Samvirke nr 6 -2014

SPENT: Konsernsjef John Arne Ulvan er spent på kornhøsten. Etter et godt første halvår, er kornavlingene en av mange faktorer som påvirker Felleskjøpets resultater resten av året.

Solid første halvår • F elleskjøpet Agri fikk et solid første halvår med et konsernresultat før skatt på 296,4 millioner kroner.

Ikke minst landbruksvirksomheten går godt, og omsetningen i morselskapet økte med 6,5 prosent.

• – Gode produkter som gir gode resultater hos kundene våre, effektivisering og dyktige medarbeidere gjør at vi lykkes, sier konsernsjef John Arne Ulvan, som legger til at tidlig og fin vår ga god drahjelp.

■■Håvard Simonsen

Konsernet Felleskjøpet Agri hadde en omsetning på 6 240 millioner kroner første halvår, en økning på 260 millioner fra samme periode i fjor. Økningen kommer til tross for at Nortransport nå er ute av konsernet. Driftsresultatet ble 368 millioner kroner (343 millioner første halvår 2013) og resultat før skatt endte på 296,4 millioner (248,5). Morselskapet fikk en omsetning på 4 917 millioner (4 612).

Soliditeten er styrket ved at egenkapital­ andelen er økt fra 32,5 prosent ved årsskiftet til 33,3 prosent per 30. juni.

Grønt har bedre resultater første halvår i år enn under den vanskelige våren i fjor, og eierandelen i Moelven bidrar nå positivt som følge av den forbedrede utviklingen i trelastkonsernet.

6

Samvirke 062014

Tar hele kraftfôr-veksten

– Resultatmessig har første halvår vært svært bra. Jeg opplever at vi har den fram­gangen vi skal ha innenfor de fleste av våre kjerneområder. Og driftsmessig har vi i all hovedsak fått til det vi har satt oss som mål og varslet overfor våre medlemmer og kunder. Så må vi også ta med at været på våren og forsommeren bidro positivt på mange områder, sier Ulvan. Her er noe av det han gjerne trekker fram.

– Vi fortsetter framgangen på kraftfôr og kan vise til en pen økning også i år. Første halvår solgte vi 13 000 tonn mer i forhold til første halvår i fjor. Enda mer interessant er det at Felleskjøpet Agri har tatt så godt som hele veksten i kraftfôrmarkedet i vårt

område de siste tre årene. Vi har økt våre markedsandeler med rundt tre prosent­ poeng. Dette skyldes i hovedsak at vi har gode og stabile produkter som produserer gode resultater hos kundene våre. I tillegg effektiviserer vi produksjon og distribu­ sjon, som også bidrar til at vi øker bonde­ nytten for våre medlemmer, sier han.

Ulvan viser også til at salget av gjødsel er økt med 10 000 tonn, at butikk­ omsetningen har vokst med 13 prosent og at redskaps­salget er opp ti prosent.

Salget av traktorer er imidlertid lavere, en nedgang som har rammet hele traktor­ bransjen i år. Ulvan under­streker imidlertid at han har langt høyere ambisjoner for Felleskjøpets markeds­andel enn det den var i første halvår.

Følger strategi og planer

Ulvan sier virksomheten er i rute i forhold til konsernets strategi og store prosjekter som er i gang.

– Jeg opplever at vi har lykkes bra med gjennomføringen på mange områder, ikke minst takket være våre gode ansatte som setter planene ut i livet og bringer oss framover. I store trekk er vi der vi skal være i følge strategien som er lagt, og vi følger stort sett planene når det gjelder gjennom­ føringen av de store prosjektene. Vi har nå en gjennomgang av strategisk plan som styret skal ta stilling til senere i høst, men hovedkursen ligger fast, sier Ulvan.

Samkjørt-sparing

Effektiviseringsprogrammet Samkjørt er nå inne i sitt tredje år, og Ulvan oppsummerer innsparingene så langt.

– Programmet går etter planen. I forhold til kostnadsnivået i 2011, som er nullpunk­ tet for programmet, skal innsparingene de tre siste årene summere seg til 250 millioner kroner ved utgangen av 2014.

Det meste av dette, 168 millioner, skal tas i år. Samkjørt fortsetter imidlertid både med iverksatte og nye tiltak i 2015 og 2016 som til sammen er anslått å ha en innsparingseffekt på ytterligere 450 millioner kroner, sier han.

Stor aktivitet

Ulvan viser til at det er stor aktivitet i konsernet og legger sterk vekt på at Felleskjøpets mål og planer blir gjennom­ ført som forutsatt.

– Vi skal gjennomføre det vi sier vi skal gjøre, og det mener jeg vi viser at vi får til, sier han.

Her er noe av det som har skjedd i første halvår 2014: • Åpning av ny butikk på Tunga i Trondheim, byggestart for ny butikk i Alta og prosjektering av ny butikk i Ørsta.

• Åpning av nye Mesterbakeren-bakerier i Oslo og Tønsberg.

• Effektivisering av bulktransport av kraftfôr.

• Full utbygging på Kambo.

• Omlegging av produksjonen for fortsatt å kunne bruke fiskemel i kraftfôret i tråd med Norges tilpasning til EUs regelverk.

• Bygging og planlegging av innflyttingen i nytt hovedkontor i Lillestrøm i desember.

• Igangsetting av prosjekt og signering av kontrakt med leverandør av nytt IKTsystem for konsernet.

• Ny strategi for satsing på vei, anlegg, park og idrett (VAPI) i en egen enhet innenfor

REKORDSALG: Butikkomsetningen økt med 13 prosent første halvår. Robotklippere er et av produktene som virkelig har tatt av i år. På Kløfta kan Jan Inngjerdingen fortelle at de har solgt 80 stykker denne sommeren.

Handel, der John Deere-importøren Reinhardt nå inngår.

• Videreføring av mentorordningen, der nå snart 500 unge bønder får oppfølging av Felleskjøpets rådgivere og salgskonsulen­ ter. Unge bønder innenfor ordningen har handlet varer i Felleskjøpet for over 200 millioner kroner.

• Kjøp av Stavanger Havnesilo.

• Fusjon av nederlandske Topigs og Norsvin International, der Felleskjøpet Agri er medeier, til verdens nest største svineavlsselskap Topigs Norsvin.

Framover:

Fokus på bondenytte, spent på regjeringen Ulvan vil fortsatt ha fokus på å øke bondenytten for medlemmene og gjennomføringen av de viktige prosjektene som er underveis.

– Men markedet, Felleskjøpet og rammebetingelsene endrer seg hele tiden, og vi følger selvfølgelig nøye med for å sikre at Felleskjøpet er den lønnsomme partneren for våre medlemmer og kunder som vi skal være, sier Ulvan.

Han er også spent på statsbudsjettet som legges fram i oktober.

– Dette er det første budsjettet som den nye regjeringen har utarbeidet fra bunnen av.

Det blir spennende å se hva som ligger i budsjettet i forhold til regjeringens ambisjoner for norsk matproduksjon, der både regjeringserklæringen og stortingsflertallet er svært tydelige på at produksjonen må økes. Sett fra vår side er det viktig at økningen baseres på norske ressurser, slik at vi kan tilby forbrukerne norskproduserte produkter og beholde verdiskaping og arbeidsplasser i landet. Vi forventer jo at regjeringen har den samme tilnærmingen. For øvrig er vi spent på hva som kommer rundt næringspolitikk, samferdsel og forskning og utvikling, som kan ha betydning for vår virksomhet, sier Ulvan.

Kornhøsten

Når dette skrives er treskinga i gang.

– Kornhøsten har alltid stor betydning for Felleskjøpet og mange av våre medlemmer.

Vi tror på et bedre år enn i fjor, men per nå er det for tidlig å si noe sikkert. Kornet fikk jo en fin start i vår, men tørken senere på sommeren har nok redusert forventningene mange steder. Nå håper vi på fine innhøstingsforhold, sier Ulvan.

7

9

«Det har vært på grensen til å bli tørt, men vi har vært heldige og fått noen skurer akkurat tidsnok»

TEGNER BRA: Lars Frøislie tror regnskurene på Hadeland har kommet akkurat tidsnok gjennom sommeren til å berge ei god avling.

Akkurat nok nedbør Lars Frøislie på Roa på Hadeland synes kornet har stått bra gjennom hele sesongen, og tror de nødvendige regnskurene er kommet akkurat tidsnok til at avlinga blir god.

■■Håvard Simonsen

– Jeg er ikke av de første som sår her i distriktet, sier Lars Frøislie, som fikk kornet i bakken mellom 5. og 10. mai i år. De første sådde på mars, mens hovedtyngden ble ferdig mot slutten av april.

Frøislie er med i en mjølkesamdrift, og av de 600 målene han driver er halvparten gras og halvparten korn. I år har han Tyra bygg og Belinda havre.

– Vi gjør unna møkkjøringa først og på grunn av ganske lang transport tar det sin tid. Jeg vil gjerne også foreta en Roundupsprøyting på våren og forsøke og vente til det er tørt og fine forhold. Jeg er redd for tunrapp, som det lett blir mye av hvis en kjører for tidlig med tung redskap, sier Frøislie, som synes han har gode erfaringer med opplegget.

– Vi har ikke dårligere avlinger enn andre i området, sier han.

Fin start – og nok regn

Også på Hadeland fikk kornet en veldig god start i år, og Frøislie er fornøyd også med fortsettelsen.

– Det har vært på grensen til å bli tørt, men vi har vært heldige og fått noen skurer akkurat tidsnok, forteller han.

Utviklingen i åkeren har gått fort og Frøislie regner med å kunne bli ferdig med treskinga på august.

– Det har vi i så fall aldri klart før, sier han.

En utfordring med den gode veksten er at gjenlegget også har grodd godt, noen steder så godt at grasplantene stikker opp over åkeren.

og sprøyte til rett tid. Jeg har kjørt bare én gang der jeg har kombinert sprøyting mot ugras, sopp og floghavre. Det gjør at det blir sent i forhold til ugraset, men det har fungert bra, sier Frøislie, som legger til at det er blitt noe sopp i bygget på slutten.

Frøislie tør ikke spå noe om avlinga før han setter skjærebordet i åkeren.

– Men høster vi 400 kilo med lav vann­ prosent er vi fornøyd her i området, smiler han.

Kornet leverer han direkte til Felleskjøpets avdeling i Lunner, eller på Volla, som det heter lokalt.

Én sprøyting

– Hva har du gjort for å ta vare på potensia­ let i åkeren?

– Jeg har ikke gjort annet enn å prøve 11

DELTAKERNE: F.v. Brede Rogstadtjærnet, Torkild Johannessen, Arild Nesgård, Tor Gudbrand Aalgaard, Svein Stubberud (skjult), Teodor Gauterud, Lars Olav Rogstad, Halvor Grøndal, Fredrik Nannestad, Einar Myhr, Tormod Kirkerød, Audun Bollerud, Ole Albert Bøhn, Ole Jørgen Kolstad, Trond B. Holt, Per Andersson, Väderstad, Mikkel Snarud, Hans Stumberg, Ola Eikli og Arne Lilleengen, Felleskjøpet Agri.

In-Spirit-asjon i Borgeby Borgeby Fältdager i Skåne er blitt Nordens viktigste fagmesse i vekstsesongen, og i år hørtes norske stemmer over hele utstillingsområdet. Blant de mange nordmennene var også en gruppe Felleskjøp-kunder på Väderstad-tur, som blant annet fikk presentert Spirit-såmaskinene i full bredde.

■■Håvard Simonsen

– Borgeby var kjempebra, konstaterer Ola Eikli fra Fannrem. – Jeg har vært på mange messer, men dette var første gang i Borgeby. Masse folk med felles interesser.

Dessuten var det en fin gruppe som reiste sammen med god anledning til å diskutere fag og løsninger, sier orkdalingen.

Felleskjøp-gruppa besto av planteprodusenter fra Østlandet og Trøndelag. De fikk en grundig innføring i Spirit’n, men benyttet selvsagt også anledningen til å oppdatere seg om andre maskiner på utstillingen.

I tillegg er Borgeby Fältdager en faglig inspirasjonskilde der aktuelle temaer presenteres på en spennende og svært pedagogisk måte.

Spirit-klubb

– Felleskjøpets hensikt med slike turer er å knytte enda sterkere bånd til 14 Samvirke 062014

profesjonelle gårdbrukere og virkelig kunne vise hva Väderstad står for. Mange kjenner Väderstads solide produkter godt fra før, og vet hvor dyktige selskapet er på igangkjøring og oppfølging hos sine kunder. Väderstad er en sterk merkevare i Norge som også gir produktene en høy bruktverdi. Selv om de ikke er de billigste, er Väderstad-maskinene de mest lønnsomme på lang sikt, sier produktsjef Arne Lilleengen i Felleskjøpet Agri som var reiseleder til Borgeby.

Han forteller at Felleskjøpet planlegger å etablere en egen Spirit-klubb for kunder som velger disse såmaskinene.

Sår i gjødselblandet jord

Spirit selges nå som kombiversjon i både fire og seks meters bredde. Väderstad har solgt ca. 40 maskiner av den nye seksmeteren i Norden i år.

Det spesielle med maskinen er såteknikken, som Väderstad kaller Fix Combi. Gjødsla nedmoldes ved hjelp av rulleskjær på System Disc-seksjonen foran bærehjulene på maskinen. Såkornet plasseres ved rulleskjær bak bærehjulene.

Gjødsel og såkorn legges i samme sårad med 12,5 cm avstand. Bak sålabbene går et pakkehjul. I tillegg styres sålabbene/ skjærene med LS-hydraulikk, slik at sådybden holdes konstant uavhengig av jordart og terreng.

– Spirit’n har en meget interessant måte å legge gjødsla på. Du sår i gjødselblandet jord og får både djupgjødslings- og start­ gjødslingseffekt uten sviskader på kornet, sier Lilleengen. Han framhever også at de store bærehjulene, som er montert offset (forskjøvet) i seksjoner som beveger seg uavhengig av hverandre, gjør at maskinen følger terrenget og triller lettere.

Pakkeskader ble godt illustrert i Gropen.

Pakking i Gropen I den berømte Gropen, som graves ut slik at besøkende ser jord og vekstenes rotsystem, satte arrangørene av Borgeby Fältdager i år fokus på pakking. Det ble en slående demonstrasjon av hvordan svakere rotutvikling, dårligere vanninfiltrasjon og lavere nitrogenopptak betyr for planteveksten.

I år hadde var det stukket plastrør ned i jorda for å kunne fotografere og følge rotutviklingen. Konklusjonen var like klar som ventet. Røttene går djupere og i større omfang i upakket jord. Måling av vann­ infiltrasjon viste at vannet gikk ned til 100150 cm i upakket jord, men bare 0-80 cm i pakket jord. Måling med N-sensor viste at plantene utnytter tilgjengelig nitrogen – summen av nitrogenet som er tilgjengelig i jorda og det som er tilført gjennom gjødsling – langt dårligere når jorda er pakket. Nitrogeneffektiviteten, det vil si hvor stor andel av tilgjengelig nitrogen som plantene faktisk har tatt opp, var 70 prosent i ­upakket jord og bare 30 prosent i pakket jord. Det var generelt høyere nitrogen­ opptak der det ble benyttet NPK-gjødsel.

Trykket kan være mindre enn halvparten når det kjøres med tvilling.

Marktrykket ble målt ved hjelp av sensorer som var gravd 20 og 40 cm ned i bakken. Enkelthjulet ga marktrykk på henholdsvis 1,2 og 0,6 bar på 20 og 40 cm

dyp, mens marktrykket fra tvillinghjulene ble 0,6 bar og 0,3 bar. Altså halvparten.

Professor Johan Arvidsson, som sto for demonstrasjonen, sier at det oppstår fare for pakkeskader når marktrykket overstiger 0,5 bar under pløyedybden.

Tvilling – halvt marktrykk

I et annet demonstrasjonsfelt viste man effekten av dekkutrustning og dekktrykk.

På en åtte tonns traktor med en femskjærs vendeplog, som ga ca. ni tonns trykk på bakakselen, var det montert enkelthjul på ene siden og tvilling på andre. Dekkene var XeoBib 710/60. I enkelthjulet var trykket 1,6 bar, mens tvillinghjulene hadde 0,6 bar.

HALVERES: Med tvillinghjul kan dekktrykket mer enn halveres, og marktrykket halveres også, viste professor Johan Arvidsson.

17

SER AN VÆRET: Kyrne til Ole Håvar Aune ser an været før de går ut på beite. Er det mye sol, blir de like gjerne inne i fjøset. (Foto: Privat).

Været styrer beiteinteressen Ole Håvar Aune (33) bygget nytt melkefjøs i 2013. Robot ble satt inn og melkinga går som en drøm.

Men kuene ser an været før de går ut på beite. – De må jages ut, sier Aune til Samvirke.

■■ Oddrun Karlstad, Jon Ivar Mælen

– Hvor interessert kyrne er i å gå ut kommer helt an på været. Er det grått vær da vil dem ut, så beiter de, legger seg ned og slapper av. Men er det finvær vil dem være inne.

– Er det vanlig?

– Mye av årsaken ligger i at det er gjennomtrekk i fjøset og dermed litt kjøligere inne når sola skinner ute. Å få 18 Samvirke 062014

dem til å gå ut er det jo lite å gjøre med da de har fri tilgang både ut og inn, de får jo det fôret de skal ha uansett hvor de er.

Primærfôret er inne da jeg ikke har nok beiteareal ute. I år var beiteslipp 19. mai og siden har de vært ute.

– Hva er kvaliteten på beitet ditt?

– Jeg fikk gjødsla tidlig i vår, så snart det ble grønt. Det har nok lønt seg for det har

vært gode vekstforhold i år og det har vært en fin sommer for graset. Jeg skulle nok hatt større beiteareal. I tillegg har jeg godt med grasareal slik at jeg kan produsere grovfôr for vinterbehovet.

Da Aune skulle innvie det nye melke­ robot­fjøset i fjor sommer kom det over 50 interesserte bønder til gards. Fjøset har 52 liggebåser, inklusiv 11 båser for sinku.

– Avdråtten ligger i snitt på 1400 liter på 49 kyr. Det kan selvfølgelig variere noe. Totalt har jeg ei årskvote på 410 tonn, forteller Aune.

Fjøset

Det er eteplasser til alle slik at de har tilgang alle samtidig. Det er en tre-rekkers liggebåsløsning med en-rekker på motsatt side av fôrbrettet, og det er åpen overgang på enden av fôrbrettet slik at den siden også benyttes av melkekyr. Flyterenner er det under hele fjøset, og det pumpes over til utvendig gjødselkum. Gammelfjøset er ikke påstartet ombygging enda, men det vil skje gradvis her. Melkeutskilleren fra VMS er oppmontert i gammelfjøset, og en småkalvavdeling med enkeltbokser og en sykebinge i utskilling fra VMS er på plass. Kostnadsrammen er på ca 4,7 millioner.

Styrt kutrafikk

Her er det valgt en DeLaval VMS med FeedFirst styrt kutrafikk, og da har man mange muligheter for å styre kyrne til og fra beite. Alle må gå gjennom Smart-gate foran VMS-en for å få tilgang til kraftfôr.

Hvis de er kvalifisert til melking blir de faset inn til melkeroboten. Det samme er det med beite som ligger utenfor fjøset også – de må gå gjennom for å komme dit. Det er ganske enkelt to enveisporter som sørger for at de kommer riktig ut og inn av fjøset.

– Dette fungerte utmerket med en gang. Det er mange muligheter med en DeLaval VMS for å ha kontroll over beset­ ningen både ute og inne, sier Ole Håvar.

fangfronter, DS skråfronter, samt kraftfôrstasjoner fra DeLaval. Kraiburg KKM liggebåsmatter, Bruvik mekanisk ventilasjon bestående av Optiflex veggventiler og avtrekkspiper samt styringer sørger for godt klima. Rotage glassfiber kraftfôrsiloer og kraftfôrskruer.

Gjødselhåndteringen består av TP360 gjødselpumpe sammen med Hansen Protection stål/duk gjødselkum og det er lagt WvT betongplank i alt gjødselareal.

Felleskjøpet har også alle leveranser av kraftfôr, gjødsel og plantekultur på gården.

Leveranser fra Felleskjøpet

Innredningen i fjøset til Aune består av VMS melkerobot med styringer og porter, CC1800 liggebåser, HL10 19

Skal kåre Norges grønneste fingre Neste år starter TV 2s nye realityserie Norges Hagemester, hvor ti par skal konkurrere om å lage den flotteste hagen. Driftsmidlene er levert av Felleskjøpet.

■■Mona Vaagan

TV 2 har leid 10 drivhus hos Felleskjøpets avdeling på Holstad. Der drives grønnsaksog hageplanter fram, som deltakerne bruker under opptakene som for tida er i full gang ved Tyrifjorden. Serien kommer på norske skjermer en gang til neste år. En viktig grunn til at TV-kanalen satser på dette konseptet, er nordmenns hageinteresse, forteller program­ direktør i TV 2 Jarle Nakken.

– Omsetningen hos norske hagesentre går i taket, så det er helt klart både interesse og entusiasme rundt det å skape den perfekte hagen, sier Nakken.

PROGRAMLEDERE: Disse skal lede programmet «Norges Hagemester» på TV 2: fra venstre: Darren Saines, Eli Kari Gjengedal og Steven Stiberg Long. (Foto: Espen Solli/TV 2).

Avhengig av været

Programleder for serien er Eli Kari Gjengedal, som til daglig er TV 2s værsjef.

Dette blir hennes programlederdebut.

– Hageplanter og vekstoppdrag er helt avhengig av været for å bli en suksess.

Derfor synes jeg det passet godt til min profil som værsjef i TV 2 å si ja til å lede Norges Hagemester, sier Gjengedal, som selv påstår hun har de stiveste og minst grønne fingrene i verdensrommet.

– Jeg dreper alt av vekster, til og med kaktusene mine er hule innvendig, og jeg har plastblomster i bakhagen min. Så i likhet med mange andre nordmenn med hage, håper jeg å få ny lærdom slik at også jeg kan bli en hagemester, legger hun til.

Hvem som kniver om den gjeve tittelen, er enn så lenge en godt bevart hemmelighet.

Men det dreier seg ifølge TV 2 om 10 par som alle er godt over middels interessert i hagestell. De skal konkurrere i ulike vekstog hagedesignoppdrag. I hver episode ryker ett par ut, til vinnerne står igjen.

Erfarne dommere

Om programlederen etter eget utsagn mangler noe på å kunne kalle seg 20 Samvirke 062014

GRUNNLAGET: De 10 deltakerne i «Norges Hagemester» la grunnlaget for sin deltakelse i veksthusene på Felleskjøpets avdeling på Holstad. (Foto: Oddrun Karlstad).

hage­ekspert, gjelder dette definitivt ikke for de to dommerne i serien. Darren Saines er født og utdannet i England, og er i dag en av Norges mest anerkjente hagedesignere.

Han kan skilte med sølvmedalje i det prestisjefylte Chelsea Flower Show og har skrevet flere hagebøker. Saines var VGs hageekspert i flere år, og har også deltatt i God Morgen Norge på TV 2 og Grønn Glede på NRK. Steven Stiberg Long er en erfaren anleggsgartner og trepleier,

kjent fra programmet Kjærlighetshagen på NRK. Alle hageentusiaster bør ifølge programdirektør Jarle Nakken få med seg TV 2-satsingen.

– Eli Kari gyver løs på dette prosjektet i kjent stil full av iver og med masse energi.

Hun mener selv at hun ikke har grønne fingre, men med hennes nysgjerrighet tror jeg både hun og seerne både vil la seg inspirere og ikke minst få mange gode hagetips i løpet av serien, sier Nakken.

RETT FÔRING: Det finnes ingen snarveier til god kalvehelse. Råmjølk av god kvalitet og kraftfôr tilpasset kalvens første levetid er svært viktig for god helse og tilvekst.

(Foto: Petter Nyeng).

at antallet bakterier, sopp og protozoer øker. Disse mikroorganismene vokser raskt på korn og stivelse fra kraftfôret, og endeproduktene fra omsetningen av kraftfôret, propionsyre og smørsyre, sørger for utvikling av vompapillene (vomveggen).

Siste nytt fra forskningen

I juni var FORMEL fagstaben i Felleskjøpet Agri på Large Herd Seminar utenfor Birmingham i England der et av temaene var kalvefôring. Professor Mike Van Amburgh gjennomgikk noe av det nyeste innen forskning på råmjølk og

Råmjølka inneholder også betydelige mengder av hormonet insulin som sørger for utvikling av kalvens tarm. kalvehelse. Hans gjennomgang viste at råmjølka ikke bare inneholder immun­ stoffer og viktige næringsstoffer, men også andre viktige «signalstoffer» som har avgjørende betydning for kalvens helse

og produktivitet senere i livet. Blant annet skiller kua ut hormonet relaxin i den første råmjølka, noe som stimulerer til utvikling av livmora hos kvigekalver. Råmjølka inneholder også betydelige mengder av hormonet insulin som sørger for utvikling av kalvens tarm. Professor Van Amburgh gikk igjennom forsøk som viser at økt råmjølkstildeling fremmer produktiviteten med økt tilvekst, redusert alder ved inseminering og økt mjølkeytelse gjennom første og andre laktasjon.

Det er altså mange gode grunner til å gi kalven rikelig med råmjølk.

25

STARTER 25. AUGUST: Felleskjøpets gjødselkampanje for neste år starter 25. august. Bestilling kan du blant annet gjøre på «Min Side» på www.felleskjopet.no (Foto: Arvid Aas).

Gjødselpriser og kampanje Kjøp gjødsel til vekstsesongen 2015 på kampanjen som starter nå og få 1,5 % bestillingsrabatt og forfall 1. november. Bestill gjerne vårkorn og ensileringsmiddel samtidig.

■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel, Felleskjøpet

Felleskjøpet har allerede hatt en sommer­ kampanje på gjødsel for vekstsesongen 2015. Nå starter vi den store høstkampan­ jen! Der tilbyr vi 1,5 % bestillingsrabatt og forfall 1. november. Vi understreker at kampanjen forutsetter at Felleskjøpet kan levere gjødsla når det er optimalt, sett ut fra virksomheten på våre terminaler og transportressurser.

Prisutvikling gjødsel internasjonalt

Oppsummert er internasjonale gjødsel­ priser på samme nivå som for ett år siden. Forenklingen skjuler at N-prisene er litt høyere, mens P og K er litt lavere.

Klart svakere krone målt mot € gjorde at prisene ved start på det nye gjødselåret 30 Samvirke 062014

1. juli var 3-5 % høyere enn 12 mnd. tidligere.

Klorfri gjødsel relativt dyrere

Knapp tilgang på den klorfrie K-kilden kaliumsulfat ga leveringsproblemer til inne­ værende vekstsesong. Prisen på verdens­ markedet har steget over en lengre periode og fører til at 12-4-18 og 8-5-19 blir stadig mer kostbar målt mot klorholdig NPK. Fullgjødsel 12-4-18 er ca. 9 % dyrere enn for ett år siden.

Såkorn og ensileringsmiddel

1. september starter vi kampanje på vårkorn for 2015-sesongen, med samme kampanjevilkår som på gjødsel.

Også for ensileringsmidler er prisene normalt lavest om høsten. For Vestlandet og Trøndelag er det god logistikk å levere ensileringsmidler og gjødsel samtidig siden de kommer fra samme terminal.

Bestilling

Tidlig gjødselsalg og god kapasitets­ utnytting i varekjeden holder Felleskjøpets kostnader nede. Kunder som bestiller og mottar gjødsel tidlig premieres med de laveste prisene. Gjør din bestilling av gjødsel for 2015 på «Min Side» på www. felleskjopet.no – ring Kundetjenesten 03520 tast 3 og 1, på lokal avdeling eller hos samarbeidende lag.

Prillet 22-3-10 på Østlandet Fullgjødsel 22-3-10 leveres nå i prillet form på Østlandet. Prillet gjødsel renner 15-20 % raskere enn tilsvarende granulert. Innstilling av spredeutstyr må tilpasses det nye produktet.

■■Ragnar Dæhli

Yaras to gjødselfabrikker, Glomfjord og Porsgrunn, produserer begge NPKgjødsel, men med to ulike metoder.

NPK-gjødsel tilvirket i Glomfjord er granulert, mens i Porsgrunn er den prillet.

Sammenlignet med granulert gjødsel er gjødselkorna i prillet gjødsel mer jevnstore og ei litt glattere overflate. Disse fysiske egenskapene gjør at det mates ut 15-20 % mer av prillet gjødsel enn granulert gjødsel gitt samme sprederinnstilling.

Flyttet produksjonen

Yara har nå flyttet produksjonen av Fullgjødsel 22-3-10 for Østlandsmarkedet til Porsgrunn. Det betyr at det leveres prillet 22-3-10 i dette markedet fra alle aktørene, ikke bare Felleskjøpet. Det er derfor helt nødvendig å endre innstillingen før en tar i bruk 22-3-10 med ny formulering.

Fullgjødsel i småsekk blir produsert og pakket i Glomfjord. Derfor vil 22-310 i småsekk fortsatt være granulert på Østlandet og ellers i landet.

Spredetabeller

Det er ikke laget spredetabell for prillet 22-3-10 enda, men inntil videre er en godt hjulpet med å bruke den for prillet 22-2-12.

Den finner du i produkt- og spredetabellen på www.felleskjopet.no Som tidligere vil også Fullgjødsel 22-2-12 og 25-2-6 på Østlandet være prillet. Andre NPK-typer fra Yara som 12-4-18, 18-3-15 og 20-4-11 produseres i Glomfjord og vil fortsatt være granulert. Det står på emballa­ sjen om gjødsla er granulert eller prillet.

GJØDSEL: Fullgjødsel 22-3-10 leveres nå i prillet form (t.v.) på Østlandet. Granulert variant til høyre. (Foto: Yara).

NPK 24-3,5-6 – ny mineralgjødsel Felleskjøpet starter import av ny kjemisk blandet NPK-gjødsel. Gjødsla er granulert og har et innhold av NPK som ligger mellom 25-2-6 og 22-3-10.

■■Ragnar Dæhli

Felleskjøpet gjenopptar import av gjødsel produsert i Antwerpen. Fram til sesongen 2007/2008 importerte vi velkjente 21-4-10 Nitrophoska. Nå har vi gjort avtale om import av en ny gjødsel. Den gir vi handels­navnet NPK 24-3,5-6 (uttales «24-treogenhalv-6»). Det er ei granulert, klorholdig gjødsel som i næringsinnhold ­ligger mellom 25-2-6 og 22-3-10. Gjødsla har også 2 % svovel, men inneholder ikke magnesium, kalsium og bor. Den er kjemisk blandet, dvs. N, P, K og S i samme gjødselkorn.

Næringsstoffer

Vi mener forholdet mellom hovednærings­ stoffene N, P og K vil vise seg gunstig i mange tilfeller: • Nitrogeninnholdet er høyt, og det øker kapasiteten i våronna og ved annen spredning. 10,8 % av N er som nitrat (NO3) og resten som ammonium (NH4)

• Fosforinnholdet er relativt høyt, og passer godt på jord som ikke jevnlig tilføres husdyrgjødsel. Flere fagmiljøer har uttrykt bekymring for at tilførselen av fosfor har gått mye ned i senere år.

• Kaliuminnholdet er moderat til lavt, og gjødsla er ikke å anbefale der jorda disponerer for mangel. På den annen side er det mye jord i Norge som er naturlig rik på kalium.

Produksjon og produktkvalitet

Produktkvalitet er avgjørende når Felleskjøpet velger gjødselslag og produsent. Fabrikken i Antwerpen benytter samme produksjonsmetode for NPK som Yara Glomfjord, og gjødsla er følgelig granulert. Metoden kalles Odda-prosessen og er kjent for å gi gjødsel av god kvalitet med god lagringsevne.

Fra BASF til Eurochem Agro

Fabrikken ligger strategisk ved kaikant i Antwerpen på et 6 000 dekar stort industriareal eid av BASF. Årlig NPKproduksjon er 1,25 millioner tonn. I tillegg produseres ca. 1 million tonn nitrater.

Mange norske bønder har tidligere brukt gjødsel produsert på denne fabrikken.

Da var den eid av BASF og produktet het 21-4-10 BASF. BASF solgte senere gjødsel gjennom markedsføringsselskapet Fertiva og produktet endret navn til 21-4-10 Nitrophoska. Felleskjøpet forhandlet denne gjødsla fra tidlig på 80-tallet til sesongen 2007/2008. Opp gjennom årene har Felleskjøpet kjøpt flere 100 000 tonn NPK-gjødsel fra denne fabrikken til det norske markedet.

For 3 år siden kjøpte Eurochem gjødsel­ fabrikken til BASF i budkrig med andre interessenter. Eurochem er russisk-eid, produserer mer enn 10 millioner tonn gjødsel i året og er en av de store aktørene i gjødselverdenen.

31

1 AV TOPP 5: Frode Hamre med en annen topphest, Acolyte Hanover. Her vinner de et V75-løp på Bjerke i mai 2011. (Foto: Eirik Stenhaug, Norsk Rikstoto)

Fakta • Frode Hamre (født 1964) har mer enn 1500 travseire bak seg.

• Hans største triumf er seier i Norsk Travderby i 2006 med Mystical News.

• Hamre fikk utmerkelsen Årets travtrener i 2011 og 2012.

• Stall Hamre har de siste årene vært den norske travstallen med best plasseringer i V75.

• Topp 5 hos Stall Hamre: Winmecredit Acolyte Hanover Broadway Legs Juniata Hanover Sejr Gammelsbæk

Styrke, fart og teknikk er andre viktige egenskaper. Avstamming betyr også veldig mye, legger han til. I likhet med de fleste hestene til Stall Hamre, er Winmecredit amerikanskoppdrettet. USA er størst i verden på oppdrett av travhester, sammen med Sverige, ifølge Hamre. Winmecredit har så langt kjørt inn over to millioner kroner. Den kan fortsatt ha mange gode år igjen, siden løpskarrieren til en varmblodshest kan strekke seg til 12 år.

– Men det er sjelden de går så lenge. En vanlig løpskarriere er åtte-ti år. Noen går bare to-tre sesonger mens de er på topp.

Deretter går de beste av dem over i avl eller blir hobbyhester. De får et bra liv etter løpskarrieren, sier han.

Benytter intervalltrening

Travhestene i Stall Hamre deltar i 10-20 løp i året. Treningsmetoden som hovedsakelig benyttes, er intervalltrening.

– Vi trener hardt to ganger i uka.

Innimellom har de litt fri. Da går de ute og får også noen rideturer i skogen. Trivsel er viktig, slår han fast.

«Jeg fikk et tips fra en kollega som brukte Champion Komplett og begynte med det. Siden har det vært veldig stabilt.»

– For oss som står utenfor dette miljøet er det interessant at hopper og hingster deltar i samme løp. Hvem av dem er best?

– Tidligere var alltid hingstene de beste.

Men hoppene har utviklet seg de siste

årene. Det finnes veldig mange tøffe hopper nå. I Norge forsøker man å få til flere egne hoppeløp.

– Hva er din egen drivkraft bak det å være travkusk og -trener?

– For det første, jeg er glad i å jobbe med dyr. Jeg er født og oppvokst med det.

For det andre er det konkurranseinstinktet.

Da jeg vokste opp var jeg veldig glad i idrett og drev med både fotball og ski. Det handler om alle forventningene rundt det å konkurrere. Det er dette jeg brenner for, sier Frode Hamre, som regner seieren i Norsk Travderby som sitt største øyeblikk i karrieren så langt. På ønskelista hans mangler fremdeles seier i Oslo Grand Prix og Solvalla Elitlopp i Stockholm. Han skulle gjerne ha fått med seg disse også.

– Men kjempeviktig er det ikke. Det får bli som det blir, avslutter Frode Hamre som noen timer senere kjører Winmecredit inn til nok en seier på Bjerke travbane.

33

SNART KLAR: Etter montering av silo må det ryddes før kraftfôr blåses inn. Renhold og orden utenfor siloen er også viktig.

Har du sjekket kraftfôrsiloen?

Det kan lønne seg å sjekke om det er «heng» i kraftfôrsiloen. Å rengjøre siloen innvendig et par ganger i året er god sikkerhet mot muggdannelser og heng av kraftfôr.

■■Oddrun Karlstad

Støv kan fort legge seg på siloveggen spesielt mot den kanten sola står og i toppen for de som ikke har utlufting. Hvis dette bygger seg opp over tid vil det øke risikoen for muggdannelse. Muggsopper er svært giftig og kan forårsake store problemer for husdyrhelsa. Siloene bør derfor rengjøres 1-2 ganger per år. Generelt anbefales det å bruke høytrykksluft eller kost for å få ut eventuelle rester.

Sjekkpunkter

Mange silotyper har glatte vegger innven­ dig. Har du en silotype som er bygget opp med bånd er dette områder hvor kraftfôr blir liggende og skape grobunn for mugg 34 Samvirke 062014

og sopp. Også ved mannluka – både inn­ vendig og utvendig – må det blåses rent.

Desinfiseringsmiddel

Hvis en ønsker å desinfisere siloen kan dette gjøres med for eksempel Virocid som kan kjøpes på Felleskjøpet. Det er viktig at siloen er helt tørr etter rengjøring før nytt kraftfôr blåses inn. Fuktighet kan være en av årsakene til at det oppstår heng. Husk å fjerne rester som kostes ned av siloen.

Dette kan ikke brukes som dyrefôr!

Et annet viktig moment er å holde det rent og ryddig der transportøren skal blåse inn kraftfôret. Ugress, søppel og gamle kraftfôrrester er ofte interessant for mus og rotter. Hygiene er altså et viktig tema og bidrar til bedre dyrehelse.

TOM SILO: Det er viktig at kraftfôrsiloen er tom før rengjøring. Både trykkluft og desinfisering er gode hjelpemidler for å fjerne mugg- og soppdannelser.

Vær forsiktig!

Det er all grunn til å minne om farene ved denne type arbeid. Å stikke hodet inn nedenfra hvis det er heng i siloen kan medføre stor risiko. Pass også på at du sikrer deg godt hvis du skal klatre på utsiden av siloen.

IKKE BRA: Bildet viser en silo innenfra med store dannelser av heng. Her må det rengjøres godt.