Samvirke nr. 9 - 2012

Samvirke www.felleskjopet.no

092012

Felleskjøpets markedsandeler på kraftfôr øker Se side 5

– Vi skal snu korn­utviklingen

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum vil sikre nok korn og norske brødvarer.

Se side 22-23.

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

FORMEL Energi 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak • Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon • Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg • Sikrer høgt TS-innhold i mjølka • Høgt innhold av vombestandig stivelse

Har du en Smarttelefon?

Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Innhold

På offensiven Felleskjøpets mål er å styrke medlemmenes økonomi på kort og lang sikt, og vi er på offensiven. Vi har god framgang innen landbruksvirksomheten, og for andre viktige produkter i våre sentrale markeder. Spesielt gledelig er det at våre medlemmer opplever gode produksjonsresultater med vårt kraftfôr og at dette sammen med tiltakene vi har vært enige om å iverksette, har gitt god økning i salget. Med god fart i butikk- og maskinsalget gjør dette at vi er på offensiven.

I år har vi i tillegg vist oss fram for hele Norge med vår reklamefilm som vant Sølvfisken i mars. Filmen har bygd stolthet både internt i Felleskjøpet, blant våre medlemmer og i landbruket for øvrig. Vi har også fått på plass den nye konsern­ ledelsen og vi har vedtatt nytt hovedkontor i Lillestrøm. I tillegg har vi solgt ut virksomhet i tråd med strategien om å konsentrere oss om definerte kjerneområder. Vi er med andre ord inne i et aktivt år.

Resultatet første halvår ble 264 millioner kroner før skatt. Det har jeg kommentert i en egen sak i dette Samvirke. Vi er totalt sett tilfreds med utviklingen i første del av året og juli og august har ikke endret hovedbildet for virksomheten.

Det gjenstår imidlertid viktige måneder før resultatet for 2012 kan gjøres opp.

Blant annet har vi ennå ikke oversikt over kornhøsten. La oss håpe at vi kan berge korn med bedre kvalitet i år enn i fjor.

Vi tar også mål av oss til å bli mere effektive. Derfor har vi blant annet satt sterkt fokus på vareproduksjon og forsyning. Utredninger har vist at vi har store muligheter til å drive mer kostnadseffektivt.

Disse mulighetene må vi utnytte for å sikre konkurransekraft og fortsatt styrke vår posisjon i markedet. Det krever at vi tenker nytt innenfor egen virksomhet og i samhand­ lingen med våre medlemmer og kunder.

Program Samkjørt, som er en overbygning for alle prosjektene som nå settes i gang, vil føre til endringer både for oss i Felleskjøpet og for dere som medlemmer og kunder. Vi ønsker å bidra til best mulig økonomi for bonden, og endringene er nødvendige for å oppnå dette. Jeg håper

derfor at dere vil møte endringene med åpenhet og forståelse – og se mulighetene dette gir. Det vi gjør skal tjene fellesskapet og dermed komme alle medlemmene til gode. Ta gjerne kontakt med din fagkonsulent om du har behov for mer informasjon.

Utenfor landbruksvirksomheten opplever vi noen utfordringer. En sterkt voksende import av brød og bakevarer fører til lavere etterspørsel etter norsk­ produsert matmel. Samtidig øker konkurransen om leveranser av både mel, brød og bakervarer til dagligvarebransjen og bakeri. Vi vurderer løpende hvordan vi best kan tilpasse oss situasjonen med både kunden og effektiviteten i driften i fokus.

Det handler selvfølgelig om å få myndighetene til å forstå alvoret og gi norsk næringsmiddelindustri rammevilkår som er til å leve med. Dette er også viktig for bonden. Samtidig ser vi at den globale situasjonen med tørke og reduserte avlinger gjør at produksjonen i Norge blir stadig viktigere. Norsk landbruk og norske myndigheter må arbeide sammen for å øke norsk matvareproduksjon. Det handler om å utvikle en viktig næring, og sørge for at Norges befolkning har tilgang på trygg og god mat uansett situasjonen ute i verden.

Til slutt vil jeg takke for din oppslutning og ditt bidrag til Felleskjøpet, og ønske deg lykke til med høstens avling.

Sammen legger vi grunnlaget for landbruk over hele landet.

10 Felleskjøpet i rute etter første halvår 6 Nytt hovedkontor på Lillestrøm 10 Årets kornsesong er i full gang 12 Ber kundene unngå hasteordrer 14 Fra Kraftfôrmøtet 2012 16 Dugurdsprat med ministeren 22 Agroteknikk i november 26 Trond Andersen – suksessfylt travtrener 28 Hva påvirker gjødselprisen? 30 Miljøriktig såkorn fra Felleskjøpet 32 FORMEL ProFet øker fettinnhold i melk 34 Oppfôring av lam etter beitesesongen 36 Formeringsbesetning av svin 38

16

John Arne Ulvan adm. direktør Felleskjøpet Agri

28 3

Samvirke

På innsida

09 2012 107. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad

oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad

oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Gunnar Lund Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 11.09.2012 Neste nr. utkommer: 15.10.2012 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Er du tildelt veiadresse fra Posten?

– Gi oss beskjed!

Takk til alle som har sendt oss ny adresse!

Vi tror likevel det er mange som ikke har gjort dette, så sjekk adressen bak på bladet!

Posten er svært strenge på at Samvirke skal påføres riktig adresse med veinavn til alle våre lesere. Navn på gård holder ikke lenger – vi MÅ ha veinavn med nummer.

Meld inn endring til Kundetjenesten på tlf. 800 800 99 eller til oss i redaksjonen: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Bedre betalingsrutiner gir bedre økonomi Både kundene og Felleskjøpet sparer på at fakturaer blir betalt ved forfall. Når regningene betales i tide, blir kostnadene ved purringer og inkasso redusert, og det kommer begge parter til gode.

Felleskjøpets reskontroavdeling har et viktig oppdrag i å yte service til kundene og sørge for at utestående fordringer blir fulgt opp på en profesjonell måte.

– Vi gjør nå noen endringer som vi håper skal oppleves positivt. Vi ønsker å jobbe mer i forkant, i samarbeid med salg, for å sikre en god dialog med våre kunder, sier konsern­ kredittsjef Elinn Thorsen.

Felleskjøpet vil også i fremtiden kreditt­ vurdere sine kunder både før salg og gjennom rutinemessig oppfølging.

Felleskjøpet anbefaler at kundene i større grad oppretter autogiroavtaler som kan bidra til at fakturaer blir betalt til rett tid. Dette gir kontantrabatt på én prosent. Videre anbefaler Felleskjøpet bruk av driftskreditt, samt tonn­ varefinansiering gjennom Landkreditt Bank.

– Som en ekstra service overfor deg som

vår kunde innfører vi betalingspåminnelse på SMS fra oktober i år, sier Thorsen.

– Dermed blir det enklere for de som måtte ha glemt å betale, å sørge for at forfalte fakturaer betales. Dersom ikke regningen blir betalt etter påminnelsen, vil vi sende ut inkasso­varsel med purregebyr på 62 kroner, fortsetter Thorsen.

Kunden får en betalingsfrist i inkasso­varsel på 14 dager og samtidig varsel om fremtidig kreditt­ stopp. Det er da svært viktig å ta kontakt med Felleskjøpet.

– Vi er opptatt av å ha en god dialog med kundene våre om håndtering av betaling og kreditt, avslutter Thorsen.

VARSLER PÅ SMS: Som en ekstra service overfor deg som vår kunde innfører Felleskjøpet betalingspåminnelse på SMS fra oktober i år.

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 092012

Kundeportalen er blitt Min Side Som nevnt i forrige nummer av Samvirke er Kundeportalen nå blitt «Min Side». Dette skjedde offisielt 3. september.

I grove trekk innebærer forandringen nytt navn og design. Endringen har som målsetting at sidene skal bli enklere å navigere i. Navnet «Min Side» er valgt fordi det er begrepet som brukes om tilsvarende løsninger i andre nettbutikker. Funksjonene er de samme som i den tidligere Kundeportalen.

Innlogging skjer på samme side som tidligere ved at man enten bruker knappen øverst på siden www.felleskjopet.no eller ved å skrive inn adressen minside.felleskjopet.no Brukernavn og passord er det samme som tidligere, og alle kan registrere seg som ny bruker av portalen med sitt kundenummer i Felleskjøpet eller produsentnummer.

Ved behov for hjelp kontakt Kundetjenesten på tel. 800 800 99.

Etableringsbonus for nyetablerte brukere Felleskjøpet gir nyetablerte brukere en etableringsbonus på 1,5 % på alt kjøp de tre første årene. Dette er ment som en håndsrekning i startfasen som bonde og kan for den enkelte utgjøre betyde­ lige beløp. Betingelsen er at man regis­ trerer seg som medlem, og inngår avtale om etableringsbonus. Medlemskap i Felleskjøpet krever en aktiv handling for innmelding. Registreringsskjema finnes på www.felleskjopet.no/medlem/­ medlemsregistrering Man kan også kontakte Kundetjenesten og be om å få tilsendt skjemaet, inklusiv avtaleskjema for etableringsbonus – telefon 800 800 99.

Tilbud på advokatbistand Som følge av en avtale med advokatfirmaet Consensus, Elverum, er det avtalt en rabattordning for alle medlemmer i Felleskjøpet Agri. Tilbudet innebærer en rabattert timepris kr 1 200,+ mva ved behov for advokatbistand på landbruksrelatert bistand. Dersom klienten har finansieringsordninger som forsikringsdekning for juridisk bistand, gjelder vanlige vilkår.

Dette må avtales ved oppdragets start.

Ta direkte kontakt med Consensus, tlf. 62 41 53 20 eller epost: epost@consensus.no

Felleskjøpet øker sterkt på kraftfôr Felleskjøpet Agri gjør et kraftig byks i kraftfôrmarkedet. I andre kvartal i år sto Felleskjøpet for 61,2 prosent av alt kraftfôrsalg i sitt område, som er 3,5 prosent høyere enn i samme periode i 2011.

■■Håvard Simonsen

– Gode og stabile produkter, hardt arbeid og fornuftig markedstilpasning ligger bak resultatene, sier en fornøyd adm. direktør John Arne Ulvan.

De siste tallene fra Statens landbruks­ forvaltning (SLF), som fører statistikk over kraftfôrsalget i Norge, viser at Felleskjøpet har hatt en jevn og sterk økning i markeds­ andelene det siste året (se figur). Fra andre kvartal i fjor til andre kvartal i år, har Felleskjøpet totalt sett økt markedsandelen i sitt område fra 57,7 til 61,2 prosent. Vi må helt tilbake til første kvartal 2009 for å finne en like høy markedsandel. Sterkest er framgangen for svinefôr (FORMAT) med 5,6 prosentenheter. Framgangen for drøvtyggerfôr (FORMEL) og fjørfefôr (KROMAT) er henholdsvis 3,1 og 1,2 prosentenheter.

Ut av fôrknipa

Det er ingen hemmelighet at sviktende kraftfôrsalg de siste årene har bekymret styret og ledelsen i Felleskjøpet. Derfor ble det i fjor høst tatt en grundig diskusjon i organisasjonen, der det ble enighet om at noe måtte gjøres. Det ble satt i verk flere tiltak for å styrke Felleskjøpets konkurranse­kraft, særlig i de sentrale områdene nær kraftfôr­fabrikkene der konkurransen er hardest. I tillegg har det vært investert både i produktutvikling, produksjon og oppfølging av kraftfôr­ kundene. Som figuren viser ser det ut til at utviklingen nå er snudd og at Felleskjøpet er ute av fôrknipa.

– Det er svært gledelig å se at kraftfôr­ kjøperne setter pris på det vi gjør.

Responsen i markedet har faktisk vært

65 %

«Vårt mål er å lage kraftfôr og gi faglige råd som bidrar til at bonden får god uttelling i sitt regnskap.» større enn hva jeg trodde på forhånd, sier Ulvan. Han mener imidlertid det er mange gode grunner til at Felleskjøpet gjør det så bra i kraftfôrmarkedet.

– Vårt mål er å lage kraftfôr og gi faglige råd som bidrar til at bonden får god uttelling i sitt regnskap. Det viser da også resultatene hos de som bruker våre produkter. Jeg opplever at det er solid tillit til Felleskjøpet og våre produkter.

Jeg kan love at vi ikke skal hvile på laurbærene, men fortsette med å utvikle gode kraftfôrblandinger og drive så kostnadseffektivt som mulig, sier Ulvan.

Uttelling for alle

60 %

55 %

FORMEL

FORMAT

KROMAT

2 v1 2k

2 v1 1k

v1 1 4k

v1 1 3k

v1 1 2k

v1 1 1k

v1 0 4k

v1 0 3k

v1 0 2k

1k

v1 0

50 %

Totalt

Den sterke veksten i salget er et godt bidrag til å effektivisere produksjonen. Ved utgangen av juli hadde Felleskjøpet solgt over 45 000 tonn mer kraftfôr enn i fjor.

– Dette tilsvarer produksjonen i en stor norsk kraftfôrfabrikk og bidrar selvsagt til at vi kan utnytte våre anlegg bedre.

Vi reduserer enhetskostnadene og kan holde det generelle prisnivået lavere enn vi ellers kunne gjort. Dette kommer alle våre medlemmer og kunder til gode, og er nok noe også våre konkurrenter merker, poengterer Ulvan.

Utviklingen i markedsandeler for Felleskjøpet Agri i selskapets område 2010-2012, basert på kvartalsvise tall fra Statens landbruksforvaltning.

5

I rute etter første halvår – Første halvår var totalt sett tilfredsstillende og konsernet har en sunn økonomi. Vi har fått god uttelling for offensiv satsing både innen landbruk og handel, men møter utfordringer i matmel- og bakerivirksomheten, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

■■Håvard Simonsen

Felleskjøpet Agris driftsinntekter økte med 4,9 prosent første halvår til 5 756 millioner kroner. Konsernets driftsresultat ble 345 millioner kroner, tilnærmet samme resultat som i fjor. De fleste virksomhets­områdene har utviklet seg positivt. Utviklingen i driftskostnader er stabil, mens finans­ kostnadene har økt. Resultat før skatt ble 264 millioner kroner, som er 11 millioner kroner lavere enn første halvår 2011.

– Det er grunn til å understreke at tallene representerer bare halvgått løp. Vi er avhengig av utviklingen også resten av året, hvor vi blant annet ennå ikke kjenner resultatet av kornhøsten og andre viktige faktorer. Derfor må vi ha fullt fokus både på daglig drift og de strategiske grepene vi foretar, sier Ulvan.

Grepene virker

Han er imidlertid svært fornøyd med mye av det som er gjort de siste månedene og som også vises i halvårstallene.

– Vårt mål er å gi bonden bedre resultater. Vi har tatt noen offensive grep og gjennomført markedsrettede tiltak som har virket og gitt oss god vekst innenfor viktige produktområder. Noe av det viktigste er den framgangen vi har opplevd i kraftfôrmarkedet. Dette betyr mye for bøndene både som kunder og eiere av Felleskjøpet, sier Ulvan.

Landbruksvirksomheten vokste med 5,9 prosent sammenlignet med første halvår 2011. Salg av kraftfôr og maskiner økte med henholdsvis 10,2 og 7,8 prosent, og også butikkene hadde sterk vekst med 8,7 prosent.

Adm. direktør John Arne Ulvan sier halvårsresultatet viser hvordan Felleskjøpets strategi nå følges opp, og varsler ytterligere tiltak i tiden framover.

6

Samvirke 092012

Følger strategiplanen

Ulvan understreker at driften i konsernet nå stadig mer preges av strategien som styret vedtok før jul i fjor.

– Vi konsentreres oss om kjerneområdene. Vi har tatt grep i kraftfôrmarkedet og har satt i gang Samkjørt-programmet som vil gjøre oss mer kostnadseffektive og konkurransekraftige. Samtidig satser vi videre innenfor handel, grønt og næringsmidler.

I tråd med strategien har vi solgt GaupenHenger AS og Nordisk Elbil AS. Salgene vil gi en mindre regnskapsmessig gevinst i andre halvår og er positive for konsernets finansielle stilling. Egenkapitalandelen per 30. juni er økt til 34,5 prosent. Med andre ord, vi gjør det vi har sagt vi skal gjøre, sier Ulvan.

Vil bli endringer

Ulvan legger ikke skjul på at for å lykkes med effektiviseringsprogrammet Samkjørt, der det er avdekket innsparingsmuligheter på minst 100 millioner kroner, må både eiere og ansatte være forberedt på endringer.

– Det vi nå gjør ble godt forankret gjennom strategidiskusjonen i organisasjonen i fjor. Etter en periode

med planlegging, har vi satt i verk en del mindre tiltak. Men det er mange prosjekter på gang, og det vil komme flere endringer i tiden framover – alt som et ledd i å få ned kostnadene. Jeg er opptatt av å få fram at disse endringene vil være viktige for å sikre Felleskjøpets slagkraft og posisjon framover, sier Ulvan.

Tøffere for næringsmidler

Etter mange år med svært gode resultater i Stormøllen, som omfatter Felleskjøpets virksomhet innen matmel, brød og bakevarer, opplever man nå tøffere tider i disse markedene.

Resultatet første halvår er mer enn halvert i forhold til Felleskjøpet Agri (konsern) første halvår 2012 (mill. kroner) samme periode i fjor.

– Vi sliter med Driftsinntekter 5 756 krevende ramme­ Driftsresultat 345 betingelser som Netto finansposter - 81 fører til stadig Resultat før skatt 264 økende import, og et

Fakta

GÅRDSKAMERA

MEDLEMS-

TILBUD 4499.Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Månedens medlemstilbud er ett av dem.

Før .4999

FMC60 Dette kameraet skaper en tryggere tilværelse for både dyr og folk.

De fleste steder det er behov eller ønskelig med overvåking, kan FMC60 tilpasses og brukes.

• Viser områder opptil 60m² • IR nattrekkevidde på 10m • Kan brukes både på 12v og 220v strømforsyning

Denne gangen tilbyr vi: Transporttank for diesel, gårdskamera og en solid jaktstøvel.

Alt til meget gunstige priser.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Alle priser ekskl. mva *Bestillingsvare i enkelte butikker

i bladet Jakt & Fiske nr 10/2010

JAKTSTØVEL

Bestard Explorer BG3+.

Solid tur- og jaktsko med Gore-Tex.

2100.-

Før .2716

TRANSPORTTANK*

Hver måned gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Tilbudet gjelder til 15.10.12

krevende marked, forklarer Ulvan. Han sier det jobbes intenst for å bedre situasjonen.

– Vi har lagt en plan for kortsiktige tiltak som kan løfte resultatene igjen, og sammen med resten av landbruket arbeider vi overfor myndighetene for å bedre rammebetingelsene. Parallelt med dette går vi gjennom vår egen produksjon og industristruktur, for å sikre en så optimal produksjon som mulig. Det Felleskjøpet gjør her, er en viktig drivkraft for den norske kornbonden, sier han.

9000.-

Spar .4800

TT440 P35/70 - 12/24V. Volum 410 liter Fleksible og robuste dieseltanker med topp kvalitet.

Leveres komplett med: • Låsbart lokk • Pumpe for både 12V og 24V henholdsvis kapasitet på 35 og 70 liter pr.min • Automat pistol • 4 meter fylleslange • Nivåmåler • Overfyllingsvarsel • Automatisk lukking av lufting for å forhindre søl under transport • 2” låsbart påfyllingslokk - TW50 • Konstruert med skvulpeskott Frakt tilkommer Vnr 101487

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 7

Drøftet importvern og økonomi med statsråden STANGE: Sterkere tollvern, videreføring av arbeidet med å styrke fraktordningene på kraftfôr, gjeninnføring av tilskudd til frakt av korn til kystanlegg og en generell bedring av økonomien i kornproduksjonen. Dette var hovedtemaene da ledelsen i Felleskjøpet møtte landbruks- og matministeren.

■■Håvard Simonsen

– Det er gledelig å få besøk og kunne vise fram noe av vår virksomhet. Og det er viktig for oss å få drøfte sentrale saker direkte med statsråden, sa styreleder Einar Enger da han ønsket landbruks- og matminister

«LANGTIDSBRØD» Matministeren kunne studere langtidsheving av brød til Mesterbakerens «Christiania Bakeri»-konsept.

8

Samvirke 092012

Trygve Slagsvold Vedum velkommen til møte med ledelsen i Felleskjøpet 27. august.

Møtet var lagt til Mesterbakerens bakeri i Stange, bare få kilometer fra Slagsvold Vedums egen gård på Ilseng. I tillegg til

Enger, som er styreleder både i Felleskjøpet Agri og Norske Felleskjøp, deltok adm. direktør John Arne Ulvan fra Felleskjøpet Agri og adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Statsråden fikk en kort orientering om Felleskjøpets virksomhet og omvisning i bakeriet. Anlegget, som Mesterbakeren tok i bruk i september i fjor, er et av landets mest moderne. Produksjonen ligger på ca. 22 000 brød i døgnet, seks dager i uka. I tillegg distribueres brød og bakevarer også fra andre bakerier ut fra Stange-anlegget.

Korn og økonomi

Hovedfokus på møtet var imidlertid forholdene knyttet til verdikjeden i kornsektoren, både kornbøndenes økonomi, forhold rundt kraftfôr og situasjonen for matmel- og bakeribransjen.

– Med bakgrunn i vår virksomhet, ser vi det som naturlig at Felleskjøpet ivaretar forhold i kornsektoren og er opptatt av politikken knyttet til korn, understreket Enger.

Han pekte på at inntektsutviklingen i kornproduksjonen de siste årene har vært

NYTTIG: Lett tone mellom adm. direktør John Arne Ulvan, landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum, Einar Enger, styreleder Felleskjøpet og adm. direktør Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp.

dårligere enn i mange andre produksjoner, og advarte mot at det er en nedre grense for når kornbonden heller vil utnytte kornet i egen husdyrproduksjon enn å selge det billig. I så fall vil det ha store konsekvenser for kanaliseringen som norsk landbrukspolitikk er tuftet på.

– Viktig også å medvirke til å styrke omdømmet til norsk landbruk.

Elitespill og ros

Adm. direktør John Arne Ulvan viste til at næringsmiddelindustrien er utsatt i vår oljedrevne økonomi, og sa at Felleskjøpets svar er å investere i topp moderne produksjon og utvikle egne medarbeidere og systemer for å kunne spille i elitedivisjonen. Ulvan understreket imidlertid at man trenger hjelp til levelige rammebetingelser og at tollvernet er avgjørende for å kunne lykkes med norskbasert produksjon.

Ulvan roste statens aksept for nye prinsipper for frakttilskudd på kraftfôr som ble vedtatt i årets jordbruksoppgjør. Han ønsket imidlertid enda mer penger inn i ordningen.

Kornarealet raser

I Felleskjøpet er man sterkt bekymret for nedgangen i det norske kornarealet.

Adm. direktør Lars Fredrik Stuve viste at 752 000 dekar korn er borte siden toppen i 1991. Norske Felleskjøp tror nedgangen forsterkes i år, og at nye 40 000 dekar med kornjord tas ut av drift eller legges om til annen produksjon.

På møtet drøftet man også stagnasjonen i kornavlingene, som det nå jobbes med både i kornbransjens eget prosjekt og en ekspertgruppe som Slagsvold Vedum har oppnevnt.

Oppriktig interessert

– Jeg er oppriktig interessert i korn- og kraftfôrpolitikken, og at vi skal snu utviklingen i kornproduksjonen. Her er det svært nyttig å få informasjon fra Felleskjøpet, sa Slagsvold Vedum.

Han fikk begeistret støtte fra Felleskjøpet for at han ønsket å gi tydelige signaler til kornbøndene om at myndighetene er opptatt av å snu utviklingen (se intervju side 22).

Vagstad leder ny korngruppe Forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk skal lede ekspertgruppen som landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum har nedsatt for å få anbefalinger om hva som må til for å øke norsk kornproduksjon. Gruppen skal fokusere på agronomiske tiltak og skal legge fram sine anbefalinger 1. februar neste år, altså i god tid før jordbruksoppgjøret. De øvrige i gruppa er: Unni Abrahamsen, Bioforsk, Einar Strand, Norsk Landbruksrådgiving/ Bioforsk, Anne Kjersti Uhlen, UMB, Hans Jakob Lund, Graminor, Anders Rognlien, Yara, Lars Fredrik Stuve, Norske Felleskjøp, Elin Stabbetorp, Norges Bondelag, Kjell Mangerud, tidl. Høyskolen i Hedmark og Harald Solberg, Hedmark Landbruksrådgiving.

9

Felleskjøpets nye hovedkontor i Lillestrøm 22. august ble avtalen om leie av et nytt kontorbygg i Lillestrøm undertegnet av adm. direktør i Felleskjøpet Agri John Arne Ulvan og adm. direktør Aarstein Rebne fra Lillestrøm Delta. Det nye hovedkvarteret blir spesialbygget for Felleskjøpet, og tegnes av Snøhetta arkitekter.

■■Håvard Simonsen

– I dag er administrasjonen spredt på mange ulike steder. Ved å samle alle sentrale funksjoner i et nytt hovedkontor blir vi mer effektive. Felles hovedkontor er ett ledd i en stor effektiviseringsprosess som berører alle deler av Felleskjøpet, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

– Vi ønsket oss et unikt og effektivt bygg som uttrykker hvem Felleskjøpet er og hva vi står for. Gjennom valget av Snøhetta og Lillestrøm Delta får vi muligheten til å realisere dette målet. Vi skal ha et bygg der våre medlemmer og ansatte kan føle 10 Samvirke 092012

tilhørighet. Men for meg er det like viktig å understreke at dette også er den rimeligste løsningen, sier Ulvan.

Prisen for å leie blir lavere enn i dagens kontorer på Gardermoen og i Oslo sentrum.

Leiekontrakten innebærer at Felleskjøpet samler sine sentrale funksjoner i nytt hovedkontor i Lillestrøm. Adressen blir Depotgata 22, ti minutters gange fra jernbane- og busstasjonen. Felleskjøpet blir den eneste leietageren i det nye bygget, som har kontorplass til vel 200 personer og en totalstørrelse på 6000 kvadratmeter.

Planlagt innflytting er høsten 2014. Det er etablert et eget utbyggingsselskap for prosjektet, Depotgata 22, som er et datterselskap av Lillestrøm Delta, som igjen eies av LillestrømBanken.

– Vi har vurdert flere alternativer og totalt sett kom dette prosjektet best ut både når det gjelder pris, kvalitet og effektivitet.

Det er god infrastruktur rundt Lillestrøm og vi blir liggende lett tilgjengelig for alle. Dessuten er det viktig at vi får solide partnere med gjennomførings­evne, sier Ulvan.

«Vi ønsket oss et unikt og effektivt bygg som uttrykker hvem Felleskjøpet er og hva vi står for.»

Norsk signalbygg

Det blir et norsk signalbygg Felleskjøpet flytter inn i. Utbyggerne har engasjert Snøhetta til å utforme ideen og tegne bygget.

– For oss er det et poeng at bygget blir et resultat av norsk design, norske materialer og norsk kapital, og at denne løsningen samtidig er den rimeligste, sier Ulvan.

– Vi har tatt utgangspunkt i Felleskjøpets verdier og beliggenheten i Lillestrøm.

Tomten ligger veldig fint til med utsikt mot elva og vi har ønsket å bringe naturen inn i bygget og byen. Bygningsvolumet er utformet slik at det skal brytes opp i vinkler som gjør at det forandrer seg når man beveger seg rundt det, både på avstand og på nært hold, sier prosjektleder Maria Svaland i Snøhetta.

– Når de riktige leietagerne melder seg, er vi villige til å strekke oss langt for at de skal få optimale lokaler. Dette

prosjektet føyer seg inn i vårt arbeid med byutvikling.

Depotgata får en spennende utforming som kan gjøre dette til et referansebygg for omverdenen.

For øvrig har vi lagt vekt på at det skal SIGNERT: Avtale om nytt hovedkontor ble signert av; til venstre foran Aarstein Rebne, være et rasjonelt adm. direktør Lillestrøm Delta og adm. direktør John Arne Ulvan, Felleskjøpet. bygg, og sammen Bak fra venstre: Dorte Landmark, styremedlem Lillestrøm Delta, Per Berg, styremedlem Lillestrøm Delta, Maria Svaland, arkitekt og prosjektleder Snøhetta, Liv med Snøhetta Schou, HR-direktør Felleskjøpet og Per Jacobsen, direktør Agri Eiendom. har vi utviklet et konsept som er spesialdesignet for Felleskjøpet, sier Rebne nå er tatt, starter detaljprosjekteringen i Lillestrøm Delta til Samvirke. umiddelbart. Direktør for Agri Eiendom, Per Jacobsen, forteller at den innvendige utformingen skal være på plass til jul. Det Detaljene vil også bli organisert et flytteprosjekt, slik Etter at styret gikk inn for å flytte hoved­ at innflyttingen kan skje så effektivt som kontoret til Lillestrøm, har Felleskjøpet mulig høsten 2014. vurdert åtte alternativer. Når avgjørelsen

Opplever du varmgang i fullfôret?

Blanding av flere fôrmidler øker sjansen for varmegang. Ensil Fullfôr, med sitt høye innhold av propionsyre, vil utsette varmegangen.

Ensil Fullfôr gir: • Mindre tap av næringsstoffer • Mindre fôrspill • Økt grovfôropptak • Høyere fôreffektivitet • Høyere tilvekst/avdrått

Kjøp Ensil hos Felleskjøpet!

Ensil kan også bestilles på nett via Kundeportalen.

Se www.felleskjopet.no

Kornsesongen

Klart bedre enn fjoråret Årets kornsesong tegner til å bli klart bedre enn den vanskelige fjorårssesongen. På Østlandet ligger avlingene rundt eller i overkant av det normale i viktige kornområder. Kvaliteten er også generelt god. I Trøndelag er det gode avlinger og flott kvalitet på det som er tidlig tresket.

■■Håvard Simonsen

Med såing fra slutten av mars til måneds­ skiftet mai/juni er årets skuronn blitt en langdryg affære. Da Samvirke gikk i trykken, var det ennå for tidlig å ha sterke meninger om sluttresultatet. Men fram til begynnelsen av september var utsiktene nesten bedre enn forventet etter den regnfulle sommeren.

– Det generelle inntrykket er at årets kornhøst blir bedre enn i fjor, oppsummerte kornsjef Hans Stokke i Felleskjøpet Agri da vi spurte ham 5. september.

– Det er selvsagt lokale variasjoner, og vi registrerer også variasjoner mellom produsentene. Det kan se ut som at de som har stelt åkrene sine godt, får god uttelling denne sesongen, sier han.

Den første prognosen fra Norske Felleskjøp (NFK) anslår at den totale kornavlinga vil ligge på 1 037 000 tonn.

Det er sju prosent mer enn i fjor, men

12 Samvirke 092012

likevel sju prosent under gjennomsnittet de siste fem årene. Spenningsmomentet er om prognosen kan bli oppjustert når NFK kommer med nye tall ca. 20. september.

Mye vil avhenge av værforholdene. På Østlandet var det full sving i treskinga i begynnelsen av september, og avlingene nær Oslofjorden og rundt Mjøsa lovet godt. Mange åkre trengte imidlertid fortsatt lang tid til modning. I Trøndelag var 20-25 prosent av kornet høstet før en lengre regnværsperiode satte inn i første uke av september. 2. september hadde Felleskjøpet Agri mottatt 89 000 tonn, mot 178 000 tonn på samme dato i fjor. Men med langt bedre forhold i år enn i fjor, vil dette raskt kunne innhentes.

NFK tror nedgangen i kornarealet fortsatt vil være stor – hele 40 000 dekar denne sesongen. I år er det svært lite høstkorn.

Det er nok grunnen til at arealet med

vårhvete er økt med nesten 30 000 dekar.

Byggarealet øker også og utgjør 61 prosent av totalarealet.

Mer matkorn

Den første hveten som er levert holder generelt god kvalitet. Falltallet er høyt både i høst- og vårhvete. Hektolitervekt og skrump – og dermed melutbytte – er noe mer varierende. Matandelen lå på 70-80 prosent – i sterk kontrast til det begredelige fjoråret.

I Trøndelag registreres det svært lite av mykotoksinet DON. Det skyldes i hovedsak at soppen Fusarium Graminarum, som produserer mykotoksinet, nesten ikke finnes i landsdelen. På Østlandet er det lokale variasjoner. Det store bildet tidlig i sesongen var imidlertid at det generelt er akseptable DON-nivåer i hvete og bygg, men noe mer varierende i havre.

FROGN: Hans Ragnar Stubberud var en av svært få som fikk sådd høstkorn under de vanskelige forholdene i fjor. Selv om høsthveten ikke var i bakken før 25.-30. september på Froen gård i Frogn, som Stubberud leier, kom den fint i fjor høst og resultatet ble veldig bra.

– Jeg er fornøyd, sier Stubberud, og forteller at avlingen ble tett oppunder 700 kilo på de 300 dekarene med høsthvete.

Kvaliteten ble også meget bra og hveten går til mat. Nesten alt var tresket da Samvirke besøkte ham 17. august.

Hveten fikk første gjødsel allerede 22. mars, og er gjødslet ytterligere to

ganger. Stubberud har soppsprøytet to ganger med henholdsvis Forbel og Proline.

Hveten er også stråforkortet.

I alt driver Stubberud 1700 dekar. Da Samvirke snakket med ham i begynnelsen av september var planen å så 800 dekar høstkorn.

STANGE: Bygget ligger gyllent og fint i sjakta, klart til å ta elevatoren inn i siloene ved Felleskjøpets store kornmottak på Stange.

Her, midt i et av Norges største kornområder, trengs det stor kapasitet.

Det er tre mottakslinjer med rens og ett uten rens. Linjene kan gå kontinuerlig fordi kornlassene som kommer inn blir veid og tatt prøve av utenfor selve mottaket.

Da Samvirke besøkte Stange i godværsperioden i begynnelsen av september var det full fart. Denne dagen kom det inn i alt 1300 tonn

korn fra kornbønder i distriktet og 300-400 tonn transittkorn fra andre mottak på Hedmarken. Dagen før hadde de målt innkjøringen på en av mottakslinjene til 160 tonn i timen.

Ved den såkalte rakografen, som tar en representativ prøve av alle kornlass, satt Adrian Hoel og holdt orden på alle prøvene. Denne dagen ble det levert mest bygg med 16-17 prosent vann.

KOLBU: I finværet 3. september høstet Oddbjørn Wangen på Kolbu på Toten en av sine åkre med Brage bygg.

– Åkeren var veldig bra med rundt 500 kilo avling og vannprosenten lå rundt 20, forteller Wangen. Åkeren som ligger rundt 400 meter over havet ble sådd 5.-6. mai, og sto flott da Samvirke besøkte Wangen. Han har soppsprøytet to ganger, først en halv dose Stereo sammen med litt sen ugrassprøyting og senere en nesten full dose Proline.

– Dette har jeg veldig gode erfaringer med, ikke minst for å oppnå god hektolitervekt. Vi har ligget rundt 66-67 på 6-radsbygg, sier han.

Wangen har ca. 450 dekar korn og 50-60 dekar poteter. Det er første gang han dyrker Brage som han synes lover svært bra. Det andre bygget han hadde tresket fram til begynnelsen av september lå noe under Brage i avling.

13

Denne telefonen koster 22 millioner Oi! Du oppdager at kraftfôrsiloen er tom, griper telefonen og «bare må ha» kraftfôr. Felleskjøpet finner selvfølgelig en løsning, men hasteordre er dyrt. Brutto koster de 22 millioner kroner i året. Med færre hastebestillinger kunne kraftfôrprisen vært senket 1-2 øre/kg. Felleskjøpet inviterer nå kraftfôrkundene til felles dugnad for å få ned kostnadene.

■■Håvard Simonsen

Hver eneste dag året rundt ringer 10-11 stressa kunder til Felleskjøpet fordi de er i ferd med å gå tom for kraftfôr.

I gjennomsnitt har 6-7 av dem glemt å bestille i tide, mens resten viser til liten silokapasitet, stram likviditet eller andre grunner. Felles for dem alle er at de må ha kraftfôr «så fort som rå’». Til sammen blir dette rundt 4 000 hasteleveringer i året.

– Vi har regnet ut at hver hasteordre koster 5 600 kroner ekstra på hverdager og 11 300 kroner i helgene. Til sammen blir dette 22 millioner kroner i året.

Gebyrene som vi i dag krever for disse leveringene dekker bare omlag en fjerdedel av kostnadene. Når vi finregner på dette, ser vi at vi kunne ha senket alle våre kraftfôrpriser med opp mot to øre pr. kilo hvis vi hadde unngått hasteleveringer.

I tillegg fører hasteordrene til kortere produksjonsserier i våre fabrikker som kan gi mindre stabil pelletskvalitet. Dette viser at hastebestillingene er for kostbart for 14 Samvirke 092012

fellesskapet, sier markedssjef for kraftfôr, Karin M. Røhne. Hun erkjenner imidlertid at det aldri vil være mulig å unngå hasteordrer.

– Det vil alltid oppstå situasjoner som hverken kundene eller vi har full kontroll på, og Felleskjøpet vil selvfølgelig hjelpe til med å skaffe fôr når det trengs.

Men en spørreundersøkelse vi har gjort blant kundene, viser at de aller fleste hastebestillinger kunne vært unngått med gode rutiner og bedre planlegging. Derfor har vi satt i gang et prosjekt på salg og ordrestyring. Vi ønsker å spille på lag med kundene gjennom besøk, veiledning og enkle og praktiske bestillingsmuligheter, sier Røhne.

Mange glemmer

Felleskjøpet har spurt kunder med haste- og ekspressordrer om hva som var årsaken til at de måtte bestille kraftfôr med levering utenfor vanlige leverings­betingelser.

60 prosent oppgir at det er fordi de har glemt å bestille innenfor tidsfristene.

Det er mange forskjellige årsaker til at bestillingen blir glemt. Samdrifter har spesielt mange hasteordrer, og årsaken er trolig at forskjellige personer har ansvar for bestillingene.

Ti prosent sier hastebestillingene skyldes for liten kraftfôrsilo, og et tilsvarende antall oppgir økonomi- og likviditetsproblemer som årsak.

– Når det gjelder silostørrelse kan Felleskjøpets lassrabatt gjøre det lønnsomt å kjøpe større lass. Ta kontakt med våre fagkonsulenter for å diskutere dette.

I forhold til økonomi ønsker vi en tett dialog – også for å hjelpe til med å bedre resultatene i drifta, sier Røhne.

Hjelp til selvhjelp

– Generelt tror vi det beste tiltaket er informasjon og god dialog med kundene.

Vi tror felles forståelse av hva hasteordrene

Huskeliste • Hvor ofte må du ha kraftfôr?

Se på leveringsmønsteret til din besetning siste 12 måneder. Du kan få hjelp av Kundetjenesten eller finne opplysningene på Min Side.

• Lag rutine for å sjekke beholdningen i siloen Sett av faste tidspunkter for å sjekke siloen, avhengig av hvor mye kraftfôr du bruker – f.eks. en fast dag per uke.

• L egg inn fast påminnelse på mobiltelefonen når du skal sjekke siloen, eller lag en liste på et lett tilgjengelig sted.

• D er flere er involvert i drifta Bli enige om hvem som sjekker siloen og bestiller kraftfôr.

• S ett deg inn i våre leveringsbetingelser Skaff deg oversikt over frister for å bestille kraftfôr i ditt område.

• V ær obs på bestillingsrutiner i høytider Jul, påske og andre høytider har særskilte frister og færre leveringsdager.

• S kaff deg tilgang til Min Side Her kan du bestille kraftfôr uavhengig av våre åpningstider. Din fagkonsulent og Kundetjenesten kan hjelpe deg med passord og å komme i gang. Vår e-handelsrabatt er kr 70 pr. bestilling.

• Har du jevnt forbruksmønster kan du legge inn bestillinger framover i tid.

• Silovakt kan monteres på siloene. Disse varsler med blinkende lys når beholdningen kommer under et gitt nivå. Våre fagkonsulenter og i-mek-selgere kan gi mer informasjon.

(Illustrasjonsfoto)

koster og hvordan de påvirker produksjon og kvalitet, vil gjøre at kundene blir mer opptatt av å bestille i rett tid, sier Røhne.

Felleskjøpet har utarbeidet en oversikt over kunder som i løpet av de siste 12 månedene har mer enn 30 prosent av leveringene som haste- eller ekspressordre.

– Vi kommer til å kontakte disse og gjøre dem oppmerksomme på forholdet, hva det koster og gjerne diskutere tiltak. Her kan vi i Felleskjøpet bidra med gode råd og tips (se huskelisten), sier Røhne.

«Når vi finregner på dette, ser vi at vi kunne ha senket alle våre kraftfôrpriser med opp mot to øre pr. kilo hvis vi hadde unngått hasteleveringer.»

Dyrere å glemme?

– I løpet av høsten vil vi foreta en gjennomgang av våre salgs- og leverings­ betingelser. Siden gebyrene for hasteordre på langt nær dekker de faktiske kostnadene, vil vi måtte se på disse. En mulig løsning

er å øke gebyrene ved gjentakelser innenfor for eksempel et 12-månedersintervall. Men først vil vi se på effekten av tiltakene vi nå setter i verk. Vi håper bedre informasjon og god dialog skal gi resultater, sier Røhne.

Mer Samkjørt • Prosjektet «Optimalisering av salg og ordre» er et ledd i arbeidet med å produsere og distribuere kraftfôr med best mulig kvalitet til lavest mulige kostnader. Målet er å spille på lag med kundene for å holde kostnadene nede. Gjennom bedre kommunikasjon og forståelse ønsker Felleskjøpet å påvirke kundenes adferd slik at produksjon og logistikk blir så effektiv som mulig.

• Prisen på kraftfôr bestemmes av kostnadene på råvarer, produksjon og transport. Felleskjøpet har de siste årene foretatt betydelige opp­graderinger av produksjonsanlegg, utlastingsutstyr og planleggings­verktøy som har gitt større effektivitet og bedre kvalitet på fôret. Med større forutsigbarhet om når ordrer fra kundene kommer inn, vil produksjonen og transporten ytterligere kunne effektiviseres.

• Felleskjøpet vil i år produsere 800 000-900 000 tonn kraftfôr. En innsparing på 1 øre/kg utgjør 8-9 millioner kroner for våre kraftfôrkunder.

• Prosjektet inngår i Program Samkjørt, et effektiviseringsprogram for all produksjon og vareforsyning i Felleskjøpet.

15

Kraftfôrmøtet 2012

Applaus for god innsats Administrerende direktør John Arne Ulvan var krystallklar i sin hilsen til Kraftfôrmøtet 2012: – Kraftfôr gjør det bra! Meget bra jobba. Dere klarte å snu markedet raskere enn jeg trodde.

■■Gunnar Lund

Budskapet ble dokumentert på storskjerm med et diagram som viser mersalget av kraftfôr i 2012 – sammenlignet med 2011.

– Den positive utviklingen er ikke til å ta feil av. Mange er opptatt av kraftfôr og markedsandel, derfor er utviklingen i år inspirerende for Felleskjøpet. Vi skal være i forkant. Det nytter ikke å hvile på sine laurbær, derfor må Felleskjøpet effektivisere drifta. På enkelte områder har vi fortsatt noe å gå på. Som den ledende aktøren skal vi ha konkurransekraft både i produktutvikling, produksjon og distribusjon, sa Ulvan.

FAGMØTE: Kraftfôrmøtet 2012 samlet 119 deltakere fra hele landet. Dette er et fagmøte som samler de som arbeider med kraftfôr i Felleskjøpene.

16 Samvirke 092012

Laginnsats gir resultat

Program Samkjørt er et prosjekt som skal styrke Felleskjøpets konkurransekraft. Det omfatter ni prosjekter med ulik tidshorisont og inntjeningspotensial.

– Hovedmålet er en mer effektiv varestrøm og lavere produksjonskostnader.

Potensialet er pluss 100 millioner kr i økt konkurransekraft. Utviklingen i år viser at god laginnsats gir resultater. Jeg er overrasket over at dere klart å snu markedet så raskt. Meget bra jobba! Dere fortjener en applaus, sa Ulvan, og fikk solid bifall fra samtlige 119 deltakere.

Suksessen

John Arne Ulvan listet opp flere sentrale punkter som har ført til at Felleskjøpet lykkes: • Produkter med gode produksjons­ resultater og god kvalitet ute hos kunder.

• Betydelig oppgradering av anlegg.

• Justerte betingelser i sentrale kornområder.

• Justert markedsorganisasjon. Bedre oppfølging og spesialisering.

– Vær bevisst på at dere selger høytekno­logi.

Markedet setter store krav, og vi er til enhver tid så god som kunden oppfatter oss. Derfor

Nytt produkt:

Champion Vital SKRYT: – Kraftfôr gjør det bra! Jeg er overrasket over at dere klarte å snu markedet så raskt. Dere fortjener en applaus, sa Ulvan, og fikk Kraftfôrmøtet 2012 med på applausen.

er det viktig å gå foran og vise vilje til endring i praksis, sa Ulvan, og oppfordret forsamlingen til å fortelle om suksessene.

– Det er alltid artig å snakke med folk som får ting til!

Ikke vanntette skott

Felleskjøpets strategi legger blant annet opp til videre effektivisering av driften.

– Vi må se på både produksjon og

produktutvikling. 20 prosent av fôrslagene står for 80 prosent av volumet. Noen resepter er som kjent svært små, med tilsvarende høyere produksjonskostnad.

I denne prosessen er det viktig å jobbe sammen, både Felleskjøpet Agri, Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal, Felleskjøpet Rogaland Agder og Felleskjøpet Fôrutvikling. Her kan det ikke være noen vanntette skott, sa Ulvan.

Felleskjøpet Fôrutvikling 20 år neste år «Kraftfôrmøtet» har røtter tilbake så langt Felleskjøpene har produsert og solgt kraftfôr.

Neste år runder Felleskjøpet Fôrutvikling 20 år, og det skal naturligvis markeres.

■■Gunnar Lund

Fram til Felleskjøpet Fôrutvikling ble etablert, var det Norske Felleskjøp som arrangerte Kraftfôrmøtet.

Form og innhold har variert noe gjennom årene. I starten var det mer et strategimøte for ledelse og styre.

Tema var mer knytta til overordna strategi som investering og utbygging av anlegg, samarbeid med myndigheter (Statens Kornforretning) og noe fag. Årlig fagmøte

I de seinere åra har kraftfôrmøtet vært et fagmøte som samler de som

arbeider med kraftfôr i Felleskjøpene.

Tema er nyheter innen eget sortiment, nyheter innen fagområdet, både på teknologi- og ernæringsfeltet, endringer i regelverk og kvalitet. Som regel har også en av Felleskjøpenes mange samarbeidspartnere presentert nyheter eller annet som er relevant for alle som arbeider med kraftfôr. Årets møte samlet 119 deltakere.

20 år i 2013

Felleskjøpet Fôrutvikling hadde sitt første driftsår i 1993 og markerer 20-årsjubileum til neste år.

– Vi skal arrangere Intercoop Europe sin årlige fôrkongress i Trondheim i juni 2013. Jubileet skal også markeres internt på Kraftfôrmøtet 2013. I tillegg er det planer om flere markeringer gjennom året, sier direktør Knut Røflo.

Champion-sortimentet er i stadig utvikling, og nå lanseres et nytt høyenergiprodukt i Felleskjøpets butikker: Champion Vital.

■■Idun Rosenfeld, fagsjef hest, Felleskjøpet

Champion Vital er basert på riskli.

Produktet er utviklet for hester som trenger mye energi, enten til energikrevende prestasjoner eller til å bygge opp hestens kropp.

Fôret har en høy andel fett (18%), og er også et proteinrikt fôr med sine 14,5%.

Fôret er fiberrikt, har en svært lav andel stivelse og lav glykemisk index (GI).

I tillegg er det et godt fôr til hester som har muskelproblemer, krysslammelse og andre fordøyelsesproblemer som kolikk og forfangenhet.

Disse hestene er ofte svært følsomme for stivelse, men vil kunne dra nytte av energien i Champion Vital uten å risikere forverring av sykdommen.

Champion Vital tilfører hesten langsom og stabil energi. Dette gjør fôret ypperlig til hester som lett blir «heite» når de får mye stivelsesrikt kraftfôr, men som trenger å legge på seg og bygge muskler. Den høye fettprosenten gir også en sunn hud og glansfull pels.

Champion Vital er ikke et fullfôr, noe som betyr at det ikke er tilsatt vitaminer og mineraler i mengder som skal dekke alle hestens behov. Det er derfor mulig å bruke dette fôret i kombinasjon med andre fullfôr som Champion Komplett eller Champion Energi, eller man kan gi kun Champion Multitilskudd og salt ved siden av. Fôret gis i forholdsvis små mengder, 1-3 dl pr 100 kg hest.

17

CHAMPION: Planlegging av årets Championskole. Fra venstre: Idun Rosenfeld, FKA, Lars Kjørsvik, FKA, Jon Anders Næsset FKF og Marte Johannessen, FKRA.

Kraftfôrmøtet 2012

Kompetanse på hest Felleskjøpet har etter hvert ansatt mange medarbeidere med solid kompetanse om – og stor interesse for hest.

Det er en medvirkende årsak til at salget av Champion-produkter har økt betydelig de siste fem år.

■■Gunnar Lund

Under Kraftfôrmøtets andre dag benyttet medlemmene i Championgruppa tiden til å gjøre ferdig et engasjerende og spennende program for årets Championskole.

– Målgruppa er alle som arbeider med fôr til hest i Felleskjøpene, sier Jon Anders Næsset, utviklingssjef hest i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Intern opplæring

Årets Championskole arrangeres på Gardermoen 26.-27. september.

– Vi samles der for å drive intern opplæring innen ernæring av hest og Champion­sortimentet. I år deler vi gruppa og tilpasser programmet etter deltakernes erfaring. Mange av temaene vil dreie seg om avlshopper, unghester og konkurranse­ hester. Det vil også være oppfriskning på nyheter i sortimentet, sier Næsset.

Felleskjøpets Champion-sortiment omfatter 13 produkter. Det er lansert to nye i løpet av det siste året, og det jobbes med fire produktnyheter/endringer.

18 Samvirke 092012

Kompetanseutvikling

– I tillegg til Champion-skolen er vi sterkt delaktig i kurs for veterinærstudenter, og bidrar faglig med en rekke artikler i tidsskrifter og på internett. Mange vitenskape­ lige artikler gjennomgås og utveksles mellom gruppemedlemmene. Ellers deltar vi på internasjonale fagkonferanser, sier Jon Anders Næsset.

I juni var fire av dem i Portugal på den mest anerkjente hesteernærings­ kongressen, så også i år var det mange nye impulser med hjem.

– Flere av våre ansatte har erfaring med egen hest, og kan derfor veilede kunder om fôring og hestestell. Det er viktig. Det bør faktisk være en selvfølge at hesteeiere går til Felleskjøpet for å få hjelp, sier Lars Kjørsvik i Felleskjøpet.

Stor interesse for hest

Felleskjøpets Championbrosjyre går unna som varmt hvetebrød.

– Den ble trykt i 5000 eksemplarer, og

første opplag ble raskt revet bort. Også andre utgave på 3000 eksemplarer er nå i ferd med å ta slutt. Vi er i gang med å forberede ny utgave, som vil inneholde nyheter og noen få endringer. Brosjyren er også å finne på Felleskjøpets hjemmeside (søk på «Brosjyre Champion hestefôr»), hvor den hittil er vist 6000 ganger, sier Næsset.

125 000 hester i Norge

Tidligere i år publiserte Norsk senter for bygdeforskning en ny rapport om hest og hestehold. Den tyder på at antallet hesteeiere er om lag 50 000, og hestetallet rundt 125 000. Dette er langt høyere enn tidligere estimat på 60 000 hester.

– Undersøkelsen er interessant, og vi må se på om den på noen måte bør få betydning for produksjon av Champion. Vi bør i alle fall bli flinkere til å kommunisere vårt budskap om kompetanse til nettopp de som er opptatt av hest i landbruksnæringa, sier Næsset og Kjørsvik.

Svineproduksjon i verdenstoppen Felleskjøp-kunder dominerte InGris-toppen i 2011. Her ble det topplasseringer både for produksjon av purker, smågris og slaktegris. – Resultatene tyder på at sortimentet vårt fungerer godt, sier Kari Ljøkjel, utviklingssjef for svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

■■Gunnar Lund

Ifølge InGris-statistikken økte den daglige tilveksten hos slaktegrisen fra 2010 til 2011. I fjor var tilveksten i gjennomsnitt 952 gram per dag. I samme periode økte vekta ved innsett med nesten én kilo, og slaktevekta steg med 300 gram.

Kjøttprosenten er stabil på 60,8 og fôrforbruket på 2,76 FEn per kilo tilvekst.

I verdenstoppen

Slaktegris i Norge ligger i verdenstoppen.

Tall fra Interpig 2011 og InGris 2011 dokumenterer at tilveksten fra fødsel til slakt er størst hos oss.

– Norge kan vise til bedre resultat enn store produsentland som Sverige, Brasil, Danmark, Tyskland, UK og Spania. Her hjemme på berget er det Sissel og Trond Mehus fra Nesna som topper statistikken, med et fôrforbruk på 2,15 per kilo tilvekst.

Felleskjøpkunder la – ifølge statistikken til InGris – beslag på de tre beste plasseringene for purker og smågris, og de to beste for slaktegris, sier Kari Ljøkjel.

Fôret er den største utgiften for en svineprodusent. Datagrunnlag fra 2011 viser at fôrforbruket varierer fra 2,2 til 3,4 pr kilo tilvekst. Majoriteten ligger mellom 2,6 og 2,9.

– Det er god økonomi i reduksjon av fôrforbruket fra dagens nivå på 2,752,80 FE/kg tilvekst, og dette bør vi få til gjennom bedre fôr og forbedret rådgivning.

Skritt for skritt – fôrutnytting

Felleskjøpet Fôrutvikling har siden oppstarten i 1993 gjennomført over 70 forsøk med slaktegris.

– I løpet av de to siste åra har vi satt sammen resultatene fra alle disse forsøkene. Nå bruker vi systematisk disse data for å avsløre hvilke faktorer som betyr mest for god fôrutnytting og tilvekst hos

TOPP: – Felleskjøp-kunder dominerte InGris-toppen i 2011. Dette tyder på at sortimentet vårt fungerer godt, sier Kari Ljøkjel, utviklingssjef for svinefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

slaktegris. Vi har også fokusert mer på helse i de siste to årene. Eksempelvis vet vi at magesår er relatert til både genetikk, røkt og fôring. Vi har nå etablert et bedre grunnlag for både egen produktutvikling og rådgivning, sier Ljøkjel.

Ulik partikkelfordeling i kraftfôret påvirker fôrutnytting og magesårfrekvens.

– Her må vi balansere nøye. Finmalt fôr gir nemlig best fôrutnytting, men størst sjanse for mageforandringer/magesår hos grisen. Grovt fôr har motsatt effekt. Vi ser muligheter til å bli enda bedre, og håper at det er noe kundene kan glede seg over i tida som kommer, sier Kari optimistisk.

Nye gener på vei

Norsvin går over fra svensk Yorkshire til nederlandsk Yorkshire fra Topigs i LY-purka.

Fra tidlig 2013 tilbys sæd fra seminråner fra Topigs som er født i karantene i Norge.

– Nye gener gir nye muligheter, men også nye utfordringer. En av egenskapene til den nye Yorkshiren er store kull med mange levendefødte. Dersom enda større kull slår til i ny LY-purke, kan det for eksempel gi lavere fødselsvekter og økt dødelighet. Forskning viser at purker normalt har kapasitet til å avvenne 10-12 gris i ett kull. Ved kullstørrelser utover dette trengs ekstra innsats fra smågrisprodusenten. To forsøk ved Mære Landbruksskole viste at tilleggsfôring med melketilskudd ga økte avvenningsvekter.

Det har vi tatt konsekvensen av, og lanserer nå Pluss Fokus melkeerstatning.

Den kommer i tillegg til Pluss Faktor melkeerstatning. Produktet er nyutviklet i samarbeid med et av Europas ledende selskap innenfor melkeerstatninger, sier Kari Ljøkjel.

19

Slik slår dyrere råvarer inn i kraftfôrprisen Gjennom sommeren har vi sett en kraftig oppgang i råvarepriser på verdensmarkedet. Både priser på karbohydrater og proteinråvarer har økt. Særlig har soyaprisene skutt kraftig i været som følge av tørke i viktige dyrkningsområder.

Hvordan vil dette virke inn på kraftfôrprisene i Felleskjøpet?

■■Karin M. Røhne, markedssjef kraftfôr, Felleskjøpet

I forrige nummer av Samvirke var det en artikkel som viste hvordan det norske tollsystemet på råvarer og målprissystemet for korn i stor grad sikrer stabile og forholdsvis forutsigbare priser på råvarer inn i kraftfôrproduksjonen.

Målprisene fastsettes i jordbruks­ oppgjøret, og i årets oppgjør ble det vedtatt en prisøkning på 70 kr/t for fôrkorn og 140 kr/t for erter og oljefrø. Prisen på disse råvarene stiger med tilsvarende beløp inn i kraftfôret. Når vi nå faser inn nytt

korn utover i september, fører dette til at prisnedgangen som følge av at korn av ny avling tas i bruk blir mindre enn i år uten økning i målprisene på korn.

Ved økning i målpris på korn økes målprisen på soya, den prisen som brukes ved fastsettelse av prisutjamningsbeløp (PUB) og toll på protein­råvarer, mer enn økningen på korn. I og med at toll og PUB settes i forhold til målpris på soya ville en under normale omstendigheter derfor se en høyere prisøkning på disse proteinråvarene enn økningen i målpris på korn. I dagens situasjon er det imidlertid slik at prisen på en del av råvarene som importeres til kraftfôr allerede ligger så høyt at toll og PUB er satt til 0. Det er særlig soyaprisene som har økt kraftig. For andre råvarer er endringene mindre.

Valuta har også en effekt på råvarepriser.

Den siste tiden har den norske kronen styrket seg mot euro, mens den er svekket i forhold til den svenske kronen.

Betydelig oppgang

Det blir en forholdsvis kraftig oppgang i kraftfôrprisene nå i september som følge av den høye soyaprisen og økningene i målpriser på norske råvarer. Det jobbes imidlertid intenst med å redusere konse­ kvensene av de økte prisene ved å vri råvarebruken noe mot proteinråvarer som ligger lavere i pris.

Det er fortsatt viktig – til dels enda viktigere enn før – at du som husdyr­ produsent har fokus på fôreffektivitet og

RÅVAREPRISENE ØKER: Denne sommeren har prisen på råvarer til kraftfôrproduksjon økt. Bildet viser levering av 25 tonn maisgrits til anlegget på Kambo. (Foto: Arvid Aas).

20 Samvirke 092012

«En optimalisering med tanke på fôrutnyttelse kan langt på vei dekke opp for den økningen som nå vil komme på kraftfôrpris i en del besetninger.»

Råd fra våre kraftfôreksperter FORMEL FORMEL-sortimentet består av en serie blandinger tilpasset ulike avdråttsnivåer og grovfôrkvaliteter. De økte soya­ prisene gir mest utslag i blandinger som er protein- og energi­rike, hvor soya inngår i større mengder. Det er allerede gjort tilpasninger ved at både energi- og protein­ innholdet er justert noe ned i FORMEL-blandingene der det er faglig riktig og hvor det har gitt nødvendig prisreduksjon.

Dette har så langt dempet prisøkning en del. Det er viktig at Rune Lostuen våre kunder finner FORMEL-blanding(er) som best passer Produktsjef FORMEL til ønsket produksjonsmål for husdyra. Like viktig som riktig type fôr, er å finne optimal tildeling av kraftfôr ut fra grovfôrets kvalitet.

KROMAT Fjørfe fasefôres og proteininnhold tilpasses behovene til fjørfe i de ulike vekst- og produksjonsfasene. KROMATblandinger er allerede formulert slik at de skal dekke proteinbehovet og stimulere til best mulig produksjon ut fra dyrenes genetiske potensial for å gi bonden best mulig økonomi. Vi unngår allerede i dag i størst mulig grad for høyt proteininnhold fordi dette gir tarmutfordringer – med skitne egg og bløtt strø som konsekvens. Det er derfor ikke Trude Ulven aktuelt å redusere proteinnivåer der hvor vi kan risikere å få Produktsjef KROMAT en reduksjon i eggmasse, slaktevekt eller klekkeprosent.

Vi kommer til å vurdere om vi kan endre noe på råvarebruken for å tilpasse oss nye priser. I tillegg vil vi anbefale våre kunder å velge Enkel-blandinger der hvor dette er tilgjengelig. Her vil effekten av proteinprisen være mindre.

KAN SLÅ INN: Dyrere råvarepriser påvirker kraftfôrprisen, skriver markedssjef Karin Røhne.

fôrutnyttelse. En optimalisering med tanke på fôrutnyttelse kan langt på vei dekke opp for den økningen som nå vil komme på kraftfôrpris i en del besetninger. Riktig fôringsstrategi og valg av blandinger som passer inn i din produksjon er nøkkel­ faktorer for å oppnå forbedringer på dette området. Felleskjøpets fagkonsulent i ditt område hjelper deg gjerne med en gjennomgang med tanke på å finne forbedringspotensialet.

FORMAT I utgangspunktet har vi et FORMAT-sortiment som gir gode muligheter til å velge blandinger med ulike proteinnivåer.

I tillegg har vi gjort justeringer i råvarebruk, der det er mulig ut fra næringskrav og den generelle tilgangen av råvarer.

Smågris: Her er det gjort råvaretilpasninger, men uten å endre protein- og energiinnhold. Den enkelte produsent kan selv velge å redusere proteinnivået ved å velge blandinger med lavere proteininnhold, for eksempel bytte fra Kvikk 160 til Kvikk 140.

Petter Nyeng Produktsjef FORMAT

Purker: Ved råvaretilpasningene her har vi valgt å redusere litt på proteininnholdet i Die, og noe mer i Die Super. De som i dag bruker Die, kan velge å redusere proteininnholdet ved å skifte til Die Super.

Slaktegris: Råvaretilpasning er gjort i alle blandinger. I Vekst er det uendret proteinnivå. Proteinnivået kan reduseres ved å velge en annen blanding.

I Komplett I og II er det en ørliten nedgang i protein. I proteinkonsentrater er det ingen endringer, men kundene kan vurdere å redusere bruken av konsentratene.

21

Dugurdsprat’n

Slår et slag for norsk korn Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum gir et tydelig signal til kornbønder som teller på knappene om de skal satse også neste år. – Vi trenger mer norsk korn, vi kommer til å satse på norsk kornproduksjon og jeg er sikker på at vi skal klare å snu den negative utviklingen, sier han til Samvirke.

■■Håvard Simonsen

Slagsvold Vedum har slått et slag for norsk korn midt i innhøstinga. Hans bekymring for utviklingen er så stor at han har nedsatt en ekspertgruppe på ti personer, ledet av forskningsdirektør Nils Vagstad i Bioforsk, for å få råd om tiltak som kan øke norsk kornproduksjon. Departementet følger dermed i kornbransjens kjølvann, som i fjor satte i gang et treårig utrednings- og forskningsprosjekt med tittelen «Økt norsk kornproduksjon». Også her har Bioforsk det faglige ansvaret, og flere av de fremste fagfolkene på kornområdet er med i begge prosjektene.

Befolkningsvekst krever økt matproduksjon

Men litt dobbeltkjøring kan kanskje trenges. For regjeringen har som kjent lagt hodet på blokka og satt som mål at norsk 22 Samvirke 092012

matproduksjon skal økes i takt med den sterke befolkningsveksten. Og Slagsvold Vedum har arvet den store oppgaven med å skaffe 20 prosent mer mat fram mot 2030.

– Det er et kjempeambisiøst mål. Men det er nødvendig for Norge, og verden trenger mer mat, understreker han og trekker noen paralleller.

– Det bør være like naturlig å bidra med nasjonal matproduksjon for å løse verdens matforsyning som det er å gjennomføre nasjonale tiltak for å bidra til en global klima­løsning. Norge må øke matproduksjonen i takt med egen befolkningsvekst, men også bidra med bistand så andre land kan øke sin produksjon, sier han.

Landbruket og jernbanen

– Men her i landet går det i gal retning.

Vi importerer nær 40 prosent av kornet vi

trenger, nesten 20 prosent av storfekjøttet vi spiser og vi produserer ikke nok melkefett.

Hva er etter din mening årsaken til at vi har havnet i denne situasjonen?

– For å ta det siste først, så er det blant annet forbruksendring som har skapt problemer for melkesektoren. Når det gjelder det store bildet, for eksempel i forhold til korn, er det svært sammensatt.

Det har skjedd store endringer i korn­ produksjonen og det er mange ting som skal til. Derfor har vi oppnevnt en ekspertgruppe for å se på hvordan vi kan snu utviklingen og få vekst i produksjonen på sikt. Gruppa har dyktige agronomer og vil ha hovedfokus på agronomi og hvilke tiltak som skal til for å få opp avlingene og produktiviteten. Jeg har veldig tro på håndverket agronomi og håndverket bonde.

Men det er klart jeg er bekymret for den

BÆREBJELKE: Korn er en bærebjelke i norsk landbruk, og landbruks- og mat­ minister Trygve Slagsvold Vedum sier han skal klare å snu den negative utviklingen.

landbrukspolitikken alene. Vi er avhengig av tett samarbeid mellom næringa og staten.

Importvern

– Nesten alt er dyrere å produsere i Norge enn andre steder, også jordbruksvarer. Men bonden kan ikke flagge ut sin produksjon og trenger importbeskyttelse for å kunne eksistere. Vil regjeringen utnytte alle muligheter innenfor WTO, for eksempel å benytte prosenttoll?

– Det er en stor diskusjon. Men denne regjeringen har vist at den er villig til å gjøre forbedring i importvernet.

– Men mulighetene er fortsatt større innenfor WTO-regelverket?

– Det er jeg enig i, men det er også klart at dette er en hard kamp.

– Brød, bakevarer og til og med matmel er importert til lavere priser enn vi klarer å produsere i Norge?

– Vi må ha et importvern som gjør at vi kan bruke norsk mat- og fôrkorn, og som gjør at vi kan ha en lønnsom norsk kjøttproduksjon.

Alvorlig globalt

manglende veksten i kornsektoren, for vi kommer til å trenge mer norsk korn.

– Er ikke svaret veldig enkelt: Dårlig lønnsomhet gjør at stadig færre finner det interessant å satse?

– Det er god lønnsomhet for den enkelte å øke avlingene på sitt areal. 50 kilo mer på målet betyr faktisk ganske mye. Men målet vårt er også at vi over tid skal tilføre næringa mer ressurser.

– Har du tro på mer ressurser til landbruket?

– Ja, det har jeg. Det bør bli like stor konkurranse om å ha forståelse for landbruket som for jernbanen, der alle nå byr over hverandre.

– Hva blir de viktigste grepene for å nå 20-prosentmålet?

– Det er to hovedgrep. For det første må vi få opp kornproduksjonen, for den er basis for svært mye annen produksjon. Det andre er å øke produksjonen av storfekjøtt.

Dette er selvsagt ikke enkelt. Men for korn handler det om en miks mellom fokus på agronomi og økonomiske virkemidler, som for eksempel grøftetilskudd som gjeninnføres fra neste år. 20-prosentmålet er fullt mulig å nå, men jeg utformer ikke

– Hvor alvorlig ser du på matforsyningen globalt akkurat nå?

– Veldig alvorlig! Den rammer ikke oss, men for eksempel befolkningen i Kairo, siden Egypt er en av verdens største hveteimportører. Vi vet at det produseres nok mat, men problemet er å få maten ut til deg og meg som skal spise den. Dette er særlig en utfordring i utviklingsland.

Når råvareprisene svinger sterkt er det de som har minst som rammes hardest.

Jeg skal være forsiktig med å si om det er klimaendringer som slår inn, men det er i alle fall grunn til å være urolig over det vi har sett de siste åra. Hvis dette fortsetter over tid, vil det skape utfordringer for den globale matforsyningen. Og usikker matforsyning skaper uro i befolkningen.

Det så vi med opptøyene i mange land i 2008 og den arabiske våren. Selv om dette handler om sammensatte årsaker, har matforsyning spilt en sentral rolle, sier han.

Slagsvold Vedum mener den globale matvaresituasjonen er i ferd med å slå inn i det politiske miljøet også her i landet.

– Etter en tid med tro på at markedet skulle løse alt, har vi heldigvis fått et helt annet fokus på beredskap, og vi har blant annet fått gjennomslag for å innføre såvarelager igjen.

– Regjeringen har også bestemt seg for å sette i gang en utredning om beredskapslager for matkorn. Det vil ikke

bety så mye for bondens inntekt, men hvis flere land hadde beredskapslagre, ville det gi mindre rom for spekulasjon og stabilisere prisene.

Værsjuk

Samvirke møtte Slagsvold Vedum på Mesterbakerens nye bakeri i Stange, få kilometer fra hans egen gård. Da hadde han sittet nøyaktig 70 dager i statsrådsstolen.

– Det har vært veldig morsomt og spennende. Jeg har møtt mange flinke bønder og arbeider sammen med dyktige kolleger, sier han.

Statsminister Jens Stoltenberg trakk fram Slagsvold Vedum som en humørspreder da han presenterte mannskapsskiftet på slottsplassen 18. juni. Og senterpartisten fra Hedmark med fast plass på Stortinget siden 2005, 2. nestleder i partiet og leder av stortingsgruppa fram til statsrådsutnevnelsen, fornektet seg ikke.

– Da NRK spurte hva mitt første ønske som landbruksminister var, svarte jeg regn fordi det tegnet til å bli tørt. Så begynte det jo å regne, men alt for mye, dessverre...

– Et tegn på gjennomslagskraften til den nye ministeren?

Slagsvold Vedum ler godt på sitt karakteristiske vis. – Det der får nok andre ta seg av. Men været er en av landbrukets store utfordringer. Før var jeg værsjuk på vegne av egen gård. Nå er jeg opptatt av forholdene i hele landet, sier han.

Vil profilere landbruket Slagsvold Vedum oppfordrer alle i landbruket, ikke minst bøndenes organisasjoner, til å ta et krafttak for å profilere næringa.

– Jeg er opptatt av at vi snakker landbruket opp. For å få politisk respons, må vi framstå som en betydningsfull næring.

Dette kommer jeg til å presse landbruket på. Vi må få næringas samfunnsmessige betydning bedre fram i media. I Sverige har de plassert skilt i kornåkrene som forteller at «Her vokser brød». Tilsvarende ideer bør vi også benytte i Norge. Sett gjerne plakater langs E6 som forteller hva vi produserer. Vi må få fram hvor mye denne næringa betyr, sier han.

23

Stetind – god kvalitet til god pris Stetind er klesmerket for jegeren, bonden og naturmennesket. Nå lanserer Felleskjøpet sin nye Stetind-kolleksjon med mange ulike modeller.

■■Heidi Bengtzon, markedskoordinator, Felleskjøpet

– Da Felleskjøpet skulle ha sitt eget merke for turbekledning, var det ikke noe som passet bedre enn Stetind, navnet på Norges nasjonalfjell. Fjellet ligger i Tysfjord kommune i Nordland med sine 1392 meter o.h. Området benyttet vi i vår da det skulle tas bilder av høst/vinter-kolleksjon, sier Hilde Liland i Orient Import, et av Felleskjøpets datterselskaper.

– Kolleksjonen har nå et sortiment på over 30 modeller i forskjellige farger. Dermed snakker vi om rundt 100 forskjellige varianter, sier Liland.

– Hvem passer Stetind-klærne for?

– Stetind er laget for nordmenn som liker å ferdes ute i all slags vær. Det kan være for bonden som jobber utendørs, for jegeren eller for turfolket, forklarer hun.

Svært prisgunstig

Høstens Stetind-kolleksjon har spreke farger, så her er det noe for enhver smak.

– Plaggene skal ha en god membran som holder vannet ute, men slipper fuktigheten ut. Dette løses ved å velge riktig membran, uten at det fordyrer plagget, forklarer Hilde Liland, og trekker spesielt frem skallbekledningen fra høstens kolleksjon.

– Skalljakkene har ett unisex-snitt og en med damesnitt – med tilhørende bukser. Begge er prisgunstige produkter sammenlignet med andre i markedet, fremholder hun.

Topp kvalitet

– Detaljer har stort fokus og våre glidelåser har høy kvalitet. Stetind-plaggene tåler også å brukes om igjen og om igjen. Vi har spesielt fått mye skryt for jaktdressen. Den holder meget høy kvalitet, er «stille» slik jegerne vil ha det, og den er svært prisgunstig, sier hun.

Stetind-klærne designes i Norge, men sys i Kina.

– Vi har et eget kontor i Kina med 20 ansatte og vi har svært god kontroll med hele prosessen fra utvikling av produktene til leveranse hos Felleskjøpet. Vi er også medlem av Initiativ for Etisk Handel noe vi anser som viktig. Fabrikkene vi benytter skal tilby de ansatte riktige arbeidsforhold, understreker Hilde Liland.

– Det er mange aktører som velger å handle med fabrikken med de laveste prisene. Dette er et risikospill. Vi vil at fabrikken først skal ha bestått nødvendige kontroller, før en videre prosess kan være aktuell. Vi går aldri inn i et samarbeid med en fabrikk kun basert på lavest pris, avslutter Hilde Liland.

24 Samvirke 092012

NY KOLLEKSJON: Høstens Stetindkolleksjon er nå i Felleskjøpets butikker.

Klærne produseres under streng kontroll og de har alle detaljer som kundene etterspør.

(Foto: Robin Jenssen).

HVA ER DIN DRØM? En slaktegrisprodusent som reduserer fôrforbruket med 0,2 fôrenheter per kg tilvekst vil øke driftsresultatet betydelig. For en konsesjonsbesetning vil det bety ca 100.000,- kroner per år!

Hvilke DRØMMER kan du REALISERE med en slik forbedring?

Felleskjøpet har et komplett kraftfôrsortiment, kunnskapen, planlegginHsverktøy og dyktige fagkonsulenter. Ta kontakt med oss, og vi hjelper deg med å nå dine drømmer.

Agroteknikk:

Kompetanse og rekruttering På Felleskjøpets stand på Agroteknikk skal vi presentere våre produkter og fagkompetanse. I tillegg ønsker vi å vise at vi er en attraktiv bedrift for de som ønsker å jobbe innen landbruk.

TATT FAGBREV: Mathias F. Dalen har tatt fagbrev som mekaniker i Felleskjøpet.

■■Oddrun Karlstad

I november braker det løs igjen på Norges Varemesse på Lillestrøm. De fleste bedrifter og organisasjoner innen landbruket skal vise seg frem. Det gjelder også Felleskjøpet.

– Med en stand på rundt 4000 m², blir vi å finne i Hall B. Her skal vi profilere våre produkter og vår kompetanse. Målet er at alle som kommer til Agroteknikk skal finne noe de kan ha nytte av, og at flesteparten skal finne det på vår stand, påpeker markedssjef divisjon Handel, Trond Østby.

Alle skal med

Tidligere har det bare vært maskindelen hos Felleskjøpet som har deltatt. I år blir også landbruksdelen med.

– Både butikk, ettermarked, innendørs­ mekanisering og maskiner og utstyr er selvsagte på en slik messe. I tillegg vil vi ha et eget område med informasjon samt et sted man kan sette seg ned med en kaffekopp. I tillegg har vi denne gangen med oss landbruksdivisjonen med all deres kompetanse.

Nå er vi i siste del av planleggingsfasen og vi håper alle de som besøker oss vil finne noe de har nytte av. Vi vet at våre kunder stiller store forventninger til oss og det er vi glade for.

I løpet av dagene vil 150-200 ansatte bidra på standen og vi skal ta godt i mot alle som besøker oss, sier Østby.

26 Samvirke 092012

Viktig med rekruttering

En hver bedrift eller organisasjon er opptatt av rekruttering. Så også i Felleskjøpet.

– Hvert år foretar Felleskjøpet 100-110 nyrekrutteringer av ansatte, påpeker Inge Bjerklund, seniorrådgiver i HR utvikling.

Bjerklund forteller at nyrekruttering foregår på flere arenaer, som blant annet skoler, utdanningsmesser, inn mot Universitetet for miljø- og biovitenskap og Handelshøyskolen.

– Vi kartlegger hva slags kompetanse vi skal ha i fremtiden, og på hvilke arenaer vi kan skaffe aktuelle nye medarbeidere. Det er flere momenter som må hensyntas og på mange områder er vi i sterk konkurranse med andre aktører i norsk næringsliv.

Jeg tenker spesielt på fagområdene IT og økonomi, sier Bjerklund.

Rift om medarbeidere

Bjerklund fremholder at det blant landbruks­­bedrifter er konkurranse om de samme personene.

– På området mekanikerlærlinger er det stor rift om kandidatene. Det er vanskelig å skaffe lærlinger, og å beholde dem etter at de har tatt fagbrev, er også komplisert.

På Vestlandet, for eksempel, sliter vi med at olje- og gassektoren snapper dem fra oss. Vi kan ikke konkurrere verken med arbeidstid eller lønn på disse sektorene, påpeker Bjerklund.

– Hva er strategien for Felleskjøpet når

det gjelder rekruttering?

– Vi må bli bedre til å fortelle at Felleskjøpet er en attraktiv arbeidsgiver.

Vi må også vise at vi er en fagrettet bedrift der de rette ansatte har gode muligheter.

Når vi tar inn lærlinger må vi sørge for å beholde disse. Her har ettermarked gjort mye riktig, men vi kan bli enda bedre.

Vi må ha mer fokus på rekruttering, invitere til årssamlinger, sørge for mer erfaringsutveksling og i det hele tatt ha et tettere samarbeid gjennom hele organisasjonen, understreker Bjerklund.

Ungdomstorg på Agroteknikk

– Et viktig moment er å følge opp og ta vare på de nye medarbeiderne som kommer til oss. Også geografiske hensyn spiller en rolle samt lønn. For eksempel er det enklere å beholde de som bor mindre sentralt enn der det er større konkurranse om jobbene. Vi har gående mange prosjekter på området rekruttering og for de som ønsker å vite mer om Felleskjøpet, vil Felleskjøpets stand på Agroteknikk være en viktig møteplass, sier Inge Bjerklund.

Champion – mot nye høyder Felleskjøpets satsing på utstyr og fôr til hest når nye rekorder. Nitid arbeid på utvikling av fôr, utstyr og kompetanseutvikling innen ulike hestemiljøer bærer nå frukt.

– Felleskjøpet kommer til å nå all-time-high dette året på omsetning av kraftfôr til hest, forteller Lars Kjørsvik, produktsjef hest til Samvirke.

■■Oddrun Karlstad

Hesten har vært med i landbruket siden tidenes morgen. Fra først å være knyttet til arbeidsinntekten på gården, har hestehold utviklet seg til å bli en faktor for ungdommen og som inntektskilde i konkurranseøyemed. I dag bidrar hest til et mangfold, fra de unge hesteinteresserte jentene til de som satser profesjonelt, enten som rytter, galopp eller på travbanen.

Rivende utvikling

Champion-sortimentet representerer i dag 1,5 prosent av Felleskjøpets kraftfôrvolum.

Kraftfôret produseres på Kambo- og Skansen-anlegget, og havre kommer fra Eiker. Vel 60 prosent av Champion-fôret selges via butikk, og for bare 12 år siden ble alt fôret solgt i samme type sekk som annet kraftfôr.

– Vi har videreutviklet designet på vår merkevare og i dag har Champion sin egen logo, egne sekker og sitt eget markedsmateriell. Fra å ha tre varianter i sortimentet for bare noen få år siden tilbyr vi i dag hele 12 varianter. Alt har vært et ledd i å møte konkurransen i markedet, spesielt av importert kraftfôr til hest. Vi selger 13 000 tonn og i tillegg har våre butikker et stort og bredt tilbud av utstyr. I sum står kraftfôret for en omsetning opp mot 60 millioner kroner, fremholder Kjørsvik.

Han sier videre at etter finanskrisen i 2008 var det en nedgang i investeringer på hest, men at Felleskjøpet fra høsten 2011 opplevde økt interesse og salg til dette markedet.

Markedet

Felleskjøpets kundegruppe deles i hovedsak i tre: Travmiljøet, ridning- og galoppsport og trivselshester.

– Det er i den siste gruppen vi ser størst

økning. Mange flere enn før investerer i hest til egne barn.

Store ridesentre er også en stor gruppe som er gode ­kunder hos oss. Det vi imidlertid ser er at disse tre segmentene har ulik oppfatning både når det gjelder fôring og fôrets betydning. For mange er det ingen begrensning når det kommer til investeringer i utstyr. Et annet viktig moment som vi har satset hardt på er fagmøter med de ulike kundegruppene.

Vi ser nå resultater av det arbeidet vi har lagt ned for å etablere oss i markedet med vekt på kompetansebygging i de ulike segmentene, sier Kjørsvik.

Kompetansebygging

Både Kjørsvik og Idun Rosenfeld, ny fagsjef på hest i Felleskjøpet, påpeker at selv om I ENDRING: Fagområdet hest har endret seg betydelig. I dag skaper hesten et mangfold – fra unge hesteinteresserte jenter til de som satser profesjonelt, enten mye arbeid er gjort, som rytter, galopp eller på travbanen. gjelder det å opprettholde den gode Fôrutvikling på kompetanse-, forskningstrenden. og utviklings­sektoren. Vi har store forventDe deler markedet seg i mellom geoninger til dette. Vår kompetanse på fôring grafisk, slik at Rosenfeld opererer i sør og skal ut til våre kunder og det skal være et Kjørsvik i nord. virkemiddel for at hestesporten skal nå sine – I tillegg har vi knyttet til oss mål, avslutter Lars Kjørsvik.

Jon Anders Næsset hos Felleskjøpet 27

FRISK LUFT GIR FRISKE HESTER: Hos Trond Andersen er ideen om at frisk luft gir friske dyr satt i system. Gården/stallen har 150 dekar med luftegårder der sandjord i hovedsak utgjør jordsmonnet.

Vinner med Champion Trond Andersen fra Ådal i Buskerud, har i ni år vært Norges mestvinnende travtrener. Solide navn som Thai Tanic og Yarrah Boko er godt kjent, og Andersen er svært ettertraktet som travtrener. Samvirke har besøkt Team Bullern, som de kaller seg på Vestre Bergsund gård.

■■Oddrun Karlstad

Med det samme vi svinger av hovedveien er det tydelig at her handler det om hest.

Det er laget innhegninger fra hovedveien og opp til gården og det går hester i hver eneste en av dem.

– Min filosofi er at hestene skal gå ute så mye som mulig. Derfor har vi brukt mye tid og ditto penger på å lage gode innhegninger og luftegårder. Det er i hovedsak sandgrunn på eiendommen, og dette tror jeg er en av faktorene for at hestene skal trives.

Riktig jordsmonn og godt med furuskog skaper trivsel og god helse for hestene, sier Andersen.

28 Samvirke 092012

Kun trening, kusker ikke

Trond Andersen har 80 travere i trening, i tillegg til 8 avlshopper og en del unghester.

Det gjør at han konsentrerer seg om trening og lar andre sitte i sulkyen.

– Det ville ta for mye tid, både med reising til og fra, samt løpskjøring. Da er det bedre å la andre ta seg av å kjøre løp og jeg kan konsentrere meg om treningsopplegg, drift av stall og anlegg og være sammen med familien. Vi har mange bygninger på gården som også skal holdes i stand. Nå er vi nesten ferdig med bygging av nytt bygg, med bokser i første etasje

og hybler og spiserom til ansatte i andre, forteller han.

Gården, som har tilhørt konas familie i flere generasjoner, er en stor skogeiendom og har 170 dekar som brukes til høyproduk­ sjon. Totalt er ca 100 hester stallet opp på gården og de er 13 ansatte. Se også faktaspalte.

Hesteinteressert 7-åring

Da Trond var syv år bodde han og foreldrene i Oslo. Faren var direktør på Fellesslakteriet og derfra var veien kort til Bjerke.

Fakta Team Bullern • Line og Trond Andersen, Vestre Bergsund gård, Ådal • Norges mestvinnende stall i perioden 2003 – 2011.

• Trond kåret til årets travtrener i 2004 og 2007.

• Treningsfasiliteter: skogsbilveier, 1200 m rettstrekke, 2,5 km rundbane, 600 meter sandspor, 150 dekar luftegårder, i tillegg klatreløyper, longeringsgrop, tredemølle, horsewalker og 400 meter sandstrand • Meritter: Team Buller´n har også vunnet: Prix du Luxembourg 2012: Yarrah Boko Elitloppet kval 2012: Yarrah Boko og nr 4 i finalen Årets hest 2011: Yarrah Boko Svensk Mesterskap 2011: Yarrah Boko Harper Hanovers Lopp 2010: Yarrah Boko Kniksenløpet 2008 og 2009: Megaman Neo Kongepokalen 2005: Lome Kongen Hoppekriteriet 2004: Aquila Derby 2004: Thai Tanic Kriteriet 2003: Thai Tanic Årets 3-åring og Årets hest 2003: Thai Tanic Derby 2003: Millennium Act – også Årets hoppe Årets hoppe i 2002: Luckpenny San I tillegg til en rekke andre priser.

SISTE! Stallen hadde ikke mindre enn fem finale­deltakere i de klassiske løpene Kriteriet og Derby i 2012 med løpsdag 9.9.: Finale Derby: Nozler og Tobrosboy Augustinu Kriteriet finalister: A qua Challenger og Thai Broadway Hoppekriteriet finalist: Dream Play

GODGUTTEN: Yarrah Boko – per i dag den mestvinnende hesten hos Team Buller´n.

– Jeg husker at jeg fikk lov av far å stikke bort på Bjerke for å se på hestene. Og etter det var det gjort. Det ble hest for alle pengene, bokstavelig talt. For 11 år siden flyttet kona Line og jeg hit og tok over gården. Vi hadde med oss fire hester som vi satte i «gamlestallen» med fire bokser.

Tanken var at dette skulle være en hobby.

Flere hesteeiere tente etter hvert på ideen med å la hestene gå ute, da tanken bak dette er at ved mye bevegelse vil dette forebygge skader og gi hestene bedre helse. For oss er naturen hestens rette element og vår påstand er at ingen trives med å stå inne i en boks 23 timer i døgnet. Hver luftegård har sitt eget «hus» slik at hestene kan stå under tak når det passer dem, forteller Andersen, i det vi skuer utover luftegårdene som kan ses fra låvebrua.

Effektivt treningsopplegg

Langs elvebredden rett nedenfor gården er det laget et rettstrekke på 1200 meter.

I tillegg er det lagd en rundbane på 800 meter og et sandspor på 600 meter til løpstrening.

– Det er viktig å lage et treningsopplegg som er tilpasset hver enkelt hest. Kunsten er å få dem så sterke som mulig uten at de overtrenes eller får skader. Det er viktig å finne riktig opplegg som holder hestene sterke og friske. Vi bruker også å ta med hestene på «klatretur» i skogen opp mot Vikerfjell. Dette er veldig god trening som bidrar til å trene muskler. Godt opplegg kombinert med flinke folk som jobber i stallen har dette vært utelukkende positivt, påpeker Andersen, og fortsetter: – Sterke, voksne og opptrente hester trener tre til fire ganger i uka, mens unghestene trener fire ganger. I tillegg kommer løpskjøring.

– Og sykdomsbildet?

– Det har vi hatt minimalt av. Litt forkjølelse kan forekomme, men det at hestene er ute gjør at de slipper store temperatursvingninger og at de ikke står opp på hverandre. Samtidig passer vi på at det er faste hester som går sammen, det er bra både for helse og miljø, sier supertreneren, som påpeker at de har en fast veterinær som er på stallen minimum to ganger i uka.

Grovfôr og Champion

Andersen forteller at han bruker grovfôr fra egen gård samt at han kjøper inn fra en fast produsent, fordelt 30/70.

– Jevn kvalitet på grovfôret er svært viktig, og de fleste hestene har fri tilgang både ute og inne. I snitt går det med 13-14 kg per dag. I tillegg gir vi Champion Komplett. Hester som er i trening får ca 5 kg Champion Komplett om dagen, en liter Champion Betfiber ferdig oppbløtt om kvelden, 1 dl olje og litt salt. Vi følger med på holdet til hesten, er den i ferd med å bli for rund, trapper vi ned litt på kraftfôret, og trapper opp ved behov. Nå har vi gitt Champion Komplett de siste fem årene og jeg synes hestene er i riktig hold, så dette fortsetter vi med, sier han.

Trond Andersen har vært kunde hos Felleskjøpet i flere år. – Det er vi veldig godt fornøyd med. Fôret holder jevn kvalitet og kommer til rett tid. Når vi har friske hester med god matlyst og gode yteevne på banen, må jo det bety at vi har både rett trenings- og fôringsopplegg, sier Trond Andersen.

29

GJØDSEL INN: Høstens forhandlinger om gjødselprisen er over. Her losses gjødsel fra båt og inn på anlegget på Felleskjøpet Kambo utenfor Moss. (Foto: Arvid Aas).

Ny gjødselsesong:

Vanskelig å spå prisbildet Tiden da gjødselprisen var stabil og forutsigbar gjennom hele gjødselåret er forbi. – Også i Norge påvirkes prisen av mange faktorer, blant annet globale mat- og kornpriser, USA-tørke og dårlige avlingsutsikter. Men uansett er det slik at du som kunde må velge når du vil handle, sier Bjørn Stabbetorp, markedssjef plantekultur i Felleskjøpet Agri.

■■Oddrun Karlstad

Høstens forhandlinger om gjødselpris er avsluttet. Felleskjøpet Agri og Yara har kommet til enighet om priser for de nærmeste månedene.

– Det er vanskelig å spå hvordan korn­ priser på verdensmarkedet, valuta, finans­ markeder og produksjonskapasitet vil være langt fram i tid. Siden gjødselprisen er påvirket av bl.a. disse faktorene, er det heller ikke mulig å si hva som er «riktig» gjødsel­ pris langt fram i tid, påpeker Stabbetorp.

Kundeadferd

Felleskjøpets strategi er at rasjonelt handlings­mønster skal komme den enkelte kunde til gode.

30 Samvirke 092012

– Det betyr at våre priser og betingelser skal stimulere den enkelte kunde til å bestille og ta i mot varer på en måte som gjør det mulig å bringe varene rasjonelt og effektivt fram til kunde, sier Stabbetorp, og utdyper: – For vår del handler det om optimal varestrøm basert på visse betingelser og rutiner. Det handler også om dialog i hele samhandlingsmønsteret; via innkjøp, produksjon, logistikk og salg.

– Når våre kunder bestiller varen i god tid før den skal brukes, vil det forenkle vår logistikkhverdag. Da kan vi samkjøre leveransen til flere kunder i samme grenda, og utnytte bilene optimalt. Det forutsetter

selvsagt at kundene legger til rette for at vi kan levere varene når det passer for vår logistikk. I motsatt fall må vi kjøre flere turer til samme grenda, og da øker kostnadene. Rasjonell kundeadferd bidrar til lavere kostnader for Felleskjøpet, som igjen kommer kunden til gode, sier Stabbetorp.

Konsekvenser

I tidligere år var stort sett gjødselprisen forutsigbar i sesongen fra 1. juli til 30. juni. Et såpass s­ tabilt system var avhengig av at matvare­priser og valuta holdt seg noenlunde i ro.

– Vi må huske at informasjon om priser og markedsutvikling i andre land er mye

«Kornprisen er den enkeltfaktor som påvirker ureaprisen mest, og denne påvirker igjen våre gjødselpriser.» lettere tilgjengelig i dag enn for kun et tiår siden. Dermed blir det naivt å tro at det norske gjødselmarkedet skal kunne være «fredet» og uavhengig av resten av verden.

Resultatet av dette er et gjødselmarked som er mindre forutsigbart. Prisene vil svinge mer enn det vi har vært vant til og at de gjennom sesongen fastsettes for flere kortere perioder, sier Stabbetorp.

– Hvordan vil gjødselprisen utvikle seg gjennom gjødselåret?

– Her må en skille mellom ensidig nitrogengjødsel på den ene siden og terminvare, som for eksempel NPKgjødsel på den andre siden. Det eneste som er helt sikkert er at ingen kan si med sikkerhet hva gjødselprisen vil være om seks eller 12 måneder. Vi vet av erfaring at i de fleste år vil prisen på terminvare være lavest tidlig i sesongen.

Det vil si når det er lenge til gjødsla skal brukes, og høyest når våronna står for døra. Men ingen kan garantere at dette blir situasjonen hvert eneste år. Den enkelte må velge om man vil satse på en «normal» utvikling, eller spekulere i at akkurat dette året vil avvike fra normalen.

Fasiten får vi til våren, og da er det lett å se hva man skulle gjort. Årsaken til at vi normalt ser en prisøkning gjennom gjødselåret ligger i at gjødselprodusenter, pakkerier og transportører ønsker å utnytte kapasiteten gjennom hele året.

Skal man holde produksjonen i gang tidlig i sesongen, må noen kjøpe og ta i mot gjødsel. For å få til dette må prisen bli oppfattet som så god at noen velger å handle. Slik fungerer det i alle markeder og på alle ledd i verdikjeden.

Og man må fysisk ta i mot varene for å nyte godt av den gunstige prisen. Verken gjødselfabrikken eller logistikken får bedre kapasitetsutnyttelse av at noen legger inn en ordre. Man må ta i mot varen også, sier han.

man finne flere grafer som viser hvordan spesielt prisene på mat og korn endrer seg. Kornprisen er den enkeltfaktor som påvirker ureaprisen mest, og denne påvirker igjen våre gjødselpriser. For den som er spesielt interessert kan denne nettsiden gi god faktabasert informasjon om den historiske prisutviklingen på matvarer.

Men det er den framtidige prisutviklingen på korn, mat etc. som virkelig betyr noe.

Og det er fortsatt slik at det er vanskelig å spå – særlig om framtida, understreker Stabbetorp.

– Mange tror at internasjonal handel med korn og andre matvarer er ren markedsøkonomi styrt av tilbud og etterspørsel. Dette er langt fra realiteten.

Flere store og folkerike land innfører politisk styrte tiltak for å stabilisere matvareprisene innenlands. Eksempler er Russlands eksportforbud for korn i 2010, politisk styrte gjødselinnkjøp i India og Pakistan, eksportavgifter på gjødsel i Kina og diskusjon om regelverket vedrørende biodrivstoff i USA. Alt dette er tiltak som i neste omgang påvirker gjødselprisen på verdensmarkedet. Dermed blir det enda vanskeligere å forutsi den internasjonale

prisutviklingen på gjødsel enn om det hadde vært ren markedsøkonomi, påpeker Stabbetorp.

Kampanje i september

Felleskjøpets gjødselkampanje varer ut denne måneden, se prisliste side 47.

– Med de forholdene jeg har nevnt tidligere som kan bidra til økt gjødselpris vil nok mange bli overrasket over at vi per nå har en lavere gjødselpris enn for ett år siden. Inngående bransjekunnskap ligger til grunn når vi forhandler med våre leverandører. Vi mener å ha oppnådd et godt forhandlingsresultat som gjenspeiler dagens situasjon i det internasjonale gjødselmarkedet, sier Stabbetorp, og avslutter: – Samtidig er det slik at vi forhandler kun for vårt eget Felleskjøp og våre kunder.

Vi vet også at resultatet av våre priser setter standarden i det norske markedet.

Slik er det for flere områder, som for eksempel plantevern, ensileringsmidler og landbruksplast. På bakgrunn av dette er det god grunn for den norske bonden å støtte opp om Felleskjøpet slik at vi kan videreføre denne viktig oppgaven.

Verdensmarkedets rolle

Det er mange forhold utenfor vårt lands grenser som påvirker prisene. På Felleskjøpets nettsider finner du lenker til en del nettsider som inneholder informasjon om bl.a. korn- og matvarepriser.

– Om man går inn på side www.fao.org – nettsiden til FNs matvareorganisasjon – vil

LAGRING: Slik skal gjødsel lagres på gård etter at nye regler trådte i kraft iflg. rapport fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, juni 2012.

31

Miljøriktig såkorn fra Felleskjøpet Heller ikke foran denne sesongen ser det ut for at det blir noe stort overskudd av vårkorn. Likevel ser Felleskjøpet med forventning fram til sesongen. For første gang tilbyr vi ThermoSeed-behandlet såkorn. Dette er mer miljøvennlig, både for bonden og de som jobber i anlegget.

■■Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Felleskjøpet

ThermoSeed – innovativt og bærekraftig • Meget høy presisjon i behandlingen • «Pasteuriserings»-behandling med varm og fuktig damp • Avansert prosessteknologi Fordeler: • Effekten av behandling minst like god som kjemisk • God virkning på frøoverførte sykdommer • Alternativ til kjemisk behandling i konvensjonell korndyrking • Godkjent metode for økologisk jordbruk • Ingen problemer teknisk med såing • Opphever spiretreghet fullstendig • Ingen tilsetninger – rester kan egentlig leveres på silo Miljø og helse: • Forbedret arbeidsmiljø • Behandlet såkorn er harmløst for mennesker og dyr • Ingen risiko for grunnvann eller økosystemer

32 Samvirke 092012

Med ThermoSeed-behandlet såkorn er Felleskjøpet i front med å satse på mer miljøvennlige produksjonsmetoder.

Dette håper vi blir sett positivt på av storsamfunnet. Medlemmer og ansatte i Felleskjøpet kan med rette være stolte over denne nysatsingen.

Varm og fuktig luft

ThermoSeed er en metode der vi anvender varm og fuktig luft ved behandlingen av såkornet istedet for kjemikalier.

(Se faktaboks). Gjennom mange års forsøk og utvikling i samarbeid med et selskap som eies av Lantmännen i Sverige, ble verdens største ThermoSeed-anlegg åpnet på Holstad sist vinter. Dette blir sett på som gjennombruddet for ThermoSeed-metoden internasjonalt. Klarer vi å produsere 25 000 tonn såkorn med ThermoSeed, har vi spart miljøet for 50 000 liter kjemikalier.

Tilgang på såkorn

Når dette leses vet vi mer om innhøstings­ sesongen. Akkurat nå er håpet om tørrvær og varme stort. En del av kontraktsarealet ble sådd sent. Vårkorn­arealene er betydelig større i år enn tidligere. Vi håper derfor med en god høst at vi skal dekke det meste av behovet med norsk såvare.

Bygg

Felleskjøpet tilbyr fire sorter av 6-rads bygg; Tiril, Heder, Brage og Edel. Alle sortene blir produserte på Holstad og i Steinkjer slik at vi bør være godt dekket med 6-rads bygg. Heder og Brage leveres bare som storsekk på 600 kg.

Vi oppformerer 5 sorter av 2-rads bygg; Tyra, Iver, Helium, Simba og Iron. Bare Tyra blir produsert i Steinkjer. Sortene Simba og Iron leveres bare i storsekk. Det er overlagret en del 2-rads bygg av danske sorter fra sist vinter; Keops, Rosalina og Simba. Alt er i 500 kg storsekk. Alle tre sortene har gjort det godt i de danske sortsforsøkene i 2012.

I forhold til sortsblandingen som målestokk, er relativ avling henholdsvis 102, 102 og 99 for de tre sortene. Danskene publiserer fortløpende oversikt etter hvert som resultatene foreligger fra de enkelte felt.

Havre

Vi kan forhåpentligvis tilby 5 havresorter kommende sesong. Ringsaker produseres bare i Steinkjer og er hovedsort for MidtNorge. Holstad-anlegget vil produsere Hurdal, Haga, Odal og Belinda. De nyeste sortene, Haga og Odal, leveres bare i storsekk. Vi venter i spenning på resultater fra gårdsprøver for å se kvaliteten på havren etter denne regnfulle sommeren. Fusariumsmitte på såkornet kan ødelegge for spireevnen. Nå vet vi at ThermoSeed er den beste behandlingen mot spiringsfusariose, så vi håper det er mulig å redde mesteparten.

Vårhvete

Felleskjøpet vil tilby fire sorter for sesongen. Bjarne i klasse 2 og Krabat, Zebra og Demonstrant i klasse 3. Krabat og Demonstrant leveres bare i storsekk på 600 kg. I og med møllenes ønske om en stor andel klasse 2 hvete, må vi håpe at interessen for Bjarne holder seg oppe.

Erter og åkerbønner

Vi har en oppformering av Faust og Tinker, men er innstilt på import dersom tilgangen blir for liten i forhold til etterspørselen.

Oljevekster

I rybs er Petita eneste sort, men den har gode resultater fra forsøkene. Vårraps har overtatt en stor del av oljefrøproduksjonen.

Sortene for kommende sesong vil være Marie, Mosaik og en hybridsort. For denne sesongen var det kun Zappa som kunne skaffes av hybridsorter. Vi regner med at det blir en nyere sort å tilby til vinteren.

Vi har ingen mulighet for å oppformere hybridraps selv. Økologisk såkorn

Tiril bygg og Ringsaker havre oppformeres i Trøndelag og vil bli tilbudt Midt-Norge.

I sør er det oppformering av Heder og Iver bygg, Hurdal og Belinda havre og Zebra vårhvete. Med ThermoSeed-behandling bør det være større mulighet for godkjenning av økologisk såkorn. Vi har også en oppformering av Faust erter på Østlandet.

33

FORMEL ProFet:

Øker tørrstoff­ innholdet i mjølk Felleskjøpets nye kraftfôrblanding FORMEL ProFet er en tiltaksblanding til bruk i besetninger med lavt fettinnhold i mjølk.

Sammen med endringer i de andre FORMEL-blandingene vil dette bidra til å sikre økt fettinnhold.

■■Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger, Felleskjøpet

Med økte trekksatser for fett fra 1. juli, på 5 øre per 1/10 % under 4,0, vil lavt fett­ innhold medføre betydelige trekk i mjølke­ oppgjøret. Med FORMEL ProFet kan en forvente en økning i fettprosenten og samtidig opprettholde et bra proteininnhold.

det vektlagt at protein- og fettprosenten skal være god sammen med god avdrått.

Tabell 1 viser en enkel rangering av FORMEL-blandingene i forhold til hva en kan forvente av de ulike blandingene vedrørende å sikre fettinnholdet.

Kan fettinnhold påvirkes av kraftfôrvalg?

Prioriter mjølkekvota

Å sikre at våre kraftfôrblandinger til mjølkeku gir et normalt godt innhold av fett og protein er en prioritert oppgave.

Felleskjøpet har allerede gjort en rekke tiltak på FORMEL-blandingene for å sikre fettinnholdet gjennom økt tilsetting av nedbrytbart fiber og bufferstoffer. Vi har også innskjerpet bruken av råvarer som inneholder umetta fett.

Det vil likevel være forskjell mellom de ulike FORMEL-blandingene i forhold til hvilke egenskaper som prioriteres mest.

For noen blandinger, som for eksempel FORMEL Energi Basis, er høg avdrått ­viktigst. Kraftfôrtyper med høgt stivelses­ innhold vil være relativt prisgunstige og passe der en har normalt godt grovfôr­ opptak i besetningen. Samtidig vil høgt stivelsesinnhold kunne skape forhold i vomma som setter fettinnholdet litt ned i mjølka. I for eksempel FORMEL Elite er Tabell 1: Påvirkning av fett% Kraftfôrblanding FORMEL ProFet FORMEL Elite FORMEL Energi

Påvirkning på fett% +++ ++

Det er mye fokus på fettbetaling i mjølka.

Likevel er det viktig å presisere at for de aller fleste vil det være best økonomi i å fokusere på kvotefylling framfor å fokusere på høgere fettinnhold. De som ikke fyller mjølkekvota bør ha avdrått som prioritert fokusområde framfor å økt fettinnhold.

For de som allerede har en produksjon tilpasset kvotestørrelse vil det å øke fett- og proteininnhold være mere lønnsomt.

Lønnsomt med økt tørrstoffinnhold

Å øke fettinnholdet i mjølka krever mer energi gjennom økt fôrbehov. Det er derfor viktig å beregne nettoverdien med å øke fett­innholdet. Å øke fettinnholdet med 1/10 prosent har en kostnad på ca. 2 øre.

Det betyr at nettomarginen er ca 3 øre per 1/10 prosent. Ved å regne inn kostnaden med høgere fôrkrav for å oppnå feitere mjølk, kan en betale inntil 9-10 øre mer for et kraftfôr (per FEm) som øker fettprosenten med 1/10 %. Forutsetningen er at en samtidig beholder samme proteinprosent

og mjølke­ytelse i liter/dag. I utprøvinger denne sommeren har FORMEL ProFet gitt 0,3-0,5 prosent­enheter økt fettinnhold i mjølka hos testbrukerne.

Tabell 2 viser økningen i energibehov når en skal produsere feitere mjølk. Dette er det viktig å være klar over når en gjør tiltak for å heve fettprosenten i mjølk. Årsaker til lavt fettinnhold

Det kan være flere årsaker til at en opplever lav fettprosent. Fettinnholdet er lavere i beitesesongen enn i innefôringsperioden.

Tabell 2: Økt energibehov Feittprosent

EKM

Behov

FEm til 30 kg mjølk

+

3,5

0,953

0,429

12,9

FORMEL Energi Basis

+/-

4,0

1,014

0,456

13,7

FORMEL Favør

+/-

4,5

1,075

0,484

14,5

34 Samvirke 092012

ØKER FETTINNHOLDET: Ved å bruke FORMEL ProFet kan fettprosenten i melk økes slik at ny smørkrise kan unngås.

(Foto: Magnar Kirkenes/VG/NTB Scanpix).

Årsaken til dette ligger i beitegrasets kvalitet og at kraftfôret ofte tildeles i større mengder per tildeling – og med lengre tidsintervall enn når dyra står inne.

Beitegras, særlig ved tidlig utviklingsfase, inneholder en del umetta fett og har lite struktur. Umetta fett i kraftfôr og beitegras kan sette ned fettprosenten, særlig hvis vommiljøet ikke er optimalt. Tildeling av for mye stivelse i rasjonen gir lavere pH i vomma som gjør arbeidsforholdene for de fibernedbrytende mikrobene vanskelige.

Dette setter ned produksjonen av de flyktige fettsyrene; eddiksyre og smørsyre, som er viktige for dannelsen av fett i juret.

Lavt fiberinnhold i fôringsrasjonen, for eksempel på bladrikt grovfôr av 2. eller 3. slått, gir ofte nedsatt vommiljø og blautere avføring på dyra. Dette gir også nedsatt fettproduksjon.

Egenskapene i FORMEL ProFet

FORMEL ProFet inneholder mye nedbrytbart fiber og vombeskytta fett.

Proteininnholdet er moderat og passer best sammen med middels til tidlig høstet grovfôr. FORMEL ProFet vil gi et godt vommiljø hos dyra, selv ved høge kraftfôrmengder. Blandingen har et moderat innhold av stivelse samt tilsetting av viktige bufferstoffer som gir positive bidrag for å holde oppe pH i vomma, og dermed gode forhold for nedbryting og utnytting av fiber fra grovfôret.

Brukt som eneste kraftfôr kan FORMEL ProFet benyttes opp til ca. 8500 kg EKM (energikorrigert mjølk). FORMEL ProFet kan også gis i kombinasjon med andre kraftfôrtyper for å øke tørrstoffinnholdet i mjølka.

Fakta Viktige tiltak ved lavt fettinnhold: • Gi nok grovfôr av god kvalitet for å sikre nok fiber i rasjonen. For dyr som går på beite vil et tiltak være å sette dyra inn på natta med tilgang til grovfôr med middels fiberinnhold • Tilpass type kraftfôr til ønsket avdråttsmengde og grovfôrkvalitet i besetningen. Mengde kraftfôr må samtidig tilpasses slik at en sikrer god vomfunksjon, som igjen er viktig for produksjonen av mjølkefett.

• Kraftfôret må fordeles på flere tildelinger i døgnet for å stabilisere pH i vomma.

• FORMEL ProFet kan være en løsning for de som opplever akutt fettdepresjon der fettprosent i samlemjølka er under 3,7 %.

35

Fôring av høstens slaktelam Lamma strømmer snart inn fra sommerbeite, men alle har ikke vokst seg like store i løpet av beitesesongen.

For å oppnå best mulig økonomi, må mange oppfôres før de kan sendes til slakt.

■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøvtygger, Felleskjøpet

Veksten påvirkes av flere faktorer. Alt fra rase, kjønn og tilvekst på vårbeite spiller inn på hvor godt lamma har vokst. Norsk kvit sau er tyngre enn for eksempel lam av Spælsau. Værlam er tyngre enn søyelam og de lamma som har vokst godt på vårbeite har ofte en høyere tilvekst på sommerbeite.

• Lam over 46 kg • Lam mellom 36 og 46 kg • Lam under 36 kg Å dele inn etter levendevekt, vil i hovedsak si å dele lamma inn etter hvilken fôring de trenger for raskest mulig bli slaktemodne.

Planlegg i forkant

Lam som er over 46 kg er ofte slaktemodne og kan sendes rett til slakt fra beite. Å sette disse dyra på beite kan gjøre at de blir feite og pådrar seg fettrekk på slakteriet. Det skader derimot ikke å holdvurdere hvert dyr for å sikre seg at det er slaktemodent. Det er viktig å huske på at værlam som regel er slaktemodne ved en høyere vekt enn søyelam.

For å få best mulig økonomisk resultat er det viktig å levere lam i riktig vekt- og fettklasse. For å få til dette trenger lam ulik oppfôring og oppfølging i forhold til vekta. Planlegging i forkant av sanking er viktig for at dette skal gå så raskt som mulig. Veiing og holdvurdering er viktige hjelpemidler for å bestemme om dyret er slaktemodent.

Inndeling av slaktelam

Lammets vekt bør være avgjørende for hvordan en skal sortere lammene når de er tilbake fra sommerbeite. For å få best mulig resultat kan det være lurt å dele lamma inn i tre grupper. En slik inndeling kan se slik ut:

Lam over 46 kg

Lam mellom 36 og 46 kg

Lam som er mellom 36 og 46 kg er i en mellomstilling. Har en godt beite til disse kan en få lammene slaktemodne på beite.

Godt beite vil da gjerne være håbeite sammen med raigras eller fôrraps. Rent håbeite gir ofte for dårlig tilvekst, og

mister raskere næringsverdien. Hvis det ikke er planlagt raigras eller raps til beite, kan lammene tilleggsfôres med kraftfôr og eventuelt godt grovfôr mens de går ute.

Uansett hvilke ressurser det er tilgjengelig på gården er det lurt at en med 14. dagers mellomrom tar en holdvurdering av dyrene og plukkslakter de som er store nok. På Animalias hjemmesider finnes beskrivelse og bilder til bruk ved holdvurdering.

Lam under 36 kg

Lam som er under 36 kg ved sanking er normalt vanskelige å få slaktemodne på beite, uansett beitekvalitet. Hvis en har mulighet til det vil det være en god løsning å sette lamma inn i fjøset for å fôre dem intensivt. Det vil si fri tilgang på kraftfôr, grovfôr og rikelig med vann. FORMEL Lam Høst passer godt til dette. FORMEL Lam Høst har et fiberinnhold som skal gi en velfungerende vom og et proteininnhold som sikrer god tilvekst.

God økonomi i å fôre opp små lam inne

Å fôre lamma på fri tilgang med FORMEL Lam Høst vil kunne gi en gjennomsnittlig tilvekst på 300 til 450 gram/dag og en økning i levendevekt på 9 til 13 kg på en måned. En økning i slaktevekt og klassifisering kan gi mellom 600 og 700 kr, inkludert 206 kr i tilskudd lammeslakt som blir lagt til per dyr når lammet er i klasse O eller bedre. Fôrkostnadene vil bli på rundt 120-150 kr per dyr for kraftfôr og rundt 50 kr i grovfôr per dyr.

Tenk på fri tilgang

Det som er viktig når en fôrer lamma på fri tilgang er at de først har fått en tilvenningsperiode. Når denne er over må

INN FRA BEITE: Lam under 36 kg ved sanking er normalt vanskelige å få slaktemodne på beite. En god løsning vil være å sette dem på intensiv fôring i fjøset, det vil si fri tilgang på kraftfôr, grovfôr og rikelig med vann. (Foto: Frida Meyer).

36 Samvirke 092012

det alltid være grovfôr, kraftfôr og rikelig med vann tilgjengelig. Mye tyder på at vann fra nipler ikke er tilstrekkelig for å dekke lammas vannbehov ved intensiv fôring. Sett gjerne inn kar med vann på fôrbrettet, slik at lamma lettere har tilgang.

FORMEL Lam Høst har et fiberinnhold som skal fungere på fri tilgang, men om det skulle bli problemer med løs mage kan FORMEL Sau Intensiv være et alternativ.

Klipping og sortering

Skal lamma stå inne i mer enn 4 uker på oppfôring anbefales klipping. Dette er ikke bare positivt for hygienen, men det kan også være med på å øke fôropptaket.

I tillegg er det lurt å sortere søyer og vær­ lam i forskjellige binger. Når en sorterer lamma etter kjønn vil en minimere sjansen for at værlam havner i slaktekategorien vær.

Plukkslakting blir lettere og en reduserer sjansen for tjuvparringer.

Når er lammet slaktemodent?

Slaktemodne lam har nådd sitt vekst­ potensiale og fettavleiringen har startet.

De lamma som har vokst godt på beite hele sesongen er ofte slaktemodne ved en høyere levendevekt, enn de lamma som har vokst mindre godt. Desto lengre ut på høsten en kommer bør kravene til levendevekt ved slakting reduseres for å unngå lam med fettrekk.

Forebygging og vaksinering

FORMEL Lam Høst forebygger mot urinstein. Urinstein er svært smertefullt og avliving er i de fleste tilfeller eneste utvei.

Flere faktorer kan ligge bak urinstein, blant annet forholdet mellom kalsium og fosfor i kraftfôret og høgt kraftfôropptak sammen med lågt opptak av vann. Forholdet mellom kalsium og fosfor bør ligge på minimum 2:1, noe som er oppfylt i FORMEL Lam Høst. Det høye fiberinnholdet i blandingen, sammen med innhold av natrium gjør at lammet stimuleres til et høyere vannopptak.

Det kan være greit å snakke med veterinær om vaksinasjon mot pulpanyre før sankingen starter. Overgangen fra sommer­beite til kraftig innmarksbeite eller kraftfôr/grovfôr kan øke risikoen

«For å få best mulig økonomisk resultat er det viktig å levere lam i riktig vekt- og fettklasse.» for pulpanyre, og erfaringer fra Rogaland tilsier at vaksinering er effektivt.

Livlam

Utvalg av livlam er ikke bare viktig for den videre produksjonen, men også for hvordan beite skal utnyttes. Det er viktig at livlamma får gå på godt beite utover høsten (håbeite/raps/raigras) og settes inn før kvaliteten på beite blir for dårlig. Vurdering av hold og kondisjon er også viktig på grunn av at lamma er i full vekst og utvikling, og stigende kondisjon før parring fremmer brunst. Dette er spesielt viktig om de skal lamme ved 1. års alder. FORMEL Lam Høst og FORMEL Sau egner seg godt som kraftfôr til livlam.

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

VANNINGSVOGNER! Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm. til 140mm. slange. Dette er kvalitetsvogner med varmgalvanisert trommel og undervogn som sikrer en lang levetid og sikker bruk!

RADRENSERE! Vi skreddersyr radrensere med utstyr tilpasset dine behov. Dette være til plantede som sådde kulturer!

Med eller uten Fiona gjødselkasse!

37

Beste formeringsbesetning to år på rad BODØ: Familien Åsbakk driver et gårdsbruk på Fenes. Gården er et kombinasjonsbruk med gris og ku.

– Nå er ny generasjon på vei inn i drifta, forteller Otto Åsbakk.

■■Victoria Lund, fagsjef svin, Felleskjøpet

Gården til familien Åsbakk har vært bebodd siden 1600-tallet, og på 1800-tallet var det en lensmannsgård. I «gamlestua» synes enda merker etter gitteret der lovbryterne ble holdt fanget.

I tillegg til grisen har de melkekvote på 121 000 kg. Melka produseres i et båsfjøs, der 18-20 NRF står oppstallet. Alle kalvene blir påsatt til kjøtt og melk.

I dag er det fem ulike husholdninger på gården, fordelt over fire generasjoner.

Brødrene Arnt og Otto Åsbakk tok over etter foreldrene i 1981. Konene Sissel og Marit er også med i den daglige drifta, og alle har sin arbeidsinntekt fra gården.

Siden 2005 har også sønnen til Otto, Svein Åsbakk, vært med i drifta. Planen er at Svein tar over Otto sin del fra nyttår. Da Samvirke kommer på besøk er det Arnt, Otto og Svein som tar i mot oss. Årets formeringsbesetning

Gården har hatt status som formerings­ besetning for LY-purker siden 1999. I 2010 og 2011 ble de kåret til «Beste formeringsbesetning» av Norsvin. De gode resultatene tror familien spesielt skyldes at de har et høyt antall avvente per purke og en høy avlsverdi 38 Samvirke 092012

på purkene. Rekrutteringsprosenten er høy, rundt 60 prosent, som sikrer dem at de hele tiden får med seg avlsframgangen.

– Med status som formeringsbesetning var det viktig for oss å høre på de rådene vi fikk fra veilederne. Vi er åpne for ny kunnskap, og få satt kunnskapen i et system slik at det ikke glemmes i det daglige arbeidet. Det er viktig at man ikke kommer til et punkt der man tror man er utlært, da stopper man opp, sier Otto Åsbakk.

Egen rekruttering av purker

Det spesielle med besetningen er at Åsbakk produserer Landsvinpurkene sine selv. Årsaken til at de er egenrekrutterende på Landsvin er at det ikke finnes noen foredlingsbesetning i rimelig nærhet. Den nærmeste er 45 mil unna, og de får derfor produsere purkene selv. De får dermed velge Landsvinsæd på «øverste hylle», i likhet med foredlingsbesetningene.

De har ca. 70 årspurker i produksjon, og det produseres rundt 1400 smågris hvert år. Besetningen har syv faste mottakere av livdyr. Purkene som ikke selges som livdyr, samt kastratene, selges som smågris. I tillegg fôrer de opp 100-150 slaktegris selv.

Grisefjøset

Grisefjøset er bygget i flere etapper og dermed utvidet etter hvert. Den eldste delen er fra 1973 med materialer fra en gammel militær­brakke som ble revet i nærheten.

I 1999 ble fjøset bygget om, som følge av endringer i arealkrav til fødebingene.

Samtidig fikk de status som formerings­ besetning. I 2006 kom det en livdyr­avdeling.

På grunn av stadige påbygginger påpeker de tre at fjøset er litt tungvint og krever en del arbeid. I dag er bygget ca. 900 m² stort og rommer to fødeavdelinger med til sammen 16 føde­binger, en drektighetsavdeling, en rekrutterings­avdeling og en livdyravdeling.

Fornøyd med våtfôr

I forbindelse med ombyggingen av fjøset i 1999 valgte de å installere våtfôrings­ anlegg. Våtfôr var i vinden på den tiden, de hadde tilgang på myse og mente at våtfôr var et riktig valg. Kraftfôret har vært blandet med både myse og grensemelk tidligere, men i dag brukes det kraftfôr og vann. Det er de fornøyd med, og de har ikke hatt noen problemer med hygienen.

Svein sier likevel at det er mulig de hadde valgt tørrfôring ved nytt fjøs i dag.

Avlspurkene får FORMAT Die Soft.

Slaktegrisen og ungpurkene får FORMAT Vekst 110 og smågrisen tildeles FORMAT Kvikk 160. I tillegg gir de alle grisene rikelig med grovfôr.

– Grovfôr er en viktig trivselsfaktor som gir grisene noe å drive med, forteller de.

Alle bidrar

Familien setter pris på å kunne jobbe sammen og deler på oppgavene. Hvilke oppgaver de forskjellige har varierer litt etter sesong. I perioder har de mer eller mindre faste oppgaver, men alle må kunne steppe inn både ved fravær og sykdom.

Svein jobbet noen år som avløser i Mosjøen etter at han var ferdig på skole.

Slik fikk han annen erfaring før han i 2005 begynte fast på gården. Svein sier at han verdsetter opplæringen han har fått av den eldre generasjonen, og er glad for at de skal jobbe sammen i flere år før han skal drive på egenhånd.

Framtida

Fra nyttår tar Svein for fullt etter Otto.

Fram til nå har Svein blitt lønnet av foreldrene, onkel og tante, men går altså inn som medeier. På spørsmål om hvordan de tenker seg drifta framover, og om framtida som svineprodusent, er de klare på at forbrukerne er viktige for bøndenes vilkår framover.

– Det er viktig å tilpasse seg markedet, sier Svein Åsbakk, og fortsetter: – Hvis det fortsatt er grunnlag for å levere livdyr vil vi fortsette med det.

– Vi trives med grisen, men vi er avhengige av at forbrukeren vil betale for den jobben vi gjør. Klarer vi ikke å oppnå nødvendig inntjening hjelper det ikke at jobben er trivelig, understreker Arnt Åsbakk.

Fra venstre, Arnt, Svein og Otto Åsbakk sammen med fagkonsulent Ann-Lisbeth Lieng.

ENERGIANLEGG FOR VANNBÅREN VARME Vedfyrt gårdsvarme - bruk gårdens ressurser Ole Chr Bye AS tilbyr et bredt spekter av moderne fyrkjeler, vedovner og peisinnsatser for produksjon av vannbåren varme og varmt forbruksvann.

Vedfyrt sentralvarmeanlegg er en enkel og komfortabel oppvarmingsmetode.

Varmen fordeles til tappekraner, med viftekonvektorer eller som vannbåren varme i gulv eller tradisjonelle radiatorer. Kombiner med solfangere på taket og du har den ideelle løsningen for deg som tenker energisparing. En elektrisk varmekolbe supplerer ved behov. Vi levere også komplette tankpakker med ferdig montert styreskap for effektiv installasjon.

Fyrkjeler, peisinnsatser, vedovner og vedfyrte kjøkkenkomfyrer for vannbåren varme

Ole Chr. Bye AS, 1890 Rakkestad tlf 69 22 53 00 www.bye.no 39

Landbruksjuss

KAN BLI DYRT: Dersom en gårdbruker fester bort eller leier bort areal til for eksempel en bensinstasjon og grunnen forurenses, kan kostnadene blir store. Høyesterett avsa dom i en slik sak i juni i år, og grunneieren må betale kostnadene ved opprydding. (Illustrasjonsfoto: Arvid Aas).

Forurensning av bortleid grunn Mange gårdbrukere har arealer de fester bort eller leier bort på annen måte til virksomheter som verksteder, bensinstasjoner og industri. Hvis virksomhetene har forurenset grunnen kan grunneieren bli stilt økonomisk ansvarlig.

Kostnadene med opprydding kan være formidable og kan følgelig få katastrofale følger for bonden.

■■Lars Østby-Deglum, advokat, Consensus ANS

Det er ikke uvanlig at gårdbrukere har festetomter eller andre tomter som benyttes av ulike virksomheter innenfor industri, samt verksteder og bensinstasjoner. Ofte har tomtene vært bortleid i flere tiår og grunneieren har ikke brukt mye tid på å vurdere 40 Samvirke 092012

hvilken forurensningsfare den aktuelle virksomheten representerer og hva som eventuelt har blitt sluppet ut tidligere. Spørsmålet er om og under hvilke omstendigheter grunneieren kan bli ansvarlig for hele eller deler av oppryddingskostnadene?

Hvem skal betale?

I Norge er det innmeislet et prinsipp om at forurenseren skal betale. Dette får utslag for eksempel ved at ulike varer er pålagt miljøavgift slik som bensin, biler og elektrisk materiell. Også direkte forurensning skal betales av forurenseren,

På 50- og 60- tallet, men også på 70- tallet, var det mindre fokus på utslipp, og spillolje eller andre miljøgifter ble ofte helt ut bak verkstedslokalene eller bensinstasjonene.

Skjedde det en lekkasje fra drivstofftankene ble det aldri eller svært sjelden ryddet opp utover at forholdet ble utbedret rent teknisk. Hvem har så ansvaret i dag når forholdene avdekkes?

Innledningsvis ble prinsippet om at forurenseren skal betale slått fast. Dette gjelder også i disse tilfellene. Men som kjent kan forurenseren være vanskelig identifiserbar eller ikke lengre eksisterende. Da legger myndighetene ansvaret over på grunneieren.

I Høyesterett

for eksempel hvis en aktør foretar utslipp i grunnen. Det er flere eksempler på at de store oljeselskapene må betale bot og bekoste opprensing ved utslipp i miljøet.

Det samme gjelder hvis en virksomhet kommer i skade for å slippe ut miljøgifter fra sin virksomhet. I disse sakene er partsforholdene klare: Forurenseren er identifiserbar og kan stilles til ansvar.

Hvem som skal stå ansvarlig er imidlertid noe mer uklart der hvor virksomheten er nedlagt for flere år siden eller hvor forurenseren er vanskelig å identifisere grunnet selskapsfisjon – eller fusjoner, oppkjøp eller andre endringer.

Ansvar og bevis

En rekke tomter har vært bortleid i mange tiår og leietakere kan ha kommet og gått. I mange tilfeller kan det også være vanskelig å bevise hvem som har forurenset grunnen. Mange gamle bensinstasjonstomter er for eksempel potensielle miljøbomber.

Høyesterett avsa den 18. juni 2012 en klar dom hvor dette prinsippet ble slått fast.

Saken dreide seg om en gårdbruker som eide en eiendom hvor det fra 50-tallet var bortfestet tomter til en tidligere treimpregneringsvirksomhet. Gårdbrukeren hadde overtatt eiendommen etter sin far i 1992, og impregneringsvirksomheten var avsluttet 12 år tidligere. Selskapet som opprinnelig hadde drevet med impregnering på tomten, ble på 70-tallet kjøpt opp av et annet selskap. Det oppkjøpende selskapet ble deretter fusjonert med et nytt selskap som igjen ble delt opp i tre ulike selskaper.

Festekontrakten ble imidlertid overtatt av et entreprenørselskap som hadde ønske om å utvikle tomtene.

Helt siden slutten av 80-tallet hadde Statens forurensingstilsyn (SFT) hatt eiendommen under oppsikt og foretatt tester av grunnen. Det ble konstatert kreosotvæske i grunnen, og at det var stor fare for avrenning til grunnvannet. I 2005 foretok SFT opprydding på eiendommene.

Kostnadene med dette var 15 millioner kroner. Noe senere ble det vedtatt at grunneieren skulle betale 3,5 millioner av kostnadene. SFT vurderte eiendommenes verdi til om lag samme beløp. Grunneieren motsatte seg dette og etter ny vurdering ble kravet senket til 2,3 millioner kroner.

Saken ble behandlet av domstolen og grunneieren tapte i alle tre rettsinstanser.

Høyesterett drøftet i dommen om grunneieren kunne bli ansvarlig for det offentliges oppryddings­kostnader gjennom en tolkning av forurensingslovens § 7.

Lovteksten lyder blant annet: «Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11.

Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer.»

Høyesterett tolket loven dit hen at den ansvarlige, nevnt i 2. ledd også kan oppfattes som den som har noe, jfr 1. ledd.

At man arvet eller overtok en forurenset eiendom hadde ingen betydning.

Høyesterett drøftet videre om det å gå på grunneieren fremsto som lite rimelig, men konkluderte med at selv om nåværende eier ikke var årsaken til forurensningen, hadde vedkomne den økonomiske fordelen av tomten og at han var den nærmeste til å bære ansvaret. Videre ble det vurdert at miljøhensynene veide tungt. Riktig nok sa Høyesterett at dersom det var andre som utpekte seg som klare ansvarssubjekter, ville det kunne være myndighetsmisbruk å gå på grunneieren. I dette tilfellet var det ikke slik.

Gjør grunnundersøkelser

Det som kan trekkes ut av dommen er for det første at grunneiere ikke automatisk går fri selv om de ikke har eid eiendommen da forurensningen pågikk eller har hatt kunnskap om forholdene. Den linje Høyesterett har lagt seg på innebærer at det er mange grunneiere som bør sikre seg før den potensielle forurenseren forsvinner. På gamle bensinstasjonstomter bør ansvaret kartlegges og økonomiske sikkerheter stilles til rådighet. Det kan i enkelte tilfeller også være nødvendig å foreta grunnundersøkelser allerede nå selv om det ikke er planer om å avvikle driften.

Et etterfølgende krav fra myndighetene kan ruinere grunneieren som er helt uskyldig i den forurensing som er uført av andre.

Lars Østby-Deglum Advokat og medeier i Consensus ANS Fagområder: Odel, vei, utmark, tvister, generasjonsskifter, bygg/oppføring.

Telefon: 911 02 366 E-post: ostby-deglum@consensus.no

41

Nyhet!

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

NYHET!

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer.

Tilpasset moderat fôring og tilvekst.

Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst.

Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.

Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

Mesterbakerens franske våpen Remy Corbet er Mesterbakerens franske våpen i kampen om brødkundene. Bakeren fra Nantes har vært sentral i utviklingen av Christiania Bakeri med ferske brød av spesialkvalitet.

■■Håvard Simonsen

EKTE HÅNDVERK: Remy Corbet har brakt ekte fransk håndverk og tradisjon til utviklingen av Christiania Bakeri.

Christiania Bakeri ble lansert i Rema 1000-butikker på Østlandet for halvannet år siden. Dette er ekte surdeigsbrød som bakes i steinovn. Deigen har lang elte- og liggetid for å gi brødene ekstra smak og aroma. All snitting, topping og dekor gjøres for hånd.

– Dette er veldig morsomt, sier Remy Corbet til Samvirke.

I to år har han arbeidet med Christiania Bakeri. Konseptet bygger i stor grad på fransk bakekunst som Corbet har bred erfaring med. Corbet kom til Norge i 1998 og arbeidet for en fransk baker her i landet før han begynte hos Mesterbakeren.

– Nå er jeg rundt om hos Mesterbakerens mange bakerier for å bistå med opplæring og utvikling i produksjonen, forteller Corbet. Målet er at Christiania Bakeri-produktene skal bli å finne hos Rema 1000 over hele landet.

Effektivt rottemiddel Racumin® Pasta er en langsomt virkende rottegift som inneholder coumatetralyl. Lokkematen er basert på vegetabilske oljer og er svært attraktiv for rotter.

■■Carl Peter Eldgaard, Bayer Environment

Tunrapp i høstkorn Boxer er et meget effektivt middel mot de fleste ugras i høstkorn, spesielt grasugras. Benytt muligheten til en effektiv bekjempelse nå i høst så snart høstkornet har spirt. For detaljer og mer utfyllende informasjon, se vår plantevernkatalog og egen omtale på våre nettsider: www.felleskjopet.no

Racumin® Pasta er spesielt velegnet til miljøer som avløpssystemer, gjødseldynger, lagerrom og staller/fjøs.

For å unngå at f.eks. kjæledyr spiser av lokkematen, inneholder midlet et bittert smaksstoff i form av Bitrex.

Midlet er ferdig til bruk og skal plasseres på steder hvor rottene oppholder seg, ved rottehull og langs rottens gangveier. En giftstasjon bør alltid forbli på samme lokalitet slik at Racumin® Pasta er tilgjengelig for rottene gjennom hele behandlingen.

VIRKSOMT MOT ROTTER: Racumin Pasta er svært virksomt mot rotter. Midlet fås kjøpt i Felleskjøpets butikker.

• 1. generasjons rottemiddel • Velsmakende for rotter • Sikkert for kjæle- og husdyr • Lav «secondary poisoning» • Dosering: 100-200 gram pasta (1-2 enheter) ved hver gift­stasjon, avhengig av antall rotter • Innhold: Coumatetralyl 0,0375 % • Emballasje: 5 kg som 50 x 100 g

43

Plantevern

Til kvekeog rotugraskampen

Les mer pü www.felleskjopet.no Les alltid etiketten før bruk.

Norsk og finsk kalkunproduksjon:

Ingen store forskjeller En gruppe kalkunprodusenter og råd­ givere har besøkt finske kalkunprodu­ senter, fôrprodusent og slakteri.

Erfaringen ble at finsk kalkunproduksjon skjer med mange av de samme forutsetningene som her hos oss og produsentene møter mange av de samme utfordringene.

■■ Line H. Sørensen, produktutvikler, Felleskjøpet Fôrutvikling Walle Løwgren, fagsjef fjørfe, Felleskjøpet

Hos en kalkunprodusent oppdaget vi en oppredd seng i servicerommet. Det var ikke private utfordringer som var årsaken, men rett og slett et behov for å være tett på flokken ved innsetting. Finnene var svært opptatt av betydningen av innsatsen til røkteren de første ukene etter innsetting. De legger ned en stor arbeidsinnsats for å sikre at flokken får en optimal start.

Fokus på fôr

Finske kalkuner fôres med granulert startfôr på samme måte som i Norge. Finnene har ekstra fokus på overgangen fra granulatet til pellets da de har erfart at en for rask overgang kan gi utfordringer med tarmhelsen.

Kalkunene er nemlig litt skeptiske til den nye strukturen – og kan få et dropp i fôropptak når de introduseres for pelletene.

Produsentene har sterk fokus på målvekten ved 6 ukers alder. De har erfart at for sterk vekst frem til denne alderen kan føre til problemer med utvikling av bein og luftsekker.

Det er standard prosedyre å veie minst 50 dyr manuelt hver uke, i tillegg til automatvektene for å følge opp dette.

Eget korn til kalkun

Finske kalkunprodusenter bruker eget korn sammen med spesialtilpasset kraftfôr. Dette gir bedre mulighet for styring av fôrkostnadene og tilpassing av rasjonen til flokkens vekst. Men det gir også muligheter for utfordringer dersom rasjonen blir ubalansert. De siste ukene før slakt er viktig i forhold til slaktets brystutbytte.

Proteininnholdet i rasjonen i denne perioden er avgjørende for gode resultater, valg av fôrtype eller i finnenes tilfelle, at mengden tilsatt korn bør justeres deretter. En for svak fôring i senere deler av oppdrettet kan gi redusert brystutbytte selv om tilveksten holdes.

GANSKE LIKT: Norske kalkunprodusenter har besøkt finske kolleger og sett at deres produksjon skjer med mange av de samme forutsetningene. (Foto: Petter Nyeng).

Finsk og norsk kalkunproduksjon Finland

Norge

Antall kalkunprodusenter

Ca 50

Ca 60

Konsesjon

Nei, avtale med slakteri

30 000 slakt pr år

Dyretetthet innsetting

4,5 daggamle pr m²

5,23 daggamle pr m²

Hybrid

Medium Nicholas 300 høner krysses med BUT 8 haner

Nicholas i Midt-Norge og BUT 10 på Østlandet

Koksidiostatika

Ja, Monensin, til ca 12 ukers alder

Ja, Monensin, til ca 8 ukers alder

Varmebehandling av fôr

Ja, minimum 81 °C, alt pelleteres

Ja, minimum 81 °C, alt pelleteres

Eget korn?

Ja, alle bruker dette, havre og eller hvete. Spesialtilpassede konsentrater tilbys fra fôrfirma.

Tja, enkelte bruker det sammen med standard fôr. Konsentrat finnes, men brukes lite.

Enzymtilsetting

Etter pelletering

Før pelletering

Helsestatus

God helse, lite bruk av antibiotika.

God helse, lite bruk av antibiotika.

Produksjonsresultater 2011 Finland (Atria)

Norge (Nortura)

Gjennomsnittlig slaktealder, dager

127,1

129,6

Gjennomsnittsvekt, kg

12,00

12,66

Daglig tilvekst, g

94,43

97,74

Kassasjon på slakteriet, %

4,73

2,73

99,03

84,80

Haner

Høner Gjennomsnittlig slaktealder, dager Gjennomsnittsvekt, kg

6,33

5,29

Daglig tilvekst, g

5,96

6,23

Kassasjon på slakteriet, %

0,86

1,21

3,77

3,20

Haner: 8,56 Høner: 4,52

Samlet: 7,11

Haner og høner Fôrutnyttelse (kg fôr pr kg slaktevekt?)

Dødelighet, %

45

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Brukt halmsnitter/halmkutter.

Tlf. 69 22 98 26 el. 900 48 174 Selvbinder, må være i kjørbar stand, Østlandsområdet. Tlf. 469 21 066 el. epost: tat@sneisrud.no/ Pallegaffel, til Lien laster, maks kr 1.000,-.

Helst Østfold. Tlf. 414 72 934 Gravemaskin, 2-6 tonns, i god stand.

Tlf. 907 71 045 Lastebil m/kran, alt av interesse, også defekt, maks kr 50.000,-.

Tlf. 928 00 139 (Vestfold) Jordfreser til Agria 2600/2400 eller hel/ def. maskin med freser. Tlf. 952 49 680 Rundballegaffel/løfter og skårlufter (-vender). Lastebil-/ tilhenger hjul 285/70 R 19,5, nav 22, 8 bolter. Tlf. 907 42 461 Taarup fôrhøster, 150 cm el. 135 cm, evt. uten ramme. Tlf. 906 78 597 (Buskerud) Gjødsel vakumvogn, m/kanon/kombivogn, 4000-5000 liter, i god stand. Helst årsmodell etter 2005.

Tlf. 411 40 569 (Sogn og Fjordane)

Til salgs Tim avlesservogn N 35. Potetsetter.

Silosvans. Enfrømaskin for kålrot.

Taarup fôrhøster. Tlf. 995 51 313 Kleber traktordekk, 16.9R30 (14-30), Radial, kr 250,-. Tlf. 464 10 608 (Akershus)

Dalen potetopptaker, tar opp en rad om gangen, svært enkel og robust. Koples på tre-punkt og kraftoverføringsaksel. Pent brukt, lite slitt, lagret innendørs, kr 2 500,-.

Tlf. 454 01 671 ( Akershus) Dieseltank, 3000 liter, glassfiberarmert plast, s. gr. opphør. Tlf. 901 03 967 Amazone gjødselspreder, ettermonterte karmer, rommer 1 storsekk. Helt ny PTOaksel. Lagret inne. Kr 4.000,- + mva.

Tlf. 971 71 014 (Østfold) Ford County traktor, -78 mod., m/Hymas laster, graver og kjettinger, kr 55.000,ekskl. mva. Orkel snøfres, m/rette vinger, hydr. styring av tut, m/aksel, kr 9.000,ekskl. mva. Tlf. 412 35 628 New Holland 935 firkantpresse.

Tlf. 456 07 139 (Vestfold) John Deere 6210 SE, 2001-mod., 90 hk./ turbo, 1300 timer, m/Trima braketter (ny type) og Ergodrive. Pent brukt, kr 230.000,+ mva. Tlf. 63 90 52 07 el. 977 49 702 Kongskilde kornskrue, m/2,2 kW motor, 6 meter lengde, 10 cm diameter, kr 4.000,-.

Tlf. 35 95 81 05 el. 907 74 199 (Telemark) Nordsten Combi Matic CKF-250 såmaskin, -87 modell, veldig pen, kr 9.000,-, Flemstofte modulharv, kr 1.500,-.

Eldre Serigstad fôrhøster.

Tlf. 902 23 875 (Vestfold) Hymas 31 graveaggregat, m/braketter, lite brukt, i god stand, kr 30.000,-.

Tlf. 901 10 424

Vicon Lely høyrive, m/4 store hjul, utmerket til halmraking.

Tlf. 915 79 480 (Telemark)

TKS fôrutlegger, -99 mod., kr 10.000,+ mva. Totland silospreder, m/7 m transportband, kr 15.000,- + mva.

Tlf. 959 73 072

Steinklo til Trima laster, kr 1.500,-.

Skråskjær, 1,5 m, til truck (husdyrrom), kr 1.000,-. Belastningslodd, 3 pkt. montert, 800 kg, kr 1.000,-. Underhaug risknuser, kr 2.500,-. Høysvans, kr 1.200,-.

Tlf. 917 40 544 (Hamar-området)

2 stk harver, passer til Gråtass, en med sentralfeste, den andre med to stagfester, eldre modeller, god stand, lagret inne. Pris etter avtale. Tlf. 915 52 337 eller epost: hagen45@gmail.com

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

46 Samvirke 092012

Annonseplassen er gratis for FKAs m ­ edlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

ATV PanAm 800 LTD, -09 mod., m/belte­utstyr, 2 seter. Petmas Pegasus stubbharv, -08 mod., 3 meter, m/sideskåler og ribbetrommel. Tlf. 926 33 957 Diverse redskap: 1-skjærs plog. Harv.

Favorit fingerslåmaskin. Frontvekter til Ford, 2 stk. Lite aggregat. Honda GX 160 delemotor. Hesteredskap, plog, vendeplog, potetopptaker, slåmaskin, høyrive, høyvogn, tømmerslede, møkkakjerre med tipp. Alt er lagret inne. Tlf. 952 45 225 (Oppland) Juko kombimaskin, 2,5 meter, ikke rust, bra stand, kr 5.000,-. Grusskuffe, 1,6 meter, bred, m/Trima feste, solid, bra stand, kr 3.000,-. Petmas møkkaskuffe, kan brukes til grus, litt sveising, ikke slitt skuffestål, kr 3.000,-. Rotorrive, vending/ raking/spredning av høy, gammel, kr 8.000,-. Hippe henger, meget solid, totalvekt 2500 kg, strøken, kr 18.000,-.

Tlf. 480 65 555 3 tonns gafler til pallegaffel, kr 2.000,-.

Deutz firkant, høytrykkspresse, ca -86 mod., kr 20.000,-. John Deere 2130, -78 mod., 5300 timer, hydr. 4 WD, fronthydraulikk, meget god stand, kr 59.000,-. Hjulvekter, 15 og 30 kg pr. stk.

Transport ordnes hele landet.

Tlf. 928 00 139 (Vestfold) MF 35, -65. Gått 7600 timer, m/Multipower, nye framdekk, 60 % bak, full innkledning, god stand. Igland vinsjbraketter, passer til Valmet 705 og 905 bakstuss og til MF med Igland klypefeste. 2,2 l motor til MB (113 chassis), restaureringsobjekt.

Snøplog, 2,9 m bred, m/vanlig plogfeste (Ankerløkken?) Nye stål.

Tlf. 412 49 432 (Østlandet) Orkel F3 fôrutlegger, m/kabeltrommel og kjededrift, nyoverhalt, kr 25.000,-.

Tlf. 67 06 13 37 el. 416 53 858 Gr. opphør selges: Igland vinsj, type 3500. Kappsag, 3-pkt. Gammel høyvogn.

Dronningborg tresker, m/motor.

Hakkelsmaskin. Tlf. 901 46 841 Ørum 8000, lakkert gjødselvogn. -08 mod., m/brems og 23.1x26 hjul, kr. 75000,-.

Tlf. 976 80 629 (Hedmark) Rundballer. Tlf. 917 27 246 (Toten)

Sliping av kniver til klippemaskiner for småog storfe. Også kjøttkvern­ matrise m/ kniv.

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Viktige telefonnummer til Felleskjøpet Agri

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 Kundetjenesten tlf. 800 800 99 (grønt nummer), telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no

Fullstendig telefonoversikt vil heretter kun stå i Samvirke i januar og august hvert år. En tilsvarende oversikt finner du på: www.felleskjopet.no - kontakt oss

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro tlf. 800 800 77 (grønt nummer) Bestilling av reservedeler tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler, tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 15. oktober 2012

Gjødselpriser høsten 2012 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag Fullgjødsel 12-4-18 mikro Fullgjødsel 18-3-15 Fullgjødsel 22-3-10 Fullgjødsel 22-2-12 Fullgjødsel 25-2-6

Kr pr. 100 kg i storsekk 437,- terminvare 385,- terminvare 349,- terminvare 364,- terminvare 329,- terminvare

NPK 27-3-5 OPTI-KAS 27-0-0 OPTI-NS 27-0-0 (4) Kalksalpeter

310,- september-pris 261,- september-pris 270,- september-pris 233,- september-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene.

Fra og med uke 38 tilkommer termintillegg.

Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

De er underveis.

John Deeres 6R-serie er nå komplett med traktorer fra 105 til 249 hk.

Sommerens store nyhet, de nye 4-sylindrede 6R-modellene, er nå på vei inn til de fleste av våre maskinavdelinger.

• • • • •

Nytt ComfortView førerhus - 20% større plass Overholder de nyeste utslippskravene - Stage III B PowerTech PVX dieselmotorer som går på ren diesel- ingen tilsettingsstoffer Helramme-design Tegner du en utvidet service- og garantiavtale får du også 5 års garanti!

Kontakt Felleskjøpet i dag og avtal tid for en visning av de nye 6R-traktorene.

1211(7)

1211(7) 190x222:Layout 1 24.08.12 13.34 Side 1