– Her må Felleskjøpet være best, bryter Stumberg inn. – Jeg mener Felleskjøpet er det i dag, men konkurrentene lurer bak og det er viktig at Felleskjøpet utvikler seg og beholder sin posisjon.

– Helt klart. Vi jobber for å være best på dette. Teknologien kan bidra til å bedre bondens økonomi samtidig som mer riktig bruk av innsatsfaktorer er bra for miljøet, istemmer Ulvan.

– Det er veldig interessant og motiverende å bruke slik teknologi. Vi bønder ønsker hele tiden å gjøre en bedre jobb og det kan denne teknologien bidra til. Men agronomi må selvsagt alltid ligge i bunn.

Du kan ikke kjøpe dette utstyret og tro at du automatisk får høyere avlinger. Både agronomien og teknologien utvikler seg raskt og vi er avhengig av å kunne trekke på kompetansen hos flinke rådgivere i Landbruksrådgivingen og andre steder, sier Stumberg.

LØNNSOM: Produktsjef Bård Svarstad og konsernsjef John Arne Ulvan diskuterer hvordan Kverneland GeoSpread gir full kontroll på gjødslinga med veieceller og satellittstyrt seksjonsstengning og utmating.

SAMVIRKE

#06 2015

9

NÆRINGSPOLITIKK

VIKTIG FOR NORGE: Noen få kilometer fra boligen i Oslo nyter Marte Gerhardsen det frodige kulturlandskapet i Maridalen.

Nå vil hun ha folk til å forstå hvor viktig jordbruket er for hvordan Norge er å leve i.

Ny Agenda i landbruksdebatten?

– JORDBRUK HANDLER OM HVA SLAGS NORGE VI VIL HA • – Vi ønsker å løfte debatten om norsk jordbruk til en debatt om hva slags Norge vi vil ha, sier Marte Gerhardsen.

• Hun er overrasket over den overveldende støtten til norsk matproduksjon som Agenda og Agri Analyse har avdekket.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

10

SAMVIRKE

#06 2015

– Vi går inn fra innbyggernes ståsted. Å vinkle det bare fra et forbrukerperspektiv blir for snevert, understreker hun.

Overveldende støtte Prosjektet ble startet med en meningsmåling som på høvelig PR-vis ble presentert dagen før staten la fram sitt tilbud i jordbruksforhandlingene.

– Hva er det viktigste målingen forteller?

– At det er en helt overveldende støtte i befolkningen til at vi skal ha en norsk matproduksjon. 93 prosent! Jeg trodde jo det var et flertall som ønsker det, men at støtten er så massiv… Dette er et godt utgangspunkt som må forvaltes på en god måte, sier Gerhardsen med klar adresse til næringen.

– Det er også veldig interessant at folk vet ganske lite om hvor mye penger som går til landbruket. Folk tror bøndene får mer subsidier enn de faktisk gjør. Og det slående er at de som tror bøndene får mer enn de gjør, synes bøndene får for mye. Her har vi avdekket et kunnskapsgap, fortsetter hun.

Trygg mat på topp I prosjektet er folks forhold til fem dimensjoner rundt matproduksjonen nærmere belyst.

L

ederen i tankesmien Agenda har gått på barrikaden for bøndene. Marte Gerhardsen har alt annet enn jordbruksbakgrunn, men sterke meninger om hvor viktig næringen er. Nettopp derfor tok hun og Agenda initiativet til prosjektet «Verdien av norsk mat». Først henvendte de seg til Agri Analyse, og sammen fikk de med Felleskjøpet Agri, Norgesgruppen og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

– Vi gikk inn i dette fordi diskusjonen om norsk landbruk ofte blir for spesielt interesserte. Debatten er komplisert og detaljert. Det handler om kvoter, lisenser og ordninger som svært få har noe forhold til og det er lett å falle av. Men hvordan vi lager maten vår og hvordan landet vårt skal se ut er en kjempeviktig diskusjon som mange flere bør forstå og delta i, sier Gerhardsen.

– Generelt synes alle at alt er viktig. Men når folk må sette de ulike dimensjonene opp mot hverandre, kommer kanskje ikke så overraskende trygg mat helt på topp. Pris er nummer to, mens klima kom betydelig lenger ned. Jeg tror imidlertid dette blir viktig framover.

Nylig viste Klimabarometeret at klima har rykket opp til 2. plass blant de ting folk er mest bekymret for. Det er en økende interesse for og oppmerksomhet rundt klima, som jeg også tror vil påvirke folks syn på matproduksjon.

Sint Hegnar – Dere har fått pepper for undersøkelsen?

– Trygve Hegnar likte ikke det han hørte.

Han er blant de sju prosentene som ikke vil ha norsk matproduksjon og han roper høyt. Siden han ble så sint, tenkte jeg at vi har nådd godt gjennom med et tydelig budskap.

– Så det er ingen grunn til å kritisere det faglige ved undersøkelsen?

– Nei, dette er gjort profesjonelt. Vi har hatt mange til å se på spørsmålene. Hver gang Agenda går inn i et tema kontakter vi de som kan mest om temaet. Jeg er veldig trygg på at dette holder mål.

5 viktige forhold ved norsk matproduksjon: Svarene fra undersøkelsen viser at disse fem forholdene er viktige

Trygg mat

Mest viktig, %

Minst viktig, %

86

7

Pris

48

41

Dyrevelferd

36

30

Arbeidsvilkår

19

48

Klimavennlig

12

74

Jordbruksstøtte: I 2014 utgjorde budsjettmidlene i underkant av 1 prosent til jordbruket.

Deltakerne i undersøkelsen ble spurt om: Hvor stor andel av statsbudsjettet tror du går til bevilgninger til norsk landbruk?

Andel

Av de spurte, %

Under 0,5 %

10

0,5-1,5

24

1,6-3,0

18

3,1-5,0

13

Over 5 %

7

Vet ikke

27

VERDIEN AV NORSK MAT 93 prosent mener det er viktig å produsere mat i Norge.

87 prosent mener landbruket er viktig for bosetting og levende bygder.

89 prosent mener det er viktig at maten er trygg, uten farlige sprøytemidler og bakterier.

70 prosent er villig til å betale ekstra for norsk mat.

Dette er noen av de mange resultatene fra meningsmålingen. Målingen ble utført av IPSOS MMI på oppdrag for Agenda og Agri Analyse de to første ukene i mars i år, og bygger på svar fra et representativt utvalg på 1 037 personer.

SAMVIRKE

#06 2015

11

NÆRINGSPOLITIKK

Stoler på norsk mat – Hva er din analyse av hva som får nordmenn til å slutte så sterkt opp om landbruket?

– Oppslutningen var større enn vi trodde. Det er sikkert mange grunner til det, men jeg tror det henger sammen med hva som er viktig for folk når det gjelder mat, nemlig at den er trygg og sunn. Jordbruket i Norge drives med små enheter og folk har en opplevelse av at de bor i et land der kuene har sommerferie.

Vi tror at norsk mat er sunn og trygg.

Og siden dette er viktig for oss, er vi også positive til norsk matproduksjon.

Oppslutningen er nok en kombinasjon av

det kulturbetingede og det mer moderne ved at vi er opptatt av trygg og sunn mat.

I strid med folkeviljen – Det er sagt at folk liker bonden, men i mindre grad landbruket og bøndenes selskaper og organisasjoner?

– Det er noe av grunnen til at vi lagde denne undersøkelsen. Fra utsiden oppleves landbruksdebatten som komplisert og en kamp om særinteresser. Vår tilnærming handler ikke om særinteresser, men at jordbruk er avgjørende for hvordan hele landet vårt skal være, sier Gerhardsen, og hever en advarende pekefinger mot dagens politikk.

– Undersøkelsen viser veldig tydelig at alle ønsker et norsk jordbruk. Det er også et vedtatt mål i Stortinget. Men vi ser at jordbruksproduksjonen går ned. Norge er slik laget at dersom vi skal ha høy produksjon, må vi bruke de litt rare og små skråningene. Det har skjedd en sterk produktivitetsøkning i jordbruket som har vært bra, men hvis vi sentraliserer alt til store bruk, vil vi produsere mindre norsk mat – stikk i strid med politiske mål og folks vilje. Dette tror jeg ikke folk skjønner.

Gir selvtillit Gerhardsen peker på at det er en jobb å gjøre for å løfte debatten.

– Under jordbruksoppgjøret i fjor var bøndene flinke til å mobilisere stor støtte.

Nå har vi en sterk landbruksminister som

er god i debatter. Det gjør at de av oss som er skeptiske til en del av de tingene som kommer, må være godt skodd, sier Gerhardsen, og har følgende råd.

– Det er utrolig viktig ikke å innta en defensiv og forsvarende holdning til alle ting. Næringen må vokte seg for å framstå bakstreversk og la Listhaug framstå som den moderne. Her er det en del å gå på. Det finnes et engasjement og en oppslutning der ute som jordbruket ikke har klart å utnytte. Jordbruket har ikke klart å gjøre debatten til en diskusjon om det folk er mest opptatt av, og som de også er villig til å betale noe mer for. Vår undersøkelse kan gi bøndene og alle som er en del av norsk matproduksjon større selvtillit, mener hun.

Nasjonsbygging – Hvor dypt stikker ditt eget forsvar for norsk matproduksjon?

– Jeg har ingen bakgrunn fra jordbruk eller landsbygda. Men min barndoms somre tilbrakte jeg på bestefars feriested Baukholstulen nær Gålå. Da kom vi tett på jordbruket. Jeg har også hatt mulighet til å reise mye rundt i landet og sett og lært hvor viktig jordbruksproduksjon er for bosettingsmønsteret vårt. Med bakgrunn fra Utenriksdepartementet og som diplomat, er jeg også opptatt av bosettingen i nord. Vi må ha et helhetlig perspektiv. Forsvinner bonden, forsvinner veldig mye mer. Det tror jeg man lett glemmer. Så for meg handler jordbruk mye om nasjonsbygging. Ja, om Norge, egentlig.

NESTE STOPP ARENDALSUKA Agenda og Agri Analyse finpusser på en rapport om «Verdien av norsk mat» som skal legges fram under Arendalsuka i august. Midt i denne politiske heksegryta håper de å sette norsk matproduksjon på dagsordenen.

– I rapporten går vi mer inn i det politiske. Vi har intervjuet 40 personer fra ytterpunkt til ytterpunkt i landbruksdebatten som har stor kunnskap og sterke meninger om norsk jordbruk, som grunnlag for anbefalingene vi kommer med i rapporten, sier Gerhardsen.

Det er mange ting som skal til for å sikre en god norsk matproduksjon og Gerhardsen sier det ikke er så lett å komme med quick fix og enkle løsninger.

12

SAMVIRKE

#06 2015

– Jeg har fått veldig respekt for kompleksiteten i landbruket og landbrukspolitikken. Jeg håper imidlertid vi kan bidra til å løfte diskusjonen opp på et annet nivå og å være med på å utvikle argumentasjon, sier hun.

Mye å være enige om Gerhardsen synes det er gøy å ha trommet sammen Felleskjøpet, Norgesgruppen og NNN i prosjektet.

– Det er ikke så ofte disse samarbeider.

Det er en del de tre er uenige om, men her jobber vi med det de er enige om, og det er overraskende mye. Jeg opplever at det gir tyngde og troverdighet til prosjektet at vi klarer å samle forskjellige aktører og finne fram til enighet. Også de som foredler maten og de som selger den er avhengig av en norsk jordbruksproduksjon. Norsk matproduksjon er en verdikjede som henger sammen, sier hun.

NYHET

Ranman+olje ferdig formulert Rist kannen før bruk 50 ml pr dekar

✔ Beskytter ny tilvekst ✔ Best mot knollsmitte

✔ God forebyggende effekt ✔ Regnfast etter 15 minutter

Importør: Distribusjon i Norden: Felleskjøpet Agri SA · Depotgata 22 · 2000 Lillestrøm · www.felleskjopet.no Innhold: Cyazofamid 160 g/l. Les alltid etiketten før bruk!

SAMVIRKE

#06 2015

13

PÅ GÅRDEN

TAR TIL ORDE FOR ØKOLOGISK SATSING Vestfoldbøndene Anne Helene Burdahl og Hans Kristian Teien la om til økologisk drift for 18 år siden. De er fornøyde med valget, og mener økologisk jordbruk kan drives like effektivt som konvensjonelt, og med miljøgevinst i tillegg.

Tekst og foto: Mona Vaagan

G

ardbrukerparet på Vestre Teien i Sande i Vestfold er ikke helt ukjente for det brede publikum. Anne og Hans Kristian pryder for tida Tines kartonger for økomjølk og garden var innspillingssted for NRK-serien «Den lille traktoren Gråtass». I Felleskjøpet-sammenheng vil mange huske at Anne Burdahl, som er årsmøteutsending fra Vestfold, på siste årsmøte grep mikrofonen og ba Felleskjøpet rette større oppmerksomhet mot økologiske produsenter. Samvirke tok henne på ordet, og en regnfull, hustrig dag i midten av mai sitter vi ved kjøkkenbordet på Vestre Teien og trakteres med kaffe og økologiske vafler.

Hans Kristian Teien er femte generasjon på garden, som opprinnelig er på 110 mål dyrka mark. Han overtok i 1981, i samdrift med faren, og drev i mange år konvensjonell mjølkeproduksjon sammen med Anne. I 1997 la de om til økologisk produksjon. Fem år senere bygget de båsfjøset om til løsdrift og utvidet for å gi plass til talle som rommer kalver, ungdyr og kviger. I 2011 installerte de mjølkerobot. I mellomtida kjøpte de en gard til og har også utvidet med leiejord, slik at arealet de i dag driver er drøyt 600 mål. Besetningen teller knapt 100 storfe, hvorav 35 årskyr for mjølk.

Mjølkekvota er på 260 tonn. Anne og Hans Kristian leverer i dag økomjølk til Tine og økologisk kalvekjøtt til private kunder. De produserer også korn til eget kraftfôr, som utgjør knapt halvparten av kraftfôrforbruket, samt gras.

En faglig utfordring – Hva er bakgrunnen for at dere la om til økologisk produksjon?

– Den første viktige forutsetningen var at det ble mulig å levere økologisk mjølk til meieriet i Sem, svarer Hans Kristian Teien og legger til at det også innebar en faglig utfordring.

– Jeg hadde drevet lenge med gardsdrift, overtok da jeg var 23 år. Så jeg tenkte det kunne være moro å prøve noe annet.

– Det var også en del naboer som startet med økologisk grønnsakproduksjon samtidig, legger Anne Burdahl til.

PÅ MELKEKARTONGEN: Vestfoldbøndene Anne Burdahl og Hans Kristian Teien har en god stund vært å se på Tines kartonger for økologisk mjølk.

14

SAMVIRKE

#06 2015

ROLIGE DYR: Anne Burdahl og Hans Kristian Teien bruker mye tid sammen med kyr og kalver. Ved å prege dem fra tidlig av, får de rolige og fine dyr, forteller ekteparet.

«Mange tror at hvis en driver økologisk, så kan en ikke engang drive med mjølkemaskin.

Vi bruker alt vi kan av tekniske hjelpemidler. Det er så lettvint og moderne som det går an.»

Ekteparet samarbeider i dag med et av disse nabobrukene. De praktiserer vekstskifte, og bytter hvert år arealer, om lag 100 mål, med nabogarden, som driver grønnsakproduksjon. Samarbeidet er til stor nytte for begge parter, understreker ekteparet. Naboene forsyner Anne og Hans Kristian med kasserte rotfrukter, blant annet gulrot, kålrot, pastinakk, selleri og rødbeter, som de bruker i fôret til kyrne. Forbruket er opp mot et tonn daglig. I bytte får naboen kugjødsel.

– De får møkka vår, og vi får grønnsakene deres. Det synes vi er et veldig godt bytte, smiler Anne.

Kassene med rotfrukter tippes rett over i fôrblanderen sammen med surfôr av ulik kvalitet. Halvparten er rundballer, resten fra tårnsiloer. Innkjøpt kraftfôr tildeles i roboten, egenprodusert korn med mineraler og eventuell proteintilsetning får kyrne i en fôrstasjon i fjøset. Ytelsen til mjølkekyrne ligger på rundt 8 000 liter årlig, forteller Hans Kristian. Kalvene dier mora de første dagene, deretter fôres de med helmjølk og kraftfôr gjennom fôringsautomat.

Mjølka til kalvene, som skilles direkte ut fra mjølkeroboten, tilsettes litt kultur-

mjølk for å bli syrnet. Den syrnede mjølka holder seg bedre enn søtmjølk og gir en riktigere bakterieflora hos kalvene, mener Anne Burdahl.

– Vi hører mye om diaré hos andre kalveprodusenter, men vi har ikke hatt noe av det, sier hun.

Nisjeavtale med Nortura Kviger og mjølkekyr beiter ute hele sommeren, kvigene på skogsbeite.

Kalvinga skjer i tidsrommet juli–august.

Kalvene får gå med mora i tre dager, deretter flyttes de over i tallebingen. På nyåret sendes de seks måneder gamle oksekalvene til slakt hos Nortura, som ekteparet har en nisjeavtale med.

Kalveslaktene kjøper de så tilbake fra Nortura, som ikke har mellomkalv i sitt sortiment, og sender dem til et lokalt viltslakteri som er godkjent både av Mattilsynet og Debio. Derfra får de kjøttet tilbake ferdig oppdelt i beinfrie stykker og vakuumpakket, klare til å puttes i fryseren. De kjører det så direkte ut til kundene, som befinner seg i Østlandsområdet. Prisen de tar er 225 kroner kiloen inkludert moms, fritt tilkjørt. Kjøttet selges som hele, halve eller kvarte slakt. Økonomien i dette blir langt bedre enn å selge spekalv gjennom

Nortura, forteller ekteparet. Men de innrømmer at det krevde både tid og innsats å opparbeide seg et kundegrunnlag da de startet med denne produksjonen for noen år siden.

– Jeg er opprinnelig fra Oslo og brukte nettverket mitt der. I begynnelsen solgte vi i snitt 3-4 kalver per år. I år har vi solgt 37 mellomkalver, sier Anne Burdahl, og legger til at etterspørselen nå er større enn det de klarer å levere.

Ekteparet legger ikke skjul på at økologisk drift har noen utfordringer. Det krever litt større arbeidsinnsats og noe større areal for å gi gode resultater, hevder Hans Kristian Teien.

– Det som går bra, går veldig bra. Hvis du lykkes med en god kornåker får du like god avling som med konvensjonell drift. Men går det dårlig, går det veldig dårlig. Det er ingen hemmelighet at det er lettere å lykkes med økologisk drift i god jord. Så slike ting gir større utslag, sier han.

Denne sårbarheten gjør at du må være litt føre var og være ekstra nøye med å gjøre ting på en agronomisk riktig måte, mener ekteparet. Men de ser det

SAMVIRKE

#06 2015

15

PÅ GÅRDEN

ØKOFESTIVAL: Gardbrukerparet på Vestre Teien er vant til å ha besøk på garden. Her ble Gråtass-serien spilt inn, og hvert år inviteres deltakere på Økofestivalen i Sande til et åpen gard-arrangement.

i den økologiske drifta som like god som før de la om.

– Du, Anne, kom med et tydelig innspill under årsmøtet i Felleskjøpet. Hvordan mener dere Felleskjøpet kan ivareta økologiske produsenter?

– Felleskjøpet har mange gode målsettinger, men vi har ikke sett at Felleskjøpet har noen målsetting når det gjelder økologisk landbruk, sier Hans Kristian Teien.

– Det er klart, økologisk landbruk er lite i forhold til hva Felleskjøpet ellers driver med. Men det er likevel viktig, særlig i de områdene der det drives mye økologisk.

Det er irriterende at det er konkurrenten som tar imot kornet vårt. Vi kan ikke levere til Felleskjøpets anlegg for det sentrale Østlandsområdet, sier Anne Burdahl.

samtidig som en mulighet til å hente fram igjen gammel, velprøvd kunnskap.

– Sprøytemidler har gjort at mye av den gamle kunnskapen ikke blir brukt. Faren min pleide å si at for tidlig såing ga mye ugras. Rotugras er en stor utfordring for oss. Vi har brukt mange timer på å gå med spade for å få bort «gampesyre» og tistel. God pløying er ekstremt viktig, og at plogen er stilt riktig. Hvis du slurver med det, blir det mye mer rotugras, sier Hans Kristian.

Bedre jordkvalitet Fordelene med å drive økologisk er at de slipper å kjøpe kunstgjødsel og sprøytemidler, sier Anne og Hans Kristian. De har også lagt merke til at jordkvaliteten er blitt bedre. Et tegn på det er betraktelig mer meitemark i jorda enn før. I Sande er det et vitalt miljø blant økobøndene, forteller Anne, som sitter i styret for den lokale Økofestivalen som årlig samler 7 000 besøkende. Men ekteparet forteller at de opplever en del

16

SAMVIRKE

#06 2015

skepsis og fordommer rundt økologisk drift utenfor miljøet. Blant annet at det de driver med, er et slags hobbylandbruk.

– Det er viktig å få fram at vi driver effektivt og får produktene ut på markedet. I dag er det samme kvalitetskrav til økologiske som til andre produkter, slår Hans Kristian fast.

– Mange tror at hvis en driver økologisk, så kan en ikke engang drive med mjølkemaskin. Vi bruker alt vi kan av tekniske hjelpemidler. Det er så lettvint og moderne som det går an, tilføyer Anne.

De er godt fornøyd med mjølkeroboten, levert av Felleskjøpet, som de mener frigjør en persons arbeidsinnsats i fjøset.

– Det er skrevet en del om at investering i robot ikke lønner seg. Jeg er uenig. Du får tid til vedlikehold og andre nødvendige ting, og kan bruke den beste tida på dagen til noe annet enn å mjølke, sier Hans Kristian, som beskriver økonomien

Etterlyser innsats fra Felleskjøpet De to økologiske produsentene etterlyser en innsats fra Felleskjøpet ikke bare på mottaks-, men også på leverandørsida.

De ønsker seg et større utvalg av økologisk kraftfôr, basert på norske, økologiske råvarer. Da må flere stimuleres til å dyrke økologisk korn, noe Hans Kristian Teien mener Felleskjøpet må bidra til. For han tror, i likhet med Anne, at etterspørselen etter økologisk produserte varer i alle ledd bare vil øke i åra som kommer. Derfor må aktører som Felleskjøpet handle nå, før en gjør seg for avhengig av utenlandske fôrråvarer, mener han. Hans Kristian Teien avslutter med denne oppfordringen til Felleskjøpet: – Betal bedre for økologisk korn. Vi tror Felleskjøpet har råd til det. Vær en pådriver for økologisk korn. Det er så mye kunnskap om agronomi i Felleskjøpet, at hvis det er et engasjement der, finnes det masse ressurser. Økologisk landbruk er ikke bare noe som tjener de økologiske bøndene. Vi tillater oss å si at vi er en spydspiss når det gjelder framtidas dyrkingsmåter.

FORSKJELLIG

Besetningenemed med høyest høyest ytelse ytelse ii 2014 Besetningene Oversikten over besetningene med høyest ytelse i 2014 er som tidligere delt inn i tre grupper: Inntil 20 årskyr, 20 – 40 årskyr og over 40 årskyr. Det er de 50 beste besetningene for kilo EKM som presenteres for hver gruppe.

Det er krav om minst 11 perioder (melkeveiinger) og at det er tatt melkeprøver på minst 5 av disse for å få årsoppgjør fra Kukontrollen. Besetninger som ikke fyller disse kravene vil dermed ikke ikke bli med på listene.

Ved avvik på over 0,4 prosent mellom fettinnhold basert på kukontrollprøver og tankmelkanalyser blir det ikke beregnet EKM, og en del besetninger vil på grunn av dette ikke kunne komme med på listene.

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER UNDER 20 ÅRSKYR Navn

Fett %

Prot %

KgEKM

17,4

4,65

3,62

11960

Bjarte Njå

Årskyr

Fett %

Prot %

KgEKM

4156

MOSTERØY

25,1

4,09

3,37

11823

4182

SKARTVEIT

13,5

4,05

3,49

11871

Talberg Øyvind

1746

SKJEBERG

37,0

4,43

3,51

11722

RISØYHAMN

17,8

3,92

3,44

11159

Vadla Jon-Arne

4170

SJERNARØY

19,6

4,21

3,39

11062

Fjeldsaa Johan O,

4440

TONSTAD

36,5

4,02

3,36

Strøm Øivind

7777

NORD-STATLAND

19,6

4,40

3,45

10924

Undheim Kåre S,

4342

UNDHEIM

38,7

6,15

4,21

11425

Kolstad Harald Rune

5931

MANGER

13,2

4,15

3,50

10786

Espedal Samdrift

4110

FORSAND

30,4

4,44

3,38

11248

17,0

Stangebye Oddvar

3350

Haraldsvik Rigmor og Øistein

8664

MOSJØEN

Hofstad Olav

7710

SPARBU

Lønning Jone

5570

AKSDAL

Kosberg Geir Arne

7194

BRANDSFJORD

PRESTFOSS

4,05

3,44

5,7

4,22

3,67

10735

17,8

4,09

3,61

10698

10783

9,8

4,23

3,55

10660

19,7

4,45

3,41

10585

Navn

Postnr.

Sted

11613

Fattnes Johannes

4209

VANVIK

35,1

3,91

3,38

11149

Hanstad Finn

9360

BARDU

39,3

4,20

3,46

10954

Viste Jørn

4365

NÆRBØ

26,5

4,57

3,41

10942

Tråleite Samdrift DA

5713

VOSSESTRAND

38,2

4,27

3,50

10934

Algarheim Ole Kristoffer

2056

ALGARHEIM

24,7

4,64

3,43

10902

Persson Karl Mattis Haugla

6826

BYRKJELO

34,9

4,33

3,43

10890

Bordal Leif Kr, og Ingunn

7288

SOKNEDAL

25,7

4,00

3,44

10869

Hermansen Øyvind

1890

RAKKESTAD

34,9

4,06

3,29

10847

10412

Aksdal Målfrid

4360

VARHAUG

32,5

4,34

3,52

3,41

10411

Enget Åge

2580

FOLLDAL

36,2

4,45

3,46

10752

4,70

3,60

10374

Langeland Atle

6966

GUDDAL

25,3

3,90

3,26

10738

3,99

3,33

10349

Johansen Robert Lie

8980

VEGA

31,0

3,99

3,44

19,3

4,57

3,50

10259

Lauvdal Kari

4534

MARNARDAL

24,2

4,55

3,43

10626

9,4

4,22

3,31

10178

Meisingset Eivor

6628

MEISINGSET

21,9

4,51

3,41

10626

18,6

3,96

3,51

4,15

Grothe Jon Høvren

2636

ØYER

16,3

3,47

10533

Vik Sigbjørn

4596

EIKEN

6,9

4,12

3,24

10491

Hoftun Edvin

3550

GOL

9,6

4,84

3,57

10478

Myklebust Alf Rune

6826

BYRKJELO

13,7

5,61

3,82

Nesse Eli

5568

VIKEBYGD

16,4

4,38

Risa Dag og Trygve ANS

4055

SOLA

14,9

Krokedal Harald

4130

HJELMELAND

7,6

Kinnsbekken Ole-Andreas

2040

KLØFTA

Heggheim Vidar

6817

NAUSTDAL

4,30

10714

5700

VOSS

10162

Øvstedal Gaute

5728

EIDSLANDET

3,40

10591

7670

INDERØY

11,4

4,39

3,61

10147

Skretting Ku DA

4360

VARHAUG

36,1

4,09

3,51

10590

Gullaksen Sigrunn Irene

2943

ROGNE

16,7

4,85

3,49

10121

Nedremyr Svein

3576

HOL

31,2

3,92

3,40

10478

Gravås Ole Arne

7125

VANVIKAN

7,2

4,54

3,57

10112

Mattingsdal Sivert

4363

BRUSAND

25,4

4,78

3,76

10475

39,1

2890

ETNEDAL

8,6

5,34

3,36

10088

Jacobsen Anlaug Eri

6887

LÆRDAL

24,0

3,93

3,58

10465

Wirkola og Jenssen DA

9740

LEBESBY

16,6

4,03

3,57

10082

Kristiansen Kjell

3560

HEMSEDAL

8,0

4,37

3,59

10077

Aase Jan Halvard

4372

EGERSUND

32,7

3,93

3,52

10344

Grønvall Helle

8400

SORTLAND

19,2

4,29

3,44

10072

Gumdahl Olve

7327

SVORKMO

39,2

4,13

3,35

10332

Nevland Kari Synnøve Moe

2960

RØN

12,9

4,27

3,52

10070

Mellemstrand Noralf

4387

BJERKREIM

9,7

4,23

3,62

10066

Tana Videregående Skole

9845

TANA

18,9

4,53

3,53

10045

SULDALSOSEN

18,2

4,56

3,52

10036

Røinesdal Brødrene

4525

KONSMO

8,9

4,33

3,32

10029

Henriksen Jan Inge

9060

4237

LYNGSEIDET

12,1

4,13

3,46

9991

Farstad Idar

6272

HILDRE

12,3

4,17

3,48

9982

Østerås Anders

7724

STEINKJER

17,6

4,23

3,53

9976

Grundnes Olav

9321

MOEN

19,3

4,20

3,56

9972

Johansen Inger Johanne og Stein Terje

Hvidevold Audun

5454

SÆBØVIK

23,2

4,10

3,49

Mellby Jan Ole

1747

SKJEBERG

21,4

4,01

3,60

10295

Tveten/Garsrud Samdrift DA

1860

TRØGSTAD

38,4

4,20

3,40

10290

4,15

Eikeland Ivar

4536

BJELLAND

26,2

3,36

10262

Dahl Trygve Eivind

1892

DEGERNES

39,3

4,18

3,41

10260

Kristensen Magne

8016

BODØ

27,9

4,46

3,55

10240

Osen Tore

7740

STEINSDALEN

25,0

4,12

3,42

10232

Myran Johan F.

7120

LEKSVIK

20,4

4,54

3,67

10201

Brandsrud Øyvind

1870

ØRJE

34,9

4,12

3,26

10189

3,59

10164

7994

LEKA

11,7

4,19

3,70

Kleppa Samdrift DA

4372

EGERSUND

23,5

4,06

Undheim Ove

4343

ORRE

29,7

4,83

3,54

Rørheim Janne Grethe Hovda

4164

FOGN

10,5

6,27

4,00

9911

Mellegård Tor Anders

1892

DEGERNES

37,4

4,23

3,39

10162

2850

LENA

11,8

3,83

3,27

9909

Singstad Knut Joakim

7316

LENSVIK

37,8

4,00

3,42

10160

Vammeli Sten Rune

1880

EIDSBERG

16,1

4,57

3,43

9885

Henanger Helge

5918

FREKHAUG

32,6

4,35

3,50

Hidle Jarl

4173

NORD-HIDLE

14,8

4,88

3,76

9878

Domås Sven Åge

7870

GRONG

30,2

4,46

3,51

10153

Herredsvela Ole Trond

4363

BRUSAND

11,3

4,56

3,50

9864

Holte Claus Andre

2850

LENA

34,9

4,36

3,48

10136

Stake Wilhelm

3550

GOL

10,7

4,29

3,48

9843

Rydeng Ove-Johan

9300

FINNSNES

4,40

3,53

9841

Humlestøl Kjell

6940

EIKEFJORD

13,6

4,28

3,38

9835

Yggeseth Gunnar

2074

EIDSVOLL VERK

19,8

4,28

3,55

9832

Espevoll Torkel

5583

VIKEDAL

16,3

3,92

3,37

9816

Leirdal Lars Olav

2847

KOLBU

18,1

4,83

3,62

9800

Engdal Jørn Ola

6686

VALSØYBOTN

19,8

3,89

3,44

9799

Buskap 2-2015

15,1

10163

Søberg Jonny

7180

ROAN

25,2

3,56

10091

Wigelius Ottar Johan A,

9845

TANA

24,1

3,94

3,48

10082

5709

VOSS

37,7

3,95

3,34

Gauteplass Halvor

3580

GEILO

35,8

4,11

3,47

10051

Mathsen Gunnar

1925

BLAKER

31,6

4,33

3,46

10034

Stokstad Lars Halvor

2056

ALGARHEIM

34,1

4,33

3,42

10029

Vikra Dag Magnar

4272

SANDVE

29,1

4,49

3,57

10022

Grude Bjørn Kåre

4376

HELLELAND

37,2

4,12

3,57

9983

74% av besetningene

Ku nummer 852. Far er 10965 Sandstad og morfar: 10653 Kyllingstad. Eier: Torvheia Samdrift DA, Bjerkreim i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10157

Skutle-Auro Samdrift DA

Kopi av artikkel fra "Buskap 2-2015"

4,46

Ku nummer 252 Josefine. Far er 10923 Prestangen og morfar 10646 Rønne. Eier: Tor Odd Gilje, Dirdal i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10319

Eng Knut

9932

Ku nummer 437. Far er 10909 Tangvoll og morfar 10477 Horpestad.

Eier er Jostein Olaus Holta, Tau i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10768

Ulvin Olav

Bakka Sigrid

46

Årskyr

BJOA

8484

Aas Sven Erik

Ku nummer 481. Far er 10811 Solvang og morfar 5647 Krokstad.

Eier er Fredrik Stavheim, Lora i Oppland. Foto: Solveig Goplen

Sted

5584

Skartveit Svein Egil

Berge Torleiv B

Ku nummer 1018. Far er 10801 Dahle og eier Andreas Aarsland på Bryne i Rogaland. Foto: Solveig Goplen

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER MELLOM 20 OG 40 ÅRSKYR

Postnr.

Løvaas Siv Irene

Tvedt Lasse Asbjørn

10074

FORMEL Energi Premium Kraftfôr for toppytende mjølkekyr.

Ku nummer 605. Far er 10971 Seim og morfar 10052 Skiaker. Eier: Gaute Retland Auklend, Sandnes i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson Buskap 2-2015

med høgest ytelse i 2014 handlet kraftfôr hos Felleskjøpet!

Vi er stolte av de dyktige kundene våre og takker for tilliten.

Ta kontakt med oss for å bli med på vinnerlaget!

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 www.fknr.no

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#06 2015

17

47

FELLESKJØPET SETTER UNG BONDE I FOKUS • Faglig påfyll? Fest med Årets Unge Bonde? Eksklusiv Hellbillies-konsert? Eller alt sammen? Det er mye å velge i når Felleskjøpet ruller ut Ung Bonde som en av sine store satsinger under Agroteknikk i Lillestrøm 26.–29. november.

• Felleskjøpet byr denne gang på 4,5 mål utstilling.

• Mer informasjon og priser på: www.felleskjopet.no/medlem Tekst og foto: Håvard Simonsen

«Ung Bonde» er i ferd med å bli et varemerke for Felleskjøpets arbeid med å legge til rette for og hjelpe unge matprodusenter inn i næringa. Under årets Agroteknikk inviterer Felleskjøpet til Ung Bonde-samling for fjerde gang. Men det skjer mye i Lillestrøm og Oslo denne helga som er verdt å få med seg. Derfor har Felleskjøpet laget flere «pakker» å velge i.

Basispakken med faglig Ung Bondesamling på lørdag kan bygges ut med konsertpakke, festpakke eller alt sammen i en totalpakke (se ramme).

NY SAMLING FOR UNGE BØNDER: Også i år blir det ny samling for unge bønder. Felleskjøpets ambisjon er å tilby både fag, fest og moro under årets Agroteknikk-messe i slutten av november. Bildet er fra Ung Bonde-samling i 2013. (Foto: Oddrun Karlstad)

Kåring av Årets Unge Bonde skjer under festmiddagen lørdag kveld. Årets Unge Bonde kåres i regi av Grønn Utdanning som er et samarbeidsprosjekt mellom Felleskjøpet Agri, Norges Bygdeungdomslag og McDonalds.

Fag og samvirke – Felleskjøpet inviterer til bondepub allerede fredag ettermiddag før den eksklusive Agroteknikk-konserten med Hellbillies i Oslo Spektrum senere på kvelden. Deretter går det slag i slag gjennom hele helga, sier direktør medlem, Jan Kollsgård.

– Vår ambisjon er å fylle tilbudet gjennom Ung Bonde med fag, fest og moro – og selvsagt det siste innen maskiner og

18

SAMVIRKE

#06 2015

– Det er veldig artig at de unge gir så klare tilbakemeldinger om at de vil vite mer om temaer som samvirke, landbrukspolitikk, markedsregulering, Felleskjøpet og resten av verdikjeden, sier Kollsgård. Dette blir en del av fellessamling på ettermiddagen.

– Det er satt av god tid til pauser og mingling, der det også blir god anledning til å møte ledelsen i Felleskjøpet, poengterer Kollsgård.

Møt skapbonden Kari Traa Å starte en bedrift omfatter mye, og denne gang vil Kari Traa fortelle om sin karriere som toppidrettsutøver, gründer og bedriftseier.

ATTRAKTIVT: Felleskjøpet og direktør medlem, Jan Kollsgård, legger til rette for en attraktiv helg under Agroteknikk.

«Vår ambisjon er å fylle tilbudet gjennom Ung Bonde med fag, fest og moro – og selvsagt det siste innen maskiner og utstyr.» utstyr – så det blir en attraktiv helg for de unge, fortsetter Kollsgård, som sier Felleskjøpet har lagt vekt på tilbakemeldingene fra de tidligere samlingene om hva de unge mener er viktig for dem i en slik setting.

– Det er stor interesse for faglig oppdatering og påfyll. Derfor legger vi stadig mer vekt på å gjøre Ung Bondesamlingen så matnyttig som mulig både for husdyr- og planteprodusenter. Den faglige delen av Ung Bonde-samlingen er gjort enda bredere med flere temaer og har fått noe mer tid, forteller han.

De unge ønsker også mer innsikt i samvirke og Felleskjøpet.

– Eg er jo ein liten «skapbonde», innrømmet hun da hun fikk forespørselen fra Felleskjøpet.

4,5 mål Felleskjøp Felleskjøpet har 4,5 mål utstillingstomt i hall B på Norges Varemesse under Agroteknikk.

– Vi har noe større areal denne gang enn under Agroteknikk for tre år siden. Det blir selvsagt mange maskiner og utstyr fra våre leverandører. Det blir mye gult og grønt, lover markedssjef Trond Østby som samordner den store standen.

– I år satser vi mye på en god I-mekutstilling, med blant andre DeLaval, som blir liggende vegg i vegg med andre I-mek-utstillere i hall A. Som vanlig blir det stor Felleskjøp-butikk, faktisk litt større enn under tidligere utstillinger, der vi erfaringsmessig selger veldig bra.

Og så blir det masse av boller, juice og kaffe og et samlingsområde for kunder som vi har gjort enda større enn før, sier Østby.

Maskinnyhetene kommer Integreringen av Reinhardt i Felleskjøpets handelsvirksomhet vil bli godt synlig på Agroteknikk. Østby sier dette vil gjøre utstillingen enda mer interessant for de som er interessert i vei, anlegg, park og idrett (VAPI).

– Men hva med maskinnyhetene?

– De kommer! Vi arbeider med mye spennende som vi vil presentere etter hvert som Agroteknikk nærmer seg, lover markeds- og kategorileder Dagfinn Sand.

Markedssjef Trond Østby og produktsjef Bård Svarstad er Felleskjøpets representanter i utstillingskomiteen for Agroteknikk. Og en gammel Felleskjøpkjenning, Jarle Kleppan, er prosjektleder for utstillingen.

UNG BONDEPAKKENE Du kan velge mellom fire Ung Bonde-pakker i forbindelse med Agroteknikk.

Ung Bonde totalpakke: Bondepub med pizza, billetter til Hellbillies-konsert, overnatting fredag–søndag, Ung Bonde-samling, festmiddag med kåring av Årets Unge Bonde.

Ung Bonde-samling + konsert: Bondepub med pizza, billetter til Hellbillies-konsert, overnatting fredag–lørdag, Ung Bonde-samling.

Ung Bonde-samling + festmiddag: Ung Bonde-samling, festmiddag med kåring av Årets Unge Bonde.

Ung Bonde-samling: Ung Bonde-samling fredag.

Mer informasjon og priser finner du på www.felleskjopet.no/medlem

SAMVIRKE

#06 2015

19

ORGANISASJON

• Økt trekk på leielagring.

• Prøveordning med henteavtaler hos produsenter med egne tørkeanlegg.

• Ekstra lagerkapasitet i Trøndelag.

Dette er noen av tiltakene Felleskjøpet Agri setter i verk kommende sesong for å rasjonalisere logistikken og senke kostnadene i kornhåndteringen.

Tekst: Håvard Simonsen

MER REELL PRIS PÅ LEIELAGRING OG TEST AV NYE GÅRDSAVTALER

–F

elleskjøpet må sørge for så lave kostnader som mulig, for regningen for kornhåndteringen må dekkes av kornprodusentene og kraftfôrkjøperne, sier direktør Kristen Bartnes i Felleskjøpet Agri. Han har ansvar for å utrede en rasjonell varekjede fra kornet treskes til det er framme på fabrikker og møller.

Den store utfordringen er de voldsomme volumene som må håndteres i de hektiske ukene innhøstingen pågår, samt under leveransetoppen på nyåret.

– Alle vil tjene på jevnere kornlevering gjennom sesongen og enda bedre samordning med transport av gjødsel eller andre varer, sier Bartnes.

Felleskjøpet jobber kontinuerlig med dette, men endringer i kornproduksjonen skaper hele tiden behov for å tenke nytt.

Kornarealet og totalproduksjonen går ned, produsentene blir færre og større og tilskudd til innfrakt tilsvarende ca. ti millioner kroner ble tatt vekk i 2013.

Dette påvirker også hvor det er mest rasjonelt å ha mottaksanlegg og hvilke anlegg som bør prioriteres ved framtidige investeringer.

Leielagring Felleskjøpet har de siste årene tilbudt leielagring. Det innebærer at produsentene kan levere kornet til Felleskjøpet ved innhøsting, men vente med opp-

20

SAMVIRKE

#06 2015

gjør til januar året etter. Bonden må betale lagerleie, men fordelen er høyere pris, «termintillegg», og utsatt skatt og moms. Ordningen er ikke like god for Felleskjøpet – og fellesskapet, særlig fordi leielagring stimulerer til økt levering og ekstra logistikkostnader under innhøsting.

– Vi vil derfor innføre en mer reell prising for leielagring og heve kostnadstrekket med 2-3 øre per kg kommende sesong, varsler Bartnes.

«Alle vil tjene på jevnere kornlevering gjennom sesongen og enda bedre samordning med transport av gjødsel eller andre varer.»

Bartnes sier det også vil bli foretatt en gjennomgang av stedstrekk ved innlandsanleggene. – Det gjør vi hvert år. Det er ikke snakk om store justeringer, men noen vil det bli, sier han.

Henteavtaler En del kornprodusenter har de siste årene investert i gårdsanlegg. I Felleskjøpet mener en disse kan være

med å bidra til en mer rasjonell varestrøm.

– Vi ønsker å teste ut en ordning med henteavtaler hos bønder med egne anlegg som kan vente med å levere korn til etter 1. oktober og utover i sesongen.

Det forutsetter imidlertid at anleggene er rasjonelle med rask utlasting og at Felleskjøpet kan bestemme når kornet hentes, sier Bartnes.

– Skjer ikke dette allerede i stor grad fra gårdsanlegg?

– Både ja og nei. I tillegg til å få kornet direkte til våre fabrikker og havneanlegg, vil vi i enda større grad forsøke å oppnå dobbeltransport ved å ta med gjødsel tilbake til kunder i området. Vi sparer store summer på å fylle bilene begge veier. For kommende sesong bygger vi opp en pilotmodell med kanskje 50-60 gårdsanlegg for å høste erfaringer, sier Bartnes.

Lønnsomheten i gårdslagring er sterkt avhengig av prisløypa som legges opp gjennom sesongen. – Denne er det markedsregulator Norske Felleskjøp som fastlegger, påpeker Bartnes, som legger til at Felleskjøpet Agri ønsker å være i dialog om dette.

Mer plass i Trøndelag Mens det på Østlandet dyrkes mer korn enn det som trengs i kraftfôrmarkedet, er situasjonen motsatt i Midt-Norge.

– I år med gode avlinger har vi også litt

RASJONELL VAREKJEDE: Hvordan kan man oppnå en rasjonell varekjede fra kornet treskes til det er framme på fabrikker og møller? Den store utfordringen er de voldsomme volumene som må håndteres i de hektiske ukene innhøstingen pågår. Bildet viser lasting av korn fra mottaket i Spydeberg som skal til fabrikken på Kambo. (Foto: Arvid Aas).

– Kontraktproduksjon må skje innenfor reglene i markedsordningen, som blant annet pålegger Felleskjøpet mottaksplikt. Vi vil utrede dette fram mot neste sesong, sier han.

Markedsordningen forplikter Felleskjøpet å betale målpris ved kystanleggene, mens andre kornkjøpere står fritt til å fastsette sine priser, noe som er en konkurranseulempe for Felleskjøpet.

for lite lagerkapasitet i Midt-Norge, spesielt i nærheten av kraftfôrfabrikken i Steinkjer. Der vil vi forsøke og løse dette ved å leie planlager for tørt korn. Da vil vi slippe å transportere korn til lagring i Buvika for senere å frakte det opp igjen til Steinkjer, sier Bartnes. I fjor gikk 15 000 tonn denne omveien.

Han sier også at det er aktuelt med råkornmottak, tilsvarende det som ble etablert i Skogn i fjor, som var en kostnadseffektiv løsning og fungerte godt.

Trygghet for bonden – For bonden er det viktig å ha trygghet for å få levert kornet og det skal Felleskjøpet fortsatt sørge for, understreker Bartnes.

– Hva med kontraktproduksjon?

– Kontraktproduksjon kan være aktuelt på enkelte sorter, sier han, og viser til at det i år dyrkes for mye rug. Han synes det er interessant at markedsregulator Norske Felleskjøp nå vurderer å legge reguleringskostnad på hvert enkelt kornslag.

– I den grad det er en utfordring for Felleskjøpet, er det en trygghet for kornprodusenten, og det er det viktigste. Det er viktig å ha system som kan regulere volum og kvalitet, og for eksempel håndtere mykotoksiner i de år dette er et stort problem. Har vi ikke et slikt system, kan det bli dramatiske prisfall for bonden. De siste årene har omsetningsavgiften vært 2,5 øre, og det er en billig forsikring, sier Bartnes.

Han understreker imidlertid at alle har et ansvar for at systemet fungerer godt.

– Alle aktører må være bevisst på å kjøpe korn i forhold til det de selv kan bruke.

Det forenkler kornlogistikken og sikrer at kostnadene for bonden ikke blir unødig høye, sier Bartnes.

NORSK MATKORN – KRAV TIL KSL Felleskjøpets kunder i mølle- og bakeindustrien setter krav til at det norske kornet som kjøpes inn skal være fra en kvalitetssikret produksjon.

Tekst: Kristian Thunes, markedssjef kornhandel, Felleskjøpet

Norsk landbruk benytter seg av ett felles kvalitetssystem – Kvalitetssystem i Landbruket (KSL) i sin råvareproduksjon. KSL er derfor et viktig verktøy for kornprodusentene og Felleskjøpet Agri som kornkjøper.

Mølle- og bakeindustrien ønsker å bruke opprinnelsesmerket Nyt Norge. Nyt Norge-merket stiller krav til at råvarene skal være produsert på norske gårdsbruk

som følger KSL, og produktene skal være foredlet av bedrifter lokalisert i Norge.

For kornprodusenter og kornhandel har det som konsekvens at leverandører av matkornkvalitet må ha etablert KSL. KSL-egenrevisjon skal utføres årlig, og eventuelle avvik skal være lukket i henhold til avtalte tidsfrister. Kornprodusentenes KSL-status vil innen høstsesongen bli tilgjengelige på kornmottakenes vektsystemer. Leveranser

fra leverandører med manglende lukking av KSL-avvik i forhold til avtalt tidsfrist, vil ved levering ikke oppnå matkornavregning.

Nyt Norge er en merkeordning som imøtekommer forbrukernes ønske om opprinnelsesmerking og som tydeliggjør norsk matproduksjon. Gjennom Nyt Norge vil vi derfor synliggjøre norsk kornproduksjon for forbruker.

SAMVIRKE

#06 2015

21

ORGANISASJON

DU KAN REGNE MED REINHARDT – Med kvalitetsprodukter og spesialkompetanse skal vi gå tungt inn i vei-, anlegg-, park- og idrettssegmentet (VAPI). Vi satser på en «ny vår» etter at vi er innfusjonert i Felleskjøpet Agri. Dette sier daglig leder og ansvarlig for VAPI-satsingen i Reinhardt Maskin AS, Anders Meland.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

V FAKTA Avd. Reinhardt (Utdrag fra produktsortimentet) • John Deere: Kompakttraktorer • Redexim: Vedlikeholdsutstyr til gress og kunstgress • Tokvam: Snøfresere, brøyteutstyr, sandspredere til montering på traktor • AS Motor: Spesialklippere for ulendt terreng • Tielburger: Feiemaskiner • Timan: Redskapsbærere, fjern styrte slagklippere • Progressiv Turf: Slepeklipper • Sibelcko: Sandprodukter • Evriss og Custom agronomics: Spesialgjødsel

22

SAMVIRKE

#06 2015

et du hva John Deere 7500A, 2500E-Cut, 1200A eller 8800A, er? Det er betegnelser på fairwayklipper, greenklipper, bunkerrake og områdeklipper fra John Deere som avd. Reinhardt selger til bruk på grøntområder.

Samvirke møter Anders Meland og selger Morten Bunes på Miklagard golfbane på Kløfta, Akershus. Golfbanen har ca.

40 John Deere-maskiner i bruk og sist ankommet er to Fairway-klippere og en traktor med klipper (se bildet). Gresset er grønt og pent vedlikeholdt. Selv med regntunge skyer over golfbanen er det flere med golfbager som tar sine runder på anlegget.

– Det er fortsatt mange som spiller golf selv om interessen ikke er hva den var for noen år siden, sier selger i avd.

Reinhardt, Morten Bunes. Og han vet hva han snakker om, etter å ha vært greenkeeper (banearbeider) i ni år før han begynte i Reinhardt Maskin.

Grønne kunder Den grønne kundegruppen avd. Reinhardt vil henvende seg til er kommuner, borettslag, entreprenører, kirkeverger og anleggsgartnere, for å nevne noen.

Meland mener at spesielt i de store byene er det et uforløst potensial når det gjelder

både for- og ettermarked på maskiner og utstyr til de nevnte gruppene.

– Tenk bare, Oslo er én kommune, her i Akershus er det 22. Entreprenører, som for eksempel Mesta og Veidekke, ser vi også som et stort satsingsområde. Vi ansetter nå selgere i henholdsvis Bergen og Trondheim, der vi mener vi har et stort marked å henvende oss til, sier Meland.

Stort produktspekter Avd. Reinhardt tilbyr maskiner og utstyr til anlegg som golf, park, fotball, snøbrøyting, klippeutstyr, sandstrøing og gjødsling. I tillegg kommer salg av frø og plantevernmidler som allerede eksisterer i varesegmentet til Felleskjøpet.

– Alt i alt et stort produktspekter der John Deeres grønt-traktorer, Gatormaskiner til forflytting på store golfbaner, Avant-maskiner, redskapsbærere og Yuchai gravemaskiner også hører med.

Teoretisk kan vi selge alle typer redskap, og gjerne i samarbeid med Felleskjøpets eget salgskorps på maskinsektoren. Våre maskiner og redskaper vil bli et supplement til det Felleskjøpet allerede har, påpeker Meland.

Der Felleskjøpet er Anders Meland påpeker viktigheten av å ha salgskorps i nærheten av Felleskjøpets verksteder.

– Det er en stor styrke for oss ved å kunne tilby service og reparasjoner på Felleskjøpets verksteder. De har en mekanikerkompetanse som er helt unik og som våre kunder vil benytte seg av. Slik skaper vi ringvirkninger med muligheter for inntjening for de lokale verkstedene. Dette, sammen med de riktige produktene, skal bidra til at også vi er med og bygger merkevaren «Felleskjøpet». Vi skal være gode på de produktene vi tilbyr, sier Anders Meland, og sier videre at en del av varesortimentet til avd. Reinhardt, som sprøyter, gressklippere – både gå-bak, sitte- og robotklippere, går inn i butikksortimentet til Felleskjøpet.

GOD KUNDE: Miklagard golfbane i Akershus er en god kunde hos avd. Reinhardt. Fra venstre: Anders Meland, Morten Bunes og banemester hos Miklagard, Stefan B. Schøn.

Det er ingen kunst å oppdage brunst. « Litt mannlig sjarm og

FORMAT Laktasjon - en velprøvd og uslåelig kombinasjon!»

Roger Råne, (3)

Storsjarmør

www.felleskjopet.no SAMVIRKE

#06 2015

23

LANDBRUKSMESSE

REKORDSTOR INTERESSE FOR ÅRETS DYRSKU’N Tekst: Mona Vaagan Foto: Tor Gunnar Brekke

– Da påmeldingsfristen gikk ut, var det 20 prosent flere interesserte utstillere i forhold til tidligere år, forteller daglig leder Geir Helge Espedalen. Han vil gjøre landbruksmessa til et nasjonalt fyrtårn, i samarbeid med blant andre Felleskjøpet.

–A

mbisjonen er å bli en arena på lik linje med Holmenkollsøndagen, Hurtigruten og Festspillene i Bergen, sier Geir Helge Espedalen.

så tett sammen landbruk og mat, sier Espedalen.

Den daglige lederen for Dyrsku’n Arrangement, som står bak den tradisjonsrike messa, gleder seg over pågangen til årets Dyrsku’n, som finner sted 11.–13. september i Seljord. Rundt 700 utstillere vil få plass på det 160 mål store området, og Espedalen håper på et besøk på opp mot 90 000, som i fjor.

Programmet er ikke helt klart ennå, men Espedalen og hans medarbeidere håper blant annet å få til en plenumsdebatt med topp-politikere og fagfolk knyttet til temaet norsk matproduksjon.

Konferansier blir den tidligere NRKprofilen Terje Svabø.

– Vi jobber mye med estetikk og fortelle historien til hver enkelt utstiller, sier Espedalen.

– Vi er opptatt av å drive folkeopplysning både når det gjelder landbruk og mat og skape et engasjement rundt begge disse to produktområdene. Det er mange andre landbruksmesser og matmesser, men det er ingen jeg vet om som knytter

24

SAMVIRKE

#06 2015

Historiefortelling Han forteller at programmet ellers vil innebære en styrking av mat-delen av arrangementet, kalt Matlyst.

Et satsingsfelt framover er informasjon og markedsføring, gjennom kanaler som det egne nettstedet dyrskun.no og Facebook. Dyrsku’n har lange tradisjoner som et regionalt møtested.

Det hele startet med fesjåer som ble holdt i Vest-Telemark på 1850-tallet, i forbindelse med etableringa av kurasen Telemarksfeet. Snart vokste det fram et behov for en fast utstillingsplass, og i 1866 ble forløperen til dagens Dyrsku’n arrangert i Seljord. I dag har Dyrsku’n utviklet seg til å bli en tre dagers folkefest, med utstillinger og salg av landbruksvarer, husflid og håndverk.

Husdyrutstillinga som i år teller 230 dyr står fremdeles sentralt. Den estimerte omsetninga i år er ifølge Espedalen 500

millioner kroner. Dette tallet er basert på en omfattende undersøkelse utført i 2014 av selskapet CPM Scandinavia som bygger på intervjuer med publikum og utstillere. Målsettinga framover er i enda større grad enn før å tiltrekke seg besøkende fra hele Norge, opplyser han.

– Vi har besøk fra hele landet, men tyngdepunktet ligger i Sør-Norge, sør for Trondheim. Vi ønsker å få større fotfeste ikke minst i Trøndelagsfylkene der jordbruket står sterkt, sier Espedalen og legger til at Dyrsku’n har skaffet seg flere alliansepartnere i dette arbeidet, deriblant Norsk Landbrukssamvirke.

To typer besøkende Undersøkelsen fra i fjor vil bli brukt til å skreddersy opplegg og markedsføring.

Den viste blant annet at publikum kan deles i to segmenter, tradisjonssegmentet og turistsegmentet.

– De førstnevnte kommer igjen år etter år, og utgjør mellom 60 og 70 prosent av deltakerne. De siste 30–40 prosentene, turistsegmentet, bestemmer seg fra tre måneder før til samme dag som Dyrsku’n starter, sier Espedalen.

FOLKEFEST OG MARKEDSPLASS: Dyrsku´n er både folkefest og markedsplass som hvert år samler ca. 90 000 besøkende. (Foto: Leif Jamtveit)

UTSTILLINGSVINDU: – Dyrsku’n er et utstillingsvindu vi flyter på resten av året. Det gir mange positive ringvirkninger, ved at folk kommer og spør etter Dyrsku’ntilbudene våre hele året, sier butikksjef Kristen Bråthen ved avdeling Bø.

Andre funn var at ni av ti besøkende på Dyrsku’n kjøpte noe mens de var der, og det de handlet mest av, var mat. Videre var det ni prosent av de frammøtte som besøkte Dyrsku’n for første gang.

Espedalen understreker at det også skjer mye annet på Dyrskuplassen gjennom året. Det avholdes 17 ulike arrangementer, medregnet selve Dyrsku’n, og målet er å få enda flere. Geir Helge Espedalen verdsetter samarbeidet med Felleskjøpet Agri, som er den største enkeltutstilleren på Dyrsku’n. Felleskjøpet vil i år få enda mer plass til rådighet enn tidligere, i alt 2 600 kvadratmeter.

– Felleskjøpet er en viktig og prioritert samarbeidspartner for Dyrsku’n og jeg håper vi kan få et enda tettere samarbeid i åra som kommer, sier Espedalen.

– Samarbeidsgleden er gjensidig, forsikrer Kristen Bråthen, butikksjef ved Felleskjøpets butikk i Bø i Telemark.

– Dyrsku’n er et utstillingsvindu vi flyter på resten av året. Det gir mange positive ringvirkninger, ved at folk kommer og spør etter Dyrsku’n-tilbudene våre hele året. Så for oss handler Dyrsku’n om noe mer enn bare den ene helga, sier han.

Felleskjøpet viser ifølge Bråthen fram et bredt varespekter på Dyrsku’n. Fra fjøsinnredninger, traktorer og redskaper til jaktklær, hørselvern og motorsager.

Folk handler ikke nødvendigvis der og da, forklarer han. De ser kanskje på en vare og kjøper den senere. Når det gjelder traktorer, får kunden anledning til å skreddersy bestillingen, etter å ha snakket med Felleskjøpets fagfolk på stedet. Dyrsku’n er en stor logistikkoperasjon for Felleskjøpet, betoner Bråthen, – Flere traktorer må hvert år hentes fra Felleskjøpets lager på Kløfta, og det går mange lastebillass mellom Dyrsku’n og Kløfta og andre steder i Sør-Norge, sier han.

Berømmer de ansatte Hele den åtte personer store staben i Bø er i aktivitet under Dyrsku’n, forteller han. Også et 15-talls ansatte fra andre steder i regionen stepper inn under den travle messehelga.

– Regionsjefen er med og selger varer denne helga og vi har en controller som koker kaffe. Så her er det alle mann til pumpene, sier Kristen Bråthen, som

benytter anledningen til å rose de ansatte som står på gjennom hele Dyrsku’n.

– Det blir lange dager, med mye logistikk i et stort folkemylder. Hatten av for dem som får dette i havn. Uten den ekstra jobben de gjør hadde det vært vanskelig å få dette til, sier Kristen Bråthen.

Det blir en egen mentalitet disse dagene, mener han.

– Så fort det blir Dyrsku’n, våkner selgerne litt ekstra. De synes det er moro være der. De vet at mange kommer, og at det garantert blir handel, sier han, og legger til at så snart ei Dyrsku-helg er over, begynner butikken i Bø planlegginga for neste år.

Dyrsku’n i 2016 blir spesiell, siden arrangementet da har 150-årsjubileum.

Geir Helge Espedalen håper Felleskjøpet og andre samarbeidspartnere da vil bidra til å sette en ekstra spiss på Dyrsku’n.

Planen er å utvide til fire dager i jubileumsåret, hvor én av dagene vil bli en egen fagdag.

– Vi håper også da på godt vær og yrende folkeliv, avslutter Geir Helge Espedalen.

SAMVIRKE

#06 2015

25

ORGANISASJON

OVERTAKELSE: Felleskjøpet overtar driften formelt ved Stavanger Havnesilo 1. juli. Anlegget har lagringskapasitet på 195 000 tonn hvete og kan losse 700 tonn per time.

Stavanger Havnesilo • Bygd over to trinn: 1965 og 1967 • Lagringskapasitet: 195 000 tonn hvete • Lossekapasitet: 700 tonn/time med hvete • Kaianlegg: Losse båter på 100 000 tonn • Overtatt fra Cermaq, tidligere eier, vinteren 2014 og full overtakelse 1. juli 2015

Stavanger Havnesilo:

OVERTAR DRIFTEN 1. JULI – Felleskjøpet Agri overtar formelt driften av Stavanger Havnesilo 1. juli. Anlegget skal brukes til lagring av korn kombinert med lagring på våre øvrige kornsiloer. I tillegg skal vi tilby silotjenester til andre aktører i markedet, sier kornsjef Hans Stokke til Samvirke.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Stavanger Havnesilo

E

tter en lengre prosess der Stavanger Havnesilo skulle selges til aktører innen boligmarkedet, ble det i fjor vinter besluttet at Felleskjøpet Agri overtok driften. Den formelle overtakelsen skjer altså 1. juli.

– Vi overtar også ansvaret for de tre ansatte ved anlegget som da blir medarbeidere i FKA. Det er et stort og relativt komplisert anlegg å drifte så vi er glad for å ha de ansatte med «på laget», sier Stokke, som er ansvarlig for fremtidig drift av anlegget.

Stort anlegg Stavanger Havnesilo var ferdig bygd i 1967 og en ny silo ble bygd i 1978. Anleg-

26

SAMVIRKE

#06 2015

get har en lagringskapasitet på 195 000 tonn med hvete.

drift skal foreligge innen utgangen av september.

I tillegg til korn har det også vært lagret maisgluten, erterstivelse, solsikkepellets, soyamel, bønner og hvetegluten.

Anlegget har også et melasselager som rommer 30 000 tonn. Med sin store kailinje er anlegget det eneste i Norge som er stort nok til å ta i mot oversjøiske båter i størrelsesorden opp mot 100 000 tonn.

– Anlegget vil trenge både oppgradering og vedlikehold i tiden fremover. Vi er også i ferd med å kontakte potensielle kunder for å kartlegge om det er interesse for å benytte ledig lagerplass på anlegget.

– Det er båter i en annen liga enn de vi bruker ved våre kystanlegg i dag, der kapasiteten på båtene er 3 000–4 000 tonn, påpeker Stokke.

Videre fremdrift Stokke sier videre at plan for videre

Dersom man skal spå om kornsesongen nå i slutten av mai, ser det ut til å bli godt volum. Men det er lenge igjen til kornet er høstet og vi ser resultatet av årets avlinger og behovet for lagring ved Stavanger Havnesilo i tillegg til de anleggene vi allerede har, sier Hans Stokke.

■ Comet Pro har ny og forbedret formulering ■ Comet Pro har god effekt mot de fleste soppsykdommer ■ Comet Pro holder plantene grønne en lengre periode og øker næringsopptaket ■ Comet Pro gir også fordeler uten synlig soppsykdom

Crop Protection Ann-Kristin Nilsson +46 70 - 587 69 05 Sigvard Johansson +46 70 - 587 03 45 Peter Löfgren +46 70 - 583 98 97

Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmedlet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

SAMVIRKE

#06 2015

27

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer.

Tilpasset moderat fôring og tilvekst.

Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst.

Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.

Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no 28

SAMVIRKE

#06 2015

PÅ GÅRDEN

AKTIV GRISEBONDE PÅ NES HEDMARK: Med 700 slaktegris, korn- og frøpotetproduksjon er det travle dager for Theodor Kolstad (31) på Nes på Hedmarken.

Den unge bonden tok nylig over drifta av hjemgarden, og trives som svineprodusent.

Tekst og foto: Mona Vaagan

S

mågrisene skvetter litt engstelig innover i bingene sine når Theodor Kolstad med Samvirke på slep åpner døra til grisefjøset.

De har bare vært ei uke her på Lie gard på Nes i Ringsaker kommune, og har ikke slått seg helt til ro ennå, forteller Theodor. Men det tar ikke lang tid før nysgjerrigheten får overtaket, og små tryner gjerne vil utforske både gjestens kamerautstyr og matfars gjødselskrape.

Den sistnevnte blir raskt et populært leketøy i bingen. Theodor Kolstad får smågrisene fra en av produsentene i en purkering. Grisene har en vekt på 30 kilo når Theodor får dem i hus. Tolv til fjorten uker senere går ferden til slakteriet, noe som betyr at mange av disse krabatene ender på grillen og i stekepanna før sommeren har ebbet ut. Da har de en slaktevekt på mellom 85 og 88 kilo.

Startet som 20-åring Theodor Kolstad, som er fjerde generasjon på garden, får gode skussmål som leverandør av slaktegris. Godt stell og riktig fôring, skikkelig renhold, faste rutiner og orden er noen av stikkordene, når Theodor sjøl blir bedt om å forklare hvorfor. Erfaring bør nok også plusses på denne lista. For til tross for at han bare så vidt har rundet 30, har han over ti års bakgrunn som sjølstendig driver.

Han begynte å forpakte nabogarder, inkludert grisefjøs, da han bare var 20 år gammel. I dag har han ansvaret for egen gard med 650 mål dyrka mark, i tillegg til at han driver fem andre garder på totalt 900 mål. På dette arealet veksler han mellom korn – bygg og mathvete – og frøpotet. I tillegg påtar han seg noe leiekjøring og er frivillig brannmannskap ved brannstasjonen på Stavsjø. Den sistnevnte jobben er delvis på grunn av den sosiale biten, forteller han. Som gardbruker er det lett å bli litt isolert, og LIVLIG I BINGEN: Theodor Kolstad på Nes har valgt å satse på slaktegris, og trives med det.

SAMVIRKE

#06 2015

29

PÅ GÅRDEN

«Skikkelig rengjøring og desinfisering, samt å sørge for å ha færrest mulig folk innom i fjøset, er viktig med tanke på å unngå smitte og sjukdom.»

en må en passe på å komme seg ut.

Overtakelsen av egen gard kom tidlig og uventet, da faren døde i fjor. Theodor valgte å fortsette med den svineproduksjonen faren hadde drevet tidligere. Det skyldes ikke minst at han er oppvokst med og vant til gris, forteller han.

– Jeg har flydd ute i fjøset siden jeg var liten og trives veldig godt med drifta.

Siden jeg er plaget med støvallergi er det dessuten greit i forhold til et kufjøs.

Jeg slipper med den ene timen i fjøset om morgenen, pluss en tur innom om kvelden.

I den daglige drifta har han hjelp av mora, som er fast avløser, og noe leid arbeidskraft i sesongen. Valget om å fortsette med gris ble også enklere ved at garden har nytt grisefjøs, et betongfjøs bygget i 2006, med I-mek levert av Felleskjøpet. Fjøset har to avdelinger,

som hver rommer et innsett på 350 dyr.

Theodor synes fjøset fungerer bra.

– Betonginnredningen gjør at vi er lite plaget med fluer. Jeg ser mange plastinnredninger der det er mye hulrom som de ikke får tetta helt. Betongen gjør også at det blir svalt og kjølig om sommeren, du får ikke de samme temperatursvingningene som i et trebygg.

Kraftfôr og myse Det automatiske våtfôringsanlegget fra ACO Funki sørger for fôring av grisene fire ganger i døgnet. Fire fôringer i stedet for tre gir jevnere fôring, mener Theodor. Hver binge har ei fôrtro. Da er det enklere å justere fôrmengden i hver binge, har Theodor Kolstad erfart.

– Hver fôrtro skal være tom ti minutter etter hver fôring, hvis det ligger igjen fôr, får de for mye, sier han.

NYSGJERRIGE: Theodor Kolstad passer på at det alltid er flis, halm eller annet rotemateriale i grisebingene.

30

SAMVIRKE

#06 2015

På slutten av innsettet er det viktig å ikke overfôre, slik at de ikke blir for fete, understreker Theodor. I starten er det imidlertid viktig å passe på at de får i seg nok, siden det er da de er mest aktive.

Tilveksten hos grisene er gjennomgående god, forteller han. Daglig tilvekst var i fjor 1 020 gram per gris i gjennomsnitt for hele innsettet. Tilveksten økte fra 400 gram per gris i starten til 1 500 gram mot slutten. Fôrforbruket per gris er i gjennomsnitt 2,7 fôrenheter per dag.

Gjennom hele innsettet får grisene FORMAT Komplett, supplert med myse.

– Mysa fungerer som en appetittvekker, grisene er glad i søtsmaken. Det blir også billigere enn bare å fôre med kraftfôr. Vi har dessuten litt lite vann her på garden, og da er det greit å ikke bare basere seg på tørrfôr, sier Theodor, og legger til at Terje Heggelund, fagkonsulent svin i Felleskjøpet, har lagt inn fôrnormen.

Mengden myse økes gradvis for at grisemagen skal venne seg til den, fra 19 prosent i starten til 27 prosent midtveis i innsettet. Theodor Kolstad understreker at han er nøye med renholdet av mysetanker og fôranlegget for øvrig, blant annet for å unngå muggdannelse.

– Vi vasker dagtanken en gang i uka, det er standard prosedyre hver fredag.

Han tilsetter også litt maursyre i fôret, for å motvirke gjæringsprosesser.

Dessuten får grisene to kurer med multivitamintilskudd, én helt i starten og én midt i innsettet.

Gode erfaringer med én leverandør Theodor forteller at de har vært lite plaget med sjukdom hos grisene.

– Vi får veldig bra gris fra leverandøren i navet. Før hadde vi fire–fem leverandører, da var det større fare for sjukdom.

– Er det en fordel å bare ha én leverandør?

– Ja, jeg mener det. Vi var litt plaget av rausjuke tidligere. Nå har vi hatt to år med den samme produsenten, og det har ikke vært noe tull, sier Theodor.

Han får nye innsett hver åttende uke.

Mellom innsettene må det være tomt i to uker. Da vasker han ned og desinfiserer avdelingen, som rekker å tørke godt opp til ny forsyning med gris ankommer.

Skikkelig rengjøring og desinfisering, samt å sørge for å ha færrest mulig folk innom i fjøset, er viktig med tanke på å unngå smitte og sjukdom, hevder han.

Halebiting har, spesielt tidligere, vært en utfordring, innrømmer han. Dette

MYE BYGNINGSMASSE: Våningshuset er et av mange hus på Lie gard som krever vedlikehold og sørger for at Theodor Kolstad aldri er arbeidsløs.

problemet kan oppstå når grisen blir stresset. Grisen er et vanedyr og vâr for forandringer. Derfor prøver både han og mora å ikke gå i fjøset til helt faste tider om morgenen.

– Jeg har alltid hatt interesse for gris, jeg er vant til å ta imot og levere gris, og tenkte det kunne være artig å få mer kunnskap, høre hva det forskes på, sier Theodor.

– Det kan være veldig uheldig hvis du én gang er sent ute. Vi er der mellom sju og ni, da venner grisene seg til det. Når jeg er ferdig med morgenstellet, går jeg ikke inn igjen før på kvelden. Grisene liker å slappe av, de blir stresset hvis du er for mye innom. Og en stresset gris er ikke en glad gris!

Økonomien i svineproduksjon synes han per i dag er grei. Men han håper konsesjonsgrensa for produksjon av slaktegris ikke heves fra 2 100 gris, der den er nå.

Det vil bare føre til enda færre og større driftsenheter, tror han. Da synes han det er bedre å få flere mindre produsenter inn igjen i næringa. Sjøl trives han med den kombinerte drifta han nå har, med gris, korn og poteter.

For å motvirke halebiting, strør han ellers med flis og en neve halm hver dag, så dyra har litt rotemateriale. Noen aviser i bingen fungerer også bra, ifølge Theodor. For rotemateriale trengs for å holde de foretaksomme grisene sysselsatt.

– Det er viktig at det ikke er helt tomt i bingene, sier han.

Engasjerer seg faglig Hedmark er landets tredje største svinefylke. Særlig på Hedemarken har svineproduksjon hatt et sterkt fotfeste.

Men tendensen går mot færre og større bruk, og miljøet er ikke fullt så aktivt som tidligere, ifølge Theodor Kolstad.

For å få faglig påfyll har han engasjert seg i Norsvin Hedmark, der han er styremedlem. Norsvin Hedmark har i dag 200 medlemmer.

– Det at jeg kan bruke grisemøkka på kornarealene er veldig bra, grisemøkk har en fin langtidsvirkning.

Med nytt og velfungerende fjøs har han ikke planlagt noen større prosjekter i nærmeste framtid, bortsett fra at han har bygget ei ny korntørke som snart står klar.

– Jeg prøver å holde på den drifta som jeg synes fungerer bra her på garden.

Det er også en stor bygningsmasse å vedlikeholde, avslutter Theodor Kolstad, som har prøvd å videreføre den måten faren drev på, med orden, ryddighet og renslighet i fjøset.

– Det er ingen heksekunst å drive med gris, men det skal læres som alt annet.

SAMVIRKE

#06 2015

31

MASKIN

TILLIT, SERVICE OG BEHOVSTILPASSING GOL/ÅL: Dette er tre hovedmomenter som Nils Kyrkjedelen og Olav Andres Ådnegard, Ål i Hallingdal, mener må være til stede når man skal velge traktor. Maskinselger Ole Kolbjørn Brenn på avdeling Gol sier at kjemi og samarbeid for å finne rett løsning er en viktig faktor mellom kunde og selger.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

32

SAMVIRKE

#06 2015

Nils Kyrkjedelen, Ål • Ny John Deere 6125R med AutoPowr, 50 km, AMS, Trima frontlaster • XeoBib 710/60x38, 600/60x28 + Telmabrems/Retarder • Innbytte John Deere 6430, -08 modell, gått 4 000 timer • Mjølkeproduksjon 34 årskyr, kvote 275 tonn • Til høsten faser ku ut og geiter inn • 340 daa til gras, silo + rundballer

SAMSPILL: Både Ole Kolbjørn Brenn (t.v.) og Nils Kyrkjedelen er enige om at et godt samspill mellom selger og kjøper er viktig når en handel skal avgjøres.

Å

kjøpe ny traktor er en stor kostnad. Ofte kan det nærme seg millionen, og avhengig av ekstrautstyr også over den summen. Tryggheten for å velge rett traktor må være tilstede. Hva må til for å finne en løsning som både selger og kjøper er fornøyd med? Er det kun et spørsmål om pris, med eller uten innbytte? Samvirke har besøkt maskinselger Ole Kolbjørn Brenn og to kunder med hver sin nyankomne John Deere 6125R på gården. (Se spesifikasjoner i faktaboks).

Starter med kartlegging – Det er viktig å finne frem til hvilke behov kunden har. Hva slags arbeid skal traktoren brukes til. Det er litt som med handel av ny bil, ofte har øyet lyst på mer enn hva lommeboka kan tilby, for å si det enkelt. Men samarbeidet med kunden om behov og økonomi gjør at vi begge finner ut av hvilken traktor med utstyr som er aktuell, forklarer Brenn.

Og han har solgt mange John Deeretraktorer, så han vet hva han snakker om.

Nils Kyrkjedelen har god erfaring med John Deere. I vinter underskrev han kontrakt på sin femte nye John Deere.

– Jeg kikka på en del andre merker. Men holdt fast ved at de traktorene jeg har hatt har fungert svært bra, og du vet hva du får når du kjøper John Deere. Den tryggheten er mye verdt, sier han, og fortsetter med at et behovsprøvd valg var enda mer viktig nå når de skal endre fra ku- til geitemelkproduksjon.

– Men jeg kjører i mye ulendt og bratt terreng. Så at traktoren ble skodd med ekstra brede dekk er nyttig. Jeg bytta inn en John Deere 6430 og det økonomiske resultatet ble til å leve med. Jeg er veldig interessert i tekniske løsninger, men er likevel avhengig av et serviceapparat som fungerer. Det veier derfor tungt i en kjøpssituasjon å vite at jeg får hjelp om en kritisk situasjon skulle oppstå. På bakgrunn av dette valgte jeg å tegne service- og garantiavtale. Men les instruksjonsboka, det er et tips for å utnytte redskapen jeg gjerne gir videre, påpeker Kyrkjedelen.

– Både Nils og jeg er opptatt av tekniske løsninger. Når jeg vet hvilke behov han har, knyttet opp mot hans forventninger til en ny traktor, er det ganske greit å finne frem til en god løsning for begge parter, skyter Brenn inn. Økonomiske rammer Ole Kolbjørn Brenn forteller at det er flere innfallsvinkler som er avgjørende for valg av traktor.

– Økonomi spiller en vesentlig rolle. Her er leasingkalkulatoren et nyttig verktøy for å tilby kunden en god avtale. Mange har gjort seg opp en mening om hva de kan tenke seg som en fornuftig månedlig betalingsavtale. Utfra dette kan vi greit finne ut av hvilken traktor, med utstyr, som passer inn i et slikt betalingsopplegg. Så det er sum av behov, ønsker og betalingsgrad som danner utgangspunktet for det jeg tilbyr, hevder Brenn.

Han sier videre at det på generell basis foretas kredittvurderinger. Der det brukes leasing som betalingsmåte er det leasingselskapet som foretar en slik sjekk.

SAMVIRKE

#06 2015

33

MASKIN

FØRSTEREIS: – God dialog med selgeren, god leasingavtale og et godt serviceapparat i nærheten ble det som gjorde utslaget, sier Olav Andres Ådnegard som har kjøpt sin første John Deere.

Olav Andres Ådnegard, Ål • Ny John Deere 6125R med AutoPowr, 50 km, fronthydraulikk og kraftuttak, Trima frontlaster • Driver Gjeldokk Hestesenter, 40 hester, oppstalling, rideskole og oppdragskjøring (bryllup og kanefart) • Brøyter snø i hytteområder • 300 daa til gras- og høy produksjon, rundballepressing

«Nå har jeg en god traktor som jeg kan bruke i mange år fremover. Det betyr trygghet for meg i drifta her på gården.»

– En leasingavtale kan gjøres over flere år, alt fra tre til ti. Entreprenører velger ofte å nedbetale raskere, ofte over fem år, mens en landbrukskunde gjerne tar en noe lengre avtale.

Fornøyde kunder Han understreker at fornøyde kunder er den beste tilbakemeldingen han kan få.

– En fornøyd kunde er en viktig ambassadør. Et annet viktig punkt er serviceog ettermarked som har bidratt til at vi har god markedsandel og tiltro i markedet.

Brenn sier videre at det er obligatorisk at han tar med kunden på en prøvetur, eller at kunden får låne med seg en dem-traktor hjem for å prøvekjøre.

– Dem-traktor er et must i den jobben vi har.

– Hva er de viktigste argumentene for at kunden skal velge John Deere?

– Disse vil variere fra kunde til kunde.

Ofte er tryggheten Felleskjøpet representerer et godt argument, med tanke på geografisk plassering av avdeling og

34

SAMVIRKE

#06 2015

verksted. Dernest er John Deere som produsent en viktig faktor. Man blir ikke verdens største traktorprodusent om man ikke har et godt produkt. Også sammenligninger av tekniske detaljer, som for eksempel dieselforbruk, betjening, utstyrsnivå og tekniske spesifikasjoner blir vektlagt.

Funksjonell traktor Olav Andres Ådnegard på Gjeldokk Hestesenter ville ha en funksjonell traktor. Han er førstegangskunde på John Deere og hadde store forventninger til traktorens funksjonalitet.

– Hos meg skal traktoren fungere både i tradisjonelt landbruk, som til gras- og høyslåtten, samt til brøyting av veier og områder til hytter inne på fjellet. Med det som utgangspunkt gjorde at jeg valgte John Deere 6125R med AutoPowrtransmisjon og fronthydraulikk med kraftuttak.

Det var viktig for meg å finne en praktisk økonomisk løsning som jeg kan leve med i drifta. Utgangspunktet var at jeg hadde en gammel traktor som hadde gått

10 000 timer og vedlikehold og reparasjoner på denne ble dyrt. Jeg ville derfor ha en ny traktor med maskinskadeforsikring/garantiavtale og henvendte meg til ulike traktorleverandører.

Inntrykket av John Deere var imidlertid meget bra og når vi også kom frem til en god leasingavtale, var valget relativt enkelt. Selv om jeg nå har gått fra en 6-sylindret traktor til en 4-sylindret er jeg veldig godt fornøyd, sier Ådnegard.

– Noe spesielt som du vil understreke?

– God dialog med selgeren, god leasingavtale og et godt serviceapparat i nærheten ble det som gjorde utslaget, sier han, og fortsetter: – Nå har jeg en god traktor som jeg kan bruke i mange år fremover. Det betyr trygghet for meg i drifta her på gården. Økonomi og behov er basis Ole Kolbjørn Brenn understreker at kundene naturlig nok har ulike ønsker om behovet av en traktor.

– Det er derfor viktig å finne frem til kundens reelle behov, økonomi og ønske om type traktor. Dette bruker jeg som basis overfor kundene og så får de mer lystbetonte momentene komme i annen rekke. Skreddersøm er et viktig redskap som jeg bruker i alle salgssamtaler. Det er også blitt mer og mer viktig med service- og garantiavtale, noe som skaper trygghet for kunden etter at traktoren er kommet i arbeid, sier Ole Kolbjørn Brenn.

Medlem av Norsk Plantevern Forening

SAMVIRKE

#06 2015

35

FAG HUSDYR

FÔRING OG STELL AV RÅNEN Mange smågrisprodusenter har en eller to råner stående i fjøset.

Rånen er en viktig samarbeidspartner i insemineringsarbeidet, men lever ellers et anonymt liv. Hvordan bør egentlig rånen fôres?

Tekst: Victoria Bøhn Lund Foto: Petter Nyeng

Tabell 1: Anbefalt fôring av rånen Alder

Anbefalt kraftfôrslag

Tildeling

Fødsel – 30 kg

Smågrisfôr

Etter appetitt

30 kg – 9 mnd.

FORMAT Purke eller annet fôr som brukes i oppdrettet av purker

Etter appetitt

Voksen, etter 9 mnd.

FORMAT Drektig

Restriktivt

AVLSKONSULENT: Rånen er flink til å oppdage når purka er klar for bedekking og er en god samarbeidspartner i bedekkingsavdelingen.

R

ånen har en viktig rolle som avlskonsulent i besetningen; han fremmer brunst og stårefleks hos purkene. Dette gjør det i neste omgang lettere for oss å inseminere på riktig tidspunkt i brunsten, som igjen øker sjansen for store og fine kull. Likevel tenker kanskje de færreste over hva som er den beste fôringen av rånen.

Hva er viktig for en råne?

Tradisjonelt har det ikke vært særlig fokus på fôring og stell av rånen siden det bare er snakk om én enkelt gris i fjøset. Noen enkle praktiske tilpas-

36

SAMVIRKE

#06 2015

ninger er imidlertid alt som skal til for å dekke næringsbehovet. I Norge følger vi avlspyramiden i avlsarbeidet for å sikre genetisk framgang og et kontrollert avlsarbeid. Rånen skal derfor ikke bedekke purkene, men fungere som en hjelp til å avdekke riktig tidspunkt for inseminering. En råne er også med på å framskynde brunst hos purkene. Den viktigste egenskapen til rånen er således at han har god libido, seksualdrift på godt norsk. Er det purker som skal utrangeres, kan det som en motivasjonsfaktor av og til være nyttig å la rånen få bedekke disse.

Energi- og proteinbehov Forsøk har vist at for lav proteinforsyning til rånen kan føre til nedsatt seksualdrift og en «mindre villig» råne.

Det samme gjelder energiforsyningen, blir denne for lav går det utover rånens engasjement i arbeidet med å kontakte purkene. Også spermieproduksjonen reduseres etter lengre periode med underdekning på protein eller energi.

Når rånen blir voksen er det imidlertid også viktig at den ikke overfôres på energi da dette kan gi oss en stor og tung råne som lettere utvikler beinproblemer.

Vitamin- og mineralbehov Riktig balanse mellom kalsium og fosfor er viktig for å sikre en sterk beinbygning.

Biotin bidrar til gode klauver. Vitamin A og E er viktig for produksjonen og holdbarheten på rånens spermier. Vi anbefaler derfor en kraftfôrblanding med høyt innhold av vitaminer og med et mineralinnhold som fremmer oppbygging av kalsium i skjelettet for en sterk beinstruktur.

Mosjon for godt utvikla beinmuskulatur En råne blir kjønnsmoden ved en alder på rundt 6-8 mnd. Siden beinstyrke og god bevegelighet er viktig bør man legge til rette for tilstrekkelige mosjonsmuligheter i oppdrettet. En binge av god størrelse med fyldig strødekke og et tørt, sklisikkert underlag gir rånen mulighet til mosjon og styrking av beinmuskulatur. En annen ting man bør tenke på er å plassere rånen så langt unna purkene i fjøset som mulig, dette først og fremst av hensyn til purkene. Bakgrunnen er at brunststimuleringen fungerer best når rånekontakten oppleves som ny, og rånen på forhånd ikke har stått i umiddelbar nærhet.

Kraftfôrvalg i praksis I oppdrettet er rånen i vekst og har næringsbehov tilsvarende ungpurkene.

Et naturlig kraftfôrvalg i oppdrettet er derfor det samme som ungpurkene fôres med. Etter hvert er det viktig å begrense energitilførselen til rånen for å unngå at han blir for stor og tung. Blir han for stor

kan dette gå utover holdbarhet på bein og viljen til å bedekke purker. Vi anbefaler derfor at en voksen råne (8-9 mnd.) gis det samme kraftfôret som de drektige purkene går på. Ideelt sett er det et eget drektighetsfôr, FORMAT Drektig eller FORMAT Løsdrift. Det moderate proteininnholdet i disse blandingene bremser tilvekst samtidig som vitamintilførselen er tilstrekkelig.

Alternativt kan rånen fôres med FORMAT Purke om dette er kraftfôret som brukes til purkene i besetningen.

«Riktig balanse mellom kalsium og fosfor er viktig for å sikre en sterk beinbygning.»

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen.

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen.

Se www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#06 2015

37

FAG PLANTEKULTUR

NY FORSKRIFT OM PLANTEVERNMIDLER 1. juni trådte en ny forskrift om plantevernmidler i kraft som gjør at yrkesdyrkerne må forholde seg aktivt til et regelverk omkring integrert plantevern (IPV). Det er også skjerpede krav for å redusere risikoen for vannforurensing og utvidet krav til føring av plantevernjournal.

Tekst: Einar Strand, fagkoordinator korn, Norsk Landbruksrådgiving

De åtte prinsippene • Forebygg problemer gjennom vekstskifte, resistente sorter, god dyrkingsteknikk, bevaring av nytte organismer og godt renhold • Kjenn skadegjørerne og søk råd hos rådgivere • Bruk varslinger, prognoser og skadeterskler når disse finnes • Velg ikke-kjemiske metoder når de er tilstrekkelig effektive • Velg de beste og mest skånsomme midlene med hensyn til miljø og helse • Tilpass dosen etter behov • Motvirk utvikling av resistens, velg kjemiske midler med omhu • Sjekk om tiltakene har virket tilfredsstillende NY FORSKRIFT: Fra 1. juni må alle forholde seg til den nye forskriften om Plantevernmidler. (Foto: Felleskjøpet).

G

od agronomisk praksis er grunnlaget for integrert plantevern. Målet er en helhetlig og miljøvennlig plantevernstrategi som holder bestanden av skadegjørere under nivået som gir økonomisk skade. IPV omfatter alle metoder som kan bekjempe eller begrense skadegjørere på planter.

når andre muligheter ikke er tilstrekkelig. Integrert bekjempelse omfatter tiltak mot skadedyr, plantesykdommer og ugras. Det er viktig å følge den løpende utviklingen av skadegjørerne.

I den nye forskriften står det at brukere av yrkespreparat skal sette seg inn i og anvende de generelle prinsippene for IPV. (Se faktaboks).

Flere tiltak Kjemisk bekjempelse inngår som et av mulige tiltak, men bare etter behov og

Skal redusere risiko for vannforurensing Det er forbudt å spre plantevernmidler fra bakken nærmere enn tre meter fra

38

SAMVIRKE

#06 2015

overflatevann dersom ikke annet er angitt på plantevernmidlets etikett. Det er videre forbudt å bruke spredeutstyrets pumpe til å fylle vann direkte fra vassdrag. I forskriften heter det at enhver som anvender plantevernmidler i nærheten av vannforekomster har plikt til å iverksette hensiktsmessige tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann, og skal føre og oppbevare journaler over hvilke tiltak som er truffet.

Av praktiske tiltak som skal vurderes

iverksatt er blant annet: • Prioritering av midler som ikke er klassifisert som farlige for vannmiljø • Prioritering av de mest effektive spredningsteknikkene, slik som bruk av utstyr som gir mindre avdrift (for eksempel dysevalg).

Plantevernjournalen Det skal føres journal over: • Tiltak for å redusere risikoen for forurensning av vann. Her vil det være naturlig å beskrive buffersoner og avstand til eventuell nærliggende drikkevannskilder i tillegg til eventuell skadebegrensingstiltak som er gjort.

Slike tiltak kan for eksempel være dysevalg, større buffersone enn kravet på etiketten, valg av vaskeplass og lignende.

• Hvilke vurderinger som er gjort etter bestemmelsen om IPV. Journalen på IPV bør inneholde beskrivelser av hvorfor det valgte plantevernmiddelet er benyttet, altså hvorfor en har valgt plantevernmidler fremfor ikke kjemiske metoder og hvorfor det aktuelle preparatet er

valgt fremfor andre preparat med samme bruksområde. Det er også relevant å informere om overvåking av skadegjøreren før området ble behandlet, antiresistensstrategier og eventuelle forebyggende tiltak som er gjort. Slike forebyggende tiltak kan for eksempel være jordarbeiding, radrensing, feller, bruk av nett, andre fysiske hindringer og sortsvalg.

• Register over plantevernmidler som brukes, med opplysninger om navn på middelet, tidspunkt for behandling og anvendt dose, samt området og veksten som plantevernmiddelet ble brukt på (sprøytejournal). Det kreves å oppbevare journalen i minst 3 år.

For de fleste vil det nok være praktisk å føre en sprøytejournal som tidligere, men utvide den slik at også vannbeskyttelse og IPV er dekket. For de to første punktene kan antagelig mye føres på gårds- eller kulturnivå. Norsk Landbruksrådgiving arbeider med en mal for journalføring for 2015.

Gyldig autorisasjonsbevis Som tidligere må alle som skal kjøpe eller bruke plantevernmidler til yrkesmessig bruk ha gyldig autorisasjonsbevis. Tidligere har det vært mulig å benytte en fullmakt i de tilfeller man ønsket å sende andre enn den som har autorisasjonsbevis til forhandleren for å kjøpe plantevernmidler, men dette er med ny forskrift ikke lenger mulig. Mattilsynet bekrefter at man etter 1. juni 2015 kun vil akseptere fysisk oppmøte av person med autorisasjonsbevis for å kjøpe plantevernmidler til yrkesmessig bruk.

Pluss Sinku med organisk Selen

God mineraldekning i sinperioden • gir mindre risiko for melkefeber, mastitt og fødselsvansker • styrker immunforsvaret

SAMVIRKE

#06 2015

39

MASKIN

ER TRESKEREN KLAR TIL SKURONNA? Det nærmer seg årets mest hektiske periode for kornprodusentene. Det gjelder å være godt forberedt på de fleste områder, også når det gjelder vedlikehold av skurtreskeren.

Tekst og foto: Oddrun Karlstad

V

i har bedt landbruksmekaniker Jens Olav Vaaler i Felleskjøpet gi noen gode råd som du selv kan gjøre på treskeren. – Vær ute i god tid med førsesongsjekken. Like viktig er at du har sjekket og tatt nødvendig vedlikehold på treskeren når du setter den bort etter endt onn. Det gjelder funksjoner som framdrift, regulering av skjærebord, klimaanlegg osv. Rengjør treskeren, det vil du ha igjen for før neste sesong.

Bruk gjerne trykkluft for å blåse rent og for å unngå at gnagere får gode «boforhold». Gnagere forsyner seg av ledninger og isolasjon, noe som gjør at de kan kortslutte. Smør også kjeder og elevatorer, sier Vaaler, og oppfordrer alle til å lese instruksjonsboka. – Den har enkle forklaringer både om vinterlagring og enkel service. Her er det mye penger å spare, sier han.

Påse at kjedene er stramme. 2–3 cm vandring på kjeden sideveis er akseptabelt. Det er også viktig at kjeden ikke er for stram da det går utover lager og øker slitasjen.

40

SAMVIRKE

#06 2015

Ta en runde rundt treskeren og sjekk alle oppheng. Dette gjelder for eksempel soldkassa. Dersom gummiforinga blir borte oppstår unødig slitasje på soldkassa og kan føre til sprekker og brudd.

Ved å holde soldene rene vil utskilling av bøss bli mer effektivt. Dette sikrer renere korn og bedre økonomi ved at du unngår trekk på avregningen.Det er også viktig å kontrollere justeringsmekanismen av soldene.

Fingre og knivbjelke må være skarpe. Dette er for at halmen skal kuttes raskt og effektivt når du tresker. Dette er deler som har stor slitasje og lett kan skades av stein og andre fremmedlegemer på jordet.

Er legdeløfteren slitt må disse byttes for å unngå at de knekker og i verste fall blir med inn i treskeren.

Radiator til aircondition, motor, diesel og hydraulikkolje må holdes rent. Det gjør at disse systemene har riktig temperatur.

Alle reimer og reimstrammere må sjekkes før igangkjøring. Dette gjøres ved indikatoren som vist på bildet på de treskerne som har dette montert. Det er også viktig å kontrollere reimer for hakk og rifter.

Luftfilter må rengjøres med trykkluft. Et rent filter gir mer ytelse på motoren.

Husk å tenke sikkerhet – hele tiden. Skal du sjekke eller jobbe under skjærebordhalsen, må du huske å montere den røde sylinderstopperen rundt stempelstanga. Det sikrer at du ikke blir klemt under skjærebordhalsen.

Skruen må kjøres og smøres minst en gang i løpet av kornsesongen for å unngå at den ruster.

SAMVIRKE

#06 2015

41

MASKIN

Kontroller om det er forekomster av vann i diesel. I så fall må du tappe filteret.

Sjekk at ingen kniver mangler da dette kan føre til ubalanse. Er knivene sløve tapes mye motoreffekt og dårligere kutting av halmen.

Elevatoren skal være passe stram slik at man kan flytte kjeden sideveis på drevet.

Sjekk nivået på frostvæska. Ikke etterfyll frostvæske dersom motoren er varm.

Her vises peileglasset til hydraulikkolja. Påse at olja er opp til glasset, men ikke over.

Det er viktig å følge smøreskjemaet for å smøre alle punkter. Sjekk skjemaet for smøreintervall.

42

SAMVIRKE

#06 2015

Her sjekker du oljemengde på motor. Riktig nivå skal være mellom min og maks på peilepinnen.

REALISER VERDIENE I SKOGEN DIN! SB SKOG gir deg gode tømmerpriser, sørger for effektiv hogst og tynning, samt planting og skogkultur av høy kvalitet.

----SB SKOG driver med tømmerkjøp, hogst, tynning, planting og ungskogpleie. Vi omsetter nesten én million kubikkmeter tømmer for over tusen skogeiere årlig – i hele landet og i deler av Sverige. SB SKOG har en sterk markedsposisjon på Østlandet og i Trøndelag. SB SKOG har de siste årene økte volumene betydelig. Det tar vi som bevis på at våre skogeierkunder er fornøyde.

Vårt mål er å være best på pris og kvalitet på tømmer og skogtjenester, slik at du som skogeier får mest igjen for tømmeret i skogen din. Vi gir deg trygghet for avsetning og oppgjør med salg til lokal industri til gode tømmerpriser.

Viken Skog BA sitt kjøp av aksjene i SB SKOG sikrer et fortsatt sterkt og selvstendig SB SKOG som er tilstede for skogeiere i det meste av Skog-Norge. Med Viken Skog i ryggen, er vi i stand til å gi deg som skogeier enda bedre tilbud i framtida!

Vi har lang erfaring med tømmer og skogbruk og bistår deg gjerne til å maksimere din skogverdi. Våre avtaler med industrien og entreprenører gir deg ekstra gode priser nå i sommersesongen.

----Ta kontakt for en uforpliktende skogprat og eventuelt et konkret tilbud!

Vi gir deg skikkelige svar, kommer med forslag til løsninger og hjelper deg videre. Du finner en av våre dyktige medarbeider i ditt distrikt på www.sbskog.no

SB SKOG PÅ 1-2-3 Dette er oss i tall: • Omsetning: 600 mill. kr • Salgsvolum: ca. 950 000 m3 • Markedsandel: ca. 8,5 prosent Visste du at?

• Vi gjennomførte mer enn 1200 skogsdrifter i 114 kommuner • Vi har mer enn 50 dyktige entreprenørlag som løser skogsdriftene for våre kunder • Vi samhandler med fem transportselskap som har mer enn 120 transportører som kjører tømmer for oss • Det ble kjørt ca 27 000 tømmerlass med bil • Vi skipet ut 22 båtlaster, de fleste på eksport til Sverige og Tyskland, samt til kunder langs kysten • Vi satte ut 1,875 millioner planter • Vi drev ungskogpleie på 10 000 dekar, noe som tilsvarende ca. 1000 fotballbaner Våre produkter og tjenester: • Tømmersalg • Skogsdrift; hogst og tynning • Skogkultur; planting og ungskogpleie, markberedning • Linjerydding

SB SKOG AS Fredensvoldvegen 2, Postboks 11, 2401 Elverum, Telefon: 46 83 33 33 E-post: firmapost@sbskog.no, www.sbskog.no

SAMVIRKE

#06 2015

43

FAG PLANTEKULTUR

DJUP MJÆLA: Feltet på gården Ås ligger på «djup mjæla», og Even Mangerud (t.v.) og Lars Halvor Stokstad tror på seier i årets byggkamp.

Byggkampen er midt i sin mest intensive fase. Plantene er i strekningsfasen og deltakerne vurderer gjødsling og sprøyting med ett mål for øye, størst mulig avling. Even Mangerud (29) og Lars Halvor Stokstad (28) har satset på 6-radssorten Brage, som de håper skal vise seg avlingssterk selv med utfordrende værforhold.

TROR PÅ AVLINGSSTERK 6-RADER Tekst og foto: Håvard Simonsen

A

vlingskampen er et tiltak i Agropro-prosjektet, som har som formål å oppnå større og bedre avlinger. I fjor var det grasdyrkerne som kjempet og i år er det kornprodusentene. Seks deltakere, fire på Østlandet og to i Trøndelag, er med i konkurransen, som går ut på å oppnå størst avling med bygg.

Bygg er valgt fordi det er den kornarten vi dyrker mest av i Norge. Alle deltakerne har med seg en rådgiver fra sin lokale NLR-enhet, og det er Landbruksrådgivingen som skal treske og kontrollere resultatet. Alle innsatsfaktorer og virkemidler som er lov i norsk planteproduksjon, kan benyttes. Det skal fremme kreativiteten hos deltakerne.

Det vil bli regnet på dekningsbidragene som oppnås, men dette er ikke en del av konkurransen.

Moro med bygg – Dette synes vi er veldig moro. Vi er begge interessert i å gjøre det bra, og syntes dette var spennende, sier de to byggdyrkerne. De driver 1 900 dekar planteproduksjon i samdrifta Mangerud og Stokstad DA. Rådgiver er Joel

44

SAMVIRKE

#06 2015

Markgren i Romerike Landbruksrådgiving. Konkurransefeltet deres ligger i Ullensaker øst for Gardermoen.

Feltet består av sandig silt og ble sådd under fine forhold 27. april. Senere er det kommet rundt 150 mm regn fram til begynnelsen av juni, men feltet synes å ha tålt nedbøren bra.

– 2-radssortene kan gi mer avling, men også 6-radssortene kan bli veldig bra.

Sammen med Landbruksrådgivinga mener vi Brage er en årsikker sort som kan gjøre det bra under litt varierende forhold. Dessuten hadde vi noen veldig gode erfaringer med sorten for to år siden, forteller de.

«Her er det bare å «gønne» på. Enten ligger vel åkeren flat, eller så vinner vi.»

Ved såing gjødslet de med 40 kg Fullgjødsel 20-4-11 og 5 kg OPTI-Start 12-23-0. Den planlagte delgjødslinga med 25 kg Fullgjødsel 25-2-6 var ikke gjennomført da Samvirke besøkte dem 8. juni. De vil også ta ut bladanalyser, for å få et bilde av plantenes helse- og næringstilstand og se om det er nødvendig å tilføre mikronæringsstoffer.

– Det har vært mye fokus på matkorn, men det er morsomt at vi også får fokus på bygg og fôrkorn. Vi må få opp agronomien på dette feltet, sier de.

«Gønner» på De har satset på den norske 6-radssorten Brage som de etablerte med en såmengde på 20 kg/da.

– Her er det bare å «gønne» på. Enten ligger vel åkeren flat, eller så vinner vi, ler Stokstad.

I utgangspunktet har de lagt opp til én soppbehandling, men på grunn av all nedbøren vil de vurdere å ta med en mindre dose ved ugrassprøyting. De vurderer også vekstregulering.

FAG PLANTEKULTUR

SERVERER DU DYRA ET VARMT MÅLTID? Når utetemperaturen øker kan man oppleve utfordringer med varmt fullfôr. Ensil Fullfôr vil med sitt høye innhold av propionsyre utsette denne prosessen. Mange har sett at fôropptaket øker umiddelbart ved tilsetning.

Tekst: Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet Foto: Petter Nyeng

I

alt surfôr finnes det normalt store mengder gjærsopp. Under lagringsperioden ligger disse stort sett i ro da de ikke har tilgang på luft.

Etter åpning av siloen og spesielt ved bruk av fullfôrmikser vil graset og dermed også gjærsoppen få god tilgang på luft. Gjærsoppen «våkner» derfor til liv igjen og begynner å gjøre oppgaven sin. Nemlig å bryte ned graset. I fullfôret er det også godt med næring. Gjærsoppen vil ta næring både fra surfôret, men også fra andre råvarer som kraftfôr, mask eller andre alternative fôrmidler.

Gjærsoppen vil formere seg og omdanne næringa i fôret til vann, varme og Co2.

Miksevogn Når miksevogna blander alt fôr vil en kompakt masse blandes med svært mye luft og prosessen setter virkelig fart.

Temperaturen vil i løpet av få timer kunne stige betydelig. Denne varmen kommer fra energien i fôret som egentlig er tiltenkt dyra. I tillegg blir fôret av dårligere hygieniske kvalitet, fôropptaket går ned og effekten blir derfor dobbel.

høyere for å få samme effekt. Effekten er derfor avhengig av konsentrasjonen.

Dosering Dosering vil variere fra dag til dag, avhengig av temperatur. Også innhold som mask, poteter og stabiliteten på surfôret med mer vil påvirke kvaliteten.

Det anbefales derfor å starte med 2 liter per tonn miks og så dosere opp til man ikke ser økning på fôropptaket. På varme dager bør man også dosere litt opp.

En annen viktig faktor er å ha et stabilt surfôr uten for mye gjærsopp. Ved å bruke ensileringsmidler ved innlegging vil man redusere temperaturstigningen ved innlegging. Alle som har nullbeite

vet at graset fort tar varme. Tilsetting av Ensil 1 er et velkjent tiltak under slike forhold. Samme temperaturstigning får man ved innlegging av surfôr. Forholdene for gjærsoppen vil dermed forbedres og de vil øke svært mye i antall. Når siloen åpnes igjen starter man på mye høyere mengde og varmegangen kommer raskere.

Et godt konservert surfôr er derfor det beste tiltaket for å redusere varmegangen da det er langt bedre å holde nivået av gjærsopp nede enn å prøve «brannslukking» grunnet mye gjærsopp.

I økologiske produksjon er det kun Ensil Pluss som kan brukes. Ensil Fullfôr leveres i 200 liters fat og 1 000 liters IBC-container.

Ensilerings-/konserveringsmidler Ved å bruke et ensileringsmiddel med propionsyre vil man i stor grad ta piffen av gjærsoppen. Dette gir en mer stabil miks hvor det tar lengre tid før temperaturen øker.

Ved å tilsette et ensileringsmiddel i miksen vil resultatet helt avhenge av tilført mengde av de midler som virker på gjærsoppen. Ensil Fullfôr inneholder 60 % propionsyre og doseringen kan derfor reduseres i forhold til andre midler. Ensil Pluss inneholder for eksempel 18 % propionsyre i tillegg til maursyra, og man må derfor dosere

VIRKER PÅ GJÆRSOPPEN: Et godt konservert surfôr forebygger varmegang i fullfôret.

SAMVIRKE

#06 2015

45

LANDBRUKSJUSS

HØYESTERETT: 2–0 TIL GRUNNEIERNE Høyesterett har i senere tid avsagt to dommer som begge fremmer grunneiernes interesser. Vanligvis settes Høyesterett med fem dommere. I særlig viktige saker, som for eksempel der Høyesterett kan komme til å gå mot noe Høyesterett tidligere har uttalt, kan saken settes i såkalt storkammer, det vil si med 11 dommere.

Tekst: Mauritz Aarskog, advokat, Arntzen de Besche Advokatfirma AS

D

ommene som omtales her er fra et slikt storkammer.

12. desember 2014 avsa Høyesterett en dom om kapitaliseringsrente.

Kapitaliseringsrente benyttes når man skal beregne et framtidig tap som skal erstattes med en nåtidig engangsutbetaling. Kapitaliseringsrenten er avkastningen skadelidte selv må sørge for å få av engangsutbetalingen for i framtiden å få like mye penger til rådighet som man ville hatt uten skaden eller inngrepet. Kapitaliseringsrente er derfor aktuelt for grunneiere som blir utsatt for ekspropriasjon eller fredning av eiendom.

Dom fra 1993 Siden en Høyesterettsdom fra 1993 har det vært fast praksis for å bruke en kapitaliseringsrentefot på 5 prosent.

Mange har ment at det har vært for høyt.

Blant annet har professor Erling Eide påpekt at det forutsetter at grunneierne skal klare å oppnå større avkastning av engangsutbetalte ekspropriasjonserstatninger enn mange profesjonelle fondsforvaltere klarer å oppnå. For eksempel oppnådde det norske oljefondet i perioden fra 1996 til 2009 en realavkastning på i gjennomsnitt 2,7 prosent.

2–0: 12. desember 2014 avsa Høyesterett en dom om kapitaliseringsrente for beregning av framtidig tap ved for eksempel ekspropriasjon eller fredning av eiendom. 22. april i år avsa Høyesterett en annen dom som handlet om regulering av festeavgift. Dermed ble det 2–0 til grunneierne.

(Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng)

46

SAMVIRKE

#06 2015

Kapitaliseringsrentefoten ble senket til 4 prosent i Høyesteretts dom av 12. desember 2014. Dommen gjaldt beregning av personskadeerstatning etter bilulykke, men drøftelsen av kapitaliseringsrenten er generell og vil legge føringer også for beregning av erstatning ved ekspropriasjon og fredning av eiendom. Dommen medfører at erstatning til grunneiere for ekspropriasjon og fredning av eiendom i utgangspunktet vil øke med 25 prosent.

Mauritz Aarskog er advokat i Arntzen de Besche og arbeider mot primærnæringene, nærings­ middelindustrien og matbransjen.

Regulering av festeavgift 22. april i år avsa Høyesterett en annen dom som handlet om regulering av festeavgift. Tvisten gjaldt forståelsen av tomtefesteloven § 15 andre ledd nr. 2.

Bestemmelsen gir bortfester adgang til i visse tilfeller å foreta et såkalt engangsløft av festeavgiften basert på tomteverdien. Spørsmålet i saken var om slik oppregulering av festeavgiften basert på tomteverdi var avskåret, fordi festeavgiften allerede var oppregulert basert på konsumprisindeks. Høyesterett hadde i tidligere rettsavgjørelse avgjort at adgangen til slik oppregulering basert på tomteverdien da var avskåret.

www.norgro.no

Novagryl® Fiberduk · Markedets mest anerkjente fiberduk. · Beskytter mot frost. · Øker temperatur ved tidligproduksjon. · Gir jevnere spiring om våren.

Solid jorddekkeduk fra Juta – 100g/m² · Beskytter effektivt mot ugras, og slipper gjennom vann og luft.

støldal fotografisk · 0115

Insekt- og fuglenett fra Cropsolutions · Kvalitetsnett med lang levetid. · Beskytter effektivt mot insekter, fugler og dyretråkk. · Tilgjengelig i flere bredder og lengder.

Nyhet! Nett mot lus i poteter og grønnsaker

NORGRO har driftsmidler til den profesjonelle bruker. Våre produkter holder høy kvalitet og sikrer gode vekstforhold. Vi lover rask og rasjonell distribusjon.

Med NORGRO på laget, kan du trygt gå fremtiden i møte. Kontakt oss, vi svarer deg gjerne!

Ann_Duk_185x130_0115.indd 1

Fraviker sjelden Det skal mye til for at Høyesterett fraviker en lære som er fastslått gjennom tidligere avgjørelser fra Høyesterett.

Høyesteretts dom av 22. april 2015 var imidlertid foranlediget av at Den Europeiske Menneskerettsdomstol i 2012 hadde tilsidesatt Høyesteretts forståelse av et annet, men beslektet, spørsmål angående tomtefeste.

Høyesterett avgjorde i dommen av 22. april 2015 at bortfester i henhold til tomtefesteloven § 15 andre ledd nr. 2 hadde anledning til å foreta et såkalt engangsløft av festeavgiften basert på tomteverdien, selv om festeavgiften allerede var oppregulert basert på konsumprisindeksen. En motsatt løsning ville medført at all eventuell verdistigning på eiendommen – utover økningen i konsumprisindeksen – ville tilfalt festerne. Det ville vært i strid med eiendomsvernet i Den Europeiske Menneskerettskonvensjon. Norges folkerettslige forpliktelser ble derfor avgjørende for Høyesterett, og til gunst for grunneier.

Duk for vekst og beskyttelse Kontakt oss Ordrekontor Arne Gillund Tor Kjetil Kongsrud Terje Thorsholen Henrik Stenberg Idun Bratberg Karoline Stenerud

32 22 85 65 95 22 37 75 91 17 09 35 41 51 91 94 40 46 01 04 47 48 39 60 99 52 65 30

Sælidveien 44, 2322 Ridabu Fruktveien 9, 3402 Lier tlf. 32 22 85 50 · e-post: norgro@norgro.no

SAMVIRKE

26.01.15 08:38 #06 2015 47

UTSYN

Etter å ha holdt melkeprisen stabil i hele mai, senket Arla prisen fra 1. juni. For de svenske produsentene som leverer til selskapet er nedgangen 8,9 øre til 273 øre per liter (svensk valuta). Arla begrunner prisnedgangen med fortsatt negativ utvikling i markedet og usikre utsikter. Dermed fortsetter krisen for svenske melkebønder.

BØLGER BLANT PRESSEDE SVENSKE MJØLKEBØNDER 22. mai presenterte landsbygdsminister Sven-Erik Bucht og representanter for LRF Mjölk og Sveriges Mjölkbönder en handlingsplan med 87 punkter for å avhjelpe krisen. Selv om det sies mye positivt om at melkebøndenes organisasjoner og regjeringen samarbeider, går kommentarer i svenske medier på at planen inneholder lite nytt.

Et av de store tiltakene er en lånegaranti på 500 millioner kroner, men detaljene rundt hvordan garantien skal fungere for bøndene er ikke klare.

Storm rundt Arla Krisen har fått det til å storme rundt meierikonsernet Arla. Hele sju av ti melkebønder i Sverige ønsker å forlate eller ville vurdere å forlate Arla hvis de hadde mulighet.

Det viser en undersøkelse gjennomført av «Uppdrag granskning» i SVT, som tilsvarer NRKs Brennpunkt. Undersøkelsen er basert på svar fra rundt sju prosent av alle melkebøndene i landet.

Et flertall, 56 prosent, av bøndene sier også at de er misfornøyd eller svært misfornøyd med Arla.

Medlemmene i andre meierier er klart mer fornøyd enn medlemmene i Arla, viser undersøkelsen.

Arlas styreleder, Åke Hantoft, sa i programmet at han tror misnøyen skyldes de store endringene Arla har vært gjennom de siste 15 årene, der selskapet har gått fra å være en nasjonal til å bli en stor internasjonal aktør.

– Man føler at man er lengre vekk fra beslutningene enn tidligere, sa han, og

48

SAMVIRKE

#06 2015

SENKER MELKEPRISEN: Krisen i svensk melkeproduksjon fortsetter. (Foto: Scanpix)

kommenterte resultatene av undersøkelsen slik: – Når man stiller slike spørsmål i en svært tøff periode så får man disse svarene. Både ledelsen og styret har et ansvar for å forbedre og endre dette. Men i et medlemseid selskap klarer ikke styre og ledelse det selv. Alle må hjelpe til.

Høye kostnader Av en utsalgspris på melk på ca ni kroner i svenske butikker, får bonden rundt en tredjedel. Beregninger gjort av «Uppdrag granskning» for en gård med 90 kuer i Sør-Sverige, viser at samlede inntekter ligger på 3,36 kr/liter melk, mens utgiftene er 4,63 kr/liter. Da er

EU-støtten regnet med.

Melkebøndenes organisasjoner peker på at kostnadene i Sverige er 30 øre høyere per liter enn i Danmark og en krone høyere per liter enn i Tyskland.

Ny forening Midt i krisen har Sveriges Mjölkbönder dannet en ny forening – Glada Bondens ekonomiska förening – med formål å heve avregningsprisen. Ved dannelsen orienterte foreningen om at det forhandles direkte med aktuelle handelspartnere for å få opp prisen. Medlemskap i den nye foreningen koster 40 000 svenske kroner, og det understrekes at dette må betraktes som en risikokapital.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt.

Under vignetten «Utsyn» p­ resenterer ­Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Redigert av Håvard Simonsen

GOD START I EU-JORDBRUKET Starten på vekstsesongen har vært god i store deler av Europa, fastslår EU-kommisjonen i en prognose fra 26. mai. I Spania har det vært så varmt og tørt i visse områder at avlingsutsiktene allerede er rammet. Mye nedbør i mai i Irland, Skottland, Skandinavia og sør i Tyskland har imidlertid ikke skadet vekststarten. I Danmark og Sverige betegnes avlingsutsiktene som gode.

EU-kommisjonen mener at kornavlingene i medlemslandene ligger an til å bli 2,7 prosent over fem års gjennomsnitt. 2015 vil likevel ikke kunne måle seg med det svært gode fjoråret. Prognosen anslår at samlet kornhøst i EU i år blir 4,8 prosent lavere enn i fjor.

Neste prognose kommer 22. juni.

Tabell: Forventede gjennomsnittsavlinger per utgangen av mai (kg/daa) Prognose 2015

2014

2015 i forh. til 5-års snitt (prosent)

2015 i forh. til 2014 (prosent)

Hvete

593

607

+ 2,7

÷ 4,8

Vårbygg

415

414

+ 6,5

+ 0,3

Vinterbygg

558

591

+ 3,4

÷ 5,6

Rug

378

422

+ 5,6

÷ 10,6

Mais

722

793

+ 3,3

÷ 8,9

LAVT PROTEIN RAMMER DANSK KORNEKSPORT De siste årene har kjøpere på verdensmarkedet begynt å tilføye «danish excluded» når de bestiller korn fra EU. Årsaken er at proteininnholdet i dansk korn er gått ned og ligger betydelig under korn fra andre EU-land.

Tall fra DLG viser at dansk fôrhvete i 2014 inneholdt 27 prosent mindre protein enn for eksempel tysk fôrhvete. En generell sammenligning viser at dansk korn har hele 40 prosent lavere proteininnhold enn korn fra Nord-Tyskland.

I dansk jordbruk har de forklaringen parat: Nedgangen i proteininnhold skyldes at Danmark har begrensninger på bruk av gjødsel, først og fremst nitrogen, sammenlignet med andre land.

MINDRE PROTEIN: Dansk hvete inneholder mindre protein enn for eksempel tysk hvete. (Foto: Scanpix)

SAMVIRKE

#06 2015

49

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

Ugjødsla beite/utmark

Middels til godt beite

Kvalitet på beitegraset Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

50

SAMVIRKE

#06 2015

FORMEL Elite 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

FORMEL Favør 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

25

FORMEL Favør 80

30

FORMEL Elite 80

35

FORMEL Energi Premium 90

FORMEL Energi Premium 80

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

Svært godt beite

Microfeeder Mineralfôrautomaten gjør det enkelt med tildeling av mineraler på beite. Det unike designet beskytter mineralfôret mot regn og hindrer unødig spill.

BRUKTMARKED

Håndklippemaskin for sau. Kraftfôrautomat til lam, utebruk. Kraftoverføringsaksel til snøfreser, kan være defekt kryss, ellers ok. Tlf. 414 18 224 TIL SALGS 2 stk. rammeunderstell med hjul, stått på gjødselvogn. Rundballekniv for traktor, som ny. Tlf. 959 44 113 2 stk Totland grasfordeler og TKS transportband, 4 meter. Tlf. 419 30 217 (Hedmark) Tume grasfrøsåmaskin, 3 meter, 2015mod., kjørt 30 daa, m/etterharv og omrører, som ny. Traktordekk, 10,5x20, 80 % igjen.

Tlf. 35 95 05 26 el. 959 27 014 (Telemark) Dieselovn av type Thermobile, fin til korntørking og oppvarming. Termostat og rørgate medfølger, kr 6 800,-. Tlf. 995 06 972 (Akershus) Doff X 3, pent brukt, rengjort hver gang etter bruk, 400 hjul, står inne om vinteren, kr 9 000,+ mva. Tlf. 911 34 178 (Sør-Trøndelag)

Stiga Villa sitteklipper, m/frontaggregat, defekt motor (rådelager), Briggs and Stratton, type 0150 01, 8,5 hk, kr 4 000,-.

Tlf. 62 96 19 96 el. 414 96 811 Nordtec snøfres, m/hydr. sving, tut og kraftoverføringsaksel, pen, lite brukt. Forhandlers verdivurdering kr 17 000–20 000,- + mva.

Liten snøfreser kan tas som delbetaling.

Kverneland silosvans. Kumring, Ø 160, m/pakninger. Tlf. 907 44 793 Farenløse rotorrive. PZ cm 186 rotorslåmaskin. AMA høypresse. Vossakasso.

Flyttbar høytørke. Høysvans.

Tlf. 905 79 667 (Oppland) Grunnet opphør selges: SOLUS-GS-8 avlesservogn, m/graskarmer, bakavlesser og tørrgjødselaggregat, godt vedlikeholdt, god stand, kr 5 500,-. Taarup 135 fôrhøster, nyere tut., brukbar stand, kr 2 500,-. Delehøster kan medfølge. Spilde gjødselpumpe, m/25 hk. el.motor, overhalt ca. 2013, passer til høyde 3,70 m., kr 1 000,- eller bud.

Alfa-Laval melkeanlegg, PC 1000, 40/34 mm., 4 stk. Duovac 300 organ, m/ organvogn, fellbar bøyle. Alwa 1500 vaskeautomat, hel eller i deler.

Tlf. 913 83 069 eller 69 22 10 23 (Østfold)

Selges gr. opphør: VJ dykkpumpe, 15 hk, 6 t. rør, m/styreskap, kr 18 000,-. SAC

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv. Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

HUSK ADRESSEENDRING TIL OSS! Har du fått tildelt ny adresse i det siste?

Da må du huske å gi oss beskjed, ellers stopper Posten utdelingen av post til deg. Ny adresse kan du melde til Kunde­tjenesten på telefon: 03520 – tast 3 og 1 – eller til redaksjonen: E-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller telefon: 917 90 880

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 18.00–20.00, lørdag kl. 15.00–18.00) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun. karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Vil løfte landbruksdebatten

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap.

Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Hvordan velge rett traktor?

Samvirke #06 Samvirk # e 06 Juni 201

5

Ønsker mer økologisk satsing Anne Helene Burdahl og Hans Kristian Teien, Vestfold, oppfordrer Felleskjøpet

økolo Ønsker metil økt økologisk satsing. gisk s atsingr Anne He len Side 14

Teien,

Telefon: 917 90 880

Aktiv grisebonde på Nes

Marte Gerhardsen og tankesmien Theodor Kolstad driver med slaktegris, Tillit mellom kunde og selger er viktig.

Agenda går på barrikaden for norske korn- og frøpotetproduksjon. TrivselsTo John Deere-kunder og en maskinfaktoren er høy selv om 31-åringen selger forteller om grunnleggende Vil løfte bønder. Det gjør de gjennom prosjektet har travle dager. prinsipper for rett valg. landbruk «Verdien av norsk mat». sdeside side 29 side 32 batt10en Aktiv gris Marte Gerha rdsen og Agenda på Nes ebonde går på barrik tankesmien bønder. aden for Det gjør norsk Hvo Theod de gjenn e «Verdien rdan or Kolsta om prosje av norsk d driver korn- og ktet traktor? velge rett side 10 mat». frøpotetprod med slaktegris, faktoren uksjo n. er Tillit mello har travle høy selv om 31-årTrivselsm kunde dager. ingen To John side 29 Deere-kundog selger er Juni selger fortell er og en viktig. 2015 prinsipper er om grunnleggemaskinnde side 32 for rett valg.

110. ÅRGANG

Gjødselport, 3 m bred. Tlf. 975 40 916 eller e-post: le-haugo@hotmail.com (Buskerud)

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Skaphenger, for personbil. Tlf. 64 92 86 81 el. 948 22 713 (Akershus)

vakumpumpe, 600 liter, m/motor, kr 2 500,-.

SAC glassbeholder, kr 1 500,-. SAC vakumtank, m/el. regulator, kr 2 000,-.

Tru-Test melkemålere, kr 500,-. Akron høytørkevifte, 10 hk, m/styreskap, kr 4 000,-.

Husqvarna skrukløyver, bensindrevet, kr 1 000,-. Tlf. 917 21 266 (Hedmark)

110. ÅRG

ØNSKES KJØPT Motor til John Deere 1120. Tlf. 480 08 711 (Vestfold)

e Vestfo Burdahl og Ha ld, oppfo ns Kristia rdr til økt øko er Felleskjø n pet logisk satsing.

Side 14

NESTE SAMVIRKE KOMMER 20. AUGUST 2015

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#06 2015

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

NASSE, FAREN TIL NASSE, BESTEFAREN TIL NASSE OG OLDEFAREN TIL NASSE ANBEFALER FÔR FRA FELLESKJØPET. FORMAT er Norges mest solgte kraftfôr til svin. Likevel er vi hele tiden på jakt etter forbedringer. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FÔR TIL DYR I OVER 100 ÅR.