Samvirke nr.3 - 2014

Samvirke www.felleskjopet.no

032014

Årets Felleskjøpet Profil 2013

Må gripe mulighetene – Mye jobb og store investeringer må til for å lykkes som grøntprodusent, Se side 19-21.

mener Hans Jacob Fosaas.

EXPRESS SX ®

®

MER EFFEKTIV, RASKERE OG TRYGGERE Formuleringsteknologien SX® gir klare fordeler SX® granulatet innebærer at produktet blandes i sprøyten til en ekte løsning (ikke suspensjon). Dette gir mer effektivt opptak i ugraset, mindre risiko for rester samt raskere tilberedning av sprøytevæsken.

Bedre - kort og godt Den perfekte blandingspartner DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk! © 2013. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Express® are trademarks of DuPont or its affilates.

DuPont™

Express SX ®

®

ugrasmiddel

Innhold

Sikrer fellesskapet Felleskjøpet Agris viktigste mål er å bidra til lønnsomhet for bonden på kort og lang sikt. Som en viktig del av den langsik­ tige satsingen er best mulig drift av vår kornomsetning og ansvaret for markeds­ reguleringen viktige brikker.

En del av dette bildet handler også om beredskap som sikrer kvalitet og tilgang til matkorn. I dag er det uenighet om behovet for beredskapslagring av korn blant landets politikere og internt i næringen, noe vi fikk demonstrert til det ytterste da debatten om salg av Stavanger Havnesilo var på sitt heteste i løpet av mars.

Felleskjøpet Agri valgte altså til slutt å kjøpe Stavanger Havnesilo for å sikre samfunnets mulighet til å gjenoppta bered­ skapslagring av korn på en fornuftig og kostnadseffektiv måte. Med dette kjøpet stiller vi vår kompetanse og erfaring til ­disposisjon for norske myndigheter og ønsker nå en dialog om hvordan behovet for beredskapslagring kan løses best mulig.

Vi tok våren 2013 initiativ til rapporten «Korn og krise» som ble gjennomført av Agri Analyse. Denne konkluderte med en anbefaling om å gjeninnføre nasjonale beredskapslagre for korn. Samme konklu­ sjon gjør Statens Landbruksforvaltning (SLF) i sin rapport om beredskaps­lagring av korn fra 2013. Vi mener det er et nasjonalt anliggende å finansiere en slik ordning, og dermed statens ansvar. Vi går gjerne i dialog om mulige løsninger for fremtidig beredskapslagring.

Men denne saken er større enn lille Norge. Det handler om hele storsamfun­ nets beredskap og hvor vi skal legge lista.

31. mars ble vi nok en gang påminnet hvor sårbare vi er som følge av klimaendringer da FN la frem en ny klimarapport. Den viser blant annet at økt global temperatur vil føre til lavere matproduksjon og dårli­ gere tilgang til ferskvann. Samme budskap fikk vi også servert under Felleskjøpets årsmøte da biolog Dag Olav Hessen

holdt foredrag om virkningene av klima­ endringene for verdens matproduksjon.

For meg er dette tydelige og åpenbare signaler om at vi må prioritere beredskaps­ lagring i årene som kommer.

Som privatpersoner og næringsdrivende forsikrer vi oss mot brann, vannskader og andre ulykker. Vi betaler en fast andel av vår inntekt for å sikre oss, dersom vi havner i uføre. Slik mener jeg det bør være for et land, også når det kommer til matproduksjon og tilgang på livsviktige råvarer. Kostnadene knyttet til bered­ skapslagring av korn utgjør ikke store summer sammenlignet med samfunnets utgifter forøvrig. Ikke minst når vi ser på hva verdien kan vise seg å være dersom behovet for et beredskapslager blir reelt.

Mens kornlagring og matberedskap var utgangspunktet for debatten rundt salget av havnesiloen i Stavanger, er samferdsel og transport andre viktige funksjoner som er avgjørende for beredskap i et samfunn.

Nylig fikk vi dessverre også demonstrert hvor viktig levende bygder og landbruks­ næringen er da Lærdal sto i flammer. Uten et levende lokalsamfunn, hvor bonden utgjør en viktig del, kunne slukkearbeidet blitt mye vanskeligere. Dette viser hvor viktig næringen vår er når det kommer til samfunnsberedskap på flere områder.

Tilbake til kornsiloen i Stavanger. De fleste politiske partier har nå tatt til orde for å bevare siloen for å sikre fremtidig lagringskapasitet, og har bedt regjerin­ gen ta ansvar for dette. Med bakgrunn i den brede politiske støtten, forventer vi at myndighetene sikrer et økonomisk fundament for beredskapslagring. Vi tar nå ansvar for at siloen bevares, og legger til rette for at Stavanger Havnesilo kan benyttes til beredskapslager dersom staten tar sin del av ansvaret.

14 Felleskjøpet Fôr og Fritid 5 Årsmøte i Felleskjøpet 6 Fakta om palmeolje 14 FKA overtar Stavanger Havnesilo 16 Snart beiteslipp 22 Rundballenett er viktig 27 Fôring etter lamming 28 Hvordan lykkes med kopplamma? 30 FORMAT Fødsel gir mer råmelk 32 Ensilasje til hest 34 Hussar – ugrasmiddel i korn 36 Flere burde bruke Microkalk 38 Hvorfor dyrke mer helsæd? 42

16

John Arne Ulvan konsernsjef

34 3

Samvirke

På innsida

03 2014 109. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for Felleskjøpet og skal inne­holde f­agstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 800,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset

Større oppslutning om kretsmøtene!

Kretsmøtene i Felleskjøpet ble avholdt fra 17. februar til 20. mars med omlag 100 møter i 107 valgkretser.

I fjor viste oppmøtet en markert økning, og denne trenden har på gledelig vis fortsatt i år. For første gang har over 4000 medlemmer møtt opp for å delta i møtene, dette utgjør drøyt 9 % av alle medlemmer.

Kretsmøtene er arenaen der medlemmene kan gi sine synspunkter på virksomheten i Felleskjøpet til kjenne, både til den daglige virksomhet, men også til strategiene videre framover. Som vanlig har engasjementet fra medlemmene vært stort. Det uttrykkes mye positivitet omkring Felleskjøpet og de grep som har vært gjort, og gjøres for å bidra til mest mulig nytte for bonden.

Redaksjonen avsl.: 07.04.2014 Neste nr. utkommer: 12.05.2014 Foto forside: Morten Brakestad

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Ellen Anne Bergseng, 2662 Dovre, tlf. 489 59 487 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Thor Amund Halvorsrud, Ørje, tlf. 932 38 917 Hans Petter Aurstad, Jessheim, tlf. 905 68 972 Martin A. Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Region 2 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Valborg Alhaug, Nes, tlf. 415 76 004

Felleskjøpet fikk bondevettpris Etter stor oppmerksomhet omkring salget av Stavanger Havnesilo besluttet styret i Felleskjøpet å kjøpe siloen. Dette resulterte i at Norges Bondelag nærmest spontant tildelte Felleskjøpet bondevettprisen!

– Felleskjøpet Agri viste sunt bondevett da de tok ansvar og kjøpte Stavanger Havnesilo, uttalte Bondelagets leder Nils T. Bjørke da han overrakte prisen til styreleder Einar Enger.

Mange nye årsmøteutsendinger I kretsmøtene velges kretsens årsmøte­ utsendinger og lokal valgkomite. I år ble forholdsvis mange nye utsendinger valgt, i alt 31 er nye utsendinger fra i år av. Dette er større utskiftninger enn det tradisjonelt har vært de senere år, men er samtidig et tegn på at organisasjonen har god evne til å fornye seg blant de tillitsvalgte! De nye utsendingene møtte for øvrig i årsmøtet 2014, tidligere har nyvalgte utsendinger møtt på årsmøtet første gang året etter at de ble valgt.

FAKTA • 101 møter – 107 kretser • Totalt 4 056 møtedeltakere • Økning fra i fjor: 4,4 % • Andel av totalt antall medlemmer: 9,2 % • Antall kvinner: 462, 11,4 % av de møtende

Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Lars Skrinsrud, Vang i Valdres, tlf. 905 16 850 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 907 54 606 Else Margrethe Ballo, Tana, tlf. 906 45 479 Wenche Irene Kristiansen, Sortland, tlf. 992 35 042 Karl-Oskar Fosshaug, Bardu, tlf. 901 23 466

4

Samvirke 032014

PÅ KRETSMØTER: For første gang møtte over 4000 eiere av Felleskjøpet opp på kretsmøtene. Bildet viser styremedlem Bjørnar Schei på møtet i kretsen Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. (Foto: Håvard Simonsen).

Felleskjøpet til byen Nå kommer Felleskjøpet til byen. – I løpet av året åpner vi de fire første senterbutikkene under navnet «Felleskjøpet Fôr og Fritid» på utvalgte kjøpesentre. Dette gjør vi fordi vi vil la byfolket få tilgang til vårt attraktive butikksortiment og bidra til økt omsetning for Felleskjøpet, sier direktør handel, Henrik Thoresen.

■■Oddrun Karlstad

«Felleskjøpet Fôr og Fritid» ble presentert på årets kretsmøter. Hensikten med konseptet er å åpne butikker på kjøpesentre for å gjøre Felleskjøpet mer tilgjengelig for privatkunden.

– I disse butikkene skal vi selge kjæledyrfôr og utstyr, jakt- og fritidsklær, John Deere-effekter og FK-dressen med cap. Med disse butikkene vil vi øke interessen rundt merkevaren Felleskjøpet, og ikke minst John Deere-effekter som er svært etterspurt, forteller Thoresen.

– Filmen «Bønder i by´n» ga vel et stort løft for interessen rundt Felleskjøpet?

– Ja, det så vi både på etterspørsel og omsetningsøkning. Også filmen «Hundeopprøret» og vår deltakelse i «Jul i Flåklypa» har gitt positive ringvirkninger.

Og for ikke å glemme, butikken vår på Hunderfossen har en omsetning på 1,2 millioner kroner på 86 dager, sier han.

Fire butikker i 2014

Thoresen påpeker at den første butikken vil åpnes før sommeren og det kommer tre

til innen utgangen av året. Målsettingen er at det skal åpnes 5-10 butikker hvert år fremover og at det totalt bli 30-40 butikker i hele landet.

– Vi er nå i sluttforhandlinger om hvilke sentre som vil få en slik butikk. Disse butikkene vil tilby varer fra vårt sortiment som naturlig vil være interessante for forbrukeren. Det vil også bli en egen e-handel stasjon der kunden for eksempel kan bestille gressklipper over nettet, for så og hente den på nærmeste avdeling, ferdig montert og klar til bruk. Vi skal også hente inn nye ansatte som skal skoleres i butikksortimentet og de skal få kompetanse om Felleskjøpet generelt. Slik kan vi øke kunnskapen om Felleskjøpet hos bykundene, påpeker Thoresen, og sier videre at det er budsjettert med en omsetning på 8 millioner for hver butikk.

– Du er ikke redd for kannibalisering?

– Nei, på ingen måte. Disse butikkene skal være et tilbud på kjøpesentre hvor vi vet det går et stort antall kjøpesterke kunder.

Tenk hvor mange hund- og katte­eiere

NYE BUTIKKER: – I år skal vi åpne de fire første senterbutikkene med navnet «Felleskjøpet Fôr og Fritid», sier Henrik Thoresen.

som kan få tilgang til både Labb, Appetitt og Matmons. For å lykkes må vi treffe med sortimentet og butikkens plassering i senteret. Vi vet vi har gode produkter så vi gleder oss til å åpne nye butikker for kunder som ellers ikke besøker oss på dagens avdelinger, sier Henrik Thoresen.

5

Å RS

E

MØ T

Ber politikerne ta maten på alvor Styret vil de nærmeste månedene foreta • Styreleder Einar Enger mener det er en ansvarsfraskrivelse fra sentrale en gjennomgang av strategiplanen, men norske politikere hvis de nå ikke tar landbruk og matforsyning mer på alvor.

Enger understreket at det ikke er snakk om • Samtidig vil han ha økt satsing på nyskaping og kompetanse i næringa, og fundamentale kursendringer. mener det er på høy tid å kreve fagbrev for bønder.

Går for avtale

■■ Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

I sin tale til årsmøtet viste Enger til at hver­ ken FNs klimapanel, den spente situasjonen i kornkamrene rundt Svartehavet eller svik­ ten i vår egen selvforsyning synes å påkalle særlig bekymring.

– I mine øyne er dette en uakseptabel ansvarsfraskrivelse, sa Enger, som mente jordbruket rett og slett ikke har sin rett­messige plass i dagens samfunn.

– Knapt noen politikere, utenom heder­lige unntak blant dem som er tildelt et fagansvar for sektoren, synes å skjenke matproduk­ sjon og matbered­ skap en tanke.

Jeg ønsker meg flere sentrale politikere som engasjerer seg i landbruks­ politikk og bygdefol­ kets situa­ sjon, sa han.

6

Samvirke 032014

Vil bygge allianser

– Kanskje er dette delvis vår egen skyld fordi vi ikke har vært flinke nok til å få fram hva vi står for, hva landbruket skaper og den store betydningen primærnæringene har for samfunnet. Dette tar Felleskjøpet på alvor og det akter vi faktisk å gjøre noe med. Vi vil bruke ressurser på å profilere Felleskjøpet og norsk landbruk, fortsatte Enger.

Enger var klar på at landbruket trenger langt flere venner dersom næringa skal få gjennomslag.

– Jeg tror vi har flere venner, og de står oss nærmere enn vi forestiller oss. Jeg mener vi har langt større muligheter til å bygge allianser enn vi så langt har klart, sa Enger, og trakk fram arbeidstaker­ organisasjoner, reiselivsbransjen, transportnæringen og kjøpmenn i distriktsNorge. Han viste også til utspillene fra Orkla og Norgesgruppen i vinter.

– Slik jeg forstår det, slår de ring om både importvern og markedsregulering, sa Enger.

Styrer etter bondenytte

– Det er moro å være med i Felleskjøpet Agri om dagen. Vi har en stadig sterkere posisjon i markedet og vi har gode økonomiske resultater, fastslo Enger, men advarte mot å bli selvgode.

– Vi må være nøye med å definere de verdiene fellesskapet skal bygge på, slik at bøndene som skal være med, deler de samme verdiene. I Felleskjøpet har vi samlet disse verdiene i begrepet bondenytte. For meg gir bondenytte et godt styringssignal for alt vi foretar oss.

Men vi må hele tiden kunne dokumentere bondenytten av de valg vi gjør, sa han.

– Foran årets jordbruksoppgjør tror jeg spenningen er større enn den noen gang har vært i vår generasjon av bønder. Retorikken fra regjeringen og landbruksministeren skal opp til eksamen. Men i all vår usikkerhet, tror jeg vi skal ha med oss at oppgjøret kan bli en like dramatisk realitetsorientering for regjeringen som for bøndene, sa Enger, som har som utgangspunkt at bøndene må søke og få til en avtale i årets oppgjør.

– Forutsetningen er at regjeringen ikke utfordrer jordbrukets verdigrunnlag og at pilarene i landbrukspolitikken står fast.

Importvernet, jordbruksavtalen og markeds­ reguleringssystemet er absolutte krav som jordbruket ikke kan gi slipp på. Uten at dette er på plass, finner vi ingen løsning. Så enkelt – og så alvorlig – er det, sa Enger.

Fagbrev

Ledelsen i Felleskjøpet Agri har satt økt trykk på produktutvikling og innovasjon og Enger understreket at kompetanse og nyskaping er grunnlaget for videre utvikling både for bonden, Felleskjøpet og alle andre innen norsk matproduksjon.

– Etter min mening bør det innføres krav til fagbrev for alle som ønsker å drive land­ bruk. Det vil være en naturlig formalisering av bondeyrket på bakgrunn av den sterke profesjonaliseringen næringen i dag har.

Fagbrev vil sikre at næringsutøvere har den beste kunnskapen om det de faktisk har valgt å gjøre, sa Enger.

Han la til at man i Felleskjøpet ser kunnskapsrike medarbeidere, nye ideer og produktutvikling som selskapets største konkurransefortrinn.

– Jeg tør hevde at Felleskjøpet leder an på mange områder i landbruket. For styret er det viktig å legge til rette for at John Arne og hans medarbeidere fortsetter å komme opp med nye ideer og skaper innovasjon, sa Enger.

Rekordresultat og rekordstemning Samstemt og positiv blant de tillitsvalgte i Felleskjøpet som under årets årsmøte. Rekordresultat, framgang i markedet og bred enighet om det politiske engasjementet preget debatten.

■■ Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

Konsernsjef John Arne Ulvan oppsum­ merte fjoråret og så fremover i sin tale til årsmøtet. Store investeringer som skal styrke selskapet ytterligere ble trukket frem som avgjørende i tiden som kommer.

– 2013 var et godt år for oss, og jeg er veldig stolt av resultatene vi klarte å oppnå. Det betyr ikke at vi ikke kan bli bedre, men jeg synes vi er kommet et godt stykke på vei i forhold til målene i strategiplanen, sa Ulvan.

Han poengterte likevel at Felleskjøpet har ambisjoner om å bidra til enda større muligheter for norsk landbruk.

– Vi har investert 740 millioner kroner hittil i strategiperioden (2012-2016), og skal investere ytterligere 1,5 milliarder de kommende årene, redegjorde han for årsmøtet.

Ulvan viste til at gode resultater og styrk­ ing av selskapets balanse gjør det mulig å gjennomføre et tøft investeringsprogram, der den nye kraftfôrfabrikken på Kambo, et nytt IT-system og nye butikker er de største postene. Som en del av finansieringen har Felleskjøpet Agri denne våren hentet et obligasjonslån på 700 millioner kroner.

– Lånet har en løpetid på 12 år og gode betingelser. Så vidt jeg vet, er det ikke gitt slike lån med så lang løpetid til andre enn statlige virksomheter, og det viser at finansmarkedene ser på Felleskjøpet som en solid og langsiktig aktør, sa han.

Fulgte styret

Årsmøtet vedtok enstemmig regnska­ pet som viser et overskudd før skatt for

k­ onsernet og morselskapet på henholds­ vis 400,6 og 278,6 millioner kroner. Det var også enstemmig oppslutning om ­styrets forslag til disponering av resulta­ tet i morselskapet. Her var resultatet etter skatt 192,4 millioner kroner. Av dette utbetales 40 millioner som bonus og sju millioner som avkastning på individuell egenkapital.

Avkastningen tilsvarer fire prosent rente.

Det ble ingen debatt om etterbetaling og bonus.

Bærekraft

Ulvan sa at Felleskjøpet tar miljø og bærekraft på alvor. Det er gjort mye den siste tiden, understreket Ulvan og trakk fram ThermoSeed-behandling av såkorn, større lass som gir færre vogntog med kraftfôr og at det nå er installert ni bioenergianlegg i selskapet som innebærer at 14 prosent av den energien Felleskjøpet bruker nå kommer fra biobrensel. Han poengterte også at Felleskjøpet var i gang

med å finne alternativer til palmeolje før medieinteressen oppsto.

– Men dette betyr ikke at vi har alle løsninger på plass, la han til.

Spennende 2014

– 2014 blir et veldig spennende år.

Ikke minst står vi foran et avgjørende jordbruksoppgjør. Her er det viktig å stå sammen og det opplever jeg også at vi gjør, sa Ulvan, før han ramset opp de mange nyhetene som vil prege Felleskjøpet resten av året. Mesterbakeren åpner nye bakerier i Oslo og Tønsberg, man skal innvie fire nye butikker, Kambofabrikken skal i drift og selskapet flytter inn i nytt hovedkontor i Lillestrøm.

– Videre skal vi redusere kostnadene med ytterligere 90 millioner kroner gjennom Samkjørt-programmet, og vi skal ha en gjennomgang av strategien.

Jeg er også veldig spent på hvordan råvaresituasjonen internasjonalt utvikler seg, sa John Arne Ulvan.

7

Å RS

E

MØ T

Jakter på norsk protein Ledelsen og de tillitsvalgte i Felleskjøpet er svært opptatt av å finne fram til nye proteinråvarer som alternativ til den store bruken av importert soya. – Det ideelle ville være en norskbasert proteinkilde som også kan bli en eksportvare, men vi er ikke der i dag, sa konsernsjef John Arne Ulvan til de engasjerte debattantene på årsmøtet.

■■ Håvard Simonsen Oddrun Karlstad

Tor Jacob Solberg fra Skiptvet var blant dem som mente det er viktig for norsk landbruk å komme ut av «soya-grepet» og foreslo at Felleskjøpet skulle sette av 15 millioner kroner neste år til forskning og utvikling på protein. Forslaget ble oversendt styret.

– Dette er et viktig spørsmål om bære­ kraft. Vi er på banen og ser etter alt av mulige proteinkilder. Felleskjøpet Fôrutvikling er involvert i flere prosjekter og holder øynene åpne for mulighetene, sa konsernsjef Ulvan.

I havet og i skogen

Samvirke har tidligere beskrevet noe av forskningen som er på gang, der Norge

ligger langt framme på enkelte områder.

Kildene som det anses som mest aktuelt å utvinne høyverdig protein fra, er alger i havet, bakterier fra naturgass og gjær fra skogsvirke. Forskningen foregår blant annet ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og SINTEF. Også styreleder Einar Enger understreket at dette er et forskningsfelt Felleskjøpet er opptatt av.

– Vi er sårbare med bakgrunn i den store soyaimporten og vårt ønske om å bruke GMO-frie råvarer. Forskerne har vist at vi har store proteinressurser i Norge, men det er utfordrende å produsere dem på kommersielt konkurransedyktige betingelser. Norskprodusert protein vil

imidlertid ha stor betydning for norsk selvforsyning. Derfor mener vi staten og næringslivet må gå sammen i jakten på alternative proteinkilder, sa Enger.

Etisk produksjon

Flere som hadde ordet på årsmøtet var innom proteinfôr, palmeolje og etiske forhold rundt norsk matproduksjon.

– Jeg vil ha et kraftfôr som er produsert etter etiske retningslinjer, med mest mulig norske råvarer, GMO-fritt og uten palmeolje, sa Wenche Irene Kristiansen fra kretsen Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg og Øksneshamn.

NORSK KRAFTFÔR: – Jeg vil ha et kraftfôr som er produsert etter etiske retningslinjer og med mest mulig norske råvarer, Wenche Irene Kristiansen. (Foto: Morten Brakestad)

8

Samvirke 032014

DRAMATISK: – Utviklingen i norsk landbruk viser at vi får mindre av alt, bortsett fra størrelsen på areal til matproduksjon. Dette er en dramatisk og velkjent situasjon, sa Dag Olav Hessen på årsmøtet til Felleskjøpet Agri. (Foto: Håvard Simonsen).

Mindre av alt, bortsett fra arealstørrelse – Utviklingen i norsk landbruk viser at vi får mindre av alt, bortsett fra størrelsen på areal til matproduksjon. Dette er en dramatisk og velkjent situasjon, sa Dag Olav Hessen, professor i biologi, til Felleskjøpets årsmøte.

■■Oddrun Karlstad

Hessen understreket utviklingen i norsk landbruk med sterk nedgang i antall bruk, men at dyrkingsarealet er noenlunde stabilt.

– Samtidig som vi får større enheter øker også kravet om etisk dyrehold og kortreist mat, levende bygder og mer åpent kulturlandskap. Utviklingen viser altså at det blir mindre av alt, bortsett fra størrelsen på gårdsbrukene. Dette er en dramatisk og velkjent situasjon. Samtidig er klimautviklingen en utfordring, vi vet hvor det går, men ikke hvor raskt, sa han.

Tørke og klimarapport

Hessen understreket situasjonen med å vise til tørke i Nord-Amerika og Australia.

– Store deler av verden vil oppleve tørke, mens andre vil få mer flomrelaterte proble­ mer. FNs klimarapport, som kom i slutten av mars, hevder at trusselen mot verdens matproduksjon er undervurdert. I Norge kan vi importere mer mat fordi vi har råd til det, men da fjerner vi matressursene fra de som trenger det mest, hevdet Hessen.

Advarte mot overdreven soyabruk

– Siden 1990 har prisen på kjøtt har falt med 30 prosent og på grønt økt med 10. Kjøttforbruket er på vei oppover og med en norsk kjøttproduksjon basert på soya vil ikke regnskapet gå opp. Verdens matvareforsyning må endres, og det må skje raskt, hevdet han.

Hessen sa videre at for mange land er eksport av mat den eneste inntektskilden, mens vår import av mat er økende.

– Kjøttimport har flere utfordringer, som blant annet hogst av regnskog, overforbruk av vann og en CO2-krevende transport.

Spørsmålet vi må stille oss er om vi må ha mer kraftfôr til vår matråvareproduksjon, påpekte Hessen.

Sikre biomangfoldet

– Biomangfoldloven sier at ved å verne og sikre bærekraftig bruk av naturen, dens biologiske, landskapsmessige og geolo­ giske mangfold og økologiske prosesser, vil det bidra til å ta vare på fremtiden.

Forvaltningen av norsk natur må skje i økende grad i både juridisk og moralsk kontekst. På et tidspunkt vil behovet for mat overstige produksjonsevnen. Dette vil skje i lys av økt folketall, redusert produk­ sjonsareal og at verdens matvareproduksjon vil flytte seg til regioner som er politisk ustabile, fremholdt Hessen.

Landbruk – problem eller løsning?

Hessen reiste spørsmålet om landbruket er på kollisjonskurs med miljøet. Og svarte slik: – Jeg ser ikke landbruket som et hoved­ problem, men visse deler av landbruket er miljøskadelig. Jeg tenker da på mono­ kulturer med stor bruk av sprøytemidler.

Forbrukermakta er stor. Resultatet blir at bøndene må produsere den maten m ­ arkedet vil ha. Norge, som en del av det totale mat­ produksjonsbildet i verden, må ta sitt ansvar.

Vi må ha mer fokus på areal og mindre på enkeltarter. Min påstand er at vår selvfor­ syning må løftes opp og frem. Det er mer ­aktuelt enn noensinne, sa Dag Olav Hessen.

9

Å RS

E

MØ T

Renate og Arne Elias kåret til Felleskjøp-profiler Saueprodusent Renate Rendedal, Vetlefjorden, og svineprodusent Arne Elias Østerås, Romedal, er kåret til Årets Felleskjøpet Profil 2013.

■■ Hanne Lauritzen Foto: Morten Brakestad

Felles for Renate og Arne Elias er at de er levende opptatt av fremtiden til norsk matproduksjon og bøndenes rammebetingelser. I tillegg til å være gode ambassadører for Felleskjøpet, viser de et særlig engasjement for å inspirere unge til å velge landbruket.

Kriterier for prisen

Kriteriene som ligger til grunn for prisen er at vedkommende gjennom utøvelse av sitt yrke som bonde har vist at han eller hun har tro på fremtiden innen landbruket, og har bidratt til å vise dette også til andre. Å synliggjøre bruk av og engasjement for Felleskjøpet er en forutsetning.

Samhandling med Felleskjøpet må være

så høy at man ses på som totalkunde.

Engasjement som tillitsvalgt i Felleskjøpet eller andre landbruksorganisasjoner er et pluss.

Felleskjøpets regi deltar på et program for topptillitsvalgte i landbruket, et samarbeid mellom NMBU og Norsk Landbrukssamvirke.

Unge og engasjerte

Økonom og svineprodusent

De har begge, allerede som unge bønder, vist et sterkt engasjement for å stå sammen gjennom samvirke og at dette tjener alle. Med kunnskap og engasjement har de også omtalt betydningen av markedsordningene for å sikre omfanget av landbruket i hele landet. Og de har med stolthet vært gode ambassadører for Felleskjøpet. Arne Elias og Renate har vist seg frem på en slik måte at de i

Arne Elias Østerås har allerede i ung alder rukket å bruke sin økonomiutdanning til god jobb i næringslivet. Sammen med sin kone driver han gård på Hedemarken. Han har lagt karrieren som økonomiutdannet til side og satser på en framtid som bonde blant annet ved å bygge ut svineproduksjonen. Han har vært aktiv på Felleskjøpets samlinger for unge bønder og har bidratt både med innlegg og aktiv deltakelse i diskusjoner. Arne Elias ble også valgt som 1. vararepresentant til styret i Felleskjøpet Agri, og var nominert til tittelen Årets unge bonde 2013.

Fra reiseliv til saueproduksjon

Renate Rendedal har valgt å bli bonde etter både landbruksutdanning og utdanning og jobb innen reiselivet. Hun har blant annet sin egen blogg der hun stolt viser fram sin hverdag på gården i Balestrand hvor hun har bygd opp sin saueproduksjon. Her viser hun det faktiske som skjer og alltid med en positiv vinkling. På nye og kreative måter deltar Renate aktivt og i spissen for aktiviteter for å fremme bøndenes interesser. Hun har også vært med på Felleskjøpets samlinger for unge bønder og bidratt både med innlegg og deltakelse i diskusjoner.

Vi gratulerer Renate og Arne Elias med velfortjente utmerkelser og ønsker lykke til videre!

10 Samvirke 032014

FÅ FREM BUDSKAPET: – Av et brød som koster 30 kroner, får vi 2. Det er vi som har «rent mjøl i posen», men det hjelper ikke hvis vi ikke får fram budskapet, hevdet Tor Jacob Solberg.

KLARE: – De unge medlemmene i NBU er klare for å sette landbruk på agendaen. Vi skal ta vårt ansvar gjennom kursing både i organisasjonsarbeid og landbrukspolitikk, sa Gunn Jorunn Sørum.

Vi må være stolte Tor Jacob Solberg, årsmøteutsending og ung bonde, kom med en sterk oppfordring til årsmøtet: – Vi må ikke skamme oss over å være bønder og matprodusenter. Det er vi som skaper en felles framtid for oss og kommende generasjoner.

■■ Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

Solberg og styreleder i Norges Bygde­ ungdomslag, Gunn Jorunn Sørum, var begge invitert til å holde innlegg om engasjement for landbruket og Felleskjøpet.

– Norge er naturstridig når det gjelder matproduksjon. Likevel er vi en sterk ressurs. Dagens løsninger på produksjon av mat står overfor forandringer. Derfor må vi sjøl gå aktivt inn i framtida og ta grep.

Slik jeg ser det er Listhaug en «dump i veien». Vi må se lenger framover da vi skal drive landbruk lenger enn hun skal være politiker, hevdet Solberg.

Verdiskaping

Solberg trakk frem eksempler på brød­ prisen. – Av et brød som koster 30 kroner, får vi 2. Det er vi som har «rent mjøl i posen», men det hjelper ikke hvis vi ikke får fram budskapet. Jeg husker så godt de takknemlige blikkene jeg fikk fra de som var med og bygde det nye fjøset mitt. Det ga dem mat på bordet.

Vi som matprodusenter er løsningen på å brødfø folket, hvis vi bare vil det sjøl. Vi

må se langt frem i tid, vi må tørre og sette standarden for framtida. Jeg er overbevist om at hvis vi ser 30 år frem i tid er landbruket og Felleskjøpet «still standing».

Det er jeg ikke overbevist om at alle deler av næringslivet er. Vi må stå sammen om å prente inn i befolkningen at det er vi og landbruket som er framtida, sa en særdeles engasjert Tor Jacob Solberg til årsmøtet.

Spennende framtid

Gunn Jorunn Sørum sa at det er spennende tider vi går inn i.

– Jeg tenker spesielt på framtidas land­ brukspolitikk, først i lys av det kommende jordbruksoppgjøret. Vi vet at behovet for mat er økende og det gir oss store forvent­ ninger til norsk landbrukspolitikk. Likevel er vi glade for at regjeringen deler synet på rekruttering i landbruket. Oppmerksomheten rundt landbruket er større enn på lang tid, sa Sørum.

Stort NBU-engasjement

i NBU er klare for å sette landbruk på agendaen.

– Vår oppgave er å sørge for å finne arenaer for unge og kommende bønder der disse tankene og holdningene får utløp. Klimameldingen uroer oss, og vi ser at de endringene regjeringen har varslet vil imøtegå tidligere mål som er lagt. Vi skal ta vårt ansvar gjennom kursing både i organisasjonsarbeid og landbrukspolitikk. Vi skal sørge for å sikre at nye engasjerte tillitsvalgte kan innlemmes i samvirkeorganisasjonene når den tid kommer.

Derfor er vi glade for å høre at styreleder Einar Enger tok opp kravet om fagbrev og økt kompetanse i sin tale. Jeg ønsker å rette en takk til Felleskjøpet for det samarbeidet vi har, blant annet på området Grønn Utdanning. Også «Årets unge bonde» skaper engasjement hos oss, og jeg er helt sikker på at Felleskjøpet står sterkt blant landets ungdommer, sa Gunn Jorunn Sørum.

Sørum påpekte at de unge medlemmene 11

Å RS

E

MØ T

DEBATT: Etter innlegget til Karin Røhne var det lagt opp til debatt med temaet innovasjon. I tillegg til Røhne (med mikrofon) deltok også Kristine Aasheim, Norgesmøllene.

Hun hadde tidligere innledet om temaet framtida for norske matmelprodukter. I panelet var ordstyrer Kåre Larsen og John Arne Ulvan. (Foto: Håvard Simonsen).

Må tenke nytt for å overleve – Innovasjon handler om å tenke nytt og skape nye ting. Klarer vi ikke å drive slik nytenkning i selskapet taper vi for våre konkurrenter og risikerer hele vår eksistens, sa Karin Røhne til årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

■■Thomas Skjennald

Innovasjon handler om å sette ideer ut i livet slik at de kan skape verdier. Enten som nye produkter, eller som forbedrede måter å jobbe på. Denne nyskapningen skjer hver dag når kunder og konsumenter krever kvalitet og gode produkter i nær sagt alle markeder. Det handler om å se utfordringer som gode muligheter, det gjelder bare å få øye på dem.

– Det er så enkelt som at vi må innovere eller dø. Verden utvikler seg hele tiden og vi må følge med. Vår evne til utvikling avgjør om vi lykkes i markedet som selskap. Dersom vi sitter stille og ser på at verden suser forbi uten at vi endrer noe i vår egen verdikjede, vil vi kun sitte igjen med prisreguleringer som virkemiddel for å opprettholde lønnsomheten. Dette er ikke 12 Samvirke 032014

bærekraftig i lengden, poengterte Karin Røhne, og fortsatte: – I tillegg til konkurrenter vil ytre endringer som klima, krav til bærekraftig drift og internasjonal handel påvirke næringen, som igjen setter krav til utvikling av organisasjonen.

Råvarer avgjørende

Felleskjøpet Agri har gode forutsetninger for å drive innovasjon i sin virksomhet.

Norsk korn og plantekultur er tett knyttet sammen med kraftfôrproduksjonen og slik sikres forutsigbarhet på pris.

Et viktig felt å drive innovasjon på i fremtiden er utvikling og tilgang på gode råvarer til dyrefôr-produksjon.

– Produsentene blir færre, større og

stadig proffere. Denne etterspørselen må vi møte med å bidra til økt verdi for bonden. En viktig del av denne jobben handler om å finne og utvikle råvarer vi har tilgjengelig i Norge til dyrefôr. Norge vil aldri klare å være helt selvforsynt med råvarer, og nettopp derfor er det viktig at vi kjøper bærekraftige varer. Dette gjelder alle råvarer og ikke bare soya og palmebaserte produkter som får mest oppmerksomhet.

Råvareutnyttelse og råvareanskaffelse er vårt viktigste innovasjonsfokus fremover, presiserte Røhne.

Gode resultater

Det foregår innovasjon i Felleskjøpet Agri hele tiden og resultatene vises i dag på den daglige driften. Et tydelig eksempel på

Gjenvalg på Enger og Grøholt Einar Enger, Rakkestad og Gustav Grøholt, Løten ble begge gjenvalgt henholdsvis som leder og nestleder av styret i Felleskjøpet Agri.

■■Thomas Skjennald

På valg av styremedlemmer ble det også gjenvalg på Harald A. Lein, Skogn og Bjørnar Schei, Fosnes. Wiebke Slåtsveen, Lebesby ble valgt som nytt styremedlem.

Som øvrige styremedlemmer, som ikke var på valg, sitter Oddhild Saure, Ørsta, Ellen Anne Bergseng, Dovre og Anne Jødahl Skuterud, Gjerdrum.

Tre nye varamedlemmer ble: Arne Elias Østerås, Stange, Margun Myrmel Øren, Gaular og Dag Fredrik Eftedal, Larvik.

På grunn av krav til representasjon fra begge kjønn i ansattes valg av

vellykket nyskapning de siste årene er ThermoSeed og resultatene dette har gitt innen plantekultur de siste årene. Et annet eksempel er reduk­ sjonen i fôrforbruk til slaktekylling og hvordan Felleskjøpet har bidratt til store besparelser ved å redusere fôrforbruket med rundt 0,5 kilo i slaktekyllingproduksjon.

– Mye av vår innovasjon drives i dag gjennom Felleskjøpet Fôrutvikling (FKF). Dette satser vi aktivt på ved å sette av 1,3 øre til FKF per kilo kraftfôr vi selger, forklarte hun.

Men årets store begivenhet når det kommer til nyutvikling i Felleskjøpet skjer på Kambo.

– Vi gleder oss enormt til vår nye kraftfôrfabrikk er i gang på Kambo.

Mange nyskapninger og nye måter å tenke produksjon på vil gi oss både større effektivitet og større kapasitet. En viktig effekt av arbeidet vi har gjort på den nye fabrikken er reduksjon av energiforbruket som både sparer miljø og kostnader, avsluttet Karin Røhne.

styremedlemmer trer Elin Bøvre, Dokka inn som styremedlem. Tidligere styre­ medlem Torbjørn Hansen overtar Bøvre sin plass som 1. vara.

Andre valg

Det ble også gjenvalg på Kåre Larsen, Stokke og Elisabeth Holand, Vestvågøy som årsmøtets ordfører og varaordfører.

Som leder av Kontrollkomiteen ble Håvard Ringnes, Kløfta, gjenvalgt. Ny leder av Sentral Valgkomite ble Karsten Thoner, SørOdal og nestleder Aina Kvernsveen, Gjøvik.

VALGT: Einar Enger (t.v.) og Gustav Grøholt ble gjenvalgt som styrets leder og nestleder. Wiebke Slåtsveen, Lebesby, ble valgt som nytt styremedlem. (Foto: Håvard Simonsen).

Overtar drift av Vestnes Felleskjøpet Agri har inngått avtale med Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal om å overta driften av kraftfôrfabrikken på Vestnes. Heretter vil driften på Vestnes bli en integrert del av Felleskjøpet Agris fabrikkstruktur. Samtidig påtar Felleskjøpet Agri seg et forsyningsansvar for Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal. Eierskapet til siloen blir ikke endret.

13

IKKE UNIKT FOR NORGE: Bruk av vegetabilsk fett i fôr til høytytende mjølkeku er ikke unikt for Norge, det er helt vanlig praksis i land som har intensiv mjølkeproduksjon.

På ti år er antall mjølkekuer i Norge redusert til 240 000. Disse skal produsere samme totalmengde mjølk. Da må ytelsen per ku opp. (Foto: Petter Nyeng).

Palmeolje – en omdiskutert råvare – Debatten i media den siste tida om bruk av palmeolje i kraftfôr er et eksempel på at handel med råvarer har andre aspekter enn pris og tilgang, sier Karin Røhne. Hun understreker at det vegetabilske fettet som er basert på biprodukter fra palmeolje er sertifisert i henhold til RSPO. ■■Mona Vaagan

– Det er ikke ren palmeolje, men palmitin­ syre, et biprodukt av palmeolje­raffinering, som brukes i kraftfôret, forklarer Karin Røhne, markedssjef kraftfôr.

Dette fettet brukes i kraftfôr til særlig melkekyr, men også i begrenset omfang til sau, geit og gris. Hovedårsaken er at dette er fett som egner seg godt for 14 Samvirke 032014

husdyr, fordi den inneholder mellomlange metta fettsyrer. Dette er spesielt viktig for drøvtyggere, ifølge Røhne.

– Drøvtyggere er i utgangspunktet planteetere. Ved intensiv produksjon og høy kraftfôrandel i rasjonen er det en utfordring å sette sammen et kraftfôr som ikke har negative virkninger for vommiljøet. Der

er disse mellomlange metta fettsyrene skånsomme, tilsvarende mengder soyaeller rapsolje ville være negative.

God tilgang

Når det gjelder gris og fjørfe, brukes i hovedsak animalsk fett i fôret.

– Men det er ikke nok til at det dekker

«Målsettingen er at Felleskjøpet Agri skal fase ut bruken av palmeoljebaserte produkter i løpet av de neste 3-5 årene.»

behovet. Derfor er det noe bruk av palme­ oljebasert fett i fôret. Også her spiller fettsyre­sammensetningen inn, forklarer Røhne.

– For mye umetta fett gjør at grisen får et spekk som er bløtt og slaskete og som er utsatt for oksidering. Med andre ord at det er lite egna for bearbeiding og fryselagring, sier hun videre.

En annen faktor som spiller inn for bruken av palmeolje, er at det er god tilgang på den.

– Palmeolje utgjør om lag en tredjedel av alt vegetabilsk fett som produseres i verden årlig. Mye av den konsumeres som menneskeføde. Palmeoljen er ikke helse­ skadelig i seg selv. Det er inntak av for store mengder som er ugunstig, betoner Røhne.

Hun hevder at en viktig grunn til at palmeoljen har fått et versting-stempel, er at deler av den produseres under ikke bærekraftige forhold. Det vil si at produk­ sjonen fører til avskoging av regnskog eller tørrlegging av våtmarksområder som igjen frigjør mye CO2 og dermed har en negativ innvirkning på klimaet.

– Palmefettet som brukes av Felleskjøpet Agri, er i hovedsak produsert i Malaysia.

Norge, som et rikt land, bør gå foran og betale for at råvarene vi kjøper, produseres under bærekraftige forhold, framholder Røhne.

– Derfor setter vi i Felleskjøpet Agri krav til våre leverandører om at deres råvareleverandører har en sertifiserings­ ordning som ivaretar miljø og bærekraft.

Sertifiseringen kalles RSPO – Roundtable on Sustainable Palm Oil. Den er støtta av blant andre Greenpeace og WWF. Våre leverandører er AAK ÅrhusKarlshamn, en stor skandinavisk fettleverandør med base i Sverige, og Agrotech i Fredrikstad.

Hos begge disse stiller vi krav om RSPOsertifisering eller tilsvarende, forklarer hun.

Delte meninger

Ifølge Karin Røhne er det delte meninger om bruken av palmeolje blant miljøvern­ organisasjonene. Greenpeace og WWF samarbeider med RSPO og krever ikke at man skal slutte å handle med palmeolje­ produsenter, men kjøpe palmeolje som dyrkes under bærekraftige forhold.

Målsettingen er at Felleskjøpet Agri skal fase ut bruken av palmeoljebaserte produkter i løpet av de neste 3-5 årene. Det forskes på alternative fettkilder, både igjennom Felleskjøpet Fôrutvikling og i samarbeid med Tine. AAK, som er en av grunnleggerne av RSPO, har etablert en handlingsplan når det gjelder sporbarhet av palmeolje.

– RSPO har ikke kommet så langt som for eksempel Denofa når det gjelder sporbarhet. Men det er kommunisert til oss at en skal kunne ha sporing ned på møllenivå i løpet av 2014. At de ikke kommer ned på farmernivå i løpet av 2014, skyldes at rundt 30 prosent av de som leverer mot AAK er familiefarmer.

AAK ønsker ikke å utelukke disse familie­ farmene, fordi de antagelig representerer like stor grad av bærekraft som store konsern, sier Karin Røhne.

Det som også er viktig, ifølge Røhne, er å se spørsmålet om palmeolje i en større sammenheng. Hvis man for eksempel kutter ned på bruken av palmeolje og erstatter den med soya- eller rapsolje, vil man skape nye problemer. Alt fra økt produksjon av soya i Brasil, med samme problematikk omkring avskoging av regnskog, til rapsproduksjon på bekostning av kornarealer, som igjen vil bety en utfordring når det gjelder den totale matvareforsyninga.

IKKE REN VARE: – Det er ikke ren palmeolje, men palmitinsyre, et biprodukt av palmeoljeraffinering, som brukes i kraftfôret, forklarer Karin Røhne.

(Foto: Petter Nyeng).

for norsk landbruk er avgjørende for hvor intensiv husdyrproduksjonen i Norge skal være, dermed også behovet for import av energi og proteinråvarer. Bruk av denne type vegetabilsk fett i fôr til høytytende mjølkeku er ikke unikt for Norge, det er helt vanlig praksis i andre land som har en intensiv mjølkeproduksjon. På ti år er antall mjølkekuer i Norge redusert fra drøye 270 000 til 240 000, og disse 240 000 skal produsere samme totalmengde mjølk. Da må ytelsen per ku opp, sier hun.

Røhne ser gjerne at vi i større grad bør ha fokus på sjølforsyning i Norge.

– I NRK-debatten fikk jeg spørsmålet «vi klarte oss vel uten palmeolje før når det gjaldt produksjon av mjølk og smør?»

Jeg svarte ja, men da var ytelsene per ku vesentlig lavere. Så den økende bruken av importerte råvarer er en direkte konsekvens av en mer intensiv husdyrproduksjon. Og Felleskjøpet Agri som virksomhet forholder oss til det å levere etter en driftsmodell som gjør bonden til en produsent under disse vilkårene. Det betyr økt bruk av fett og protein i råvarene som inngår i kraftfôret, avslutter Karin Røhne.

Rammevilkår spiller inn

– Det er derfor debatten i media kunne vært mer nyansert, mener Røhne.

– Det er ikke en enkel hokus pokus-løs­ ning på dette spørsmålet. Rammevilkårene 15

Mye ros for silokjøp Felleskjøpet Agri har fått mye ros for at man «skar gjennom» og kjøpte Stavanger Havnesilo, slik at det vil være mulig å bruke anlegget som beredskapslager for korn. – Det er imidlertid en klar forutsetning at staten tar sin del av ansvaret, sier styreleder Einar Enger.

■■Håvard Simonsen

Det vakte stor oppmerksomhet og skapte mye debatt da Stavanger Havnesilo ble lagt ut for salg. Det var hovedeier Cermaq som tok initiativet til salget. Cermaq ønsket også en avtale med Felleskjøpet Agri, som eier av nabotomten, for eventuelt å kunne selge hele området samlet. I kjølvannet av beredskapsdebatten, valgte styret i Felleskjøpet Agri å overta hele anlegget fra Cermaq for 49,5 millioner kroner.

I landbrukskretser ble kjøpet godt mottatt.

– ​Felleskjøpet Agri viste sunt bondevett da de tok ansvar og kjøpte Stavanger Havnesilo, fastslo bondelagsleder Nils T. Bjørke da han få dager etter kjøpet overrakte Bondelagets bondevettpris til styreleder Einar Enger.

Regjeringen må ta ansvar

– Ut fra tilbakemeldingene vi har fått tror

jeg vi har høstet respekt og anerkjennelse for måten vi håndterte saken på, sa Enger da han redegjorde for kjøpet i sin tale til årsmøtet i Felleskjøpet Agri.

– I denne prosessen har vi sterkt under­ streket at det er et samfunnsansvar å ta seg av beredskapslagring av korn. Men når en fra statens side så tydelig uttrykte at en ikke ville foreta seg noe før beredskapslagring er utredet enda en gang, syntes vi ikke

STATLIG ANSVAR: – Beredskapslagring av korn er et statlig ansvar. Men vi kunne ikke være så prinsipielle at vi ødelegger muligheten for å benytte Stavanger Havnesilo som beredskapslager i framtida, sier styreleder Einar Enger. (Foto: Norgrain).

16 Samvirke 032014

vi kunne være så prinsipielle at vi ville ødelegge muligheten til å benytte Stavanger Havnesilo som beredskapslager i framtida. Noen må faktisk ta til vettet, fortsatte Enger.

– Vi mener staten har beredskapsansvaret og vil forfølge saken etter denne linjen, sa Enger, som mener spørsmålet om beredskapslagring er så utredet at staten allerede burde kunne tatt en beslutning.

– Når det ikke ble gjort, forventer jeg at en ny utredning vil komme til samme konklusjon og at regjeringen faktisk tar ansvar for denne samfunnsoppgaven, sa han til årsmøtet.

Fornuftig pris

Fra Felleskjøpet Agri har man gitt uttrykk for at man mener prisen er fornuftig for en slik investering i Stavanger-området.

– På bakgrunn av den avtalen vi nå har med Cermaq om å overta hele eiendommen, opplever vi at dette er en fornuftig forretningsmessig transak­ sjon. Vi legger først og fremst vekt på å sikre at anlegget bevares med tanke på beredskapslagring, men vil også vurdere andre muligheter for å utvikle eiendom­ men, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Han understreker at det er umulig å kunne gjøre ytterligere vurderinger av dette før man vet hva staten vil gjøre i forhold til beredskapslagring.

Fakta Stavanger Havnesilo • 195 000 tonn lagerkapasitet for hvete • 30 000 tonn lagerkapasitet for melasse • Noe av anlegget kan også benyttes til lagring av malte råvarer • Driftes i dag av Norgrain, et datterselskap av Cermaq • Overtas i sin helhet fra Cermaq av Felleskjøpet Agri 1. juni 2014

Avklaring først etter ny utredning I fjor anbefalte Statens Landbruksforvaltning (SLF) at Norge bør gjeninnføre beredskapslagring av matkorn. Bakgrunnen var økt usikkerhet og større uforutsigbarhet i det globale kornmarkedet. Men beredskapslagring og hvilket ansvar staten skal ha, vil ikke bli avklart før etter nok en utredning.

■■Håvard Simonsen

Til tross for sterkt påtrykk fra landbru­ ket og sentrale opposisjonspolitikere i Stortinget, ønsker ikke landbruks- og matminister Sylvi Listhaug å ta stilling til beredskapslagring av korn før saken er utredet nok en gang. Etter at regje­ ringen kuttet de rødgrønnes forslag om å starte bevilgninger til beredskapslag­ ring av matkorn på 2014-budsjettet, ble kompromisset med Venstre og Kristelig Folkeparti å gjennom­føre en ny vurde­ ring av spørsmålet. Regjeringen har gitt oppdraget til Norsk institutt for land­ bruksøkonomisk forskning (NILF) med frist 1. juni. En del av mandatet er også å vurdere hvordan forpliktende handels­ avtaler og lagre utenlands kan i­vareta beredskapsbehovene.

– Vi har fått et mandat som stiller en god del spørsmål og de skal vi besvare så godt vi kan innenfor rammene vi har fått. Vi er bedt om å gjøre en utredning av korn­markedet både i Norge og internasjonalt, sier avdelingsleder Per Christian Rålm i NILF, som ikke hadde alle detaljer rundt utredningsarbeidet klare da Samvirke snakket med ham.

– Hva sier mandatet om å utrede statens ansvar for beredskapslagring av korn?

– Vi er utfordret til å se på løsninger for blant annet fysisk plassering av lagre og om beredskap kan løses på andre

måter. Vi skal se på hvordan beredskapen håndteres i andre land, og da vil vi i første omgang se til land det er naturlig å sammenligne seg med som Sverige, Finland og Tyskland.

– Men er dere bedt å utrede hvem som skal ha ansvar for lagrene?

– Her snakker vi om beredskapslagre kontra kommersielle lagre, som er to ulike ting. Vi antar at hver enkelt kommersiell aktør vil vurdere sine behov for kommersielle kornlagre. Det kan godt hende vår utredning vil vise at det er behov for og fornuftig å bygge opp kommersielle lagre. Det er noe aktørene selv må avgjøre. Så må vi definere hva beredskapslagre egentlig er. Vi må også se på dette i forhold til hva slags type beredskapsplaner samfunnet har, og det er naturlig å se på de ulike departementenes ansvarsområder.

– Hva kan NILF-utredningen gi svar på som ikke SLF-utredningen fra i fjor allerede har vurdert?

– Det er litt tidlig å si. Det er naturlig at vi ser på de vurderinger og betraktninger SLF har gjort.

– Blir det høring blant aktørene i kornmarkedet?

– Vi er nødt til å oppsøke andre aktører og det vil vi lage et opplegg for, sier Per Christian Rålm.

17

Råvareanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets og daglig leder Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse peker begge på at klima og politiske spenninger øker behovet for sikker matforsyning.

Fortsatt behov for kornlagring • – Behovet for kornlager er i alle fall ikke blitt mindre, sier råvareanalytiker Thina Saltvedt i Nordea Markets til Samvirke.

• Christian Anton Smedshaug i Agri Analyse er redd regjeringen tror matmarkedene er som i 1990.

■■Håvard Simonsen

– Jeg kjenner ikke saken rundt Stavanger Havnesilo og kan ikke kommentere den.

Men som råvareanalytiker vil jeg si at behovet for kornlager i alle fall ikke er blitt mindre, sier Thina Saltvedt i Nordea Markets til Samvirke.

Den profilerte analytikeren arbeider mest med olje, men følger også råvaremarkedene generelt.

– Det er ikke tvil om at klima og ekstremvær påvirker landbruket, og det er først og fremst dette som skaper større utfordringer for matproduksjonen. Det så vi for få år siden da vi opplevde at tørke og flom raskt påvirket matprisene. I tillegg har vi det politiske aspektet og endringer i handelsbarrierer. Så lenge vi ikke er selvforsynt, er risikoen med ikke å ha

18 Samvirke 032014

beredskapslager i alle fall at vi kan komme til å måtte betale mye mer for kornet, sier Saltvedt til Samvirke.

Staten avvikler beredskap

Daglig leder i Agri Analyse mener staten er i ferd med å avvikle stadig mer av den generelle beredskapen i samfunnet, og viser blant annet til grensekontroll, invasjonsforsvar og matberedskap.

– Vi har en stat som trekker seg ut av det meste som har med beredskap å gjøre.

Det gir grunn til bekymring når vi ser at Europa vender tilbake til en uavklart tilstand, slik verdensdelen av og til gjør der stormaktsmotsetninger skaper utfordringer inntil det er oppnådd nye maktbalanser.

Samtidig er det stor usikkerhet om

forsyningssituasjonen og dystre spådommer knyttet til utviklingen i klima og dermed potensial for matproduksjon framover.

Det er merkelig at staten da later som vi befinner oss i en situasjon som i 1990, når vi opplever så store endringer, sier han.

Både i 2008 og 2010/11 har verden opplevd eksportforbud fra viktige leverandører, det er et forvarsel om framtidig usikkerhet.

– I dette bildet er det fortjenestefullt at Felleskjøpet Agri tar ansvar og sikrer infrastrukturen slik at det fortsatt er potensial for en nasjonal kornberedskap.

Jeg er veldig spent på hva som nå skjer videre i samfunnsdebatten og på politiske plan, sier Smedshaug.

Vil ha flere bein å stå på Grøntprodusent Hans Jacob Fosaas på Nøtterøy, Vestfold, produserer sju ulike kulturer hvorav løk og purre utgjør brorparten av produksjonen.

– Vi har valgt å si ja til de mulighetene vi har fått. Det har betydd mye jobb og en bred investeringsportefølje, sier han.

■■ Mona Vaagan Foto: Morten Brakestad

19

«Skal du lykkes med grønnsaksproduksjon, handler det mest om hva du selv som bonde har best forutsetninger for å tilby»

– Ett år kan det være én kultur som er best, neste år en annen. Det er blant annet derfor jeg har så mange kulturer, for å få minst mulig svingninger, sier Hans Jacob Fosaas.

Småplanter av purre og nysådd selleri fyller det ene av drivhusene på Kjernås gård da Samvirke er på besøk i mars.

Drivhusene alene legger beslag på seks og et halvt dekar av eiendommen. Purren og sellerien vil etter hvert fylle opp 1500 dekar med åkerjord, sammen med løk, isbergsalat, rosenkål, blomkål og jordbær. Hverdagen blir variert med så mange kulturer.

– Det er en annen fordel med å legge opp driften på denne måten, mener Fosaas, og fortsetter: – Ingen dag er lik, og jeg kan i stor grad bestemme hva jeg skal fokusere på.

Leverer med strekkode

Sesongen starter i april, med utplanting.

I månedsskiftet mai-juni begynner han å høste, ved hjelp av innleid arbeidskraft som på det meste teller drøyt tretti perso­ ner. Det starter med salat, deretter kommer jordbær, og så følger de andre kulturene i tur og orden. Fosaas og medarbeiderne hans pakker selv salat, purre og rosenkål til konsum som leveres ferdig med strekkode.

Resten leveres ferdig sortert og pakkes av salgsleddet, hvor de største kundene er Coop-kjeden, Ica og frossenmatprodusen­ ten Findus. Fosaas anslår at omtrent tretti prosent av det han leverer, går til Findus.

– Et slagord i tida er jo «ferske råvarer».

Det har ikke blitt mindre etterspørsel etter frossenprodukter blant konsumentene?

– Nei, jeg tror det er ganske stabilt, sier Fosaas og legger til at han selv har hatt økning i leveransene som går til Findus.

Ifølge Fosaas er grønnsaksmarkedet generelt nokså stabilt, muligens med en svak nedgang i etterspørselen etter salat.

Men slikt går i bølger, hevder han. En periode var det nedgang i etterspørselen etter rotgrønnsaker, nå er også disse tilbake for fullt. Om det er spesielle kulturer som er 20 Samvirke 032014

på frammarsj nå, synes han det er vanskelig å svare på.

Skal du lykkes med grønnsaks­ produksjon, handler det mest om hva du selv som bonde har best forutsetninger for å tilby, mener han.

Hans Jacob Fosaas tok over driften etter faren for seks år siden. Faren drev i sin tid med svin og storfe, men la etter hvert om til grønnsaksproduksjon. Ifølge Fosaas egner ikke gården seg for husdyrdrift, siden den ligger tett innpå et boligområde og nær tettbebyggelsen i Tønsberg.

Vitalt grønnsaksmiljø

I dag er det ikke husdyrproduksjon av betydning på Nøtterøy. Men Fosaas fortel­ ler at det er et godt og aktivt miljø blant grønnsaksdyrkerne i området. Dette miljøet omfatter også forsøksringen på Gjennestad i Stokke. Her er det nyttig kunnskap å hente, om alt fra sortsvalg til plantevern.

Når det gjelder frøforsyning, synes Fosaas han får god og kyndig hjelp hos NORGRO, der han er mangeårig kunde, med Arne Gillund som fast kontaktperson.

– Det er alltid greit å ha noen sparrings­ partnere. Jeg kjøper ikke bare frø der, men også kunnskap, sier Fosaas, som setter pris på de fordelene et langvarig kundeforhold gir.

– Vi sitter en halvtime og prater rundt kjøkkenbordet og så har vi gjort unna produktene for neste år. Det blir ikke mye misforståelser og feil.

Likeledes synes han Felleskjøpet dekker behovet hans for skadedyrbekjempende midler. Det er en fordel å ha en stor aktør som har mulighet til å ha et bredt utvalg midler på lager, hevder han. For skadedyrproblemet er en stor utfordring i hans bransje. Problemet varierer fra år til år, ikke ett år er likt på dette området, er hans erfaring. I 2013 ble kålvekstene sterkt angrepet av kålmøll. Da prøvde han ut hele sortimentet av midler for å se hva som kunne fungere. Det går stort sett greit å få

tak i det han har behov for, mener han.

– Men du må være tidlig ute. Jeg er nok ikke siste mann som er der og kjøper inn.

Men jeg er fornøyd. Så lenge jeg er tidlig ute og gjør hjemmeleksa mi, fungerer det bra.

For Fosaas’ del er han per i dag fornøyd med miksen av kulturer. Det må være et visst volum over det for at det skal være lønnsomt, hevder han. Hans erfaring er at det stilles stadig høyere krav til de som produserer mat, både fra myndighetene og forbrukerne. Det gjelder på alle områder, fra hygiene og ansattes boforhold til etiketter og merking.

– Dette må medføre en del investeringer?

– Enorme investeringer. Til nye pakke­ rom, drivhus, kjøler, drenering, maskiner, innkvartering, egentlig alt.

Et veiskille i næringen

Investeringsutgiftene, samt at prisene har stått på stedet hvil i flere år, er årsakene til at tallet på grønnsaksprodusenter synker, ifølge Fosaas. Slik han ser det, er næringen nå ved et veiskille, der han er usikker på hvordan situasjonen blir i årene framover for de produsentene som er igjen.

– Det er en viss sjanse for at vi vil bli presset til å produsere mer, siden salgs­ leddet er avhengig av å holde hjulene i gang. Man blir pushet til å ta grep for å få ned kostnadene, og det innebærer at enda flere må slutte.

– Hva betyr konkurransen fra utlandet når det gjelder for eksempel jordbær, som forbrukere nå får tak i mer eller mindre hele året?

– Egentlig er det bare bra at bær er tilgjengelig hele året så folk venner seg til å bruke dem. Jeg tror heller norske jordbærprodusenter har et konkurranse­ fortrinn, sier Fosaas, som håper forskningen framover klarer å finne bedre varianter av den smaksrike og populære, men dessverre lite robuste, Corona. Suksessfaktoren bak det å klare seg som grønnsaksbonde

I DRIVHUS: Småplanter av purre og nysådd selleri fyller det ene av drivhusene på Kjernås gård.

«Vår næring er veldig spesiell. Du har ikke kontroll verken på pris eller volum.»

i dagens marked, handler ifølge ham selv om to ting: Å være leveringsdyktig, det vil si at du leverer det volumet du har sagt du skal levere, og at produktene dine har god kvalitet. For å få til dette, må hele bondens «kjede» fungere, mener han. En liten feil et sted i systemet får fort store konsekvenser.

– Det kan være at du glemmer en sprøyting eller er uheldig med en gjødsel­ blanding, at du ikke vanner til riktig tid, ikke får høstet i riktig tid, eller at det kommer for mye regn. Eller en vifte som går i stykker. Det er fallgruve på fallgruve, konstaterer Fosaas.

Mange ukjente faktorer

For å unngå alle fallgruvene må du ha kompetanse, gode rutiner og mest mulig kontroll på det du driver med, legger han til.

Derfor er erfaring alfa og omega. Dyktige folk rundt seg er også helt nødvendig, skal vi tro den driftige grønnsakbonden. Uten konas hjelp hadde det ikke gått, understreker han. Heller ikke hadde han kunnet drive slik han gjør uten de dyktige sesongarbeiderne.

Men selv om man gjør alt riktig, har du bare kontroll til en viss grad, hevder han.

– Vår næring er veldig spesiell. Du har ikke kontroll verken på pris eller volum.

Det er alltid ukjente x’er. Det er spennende, men jeg tror det er få andre bransjer som ville gått inn på slike avtaler som vi har. Vi vet ikke hva vi får i oppgjør eller om vi får solgt volumet vårt. Hvis du først binder deg opp til et volum så forplikter du deg til å levere det.

– Hva er planene framover?

– Det får tida vise! Det avhenger av de mulighetene som kommer. Jeg begynner å få et volum jeg er fornøyd med. Det kommer også an på hva barna vil. Jeg er skeptisk til å bygge ut videre uten at de som kommer etter, klarer å håndtere det.

– Hadde du begynt med det du driver med nå for 20 år siden, hvis du hadde visst det du vet i dag?

– Ja, hver tid har sin utfordring. Det er som sagt mange x’er, men mat produsert i Norge får vi håpe at forbrukeren fortsatt vil kjøpe. Det er det opp til politikerne å avgjøre. Vi skal gjøre vår jobb! Alt i alt trives jeg som grønnsaksbonde, med den friheten og variasjonen som ligger i yrket.

Jeg ville ikke ha byttet det ut!

21

Snart tid for beite

22 Samvirke 032014

Det nærmer seg beitesesong. Utfordringen med beiting er å opprettholde mjølkeproduksjonen, unngå sykdom på kyrne og sørge for riktig fordeling av kraftfôr og grovfôr. På de neste sidene skriver Felleskjøpets fagsjefer om disse temaene.

Foto: Petter Nyeng

BILAG

Riv ut

Kraftfôrvalg til beite Ved valg av kraftfôr til beite bør man ta hensyn til beitekvalitet og mengde kraftfôr per tildeling.

■■Ola Stene, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Utover i sesongen justeres fôringa etter tankbillappen. For å unngå dropp i fettprosenten bør man passe på vom­ miljøet. Kusignal er et godt verktøy i forebygging av sykdom og forbedring av produksjonsresultat.

Bruk 90-blandingene i starten

Først på sesongen, når graset er proteinrikt og inneholder lite fiber, vil FORMEL 90-blandinger med låg PBV og høgere fiberandel passe godt. Samtlige FORMEL 90-blandinger ligger på -20 gram PBV/ FEm. For mange vil FORMEL Elite 90 være et godt kraftfôr å starte beitesesongen med. FORMEL Elite 90 vil passe de fleste situasjoner og stimulere til høgt tørrstoffinnhold i mjølka. Hvis en har høg avdrått og ikke får gitt kraftfôr mer enn to ganger om dagen, kan FORMEL Energi Premium 90 være veldig aktuell. Den inneholder mer vombestandig stivelse, og vil gi fastere gjødselkonsistens i situasjoner der en må gi relativt mye kraftfôr per tildeling.

FORMEL Favør 90 passer først og fremst på moderat ytelse der det er relativt låge kraftfôrmengder. FORMEL ProFet er en kraftfôrsort som mange har hatt god erfaring med i vinter. Dette vil også være en meget god beiteblanding. Høgt innhold av fordøyelig fiber, moderat innhold av stivelse og tilsatt bufferstoff vil bidra til å holde fettprosenten høgere på beite.

Justèr fôringa etter tankbillappen

Utover i sesongen forandrer kvaliteten på beitegraset seg relativt mye. Det blir høgere andel fiber og innholdet av protein avtar.

Dette fordi andelen bladmasse av graset blir mindre. Det gjør ofte at en må bytte til kraftfôr med høgere PBV. Hvis en starter

SIGNALER PÅ BEITE: Kua sender signaler, også på beite, som man må legge merke til. Rangordning er ett av dem.

(Foto: Petter Nyeng).

sesongen med ei 90-blanding kan det være lurt å bytte til ei 80-blanding når ureainnholdet i mjølka kommer under 4 mmol per liter. En må også være oppmerksom på at energikonsentrasjonen i beitegraset avtar.

Det er derfor viktig å kompensere ved å øke kraftfôrtildelingen utover sommeren.

Se forslag i tabell side 24.

Hva gir lågere fettprosent?

I gjennomsnitt for alle bruk i Norge går fettprosenten ned med 0,2 prosentenheter om sommeren. De som driver intensiv beitedrift har gjerne større nedgang. Det

er flere årsaker til at beite ofte gir lågere fettinnhold i mjølka enn om kyrne går på god innefôring. Lite struktur i beitegraset gir mindre fibertilførsel til vomma, som igjen gir lågere fettproduksjon i juret. Beitegraset inneholder mye umetta fett som har vist seg å gi lite mjølkefett. I tillegg inneholder det mye raskt nedbrytbare karbohydrater som øker passasje­hastig­heten gjennom vomma og reduserer fiber­nedbrytingen. Det er for mange ikke praktisk å gi kraftfôr mer enn to ganger om dagen. Dette vil gi høgere vombelastning og surere vom enn om en har flere tildelinger.

23

Hva gir høgere fettprosent?

For å holde fettprosenten oppe på beite er godt vommiljø et nøkkelord. Suppler beitegraset med strukturfôr inne, helst høy eller godt grassurfôr. Det vil ofte også gi et høgere fôropptak totalt. Unngå og gi mer enn 3 kg kraftfôr om gangen. Står kyrne inne deler av døgnet, gir det også mulighet for flere tildelinger. Vurder nøye mengden kraft­ fôr som tildeles. På godt beite vil en ofte ha lite igjen for å gi mer enn 6-7 kg kraftfôr da det lett gir sur vom og nedsatt fettprosent.

Velg kraftfôr til beite som inneholder mye fettdannende næringsstoff. FORMEL ProFet er en spesialblanding nettopp til dette for­ målet. FORMEL Elite er også kraftfôr som normalt gir høgt fettinnhold i mjølka.

Kusignaler på beite

Kua gir oss mange signaler på beite som det er viktig at en legger merke til for å øke produksjonsresultatet og forebygge sykdom. Legg merke til rangordningen og følg spesielt med på kyr som er lågt på rangstigen. Dette er risikokyrne som det oftest blir problemer med. Se etter om de får stå i fred ved drikkekaret. Kanskje det trengs flere drikkepunkt? Vatn er meget viktig for mjølkesyntesen og fordøyelsen av fôret. Sørg også for at alle dyr har tilgang til et område med skygge for å unngå oppheting.

Vær oppmerksom på kyr som går med senket hode og krum rygg. Det er tegn på begynnende halting. Beinproblemer

gir risikokyr med lågere fôropptak og nedsatt produksjon. Finn årsaken til beinproblemene og sett inn tiltak raskt.

Bruk sykebingen aktivt og la risikokyr heller stå inne i perioder.

Følg med på vomfyllinga. Dårlig vom­fylling tyder på at fôringa ikke fungerer. Det vil gi dropp i ytelse og lågere fettprosent. Tiltak kan være å justere kraftfôrmengder eller la kua stå inne et par dager på godt strukturfôr. Det kan også være lurt med systematisk holdvurdering om sommeren. Det er trolig den beste måten å regulere fôrstyrken på i forhold til kvalitetsutviklingen på beitene.

Tabell Kg mjølk

Svært godt beite Svært høgt fôropptak PBV-nivå over 50 g per kg TS

Godt beite Høgt fôropptak PBV-nivå 30-50 g per kg TS 1 kg FORMEL Elite 80

1 kg FORMEL Elite 80

3 kg FORMEL Elite 70

1 kg FORMEL Elite 90

2 kg FORMEL Elite 80

3 kg FORMEL Elite 80

5 kg FORMEL Elite 70

15 kg 20 kg

Middels godt beite Moderat fôropptak PBV-nivå 5-30 g per kg TS

Ugjødsla beite/utmark Lågt fôropptak PBV-nivå under 5 g per kg TS

25 kg

3 kg FORMEL Elite 90

4 kg FORMEL Elite 80

5 kg FORMEL Elite 80

7 kg FORMEL Elite 70

30 kg

5 kg FORMEL Elite 90

6 kg FORMEL Elite 80

7 kg FORMEL Elite 80

8 kg FORMEL Elite 70

35 kg

6 kg FORMEL Elite 90

7 kg FORMEL Elite 80

8 kg FORMEL Elite 80

9 kg FORMEL Elite 70

40 kg

7 kg FORMEL Elite 90

8 kg FORMEL Elite 80

9 kg FORMEL Elite 80

TamaNet EDGE to EDGE ™

™

To dagers pressing på mine skuldrer

Vi er på Facebook

Telefonnummer 03520

Beiting og mjølkerobot Beiting er positivt for omdømmet til norsk mjølkeproduksjon, og det kan ha en rekke fordeler for dyrevelferden.

Samtidig kan det gi enkelte utfordringer i et robotfjøs. Hvilke tiltak gir en optimal løsning i fjøs med mjølkerobot?

■■Kim Viggo Weiby, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Fra 1. januar 2014 ble mosjonskravet i forskrift om hold av storfe også gjort gjeldende for storfe i løsdrifts­ fjøs. Mange starter nå jobben med å forberede årets beiteslipp, også i løsdriftsfjøs med mjølkerobot.

Storfe er flokkdyr

Storfe foretrekker å gå sammen med flokken sin, enten dette er ute på beite eller inn for å ete eller bli mjølket. Ute på beite kan man ofte se at mange av instinktene blir enda sterkere enn i fjøset. Ettersom bruk av mjølkerobot ofte forutsetter en relativt jamn utnyttelse og bruk av roboten gjennom døgnet, kan man si at man kjemper mot dyras naturlige flokkatferd. En viktig oppgave blir dermed å få dyra ut av fjøset så fort som mulig etter at de er mjølket, samtidig som vi må gjøre det attraktivt for kyrne å komme inn i fjøset for å bli mjølket igjen. På denne måten kan man opprettholde besøksfrekvensen og motvirke store dropp i ytelsen ved beiteslipp.

dyra eter bra med surfôr inne vil dette forebygge problemer med sur vom og lav fettprosent som av og til oppstår på beite. Kraftfôret som tilbys inne i fjøset vil lokke dyra inn.

FORMEL-sortimentet legges om til sommerblandinger før beiteslipp, med blant annet mer mineraler som er viktig når dyra står på lave kraftfôrmengder. Blandingene inneholder både melasse og CRINA som begge er med på å gi en god smak og lukt på kraftfôret. Økt liggetid forutsetter gode liggebåser

Kyr kan bruke så mye som 14 timer per dag til å ligge og hvile.

Når de hviler tygger de gjerne drøv, noe som er viktig for både fordøyelse av fôr og vommiljø.

Dersom liggebåsene er for trange eller underlaget er for hardt vil UT ETTER MJØLKING: Det er viktig å få dyra ut av fjøset så fort som mulig etter at de er mjølket. Slik kan man opprettholde dette gå utover liggetiden. Man vil besøksfrekvensen og motvirke store dropp i ytelsen ved beiteslipp. ofte se at dyra bruker lang tid på (Foto: Petter Nyeng). å legge seg ned (2-3 minutter), og forsøket kan det tenkes at man vil kunne disse dyrene vil ofte sees stående i se denne effekten dersom avstanden liggebåsene. Det er ikke uvanlig å se skader øker. Samme forskere har også undersøkt på hasene eller på rygg/nakke dersom Vanntilgang på beite hvilken effekt avstanden til beite har på liggebåsene ikke er godt nok tilpasset dyra. gir høgere beiteaktivitet mjølkeytelse og atferd. Ikke overraskende Når liggebåsene i fjøset ikke er fristende Et forsøk utført av Spörndly og Wredle fant de at med kun 50 meter fra fjøs til blir heller kua liggende ute på beite, noe på Sveriges Lantbruksuniversitet (2001 beite økte mjølkeytelsen med 4 kg EKM som raskt vil merkes på besøksfrekvensen og 2003) sammenlignet mjølkeytelse, sammenlignet med en avstand på 260 på roboten. Fjøset skal gi dyra ro, hvile, vanninntak og atferd når vann ble tilbudt meter. Også mjølkefrekvensen økte med trygghet og ikke minst ly fra sol og vind. både inne og ute eller kun inne i fjøset.

Forsøket konkluderer med at det er anbefalt 0,2 mjølkinger per dag når avstanden var kun 50 meter. å tilby vann på beite i tillegg til inne i Beiteporter styrer kutrafikken fjøset. Forsøket viser også at kua tar opp Et greit tiltak for å opprettholde mjølke­ over halvparten av totalt vanninntak på frekvensen er å sette inn beiteporter Surfôr og kraftfôr som lokkemiddel beite og bruker mer tid på beiting når vann (smartgate). Sammen med en enveisport inn Tilleggsfôring med surfôr inne i fjøset kan blir tilbudt både inne og ute. Ettersom i fjøset vil disse sørge for at dyr som skal være et greit lokkemiddel for å få dyra såpass stor andel av vannet faktisk ble mjølkes ikke slipper ut på beite før de har inn i fjøset til mjølking igjen. Det surfôret tatt opp ute på beite, viser dette at dyra vært innom roboten. Dette vil kunne jevne som tilbys inne i fjøset bør ha et normalt hadde et reelt behov for vann ute. Man ut trafikken gjennom døgnet spesielt i store fiberinnhold (over 500 gram/kg TS), men kunne riktignok ikke finne signifikante fjøs med maks kapasitet på roboten. Kontakt like viktig er det at fôret er smakelig slik forskjeller i mjølkeytelse, mjølkefrekvens gjerne Felleskjøpets I-mek avdeling på at dyra eter mye av det. Her er det viktig eller sammensetning av mjølka mellom telefon 481 69 100 dersom du har spørsmål at fôret ikke er for kraftig gjæret slik at det de to gruppene. Men da avstanden fra om innendørsmekanisering i fjøset. går utover smakeligheten. Husk å bruke beite til fjøs var kun opp til 300 meter i ensileringsmiddel til sommeren! Dersom 25

BILAG

Riv ut

Dyra trenger ekstra mineraler på beite Beitegraset alene dekker ikke dyras behov for alle mineraler. Det kan særlig bli underdekning på selen, kobolt, kopper og natrium. Ved beiteslipp er dyra særlig utsatt for magnesiummangel.

■■Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Mineraler og vitaminer inngår i og styrer livsviktige funksjoner i kroppen som stoffskifte, reproduksjon og bevegelse.

Mangel på disse kan i verste fall gi alvorlige produksjonssykdommer som melkefeber og graskrampe. Det kan også gi seg utslag i mindre og mer diffuse utslag som tapt tilvekst, redusert ytelse, dårligere immunforsvar og generelt svekket helse.

Ved å sørge for at mineral- og vitaminbehovet er dekket også på beite, vil man oppnå god trivsel, maksimal tilvekst og produksjon hos dyra. Av makro­mineraler er kalsium, fosfor og magnesium viktige for å sikre god beinbygning og muskel­funksjon. Kobber, kobolt, sink og selen vil være med på å sikre ett godt immunforsvar og høy tilvekst i beitesesongen. Forsøk har vist inntil 30 prosent bedre tilvekst på kviger som fikk mineral- og vitamintilskudd på beite sammenlignet med kviger som ikke fikk det.

VIKTIGE FUNKSJONER: Mineraler og vitaminer inngår i og styrer livsviktige funksjoner på kua. Mangel på disse kan i verste fall gi alvorlige produksjonssykdommer. (Foto: Petter Nyeng).

Forebygging

Melkeku har økt risiko for å utvikle magnesiummangel/graskrampe ved overgangen til vårbeite. For lite magnesium øker også risikoen for melkefeber/kalsium­ mangel. Ekstra tilskudd av magnesium vil være forebyggende.

Fri tilgang

Fri tilgang er en fin måte å gi dyra

tilskudds­fôr på. Det anbefales å gi dyra dette i egnet fôringsbeholder, som microfeeder eller basisfeeder.

Dersom dyra eter mer eller mindre enn anbefalt på pakningen, bør en vurdere plasseringen av tilskuddet. Dyra vil spise mer dersom tilskuddet står nærmere vannkilden. Saltslikkestein i kombinasjon med tilskudd gitt etter appetitt, reduserer opptaket.

Sortimentet til beite Produkt

Beskrivelse

Bruk

Dosering per dyr og dag*

Pluss Storfe VM- Blokk

Allsidig tilskuddsfôr, Mineral- og vitaminstein i bøtte

Ved mindre enn 5 kg kraftfôr

Fri tilgang (20-150 g)

Pluss Storfe Appetitt

Allsidig tilskuddsfôr, pulverform

Ved mindre enn 5 kg kraftfôr

Fri tilgang (20-150 g)

Pluss Mg-rik

Allsidig magnesiumrikt tilskuddsfôr, Pellets- eller pulverform

Ved ekstra behov for Mg, forebygging av graskrampe

Pellets: 40-300 g Pulver: 20-150 g

Pluss Sinku

Allsidig tilskuddsfôr, pelletsform

Fra sinlegging fram til kalving

200 g

Pluss Ammeku

Allsidig tilskuddsfôr, pulverform

Ammekyr, ved mindre enn ca. 5 kg kraftfôr

Fri tilgang (20-150 g)

Pluss Saltslikkestein Grå

Saltslikkestein med mikromineraler.

Godkjent til økologisk bruk

Til storfe.

Inneholder 2000 mg kopper pr. kg.

Fri tilgang (ca. 20 g)

Pluss Saltslikkestein Rød

Saltslikkestein med mikromineraler.

Godkjent til økologisk bruk

Til storfe og sau.

Inneholder 300 mg kopper pr. kg.

Fri tilgang (ca. 20 g)

*Les på sekk/etikett for mer detaljert bruksanvisning og anbefalt dosering.

26 Samvirke 032014

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

Rundballenett – viktig for resultatet!

KANT-I-KANT: For å holde graset kompakt er det viktig at nettet går helt fra kant til kant, som bildet viser.

For mange er rundballenettet bare noe som holder graset sammen frem til man får pakket det inn i plast.

Er det så enkelt, eller har nettet en større betydning?

■■Jan Håvard Kingsrød, produktsjef konservering, Felleskjøpet

Godt surfôr er avhengig av flere faktorer, som for eksempel god tråkking og nok press. I en tårnsilo er dette åpenbart, men i ei rundballepresse er det denne som sørger for «tråkkinga». Gjennom hele presseprosessen jobber rullene/beltene for å pakke graset og få ut nok luft.

Når pressekammeret så åpnes vil graset ekspandere helt til nettet strammer.

Nettbruken

Det er derfor viktig å bruke nok nett slik at det oppnås god nok tetthet, minimum 2,25 runder. Ved økende tørrstoff vil spensten i graset økes, og dermed må man gå opp på mengden nett. Det er meget viktig at nettet ikke sprenges. Nok nett av god kvalitet vil sikre høy tetthet og hindre at oksygen trenger inn i ballen igjen. Et godt resultat forutsetter også at nettet er godt spent. Bremsesystemet kan derfor legges på så mye som mulig. Dette vil gi bedre strekk i nettet og det vil legge seg

tettere og strammere på. Om nettet skulle sprekke i lengderetningen, er det strammet litt mye og man slakker litt opp.

En rundballe med høy tetthet vil også ha mindre diameter. Det vil dermed gå med mindre plast til samme mengde gras.

Prisen på nett er ca 1/6 i forhold til plast pr. balle. Bruk av nok nett av god kvalitet vil derfor holde kostnadene til plast nede og gi en bedre totaløkonomi for rundballer.

Spredning av nett

I tillegg til å holde graset kompakt skal også nettet beskytte pakkeplasten mot innvendig punktering. Det er derfor viktig at nettet går helt fra kant til kant. Spesielt om det står «børster» opp på utsiden av nettet vil man kunne oppleve at flere lag med plast kan punkteres. Man får da heller ikke samme presset her ute, og diameteren vil øke.

Også her er det viktig å spenne nettet godt opp. Dermed blir spredning utover

kanten bedre. Et spent nett er også avgjø­ rende for at nettet kappes tilfredsstillende.

Tama og RKW

Felleskjøpet tilbyr nett fra både Tama og RKW. Tama er verdens største produsent av rundballenett. Med sin unike EdgeToEdge-teknologi sikrer man meget god spredning fra kant til kant da sikk-sakk trådene er noe lenger.

Siste generasjon Tama nett kan leveres i lengder opp til 4500 m uten at vekten eller diameteren på nettrullen øker. Dette sikrer svært god effektivitet. Tama understreker at deres oppgitte spesifikasjoner som lengde og styrke er minimumsverdier og ikke et gjennomsnitt. Tama-nettet er kjent for sin problemfri høsting uten driftsstopp.

Rondotex/Agripress-nettet fra RKW er et noe mer prisgunstig nett. Disse leveres i lengder på 2000, 3000 og 3600 meter. Dette er nettet for den som vil ha et kvalitetsnett til en gunstig pris.

27

H

YR

F

AG USD

Fôring etter lamming Etter lamming er godt grovfôr og gradvis opptrapping av kraftfôr viktig.

Godt vårbeite er òg viktig for god mjølkeproduksjon på søya.

■■Elin Moen, fagsjef drøv, Felleskjøpet

I Samvirke nr 2-14 skrev eg om fôring før lamming. Også etter lamming må ein ha fokus på rett fôring. Då er det viktig at søya held seg frisk og har god appetitt på både grovfôr og kraftfôr. Spar derfor det beste grovfôret til lammesesongen.

Gradvis auke av kraftfôret

Etter lamming tilrås 0,5 kg kraftfôr per lam søya går med ved middels grovfôr. Søya bør få tid til å koma seg etter lamminga før opptrappinga av kraftfôr startar. Når søya startar å eta grovfôr att, kan ein gradvis trappe opp med 0,1-0,2 kg per dag. Hugs å fordele kraftfôret gjennom døgnet, slik at ein per tildeling gir maksimum 0,3-0,4 kg.

Det ideelle vårbeite

Ei eldre etablert eng, gjerne i kombinasjon av noko utmark med ly er fint. Enga bør gjødslast tidleg. Ved beiteslipp bør enga vera tett og bladrik i god vekst, ca. 5-8 cm høgt. Dersom det er mogleg bør ein prøve å få til ei overgangsfôring. For ei søye med to lam er arealkravet på vårbeite 0,7-0,9 per to veker. Innefôringsperioden etter lamming bør ikkje overstige 14-20 dagar før beiteslipp. Ved lengre innefôring er det risiko for at tilveksten på lamma går ned.

Fakta Fôring etter lamming • Tidleg hausta grovfôr av god kvalitet • Energirikt (om lag 0,90 FEm/kg TS) • Høveleg med protein og god gjæringskvalitet • Veldig gjæra grovfôr sett ned opptaket • Finkutta førsteslått ved begynnande skyting er best for søyene rundt lamming

28 Samvirke 032014

ETTER LAMMING: Også etter lamming må ein ha fokus på rett fôring. Då er det viktig at søya held seg frisk og har god appetitt på både grovfôr og kraftfôr. (Foto: Petter Nyeng).

Ved tidleg beiteslipp er det viktig å sørgje for at lamma har god binding til mora og at mjølkeavdråtten er i gong. Har lamma høg vårtilvekst, har dei òg god sommartilvekst.

Dette gir fleire slaktemodne lam heim frå sommarbeite. Det er derfor viktig med god mjølkeproduksjon på søya. Det får ein om søya har godt hold ved lamming og ved god dekning av AAT-behovet ved hjelp av kraftfôr, tidleg hausta fôr og ikkje minst godt vår beite.

Fôring av lam på våren

Ein god del lam krev støttefôring av kraft­ fôr om våren. Både kopplam som fôrast opp med mjølk, og lam som får støtte­fôring

samtidig som dei diar mora. Vårversjonen av FORMEL Lam er eit fint startfôr for lam. Den er smakeleg og sikrar òg lamma god tilvekst ved god proteinforsyning.

Mykje fiber gjer at den kan fôrast etter appetitt. FORMEL Mysli Start kan òg brukast i starten av lammeperioden. Den har ein unik smakeleg­heit, med 10 % valsa mais og 30 % valsa bygg, og vil derfor gi tidlig opptak av kraftfôr. Det er svært viktig at kraftfôret blir lagra utanom fjøsmiljøet for ikkje å få «fjøs-smak». Det er òg viktig å fjerne fôrrestar frå dei yngste dagleg, for så å fylle opp med nytt smakeleg kraftfôr og grovfôr.

To virkemåter øker effekten!

• Diflufenikan – virker gjennom jorda på ugras som ikke har spirt fram • Jodsulfuron – virker på ugras som har spirt fram • Innebygd resistensstrategi for flere ugrasarter • Diflufenikan krever fuktig jord for optimal virkning

• Skal i BYGG og VÅRHVETE brukes fra kornets toblad-stadium til 1. sideskudd er synlig.

Det gjør denne...

• Skal i HØSTKORN brukes så tidlig som mulig og senest før strekning.

Consento halvside BG 19x13_Hussar A4 frg 08.01.14 14.45 Side 1

Når du tror du er for sen...

HUSSAR – Ugrasmidlet som kan det meste

• God effekt mot tørråte på blad og stengel • Systemisk og translaminær virkning • Beskytter ny tilvekst • Antisporulerende • Behandlingsfrist 7 dager • Dose, 200 ml per daa

nformasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening.

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/hussar tandem for mer informasjon.

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/consento for mer informasjon Medlem i Norsk Plantevernforening. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet.

Les alltid etiketten før bruk! Se også advarselsetninger og faresymboler. Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

www.bayercropscience.no

Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

H

YR

F

AG USD

VIKTIGE FAKTORER: Råmelk, godt miljø og riktig fôring er avgjørende for å lykkes med kopplamma. Råmelk fra mora er det beste, men også myseproteinkonsentratet Pluss Amigo, er et godt alternativ. (Foto: Petter Nyeng).

Hvordan lykkes med kopplamma?

Råmelk, godt miljø og riktig fôring er avgjørende faktorer for å lykkes med kopplamma.

■■ Nils Arve Frøisland, fagsjef tilskuddsfôr, Felleskjøpet

Søya overfører ingen antistoffer til lammet før fødsel. Lammet blir født uten særlig motstandskraft mot sjukdommer og bør få tilført råmelk med antistoffer så raskt som mulig etter fødsel. Det bør gis ca. 70 ml råmelk pr. kg levende vekt (ca. 2 dl pr. lam på 3 kg) i løpet av de første 6 timene etter fødsel. Det må også gis minimum ca.

210 ml pr. kg levende vekt (ca. 6-6,5 dl pr. lam på 3 kg) i løpet av det første døgnet.

Det anbefales å øke tildelinga av råmelk med 15-20 % til lam som er født ute.

Kvalitet

Råmelk fra mora er det beste. Dersom det ikke er mulig å få råmelk fra mora, er alternativ råmelk fra annen søye eller fra ku aktuelt. Det kan også gis Pluss Amigo, som er vårt myseproteinkonsentrat.

Pluss Amigo

Dette er et godt alternativ eller et supple­ ment når det er lite eller ingen råmelk eller 30 Samvirke 032014

når det er dårlig kvalitet på råmelka. Pluss Amigo er et energitilskudd som består av myseproteinkonsentrat av høg kvalitet med et høgt innhold av antistoffer. Pluss Amigo kan ikke fullt ut erstatte råmelk.

Pluss Pontus

Pluss Pontus melkeerstatning er basert på mysepulver. Mysepulver transporteres raskt fra løpe til tarm noe som gjør at lamma raskt begynner å ta opp kraftfôr for å fylle opp løpen.

Vår tilråding er å begynne med Pluss Pontus 1-2 døgn etter fødsel. Det er viktig å lære/trene kopplamma til å drikke fra smokk. Bland 200 gram (ca. 4 dl) Pluss Pontus melkeerstatning med 8 dl vann slik at ferdig blanding blir ca. 1 liter. Bland ny melkeerstatning minimum 2 ganger pr. døgn, og rengjør drikkeutstyret godt for hver ny utblanding. Gi alltid kopplamma tilgang til friskt vann og fri tilgang til FORMEL Lam eller FORMEL Mysli Start fra dag 1.

Fôringsmåter

Fordelene ved flaskefôring er at man har god kontroll på mengde pr. lam. Det gir mindre bruk av melkepulver totalt.

Forbruket beregnes til ca. 10 kg pr. lam

Ulempene ved dette er at det er svært arbeidskrevende og at det kan gi lav tilvekst pr. dag på grunn av restriktiv fôring.

Fri tilgang har også fordeler og ulemper.

På plussiden er at det oppnås høg daglig tilvekst og at det er mindre arbeids­ krevende. Melkeerstatning kan fôres kald eller temperert. Lamma drikker ofte og lite hver gang – dette reduserer risikoen for fordøyelsesproblemer. Forbruk beregnes til ca.11-12 kg pr. lam.

Ulempen er at lammene blir mer utsatt for smitte, slik at god hygiene er svært viktig.

Automatfôring

Bruk av maskinautomat er lite arbeids­ krevende da man slipper manuell utblanding. Lamma drikker ofte og lite hver gang – dette reduserer risikoen for fordøyelsesproblemer. Man oppnår høg daglig tilvekst og forbruket bør være ca. 12- 13 kg pr. lam. Ulempen er høg startkostnad og at lammene er mer utsatt for smitte. Igjen er god hygiene viktig.

Avvenning anbefales når lammene er minimum 35 dager gamle. Da bør de ta opp minimum 100- 150 gram kraftfôr pr. dag ved en vekt på 10 kg.

Ally Class ®

DuPont™

ugrasmiddel

RESISTENSBRYTER 1. Markedets bredeste frøugrasmiddel.

2. Resistensbryter - dobbelt virkemåte.

3. Effektiv ved lave temp. - rask virkning.

Foruten den vanlige ugrasfloraen så bekjemper du tøffe ugras som klengemaure, åkerstemorsblom, veronika m. fl.

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66,

www.dupontagro.no

Bruk plantevernmidler sikkert. Les alltid etiketten før bruk! © 2014. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Ally® are trademarks of DuPont or its affiliates.

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk!

TamaNet EDGE to EDGE ™

™

Det lengste rundballenettet i verden uten kompromiss 4500m GARANTERT MINIMUM.

Vi er på Facebook

Telefonnummer 03520

H

YR

F

AG USD

FORMAT Fødsel gir mer råmelk Mere råmelk og flere og tyngre smågriser! Dette er tilbakemeldinger fra to av våre kunder som fôrer purkene sine med det nye fôret FORMAT Fødsel.

■■Kari Helga Viken, fagsjef svin, Felleskjøpet

FORNØYD: – Større og jevnere kull, purkene har mer råmelk og smågrisen er rolig og mett. Dette er forbedringer etter å ha gitt FORMAT Fødsel i to puljer, sier Knut Haugland.

32 Samvirke 032014

Knut Haugland fra Bø i Telemark og Mari Østby fra Eidsvoll er to av ca. 40 kunder som har tatt i bruk det nye fôret.

FORMAT Fødsel er en del av det nye purkefôrkonseptet som ble lansert før jul.

– Jeg har nå hatt to puljer som har fått FORMAT Fødsel. Større og jevnere kull er en av endringene jeg ser i fødeavdelingen.

Det er tydelig at purkene har mere råmelk.

Smågrisen er roligere fordi de er gode og mette. Vi ser også at purkene kommer raskere i gang med spisingen etter grising, forteller Knut Haugland.

«Alt tyder på at når det lykkes med å få purkene til å spise FORMAT Fødsel gir det gode resultater.» Økt avvenningsvekt

I Eidsvoll meldes det mye om de samme endringene etter overgang til fødselsfôr.

Også her har to puljer fått FORMAT Fødsel.

– Jeg er veldig fornøyd med at avvenningsvekta har økt. Det er tydelig at purkene er i bedre form etter grising og matlysta er forbedret. Det er heller ingen tegn til forstoppelse. Purkene spretter opp med en gang jeg kommer med tralla med FORMAT Fødsel. Med det nye fødselsfôret er det mer fart på råmelka, det er mer melk fra dag èn etter grising enn hva det var tidligere. Resultatet er rolige, mette, store og jevne smågriser, hevder Mari Østby.

foregår, fødselen starter og grisunger fødes. Rangordenen ved spenene etableres innen noen timer og melkeproduksjonen er i gang 1-2 døgn etter fødsel. Eventuell kull­utjevning forstyrrer roen blant gris­ ungene og tilveksten kan settes litt tilbake.

Melkeytelsen øker deretter for hver dag som går og dieperioden er godt i gang.

Hovedfokus ved fødsel

Purka starter forberedelse til fødsel omlag en måned før ny grising. Hovedfokus i denne perioden er: • Sikre god jurutvikling og optimal kvalitet på råmelka • Tilføre fostrene optimalt med næring før grising I perioden før fødsel skal jurene klargjøres og råmelksproduksjonen settes i gang.

Kvaliteten på råmelka kan påvirkes av fiber. Riktig fiber i fôret gir korte fettsyrer i baktarmen som igjen påvirker råmelksproduksjonen og -kvaliteten i positiv retning. Dette vil øke inntaket av råmelk hos alle spedgrisene og dermed redusere dødeligheten.

Fiber er positivt

God tilgang på fiber før grising både gjennom kraftfôr og grovfôr kan i tillegg til å påvirke råmelka gi mindre forstoppelse og redusere lengden på fødsels­forløpet.

Dette gir i seg selv redusert spedgris­ dødelighet, samt øker fruktbarhet i neste drektighet. Fiber før grising er også positivt for fôropptaket i dieperioden.

Store og sterke fostre

Optimal fôring i tida rett før og etter g­ rising påvirker resultatene i føde­avdelingen posi­ tivt. Dette krever litt ekstra av den som steller purkene. Med redusert spedgris­ dødelighet og høyere avvenningsvekter som resultat, kan det bli god timebetaling for den ekstra innsatsen.

Mye som skjer rundt fødsel

Spesiallaget fødselsfôr

Det er mye som skjer i omgivelsene og med purka omkring fødsel. Purkene flyttes fysisk fra en avdeling til en annen, ofte fra oppstalling i grupper til individuell oppstalling. Fôret endres gjerne fra et drektighets­fôr til et laktasjonsfôr. Jur og fostre utvikles hurtig, samtidig som purkenes stoff­skifte endres. Råmelksproduksjonen

Smakeligheten på FORMAT Fødsel er noe forskjellig fra øvrige fôr til purker på grunn av streng råvaresammensetning i blandingen. Ved tilfeller med vegring hos ungpurker, kan det være en fordel å gi litt annet fôr i tillegg slik at man får «lurt» dyrene i gang. Alt tyder på at når det lykkes med å få purkene til å spise FORMAT Fødsel gir det gode resultater. Vegring viser seg å være besetningsavhengig.

Sikre god råmelk

Den siste måneden før fødsel vokser fostrene mye i størrelse. Proteinbehovet i drektighetsperioden er generelt lågt, men på grunn av høg fostertilvekst på slutten øker behovet for protein mot grising. Det er derfor svært gunstig å tilføre purka økt mengde protein de 2-3 siste ukene før grising. Dette gjelder særlig purker som får drektighetsfôr.

Endret fôring gir resultater

Smakelighet

Et spesiallaget kraftfôr som heter FORMAT Fødsel kom på markedet på slutten av fjoråret. Dette er et overgangsfôr med fokus på fiber og optimalt næringsinnhold til purker i tida omkring grising. Siden lansering har omkring 40 besetninger begynt å gi purkene sine FORMAT Fødsel fra Felleskjøpet.

I BEDRE FORM: – Det er tydelig at purkene er i bedre form etter grising og matlysta er også forbedret, sier Mari Østby. (Foto: Victoria Lund).

Passer alle

FORMAT Fødsel kan med fordel benyttes i besetninger som bruker FORMAT Drektig/ FORMAT Løsdrift i drektighetsperioden og FORMAT Laktasjon/FORMAT Purke i dieperioden. Det kan også benyttes i besetninger som får FORMAT Purke i både die- og drektighetsperioden. Spesielt for sistnevnte gruppe med kun ett fôr til alle purkene, kan et fødselsfôr være av stor nytte.

Fakta Dette er FORMAT Fødsel • Anbefales til purker i perioden fra 3 uker før fødsel til 4 dager etter • 50% av dagsrasjonen skal byttes ut med FORMAT Fødsel. Dette er ca.

1,5 fôrenheter pr. purke/dag • Resten av dagsrasjonen gis fôr de får daglig • FORMAT Fødsel skal ikke brukes i våtfôringsanlegg

33

H

YR

F

AG USD

Ensilasje til hest gir nye utfordringer Økt bruk av høyensilasje og rundball gir nye utfordringer for hestefolket.

Innplastet fôr gir potensiell risiko for mugg eller gjærsopp, noe som igjen kan føre til helseproblem hos hesten. Tilsettingsmiddel er viktig, men ikke alltid nødvendig, viser forskningsprosjekt om grovfôr til hest.

■■Jon Schärer, Bioforsk

Hesteeierne er opptatt av fôrkvalitet, men vet ikke alltid hva de får. Hele 2/3 kjøper alt fôret de trenger, og det er sjelden med fôranalyse fra selger. Det går frem av en spørreundersøkelse i forbindelse med det svensk-norske forskningsprosjekt ledet av Bioforsk.

Fôranalyser

– Å kjøpe plastemballert rundball eller høyensilasje kan nok oppleves som «litt lotto». En har jo en viss tillit til faste leverandører, men ingen garanti. Sånn sett er det enklere for kjøper å vurdere kvalitet på høy, sier forsker Astrid Johansen ved Bioforsk Midt-Norge, og understreker at

Fakta Hest og hesteeiere • Typisk hesteeier er kvinne med høyere inntekt og utdanning enn gjennomsnittet.

• De fleste bor i bygder eller mindre tettsteder, og om lag en tredjedel er medeiere i gardsbruk.

• Gjennom denne og tidligere undersøkelser er antall hester i Norge estimert til 125 000 dyr. Det er vesentlig høyere enn tidligere anslag.

• Spørreundersøkelsen ble sendt til 2 500 av 48 000 registrerte hesteeiere i Norge.

34 Samvirke 032014

fôranalyser for protein og fôrenhetsverdi er viktig enten det gjelder høy eller ensilasje.

Når det gjelder hygienisk kvalitet gir ikke enkeltprøver i forkant noen garanti for hele partier. Hun vil derfor ikke anbefale hesteeiere å bruke penger på analyser for mugg og gjærsopp før de kjøper. Prøven kan tilfeldigvis være tatt fra en ball som avviker mye fra resten av partiet.

Fortsatt mest høy

Spørreundersøkelsen viser at høy fortsatt er det mest brukte grovfôret til hest. 69 prosent av de spurte bruker høy, vel 50 prosent høyensilasje og cirka 30 prosent tradisjonelt surfôr. At det summerer seg til over 100 er et uttrykk for at det er vanlig å bruke mer enn en type grovfôr.

Høyensilasje er emballert grovfôr med minst 50 prosent tørrstoff. Tradisjonelt surfôr fra siloer eller rundballer er ikke mye fortørket. Et stort flertall av hesteeierne i undersøkelsen mener at høyensilasje er et velegnet fôr til hest, og at surfôr er et dårligere alternativ.

Ensileringsmiddel nødvendig?

– Fôr til hest blir ofte høsta relativt sent og konservert etter til dels sterk fortørking. «Gammelt», strårikt, stivt og tørt fôr er vanskeligere å pakke enn ungt, bladrikt plantemateriale. De stive stråene kan også lett stikke hull på plasten, sier Astrid Johansen.

POPULÆRT FÔR: Høyensilasje har blitt et populært fôr for hest og hesteeiere (Foto Astrid Johansen).

At det er så lite vann, gjør dessuten at fôret blir lite gjæra. Dette bidrar til å øke risikoen for fremvekst av mugg- og gjærsopp under lagring. Det bidrar også til at fôret ikke er særlig lagringsdyktig etter at plasten er fjerna, og øker risikoen for at fôret blir ødelagt hvis det har gått hull på plasten under pakking og lagring.

Det er derfor viktig å finne tiltak som kan bidra til å hindre mugg og ødeleggelse av fôret, og en del av prosjektet var å undersøke effekten av et bestemt konserveringsmiddel.

Råd for plast og konserveringsmiddel

– Ut fra resultatene råder vi fôrprodusen­ tene å bruke konserveringsmiddel dersom graset er lite eller moderat fortørka før pressing. Det kan bidra både til å hindre framvekst av mugg og at det blir varmgang i fôret. Det kan også ofte bidra til at mer av næringsstoffene i graset blir bevart. I gras med mer enn 50 % tørrstoff ser det ikke ut til å være regningssvarende å bruke slik tilsetting, sier Astrid Johansen.

For godt fortørka grovfôr er det beste rådet å bruke nok plast for å hindre luft­ tilgang. Undersøkelsen gir ikke grunnlag

for å komme med konkrete anbefalinger, men antall lag plast gir store utslag. Med fire lag plast ble det registrert mugg i hele 40 % av ballene. Ved 12 lag plast ble det redusert til knapt fem prosent.

Obs på protein

– Til tross for store avlinger, oppnådde vi høgere tørrstoffinnhold (slutt-TS) etter like lang fortørking av timotei som det vi gjorde med mer bladrike avlinger fra raigras og raisvingel. Det gjaldt også for blanding av timotei og engsvingel, sier Astrid Johansen.

Kvalitet av grovfôr til hest har standardi­ serte klassifiseringer. Dersom en er spesielt opptatt av å produsere H1- og H2-kvalitet, kan likevel raigras og raigraskrysninger være aktuelle alternativ til timotei og timotei-blandinger.

– En skal imidlertid være oppmerksom på at proteininnholdet i rasjonen kan bli vel høyt for de aller fleste hester når en gir høy eller ensilasje produsert fra disse grasslaga.

Fôranalyser er derfor viktig, understreker Bioforsk-forskeren.

35

Nytt ugrasmiddel til korn Hussar Tandem OD er et helt nytt ugrasmiddel i korn som kommer til 2014-sesongen. Midlet har to aktivstoff med ulik virkemekanisme mot både frøugras og grasugras.

■■ Ole Sigvart Dahlen, produktsjef plantevern, Felleskjøpet

Hussar Tandem gjør det enklere å bekjempe ugraset om våren. Med en helt ny og unik kombinasjon av jodsulfuron (fra Hussar OD) og diflufenikan (nytt i korn) gjør midlet «rent bord».

Sikrer lang effekt

Aktivstoffene i Hussar Tandem er en kombina­sjon av jodsulfuron og diflufenikan.

Sammen utfyller disse hverandre og diflufenikan er på mange arter bryter der det er SU-resistens, samt at det bringer inn både jordherbicid- og bladherbicidegenskaper.

Ugrasplantene som treffes direkte av sprøytevæsken bekjempes effektivt. I tillegg legger diflufenikan seg som en film på jordoverflaten slik at effekten mot ugras som spirer i ukene etter sprøyting, også er svært god. Forutsetningen er god jordfuktighet for å få full effekt av denne egenskapen.

Synlig effekt

Effekten av diflufenikan sees gjerne som hvitfarging eller hvite flekker på bladene 2-5 dager etter sprøyting. Ugraset kan også spire normalt for senere å få den «klassiske» hvitfargen før det visner bort.

Resistensbryter

Diflufenikan har en annen virkemekanisme enn lavdosemidlene. Mot ugrasartene som diflufenikan har god virkning på (for eksempel vassarve) vil Hussar Tandem OD fungere som resistensbryter. Mot SU-resistent då og tunbalderbrå har ikke diflufenikan god nok effekt. I slike tilfeller

Effekten av diflufenikan sees gjerne som hvitfarging eller hvite flekker på bladene 2-5 dager etter sprøyting.

anbefales det å blande Hussar Tandem OD med andre aktuelle produkter.

Krav til jordfuktighet

Opptak via jord vil påvirkes av jordfuktig­ heten på sprøytetidspunktet for å få effekt av dilufenikan som resistensbryter. Gode fuktighetsforhold gir bedre opptak. Det betyr at man bør vurdere å sprøyte tidlig på dagen for å utnytte morgendugget. Unngå å sprøyte når det er så fuktig at det renner av planten.

Tilsett alltid Mero

Når Hussar Tandem OD brukes alene skal det alltid tilsettes 50 ml Mero per daa.

Etiketten gir mer informasjon om hvilke olje-/klebemiddel som anbefales.

Kan gi gulfarging

Hussar Tandem OD kan gi gulfarging/hvite flekker og midlertidig vekststagnasjon på kulturveksten. Det anbefales derfor å bruke midlet forsiktig. Året etter bruk av Hussar Tandem kan det dyrkes korn, poteter, erter eller olje­ vekster uten begrensninger. Det tilrås å pløye før såing av høstoljevekster samme

år som Hussar Tandem er brukt på våren.

Grønnsaker av korsblomster kan plantes/ sås påfølgende år. Gulrot kan, så langt vi kjenner til, sås forutsatt pløying.

Slik brukes midlet

Det anbefales alltid å sprøyte så tidlig som mulig og så snart det er vekst i ugraset.

Stort ugras er vanskeligere å bekjempe og krever høyere dose. Det anbefales også å øke dosen når midlet brukes alene eller der tunrapp og markrapp er spesielt utfordrende. Brukes midlet for sent, får man liten eller ingen nytte av DFF-delen i Hussar Tandem, samt at risikoen for skade på kulturveksten øker.

Se i Plantevernkatalogen

Hussar Tandem er plassert i avgiftsklasse 3, med pakningsstørrelse på 5 liter. Mero er i 5-liters kanner, separat. I plantevern­ katalogen er det detaljerte opplysninger om effekt på de ulike ugrasarter. I tillegg er det satt opp effekt av DFF som resistensbryter, slik at man lett ser hva enkeltstoffene i Hussar Tandem bidrar med. Midlet må ikke brukes i havre.

Bruksområde

Ugras

Dose per daa

Høsthvete om våren, rug og rughvete

2-frøbladet ugras, inkl. SU-resistent vassarve, klengemaure og stemor

30 - 50 ml Hussar Tandem + 50 ml Mero

Tunrapp, markrapp og knereverumpe når ugraset har 1-2 blader

50 - 70 ml Hussar Tandem + 50 ml Mero

Bygg og vårhvete

Tunrapp, markrapp og knereverumpe når ugraset har 3-4 blader

70 - 80 ml Hussar Tandem + 50 ml Mero

2-frøbladet ugras, inkl. SU-resistent vassarve, klengemaure og stemor

30 - 50 ml Hussar Tandem + 50 ml Mero

Tunrapp, markrapp og knereverumpe når ugraset har 1-2 blader

50 ml Hussar Tandem + 50 ml Mero

Tunrapp, markrapp og knereverumpe når ugraset har 3-4 blader

50 - 70 ml Hussar Tandem + 50 ml Mero

Kilde: Bayer CropSiences , Etikett

36 Samvirke 032014

Sissel og Trond Mehus driver en ren smågrisproduksjon i Nesna på Helgeland. De har vært helt i toppen på Ingrisstatistikken i flere år og fikk førsteplass i klassene «Beste besetninger purker» og «Beste besetninger slaktegris» i 2012.

«Vår målsetting er alltid å bli best i det vi driver med. Vi må derfor stille strenge krav til de vi samarbeider med. Innovasjon og veiledning er nøkkelfaktorer. Felleskjøpet er vårt naturlige valg som fôrleverandør.»

Vi utvikler fôr og gir rådgivning for at du skal lykkes!

www.felleskjopet.no

Bruker microkalk ofte Sliter du med skorpedannelser i gjødselkjelleren? Da bør du prøve microkalk. Rune Glasø, Beitstad, Nord-Trøndelag, har bare positive erfaringer. – Jeg prøvde første gang for 15 år siden og etter det har Agri Micro vært et fast hjelpemiddel, sier han.

■■ Hans Trygve Lund, fagsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

Agri Micro er en kalk som er beregnet brukt i gjødselkjeller og på områder der husdyrgjødsel samler seg, som rundt binger og båser.

– Jeg hadde i mange år slitt med skorpe­ dannelse i kjelleren og opplagring av tørre partier. Etter at jeg prøvde Agri Miro første gang forsvant problemet, forteller Glasø.

Han har nå overdratt gården til Øystein Berg, som har fortsatt å bruke mikrokalk.

– Skorpa i gjødselkjelleren forsvant og gjødsla fikk betydelig bedre flyteevne. Også lukta ble mildere ved spredning på åker og fluene forsvant, påpeker Glasø.

miljøet i gjødsla bli enda surere. Det vil da være svært gunstig med tilsetting av Agri Micro som er et basisk middel.

Mindre slitasje

Brukes Agri Micro på rett måte, er det små mengder som trengs for full effekt. 1 % av gjødselkjellerens volum regnes som tilstrek­ kelig. For å oppnå best mulig effekt kan inn­ blanding skje i små mengder gjennom hele året. Slik får man kalk inn i mesteparten av gjødsla, og unngår at kalken kan bunnfelle.

Tilføres kalken i store mengder i lite gjødsel, vil det bli «overskudd» på kalk og økt fare for bunnfelling. Spre kalken rundt i binger og på spalter slik at mindre mengder havner i kjelleren gjennom året. Det er en effektiv måte for å oppnå best mulig ønsket effekt.

Agri Micro vil også bidra til mindre slitasje i gjødselkjelleren. Årsaken er at pH i gjødsla blir svakt hevet når det tilsettes Agri Micro. Det dannes Hydrogensulfid (H2S) i fuktigheten over gjødsla som legger seg på dragere og tak, noe som vil tære på armering og betong. Når Agri Micro tilsettes blir molekylært Hydrogensulfid omdannet til Hydrogensulfidion (HS). Dette reduserer muligheten for at Hydrogensulfid skal absorberes, med redusert risiko for kjemisk angrep av svovelsyre på betong.

Pumpes pressaft i gjødselkjelleren vil

Virkning og bruk av Agri Micro

Flere egenskaper

Produktet har flere egenskaper. Innblanding i husdyrgjødsel har vist seg å være en tilfredsstillende måte for å lage en homogen og jevn masse. En unngår å ta ut bare det bløteste for å sitte igjen med en skorpe og deretter må tilføre vann. Forsøk viser at gjødsla får 34 % bedre flyteevne.

I gjødselkjellere som er sammenbygd med fjøset vil tilsetting gjennom året være en god og enkel måte å få blandet kalken inn i gjødsla. Fjøsmiljøet blir betydelig bedre ved jevnlig bruk av Agri Micro.

Kalken tar knekken på fluer, og bidrar der­ med til et sunt og godt miljø i fjøset. Agri Micro kan også spres på ute områder som lasteplass for påfylling av husdyrgjødsel for å hindre dannelser av fluemiljøer.

Fakta OM AGRI MICRO • Fås både i 500 kg og 25 kg • Småsekk leveres på pall • Kan spres direkte i gjødselkjelleren eller på områder der gjødsel legger seg • Les mer om Agri Micro på www.kalk.no

38 Samvirke 032014

HINDRER SKORPE PÅ GJØDSLA: Både Rune Glasø og nåværende eier, Øystein Berg, sprer Agri Micro rett på gjødsla for å unngå skorpedannelser.

Her er det Berg som tar en runde med kalken i fjøset. (Foto: Veronica Sæther).

tus finner du i butikkene våre Pluss Pon

Gi lammet ditt det aller beste Pluss Pontus melkeerstatning til lam Høgt energiinnhold gir et kostnadseffektivt fôr - høg tilvekst med mindre pulvermengde.

• • • • •

God smakelighet Gir høg tilvekst Gode utblandingsegenskaper Passer godt til tidlig avvenning Passer til bøtte- og automatfôring

Besøk oss på www.felleskjopet.no

Movento halvside FK 2014_Hussar A4 frg 10.01.14 10.57Consento Side 1 halvside BG 19x13_Hussar A4 frg 08.01.14 14.45 Side 1

Når du tror Bekjemper vanskelig du er for sen... tilgjengelige insekter • 2-veis systemisk

• God effekt mot tørråte på blad og stengel • Systemisk og translaminær virkning • Skånsom mot nyttedyr • Virker mot bladlus, salatbladlus, • Beskytter ny tilvekst kommaskjoldlus, gallmygg, bladlopper m.fl.

• Antisporulerende • Behandlingsfrist 7 dager • Dose, 200 ml per daa • Lang virkningstid

Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/consento for mer informasjon. M Kontakt din rådgiver eller besøk www.bayercropscience.no/produkter/movento for mer informasjon. Medlem i Norsk Plantevernforening. or mer informasjon.

Medlem i Norsk Plantevernforening.

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Bruk plantevernmiddelet med forsiktighet. Les alltid etiketten før bruk!

Se også advarselsetninger og faresymboler.

Se også advarselsetninger og faresymboler.

www.bayercropscience.no

www.bayercropscience.no

Pl a

lt u r

F

AG

u

ntek

INNLEGG: Tore Krogstad (t.h.) holdt innlegg om jordanalyser og pH-verdi. Her i samtale med markedssjef i Felleskjøpet, Bjørn Stabbetorp.

Måler jordanalyser for høy pH? I forkant av en ny korn- og grassesong var Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruksrådgivning samlet til fagseminar i mars. Blant annet ble spørsmålet høy eller lav pH belyst.

■■Oddrun Karlstad

Felleskjøpet Agri og Norsk Landbruks­ rådgivning har i flere år hatt et utvekslings­ møte om nyttige temaer før oppstart av vekstsesongen. På årets møte var behovet for gjødsling og kalk, jordanalyser og gjødslingsbehov ut fra endrede betingelser på hvetekvalitet satt på agendaen.

Tore Krogstad, professor ved Institutt for miljøvitenskap ved NMBU, hadde som tema: «Jordanalyser ser ut til å gi pH som

40 Samvirke 032014

er 0,2 høyere enn tidligere». Krogstad var innom hvor viktig pH er for jordkvaliteten og om mulige analysemetoder som kan tas i bruk for en mer nøyaktig fastsetting. Han snakket også om at anbefalt pH er høyere i utlandet enn i Norge og hvorfor det er slik.

Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/ kalk, Felleskjøpet, snakket om gjødsling og markedssjef Kristian Thunes snakket om proteininnhold i hvete og hva som

skjer på dette området. Videre var det flere temaer under begrepet plantekultur, som ThermoSeed. Integrert plantevern ved professor Arne Stensvand, Bioforsk Plantehelse.

Fagsjef Ole Sigvart Dahlen avrundet dagen med soppstrategi i korn og øvrige nyheter på plantevernmiddelsektoren.

Tror jeg bare slapper av i dag også, jeg...

Tullebukk! Se å få i deg

OKTAN Trondheim

litt energitilskudd, Amigo.

En knallstart på et godt liv!

Pluss Amigo, energitilskudd til lam og kje • Naturlig energitilskudd til lam og kje til bruk i råmelksperioden • Kan være et supplement når det er lite råmelk tilgjengelig, og til svaktfødte dyr • Høgt innhold av protein og fett og en lett tilgjengelig kilde for energi som hjelper dyra til å motstå kuldesjokk

Tilskuddsfôr til lam og kje Pluss Amigo er et naturlig energitilskudd til bruk i råmelksperioden. Pluss Amigo kan ikke erstatte råmelk, og det må så langt det er råd fremskaffes råmelk. Pluss Amigo kan være ett supplement når det er lite råmelk tilgjengelig og til svaktfødte dyr.

Pluss Amigos høye innhold av protein og fett er en lett tilgjengelig kilde for energi som hjelper dyra til å motstå kuldesjokk. For best mulig effekt bør det gis så fort som mulig etter fødsel, men svaktfødte dyr har nytte av Pluss Amigo helt fram til 48 timer.

• For best mulig effekt bør

det gis så fort som mulig

Råvarer: 99 % myseproteinkonsentrat, 1 % lecitin Innhold: Protein 80 %, Fett 6 %, Aske 3 %, Trevler 0 %

Bruksanvisning Utblanding: Hver pose inneholder 50 g og er nok til ett lam eller kje. Bland pulveret i varmt vann (40 oC) under god visping. Fortsett vispingen til glatt melk.

Dersom nødvendig kan utblandet Pluss Amigo oppbevares 1-2 døgn i kjøleskap. Det må da varmes opp igjen til 40 oC i vannbad (max 60 oC), og vispes godt før utfôring. Gis fra flaske.

etter fødsel

Nettovekt 500 g

Amigo

Et energitilskudd til bruk i

råmelksperioden

Doseringstabell for ulike speddyr (en dose): gram pulver dl vann Lam 50 1 Kje 50 1

En eske Pluss Amigo inneholder 10 porsjonspakninger à 50 gram.

Finnes i FK butikken fra ca. 1. april 2009.

TALIUS

®

™

DuPont

soppmiddel

DEN PERFEKTE “BOOSTER” RESULTATET BLANDINGSPARTNER I BLANDING MED ANDRE SOPPMIDLER Ny virkemåte, effektiv mot mjøldogg og god langtidsvirkning.

Boosting: Ved bruk av Talius® sammen med relevante blandingspartnere ses ofte avlingsøkning utover sykdomsbekjempelse.

Anbefaling

I alle kornarter ved begynnende angrep.

BBCH 25 - 49

Bruk plantevernmidler sikkert.

Les alltid etiketten før bruk!

DuPont Norge AS, Tel: 69 28 89 66, www.dupontagro.no © 2014. DuPont. All rights reserved. DuPont Oval Logo, DuPont™, The miracles of science™, and Talius® are trademarks of DuPont or its affiliates.

Fôring: 1. Første dose: Umiddelbart etter råmelkstilførsel.

Til små og svake dyr kan mengden deles i to, men begge porsjoner bør gis innen 6 timer etter fødsel.

2. Andre dose: 6-12 timer etter fødsel 3. Spedyra gis alltid tilgang til råmelk/melk/ melkeerstatning f.eks Pluss Pontus.

Oppbevaring Oppbevares i lukket boks i romtemperatur, unngå sterkt sollys, fuktighet og kulde.

Holdbarhet Produktet er holdbart i 24 mnd fra fremstillingsdato.

Fremstillingsdato og referansenummer: se annet sted på esken Tilvirkers registreringsnummer: NO 04014199C Ansvarlig Felleskjøpet Fôrutvikling, 7005 Trondheim

Hvorfor skal det dyrkes mer helsæd?

HØSTES FØR FULLMODNING: Bygg eller hvete skal høstes ved deigmodningsstadiet. Hele planten med halm og topp/kjerne, skal høstes. Deigmodningsstadiet defineres ved at kornet er blitt deigaktig som fast brøddeig, og at kjernen kan med litt besvær klemmes flatt mellom to fingre. (Foto: Petter Nyeng).

Dyrking av helsæd har fram til nå hatt et beskjedent omfang i Norge.

Hva kan gjøres for å endre dette og hvilke faktorer er viktig å kjenne til?

■■Rune Lostuen, produktsjef drøv, Felleskjøpet

Helsæd av riktig kvalitet, kombinert med tidlig høstet grovfôr, gir høgere grovfôropp­ tak og mjølkeavdrått. I forsøk har en sett inntil 1,5 kg økt tørrstoffopptak hos mjølke­ kyr når helsæd og surfôr har riktig kvalitet.

Dyrking av helsæd vil gi vekstskifte og er mest aktuell der en har nok areal tilgjengelig på gården. Såingstidspunktet på våren er noe fleksibelt, da veksttida er en del kortere enn til modning av korn.

42 Samvirke 032014

Ved sein såing bør en øke såkornmengden noe på grunn av mindre busking.

Hvorfor helsæd?

Helsæd er godt egnet som dekkvekst for etablering av eng. Det kan også såes inn italiensk raigras for å få et godt høstbeite etter at helsæden er høsta. En bør imidlertid så frø/korn relativt tidlig hvis en ønsker beite eller slått på høsten.

Belgvekster, erter eller vikker, kan også blandes inn sammen med helsæden.

Dette gjør imidlertid produksjonen mere sårbar da det kan være vanskeligere å finne riktig høstetid samt at en ikke kan sprøyte mot ugras. Innblanding av belgvekster kan imidlertid heve proteininnholdet i helsæden.

Helsæd vil kunne gi god tørrstoffavling per dekar sammenlignet med første års eng. Ved store overvintringsproblemer kan derfor helsæd gi større avlinger.

Helsæd kan fint brukes som dekkvekst for etablering av eng, og høstet på riktig stadium vil den gi stivelse i grovfôr­ rasjonen. Helsæd har et lågt protein­ innhold, mye fiber og 15-20 % stivelse.

Sammen med tidlig høstet grovfôr med høge proteinverdier og lite fiber gir dette en god fôringsrasjon.

Helsæd gir ofte høg tørrstoffavling per daa, når høstinga skjer på deigmodnings­ stadiet. Tabellen viser gjennomsnittstall fra 24 forsøksfelt i Norge, publisert i år 2000.

H1 er bygg høstet ved skyting. H2 er bygg høstet ved deigmodningsstadiet. Da ser en

Utviklingsstadier I korn, Zadoks skala

i intervallet 80-89, og høsting på tidlig deigmodning anbefales (80-83) Høstemetodikk og konservering

tydelig økningen i tørrstoffavling høstet ved T2. Som forventet faller proteininnholdet og fordøyeligheten ved utsatt høsting.

Høstetidspunkt

Såing av korn (bygg eller hvete er mest aktuelt) skal høstes ved deigmodnings­ stadiet. Når vi høster helsæd høster vi hele planten med halm og topp/kjerne. På deigmodning er det dannet stivelse i kornet.

Dette er viktig for kvaliteten på helsæden.

Deigmodningsstadiet defineres på det tidspunktet at kornet er blitt deigaktig som fast brøddeig, kjernen kan med litt besvær klemmes flatt mellom to fingre. Øvre tredel av strået vil fortsatt være grønnlig mens nederste 2/3 har blitt gult. I Zadoks skala (se tabell) beskrives deigmodningsstadiet

Ettersom helsæd er et stråstivt materiale er kuttinga et avgjørende punkt for å få en god pakking i silo eller rundballer, samt for å få et høgt fôropptak uten sortering på fôrbrettet.

Den beste metoden for høsting og konservering av helsæd, er finsnitting av fôrmassen. Dette gir et optimalt grovfôropptak, og samtidig en god pakking og kvalitet av fôret. Ettersom denne metoden er en direktehøsting gir den også mindre drysstap enn for eksempel slåmaskin og rundballepresse.

Snittelengden bør optimalt være 3-4 cm for å øke grovfôropptaket. Bruk av fullfôrmikser vil også kunne bidra til å oppnå riktig kuttelengde.

For de fleste er imidlertid skiveslåmaskin og rundballepresse den mest aktuelle inn­høstingsmetoden da dette utstyret allerede finnes tilgjengelig. Presser med variabelt kammer foretrekkes da de pakker ballen bedre fra starten av. Dersom skiveslåmaskin skal brukes på helsæd bør stengelbehandleren demonteres eller stilles på svakeste behandling for å unngå for mye drysstap. Rundballer kan gi en god ensileringskvalitet dersom man bruker ensileringsmiddel og tilstrekkelig med plast. Man bør bruke minimum 6 lag plast, men det kan være aktuelt å bruke opptil 8-10 lag plast på helsæd for å hindre lufttilgang og angrep fra fugl eller vilt.

Da helsæd består av mye stråstivt materiale samt at tørrstoffinnholdet er høgere enn i gras er det mere krevende

å sikre en god konservering. Stråa i helsæden vil inneholde luft.

Det er varmgang som er hoved­ utfordringen i konservering av helsæd.

Da vil det hjelpe betydelig å tilsette ensileringsmidler. Ensileringsmidlene bør derfor ha et betydelig innhold av propionsyre for å knekke gjærsopp og redusere faren for varmgang.

Ved også å tilsette noe maursyre reduseres muligheten for oppformering av gjærsopp og således virker maursyre indirekte. Et kombinasjonsmiddel med propionsyre og maursyre vil derfor være å anbefale. Ensil Pluss kan derfor anbefales, men bedre effekt vil man kunne forvente med et middel med mer propionsyre slik som Ensil Ekstra.

Fôring med helsæd

Helsæd av bygg eller hvete bidrar med mye fiber i rasjonen, men lite protein. Kombinert med tidlig høstet grovfôr gir imidlertid dette en god fôringssituasjon, da grovfôret og helsæd vil utfylle hverandre. Helsæd gitt som eneste grovfôr anbefales ikke, da dette gir lågere grovfôropptak og produksjon enn surfôr. Kombinert med tidlig høstet surfôr gir imidlertid helsæd positivt utslag på totalt opptak av tørrstoff (+ 1,0 – 1,5 kg TS). Vi anbefaler helst at helsæd blandes inn i fullfôr, og da i mengder fra 20-40 % av grovfôrtørrstoffet. Helsæd som er høstet for tidlig eller for seint vil som regel gi nedsatt fôropptak og ytelse.

Trenger du hjelp til å lage fôrplan tilpasset din besetning, eller ønsker tilsendt helsæd­ guiden, ta kontakt med artikkelforfatteren: rune.lostuen@fellleskjopet.no

Gjennomsnittstall fra 24 forsøksfelt i Norge, høstetidspunkt bygg.

Avling kg TS/daa, TS % i parentes

Bygg

Råprotein %

Fordøyelighet In vitro, %

H1

H2

H1

H2

H1

H2

457 (16,9)

769 (33,5)

11,4

8,2

70,2

63,4

43

n e t e t li a v k r ô f å p e r Ensil tarløvnansomheten! og bedrer

Kjøp ensileringsmiddel i god til før slåtten og sikre grunnlaget for en god fettprosent i melka til neste sesong!

Sukker er et av utgangspunktene for en god fettprosent i melka.

Ensil har gjennom forsøk gitt svært høye sukkernivåer i grovfôret.

Effekt av forskjellige ensileringsmidler på innholdet av vannløselige karbohydrater/sukker

www.felleskjopet.no

Jeg har med stor interesse lest artikkelen i Samvirke nr 1-14, skrevet av Kari Ljøkjel, Felleskjøpet Fôrutvikling. Artikkelen handlet om selen i svinefôret.

Jeg var vel den første her i landet som virkelig fikk se hvilken betydning selen har for helse og tilvekst i den «moderne» svineavlen.

Da jeg fikk foredlingsbesetning i 1975, lå fôrforbruket i vanlige besetninger mellom 2-2,5 FE pr. kg tilvekst. Vår besetning lå i alle år øverst i rangeringen av foredlingsbesetningene. De beste testgrisene i vår besetning kom helt ned i 1 FE pr. kg tilvekst. Sjøl om jeg hadde gitt ekstra tilskudd av vanlige mineraler, fikk vi et problem med muskelsykdom på halve besetningen. Veterinærene var også den gang ukjent med problemet, men veterinær Øverby, som var her på Biri den gang,

hadde et lite glass med lyserøde piller som inneholdt selen, og som vi prøvde på noen av grisene. Det viste seg at disse grisene ganske raskt ble friske igjen. Jeg fikk da resept på et hvitt pulver med selen som jeg brukte i flere år. Etter det hadde jeg ikke noe problem med muskelsykdom i besetningen.

Jeg var på den tida årsmøteutsending og medlem av kontrollutvalget i Felleskjøpet, og tok opp dette problemet på årsmøtet.

Professor Homb, som den gang var formann i utvalget som bestemte innholdet av vitaminer og mineraler i svinefôret, var også til stede på årsmøtet. Som medlem av kontrollutvalget ble jeg også innbudt til julebordet som Felleskjøpet hadde på Continental hvert år. Jeg husker godt at Homb kom til meg og sa: – Nå har vi begynt å blande selen i svinefôret.

Første innblandingen var 1 mg pr. kg,

V

L E SE

Selen – livsviktig, men giftig tilsetningsstoff

E

R BR

men dette ble ganske snart økt til 2 mg.

Smågrisfôret fikk 3 mg.

Da jeg så hvordan selenmangel virket på grisene, begynte jeg selv å ta selen av det samme pulveret som grisene fikk.

Nå finnes selen i pilleform og både kona og jeg har tatt selen i alle år siden da. Vi er begge snart 90 år, og vi er i god form.

Her i Biri er det svært mange som lider av muskelsykdommer som MS og Parkinson. I én familie er det fire personer som har MS. Etter undersøkelser som er foretatt er det svært lite selen i jorda her i Mjøs-distriktet.

Jeg er ingen forsker, men etter det jeg mener og har opplevd med grisen, tror jeg dette kan skyldes selenmangel.

Biri, 18. februar 2014 Johannes Kjenseth

Bonden i Mosambik På side 45 i Samvirke nr 2-14 er det nederst til venstre et bilde av en mosambisk bonde med hakke. Legg merke til hvor kort skaftet er og at hans rygg dermed er bøyd.

Da jeg i årene 1976-1978 underviste i landbrukstekniske fag ved Uyole Agricultural Centre, Mbeya, Tanzania, var dette korte skaftet det første jeg gikk løs på og fikk studentene til å lage lengre skaft på hakkene. Ergonomisk er dette mye bedre for ryggen, som da kan bli ganske opprett under arbeidet. Arbeidet blir lettere og bonden blir mindre sliten i ryggen. En del år senere reiste jeg gjennom området, og det var særdeles gledelig å se at alle hakkene jeg så rundt Mbeya hadde lange skaft. Dette må en kunne få lagt inn i veiledning av bønder som Felleskjøpet og andre deltar i.

Jeg utfordrer dere.

Jeg konsentrerte meg om å bruke trekkdyr i stedet for traktor, da disse var det nok av, så studentene fikk god opplæring i bruk av okser og esler og produksjon av seletøy og redskaper for disse. Jeg underviste også i «Farm Power Management» hvor studentene innhentet data for bruk i praksis. Der kom det frem at skjæringspunktet for større lønnsomhet av å bruke traktor enn trekkdyr var på hele 1200 timer på årsbasis for traktoren.

Oksene ble her brukt annenhver dag og hvilte og spiste seg mett den andre dagen, altså dobbelt så mange okser som til en hver tid arbeidet i åkeren. Forholdene i land med veldig lave lønnskostnader er jo totalt forskjellige fra oss med så høye lønninger at arbeidskraften i størst mulig grad må vike for mekanisering.

Namnå, 10. mars 2014 Arni Bjørn Haraldsson 45

Bruktmarked

Ønskes kjøpt Case 5120, m/defekt motor. Tlf. 454 15 097 Kabeltrommel til Orkel fôrutlegger. Kan ha defekt returfjær. Tlf. 918 55 381 Kverneland 3-skjærs plog, m/stenutløser.

Gjødselvogn, helst Guffen, 4,2 m3.

Gjødselpumpe, stang, elektrisk.

Tlf. 909 52 280 (Vestfold) Brukt høy-/korntørke, ca 10 hk motor, samt kjørbare, perforerte stålplater og transportband for småballer. Tlf. 32 75 65 01 Perma møkkskuffe, evt. EMMA skuffe, gjerne defekt. Underhaug kraftfôrvogn, m/sveiv. Tlf. 950 38 994 Vedkappsag, vedkløyver eller enkel vedmaskin for traktor. Tlf. 907 44 793 1 stk. 15 eller 30 graders bend til TKS høykanon.

Tlf. 917 05 215 el. e-post per-asae@online.no

Til salgs Traktortilhenger, Olsen, 5 t, med høge kornkarmer. Kulturharv, 2,4 meter, m/ sloddeplanke og ribbetrommel (sandjordkjørt). Høyvogn, solid, med skjeker, samt traktordrag. God stand, selges rimelig! Tlf. 997 86 319, el. epost: bjoweberg@gmail.com Tørre grasrundballer, forskjellige typer, noen egnet for hest, andre for sauer/kjøttfe/ fôringsdyr. Presset med den største kombi­ pressa fra Class (fastkammer), så det er mye for i ballen. Ekstra lag plast. Ingen tilsetningsstoffer. 1 stk. helt nytt traktordekk, 18,4x30 diagonal m/slange, billig.

Tlf. 454 15 097 Eldre korn-rensemaskin Rober`s PETKUS, type 10, m/trommel og motor, kr 4.500,-.

Tlf. 950 52 223 (Østfold) Frontvekter til Ford 5610-6610-7610, fra 1983 - 1990, kr 700,-. Tume KL2500, m/ grasfrø­apparat, kr 6.000,-. Tlf. 959 49 125 Gr. opphør selges: Kverneland fårplog, 4x 4", Skoger slådd, 4 meter, m/3 branner.

Bekkevold slådd, 4 meter, m/2 branner. H. Semmen tilhenger, m/kornlemmer, Tårup fôrhøster, 1,10 meter, m/skårlegger. Roland avlesservogn. Tume HKL delemaskin.

Tlf. 33 77 62 93 Nordsten Kombimatic, 2,60 meter bred.

Tume slep, m/opphøyd kasse, rimelig.

Tlf. 954 45 747 DeLaval skråpumpe, m/lasterør, pen, lagret inne, kr 15.000,- + mva.

Tlf. 63 85 82 34 (Akershus) Dal-Bo ringtrommel, -86 mod., 3 deler, ca.

3,8 m bred, 38 cm ringer, kr 9.000,-. Kuhn FC 202 slåmaskin, m/stengelknekker, -90 mod., 2,0 m bred, kr 15.000,-.

Begge i god stand, lagret innendørs.

Tlf. 454 01 671 (Akershus)

46 Samvirke 032014

John Deere 1640, -82 mod., m/Ålø laster, kjettinger, skuffe og snøfreser, fin brøyte­ traktor. Vinsj, m/lunnepanne. Kverneland 2-skjærs plog m/stenutløser. Kverneland harv, 3 meter, m/sloddeplanke. PZ rive.

Hardi åkersprøyte, 6 meter, 300 liter. JF fôrhøster 1100, lite brukt.

Tlf. 957 07 528 (Oppland) Kverneland trommel, KD 185 C, m/stengel­ knekker. Kverneland rotorharv, horisontal, 2 meter, m/tannpakkervalse. Begge lite brukt, rimelig. Tlf. 951 10 286 (Sunnmøre) Underhaug potetsetter, 2-rads, m/ radgjødsler, pent brukt. Potetkasser, for groing. Tume kombimaskin, 2,5 meter, -80 mod., i god stand, rimelig.

Tlf. 64 93 11 36 el. 994 78 305 Simulta Junkari 200H såmaskin, meget god stand, kr 7500,-. Tlf. 482 67 304 Komplett Spilde gjødselpumpe, for traktor­ drift, i god stand, rimelig. Tlf. 909 57 002 el. epost: ivar-kr@online.no John Deere 6320 4WD, m/John Deere laster. Väderstad harv NZM 500. Orkel tilhenger T9, boggi m/kornlemmer.

Kverneland 4-skjærs vendeplog EM 85, 16”. Hardi sprøyte, 10 meter, 900 ltr. tank.

Kiva plastutlegger, som ny. Stegsted kombimaskin, 2,5 m. Tlf. 952 19 277 (Østfold) Kverneland kultivator, 13 tinds (bladfjær), kr 27.000,- + mva. Tlf. 416 00 467 (Østfold) Sesam 300 traktorgraver, 3-punkt montert.

Hendig graveaggregat som monterast raskt på landbrukstraktor. Har eige hydraulikk­ system som er dreve av kraftuttaket. Fin til småjobbar og grøfting. Ny, ubrukt saue­ innredning, m/fangfrontar, 119 eteplassar på avstand 40 cm. 118 m2 med komposittgolv av typen «Longvikgolvet». Tlf. 950 41 602 Ringtrommel, 2,20 m bred, kan løftes med hydraulikk. Tlf. 61 12 71 34 Tume KL 250 såmaskin.

Tlf. 905 46 662 (Oppland) Kultisvans, 36 tinner, 3,6 meter, m/ribbetromler og lange meier.

Tlf. 909 13 775 (Buskerud) Liten såbedsharv, kr 1.500,-. Potethypper, kr 1.000,-. Div. slodder og trommel fra kr 1.000,-. Liten ATV, kr 2.000,-. Dalen feie­ maskin, kr 20.000,-. Vanntank, 850 liter, m/pumpe, kr 10.000,-. Major bakstuss, m/komplett girkasse m/felger og dekk, kr 4.000,-. Div. traktor- og bildekk, fra kr 500,-.

Cub Cadet 1223GT, -05 mod., kr 10.500,-.

Mantis jordfres, liten type, kr 2.000,-.

Gjødselport «Eikeporten», kr 2.500,-.

Lasteapparat til Deksta, kr 1.500,-. Alle priser ekskl. mva. Tlf. 483 04 040 (Akershus) Claas 38 S skurtresker, 1994-modell, gått 1750 t., meget god stand. JF-harv, 3,5 m.

Tlf. 473 67 623

Duun stangpumpe, SP 400, som ny. Deutz DX 3,90, overhalt motor, ny laster med 3 funksjon, nye bakdekk, meget bra stand.

Kuhn rotorrive GRS 24, rimelig. 5-sylindret Deutz motor, m/3 hydr. pumper.

Tlf. 950 38 994 Norje lettskuffe med HMV tippramme, 250 cm breidde. Svært lite og fint brukt, to år gamal. Er berre brukt til snørydding, som ny.

Gunstig pris!

Tlf. 970 55 204 (Sogn og Fjordane) Diverse innredninger til gris. Domino fôrautomater til tørrfôr. Eldre 2-skjærs plog, rimelig. Tlf. 69 19 38 90 (kveld) el. 415 70 678 (Østfold) Lely 205 skiveslåmaskin, m/hydr. oppløft.

Kverneland 3-skjærs plog, 2,5 meter.

Bekkevoll slodd. Diverse harver: lita skål­ harv, 5 m. grasharv/matte m. hydr. oppløft.

Tlf. 907 44 793 Kverneland rundballepakker UN 7554, 750 mm folie og telleverk. Farendløse sidevenderive. Kverneland silosvans, nye type. Høysvans, 6 tinder. Hardi åkersprøyte, 400 liter, 8 m bom. Tlf. 476 02 237 (Oppland) Feraboli 120 Sprinter rundballepresse, kr 55.000,-. Kverneland rundballepakker UN 7554, kr 20.000,-. Dalen rundballeklype, kr 7.500,-. Alle beløp er ekskl. mva.

Alt er godt vedlikeholdt og lite brukt.

Tlf. 406 10 072 e. kl. 17.00 (Oppland) Deler til Fordson Major: Vifterem, oljefilter, dieselfilter, børster dynamo, børstestarter, 3 stk. slanger for radiator m/klemmer og stopp­ wire. Alt nytt, kr 440,-. 2 stk G-Y 420/85R34, 2006-mod., mønster mellom 1 og 3 cm, kr 1000.- pr stk. Nordsten Liftomatic kornsåmaskin, 2,5 m, ønsker bud.

Tlf. 466 29 354 (Sør-Trøndelag) Agri motorslåmaskin, brukt, 8 hk, 1,40 m kniv, m/universalbjelke. Traktorskuffe, ny, 1,80 m bred, m/tipp. Kverneland silosvans, brukt, m/9 tinder. Traktorslåmaskin, brukt, 2 m kniv, m/universalbjelke. Tlf. 936 16 269 Øvrum 3 skjærs plog, m/steinutløser, 14" 16", en del tilbehør, i god stand. Fra 80-tallet, rimelig. Tlf. 951 29 673 (Hedmark) Tume kombimaskin, 2,5 meter, m/ ribbetrommel, ikke rust, 1980-mod. Gi bud.

Tlf. 922 23 808 (Østfold) John Deere 349 firkantpresse, for småbunter, ny des. 1992. Gått ca. 6000 bunter på eget småbruk. Meget pen og i orden. Stått under tak hele tiden.

Prisantydning kr 35.000,- + mva.

Tlf. 906 60 515 el. agrov@online.no (Oppland) Gjerdesag, 3-fas, rullebord, hardmetallblad, lite brukt, kr 9.000,-.

Tlf. 975 27 409 (Hordaland) Traktorhenger, 3 tonn, m/høye karmer og fronttipp, kr 5000,-. Tlf. 900 38 501

Viktige telefonnummer

Stabbur til salgs

Sliping av kniver

Unikt stabbur, 80 m2, 3 etasjer. Må sees. Vurderes solgt til høystbydende over kr 400 000,-.

til klippemaskiner for små- og storfe.

Også kjøttkvern­matrise m/kniv.

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Tlf. 905 05 637 (Hedmark)

Felleskjøpet Agri - tlf. 03520 Kundetjenesten – Tast 3 og 1 telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt)

Reinrasa Tyroler Gråfekvige f. 01.06.2013 Flott 100 % reinrasa stambokførbar kvige rimeleg til sals.

Korr. 200 dagars vekt er 251 kg. Tyroler Gråfe er kjend for sitt gode lynne, gode beiteeigenskapar og si gode helse.

Tlf. 970 55 204 – Sogn og Fjordane

Kundereskontro – Tast 3 og 3 Bestilling av reservedeler – Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler Tast 3 og 2 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00)

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap.

Ved stor pågang av ­annonser vil de sist i­nnkomne bli utsatt til neste nummer.

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski

Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, sønog helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 12. mai 2014

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Gjødselpriser våren 2014 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Kvantumsrabatter:

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

10 tonn eller mer

kr 2,- per 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

480,- terminvare

20 tonn eller mer

kr 4,- per 100 kg

Fullgjødsel 18-3-15

407,- terminvare

40 tonn eller mer

kr 6,- per 100 kg

Fullgjødsel 20-4-11

386,- terminvare

60 tonn eller mer

kr 8,- per 100 kg

Fullgjødsel 22-3-10

380,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

394,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

363,- terminvare

Uke nr

Kr pr. 100 kg

NPK 27-3-5

356,- *

16

16

OPTI-KAS 27-0-0

293,-

17

18

OPTI-NS 27-0-0 (4S)

303,-

Kalksalpeter

293,-

Alle priser er ekskl. termintillegg og mva. * Gjelder inntill nye priser foreligger

Termintillegg for terminvare

Se Min Side på www.felleskjopet.no for fullt sortiment og priser.

Prisene gjelder FOB/FOT Kambo, Verdal, IS Felleslager samt Yaras pakkerier i Glomfjord og på Herøya.

I tillegg kommer frakt og eventuelt butikk/lagertillegg.

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

Kraftfôr til mjølkekyr på beite!

Ugjødsla beite/utmark

Middels til godt beite

Kvalitet på beitegraset Besøk oss på fkra.no, www.felleskjopet.no eller fknr.no.

FORMEL Elite 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

FORMEL Favør 90

For økt fettprosent

FORMEL ProFet

25

FORMEL Favør 80

30

FORMEL Elite 80

35

FORMEL Energi Premium 90

FORMEL Energi Premium 80

40

FORMEL Elite 70

Forventet dagsavdrått

Med beitenøkkelen er det enkelt å velge riktig kraftfôr til beite:

Svært godt beite

Microfeeder Mineralfôrautomaten gjør det enkelt med tildeling av mineraler på beite. Det unike designet beskytter mineralfôret mot regn og hindrer unødig spill.