Samvirke nr 5 - 2014

Samvirke www.felleskjopet.no

052014

Ă…pne landskap

ne Turister elsker det norske kulturlandskapet. Uten bonden kan det forsvin bak kratt og trĂŚr. Se side 10-13.

✔ Beskytter ny tilvekst ✔ Best mot knollsmitte

✔ God forebyggende effekt ✔ Regnfast etter 15 minutter

Importør: Distribusjon i Norden: Felleskjøpet Agri · Flyporten · 2060 Gardermoen · www.felleskjopet.no Innehold: Cyazofamid 400 g/l. Les alltid etiketten før bruk!

Innhold

Matproduksjon med tilleggsverdi Felleskjøpet ønsker økt norsk matproduk­ sjon og høyere selvforsyningsgrad i Norge.

Norske bønder ønsker økt matproduksjon og høyere selvforsyningsgrad. Stortingets næringskomite understreket så sent som i desember 2013 at ambisjonene om økt norsk matproduksjon på norske ressurser ligger fast. Landbruksministeren og stats­ ministeren har også uttalt at de har som mål å legge til rette for økt matproduksjon i hele landet. Forutsetningene synes på overflaten å være gode, men det som virker å være et greit utgangpunkt er ingen enkel sak. Når virkemidlene og rammene for pro­ duksjonen skal diskuteres er partene ikke lenger like samstemte. I skrivende stund er det brudd i årets jordbruksforhandlinger og 4000 bønder har nylig demonstrert mot Listhaug og regjeringen foran Stortinget.

Som andre næringer er landbruket et sammensatt næringsområde, og jeg kan forstå at det for folk flest er vanskelig å se mange av de konkrete utfordringene i næringen. Nordmenn flest vil imidlertid ha en glad og stolt bonde, og et idyllisk norsk landskap med postkortmotiver fra sør til nord som bidrar til verdiskapningen på mange områder. Som forbrukere er vi også stadig mer opptatt av vår helse – og nisjer. Den rene norske kvalitetsmaten er et svært godt produkt i så måte. Samtidig er de fleste av oss veldig prisbevisste når vi skal gjøre våre innkjøp, og et bilde av at mat er dyrt i Norge har befestet seg hos mange. Vårt kostnadsnivå og våre rammebetingelser for matproduksjon er imidlertid ikke forenlig med internasjo­ nale priser på mat. Kjøper du norsk mat så kjøper du langt mere enn det du får i et tilsynelatende likt utenlandsk produkt.

I våre produkter ligger både kvalitet, dyre­ velferd, matberedskap og levende bygder inne i prisen. Slaget står i butikken hver dag – og hos våre folkevalgte.

Mange i Norge støtter landbruket. Det har en rekke meningsmålinger utført uav­ hengig av hverandre vist i det siste. Ser vi

forbi årets jordbruksoppgjør er en av våre utfordringer som næring å utvikle denne støtten videre, og få enda flere forbrukere til å bli bevisste på tilleggsverdiene de får når de kjøper norske matvarer i butikken.

Skal vi lykkes med det må vi som næring fortsette å skape nye produkter som for­ brukerne setter pris på. Vi må videreføre landbruk med rene produkter som for­ brukerne verdsetter. Vi må sørge for at vi fortsatt er blant de landene som bruker aller minst medisiner og antibiotika i landbruket i verden. Vi må opprettholde god dyrevelferd og sørge for at vi bruker hele landets arealer på en god måte. Og ikke minst – vi må nå ut med budskapet vårt slik at alle ser de fordelene man får ved norsk produksjon.

Næringen og politikerne er altså enige om at vi skal ha økt matproduksjon. Nå må vi bli enige om langsiktige virke­ midler som skaper forutsigbarhet og tilstrekkelige rammebetingelser for alle i næringen som faktisk må satse og ha en fornuftig inntekt for at det skal kunne skje. I Felleskjøpet er vi ekstra opptatt av rekrutteringen til bondeyrket, og for de som er unge er forutsigbarhet og tro på tilstrekkelige rammebetingelser ekstra viktig. Er langsiktigheten og rammene på plass vil bonden og alle andre i verdi­ kjeden for norsk mat gjøre jobben, og den norske matproduksjonen vil øke.

I Felleskjøpet arbeider vi for norsk mat­ produksjon over hele landet. Vi fortsetter med å fokusere på økt bondenytte, og gjøre vårt for at alle våre medlemmer skal lykkes i sin drift og sin produksjon utfra forutsetningene, uansett hvor man bor. For oss er det et stort poeng å tenke lengre enn ett og ett jordbruksoppgjør om gangen.

Jeg ønsker alle en riktig fin sommer, og god vekstsesong.

8 Felleskjøpet fortsetter med fiskemel 6 Einar Enger om jordbruksoppgjøret 8 Om sau og fremtidens landbruk 14 Delgjødsling i hvete 22 Resistens endrer strategi mot glansbiller 24 Starter opp med smågris 26 Tørråte i potet 28 Fôring av ungpurker 31 Grasproduksjon på Toten 32 Grasavlinger kan økes 34 Analyser hestens grovfôr 36 Mer høstkorn i år 38 Mulig med høstraps i år 40

14

John Arne Ulvan konsernsjef

32 3

Samvirke

På innsida

05 2014 109. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 800,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 28.05.2014 Neste nr. utkommer: 18.08.2014 Foto forside: Betzy K. Thangstad

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Thor Amund Halvorsrud, Ørje, tlf. 932 38 917 Hans Petter Aurstad, Jessheim, tlf. 905 68 972 Martin A. Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004

Store butikksatsinger i Trondheim 8. mai var det åpning av Felleskjøpet sin nye butikk på Tunga i Trondheim. Drøyt 900 m2 butikklokale stod klar til å ta imot kundene. Og de møtte opp i hopetall! Flere hundre var allerede møtt opp for å høre og se fylkesvaraordfører Arne Braut foreta den offisielle åpningen, og siden strømmet det flere til. Kvelden før åpningen var medlemmene i området spesialinvitert.

I tillegg til butikk er det på Tunga en egen VAPI-avdeling med utstilling av ulike maskiner til dette markedet, Vei, Anlegg, Park & Idrett, samt et småmaskinverksted.

Snart nyåpning også på Klett I løpet av sommeren vil også Felleskjøpet sin andre storsatsing i Trondheim, utbygging av butikken på Klett en mils vei sør for sentrum, være ferdig. I vinter har det vært hektisk byggeaktivitet, og snart står nytt lagerbygg og utvidete butikkarealer på om lag 800 m2 klare til å tas i bruk. Senere vil også verkstedet, som i dag er lokalisert i leide lokaler på Heimdal, flytte tilbake til Klett.

Byggeperioden har ført til store utfordringer for butikkdrifta, men takket være kjempeinnsats fra de ansatte og kunder med stor forståelse for situasjonen, har dette gått meget bra!

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 907 54 606 Else Margrethe Ballo, Tana, tlf. 906 45 479 Wenche Irene Kristiansen, Sortland, tlf. 992 35 042 Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, tlf. 901 23 466

4

Samvirke 052014

Vellykket treff for unge bønder på Lena

Distriktråds­ ledersamling

Om lag 40 unge bønder fikk først i april invitasjon til samling ved Felleskjøpet Lena.

Hele 25 av disse møtte opp, og fikk en innføring i hva man som ung bonde kan forvente å oppnå ved å bruke Felleskjøpet som sin samarbeidspartner. Videre fikk de unge bøndene anledning til å bli kjent med aktuelle salgskonsulenter, og lokale tillitsvalgte orienterte om saker som var tatt opp og som hadde resultert i handling og positiv endring.

Butikksjef Peter Lunden på Lena var kjempefornøyd med opplegget, og det var mange positive tilbakemeldinger fra de som deltok.

I slutten av juni avholdes en av to årlige møter mellom distriktråds­ lederne og styret. Møtene har som hensikt å være et forum for drøfting av aktuelle saker og strategiske spørsmål. Detaljert agenda foreligger foreløpig ikke, men det vil vel ikke overraske noen om bruddet i årets jordbruksoppgjør blir viet oppmerk­ somhet også i dette forumet!

For kvalitet og merverdi

Consento halvside BG 19x13_Hussar A4 frg 08.01.14 14.45 Side 1

Når du tror du er for sen...

• God effekt mot tørråte på blad og stengel • Systemisk og translaminær virkning • Beskytter ny tilvekst Protiokonazol • Antisporulerende – hjørnesteinen i en • Behandlingsfrist 7 dager effektiv soppbekjempelse • Dose, 200 ml per daa

nformasjon. i Norsk Plantevernforening.

KontaktMedlem din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/proline for mer informasjon.

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/consento for mer informasjon Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

Fortsetter med fiskemel • N orske myndigheter har akseptert at Norge skal følge EUs regelverk for fiskemel. Dette innebærer at fôr til drøvtyggere, som siden regelverket ble innført ikke har inneholdt fiskemel, nå også må produseres på fysisk adskilte linjer.

• Fiskemel er særlig gunstig for smågris, slaktekylling og kalkun, og Felleskjøpet Agri tilpasser seg regelverket og vil fortsatt tilby fiskemel i KROMAT- og FORMAT-blandinger.

■■Håvard Simonsen

EU innførte forbud mot fiskemel i fôr til drøvtyggere allerede i 2002 (se faktaboks).

Norske myndigheter har fram til nå hatt en egen tolkning av regelverket der norske kraftfôrprodusenter har kunnet produsere fjørfe- og svinefôr på samme linjer som der det produseres drøvtyggerfôr, men ikke til samme tid. Dette skyldes at vi her i landet ikke produserer fiskemel og kjøttbeinmel ved samme fabrikker. Det har derfor ikke vært noen fare for smitteoverføring av prioner, uregelmessige proteiner som kan forårsake kugalskap hos storfe og Creutzfeldt-Jakobs sykdom hos mennesker, fra kjøttbeinmel.

Etter påtrykk fra ESA, har imidlertid myn­ dighetene varslet at Norge nå vil følge regel­ verket fullt ut, som krever fysisk adskilte produksjonslinjer for fôr til drøvtyggere.

Mattilsynet har gitt kraftfôrbransjen frist til 15. juni med å tilpasse seg dette.

Beholder fiskemel

– Fordelen for våre kunder er så stor at vi har vi valgt å fortsette og bruke fiskemel i utvalgte kraftfôrblandinger. Selv om vi fikk knapp tid på oss, klarer vi å tilpasse produksjonen til det nye regelverket for bruk av fiskemel fra 15. juni. De nye reglene fører imidlertid totalt sett til økte kostnader fordi vi får en mindre optimal fordeling av produksjon ved våre fabrikker.

Det er en kostnad bonden dessverre må ta, 6

Samvirke 052014

og det er vi selvfølgelig ikke glad for. Det er et paradoks at vi må legge om produksjonen for å benytte fiskemel, som er en god norsk ressurs, når fagfolk både i bransjen og hos myndighetene synes å være enige om at det er unødvendig å endre den praksisen vi har hatt fram til nå. Men når vi ikke lenger kan fortsette med dagens praksis, må vi forhold oss til det, sier konsern­sjef John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri.

Ulvan trekker fram at kostnadene som nå påløper kommer på toppen av flere ekstra­ ordinære utgifter bøndene har fått den siste tiden.

– Dieselavgiften, omleggingen av avskrivningsreglene ved eiendomsoverdra­ gelser og nå dette utgjør betydelige kostna­ der for næringa, sier han.

Ulvan sier Felleskjøpet vil arbeide videre for å redusere virkningene av regelverket rundt fiskemel så mye som mulig.

– Kortsiktig vil vi se på erfaringene i vår egen produksjon og om vi kan gjøre ting mer optimalt. På lang sikt må vi jobbe for at Norge skal kunne bruke fiskemel som en god ressurs slik vi har kunnet fram til nå.

Her må det jobbes politisk både nasjonalt og overfor EU, sier han.

Må legge om produksjonen

De siste ukene har det vært jobbet intenst i Felleskjøpet Agri med å foreta endringer og

tilpasninger i og mellom kraftfôrfabrikkene, slik at FORMEL-blandinger til drøvtyggere blir produsert på linjer som er fysisk adskilt fra linjer der det produseres fjørfe- og svinefôr.

– Med den korte fristen har vi måttet finne løsninger som kan gjennomføres raskt på bakgrunn av veiledningen fra Mattilsynet. Etter hvert vil vi se om produksjonen kan optimaliseres ytterligere.

På lengre sikt vil vi vurdere å etablere egne drøvtyggerlinjer ved de store fabrikkene våre, som tilfredsstiller regelverket.

Men dette er en større sak som også vil kreve investeringer, sier avdelingssjef for prosjekt- og prosessutvikling, Jon Arild Amundsen.

Hovedgrepet som nå gjøres, er å fortsette og bruke fiskemel ved de store fabrikkene på Kambo utenfor Moss og Skansen i Trondheim. Her blir det da produksjon av

Sjåfør Olaf Nymoen i JS Transport har fraktet 31,6 tonn fiskemel fra Welcons fabrikk på Avaldsnes til anlegget på Kambo. Ved Kambo vil Felleskjøpet fortsatt produsere fjørfe- og svineblandinger med fiskemel. Totalt bruker Felleskjøpet Agri ca. 3000 tonn fiskemel i året. – Det er et paradoks at vi ikke lenger kan benytte fiskemel, som er en god norsk ressurs, på samme måte som tidligere, sier konsernsjef John Arne Ulvan. Her i samtale med sjåfør Tom Arne Linnerud. (Foto: Arvid Aas).

fjørfe- og svinefôr. Drøvtyggerfôret som fram til nå har vært produsert ved Kambo blir i hovedsak flyttet til fabrikken på Stange. Tilsvarende flyttes hovedtyngden av drøv-produksjonen ved Skansen til fabrikken i Steinkjer. Der det produseres drøvtyggerfôr, kan det fortsatt også produseres blandinger til fjørfe og svin som ikke inneholder fiskemel. Økte fraktkostnader

Hovedutfordringen er økte fraktkostnader, i tillegg til omlegginger i selve produksjonen.

– Gjennomsnittlig avstand fra fabrikk til kunde øker, og de samlede fraktkostnadene vil øke i størrelsesorden 20-25 millioner kroner på årsbasis med de første løsningene vi nå har fått på plass. Men vi fortsetter å jobbe med å gjøre dette så rasjonelt som mulig, sier Amundsen.

Fakta EU-krav etter kugalskap EU innførte forbud mot fiskemel i fôr til drøvtyggere allerede i 2002. Bakgrunnen var det omfattende utbruddet av kugalskap i Storbritannia og andre land på 1990-tallet, som fikk EU til å sette i verk strenge regler for å hindre at animalske proteiner i form av kjøttbeinmel ble ført tilbake til drøvtyggere gjennom fôret. Norge har praktisert samme regelverk i forhold til drøvtyggerfôr.

I EU var det flere fabrikker som produserte både kjøttbeinmel og fiskemel, og man var derfor redd for krysskontaminering (smitte) fra kjøttbeinmel til fiskemel. I Norge produserer vi ikke fiskemel og kjøttbeinmel ved samme fabrikker, og Mattilsynet og fôrbransjen har derfor vært enige om å produsere drøvtyggerfôr på samme linjer som svin- og fjørfefôr, bare ikke til samme tid. Vi har altså hatt en lempeligere praktisering av EUs såkalte TSE-forordning. TSE står for «transmissible spongiform encephalopathies», også kalt prioner. Prioner er unormale proteiner som kan forårsake kugalskap (BSE) hos storfe og Creutzfeldt-Jakobs (CJD) sykdom hos mennesker. Sykdommen angriper sentralnervesystemet og hjernen.

7

RETTFERDIG: – Det vil være bra om regjeringen tar inn over seg at bønder er forbausende lik andre, og forventer en rettferdig og rimelig behandling, sier Einar Enger.

– Skulle bare mangle om ikke Stortinget grep inn – Når regjeringen nærmest forgriper seg på landbrukspolitikken, skulle det bare mangle om ikke Stortinget griper inn, sier styreleder Einar Enger etter årets jordbruksoppgjør. Han oppfordrer til bredt engasjement, og har sterk tro på Felleskjøpets vel 40 000 medlemmer som næringas ambassadører.

■■Håvard Simonsen

– Jordbruksavtalen må bygge på Stortingets vedtatte landbrukspolitikk, og da er det den sist vedtatt stortingsmeldingen som gjelder.

Det må være utgangspunktet både for krav og tilbud. Hvis en fra statens side ønsker å endre den landbrukspolitiske retningen, ja, så må det skje etter debatt i Stortinget. Det er slik vi har bygget opp vårt demokrati og som vi har en årelang praksis og vedtatte spilleregler for, sier Enger.

8

Samvirke 052014

Han avviser derfor at det har vært snakk om «stortingsregjereri» under årets oppgjør.

– Det mener jeg blir fullstendig feil.

Når regjeringen nærmest forgriper seg på gjeldende politikk, skulle det bare mangle om ikke Stortinget griper inn, sier han.

– Misbruker Listhaug avtaleinstituttet?

– Det har vært en uklok maktdemonstra­ sjon både overfor bøndene, som saken faktisk angår, og overfor Stortinget når man

sitter i en mindretallsregjering. Jeg tror det vil være bra om regjeringen etter årets opp­ gjør tar inn over seg at bønder er forbau­ sende lik andre, og forventer en rettferdig og rimelig behandling.

– Hvor sterkt kan bøndene nå lene seg på et stortingsflertall?

– Jeg tror slike løsninger er ganske pragmatiske. Vi må jobbe bredt videre. De gode løsningene kommer ikke av seg selv.

«Jeg tror det vil være bra om regjeringen etter årets oppgjør tar inn over seg at bønder er forbausende lik andre, og forventer en rettferdig og rimelig behandling.»

Må delta over alt

– Jeg er opptatt av at næringa og myndig­ hetene skal samarbeide om nye utfordringer framover også etter årets oppgjør. Men jeg er bekymret for at det er bygget opp et klima som hverken bønder eller politikere er tjent med. Vi har spilleregler, og de må følges, sier Enger.

– Er det et problem eller en mulighet at jordbruket blir gjenstand for et så intenst politisk spill?

– Jeg ser det som en mulighet hvis vi spiller kortene våre riktig, men det er ikke alltid lett å vite hvordan en best gjør det, sier Enger. Han trekker imidlertid fram følgende lærdom etter vårens forhandlinger.

– For meg framstår det å drive fakta­basert kunnskapsformidling som helt vesentlig. Det er selve grunnlaget for å få gode beslutninger.

Ikke for å trekke fram Felleskjøpets rolle spesielt, men jeg mener blant annet vi har fått til dette når det gjelder korn- og kraftfôr­ politikken. Den synes det nå å være bred faglig enighet om.

Dernest må vi bygge nettverk i alle miljøer.

Vi må kommunisere med alle, med politikere,

media og i samfunnslivet generelt. Her kan vi bli bedre.

Det tredje jeg vil trekke fram, er å beholde det gode humøret. Vi må aldri bli sinte på våre meningsmotstandere, men argumentere saklig for å bygge tillit og troverdighet i alle leire. Vi må oppfordre hverandre til å delta bredt i samfunnet og være med i samfunnsdebatten. Det er viktig at vi er på alle arenaer – der folk er. Det holder ikke bare å snakke om melkeprisen, vi må engasjere oss bredere.

Som jeg tidligere har understreket er det like naturlig at jordbruket er opptatt av økonomisk politikk, samferdsel og andre politikkområder, som andre, sier Enger.

Så folk forstår

– Landbruket kommer ofte i en forsvars­ posisjon. Er det mulig å snu spillet og komme mer på offensiven?

– Foruten å satse på kunnskapsbygging, må vi være svært bevisste på hvordan vi uttrykker oss. Argumentene og framføringen kan ikke være den samme overfor folk utenfor næringa som på et

kretsmøte. Vi må være på vakt overfor vår egen logikk og fagspråket. Det er sannelig ikke enkelt å forstå mange av ordningene og uttrykkene vi omgir oss med internt.

I tillegg må vi være veldig bevisste på å velge personer som har appell til å representere oss.

– Og hva vil være Felleskjøpets rolle framover?

– Vi skal gjøre enda mer av det vi har gjort, og delta med tyngde, kunnskap og glød der politikken utformes. Igjen handler det om å få fram fakta til de som har ansvar for og påvirker beslutninger. Og vi må være svært aktive i forhold til media, sier Enger, som ser Felleskjøpet Agris medlemmer som et stort aktivum.

– Vi må sørge for å få ut kunnskap og argumentasjon til medlemmene. Over 40 000 medhjelpere er rene dynamitten.

Det er noe jeg har stor tro på, sier han.

9

Trives best i åpne landskap Turister elsker det åpne, norske kulturlandskapet med stølsdrift i bratte bakker. Samtidig som reiselivet ses på som en lovende fremtidsnæring, er nettopp det mest attraktive reiselivslandskapet i ferd med å forsvinne bak kratt og trær. Geite- og sauebønder i Aurland bidrar til å motvirke trenden.

■■Betzy A K Thangstad

Mektige Kjosfossen buldrer i all sin prakt nedover fjellveggen. En flokk natur­ hungrige turister tar selfies foran fossen, på perrongen på Flåmsbanen i Sogn og Fjordane. Årlig fraktes tusenvis av turister mellom Myrdal og Flåm. Plutselig flommer new age-aktig folkemusikk ut av fjellet, mens en hulderlignende skapning med flagrende gevanter og langt platinablondt hår beveger seg til musikken.

– Den jobben skulle jeg gjerne ha hatt, ler en amerikaner. Som så mange andre har hun kommet til Norge for å oppleve naturen. Gårdsferier skal ifølge turisten med danske aner være stort i USA for tiden.

Hun viser meg mobilbilder av datteren som holder rundt en geit, før et nytt bilde av Flåmsdalen lastes opp på Instagram.

Det å kunne forevige den flotte utsikten fra togvinduet må likevel ikke tas for gitt.

For rundt ti år siden var området rundt Flåmsbanen i ferd med å gro igjen. Trær og kratt hadde tatt overhånd langs tog­ skinnene. Hver vinter må Flåm Utvikling derfor sørge for å fjerne trær som hindrer utsikt over kulturlandskapet.

Ikke vaktmester

Ved turistbussene nede i Flåm møtes jeg av en bonde som er levende opptatt av verdien av kulturlandskap og ressursbruk: Gøril Tveiten Lie, leder i Aurland Bondelag. Den engasjerte geitebonden er en av Norges Bondelags frontfigurer i kampanjen «Norge trenger bønder». Sammen med ektemannen Einar Lie holder hun 130 geiter fordelt på 88 dekar.

– Vi er blitt observante på at kultur­ landskapet er verdifullt, fordi vi ser at vi er i ferd med å miste det, fastslår Lie, mens hun kjører fra Flåm til Aurland i Sogn og Fjordane.

– Har landskapet en verdi i seg selv, eller er det en tilleggsverdi til at vi produserer mat og bruker ressursene fornuftig? spør Lie, og svarer i samme åndedrag: – Jeg vil helst bli assosiert med å være en matprodusent og ikke det å være en vaktmester i landskapet. Det snakkes så fint om å forvalte en kulturarv fra nøysomme forfedre som dyrket på hver knaus, men for meg handler det om å forvalte et verdifullt areal. Vi slår disse bratte reina og steller

Fakta • De reisendes samlede forbruk i sommer­sesongen 2013 estimeres til omtrent 25 milliarder kroner (ferie- og forretningsreiser) • Mer enn halvparten av turistene i Norge er innenlandsk • Tyske turister bidrar opp mot 1 milliard kroner og utgjør det viktigste enkeltmarkedet • Turister fra USA og Kina bruker mest penger • Tre av fire turister skal oppleve naturen, mens to av tre skal på sightseeing og oppleve fjordene • Nordmenn og svensker foretrekker relativt åpne landskap • Turister fra land som Tyskland, Frankrike, Nederland og Danmark foretrekker mer, men ikke for tett vegetasjon • Kulturlandskapet med gårdsbruk og innmark/utmark utgjør viktige elementer i landskapsopplevelsen Kilder: «Turistundersøkelsen, oppsummering av sommeren 2013» (Innovasjon Norge) og «Cultour - et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing» (Bryn et al.)

10 Samvirke 052014

dette kulturlandskapet, fordi vi har utrolig store ressurser i utmarka, der vi kan ha dyrene på beite store deler av året. Derfor blir innmarka også så mye mer verdifull, påpeker Lie. Rydder skog

Bruddet i jordbruksoppgjøret er et faktum samme dag som Samvirke er i Aurland.

Lie er redd regjeringen ikke forstår verdien i hvordan innmarks- og utmarksarealene kan utnyttes på de mindre gårdene ute i distriktene.

– Regjeringen vil samle mest mulig til store enheter på få steder med flest mulig melkeroboter. Naturen kan ikke sentralise­ res. Den må tas i bruk der den er, understre­ ker Lie, før hun kjører meg inn på gårdstunet på Låvi, der vi skal slå av en prat med sauebonde Olav Grønsberg. Han er en av de ivrigste i nabolaget til å rydde skog.

– For meg betyr kulturlandskap et åpent landskap med beitedyr, et landskap som viser at det brukes, sier Grønsberg, mens en nysgjerrig border collie vimser rundt salongbordet. Hunden sanker ikke de 200 sauene på gården, den er «kun til kos».

Sauebonden forventer i år rundt 440 lam, som slaktes til høsten. To hester bidrar til å holde beitemarka vedlike.

– Et godt beite er spesielt viktig for oss som driver med sau, for å få god tilvekst på lam, forklarer Grønsberg. I løpet av 10-15 år har han ryddet 50-100 dekar. Vanligvis er metoden å hogge trærne, og behandle røttene kjemisk. I fjor lånte Grønsberg geitekillinger som gikk løs på krattet. Da råtnet trærne på rot, og han kunne felle dem med motorsagen.

– Når geitene slippes ut, høres de ut som en hogstmaskin, ler Lie fra sidelinjen.

– Å la geitene gjøre jobben, er mer langsiktig enn maskinmetoden, føyer hun til.

«Vi jobber hardt for å bevare kulturhistorien og for at folk som kommer etter skal skjønne hva vi har drevet med.»

Respondent i masteroppgaven «Kulturlandskap som produkt i reiselivet - en studie fra Nærøyfjorden og Geiranger» (Kristin Haanshuus)

11

«Jeg synes det er viktig at man bruker landskapet og faktisk produserer noe i stedet for at man bare friserer landskapet for at det skal se flott ut.»

Respondent i masteroppgaven «Kulturlandskap som produkt i reiselivet - en studie fra Nærøyfjorden og Geiranger» (Kristin Haanshuus)

En gulrot er å få arealet registrert som innmarksbeite og dermed få et årlig tilskudd. Hvis det gror igjen, regnes det som skogsareal.

– Bonden som rydder, får igjen for det. Da er det viktig at staten følger opp, det digitale kartverk må rettes opp, understreker Grønsberg.

Lamslått

Ferden går videre til Skjerdal gård og en sanketur med geitebøndene Harald Skjerdal og Anne Karin Hatling. Mens Lie tar farvel og fortsetter sin travle hverdag, blir jeg stående og måpe, lamslått av den vakre utsikten over Aurlandsfjorden, verdens­ arvområdet i all sin prakt – uten cruiseskip.

– Det er et levende kulturlandskap langs med fjorden. Nærøyfjordens Verdensarvpark har satset en god del for å holde liv i landbruket langs fjorden for å holde verdensarvstatusen ved like. En del av vernekriteriene er jo at folk bor og driver

gårdene langs med fjorden, sier Hatling på vei ned til geitene, som har ligget på en utmark ved fjorden og drøvtygget formiddagens inntak av kratt og busk.

Harald Skjerdal åpner grinda og slipper geitene inn i innmarka. Beitedyrene går i rekke og rad over brua og opp skrenten.

Geitebonden forteller at han og kona vil tape omtrent en månedsinntekt på jordbruks­tilbudet fra regjeringen. Om sommeren driver de fjellstølen med ysteri og servering. Hele melkeproduksjonen i juli og august går med til eget forbruk.

Stølsdriften står for omlag fjerdeparten av gårdsomsetningen.

– Gjestene får se når vi melker geitene og yster ost. Vi selger kaffe, vår egen brunost og hvitost og hjemmelagde melkekaker, forteller Hatling.

Skjerdal gård samarbeider også med Fjordsafari, som legger inn et stopp på båttur langs fjorden og guider turister fra kaia opp til stølen. Turistene serveres lunsj med ost,

lokalt spekekjøtt og økologiske grønnsaker frå Sogn Jord- og Hagebruksskole.

– Kulturlandskapet som vi produserer er i utgangspunktet en del av driften vår, men også en del av produktet vårt. Det har en stor verdi for flere enn oss. Alle her er enige i at landskapet utgjør en viktig del av det turistene kommer for å se, sier Hatling.

Fortellerkraft

Geitebondens utsagn støttes av en rykende fersk masteroppgave ved Institutt for naturforvaltning ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Ifølge rapporten «Kulturlandskap som produkt i reiselivet – en studie fra Nærøyfjorden og Geiranger» spiller kulturlandskapet en viktig rolle og er et utgangspunkt for mange opplevelsesprodukter i de to verdensarvområdene Nærøyfjorden og Geiranger. Masterstudent Kristin Haanshuus intervjuet både gårdbrukere, grunneiere og reiselivsaktører.

SPEKTAKULÆRT: 75 prosent av de utenlandske turistene skal oppleve naturen, og 64 prosent fjordene. (Kilde: «Turistundersøkelsen, oppsummering av sommeren 2013» Innovasjon Norge). Her utsikt fra populære Flåmsbanen.

12 Samvirke 052014

SANKER: Anne Karin Hatling og Harald Skjerdal fra Aurland på vei til å sanke geiteflokken. To ganger daglig tar de geitene opp og ned fjellskrenten på 200 meter.

KRATTKNUSERE: Geitene er kløppere til å knuse kratt.

– Det viser seg at kulturlandskapet i verdens­arvområdene både er en opplevelse i seg selv, men også et element som gjør opp­ levelsene helhetlig, ekte og autentisk. Uten kulturlandskapet ville noen av opplevelses­ produktene sannsynligvis ikke eksistert.

Andre opplevelser ville antageligvis miste sin fortellerkraft, og den visuelle opplevel­ sen fra fjorden eller fra land ville reduseres, påpeker Haanshuus i masteroppgaven.

Slåttearealet på Skjerdal gård i Aurlands­ fjorden er bratt og ulendt og krever ifølge Anne Karin Hatling mye mer arbeid enn en større gård på Østlandet. Hun synes det er urettferdig at de store gårdene skal få størsteparten av jordbruksoppgjøret. – Vi hadde sett at det skulle bli stimulert til små, bratte bruk. Vi driver med spesialmaskiner og en god del manuelt arbeid for å få inn høy i silo. Rundballer er helt uaktuelt i dette terrenget. Dessuten er det ganske arbeidsomt å ta seg av turistene. Vi er kun 1700 innbyggere i Aurland, sier Hatling og føyer til: – Jeg kan ikke bare satse på turistene. Jeg kan ikke drive stølsdriften oppe i to måneder, hvis jeg ikke kan leve av gården de resterende ti månedene.

I 2009 finansierte Norges forskningsråd «Cultour – et forskningsprosjekt om reiseliv, kulturminner og gjengroing», et samarbeid mellom Norsk institutt for skog og landskap og Norsk senter for bygdeforskning. Også Innovasjon Norge, Norges Bondelag, Riksantikvaren, NHO Reiseliv og Norges Skogseierforbund støttet prosjektet, som ble avsluttet i 2013.

«Cultour» belyser gjengroing i et trussel­ perspektiv: «Det er nettopp variasjon og kontraster, sammen med fotefar etter folk i generasjoner, turistene trekker fram som de viktigste elementene for landskapets attraktivitet.»

Typisk populære turistområder skal ifølge forskningsrapporten være mest utsatt for gjengroing; de klassiske fjordområdene, landskap i Nordland og Troms, spesielt Lofoten og Vesterålen. Også sæterlandskap, pilegrimsleder og områder rundt høyfjellshoteller er i faresonen.

– Det er et paradoks at det mest attrak­ tive reiselivslandskapet nettopp er det landskapet som forsvinner, samtidig som reiselivet ses på som en lovende framtids­ næring, mener Bjørn Egil Flø, sosiolog ved Norsk senter for bygdeforskning og en av «Cultour»s prosjektledere.

Gror igjen

Hatling og Skjerdal er to av mange bønder som holder kulturlandskapet i Norge i hevd gjennom gårdsdrift. Fra 1959 til 2013 har tallet på antall gårdsbruk gått ned fra 200 000 til i overkant av 43 000. Når beitedyrene forsvinner, gror landskapet igjen. Gjengroing har lenge vært en samfunnsdebatt, men for kun fem år siden hadde ennå ingen forsket på om reiselivet er avhengig av et vakkert kulturlandskap.

Tapper landskapet

Hva kulturlandskap skaper av verdier for Norge, kan likevel aldri bli mer enn kvalifisert synsing – ifølge Flø.

– De verdiene landskapet har som historie­forteller faller ofte ut i slike regne­ eksempler. Historiske spor som de reisende leser i landskapet gir tilleggsverdier som ikke lar seg prissette. Særlig for de norske

turistene, som utgjør størsteparten av turistene i Norge, er kulturspor i landskapet viktige som formidler av kulturarven, mener Flø.

Landskapets historie ligger ifølge Flø synlig i det velholdte kulturlandskapet.

Etter gjengroingen og delvis også ved å sentralisere jordbruksproduksjonen forsvin­ ner mye av dette landskapet ut av syne.

– Dermed tapper en landskapet for identitet. Den som vil lære og forstå den norske historien vil måtte gå på museer for å finne fortellinger. Da er de gjerne revet ut av konteksten og mister både autensitet og troverdighet, hevder Flø.

Kjedelig og monotont

Det gjengrodde landskapet og det åpne, mer intensivt drevne jordbrukslandskapet har ifølge Flø ført til en monotonisering av kulturlandskapet. Variasjonen forsvinner med moderniseringen som landbruket har vært igjennom. I Cultour-prosjektet trekker turister som har reist både i Norge og Sverige fram Sverige som kjedelig og monotont.

– Avfolkingen startet tidligere i Sverige enn i Norge. Flere av våre svenske informanter, særlig de eldre, tenker tilbake på det svenske landskapet og hevder det vi enda har i Norge er forsvunnet i Sverige, sier Flø, og avslutter med: – Også tyske og nederlandske turister påpeker at det var større variasjon i deres hjemlige landskap for bare 20-30 år siden.

13

14 Samvirke 052014

Fremtidens landbruk Store, mellomstore eller små bruk. Våren 2014 har debatten om norsk landbruks fremtid rast i forbindelse med jordbruksoppgjøret og bøndenes brudd i forhandlingene. Samvirke har besøkt to sauebønder som representerer to sider av debatten gjennom stor og mindre drift.

15

«Før jeg traff kjæresten min, fleipet vi i familien mye om at Avant’en var rene «drømmemannen».

16 Samvirke 052014

Satser for fullt som sauebonde Renate Rendedal i Balestrand tok over garden i fjor. Hun vil at flere skal bli bevisste på hvilke verdier det norske landbruket skaper. Nylig ble den engasjerte unge bonden kåret til årets Felleskjøpet-profil.

■■Mona Vaagan

– Alle veit kven ho Renate er, sier en sam­ bygding på spørsmål om veien til Rendedal gard. For Renate Rendedal (33) er ikke bare bonde, med 100 vinterfôra sau og ti amme­ kyr i fjøset. Hun sitter også i kommune­ styret, er leder av Balestrand Bondelag og har frontet landbruks- og distrikts­saker både i lokal- og riksmedia. Ofte med en humoristisk snert, som da hun og flere andre yngre bygdekvinner etterlyste ung­ karer, siden Balestrand skiller seg fra Bygde-Norge ellers ved å ha overskudd av single kvinner. Nylig ble Renate Rendedal, sammen med svineprodusent Arne Elias Østerås fra Romedal i Hedmark, kåret til Årets Felleskjøpet-profil for 2013. Helt ­fantastisk, synes hun selv om utmerkelsen.

– Jeg ble virkelig tatt på senga! Jeg trodde jeg bare skulle møte fram som representant for unge bønder. Det var noen tårer i øye­kroken da vi gikk opp på scenen.

I grunnen er det kjekt å bli satt pris på når du står på som bonde. Det gir en stor piff til å fortsette, sier hun til Samvirke.

Naturlig å satse på sau

Renate Rendedal tok over garden etter foreldrene Merethe og Olav Kåre Rendedal i januar 2013. Garden, som er på 120 dekar dyrka mark, ligger i Vetlefjorden om lag tre mil nord for Balestrand sentrum.

Tidligere rommet fjøset også 22 melkekyr, men driften ble etter hvert trappet ned siden begge foreldrene har fulltidsarbeid utenfor garden. Da Renate, som har agronomutdanning, skulle ta over, var det naturlig å satse på sau.

– Jeg kunne egentlig tenke meg å ha melkekyr, men det er en stor investering.

Da jeg tok over, var jeg alene, og belaget

VESTLANDET: Rendedal gard er ett av rundt ti aktive gardsbruk rundt Vetlefjorden i Balestrand kommune.

driften på at jeg skulle stå for driften sjøl og kunne ikke planlegge ut fra familien. Selv om de i praksis er helt uunnværlige!

Fjoråret, det første året hun selv hadde ansvaret, ble tøft. Isbrann gjorde at gras­ veksten kom sent i gang. I tillegg bygde de om fjøset. Det var tidligere et båsfjøs og består nå av to store binger med et fôrbrett i midten. Betonggolvet ble erstattet av plastrister. De satte også opp en helt ny kontordel i fjøset. På høsten installerte de en ny kraftfôrautomat, som krevde en del innkjøring. I denne travle perioden har hun hatt god hjelp av kompakt­lasteren Avant 630, som hun har kjøpt gjennom Felleskjøpet.

– Før jeg traff kjæresten min, fleipet vi i familien mye om at Avant’en var rene «drømmemannen». Den kan brukes til alt, smiler Renate.

Kan bli dramatisk

Denne våren er jordbruksforhandlingene noe av det som har opptatt henne mest. Sammen med andre bønder i distriktet aksjonerte hun mot statens tilbud i mai. Hvis regjeringens linje i landbruks­politikken får gjennomslag, vil det få dramatiske følger, mener Renate Rendedal.

– Det er greit at en må gå gjennom strukturene i landbruket. Dette har vært utredet tidligere. Men slik man hopper 17

rett i det nå, uten å ha en konsekvens­ utredning først, er skremmende. Her i vestlandsregionene er det mange små og middels store gårder. Det er praktisk vanskelig å slå dem sammen til større bruk.

Det er veldig lange avstander hvis en skal samle fôr og spre gjødsel, det blir nærmest umulig mange steder.

Når en har utredet mulige struktur­ endringer tidligere, har en ikke kommet fram til gode nok løsninger som ikke fører til negative endringer for norsk matproduksjon, poengterer Renate Rendedal, og tenker da ikke minst på økningen av melkekvotene.

– Det som kan skje nå, er at kornbøndene på Østlandet ser at de vil tjene på å legge om til grasproduksjon og at det blir store melkebruk. Da kan kornproduksjonen nærmest forsvinne. Her på Vestlandet kan det også bli et mer industrielt landbruk.

Mange av beiteområdene er i lier og fjell.

Det blir kanskje slik at bøndene her ikke kan slippe ut dyra på beite, fordi man ikke får nok grovfôrressurser til sau og storfe.

Det er også blitt foreslått at utegangersau skal få like mye tilskudd som vanlig sau.

Bønder jeg har snakket med, sier at da begynner flere med utegangersau. Men de gir mindre kjøtt enn vanlig sau. Da blir den totale produksjonen av lammekjøtt mindre, sier Renate Rendedal og slår fast at resultatet i så fall blir det motsatte av regjeringens målsetting om økt norsk matproduksjon.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra når det gjelder disse sakene?

– Jeg vet ikke. Det er en slags rar driv­ kraft. Jeg synes det er så viktig å legge til rette for at en kan drive landbruk over hele landet. Det handler også om kvaliteten på varene vi produserer. En blir stadig overrasket over historier fra våre nordiske naboland om for eksempel antibiotikabruk.

Det er viktig å ta vare på den rene norske maten. Jeg tror ikke forbrukerne skjønner hvor bra produktet er.

Bosetter seg i fjøset

Men hjemme på garden er det først og fremst lamminga det handler om når Samvirke er på besøk. Lamminga startet 19. april. Sauene er alle av rasen Norsk kvit sau. Det er i år 85 søyer som skal lamme.

For en sauebonde er dette den travleste tida på året. Du «bosetter» deg så å si i fjøset under lamminga, ifølge Renate, som har fått satt inn ei seng i den nye kontordelen for å være mest mulig tilgjengelig. Rundt 1. juni roer det seg ned, da sendes sauene på sommerbeite.

– Jeg har en hel fjelldal for meg sjøl. Den er naturlig avgrenset, så det er ikke så store vidder å gå over i sankinga, sier hun.

Når det gjelder fôr, får sauene en blanding av silo, grovfôr, kraftfôr og noe rundballer. Kraftfôret er FORMEL Sau vinterstid, og FORMEL Sau Ekstra under og én til to uker etter lamming.

– Hva er de største utfordringene for deg som sauebonde her i Vetlefjorden?

– Økonomien er et spennende bakteppe, og vær og vind, sier Renate, som akkurat har vist fram den rasutsatte veistrekningen

innover i dalen i retning Gaularfjellet, der flere nabogarder fikk jordene rasert av steinras i fjor. På én gard gikk bygningene så vidt klar av raset.

– Slike ting gjør at en må stå på litt ekstra. Du gir ikke opp så lett når du har brukt mye energi på å komme deg gjennom vanskelige perioder, sier Renate, som passer på å nevne at hun ikke hadde vært der hun er uten hjelpen fra den nærmeste familien. Så Felleskjøpets utmerkelse deler hun med familien, understreker hun.

Vil øke sauestammen

I tida framover er planen hennes i første omgang å bygge opp sauestammen til rundt 160 dyr. Det er mer areal i fjøset som kan utnyttes, og nok beitemark, påpeker hun.

Videre å få alle jordene i god hevd som slåttemark og beitemark. Hun vurderer å kvitte seg med de ti ammekyrne og bare drive med sau. Samtidig er det også viktig å ta vare på de ressursene en sitter på, så valget er ikke enkelt, mener hun.

– Jeg har dessuten reiselivsbakgrunn, og har jobbet i Color Line, så jeg har tenkt litt på å starte med gardsturisme. Jeg får mye besøk av familie og av unger som vil hilse på dyra. Det er fascinerende å se hvordan de gleder seg over dyra. Men først må den tradisjonelle gardsdrifta komme på plass. Så kan jeg være kreativ og utvikle det videre.

Og hva ble så utfallet av ungkarsstuntet?

Slett ikke verst, ifølge Renate Rendedal, som forteller at minst to karer fant veien til bygda. Den ene er hennes egen samboer.

Som dermed danket ut Avant’en.

SATSER: Renate Rendedal satser friskt som sauebonde. Når man er kvinnelig bonde og kreativ, blir traktoren rosa. Denne er riktig nok mest til pynt.

18 Samvirke 052014

VINNER: Tormod Skramstad med lam nummer 1000. Som en av Norges største saueprodusenter kommer han godt ut av jordbruksoppgjøret.

1000 lam i året – Er det ikke en liten artig tøffing, ler Tormod Skramstad og løfter lam nummer 1000 opp på armen. Det er bare så vidt vi hører hva han sier. Brekinga fra 600 søyer og tusen lamunger som venter på mat er øredøvende. Her på Hole på Rena har Skramstad-familien tilpasset seg ulike landbrukspolitiske regimer opp gjennom tidene, og dagens stordrift passer godt til Listhaugs ønsker.

■■Håvard Simonsen

Tormod Skramstad er utvilsomt en av vin­ nerne i statens tilbud i jordbruksoppgjøret.

Med rundt tusen lammeslakt i året er han en av landets største saueprodusenter. I tillegg har han 140 mål jordbær, tusen mål gras medregnet beite, 350-400 mål korn og satser også på bringebær. Ved siden av jordbruket har gården 8000 mål skog.

– For meg som driver forholdsvis stort i mange produksjoner, slår jo ikke oppgjøret så galt ut, innrømmer Skramstad.

Han nyter godt av at det ikke lenger blir arealbegrensninger i tilskuddene, og mener også at tilskudd for leverte slakt vil slå positivt ut.

– Det er veldig bra at vi nå vil få tilskudd for antall dyr vi leverer til slakt framfor hvor mange dyr du har på fjøset om

vinteren. Nå får vi for det vi produserer og ikke hva vi har. Dette må være riktig for å øke matproduksjonen, mener han.

Skramstad har ikke finregnet på tilbudet, men anslår at det samlet sett vil bety 600 000-700 000 kroner. Men så jobber det også mange på Hole. Foreldrene til Tormod er fortsatt med i drifta og et ektepar fra Litauen er fast på gården mange måneder i året. I lamminga inngår han selv i et team på fire som går turnus døgnet rundt. I bærsesongen fylles åkrene med 90 plukkere fra Litauen.

Som forventet

Skramstad, som er utsending til årsmøte i Felleskjøpet Agri for Elverum, Åmot og Trysil og leder i Åmot Sau- og geiteavlslag,

mener politikerne før eller siden ville se på strukturendringer i jordbruket.

– Noen partier synes sikkert det er greit Fremskrittspartiet tar denne «jobben» og får skylda. Skal vi klare og øke matproduksjonen mener jeg det må gis tilskudd også til de store, ikke bare de små. Men de mindre må ikke straffes, sier Skramstad.

Han er enig i kravet om et langt bedre oppgjør enn det staten tilbød, men er likevel ikke så overrasket over det som har skjedd.

– Jeg ser tilbudet og statens opptreden omtrent som vi kunne forvente ut fra de signalene som er kommet fra regjeringen, sier han.

19

– Jeg er ikke enig i alt i tilbudet, men tror en del heller ikke er så galt. Jeg tror vi må være forberedt på noen strukturendringer.

Men å heve melkekvotene til 1,2 millioner liter ser jeg mer som en floskel fra Listhaugs side. Det er litt annerledes for kyllingkonsesjonene. Denne produksjonen er på tur opp og det tror jeg ikke vil stoppe.

Når det gjelder kornproduksjonen er den allerede i stor grad rasjonalisert. For sau mener jeg det er mulig å få til store enheter. Det er mange områder i Norge som er veldig godt egnet for produksjon av gras og beiting. Men strukturendringene rammer de med 50 sau urimelig hardt.

Jeg tror de aller minste vil falle fra, mens flere av de mellomstore nå kan komme til å øke produksjonen. Men det skjer ikke 20 Samvirke 052014

«Du må være dyktig i alle ledd. Drifta må være rutinemessig slik at det ikke blir en ad hoc-produksjon.

Du må planlegge og være i forkant.» over natta, og jeg tror neppe Listhaug får oppleve det, fortsetter Skramstad.

– Vi må differensiere i norsk jordbruk.

Vi må prøve og opprettholde bosetting og kulturlandskap, men det kan bli vanskelig

med innretningen i dette oppgjøret. Vi vil få negative utslag for kulturlandskapet i enkelte områder der det er potensial til å produsere gras nok, sier Skramstad, som registrerte reaksjoner blant bøndene i sitt distrikt med en gang statens tilbud ble lagt fram.

– Det er bønder som gir seg nå – umiddel­ bart – og tilbyr jord, forteller han.

Kan bli enda større

– Hvordan vil du selv tilpasse deg?

– Jeg tror ikke vi vil forandre mye på slik vi driver. En vet jo aldri hva neste landbruksminister sier. Jeg har lært at stolen skal ha fire bein. Da kan du fortsatt sitte om du kapper ett. Jo nærmere markedsliberalismen du er, jo flere bein må du ha å sitte på. Her på garden har vi

Skramstad er ikke fremmed for å øke produksjonen enda mer.

Drifta på Hole krever mye arbeidskraft. Blant annet er et litauisk ektepar på gården store deler av året.

tilpasset oss hele tiden, sier Skramstad og viser blant annet til at foreldrene har drevet med både melk og ren kjøttproduksjon.

I følge Skramstad er sau og jordbær en fin kombinasjon fordi de største arbeidsbelastningene kommer til forskjellig tid. I den travle jordbærsesongen har han sauene på beite, mens bærsesongen er over når dyra skal hjem igjen.

– Men det blir lite ferie om sommeren, konstaterer han.

– Hva er oppskrifta for å lykkes med saueproduksjon?

– Du må være dyktig i alle ledd. Drifta må være rutinemessig slik at det ikke blir en ad hoc-produksjon. Du må planlegge og være i forkant. Det er blant annet viktig å fôre godt på våren helt til dyra slippes på

«I år har han 533 søyer som lammer, og på nøyaktig én måned fra midt i april til midt i mai har det kommet tusen lam til verden» beite. Sørge for at søyene har et overskudd.

Det får du igjen på høsten, sier Skramstad.

Det er voldsom aktivitet i det store saue­ fjøset. I år har han 533 søyer som lammer, og på nøyaktig én måned fra midt i april til midt i mai har det kommet tusen lam til verden. I alt venter han opp mot 1100.

– Vi ligger på 2,1 lam i snitt, og det er litt for mye. Sauen er skapt for å ha to friske lam og jeg vil helst ligg på 1,97 i snitt.

Det er gir absolutt minst problemer. For mange trillinger har lettere for å føre til jurbetennelse, sier Skramstad.

Han mener det er viktig å være med i Sauekontrollen for å bidra til avlsframgang.

– Jeg tror vi er kommet så langt genetisk nå at dyra kan vokse enda mer enn de faktisk gjør, sier han.

Han er en av sauebøndene i Norge som har størst rovdyrtap, men han ønsker ikke å gå inn på dette i Samvirke. På grunn av rovdyra har Fylkesmannen pålagt tidligsanking i området og dyra skal være på innmarksbeite fra 10. august.

21

Pl a

lt u r

F

AG

«Lavt proteininnhold medfører svak bakeevne i melet.

Det er bakgrunnen for at det nå er gjort korrigeringer i kvalitetsbetalingen for mathvete.»

u

ntek

Delgjødsling i hvete Kvalitetsbetaling for mathvete er endret siden i fjor, blant annet er nedre grense for proteininnhold hevet med 1,5 prosentenheter. Det er gjort for å stimulere til at mathveten vi produserer i Norge skal bli bedre tilpasset behovet til matmelindustrien. 1-2 kg mer nitrogen gitt som delgjødsling ved skyting vil gi mer protein i hveten.

■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

Flere vanskelige sesonger for produksjon av mathvete har gitt varierende kvantum og kvalitet. Forrige sesong ble dominert av leveranser i klasse 3 med lavt protein­ innhold. Lavt proteininnhold medfører svak bakeevne i melet. Det er bakgrunnen for at det nå er gjort korrigeringer i kvalitetsbetalingen for mathvete.

Viktigste endring er heving av minste­ krav til proteininnholdet i mathvete. Nedre grense for proteininnhold i mathvete er hevet fra 10,0 % til 11,5 % protein, og basis protein 12,0 %. Videre er det en ytterligere forsterking av betalingen av hvete i klasse 1 og 2 og noe svakere betaling av hvete i klasse 3. Det innebærer også noe bedre betalt for høyt proteininnhold i klasse 1, 2 og 3.

Klasseinndeling

Ulike proteinkvaliteter gir forskjellig bakekvalitet. Proteinkvalitet er en sorts­ egenskap, og hvetesortene grupperes i ­henholdsvis sterk og svak proteinkvalitet (se tabell 1). Sorter med sterk proteinkva­ litet deles videre inn i fire klasser. Klasse 5 er sorter med svak proteinkvalitet.

I sorter med kvalitetstillegg for protein (se klasse 1-4 i tabell 2) er sein delgjødsling interessant, og mest for sorter i klasse 1 og 2. Gjødsling innenfor en to-ukersperiode ved skyting er rett tidspunkt. Hvetedyrkere med tredelt gjødslingsstrategi skal gjødsle både ved begynnende stråstrekking og ved skyting.

Delgjødslingstidspunkt

Skal/skal ikke i klasse 5

Nitrogengjødsling påvirker protein­ mengden, men ikke proteinkvaliteten.

Tidlig delgjødsling, dvs. delgjødsling ved begynnende stråstrekning (og ev tidligere) gir økt avling, men har marginal effekt på protein­mengden. Motsatt gir gjødsling ved skyting økt proteinmengde, men avlings­ responsen er liten.

Sorter i hveteklasse 5 er uten pristillegg for protein. Her bør det tas et valg! Er siktemålet matkvalitet må delgjødslinga utsettes til godt ut i strekningsveksten for å komme over 11,5 % protein. Det vil redusere avlingspotensialet. Ved å sikte mot fôrkvalitet kan en maksimere mot avling, og delgjødsle straks etter busking.

Tabell 1: Klasseinndeling hvetesorter Klasse 1 sterk

Klasse 2 sterk

Klasse 3 sterk

Klasse 4 sterk

Klasse 5 svak

Bastian (vår)

Bjarne (vår)

Zebra (vår)

Bjørke (høst)

Mjølner (høst)

Berserk (vår)

Demonstrant (v)

Magnifik (høst)

Finans (høst)

Krabat (vår)

Olivin (høst) Kuban (høst) Ellvis (høst) Skagen (høst)

22 Samvirke 052014

Det kan gi minst like god økonomi. Det er også et faktum at behovet for mathvete klasse 5 er begrenset. Fôrhvete, derimot, trengs det mye av!

Sterkere nitrogengjødsling

Utgangspunktet er at 100 kg hveteavling trenger 2,5 kg N. Tillegg og trekk i forhold til jordas moldinnhold og forgrøde må tas med i regnestykket. Eventuell utvasking i nedbørrike år må det også korrigeres for. Omlegging av proteinbetalinga gjør

at det er lønnsomt å gjødsle sterkere med nitrogen, men vi fraråder økt grunn­ gjødsling! Det gir økt risiko for legde og næringstap, og en oppnår ikke det som er formålet; mer protein i mathveten.

Gjødselslag

OPTI-KAS (kalkammonsalpeter) brukes nå i de fleste tilfeller. Kalksalpeter koster 70 % mer per kg N. I norske forsøk har kalksalpeter og kalkammonsalpeter hatt samme effekt på avling. I Midt-Norge er

ikke OPTI-KAS tilgjengelig, men OPTI-NS gjør samme nytta.

Bladsprøyting med urea kan være et supplement til «vanlig delgjødsling». Det bør gjøres innen 14 dager etter skyting.

Gjødsla løses i åkersprøyta og sprøytes ut alene, eventuelt i kombinasjon med et plantevernmiddel. Slik sprøyting kan gi sterk sviskade på bladverket. Faren øker med stigende temperatur, solskinn, tankblanding, tørkestress og konsentrasjon av urea.

Tabell 2: Proteinbetaling i mathvete – tillegg og trekk Protein% basis tørrstoff

Sorter med sterk proteinkvalitet

kl 1 sterk Protein %

kl 2 sterk

Kvalitet øre/kg

Protein %

Sorter med svak proteinkvalitet

kl 3 sterk

Kvalitet øre/kg

Protein %

kl 4 sterk

Kvalitet øre/kg

Protein %

kl 5 svak

Kvalitet øre/kg

Protein %

Kvalitet øre/kg

>13,5% (13,3)

4,5 %

10

4,5 %

10

3,5 %

-5

2,0 %

-5

0%

0

13,0 (12,8-13,2)

3,5 %

10

3,5 %

10

2,5 %

-5

2,0 %

-5

0%

0

12,5 (12,3-12,7)

2,0 %

10

2,0 %

10

1,0 %

-5

1,0 %

-5

0%

0

12,0 (11,8-12,2)

0,0 %

10

0,0 %

10

0%

-5

0,0 %

-5

0%

0

11,5 (11,3-11,7)

-1,0 %

10

-1,0 %

10

-1,0 %

-5

-1,0 %

-5

0%

0

11,0 (10,8-11,2)

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

10,5 (10,3-10,7)

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

10,0 (9,8-10,2)

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

<10 (<9,8)

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

Fôrpris

23

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Resistens gir endret strategi mot glansbiller Rapsglansbiller er den største skadegjøreren i oljevekster. Valg av middel for bekjempelse er viktig og i deler av landet er det påvist glansbiller som har utviklet resistens mot pyretroider. Biscaya og Steward vil være et sikrere valg framfor pyretroider for de fleste områder.

■■Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

De voksne glansbillene overvintrer i omkringliggende vegetasjon og er først aktive ved temperaturer over 8 °C. Når temperaturen kommer over 10-15 °C flyr glansbillene inn i oljevekståkeren og begynner å spise på blomsterknoppene.

Næringsopptak ved gnag på knoppene fortsetter til planten begynner å blomstre.

Når oljevekstene blomstrer gjør ikke glansbillen lenger skade.

Resistenssituasjonen

Undersøkelser for noen år tilbake viste at vi i mange områder har glansbiller som er resistente mot pyretroider. Vi har ingen nye undersøkelser som har fulgt opp kartlegging av utbredelse av dette, men vi må anta at situasjonen er lik eller faktisk mer utbredt, da erfaringen fra andre land er at tilsvarende resistens opprettholdes i mange år etter at den har oppstått.

Sprøytestrategi

For å unngå stor avlingsreduksjon må glansbiller bekjempes tidlig (lenge før blomstring). Vær oppmerksom på at tidlig innflygning kan føre til skader allerede på rosettstadiet. Da er glansbillene vanskelige å oppdage. Det er derfor viktig å gjøre

registreringer når temperaturen er høy nok til at glansbillene begynner å fly, for å finne ut om det er behov for en tidlig behandling. Sjekk på gule planter, f.eks løvetann i kanter etc da billene flyr mot gult. Ved gode forhold og høyt smittepress er det vanlig at innflygning foregår over mange uker, det kan derfor være aktuelt å sprøyte flere ganger. Ved høyt smittepress bør behandlingsintervallet være 5-7 dager, ved lavere smittepress kan intervallet være 7-12 dager.

Dersom det er behov for flere behandlinger anbefales det å veksle mellom Steward og Biscaya. Disse har ulike virkemåte og har effekt på resistente glansbiller.

Uansett hvilket produkt du velger bør det ikke sprøytes etter sent knoppstadium (BBCG 57). Sen sprøyting gir økt risiko for at nyttedyrpopulasjonen reduseres og øker risikoen for skade på bier.

For å vurdere behovet for bekjempning Plantens stadium

er det utarbeidet skadeterskler for glansbiller i oljevekster (se tabell). Antall biller per plante ved ulike stadier gir klare indikasjoner på bekjempelsesbehovet.

Det er derfor viktig å gjøre registreringer i åkeren etter hvert som plantene utvikler seg. Vær oppmerksom på at det ofte er flere biller langs kantene når du vurderer sprøytebehovet.

Glansbillesprøyting kan være aktuelt å kombinere med kveke-/floghavresprøyting eller bladgjødsling dersom midlene er blandbare. Behandlingstidspunkt for glansbillebekjemping og behandling mot storknollet råtesopp er ikke sammenfallende.

Strategi 2014

Sprøyting med Steward eller Biscaya når skadeterskel er nådd.

2. sprøyting ved stor nyinnflyving 5-10 dager etter første behandling. Med et annet middel enn det som er brukt 1. gang.

Antall rapsglansbiller, gjennomsnitt per plante

Tidlig knoppstadium

0,5-1

Middels tidlig knoppstadium

1-2

Sent knoppstadium

2-3

Kilde: www.vips-landbruk.no

Produkter godkjent mot glansbiller i Norge Produkt Biscaya OD 240 Steward

Virkestoff

Dose

Antall behandlinger/år

Neonikotinid

30 ml/daa

1 (mot glansbiller)

Kommentar I veksling med Steward I veksling med Biscaya

Oksydiazin

8,5 g/daa

1 (mot glansbiller)

Decis Mega

Pyretroid

15 ml/daa

1

Resistens, frarådes?

Karate 5 CS

Pyretroid

12-15 ml/daa

2

Resistens, frarådes?

Fastac 50

Pyretroid

20-25 ml/daa

2

Resistens, frarådes?

Sumi Alfa

Pyretroid

15-30 ml/daa

2

Resistens, frarådes?

24 Samvirke 052014

Det blir stadig mer lønnsomt å bruke Ensil...

Vi jobber for å bedre din lønnsomhet!

Melk

Prisutvikling fra 2008

20%

15%

Økt bondenytte!

10%

5%

0% 20 08

2009

2010

2011

2012

2013

Ensil

-5%

Prisutvikling fra 2008

www.felleskjopet.no

NYTT GRISEFJØS: Hans Emmerhoff demonstrerer tørrfôringsautomatene i det nye grisefjøset. Han har valgt å basere seg på tørrfôr. Det er renslig, billig og funksjonelt, synes han.

Starter med smågris Etter fjorten års pause som grisebonde starter Hans Emmerhoff i Rakkestad opp igjen. Det skjer i nytt grisefjøs, og leverandøren Felleskjøpet markerte med å invitere til Åpent fjøs.

■■Mona Vaagan

– Jeg starter opp på nytt som 55-åring, og satser på å ha helsa i 20 år til.

Det sa Hans Emmerhoff da han ønsket de vel 30 frammøtte velkommen til Ringsby gård, der Felleskjøpet stilte med kake og kaffe, og medarrangør Nortura sto for pølseservering. Emmerhoff er ikke redd for å investere i moden alder. Tvert imot har han tro på det norske landbruket, også i disse litt turbulente tider, og vil gjerne bidra til at flere satser.

26 Samvirke 052014

– Det er nok pessimisme rundt middags­ bordene på norske gårder, sier Emmerhoff, som mener mer entusiasme må til for å få flere unge folk til å gå inn for bondeyrket.

46 fødebinger

Det nye fjøset måler 440 m2 og har 46 føde­ binger (FT-30) med vakuumutgjødsling, tørrfôringsanlegg, overbrusingsanlegg, bløtleggingsanlegg, ventilasjon og vann­ båren varme i golvet. All I-mek er levert

av Felleskjøpet, i samarbeid med Egebjerg, Skov og Fog. Emmerhoff er fornøyd med resultatet.

– Kriteriene mine var at fjøset skulle være lett å drifte, ha tilfredsstillende dyre­ velferd, være holdbart og ha riktig pris, sier han og legger til at leveransen tilfredsstilte alle disse kravene.

– Felleskjøpet var prismessig veldig kon­ kurransedyktig. Det var korrekt og rask leve­ ring og god oppfølging, sier Emmerhoff.

ÅPENT FJØS: Flere leverandører hadde tatt turen til Åpent fjøs-arrangementet på Ringsby.

Fra venstre Ådne Kalvik (Felleskjøpet Agri), Ingemar Fransson (Skov), Jan Bjerg (Egebjerg International), Hans Emmerhoff og Kurt Hansen (Egebjerg International).

Følger opp

Prosjektleder hos Felleskjøpet var Knut Øystein Berg. Prosjektlederrollen er ny i Felleskjøpet. Prosjektlederen følger opp alle byggeprosjekter for å kvalitetssikre, effektivisere og veilede under monteringen.

Emmerhoff synes fjøsinnredningen var rask å montere, noe han mener ikke minst skyld­ tes gode tegninger. Den nevenyttige bonden har ikke bare montert, men også bygget hele fjøset sjøl. Det gjør at han har kommet gunstig ut kostnadsmessig, mener han. De totale investeringene til grisefjøset kom på rundt tre millioner kroner. Ådne Kalvik, salgskonsulent svin i Felleskjøpet, fram­ hever særlig det gjennomsiktige klima­taket i hvert smågrishjørne. Dette taket sørger for at bonden har god oversikt over smågrisene den første tida etter grising og slipper å gå inn i bingen. Samtidig er hjørnet vendt ut mot gangen og er 1 m2 stort, nok til å romme alle grisene under hele dieperioden.

Ei integrert varmelampe over hvert små­ grishjørne er regulerbar, noe som sikrer både best mulig trivsel for dyra og virker strømbesparende. Sperreluke med wire og wirehjul gjør at det er lett å stenge av selve smågrishjørnet, forklarer Kalvik.

– Denne løsningen medfører også at det blir mindre belastning på rygg og skuldre for bonden.

Kalvik får her full tilslutning fra Emmerhoff, som sier at sperreluka er noe av det han er mest fornøyd med når det gjelder innredningen.

Opptatt av dyrevelferd

Emmerhoff valgte også rustfrie gitter mellom bingene slik at grisene kan ha mest mulig sosial kontakt.

– Jeg har vært opptatt av optimal dyre­ velferd når jeg har innredet, slår han fast.

Selve fødebingen er utført med solide plastplanker, glatte overflater og rustfritt stål. Samtidig er alle åpninger lukket med plastpropper. Resultatet er optimal hygiene og tidsbesparende når det gjelder vasking. Spesielt siden Emmerhoff også har installert bløtleggingsanlegg i fjøset.

Portene kan åpnes med ei hand og har smekklås samt smarte hengsler som hever porten når den åpnes. I tillegg til fødeavdelingen, bygger Emmerhoff om et grisefjøs fra 1981 til en smågrisavdeling for de avvente grisene. I den ombygde låven

får han også plass til kontor, besøksrom og vaskerom. Hans Emmerhoff kjøpte garden i 1977. Den er på 180 dekar. Med jorda han leier i tillegg, har han et areal på 1700 dekar. Emmerhoff drev med svineproduksjon fram til år 2000. Nye oppstallingsregler og økte kostnader gjorde at han la ned driften og livnærte seg av sitt eget byggefirma, ved siden av oppdrag med leiekjøring innenfor landbruket.

Når Emmerhoff nå starter opp igjen med gris, er det som satellitt tilknyttet en av Norturas purkeringer. Hver åttende uke får Emmerhoff 46 purker. De griser omlag tre uker etter ankomst. Da flytter han dem over i smågrisavdelingen og fôrer dem opp videre seks-sju uker. Når de har oppnådd en vekt på maks 30 kilo, sender han dem fra seg til videre oppfôring. Årlig vil 3400 griser være innom Ringsby gard.

Emmerhoff synes satellitt-tilknytningen er en effektiv, strukturert og økonomisk gunstig driftsmåte. Tre dager etter Åpent fjøs-arrangementet, det vil si 22. mai, fikk han de første purkene. Ådne Kalvik synes innvielsen av Emmerhoffs nye grisefjøs var en god anledning til å vise fram Felleskjøpets tilbud når det gjelder fjøsinnredning.

– Kundene er nysgjerrige på hva som skjer på denne fronten og hva vi har å tilby.

Derfor er Hans Emmerhoffs satsing god reklame for oss, avslutter Kalvik.

27

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Sopp i potet Den store utfordringen i tørråtekampen er været som kan gi smittespredning og redusere mulighetene for å kjøre i åkeren. Tørråte skal alltid behandles forebyggende og finjustering av tidligere brukte strategier lønner seg.

■■Bjørn Stabbetorp, markedssjef plantekultur, Felleskjøpet

På produktfronten er det fortsatt det samme som gjelder og prisforholdet mellom pro­ duktene har heller ikke endret seg vesentlig.

Tidligpotetene skal behandles umiddel­ bart etter at duk tas av, da det ofte er gunstig klima under duk for soppen.

Det er viktig å hindre at dette sprer seg i åkeren, ikke minst til omkringliggende åkre. I industri- og vanlig matpotet er det normalt å starte når riset er omtrent 20 cm, evt tidligere om det registreres smittede blad eller enkeltplanter som følge

av smittet settepotet. Er det sannsynlig at settepotetene er smittet eller at det er risiko for jordsmitte, skal første behandling være med et systemisk middel (Ridomil MZ Pepite eller Consento). Dersom det er liten smitterisiko starter man med et kontaktmiddel.

De to mest brukte produktene, Ranman og Revus, virker kun mot tørråte­soppen (oomycetes) og ikke på andre sopper (tørrflekksjuke, storknollet råtesopp m.fl) i potet. Veksling med produkter som

Middel

Euroblight *) effekt på blad

Euroblight **) kurativ

Dose

Sprøytetid/kommentar

Acrobat

3,0

+

200 g

Amistar

-

40 ml

Behandlingsfrist

Maks antall behandlinger

Regnfast i timer

Fra 3. sprøyting i variasjon med andre midler. Avgift/pris gjør midlet nesten uaktuelt i potet

7 dager

4

4-6

Virker på tørrflekksjuke og en del andre «ekte» sopper. Aktuell i blanding med Ranman eller Revus tidlig i sesongen

14 dager

2 ( 1+1)

1-2 timer

7 dager

6 (1x3+1x3)

1 -1/2

Ranman + Renol

3,8

Revus

4,0

(+)

60 ml

Virker bare på oomycetes (tørråte)

3 dager

6 (1x4+1x2)

1-1/2

-

++(+)

200 g

Brukes ved 1. eller 2. behandling.

Resistensrisiko

14 dager

1

1-2

2,5

++

200 ml

7 dager

2(1+1)

2-3

Ridomil Gold MZ Pepite Consento

0

Consento eller Amistar er mer aktuelt for å få med effekt på sopper vi ikke i første omgang har som mål å ramme, men som i et totalbilde er med å påvirke avling. Vi har ingen nye opplysninger om økt forekomst av resistens mot metalaxyl i Norge og mener at Ridomil Pepite kan brukes i alle områder som tidligere. Dersom andre opplysninger kommer fram i sesongen, er det viktig at disse hensyntas.

20 ml + Virker bare på oomycetes (tørråte).

25 ml God mot knollsmitte.

*) www.Euroblight.net feb 2014 der 5 er best. **) Euroblight 0= ingen effekt (+) litt effekt += noe effekt ++= god effekt

28 Samvirke 052014

Skjematisk forslag til tørråtestrategier Utviklingstadiet

Liten risiko for smitte, friske settepoteter

Risiko for smitte, med frø og ved høyt smittepress

Første behandling Riset 20-25 cm evt tidligere

Kontaktmidler Revus Ranman

Systemiske Ridomil MZ Pepite Consento

Risutvikling Sterk risutvikling Stolonene sveller Knolltilvekst start

Kontaktmidler Revus Ranman Alt. Systemisk Som en gangs behandling i start av sesong Consento ( Ridomil MZ Pepite)

Systemiske Consento Følges opp med Ranman eller Revus med korte intervall

Blomstring/Knollvekst Risveksten avtar Knollvekst øker Smittepresset øker

Kontaktmidler Revus + ( Amistar) Ranman + (Amistar)

Systemiske Consento Følges opp med Ranman eller Revus med korte intervall

Knolltilvekst/modning Stort smittepress Stor knollvekst

Kontaktmidler Ranman Brukes på siste eller de to siste behandlingene

Kontaktmidler Ranman Brukes på siste eller de to siste behandlingene

Risdreping

Ingen smitte i åker Reglone

Risiko for smitte på riset Vurder Ranman sammen med Reglone Dersom det sprøytes med Ranman 2-3 dager før risdreping skal det ikke i tillegg brukes Reglone

«Tidligpoteten skal behandles umiddelbart etter at duk tas av, da det ofte er gunstig klima under duk for soppen. Det er viktig å hindre at dette sprer seg.»

Amistar i potet Amistar er godkjent mot tørrflekksjuke Alternaria solani i potet. Utbredelsen og forekomsten av sjukdommen er en del diskutert i potetmiljøene og ikke minst om det er viktig å behandle mot den kjemisk. Enkelte år ser vi en del åkre kan «kolapse» på litt næringsfattige jordarter.

Noe av dette tror vi følger av et angrep av tørrflekksjuke på svekkede planter.

Sjukdommen fremmes av stress og næringsmangel. Produkter som Revus og Ranman har en dominerende rolle i tørråtekampen, men gir ingen beskyttelse mot Alternaria. Vi tror at i utsatte sorter/jordarter (som Saturna) vil en behandling med Amistar sammen med Revus/Ranman gi et friskere ris utover i sesongen. Amistar brukes fra stadie 40 til 60 inntil to ganger med 30-50 ml.

29

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Ensileringsmidler lønner seg ■■ Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

Når graset skal bli surt vil melkesyrebakteri­ ene som normalt finnes på graset produsere melkesyre. I denne prosessen bruker de sukkeret. Dersom vi ikke tilsetter noen form for ensileringsmidler vil mer av suk­ keret omdannes til gjæringsprodukter. Disse gjæringsproduktene er ikke en like god energikilde for vommikrobene som sukker i sin opprinnelige form. I siste nummer av Buskap skriver Åse M. Flittie Andersen at man kan forvente 0,15 prosentenheter høy­ ere fett% i melka ved 50 gram ekstra rest­ sukker i grovfôret. Tidligere forsøk har også vist at man oppnår 1/10 økt protein% når fôret er godt konservert. Forsøk fra UMB i 2009 viser et høyere sukkerinnhold på om lag 60 gram pr kg TS ved bruk av kjemiske ensileringsmidler (se figur). Svenske forsøk fra det svenske landbruksuniversitet i 2010 viser noe større effekt. I begge forsøkene lå TS% i graset mellom 30-35 % og det var ellers meget gode forhold.

I dag betales fett og protein i melka med 7 øre 1/10. Vi kan derfor forvente å få en økt melkepris på om lag 15 øre/literen ved bruk av kjemiske ensileringsmidler. For en produksjon på 150 000 liter vil dette fort utgjøre over 20 000 kr. Kostnaden til ensileringsmidler vil være snaut 10 000.

Man får dermed igjen over 2 ganger kostnaden ved bruk av ensileringsmidler bare ved økt fett- og proteinbetaling.

TS-tap under konservering

Alle former for konservering vil forbruke energi. Når gras legges i silo eller presses i rundballer vil dette prøve å leve videre.

Alle som har direktehøstet fôr til dyra vet at det ikke tar så lang tid før det går varmt.

Graset vil ånde så lenge det er luft til stede.

30 Samvirke 052014

Når dette skjer vil det bli produsert CO2 og varme. Denne varmen blir produsert av energien i graset. Ved å bruke et kjemisk ensileringsmiddel vil denne åndinga stoppe raskere. Vi vil dermed få et langt lavere TS-tap under gjæringsprosessen.

Dette ser vi tydelig i forsøket fra SLU. Her ble gras lagt i glassbeholdere. Disse ble regelmessig veid gjennom hele gjærings­ prosessen. Etter 90 dager tellet man opp og graset uten ensileringsmidler var blitt ca. 7,5 % lettere, næringa har brent opp.

I leddet med kjemiske ensilerings­midler var TS-tapet 40 % lavere. Dette forsøket var gjort i laboratorium. I den praktiske verden er tapet større. Et TS-tap i lagringsprosessen på 10 % er derfor ikke unormalt. Kan dette reduseres med 40 % ned til totalt 6 % tap vil det utgjøre 8 – 10 kg TS pr rundballe. Dette utgjør ca. 40 rundballer pr 1000 stk. Alle andre kostnader har man jo allerede hatt, så derfor er det viktig å ikke «brenne» opp mer fôr enn nødvendig. Har man for lite fôr eller alternativ bruk av jorda, vil 40 rundballer fra eller til i praksis betale hele kostnaden til ensileringsmidler. Ellers vil transport og håndteringskostnaden reduseres når hver balle inneholder mer TS. Det er ofte en diskusjon om hvilke presser som lager de hardeste ballene.

Mange er, med rette, svært opptatt av å få mest mulig fôr inn i hver rundballe. Det er sikkert noen forskjeller pressene imellom, men man ser fort at denne fordelen kan bli oppspist dersom man ikke gjør prosessen godt hele veien.

For disse to forholdene får man igjen pengene til ensileringsmidler mellom 2 og 3 ganger. I tillegg reduserer ensilerings­ midlene faren for sporer. Den hygieniske kvalitet blir også bedre med mindre mugg og redusert fare for varmgang etter åpning.

Valg av midler

Begge forsøkene som det er henvist til her var gjort ved en TS i graset på 32-33 %.

Ved en redusert TS forsterkes effektene og ved økning opp over 40 % TS reduseres effektene.

Valg av midler bør avgjøres av hvilken TS man normalt får på graset. For beste resultat anbefales våre Ensil-midler. Dette er syrebaserte midler med dokumentert god effekt.

Saltbaserte midler som Konsil/Kofasil gir noe mindre effekt, men har den fordelen at de er lettere og enklere å håndtere. Disse midlene skal imidlertid kun brukes i utven­ dige plansiloer og rundballer grunnet gass­ fare. Det må også gå 4-5 uker fra man har høstet til fôret kan brukes. Disse produk­ tene kan ikke blandes med syreprodukter, hverken i emballasjen eller i siloen.

Om man ønsker å bruke biologiske/­ bakteriemidler må man forvente en noe annen effekt. Felleskjøpet tilbyr bakterie­ middelet Kofasil Lac. Dette er et fullgodt biologisk middel til en svært gunstig pris.

Ta kontakt med din fagkonsulent eller nærmeste Felleskjøpet-butikk så vil vi finne et passende ensileringsmiddel.

140 120

Totalt sukker g/kg tørrstoff

Nytten av ensileringsmidler er liten og det går fint uten, mener mange.

Eller er det slik at du kan få enda bedre resultater og mer grovfôr ved bruk av ensileringsmidler?

100 80 60 40 20 0

Control

Biologisk middel

Ensil 1 (4l/t)

Ensil Pluss (4l/t)

Ensil Pluss (6l/t)

Kofasil Ultra (4l/t)

H

YR

F

AG USD

Ungpurker trenger god plass og begrenset fôrtildeling for å sikre god utvikling av purka.

Fôring av ungpurker i oppdrett Ungpurker som fôres fram til bruk i bruksbesetningene bør få spesiell oppfølging. I oppdrettet legges grunnlaget for en robust og holdbar purke. Ungpurker skal ikke fôres som slaktegris.

■■Victoria Bøhn Lund, spesialkonsulent, Felleskjøpet

Målet for oppdrettsperioden er å få klar en frisk og robust purke til første drektighet og dietid. Vi ønsker holdbare purker som kan få flere kull. En purke blir en bedre investering jo flere kull hun får. Dette kre­ ver en annen fôring i framfôringsperioden enn for slaktegris.

Kraftfôrvalg

Valg av kraftfôr i framfôring av ungpurker er ofte et valg mellom hvilke fôrslag som er tilgjengelige på gården. Det viktigste er å tenke over at de får et kraftfôr som gjør at de ikke vokser for fort og at de får tilstrekkelig med vitaminer og mine­ raler. Felleskjøpet anbefaler fortrinnsvis

FORMAT Purke i oppdrettet, fra 30-35 kg og fram til bedekking. FORMAT Purke sikrer purka en moderat p­ roteinforsyning og godt med mineraler og vitaminer.

Alternativt bør man velge et svakt slakter­ grisfôr som FORMAT Vekst 105. Ved å begrense proteinforsyningen til purka vil man bremse tilveksten og fremme fett­ avleiringen. En smågrisprodusent som ikke har slaktegrisfôr eller FORMAT Purke på gården kan også bruke en blanding av FORMAT Laktasjon og FORMAT Drektig.

Ulike løsninger kan diskuteres med fag­ konsulenten din. Etter første bedekking bør ungpurkene fôres med et drektighetsfôr; FORMAT Drektig eller FORMAT Løsdrift.

Restriktiv fôring

Fram til 70-80 kg kan ungpurkene fôres etter appetitt. Etter dette anbefales det en mild restriksjon i fôrtildelingen til ca.

80-90 % av appetitt der dette er mulig.

Dette anbefales for å begrense tilveksten.

Alle ungpurker bør få grovfôr, dette gir purkene metthetsfølelser, opprettholder magevolum og legger grunnlaget for en god mage-tarmhelse.

God plass og mosjon

En annen faktor som også er viktig for utvikling av sterke og velutviklede ben er god nok plass i oppdrettsperioden, ungpurker bør ikke gå like tett som slaktegris. Mosjon er viktig for å styrke benmuskulaturen til purka. En purke med god benmuskulatur vil ha lettere for å legge seg forsiktig ned uten å ligge i hjel spegris. Hun vil også ha lettere for å reise seg oftere og dermed reduserer man risikoen for utvikling av bogsår.

Når skal purka bedekkes?

Ungpurkene bør bedekkes på andre eller tredje brunst. Stående anbefaling rundt bedekkingstidspunkt er når purka er 7-8 måneder og hun bør da veie 150 kg.

Ungpurka bør ikke være for liten i størrelse ved grising, en større purke vil ha et høyere potensiale for fôropptak og vil også tåle et vekttap i dietiden bedre. Anbefalt hold ved bedekking er 3-3,5 og dette holdet bør purka beholde helt fram til grising. Aktivt bruk av holdvurderingsskjema gjør det lettere å vurdere om fôringen er riktig eller om det bør gjøres noen justeringer.

31

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Høster mye, godt og billig grovfôr

– Vi sitter på avtrekker’n hele sommeren SKREIA: Georg Raddum og Olav Owren høster hver sommer godt over en halv million fôrenheter med gras til sin mjølk- og kjøttproduksjon i Owra Samdrift og hestefôr for salg. Sammen med en tredje kollega høster de gras på i alt 1800-1900 mål. – Vi sitter på avtrekker’n hele sommeren, forteller bøndene på Skreia.

■■Håvard Simonsen

Raddum og Owren har gode resultater i samdrifta, og salget av høyensilasje til hest gjennom selskapet Hestekraft er blitt en solid attåtnæring. Mye av suksessen ligger i «stålkontroll» med alt de gjør og lave produksjonskostnader for grovfôret.

– I utgangspunktet rår vi lite over det mest avgjørende – været. Får vi nok sol, som på ettersommeren i fjor, får vi også godt grov­ fôr. Du kan høste på riktig tidspunkt og tro du har rimelig bra fôr, men har graset vokst opp i regnvær, ja, da..., sier Georg Raddum.

– Vi må vel legge til at vi sitter på avtrekker’n hele sommeren. Vi ligger ikke på sofaen hvis det er laglig for grashøsting, skyter Olav Owren inn.

350 meter over havet med flott utsikt over jordbruksbygdene på Toten driver de to Owra Samdrift, som de startet i 2000. De har kjøpt seg opp til 550 tonn melkekvote, og i 2009 installerte de robot.

Avdråtten ligger på 9500 kg EKM. I tillegg til samdriftsfjøset bruker de sine to gamle fjøs til kvigeoppdrett og framfôring av okser. De kjøper en del kalver og leverer 60-70 okseslakt i året. I 2003 etablerte de selskapet Hestekraft sammen med Erland Opsahl, som også driver melkeproduksjon.

Lav kostnad, god avling

De tre er sammen om all grovfôrproduksjon 32 Samvirke 052014

og høster i år 1800-1900 dekar. Av dette disponerer Owren og Raddum 1050 dekar, ca. halvparten eid og resten leid.

– Vi har ei graslinje og er tre om utstyret.

Det har vi selvsagt høstet økonomi av.

Effektivitetskontrollen viser at vi har lave kapitalkostnader og dermed ganske lave produksjonskostnader, sier Owren.

Owra Samdrift hadde i 2013 en brutto grovfôrkostnad (før fradrag for tilskudd) på 2,27 kr/fôrenhet (FEm). For referanse­ gruppen i Effektivitetskontrollen var kostnaden 2,81 kr/FEm, eller nesten 25 prosent høyere.

Skreia-bøndene kan også vise til gode avlinger. I 2013 høstet de 577 FEm/daa i gjennomsnitt for eget grovfôr og høy­ ensilasjen. Gjennomsnittsavlinga hos referansegruppen var 503 FEm/daa, og i 2012 var gjennomsnittsavlinga for alle brukene i Effektivitetskontrollen 380 FEm/daa. Man skal imidlertid ikke dra sammenligningen for langt, for forutsetningene varierer voldsomt rundt om i landet.

Mye penger

Owra Samdrift produserte i fjor 528 000 fôrenheter på sine grasarealer. Med så stor produksjon betyr lave kostnader mye penger. 54 øre lavere produksjonskostnader

pr. fôrenhet gir Owren og Raddum en gevinst på 285 000 kroner i forhold til gjennomsnittet hos deres kolleger.

Alt gras presses i firkantbunter, enten det går til silo eller høyensilasje, og den store produksjonen av høyensilasje bidrar sterkt til å senke enhetskostnadene.

– I samdrifta bruker vi 1500-1600 bunter i året, mens vi har vært opp mot 5 000 bunter med høyensilasje, forteller de. Bøndene eier hver sin tredjedel av Hestekraft og i fjor utgjorde Owrens og Raddums andeler et samlet salg på godt over 300 000 fôrenheter.

– Generelt er det viktig å være oppmerksom på de små ting, det du driver med daglig. Når jeg fyller fullfôrblanderen tenker jeg på hva det vil si om jeg gjør en feil her som koster 50 kroner dagen. Det blir det penger av når du ganger med 365.

Sånt tror jeg vi er litt oppmerksomme på, sier Raddum.

Noterer alt

– Vi sitter på traktoren hele sommeren.

Og her noterer vi alt. Vi er ikke overvettes glad i papirarbeid, men dette er vi nødt til for å ha oversikt og fordele regnskapet når året er omme. En dag inn mot jul går vi gjennom listene og gjør opp alt sammen, forteller Owren og Raddum.

LYKKES: Olav Owren (t.v.) og Georg Raddum produserer store mengder silo til egne melkekyr og høyensilasje til hest. Og de gjør det 50 billigere pr. fôrenhet enn gjennomsnittet av melkeprodusenter i samme kategori.

I «kjøreboka» noterer de dato, sjåfør, skifte – av og til med areal, hvilken traktor, hvilken redskap, antall timer, antall bunter og «annet» som for eksempel bruk av plast og ensileringsmiddel.

De har også full kontroll med avlinga som brukes i samdrifta. – Vi har vekt på fullfôrvogna og noterer vekta på hver eneste blanding. Da vet vi nøyaktig hvor mange kilo grovfôr vi bruker, sier de.

Hvert år tar de 6-8 fôranalyser av eget fôr, og rundt det dobbelte av hestefôret for å ha nødvendig dokumentasjon til kundene.

Buntene som anvendes i mjølke­ produksjon veier vel 600 kilo og inneholder 200-270 fôrenheter, avhengig av tørrstoffet.

Hesteensilasjen, som er mye tørrere, ligger rundt 2kg/FEm, som gir ca. 120 fôrenheter pr. bunt.

Styrer mot 0,9 FEm

Antall slåtter kan variere mye. Gras til melkekyrne høstes to og tre ganger ut fra forholdene. Førsteslåtten til hestefôr tas ikke før i månedsskiftet juni/juli, og da er det ikke mulig å ta tre slåtter.

Fjoråret var et godt eksempel på hvordan været påvirker kvaliteten. – Jeg synes vi slo førsteslåtten til rimelig bra tid og var egentlig fornøyd. Men fôranalysene viste at kvaliteten likevel ikke kom opp mot

andre og tredje slått, som vokste fram under tørrere forhold, sier Raddum.

Han forteller at de ikke er opptatt av å få ekstremt høy energikonsentrasjon i fôret, men forsøker å ligge rundt 0,9 fôrenheter pr. kilo tørrstoff. Det er blant annet enklere å komponere gode fullfôrblandinger når grovfôret har noe lavere energiinnhold.

De bruker husdyrgjødsel på en god del av enga. Om våren gir de her 5-5,5 kg N/daa med svovelholdig mineralgjødsel i form av 27-0-0 NS. Stor høstekapasitet

Selv om grasarealet er stort, har de god kapasitet og kan som regel høste til rett tid. De bruker en butterfly slåmaskin med bredspredning.

– Vi har imidlertid funnet ut at vi må spre graset ytterligere med rive for å få rask og jevn opptørking, men dette er enklere etter en slåmaskin med bredspredning.

Vi prøver å kjøre slik at vi er ferdig med begge operasjonene samtidig. Er det tørre og fine forhold presser vi på ettermiddagen, men det hender nok også at vi må vente til dagen etter, forteller de. De har to pakkere.

– Vi kan presse 25-30 mål i timen og håndterer greit 150-200 mål om dagen.

Hvis været spiller på lag, har vi grei kapasitet, sier de.

De er nøye med å bruke ensilerings­ middel og kasserer nesten ikke fôr. – Det tror jeg du kan regne i null komma noen promille, sier Owren.

Jordpakking en utfordring

Også Owren og Raddum ser pakkeskader som en stor utfordring.

– Det er det ingen tvil om. Dette er noe vi tenker mye på, men noen ganger kan en nesten føle seg handlingslammet. Det har vi sett de siste årene. Når pressa er full kommer den opp i ti tonn på én aksling, og det er klart det bokstavelig talt setter sine spor. Men ettersommeren i fjor var flott og vi skulle gjerne opplevd tilsvarende forhold framover, sier de.

De mener imidlertid de også gjør noe riktig. Blant annet har de spredd husdyr­ gjødsla med slepeslange helt siden 1990-tallet. – En snill nabo har bidratt til at vi har kunnet legge ei rørgate på 760 meter.

På det lengste sprer vi gjødsla 1300-1400 meter unna fjøsene, og vi dekker rundt 450 mål med slangene våre, forteller de.

Bred redskap reduserer også trafikken på jordet. Slåmaskinen er 8,5 meter, riva opererer på 13 meter og de presser ranker med sju meters avstand. Men heller ikke her unngår en trafikken med å kjøre buntene av jordet.

33

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Grasavlingene kan økes Norge er et grovfôr-land, men grasavlingene går ned. Kjøring med tunge maskiner, svakere gjødsling, manglende fornying av enga og ekstensiv drift av leiearealer er viktige årsaker. Forskere og rådgivere mener mange kunne produsert mer og bedre fôr.

■■Håvard Simonsen

– Vi har ikke statistikk for grasavlinger på samme måte som for salgsproduksjoner som korn og poteter. Vurderingsgrunnlaget er derfor ikke det beste. Men den statistikken vi har, og ved å se engarealet opp mot melk- og kjøttproduksjonen, viser at grasavlingene har gått ned de siste årene, sier Tor Lunnan i Bioforsk. Han er en av forskerne i Norge som har jobbet mest med grovfôr.

Situasjonen i enga er altså lik den i kornåkrene. I praktisk jordbruk klarer vi ikke å hente ut avlingspotensialet som nytt sortsmateriale og ny kunnskap skulle tilsi.

Den store avstanden til avlingene som oppnås i forsøk og stor variasjon mellom

34 Samvirke 052014

produsentene, forsterker bildet av at mange har et stort potensial for å dyrke mer eget grovfôr. For de aller fleste vil det også bety bedre lønnsomhet.

Dette er også bakgrunnen for forsknings­ prosjektet Agropro, som i fire år framover skal sette fokus på god agronomi og økt produksjon både i gras- og kornproduksjonen.

Mange årsaker

– Hva er nøkkelfaktorene for å få til en stor og god grovfôravling?

– Det er mange ting. Den kanskje viktigste faktoren er kjøreskader og

jordpakking. Været i Norge, spesielt i nord og vest, gjør det ofte vanskelig å unngå høsting under ugunstige forhold. Her betyr leiejord mye. Mange har kortsiktige leieavtaler som gjør at det ikke lønner seg å legge penger i jorda i form av drenering, kalking og nødvendig fornying av enga. Økonomi spiller i det hele tatt en viktig rolle for mange. Totalt sett koster det mer å produsere en stor enn en liten avling.

Men det betyr ikke at kostnadene per fôrenhet blir større, snarere tvert i mot, sier Lars Nesheim som er grovfôrkoordinator i Bioforsk/Norsk Landbruksrådgiving og sentral også i Agropro.

Selv begynte han i 1978 i en spesial­ opprettet stilling i daværende Statens forskingsstasjoner i landbruket (nåværende Bioforsk), med bakgrunn i at grasavlingene i Nord-Norge var på vei ned.

– Både der og andre steder slet en med mye ugras, stor andel eldre eng, dårlig drenering og dårlig kalktilstand. Og skal jeg være litt stygg, har ikke dette endret seg mye på de 35 årene som er gått. Det viktigste er kanskje at vi er blitt noe flinkere med vekstskifte og fornying av enga, sier han.

Gå av traktoren

– Hva fokuserer dere mest på for å stimulere til økt grovfôrproduksjon?

– Det er flere forhold, men noe av det viktigste er å sørge for en fornuftig fornying av enga. Det er meningsløst å holde seg til en fast regel om for eksempel fornying hvert fjerde år. En må vurdere enga løpende og regelmessig foreta fornying der den er blitt for dårlig. Det er jo ingen tvil om at avlingsnivået er høyere i første og andre års eng enn når den har ligget i 5-6 år. Men det er heller ikke nødvendigvis slik at det er

lønnsomt å fornye for ofte. Her er det ikke noe fasitsvar. En må gå av traktoren og se hva som virkelig vokser i enga. Du må vite om det er ugras eller fôrvekster du pakker i rundballene, og hvordan den generelle tilstanden er, sier Nesheim, som ikke legger skjul på at mange her kan bli flinkere.

førsteslåtten. Det innebærer at mer enn halve fôrgrunnlaget ditt er avhengig av hvordan du høster andre og tredje slått.

Men så må vi jo legge til at været i dette landet gjør at en ikke alltid får kjørt som en ønsker, sier Nesheim.

Kan påvirke egne ressurser

Både Nesheim og Lunnan peker begge på at større enheter, leiejord og mer entreprenørkjøring er med på å bidra til stagnasjon i avlingene.

– Det blir mer kjøring under forhold som ikke er laglige, kanter blir ikke lenger like godt utnyttet som for bare 10-15 år siden, og tilskuddsordningene kan i noen tilfeller stimulere til ekstensiv drift. Det siste gjelder mest i områder der det er god tilgang på leiejord som det kanskje ikke betales noe for, sier Lunnan.

Begge er også opptatt av at det generelt investeres for lite i drenering, kalking og andre tiltak som er nødvendig for å holde jorda i hevd, og at dette særlig gjelder leiejord. De peker på at dette selvsagt har med økonomien i næringa å gjøre.

Det er en generell utfordring at en ikke har god nok kontroll med avlingene.

– En kan telle rundballer, og de fleste har en følelse av om det er et godt eller dårlig år, men i grasdyrking kjenner en ofte ikke avlingsnivået på samme måte som for eksempel i korndyrking. Og grasavlingene varierer voldsomt, både i volum og kvalitet, påpeker Nesheim.

Nesheim understreker at en kan påvirke grashøsten, og dermed sine egne fôrressurser, betydelig gjennom sesongen.

– Det mest avgjørende er høstetidspunkt og antall slåtter, og mange er bevisste på dette. Men det er grunn til å minne om at høstetidspunkt og høsteforhold ikke bare gjelder førsteslåtten. Slår du tre ganger, høster du 35-40 prosent av avlinga i

Stordrift

35

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Enklere å analysere hestens grovfôr Et godt grovfôr er basis i enhver hest sin fôrplan, men mange hesteeiere vet svært lite om grovfôret hesten spiser. Nå lanseres en ny og enkel analysemetode som gjør det lettere å fôre korrekt.

■■Idun Rosenfeld, fagsjef, Felleskjøpet

Eurofins, som er det lendende laboratoriet for grovfôranalyse i Norge, kommer nå sammen Felleskjøpet og PCHorse med «Champion Grovfôranalyse». Dette er et samarbeidsprodukt som skal lanseres og selges i enkelte av Felleskjøpets butikker.

– «Champion Grovfôranalyse» inne­ holder alt du trenger for å få analysert ditt grovfôr og bruke resultatene til å sette opp en korrekt fôrplan til din hest. Vi ønsker at det skal være lett å få analysert grovfôret, forteller Jon Anders Næsset i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Næsset har i flere år jobbet med statis­ tikker over nærings- og mineral­innhold i norsk grovfôr. Med det nye analyse­ produktet følger også lisens til program­ met PCHorse som hjelper deg å bruke analysen til å sette opp en korrekt fôrplan.

Resultatene skal sikre at det utvikles enda bedre fôr fra produsentene.

– Jo flere som analyserer sitt grovfôr, jo sikrere blir også gjennomsnittsverdiene vi

36 Samvirke 052014

TA ANALYSE: Den eneste måten å få kunnskap om mineralinnholdet i grovfôret du bruker er å ta en analyse, sier Jon Anders Næsset i Felleskjøpet Fôrutvikling.

bruker når vi beregner mineralinnholdet i Champion-fôrene, sier Næsset.

Variasjoner i næringsinnhold

Ferdig analysert grovfôr deles inn i fem kvalitetsklasser basert på energiinnhold, fra H1 som har mest energi til H5 som har minst energi. Ulike typer hester med ulikt energiforbruk har ulikt behov for næring fra grovfôret. Generelt kan man si at jo hardere bruk hesten har, jo høyere energiinnhold anbefales det at grovfôret har. Også proteininnholdet i grovfôret varierer mye, og det anbefales et begrenset proteininnhold i grovfôret til hester som ikke vokser, melker eller er drektige.

Etter å ha gjennomgått analyser av mine­ raler i norsk grovfôr helt tilbake til 1960-tal­ let har han funnet at mineral­innholdet i grovfôr produsert til hest har sunket kraftig, og det er stor variasjon både fra år til år og fra parti til parti, til og med på samme jorde.

– Den eneste måten å få kunnskap om mineralinnholdet i grovfôret du bruker er å ta en analyse, og det er viktig at vi som bestemmer mineralinnholdet i kraftfôret hesten spiser vet hvor mye mineraler hesten får i seg fra grovfôret, sier Næsset.

Felleskjøpet delbetaler

En grovfôranalyse der også mineral­innholdet blir analysert koster i dag rett i underkant av 1300 kroner hos Eurofins. For å friste flere til å sende inn analyser vil Felleskjøpet i en kampanjeperiode gi rabatt på analysen slik at det blir rimeligere for forbrukeren.

Gevinsten blir flere analyser å jobbe med for å få bedre oversikt over variasjonene, både på næringsinnhold og mineralinnhold.

Hvis innsenderen tar seg tid til å fylle ut litt informasjon om grovfôret i et spørreskjema i analysesettet, vil det også komme mer informasjon om hvordan mineralinnholdet varierer i landet og hvilke andre faktorer som kan påvirke sluttresultatet.

– Når vi har bearbeidet resultatene fra alle analysene vil vi om nødvendig justere mineraltilsetningen i våre kraftfôr­ blandinger slik at norske hesteeiere kan være sikre på at hestens totale fôrrasjon bidrar med de mineralene hesten trenger, sier Næsset.

– Dette er en billig måte å kvalitetssikre fôringen på. Du ville vel ikke fôret med kraftfôr som du ikke vet innholdet i?

Hvorfor skal det være annerledes med grovfôr? spør Næsset.

Bekjemp floghavre med Axial ”Før var bekjempelse av floghavre et problem.

Det er det ikke lenger.”

Thor Amund Halvorsrud bonde i Marker, Østfold

AXIAL Effektiv, skånsom og fleksibel Brukes i bygg og hvete Fra 2 - bladstadiet til flaggbladet er framme Virker også mot hirser, raigras og spillkorn av havre

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 Les alltid etiketten før bruk.

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

MER HØSTKORN: Høstkornet har hatt stort sett god overvintring og tidlig vekststart. Det gir gode utsikter for høstens avlinger. (Foto: Håvard Simonsen)

Mer høstkorn i år Arealet av høstkorn i år er større enn på flere år. God overvintring og tidlig vekststart er gledelig, og utsiktene for gode avlinger er til stede. Større andel høstkorn er viktig hvis norsk jordbruk skal øke kornproduksjonen.

■■Atle Ivar Flaa, produktsjef

Rug og høsthvete gir normalt betydelig høyere avlinger enn vårkornet. Spesielt på den stiveste leirjorda er høstsådde vekster å foretrekke. Med tidlig våronn er utsiktene for å få sådd høstkorn i år gode. Forutsetningen er at det ikke blir for mye nedbør i månedsskiftet august/ september.

I fjor var det kun fem forsøk med høsthvete som ga resultater. Ett på SørØstlandet og fire på Nord-Østlandet. Tre av feltene i sør gikk ut på grunn av dårlig overvintring. I høsthvete er det med ledd som blir soppsprøytet. Det er derfor mest interessant å se på resultatene fra det som er soppsprøytet. Tabellen viser resultatene som middel for de tre siste årene. Bjørke henger ikke med i konkurransen og er ute av sortimentet. Også Mjølner er gått ut på grunn av for svakt falltall. Finans hadde et dårlig år i forsøkene i fjor på NordØstlandet uten at årsaken er funnet. Den er svak mot mjøldogg på samme måte som 38 Samvirke 052014

Bjørke. Som vi ser i tabellen er Kuban meget spennende, både avlingsmessig og i andre egenskaper.

Høsthvetesorter for kommende sesong

Utvalget av sorter i klasse 4 er stort denne sesongen. Felleskjøpet har overlagret noe såkorn av høsthvete med god spireevne.

Magnifik vil fortsatt ha mange tilhengere, men møter skarp konkurranse fra Kuban og Ellvis. Avlingsmessig er Kuban og Ellvis minst på høyde og falltallet er bedre enn for Magnifik. Olivin er fortsatt et meget godt alternativ. Konkurrerer godt avlingsmessig og har et stabilt høgt falltall. Skagen kom som en ny sort med bedre bakekvalitet enn klasse 4-sortene. Dessverre går denne sorten ut igjen for møllene ønsket ikke en blanding av klasse 2 høst- og klasse 2 vårhvete. Det er fortsatt igjen en del såkorn av Skagen for de som ønsker det. Skagen blir avregnet etter klasse 4 ved levering.

Møllene ønsker mest mulig av Olivin og Kuban på grunn av stabil bakekvalitet.

Kvaliteten for Magnifik og Ellvis varierer mye mer mellom år.

I klasse 5 vil Finans være hovedsort av høsthvete. Finans har naturlig lavere hl-vekt enn andre hvetesorter uten at utmalingsgraden blir lav. Klasse 5 har derfor 76 kg som basis før det blir trekk for hl-vekt. Først når hl-vekt er under 73 kg blir hveten klassifisert som fôr. Klasse 4 har basis på 79 kg og under 76 kg går hveten i fôr. Se Kornguiden 2014/15 for mer informasjon.

Det vil også bli tilgang på spelthvete av de opprinnelige sortene. Vi vet ikke ennå om det blir Oberkulmer Rotkorn eller Ebners Rotkorn som kan tilbys.

Ny proteinavregning for mathvete

All hvete unntatt klasse 5, med protein­ innhold lavere enn 11,5 % vil sesongen 2014/15 bli avregnet som fôr. Det er

derfor av største betydning å delgjødsle høsthveten to ganger og siste gang rundt skyting.

Høstrug kommende sesong

Caspian og Palazzo blir hybridsortene på markedet. Det er ikke verdiprøving av rug i Norge. Graminor har sortsforsøk i egen regi. Caspian og Palazzo har gitt omtrent samme avling i forsøkene. De er ganske like i agronomiske egenskaper også. Det er mulig Caspian har litt sterkere falltall, men forskjellen er liten.

Caspian selges i 700 kg storsekk.

Det er ikke nødvendig å blande i vanlig rug ved såing. Hybridrug har stor nok pollenproduksjon alene. Såmengden av Caspian avhenger av såtid. Fra 10 kg per dekar ved såing i slutten av august, økende til 11-12 kg første halvdel av september.

Ved såing senere i september bør en gå opp i 13-14 kg per dekar. Normalt anbefales ikke såing av hybridrug etter 20.-25. september. Caspian er beiset mot snømugg.

Palazzo selges i enheter med 1 million spiredyktige korn per enhet. Storsekken inneholder 12 enheter og rekker til 45 dekar

Tabell: Verdiprøving høsthvete 2011 – 2013. Soppsprøytet Sort

Avling Rel.tall (kg/daa)

hl-vekt kg

Falltall sek.

Protein %

Mjølner

100 (633)

79,3

217

11,7

Bjørke

90

80,0

250

12,3

Magnifik*) Olivin

-

-

-

-

99

81,3

300

11,7

Finans

98

76,7

311

11,2

Kuban

103

80,9

264

11,8

Skagen

101

80,2

323

12,0

Ellvis

105

79,4

366

11,1

Frontal

104

77,7

142

11,2

Kilde: Bioforsk Øst Apelsvoll *) Såkornet i forsøkene av Magnifik har hatt for lav spireevne de to siste årene.

ved såing i slutten av august. Ved såing første halvdel av september rekker en storsekk med 12 enheter til 38-43 dekar.

Størst mengde ved såing midt i september.

Ved såing siste halvdel av september, skal 12 enheter rekke til ca. 35 dekar.

Ved å lese av vekta på sekken og dividere med anbefalt dekar, kommer en fram til såmengde per dekar. Vekta på storsekk med 12 enheter kan variere etter hvilken 1000korn vekt og spireevne partiet har. Palazzo er beiset.

Av populasjonsrug kan vi tilby Marcelo. Dette såkornet er konvensjonelt, men ubeiset. Økologer må selv sørge for dispensasjon for å bruke ubeiset, konvensjonell såvare.

Rughvete

Felleskjøpet kan tilby Tulus også kommende sesong. Sorten har vist seg å være vinterherdig og gir stor avling. Selv om sorten har langt strå er den meget stråstiv. Såkornet av Tulus er ubeiset.

Consento halvside BG 19x13_Hussar A4 frg 08.01.14 14.45 Side 1halvside BG 19x13_Hussar A4 frg 08.01.14 14.45 Side 1 Consento

Når du tror Når du tror du er for sen... du er for sen...

• God effekt mot tørråte på blad •ogGod stengel effekt mot tørråte på blad og stengel • Systemisk og translaminær virkning • Systemisk og translaminær virkning • Beskytter ny tilvekst • Beskytter ny tilvekst • Antisporulerende • Antisporulerende • Behandlingsfrist 7 dager • Behandlingsfrist 7 dager • Dose, 200 ml per daa • Dose, 200 ml per daa

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/consento for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening.

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/consento for mer informasjon. M or mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid Bruk etiketten før bruk! plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Se også advarselsetninger og faresymboler.

Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

www.bayercropscience.no

39

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Mulighet for høstraps i år Tidlig sådd bygg gir mulighet for å så høstraps med hybrider som har et betydelig større avlingspotensiale enn vårraps.

Felleskjøpet har valgt å satse på sorten Excalibur som har meget god vinterherdighet og er i tillegg relativt tidlig.

■■Atle Ivar Flaa, produktsjef, Felleskjøpet

Hittil er erfaring med høstraps liten i Norge. Vi må derfor lære av våre naboland når det gjelder dyrkingsteknikk. Anbefalt såtid bør være mellom 1. og 15.august.

Første såtid bør praktiseres i Innlandet og i Trøndelag og seneste rundt Oslofjorden.

I praksis har nok ofte såtida blitt senere enn dette. Utfordringen er å ha skifter som er klare for såing tidsnok. Utenom eng og tidligkulturer av potet og grønnsaker, kan tidlig bygg være et alternativ.

Fokus på såmengde

Ved tidlig såing er det avgjørende at såmengden blir lav for høstraps. Målet er 50-60 planter per m2. Plantene skal være velutviklet før vinteren. Det vil si at de skal rekke å få 8 varige blad, 8 mm diameter for rothalsen og 8 cm lang pelerot.

Blir bestandet for tett, vil strekning skje og vekstpunktet blir mer utsatt for frost.

Avhengig av 1000-frø vekt, vil 50-60 frø per m2 tilsvare 0,3-0,4 kg per dekar. En så lav såmengde krever et fast og godt såbed og nøyaktighet i såingen. Hybridraps selges i pakninger med 1,5 mill. spiredyktige frø. En pakning skal derfor rekke til 20-25 dekar. Sjekk derfor vekta på pakningen og divider denne med 20 til 25 for å finne kg per dekar.

Gjødsling om høsten

Tilveksten om høsten må ikke begrenses av mangel på næring. Avhengig av forgrøde og ved tidlig såing, vil 3-5 kg N være aktuelt. Ved senere såing bør en ikke øke såmengden nevneverdig, men gjødslingen kan ligge på 4-5 kg N per dekar. Oljevekstene har relativt stort behov for svovel og bor.

Spillkorn og ugras

Centium har god effekt mot vassarve, balderbrå og gjetertaske. Må brukes senest 3 dager etter såing. I tillegg er Matrigon 40 Samvirke 052014

godkjent i høstraps. Dette midlet virker bra mot en del flerårige ugras som dylle og tistel i tillegg til balderbrå, men må regnes som et spesialmiddel med høy pris. Mot spillkorn har vi to alternativer, Agil 100EC og Focus Ultra. Husk grundig rengjøring av sprøyta før den brukes i høstraps. Følg etiketten på de produktene som er brukt tidligere ved reingjøring av sprøyta.

Spillkorn og ugras vil også konkurrere med rapsplantene på samme måte som for tett rapsbestand. Det er vanskelig å angi hvor mye spillkorn det skal være før en sprøyter, men Agil eller Focus Ultra bør nok brukes selv ved beskjedent antall korn­ planter. Plantevernkatalogen gir detaljer om dosering og tidspunkt for bekjempelse.

Sorter av høstraps

Felleskjøpet kan tilby hybridsorten Excalibur denne sesongen. Excalibur har god overvintring og tidlig modning.

Erfaringene her til lands er gode. Excalibur er beiset mot jordlopper.

Svenske forsøksresultater viser at Excalibur er av de mest yterike sortene i frøavling.

Samtidig viser den stabile avlinger over år.

Hvor kan høstraps anbefales?

Vanligvis har området rundt Oslofjorden vært anbefalt. Det viser seg også at Mjøsområdet og tidlige områder i Trøndelag med hell kan dyrke høstraps.

Revus

Effektiv beskyttelse innenfra og ut Revus får høyeste score i bekjempelse av tørråte i potet 4,0 *

Sikker

Beste effekt

* Kilde: www.euroblight.net/FungicideComparison.asp

(Fungicide comparison - Updated 28 January 2012)

Pålitelig

Enkel 1* ght 201 Euroblig

Syngenta Crop Protection A/S www.syngenta.no Tlf: 41 93 44 43 revus.syngenta.no

Les alltid etiketten før bruk.

Medlem av Norsk Plantevern Forening.

UTSYN

asjonalt.

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer intern ruk, Under vignetten «Utsyn» presenterer Samvirke nyheter og trender fra jordb e bønder. råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norsk

Ris – eller ingen ting «Det er ris eller ingen ting. Er det problemer med ris, er det problemer med alt. Mangel på ris vil ha geopolitiske konsekvenser. Ingen indisk eller kinesisk myndighet vil sitte stille og se på muligheten av rismangel. De vil gjøre alt som står i deres makt for å sikre at de har nok ris. Og de vil ikke bry seg om dette presser opp verdens matvarepriser. Må de vri armene på eksportlandene, ja, så vil de gjøre det. Hvis Asias giganter føler seg utrygge, vil naboene deres skjelve.»

■■Håvard Simonsen

Skremselspropaganda fra Bondelaget?

Den årlige klagesangen fra Worldwatch Institute? Eller nok en dyster rapport fra FNs matvareorganisasjon?

Nei, sitatet er hentet fra en omfattende artikkel i det liberaløkonomiske tidsskriftet The Economist, som tar for seg behovet for – og muligheten av – en ny grønn revolusjon innenfor risdyrking.

«Må India og Kina vri armene på eksportlandene, ja, så vil de gjøre det. Hvis Asias giganter føler seg utrygge, vil naboene skjelve.»

Avlingene mindre enn etterspørselen

En tommelfingerregel er at når verdens befolkning øker med en milliard, trengs det hundre millioner tonn mer ris for å fø dem.

Etterspørselen etter ris vokser stadig, både i Asia og ikke minst i Afrika. Verdens forbruk av ris er i underkant av 450 millioner tonn i året, og i følge The Economist vil forbruket øke til 500 millioner tonn i 2020 og 555 millioner tonn i 2035. Det tilsvarer en årlig vekst på 1,2-1,5 prosent. Utfordringen er imidlertid at risavlingene ikke holder tritt med etterspørselsveksten, men øker med bare halvparten så mye hvert år.

I Afrika er en tredjedel av befolkningen avhengig av ris, og her øker etterspørselen med nesten 20 prosent i året. Men det er også i Afrika nye rissorter og bedre dyrkingsteknikk kan bety mye for å øke verdens risavlinger.

Trenger ny grønn revolusjon

Risdyrkerne trenger en ny grønn revolu­ sjon, slik vi så på 1960- og 1970-tallet for både hvete og ris. Foruten å foredle fram planter med større avlingspotensial, handler dette i stor grad om å utvikle sorter som bedre kan tåle nye vær- og vekstforhold som klimaendringer fører til.

42 Samvirke 052014

The Economist

Risdyrkerne trenger en ny grønn revolusjon for å holde tritt med etterspørselen. Forskerne forsøker å utvikle rissorter som tåler flom, tørke, ekstrem hete og saltholdig jordsmonn.

Og forskere, ikke minst ved International Rice Research Institute (IRRI), utvikler stadig nye sorter. Blant annet er det utviklet sorter som er mer motstandsdyktige mot flom, som er et økende problem i de store elvedeltaene i Asia, som er hovedområder for mye av risdyrkingen.

De «flom-resistente» sortene er første steg i et intensivt arbeid med å utvikle rissorter som kan tåle ekstreme forhold, som tørke, hete og saltholdig jord. Men i følge Economist er det ikke opplagt av teknologien vil føre fram.

Avlingsnedgang

IRRI har i 25 år hatt et forsøksfelt hvor de

hele tiden har dyrket sine beste rissorter.

Jordas fruktbarhet har holdt seg stabil selv med tre avlinger i året. Utbyttet fra feltet har likevel gått ned. På begynnelsen av 1990-tallet ble det årlig høstet 900-1000 kg per dekar, mens de nå får 700-800 kg. Årsaken er større problemer med insekter og plantesykdommer. Temperaturen er også blitt et problem. Høyere nattetemperatur er nemlig negativt for avlingspotensialet i ris.

På verdensbasis fortsetter imidlertid risavlingene å øke, men ikke i samme tempo som før. Fra 1962 til 1982 var avlings­økningen 2,5 prosent i året, mens den fra 1992 til 2012 var sunket til 0,8 prosent.

Lantmännen vil til Kina I sin strategi mot 2020 har Lantmännen, Felleskjøpets søsterkonsern i Sverige, som mål å være til stede på de sterkeste vekstmarkedene i verden. Under organisasjonens årsmøte sa konsernsjef Per Olof Nyman at man vil satse på eksport og tilstedeværelse i Asia, spesielt Kina.

– Vi skal ta grep om dette og jobbe med handelsorganisasjoner for å komme inn i Kina, men en handelsavtale med Kina kan ta opptil tre år, sa Nymann, som blant annet trakk fram havre som et mulig eksportprodukt.

Bonden i sentrum – Bonden og hans selskaper står i sentrum også i den nye strategien. Det er noe vi vil være veldig tydelige på, understreket Nyman.

Han sa Lantmännen skal bli større først og fremst gjennom normal organisatorisk vekst, men også gjennom partnerskap.

Her er samarbeidet med danske DLG sentralt.

– Lantmännen er godt posisjonert på våre kjerneområder, sa Nymann, som viste til at selskapets satsing på bærekraft er viktig fordi dette er blitt mye mer enn bare et moteord blant forbrukerne.

Nyman så også for seg at oppkjøp kan være nødvendig for å komme inn på bestemte markeder.

Belgia har høyest hveteavlinger Bøndene i Belgia og Nederland tar de største hveteavlingene i verden med gjennom­ snitts­avlinger på henholdsvis 880 og 870 kg/da. Danmark er på 7. plass med 730 kg og Sverige på 14. plass med 580 kg.

Det er de maritime områdene i Nord-Europa som har verdens høyeste hveteavlinger, viser statistikk fra FNs matvareorganisasjon, FAO. Bare New Zealand, som har økt avlingene kraftig de siste årene, blander seg inn blant landene i Europas nordvestre hjørne.

De høye avlingene skyldes optimalt klima for hvetedyrking med lange kjølige somre og forholdsvis milde vintre, som gjør at høsthvete dominerer helt i disse områdene, skriver det danske bladet Mark. I Syd-Europa er vekstsesongen mye kortere på grunn av varmen, og for eksempel i Canada er sesongen så kort at de dyrker mest vårhvete, som har et mindre avlingspotensial.

På New Zealand er det ypperlig hveteklima, bortsett fra at de mangler vann. Men med kunstig vanning og de europeiske fôrhvetesortene, har zewzealenderne klart å doble avlingene fra 400 til 800 kg på 30 år. Arealet er imidlertid nokså beskjedent.

Hveteavlinger og hveteareal (gjennomsnitt) i perioden 2008-2012.

Nr

Land

Avling Kg/daa

Areal Mill. daa

Hvete i pst. av dyrket areal (2008-2011)

1

Belgia

880

2,06

25

2

Nederland

870

1,53

14

3

Irland

840

0,93

9

4

New Zealand

800

0,52

11

5

Storbritannia

770

19,51

32

6

Tyskland

750

32,09

27

7

Danmark

730

7,00

30

9

Frankrike

700

55,40

31

14

Sverige

580

3,84

15

41

Ukraina

310

64,76

21

44

USA

300

200,65

13

49

Canada

290

91,67

21

65

Russland

210

240,91

20

72

Australia

180

136,46

30

EU tror på stabil kornhøst I en prognosene fra mai, har EU-kommisjonen oppjustert sine anslag for årets kornavlinger. Avlingene ser ut til å kunne bli omtrent på samme nivå som i fjor. For hvete forventer EU-kommisjonen gjennomsnittsavlinger på 555 kg/da, som er fire prosent over fem års gjennomsnitt.

Bøndene i Europa har generelt opplevd en tidlig vår. I Baltikum ble våronna ferdig omlag en måned tidligere enn normalt. Det har totalt sett vært ganske gunstige temperaturog nedbørforhold, og det er grunnen til at EU har oppjustert sine avlingsprognoser fra tidligere i år. Prognosen kom før flommen på Balkan.

43

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

God viltåker gir godt beitetilskudd VINN-VINN: Når elgen og de andre hjortedyrene får tilgang til godt beite, holdes de også unna trafikken. Men bruk beitet som nettopp det, og ikke som åteplass.

(Illustrasjonsfoto: Petter Nyeng).

Felleskjøpets frøblandinger for viltåker gir et godt beitetilskudd for hjortevilt på ettersommer og høst.

■■Finn Bjørnå, fagsjef, Felleskjøpet

Her er det mange muligheter: Tidligere dyrket mark i skogsområder, i skogkanter på dyrket mark, seterløkker, traktorveger i skogen, kraftgater og åpne flater i skog.

Små skifter som er gått ut av jordbruks­ produksjon passer spesielt godt til viltåker.

Det er viktig å holde disse arealene fri for kratt og hindre gjenvoksing. Sørg for avtale med grunneier om å bruke disse arealene for viltstellformål.

Unngå svært skyggefulle arealer. For at en åker i skogen skal bli brukbar må det være minimum 3-4 timer sol om dagen.

Er en i tvil, kan en så noen få kvadratmeter første året for å se om det blir godt nok tilslag.

44 Samvirke 052014

Jordarbeiding

Et godt såbed er av stor betydning for et godt resultat. Det kan være vanskelig å få til på tidligere udyrka mark, men resultatet kan bli brukbart selv ved breisåing på ubearbeidet jord. Frøet må imidlertid ha svært god jordkontakt for at resultatet skal bli tilfredsstillende. Prøv å få raket frøet ned i bakken for å sikre jordkontakten.

På tidligere dyrka mark er en god pløying med påfølgende jordpakking å anbefale. På overflatedyrka mark kan en jordfres eller skålharv være et alternativ. Hensikten er å lage et såbed slik at mest mulig av frøet får gode spirevilkår. For å sikre riktig sådybde kan tromling før såing være en løsning.

Kalking og gjødsling

Dyrket mark kan være godt oppgjødslet og med god kalktilstand. Jordprøver med analyser vil være en god informasjon.

Udyrket mark og overflatedyrket mark vil som regel ha for lav pH (være for sur).

En del kalk vil derfor være nødvendig for et godt resultat. Bruk 150-200 kg/ dekar granulert dolomitt, og tilfør denne mengden også året etter for at jorda på viltåkeren skal komme i hevd. Viltåkeren kan godt gjødsles med husdyrgjødsel, men i de fleste tilfeller vil mineralgjødsel (NPK) være det greieste.

Såtid og såing

SPIRE Vilt frøblandinger skal såes når jordtemperaturen er så høy at frøene spirer optimalt. De fleste frø som brukes i SPIRE Vilt, spirer best ved jordtemperatur på 8-10 °C eller høyere. Det har derfor liten hensikt å være for tidlig ute med såingen om våren. Ved lavere temperaturer spirer frøene først etter 3-4 uker. Ugrasfrø spirer ofte ved lavere temperatur og får dermed et forsprang på de vekstene vi ønsker.

Det beste er å bruke såmaskin til såing, etterfulgt av tromling. På små viltåkre eller der en ikke kommer fram med traktor og såmaskin til åkeren, kan frøet såes for hånd.

Det anbefales å dele frømengden som skal brukes i 2 og forsøke å komme over hele arealet med halv mengde først. Ved å satse på å så ut hele mengden med en gang vil mange oppleve at det ikke blir nok frø til hele arealet.

Etter såing for hånd, bør frøene harves eller rakes ned i en dybde på en cm og jorda tromles eller tråkkes sammen til slutt.

Plantevern

Normalt vil det være lite behov for kjemisk

«Små skifter som er gått ut av jordbruks­produksjon passer spesielt godt til viltåker. Det er viktig å holde disse arealene fri for kratt og hindre gjenvoksing.» bekjempelse av ugras, skadeinsekter og soppsjukdommer på viltåker. Unntaket er når viltåkeren skal anlegges på areal med mye busker eller ugras (kveke m. flere).

Dersom frøugras ser ut til å ta overhånd, kan en pussing/slått av åkeren foretas.

Frøugraset blir da kuttet og kulturplantene får mulighet til å overta. Er det flerårig ugras som kveke som tar overhånd, er eneste rådet å foreta en sprøyting med glyfosat. Etter 3-4 dager kan en så på nytt etter nødvendig harving/fresing.

Tilsyn i sesongen

Viltåkeren må ikke glemmes etter såing.

Inspeksjon av åkeren med jevne mellom­ rom er nødvendig, både for å lære av feil som kan være gjort ved anlegg, men også for å registrere besøk av vilt eller husdyr

(sportegn). Senere når en ser at vilt har beitet, vil det være interessant å se hvilke arter som foretrekkes. Hvis det virker som næringstilgangen er dårlig for plantene, kan det bli aktuelt med mer gjødsel, gjerne NPK med mye N. Frøblandinger

Det fins to Spire blandinger for viltåker: en ettårig og en flerårig. Begge inneholder havre, fôrmargkål, fôrraps, raigras og kvitkløver. Dette er smakelige og gode fôrvekster. Havren spirer raskt og fungerer delvis som dekkvekst for de andre artene.

Blir den for dominerende bør den kuttes utpå sommeren for å slippe de andre fram.

Den flerårige blandingen inneholder i tillegg typiske flerårige beitearter som timotei, engrapp og rødkløver.

Bedre helse med Pluss Ammeku

Allsidig mineral- og vitamintilskudd til ammeku. Pluss Ammeku sikrer god helse, fruktbarhet og tilvekst. Pluss Ammeku får du kjøpt i butikkene våre.

www.felleskjopet.no

45

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Volvo BM T 650 eller 700, m/hydraulikk og trekkrok. Tlf. 958 67 362 Brukt gjødseltank, glassfiber, 4 m3, i bra stand. Tlf. 917 33 094 Atlas Cobra bergbormaskin, eller Pioner.

Tlf. 35 95 73 52 (kveld) Elektrisk gearmotor, tilpasset drift av avlesservogn. Tlf. 926 08 090 Matebord for tørrhøy til kanon, el. lign., i god stand. Tlf. 480 21 609

Til salgs 2 sett smalhjul: Firestone 9,5/9 – 36 og Taurus 9,5 R 44. Lite brukt. Tlf. 415 25 880 Kverneland rundballepakker, 3. punkt.

Kverneland steinsvans, 1,5 m, som ny.

Farendløse sidevenderive. Kverneland silosvans. Kverneland høysvans, 6 tinder. Dobbelt rundballespyd.

Hardi åkersprøyte, 400 liter, 8 m bom.

Hjulbrakke, 4,3 m x 2,2 m.

Tlf. 476 02 237 (Oppland) MB Trac 800, ca 3000 timer, dårlig dekk, ellers bra stand. Amazone 402 kunstgjødselspreder. 3-delt trommel, stor, ikke hydraulikk. Claas rundballpresse, Rollant 46. Kverneland såmaskin, 2.5 meter, 19 labber. 2 stk kraftige HMV koblinger. Dalen rundballeklo, m/HMV, ny. Snøfresaksler, nye. Alt er i meget bra stand. Tlf. 480 65 555 Ringtrommel, 3 deler, 3,8 m bred, 38 ringer, kr 2.000,-. Vedkappsag for traktor, hydr., kr 500,-. Amazon 300 Petmas kunstgjødselspreder, kr 1.500,-.

Tlf. 970 63 047 Div. siloutstyr selges gr. oml. drift: Vossakasse, kr 3000,-. Taarup fôrhøster, m/el. styring, kr 5000,-. Underhaug avlesser­vogn, m/grasnett, kr 15.000,-. Tim 43 avlesservogn, m/grasnett, kr 15.000,-.

Totland silospreder, inkl transportbånd og grasfanger til 2 sider, kr 15.000,-. 3 stk silopress, 4 m i diam, m/flytering fra Plany, kr 3.000,- pr stk. 3 stk inner­duk til silo, 4 m i diameter og 6 m i høyde, kr 4.000,- pr stk. 6-arma siloklype, kr 2.000,-. Siloriver, kr 7.000,-. Sisu fingerslåmaskin, kr 1.000,Tlf. 997 34 174 Traktorhenger av lastebilchassis, m/aluplan og kapell. Bredde 2,5 m, lengde 8,0 m, kr 38.000,- + mva.

Tlf. 984 18 578 (Oppland) Poulan P1196 traktorklipper, m/oppsamler, pent brukt, -05 mod., lagret inne, kr 7.500,- mva-fri.

Tlf. 918 65 896 (Telemark)

46 Samvirke 052014

Hardi åkersprøyte, m/600 l tank, 10 m. bom med trippeldyser, 1302 pumpe, skummarkør, rentvannstank og mekanisk bomløft. Moelven traktortilhenger, m/fronttipp og høye lemmer. Tlf. 414 96 811 MF 699, Danfoil Injection (evt med JCB 2135). Hellandsiloer, 12 meter.

Amazone eksaktspreder. Kverneland skålharv. Trommel. JF Avlesservogn.

Amazone 600 spreder, tankvogn. Bilder og info på www.rokholt.no Tlf. 474 14 674 Grunnet avvikling selges: Honda skive­ slåmaskin, 5,5 hk, lite brukt. Mjønerud bilhenger, u/brems, m/dyrekasse. Germag sveiseapparat for tråd. Ny Pto aksling, ny pris kr 1.800,-. Kornskrue, 6 m, 4”. MF 135, -73 mod., m/Seam laster, grusskuff, betonglodd, hydr. toppstag og triangel, kat.

1, gått ca 2000 t etter motoroverhaling, totalt ca 7000 timer. Tlf. 901 53 536 Agria motorslåmaskin, brukt, 8 hk, 1,40 m kniv, m/universalbjelke.

Traktorskuffe, ny, bredde 1,80 m., m/tipp.

Kverneland silosvans, ny type, brukt, m/9 tinder. Traktorslåmaskin, brukt, 2 m kniv, m/universalbjelke. Alt ekskl. mva, rimelig.

Tlf. 936 16 269 Rauch Komet ZS 800 N kunstgjødsel­ spreder, kr 5.000,-. MF 36 RS tresker, kun 1200 timer på verk, 4 WD, ypperlig stand, nedsatt ca kr 100.000, pris kr 290.000,-.

Tvillinghjul, m/fester, 13,6 x 38, kr 2.500,-. Jordskuffe, 1 m, 61 cm mellom festene, kr 2.500,-. Snøskuffe, 2 m, 661 cm mellom festene, kr 3.000,-. Velsa Alu tilhenger, aluminium, 1987-mod, 8 tonn, m/presenning og topp­karmer, ca 12 m3, nye hjul, kr 40.000,-. Kappsag, gml. diam. 70 cm, kr 1.000,-. Fiskars KH216 teigplog, 3-skjærs, kr 1.000,-. Hurtigkobling, trekant m/hydr. sylinder, kr 1.500,-. Pallegaffel, foran regulerbare tinder, 114 cm lange, kr 3.000,-. Pallegaffel, bak med påmontert hurtigkobling, regulerbare tinder, 114 cm lange, kr 3.000,-. Tlf. 922 44 036, el. epost: vangen752@live.no (Akershus) Ringtrommel, 9 ringer, 3-delt. Bøgballe B500 gjødselspreder, lite brukt. Hardy åkersprøyte, 600 liter, m/aksling/suge­ pumpe, 8 m bom. Potila 250 harv, trommel foran og bak. Slodd, 2-leddet, 2,5 m.

Tlf. 452 47 242 el. epost: amlintho@online.no Frontvekter til John Deere, 50 kgs, 8 stk.

Tlf. 977 49 330 (Oppland) Vanningsutstyr, til jordbær, ca 50 da, rimelig. Tlf. 35 99 02 51 (Telemark) Underhaug belteopptakar, for potet, i ok stand, ca 1980 mod., kr 3.500,-.

Tlf. 918 75 248 (Oppland)

Claas høypresse, firkantball. Stokland såmaskin, grønn tank. Rundballekniv, til traktor. Tallegreip, til frontlaster.

Tlf. 971 07 653 Perma spreieskuffe for møkk, i god stand, kr 1.000,- + mva.

Tlf. 991 03 393 (Sogn og Fjordane) Brukt JD 540 rundballepresse, variabel­ presse inntil 1.3 m, u/kutting, brukt på gras/ høy som tilleggsensilering. Kan kjøres med traktor på 70 hk. Lager kjempefine, runde, harde bunter. Manuell pålegging av tråd.

Beltene er nyjusterte til lik/riktig lengde.

Et reservebelte. En eier, stått inne, pen.

Prisant. kr 28.000,- + mva.

Volvo S-800 tresker, lev. -79 uten kutter.

Siste 25 år gått ca 50 da pr år, s. gr. omlegging. Skiftet de fleste remmer de siste åra, bra stand, ny kniv, fin slager og bru.

Kan brukes til tresking eller som deletresker.

Har du Volvo S-800 eller Øvrum-Aktiv 1110 passer delene til begge. Prisant. kr. 10.000,+ mva.

Tlf. 909 10 405 eller epost: kristian. dotterud@felleskjopet.no (Hedmark) Traktortilhenger, 3 t, front-tipp, 1,1 m kornkarmer. Høyvogn, både skjeker og traktordrag. Kulturharv, 2,3 m, m/ sloddeplanke og ribbetrommel. Alt pent brukt, rimelig. Tlf. 997 86 319, el. epost: bjoweberg@gmail.com Claas Dominator 38S, -94 modell, meget bra stand. JF-harv, 3,5 m, stive tinder.

Tlf. 473 67 623 MF 2680, -86 mod., 6-syl. Tlf. 954 45 747 Hardi åkersprøyte, 9 m, 600 liter.

Juko kombisåmaskin, 2,5 m. MF 307 skurtresker. Thyregod rotvekstopptaker, 2 rader. Ringtrommel, 3-delt, slep, 51 ringer. Perma gjødselskuffe. Orkel grastransportør, 6 m. Kverneland plog, 2- skjærs. Vicon rive, 4 hjul. Orkel korn-/ gjødselcontainer, m/skrue bak. Dalen vedmaskin, eldre type, omgjort til el. drift.

Tlf. 69 22 62 41 el. 908 07 105 Avant plenklipper, eldre modell, 100 cm, kr 7 500,-. Tlf. 917 23 972 (Telemark) el. e-post: hallesen@gmail.com MF 6180, -96 mod., gått 4600 timer, kr 180.000,- + mva. Tume kombisåmaskin, -90 mod., 2,5 m bred, 400 kg såkasse, 600 kg gjødsel, m/grasfrøapparat og løftekran, utskiftbar hydr. bom, lagret inne, rengjort, kr 30.000,- + mva. DeLaval 2x2 tandem melkestall, rimelig, må demonteres.

Tlf. 913 96 712 (Østfold)

Nå kan du besøke Barnas Gård Nytt i år er at man kan få medlemspris også til Barnas Gård på Hunderfossen. Denne parken ligger rett ved Hunderfossen Familiepark, og viser norske husdyr i sitt rette element. Billett til Barnas Gård kjøpes på Hunderfossen. Ved å vise frem medlems­ billetten til parken i billettluken på Hunderfossen får man medlemsrabatt på billetten til Barnas Gård.

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 23 37 73 00, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Hunderfossen Åpent 21.6 -17.8 kl. 11-17 Spennende dyreopplevelser for hele familien!

20 små og store dyreslag.

Nyhet 2014: Velkommen inn i fjøsnissenes verden!

Verdikupong for medlemer av Felleskjøpet! Klipp ut annonsen og få gratis inngang for én person (én fribillett pr. familie).

NYHET!

Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 18. august 2014

Voksen/barn kr. 125,- (u. 2 år gratis) Felles parkering med Hunderfossen Familiepark

www.barnasgård.no

Gjødselpriser våren 2014 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

480,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

407,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

386,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

380,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

394,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

Uke nr

Kr pr. 100 kg

NPK 27-3-5

360,- *

20-26

23

OPTI-KAS 27-0-0

Se Min Side

OPTI-NS 27-0-0 (4S)

-”-

Kalksalpeter

-”-

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva. * Gjelder inntil nye priser foreligger

Termintillegg for terminvare

Se Min Side på www.felleskjopet.no for fullt sortiment og priser.

Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya.

I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

Sissel og Trond Mehus driver en ren smågrisproduksjon i Nesna på Helgeland. De har vært helt i toppen på Ingrisstatistikken i flere år og fikk førsteplass i klassene «Beste besetninger purker» og «Beste besetninger slaktegris» i 2012.

«Vår målsetting er alltid å bli best i det vi driver med. Vi må derfor

stille strenge krav til de vi samarbeider med. Innovasjon og veiledning er nøkkelfaktorer. Felleskjøpet er vårt naturlige valg som fôrleverandør.»

Vi utvikler fôr og gir rådgivning for at du skal lykkes!

www.felleskjopet.no

www.fknr.no

www.fkra.no