Samvirke nr. 1 - 2013

Samvirke www.felleskjopet.no

01 2013

Kåring av Gullfisken Følg sendingen på TV 2 lørdag 2. februar kl 22.15

Vær med å stemme bonden frem !

MEDLEMS-

TILBUD Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Medlemstilbudet er ett av dem.

I hvert Samvirke gir vi deg et godt tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi et frostfritt drikkekar fra DeLaval til en meget god pris.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Drikkekar PT11 Et drikkekar for vinteren!

Isolert med doble vegger, har avløpspropp, rustfri serviceluke, flottør og en vannvarmer.

Dette hindrer vannet i å fryse.

Frostfritt

Enkelt å koble til med vanlig stikkontakt.

Et veggfeste er også med i prisen.

Meget effektiv i kuldeperioder.

2490.-

Før .3914

Tilbudet gjelder til 25.02.13 Alle priser ekskl. mva

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no

Den beste måten å tørke kornet på er med ei varmluftstørke Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og kapasiteter.

Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver?

Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat.

Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Innhold

Med stø kurs inn i et spennende år Starten på et nytt år er fylt av forventning.

I norsk landbruk er spenningen ekstra stor ved inngangen til 2013. Politiske avklaringer og stortingsvalget i september vil få stor betydning. Men også internasjonal økonomi og utviklingen på verdens matvaremarkeder påvirker oss.

Og som alltid: hvordan blir været i årets vekstsesong?

I Felleskjøpet fortsetter vi utviklingen i henhold til den vedtatte strategien. Det betyr et høyt aktivitetsnivå også i det nye året. Arbeidet vi gjorde i 2012 har gitt gjennomslag innen viktige områder, og det vil vi bygge videre på i 2013.

Vi arbeider med nye løsninger som skal gjøre Felleskjøpet lettere tilgjengelig og enklere å kommunisere med. Et nytt telefonsystem skal bidra til at vi øker kvaliteten i kundebetjeningen og tilgjengeligheten. Vi skal også forbedre vår nettløsning, blant annet ved å videreutvikle Min side som en skreddersydd tjeneste for landbruks­ kunder. Vi kommer også med en app for bestilling av kraftfôr via smarttelefoner.

Det er et verktøy som flere har etterlyst.

Effektiviseringsprogrammet Samkjørt går videre, og vil prege landbruks­ virksomheten. Målene for programmet er ambisiøse, og det blir endringer både for oss som arbeider i Felleskjøpet og for våre kunder og leverandører. Vi vil stimulere til og legge til rette for rasjonell samhandling, for at virksomheten skal bli så effektiv som mulig. Vi oppfordrer

til samarbeid om gode løsninger og ber alle tenke gjennom hvordan de kan bidra.

Dette tjener alle på.

Stormøllen opplever hard konkurranse fra økende import og innenlandske konkurrenter. I 2012 satte vi i gang en rekke tiltak for å styrke selskapet.

De ansatte og ledelsen har lagt ned en betydelig innsats for å få dette på plass, og det vil vi se resultatene av i 2013.

Samtidig starter byggingen av NordEuropas mest moderne matmølle i Larvik.

Noe av det som har inspirert oss mest den siste tiden, er arbeidet med unge bønder. Samlingen vi hadde i forbindelse med Agroteknikk, vitnet om pågangsmot og investeringslyst. Det gir grobunn for tro på framtida. Vi kommer nå med flere løsninger og virkemidler for å bistå de som er i en etableringsfase.

Ett av tilbudene er mentorordningen for unge bønder. Der får Felleskjøpets fagkonsulenter særskilt ansvar for å følge opp og bistå enkeltkunder.

I februar går finalen for beste norske reklamefilm 2012 - Gullfisken. Vår film «Bønder i by´n» er nominert. Vi har fått mange positive tilbakemeldinger om hvordan den fremstiller norske bønder.

Vinner vi vil det krone markedsføringsåret 2012 – og gi oss en enda bedre start på 2013. Vi krysser fingrene.

Med de aller beste ønsker om et godt nytt år til alle!

10 Mer og raskere bondenytte 8 Felleskjøpet og «Jul i Flåklypa» 10 Kretsmøter og ung bonde 12 Felleskjøpet tilbyr mentorordning 16 Brødimport truer norsk matkorn 18 Hasteordrer redusert med 24 %

22

Gjødselkampanje med rabatt 23 Felleskjøpet skal selge biogjødsel 24 Fettinnholdet øker med FORMEL ProFet 26 2012 – et godt maskinår 28 Sveitsisk mjølkeproduksjon 34 Når skal grisen slaktes? 37 Sortsforsøk på korn 38

18

John Arne Ulvan adm. direktør Felleskjøpet Agri

28 3

Samvirke

På innsida

01 2013 108. årgang

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 21.01.2013 Neste nr. utkommer: 06.03.2013 Foto forside: Felleskjøpet Agri

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Har du overtatt gård – bli medlem i Felleskjøpet!

Medlemskap i Felleskjøpet er åpent for alle som har økonomisk ansvar for landbruksdrift og landbruksrelatert virksomhet, utmarks- og reindriftsnæring.

Som medlem oppnår du mange fordeler som vil bidra til en bedre økonomi for deg som bonde.

Vi gjør spesielt oppmerksom på at det er anledning til å registrere medlemskap på øvrige som deltar aktivt i drifta av gården/foretaket. Dette gjelder i alle typer foretak som kan registreres som medlem, det vil si enkeltpersonsforetak, samdrifter av ulik organisering, aksjeselskaper og offentlige institusjoner som driver landbruksrelatert virksomhet.

Hvordan melde seg inn som medlem? Å melde seg inn som medlem i Felleskjøpet kan du gjøre ved å kontakte tonnvareselger, FK-avdeling eller ta kontakt med kunde­ tjenesten. Du vil da få tilsendt innmeldingsskjema som du fyller ut og sender inn. Dersom flere skal registreres på samme foretak må navnene på disse noteres på egen plass på innmeldingsskjemaet.

Du kan også fylle ut innmeldingsskjemaet som ligger på hjemmesiden – felleskjopet.no

Storfe 2013 Fagkongressen Storfe 2013 arrangeres 1. og 2. februar på Telenor Arena. Det vil være et bredt sammensatt fagprogram med aktuelle temaer som er interessante for mjølk- og kjøttprodusenter.

Mer informasjon og finner du på www.storfekongressen.no

? ?

Send oss ny adresse!

Meld inn endring om ny adresse til Kundetjenesten, tlf. 800 800 99, eller til: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 012013

Medlemsfordeler i Felleskjøpet • Medlemsbladet SAMVIRKE Som medlem får du gratis medlemsblad.

Her vil du finne intervjuer, reportasjer, produktnyheter, aktuelt fagstoff og næringspolitiske kommentarer.

• Månedens medlemstilbud i Samvirke!

Hver måned presenteres aktuelle produkter som Månedens medlemstilbud i Samvirke.

• Nettportal – www.felleskjopet.no Aktuelle fagartikler fra en rekke fag­ områder, i tillegg til egen kundeportal der du eksempelvis kan bestille kraftfôr, samt få oppgitt kjøpshistorikk over egne kjøp.

• Etableringsbonus Er du nyetablert som gårdbruker? Da vil du som medlem i Felleskjøpet få en etableringsbonus de tre første driftsårene – se egen sak.

• Nyhet! Faglig råd og oppfølging til unge brukere Felleskjøpet tilbyr nå faglig bistand og oppfølging til unge brukere innen fagområdene fôring, grasdyrking, korndyrking, mekanisering , bruk av maskiner og utstyr, likviditet/kreditt.

• Finansiering av gjødsel og såkorn Det er etablert en finansieringsordning på gjødsel og såkorn gjennom Landkreditt Bank. Dette er et enkelt finansieringsopplegg for kjøp av gjødsel og såkorn fra FKA. • Agrol – landbrukets fordelsprogram Som medlem i Felleskjøpet er du berettiget til å benytte deg av flere gode rabattavtaler hos Agrol, bla på drivstoff hos Statoil og Shell.

For andre fordeler hos Agrol – se Agrols nettside www.agrol.no eller ta kontakt på 815 24 765 eller e-post; post@agrol.no.

• Eventuell bonus/etterbetaling Årsmøtet fastsetter eventuell etterbetaling etter forslag fra styret, og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året, samt kornleveranse.

• Eventuell tildeling medlemskapitalkonti Årsmøtet fastsetter eventuell tildeling til medlemskapitalkonti etter forslag fra styret og gis som en prosentandel av det enkelte medlem sitt kjøp gjennom året, samt for kornleveransene.

Stem på » y’n b

i r e d n « Bø ar 2. febru kl 22.15

5

6

Samvirke 012013

Husk å stemm e

Stem på «Bønder i by’n» 2. februar

Lørdag 2. februar kl 22.15 p å TV 2.

Gi din ste mme til den nors ke bonde n!

Felleskjøpets reklamefilm «Bønder i by’n» har fått svært positive tilbakemeldinger fra seerne.

2. februar kåres årets Gullfisk på TV 2. Prisen blir delt ut til den beste TV-reklamen i 2012, og er en prestisjefylt pris som får stor oppmerksomhet blant seerne.

Gullfisken er en publikumspris for reklamefilmer vist på de kommersielle TV-kanalene i Norge. De tolv nominerte filmene er valgt ut av en jury som kårer en såkalt Sølvfisk hver måned gjennom året. Avstemningen og utdelingen av prisen skjer i en direktesendt TV-sending på TV 2, den 2. februar. Det er seerne som stemmer frem sin favoritt under sendingen, og vinnerfilmen blir kåret til årets Gullfisk.

– Vi oppfordrer alle til å ringe inn og stemme på filmen.

Hvis «Bønder i by’n» vinner, er dette en fin måte å synliggjøre den norske bonden på, sier direktør for kommunikasjon, samfunnskontakt og merkevarebygging, Siw Hauge.

Felleskjøpets film «Bønder i by’n» ble kåret til Sølvfisk i mars 2012.

Siden filmen ble lagt ut på YouTube i mars 2012 har den blitt sett over 70 000 ganger. Kampanje.no skrev en sak om at Felleskjøpet vant Sølvfisken i mars, og denne saken ble mest lest av alle saker på nettstedet i hele 2012. Dette tyder på at filmen slår an også blant markedsfolk.

– En stor takk til alle medlemmene våre som stilte opp med traktorer og utstyr til innspillingen av Felleskjøpets reklamefilm. Takket være denne dugnadsinnsatsen fikk vi laget en film med en mektig åpnings- og avslutningsscene som har blitt lagt merke til også utenfor landets grenser. La oss nå oppfordre alle til å være med på en ny dugnad: Ta frem telefonen og ring inn på det nummeret som gir Felleskjøpet din stemme, sier Henrik Thoresen, direktør Divisjon Handel.

– Filmen ble laget takket være stor dugnadsinnsats.

Bli med og ring nummeret som gir Felleskjøpet og «Bønder i by´n» din stemme, sier Henrik Thoresen.

– Bli med og stem på den norske bonden, oppfordrer Siw Hauge.

7

FULL TILSLUTNING: – Styret holder fanen med Bondenytte høyt. Jeg opplever at eierne har gitt full tilslutning til det retningsvalget vi har tatt. Vi skal fortsette i samme retning, og med ytterligere kraft i 2013, sier styreleder Einar Enger.

– Mer og raskere bondenytte – Felleskjøpet har styrket sin konkurransekraft og omdømme, sier Einar Enger i sin oppsummering av 2012.

Han mener selskapet lykkes bra med å skape bondenytte. Men det er ingen rom for hvileskjær. – Vi ønsker oss mer av det samme – og enda raskere, sier styrelederen.

■■Håvard Simonsen

Samvirke møter Enger til en oppsummering av fjoråret før fasiten i form av regnskapet er klar. Han tar derfor forbehold om å komme tilbake til detaljene når regnskapet foreligger.

8

Samvirke 012013

– Tatt i betraktning at 2012 var det andre året på rad med vanskelige vær- og vekst­forhold for store deler av landbruket, synes jeg det er grunn til å si seg fornøyd.

Slik resultatet nå tegner, mener jeg det gir

grunn­lag for å foreta en etterbetaling som jeg tror medlemmene kan si seg fornøyd med. Men detaljene må vi drøfte nærmere, sier Enger. Styret skal etter planen godkjenne regnskapet 14. februar.

«Styret er opptatt av at strategien blir fulgt opp.

Noe kan gjøres raskt, mens tyngre grep nødvendigvis må ta lengre tid.»

Som så mange andre, lot også Enger seg begeistre av reklamefilmen som ble sluppet i mars.

– Den har vært med på å styrke Felleskjøpets omdømme generelt i samfunnet og bidratt til å sette Felleskjøpet på kartet, sier han.

Bondenytte

– Noe av det viktigste styret arbeider med, og det vi er mest opptatt av, er at den strategien vi har lagt for Felleskjøpet de neste årene faktisk blir etterlevd og fulgt opp. Noe kan settes raskt ut i livet, mens tyngre grep nødvendigvis må ta noe lengre tid. Jeg opplever imidlertid at vi har god fremdrift. Og styret har ikke tatt en eneste strategisk beslutning i 2012 som ikke er forankret i strategiplanen, sier Enger.

Han viser til at strategien har fått stor oppslutning blant medlemmene.

– Overskriften er bondenytte og den fanen holder styret høyt. Jeg opplever at eierne har gitt full tilslutning til det retningsvalget vi har tatt. Jeg mener vi nå bare skal fortsette i samme retning, og med ytterligere kraft i 2013, sier Enger.

Handle, ikke vente

Enger mener det haster med å gjennomføre de endringer som er varslet i oppfølging av strategien.

– Jeg er overhode ikke bekymret for utviklingen på kort sikt, men det er vanske­ ligere å trekke skarpe og entydige konklu­ sjoner om de langsiktige forutsetningene for å drive jordbruk i Norge. De synes å være i bevegelse. Dette påvirker også Felleskjøpet. Vi skal tilpasse oss til en framtid som vi ikke riktig vet hvordan blir.

Da er det min erfaring at det er viktigere å handle enn å vente. Mye av det vi skal gjøre, haster det å få gjort. Jeg oppfordrer alle til å ta ansvar for å gjennomføre pro­ sjekter som settes i gang, fra de små til de store og komplekse, sier Enger.

Store volumer, lave marginer

Enger gleder seg over den sterke økningen Felleskjøpet har hatt i kraftfôrsalget i 2012.

– Jeg mener Felleskjøpet må sørge for å ha høye markedsandeler på de fleste, aller helst alle, viktige produktområder. Det er ingen tvil om at markedsandelene våre på kraftfôr var blitt for lave. Derfor satset vi tungt for å gjøre noe med dette i 2012, og det har gitt oss sterk framgang. Men full effekt av de virkemidlene som er tatt i bruk og kundene vi har fått, vil vi først se i 2013. På de tunge volumproduktene har vi klart å holde marginene nede, slik at fakturaene som kundene har fått har krympet litt i forhold til hva de ellers ville vært. Dette vil vi bygge videre på i 2013.

Effektiviseringen gjennom Samkjørtprogrammet er budsjettert å gi hele 75 millioner kroner i lavere kostnader i år, men dette kommer ikke av seg selv. Det vil ligge mange kraftfulle arbeidstimer bak for å få dette til. Samtidig vet vi at den generelle kostnadsstigningen i Norge fortsatt vil være sterk, sier Enger.

Styret vedtok i 2012 å investere i ny og utvidet kraftfôrfabrikk på Kambo.

– Her får vi et anlegg med stor kapasitet og teknologi som vil gi fôr med høy og sta­ bil kvalitet. Beregninger viser at det er slike stordriftsfordeler i kraftfôrproduksjonen at dette må Felleskjøpet gjennomføre så raskt som overhode mulig, for å være den markeds­lederen som vi ønsker, sier Enger.

– Den andre grunnleggende industri­ beslutningen i 2012 var vedtaket om å avvikle matmelproduksjonen i Skien og bygge ny mølle i Larvik. Investeringene på Kambo og i Larvik vil styrke konsernets konkurransekraft på lang sikt og er en forutsetning for å nå ambisjonene i strategiplanen, understreker Enger.

– Økonomien varierer noe mellom ulike produksjoner, men generelt er økonomien i norsk landbruk for svak. Dette har ikke styret i Felleskjøpet tenkt å gi seg på, et arbeid vi selvfølgelig vil drive sammen med faglagene. I fjor kjørte vi fram den svake kornøkonomien og det er allerede nå grunn til å signalisere at dette fortsatt gjelder. Jeg føler at vi i 2012 har sett økt forståelse for disse utfordringene. Det er en forutsetning for å kunne gjøre noe, men det er lang vei fram, innrømmer Enger.

Han mener det er grunn til å være fornøyd med omleggingen og styrkingen av ordningen med frakttilskudd for kraftfôr i forbindelse med fjorårets jordbruksoppgjør.

– Selv om vi ikke fikk full uttelling for det vi ba om, ser jeg endringene som en svært god begynnelse, sier han.

Han er også glad for at Stortinget fikk på plass en ny melding om landbruket.

– Fra Felleskjøpets side har vi gitt uttrykk for at vi er relativt godt fornøyd med innholdet. Meldingen varsler volumvekst for norsk landbruk og understreker at vi trenger markedsregulering og at reguleringsoppgaven skal ligge hos de økonomiske organisasjonene, sier han.

Ved inngangen til valgåret 2013 synes Enger det er vanskeligere enn på lenge å spå om mulighetene for norsk landbruk.

– Det avhenger av to sentrale forhold.

For det første utviklingen internasjonalt og i verdens matvaremarkeder, og for det andre den politiske viljen til å satse på landbruk i Norge. Her er det ulike politiske syn, så får folk tenke selv, sier han.

Slåss for bedre økonomi

Enger varsler at Felleskjøpet vil fortsette å kjempe for å bedre bøndenes betingelser.

9

GUTTA PÅ TUR: Solan og Ludvig i fri flyt.

(Foto: Christin Pettersen).

FELLESKJØPET: Ikke noe Felleskjøp uten en FK-mann.

(Foto: Christin Pettersen).

SENTRALT: Felleskjøpet er en sentral aktør i Flåklypa-filmen. (Foto: Oddrun Karlstad).

SNØ INNE: Også inne i huset til Reodor er det snø.

(Foto: Christin Pettersen).

KRISE: Flåklypa er i ferd med å snø ned. Solan og Ludvig må ta ansvar da Reodor er forsvunnet.

(Foto: Oddrun Karlstad).

10 Samvirke 012013

FORSVINNER: Reodor Felgen forsvinner. Noen må ta ansvar. (Foto: Christin Pettersen).

Felleskjøpet i Flåklypa – det er bra, det…

Felleskjøpet Agri er en samarbeidspartner med Maipo Film om filmen «Jul i Flåklypa». At Felleskjøpet ble valgt er et resultat av at organisasjonen står for et norsk særpreg og at vi har hatt en tilstedeværelse i by og bygd gjennom mange år.

■■Oddrun Karlstad

– Vi fortsetter den gode trenden med å profilere Felleskjøpet. Først var det «Bønder i by’n» på tv, nå er vi med i «Jul i Flåklypa». Det skal godt gjøres å finne noe norskere enn Aukrust sine Flåklypafortellinger. Der passer Felleskjøpet perfekt, sier Henrik Thoresen, direktør Handel.

Merkevaren Felleskjøpet synes etter hvert i mange settinger; Hunderfossen, «Bønder i by’n», effekter i tv-programmer og nå altså «Jul i Flåklypa».

Fakta «Jul i Flåklypa» Premiere: 8. november 2013 Budsjett: 25 millioner Dukkene er designet i Norge og produsert i Nederland Opptakstid: 42 uker Produsenter: Maipo Film, Qvisten Animation, Kari og Kjell Aukrusts stiftelse Samarbeidspartnere: Felleskjøpet Agri, Nortura og Posten Regissør: Rasmus A. Sivertsen Produsent: Cornelia Boysen Manusforfatter: Karsten Fullu Stemmer: Reodor Felgen – Trond Brænne Ludvig – Trond Høvik Solan – Kari-Ann Grønsund Frimand Pløsen – Kåre Conradi Melvin Snerken – Jon Brungot Presserobot – Anders Bye

– I løpet av vår 117-årige historie har vi vært til stede for norske bønder og forbrukere over det ganske land. Nå ønsker vi å ta steget litt videre. Det begynte med Traktorbanen på Hunderfossen, vi har bidratt med effekter i for eksempel Jakten på kjærligheten, og at vår profilfilm «Bønder i by’n» skal nå konkurrere om Gullfisken 2012. Nå satser vi gjennom Flåklypa-filmen for å bygge enda sterkere plattform for merkevaren Felleskjøpet, forteller Thoresen entusiastisk.

– At Felleskjøpet har vært en betydelig aktør i samfunnet var også en av årsakene til at Maipo Film valgte oss som samarbeids­partner. Vi har et særpreg som på mange måter kan sammenlignes med Kjell Aukrust sin verden. Så vi gleder oss til at unge og voksne i alle aldre skal på kino i november. For de som ikke får sett den på kino, vil det bli anledning på høstens Bedre Landbruk. I tillegg vil den senere bli vist på TV 2, påpeker Thoresen.

Solan, Ludvig og Felleskjøpet redder Flåklypa-jul Det er snart jul i Flåklypa, og alle gleder seg til ei snørik og trivelig jul.

Reodor Felgen har laget snømaskinen som skal sikre hvit jul i bygda.

Men så – forsvinner Reodor, og så forsvinner snømaskinen. Solan og Ludvig må ta affære for å redde Flåklypa fra verdens verste snøstorm!

I november kommer filmen «Jul i Flåklypa» på kino. Handlingen er tatt fra Kjell Aukrusts bok «Solan og Ludvig – Jul i Flåklypa». Felleskjøpets butikk, snøfreser med FK-logo og en FK-mann har sentrale roller i filmen.

Handlingen foregår i Flåklypa sentrum der det også er en Felleskjøpet-butikk, laget etter god Aukrust-stil og –ånd. Utenfor butikken står det en FK Reodor Felgensnøfreser – meget godt synlig. Imidlertid havner Reodors snøkanon i hendene på redaktøren av «Flåklypa Tidende» – Frimand Pløsen. Hans største ønske er at

Flåklypa skal sikre seg ny snørekord. Men ingen oppgaver for store og ingen for små for Solan og Ludvig. De tar saken i egne hender og redder Flåklypa fra å snø ned.

For som Ludvig sier: – Å tukle med naturen – det er fali´ det …

I denne filmen har produsentene gått tilbake til Kjell Aukrust sine figurer på tegninger i den originale boka. Dukkene er ganske like de som Ivo Caprino lagde til Flåklypa Grand Prix, men det er likevel noen små forskjeller. Det er også nye stemmer på dukkene i denne filmen – se faktaboks.

11

Bare samvirket har kretsmøter!

– Kretsmøtet er en viktig arena også for unge bønder, men terskelen er tradisjonelt litt høy for de unge til å delta på formelle møter. Jeg vil imidlertid oppfordre sterkt til at foreldre som skal delta på kretsmøtet, tar med seg sønner og døtre på møtet, enten de har tatt over gården eller ikke! Og hvorfor ikke invitere med deg en ung bruker på nabogården også?

■■Odd Einar Brattset, organisasjonskonsulent, Felleskjøpet

Dette sier Berit Norstrøm, årsmøte­ utsending fra Steinkjer, og er selv et eksempel på at unge bønder engasjerer seg i organisasjons­arbeid.

– For meg er det viktig å få fram forskjellen på Felleskjøpet og andre leverandører. Den eneste som inviterer

sine medlemmer og kunder til kretsmøte for å si sin mening, er faktisk Felleskjøpet!

Kretsmøtene er en viktig møteplass, men de blir naturlig nok noe mer formelle enn eksempelvis slike samlinger som vi hadde på Steinkjer. Det vil vel uansett være slik at det er lettere og mer interessant

å møte opp også på kretsmøtet for de medlemmene som kjenner Felleskjøpet Agri litt fra før, og i tillegg kjenner noen av de andre som tenker å møte på kretsmøtet.

Engasjement er viktig på alle arenaer, og medlemsengasjementet er på mange måter Felleskjøpet Agri sin viktigste kapital.

Ung bonde-strategien er riktig og viktig Det er viktig at Felleskjøpet Agri sentralt iverksetter tiltak med å få med de yngre brukerne. I dagens samfunn overøses man av informasjon fra alle hold. Nettopp derfor er det viktig for Felleskjøpet Agri å bryte denne lydmuren for å fortelle om hva samvirket er og hva det kan gjøre for deg som bonde. Like viktig er det å følge opp dette lokalt!

Med bakgrunn i dette tok Berit Norstrøm initiativ til et møte med unge bønder på Felleskjøpets avdeling i Steinkjer. Sammen med styremedlem Harald Lein, regionsjef Kristin Wibe og ansatte ved avdelingen, ble de unge bøndene invitert til en uformell sammenkomst.

Følge opp lokalt

– Det var et poeng for oss å få til denne samlingen for å vise medlemmene at sentrale tiltak følges opp lokalt. Det er viktig å synliggjøre forskjellene mellom Felleskjøpet og andre leverandører,

ENGASJERT: Berit Norstrøm, årsmøteutsending og ung, engasjert bonde, tok initiativ til å samle unge bønder i Nord-Trøndelag. Hun oppfordrer alle til å engasjere seg gjennom kretsmøtene.

Berit har for øvrig sydd sin egen flotte Felleskjøpbunad av den tradisjonelle Felleskjøp-dressen.

12 Samvirke 012013

for derigjennom å skape en eierfølelse blant medlemmene. Et opplegg der medlemmer treffer en del sentrale ansatte fra flere produkt­områder, ikke minst for å bli litt kjent med hverandre, viste seg å treffe godt. I alle fall hvis man skal dømme etter tilbakemeldinger fra medlemmer og ansatte.

– Vi har hatt en trivelig og nyttig kveld, var omkvedet etter møtet. Tanken er å få til minst ett årlig uformelt treff utenom kretsmøtet.

Styrken til samvirket skal være nær kontakt med de som er medlemmer og kunder. Derfor bør vi lokale tillitsvalgte være opptatte av at medlemmene kjenner oss og de ansatte på hver avdeling. Det er lettere å snakke med en man kjenner både navn og ansiktet på, enn om man bare har navnet og en stemme i telefonen.

En av hovedstyrkene til Felleskjøpet Agri er muligheten til denne direkte dialogen, påpeker Norstrøm.

Oppfordrer også andre områder

– Jeg vil i høyeste grad oppfordre tillits­ valgte i andre områder til å arrangere slike uformelle treff. Etter mitt skjønn er dette en av de viktigste oppgaver vi som tillitsvalgte har. Det er vi som må ta initiativ, og så må vi ha litt hjelp fra ansatte lokalt. Dette gikk kjempefint hos oss på Steinkjer, og jeg tror det vil være bra for Felleskjøpet Agri hvis vi klarer å sende stafettpinnen med med­ lemskvelder for unge medlemmer rundt hele landet! Her er det bare for flere å hive seg frampå, oppfordrer Norstrøm.

– Vil bli tatt på alvor i det daglige

Otto Erlend Gregersen, ung bonde på gården Hollås Søndre i Steinkjer, synes også det er viktig med slike uformelle samlinger som den på Steinkjer.

– Dess flere treffpunkter dess bedre, er hans umiddelbare reaksjon når vi spør om hans syn på lokale samlinger for unge bønder.

Han mener videre at invitasjonen i forbindelse med Agroteknikk også er et positivt tiltak for å få med yngre bønder i Felleskjøpet. – Ja, i høyeste grad, slike arrangementer trigger oss unge.

Strategien med å engasjere yngre bønder er viktig, men enda viktigere er det å bli «sett» og tatt på alvor i den daglige kontakten. – Jeg tror det er litt lettere å bli oversett som yngre bruker enn eldre, så der har nok Felleskjøpet en jobb å gjøre.

Likedan er det naturligvis viktig at man også er konkurransedyktig på pris og kvalitet, framholder han.

Avslutningsvis, og uoppfordret, skryter han av at Felleskjøpet har gjort store framskritt med å ta i bruk nye medier, og nevner både Facebook og Twitter.

– Og reklamefilmen som ble laget i fjor var skikkelig bra, noe av det beste som er laget, ifølge han!

Ung bonde – engasjer deg!

Denne oppfordringen kommer fra styre­ medlem Harald Lein, som var en av de som møtte unge bønder i Steinkjer.

– Det er viktig å huske på at Felleskjøpet er den strategiske innkjøpspartneren som over en generasjon vil kunne gi unge bønder den beste garantien for at de samlede driftskostnadene i gardsdrifta blir lavest mulig. Ved å engasjere seg tidlig i medlems­organisasjonen, enten som ordinært medlem eller ved å ta på seg tillitsverv, vil en kunne være med å styre og lede sin egen strategiske innkjøpspartner slik at den blir mest mulig slik en selv ønsker den skal være, sier Lein, og fortsetter: – Møter du opp på kretsmøtet i Felleskjøpet, vil du på en direkte måte kunne påvirke ditt syn på hvordan Felleskjøpet bør drives lokalt, regionalt og sentralt. Hvis en i tillegg tar på seg tillitsverv, vil en også lære mye nytt og spennende, og bli kjent med mange nye interessante bønder.

Han gir også honnør til tiltak som samlingen på Steinkjer.

– Jeg fikk flere gode innspill til hvordan Felleskjøpet bør drives slik at det blir et bedre redskap for dem. Flere

var bl.a. opptatt av at kraftfôr må kunne leveres hele døgnet, og at fôret må være billigst for dem som er mest fleksibel på mottakstidspunktet. En slik samling er i tillegg en meget fin måte å vise de unge bøndene at Felleskjøpet lokalt virkelig

er opptatt av å prioritere dem og deres situasjon, avslutter Harald Lein.

Oversikt over alle kretsmøtene finner du på sidene 14-15 i dette nummeret av Samvirke. Du finner også oversikten på vår hjemmeside: www.felleskjopet.no

VIKTIG BUDSKAP: Harald Lein, Berit Norstrøm og Otto Erlend Gregersen har et viktig budskap til unge bønder: Engasjer deg! Det er gjennom engasjement du kan være med og styre din egen framtid som bonde.

13

Kretsmøter i Felleskjøpet Årets kretsmøter i Felleskjøpet starter 18. februar og avsluttes 20. mars. Invitasjoner sendes separat i posten.

Møtene vil også bli minnet om via sms noen dager før de finner sted.

Felleskjøpet ønsker vel møtt til årets kretsmøter! ØSTFOLD

VESTFOLD

Dato Krets nr. Krets 07. mars 111 Halden, Aremark

Sted Kaserna Fredriksten festning

Kl. 19.00

05. mars 114 18. mars 112

Rakkestad Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler, Råde, Rygge, Moss, Våler

Bøndenes Hus, Rakkestad 19.00 Rica Saga Hotel, 19.00 Sarpsborg

19. mars 121 20. mars 122

Hobøl, Spydeberg, Enebakk og Skiptvet Mørk Golfbane Trøgstad, Askim, Marker, Eidsberg og Felleskjøpet Mysen Rømskog

19.00 19.00

AKERSHUS Dato Krets nr. Krets 11. mars 211 Frogn, Ås, Vestby, Nesodden, Ski, Oppegård

Sted Kl. Folkvang selskapslokale, 19.00 Frogn

12. mars 212

Fet, Rælingen, Sørum, Nittedal, Skedsmo, Felleskjøpet Kløfta Lørenskog, Oslo, Aurskog-Høland

19.00

13. mars 221

Nes, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal

Felleskjøpet Kløfta

19.00

Dato Krets nr. Krets 05. mars 414 Åsnes, Våler, Grue 06. mars 411 Sør-Odal, Nord-Odal, Eidskog, Kongsvinger

Sted Heia Hotel Vinger Hotel

Kl. 19.00 19.00

13. mars 14. mars 18. mars 18. mars 19. mars 19. mars

Tingvang Bjørke Taverna Alvdal Trollkroa, Os Trysil-Knut Hotel, Trysil Glommenbygget, Koppang

19.00 19.00 12.00 19.30 19.00 12.00

HEDMARK

421 424 441 443 431 433

Ringsaker (unntatt Brøttum) Vang, Hamar, Løten, Stange Folldal, Alvdal, Tynset Os, Tolga Elverum, Åmot, Trysil Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal

Dato Krets nr. Krets 07. mars 711 Sandefjord, Larvik, Lardal 12. mars 721 Tjøme, Nøtterøy, Tønsberg, Andebu, Stokke ”

Dato 25. feb

Krets nr. Krets 514 Gjøvik, unntatt Biristrand, Nordre Land, Søndre Land

Sted Bjørnen, Odnes

26. feb

521 523 531

Vang, Vestre Slidre, Øystre Slidre Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal Lillehammer m/Brøttum og Biristrand, Øyer

Valdres Gjestegård ” 19.00 Felleskjøpet Lillehammer 11.30

27. feb 534 05. mars 512 18. mars 532

Ringebu, Nord-Fron, Sør-Fron Vestre Toten, Østre Toten Gausdal

Rudi Gard Gran Gård Samfunnskafeen, Segelstad Bru

19.30 19.00 11.30

18. mars 19. mars 19. mars 20. mars

Gran, Lunner, Jevnaker Sel, Vågå Lom, Skjåk Dovre, Lesja

Hadeland Gjestegård Felleskjøpet Otta Skjåk Turistheim Toftemo Turiststasjon

19.00 19.00 11.30 11.30

27. feb

616 541 543 544

Kl. 19.30

BUSKERUD Dato 25. feb 26. feb 28. feb

Krets nr.

611 613 615

Krets Nore, Uvdal, Rollag, Veggli Kongsberg, Flesberg Drammen, Svelvik, Sande, Lier, Røyken, Hurum, Asker, Bærum

Sted Rødberg Hotell Felleskjøpet Kongsberg Haugestad, Lier

Kl. 19.00 19.00 19.00

06. mars 11. mars 11. mars 15. mars 15. mars

621 631 632 622 614

Ringerike, Hole, Krødsherad Hol, Ål Gol, Nes, Hemsedal, Flå Modum, Sigdal Øvre Eiker, Nedre Eiker

Benterudstua Torpomoen Felleskjøpet Gol Eikvang, Simostranda Fossesholm Herregård, Vestfossen

19.00 19.00 11.00 19.00 18.00

14 Samvirke 012013

Re, Horten, Holmestrand, Hof

”

Kl. 19.00 19.00 19.00

TELEMARK Dato Krets nr. Krets Sted Kl. 27. feb 832 Notodden, Hjartdal, Tinn Tinnsjø Kro 19.00 13. mars 811 Bamble, Porsgrunn, Skien, Siljan, Nome Thon Høyers Hotel, Skien 18.30 (til Ulefoss), Kragerø, Drangedal 14. mars 821 823 14. mars 831

Nissedal, Fyresdal, Seljord, Kviteseid Vinje, Tokke Bø, Sauherad, Nome (til Ulefoss)

Morgedal Hotel ” Bø Hotel

19.00 19.00 11.00

HORDALAND Dato 18. feb

Krets nr. Krets 911 Osterøy, Os, Bergen, Askøy, Austevoll, Sund, Fjell, Øygarden, Samnanger

Sted Felleskjøpet Åsane

Kl. 11.00

18. feb

912

Fedje, Austrheim, Radøy, Lindås, Meland, Modalen

Felleskjøpet Åsane

20.00

19. feb 19. feb

913 916

Gulen, Masfjorden, Høyanger sør, Solund Felleskjøpet Åsane Kvam Hardangerfjord Hotell, Øystese

11.00 20.00

20. feb 20. feb

914 915

Vaksdal, Voss, Aurland, Granvin, Ulvik Tysnes, Kvinnherad, Fusa

Voss Jordbruksskule Eikelandsosen Bedehus

11.00 20.00

Eikum Hotel, Hafslo

20.00

Quality Hotel, Florø Quality Hotel, Florø Rica Sunnfjord Hotell Yndestad Gard, Guddal Hotell Alexandra, Loen Nordfjord Hotel Gloppen Hotel Kviknes Hotel, Balestrand

12.00 ” 20.00 11.00 20.00 20.00 11.00 11.00

SOGN OG FJORDANE 19. feb 921 Luster, Leikanger, Sogndal, Lærdal, Årdal 26. feb

OPPLAND

724

Sted Hos Erik Mathisen Våle samfunnshus

929 924 26. feb 925 27. feb 923 27. feb 927 28. feb 926 28. feb 928 01. mars 922

Bremangerøy, Svelgen, Flora Askvoll Naustdal, Førde, Jølster, Gaular Fjaler, Hyllestad, Høyanger nord Stryn Bremanger (fastland), Vågsøy, Selje, Eid Gloppen Balestrand, Vik

NORDLAND

MØRE Dato Krets nr. Krets 04. mars 945 Giske, Ålesund, Sula, Skodje, Ørskog, Vestnes

Sted Felleskjøpet Ålesund

Kl. 20.00

05. mars 05. mars 05. mars 06. mars

Sykkylven, Stranda Hornindal, Sunnylven Norddal, Stordal, Geiranger, Liabygda Lepsøy, Haramsøy, Longva, Midøy, Haram fastland, Harøy, Fjørtoft

Stranda Hotel Tronstad Grendahus Muritun Gunnabuda Longva

20.00 19.30 11.00 11.00

Sande, Ulstein, Herøy, Hareid Vanylven Volda, Ørsta

Sunnmøre Folkehøgskule Eidsåtun Volda Turisthotel

20.00 11.00 20.00

948 947 942 946

06. mars 944 07. mars 943 07. mars 941

SØR-TRØNDELAG OG NORDMØRE Dato 18. feb 18. feb 19. feb 19. feb 20. feb 21. feb 21. feb 26. feb 26. feb 27. feb 27. feb

Krets nr.

001 002 004 003 007 005 006 009 010 008 011

Krets Surnadal og Rindal Orkdal, Meldal, Skaun unntatt Buvika Hitra og Frøya Hemne og Snillfjord Rissa, Leksvik og Verrabotn i Verran Agdenes, Ørland og Bjugn Åfjord og Roan Røros og Holtålen Midtre Gauldal Oppdal, Kvikne i Tynset og Rennebu Trondheim, Klæbu, Melhus, Malvik og Buvika

Sted Vårsøg Hotel, Surnadal Bårdshaug Herregård Hitra Frivilligsentral Hemne Hotell Skaugdal Grendahus Ørland Kysthotell Fosen Fjordhotel, Åfjord Røros Rehabiliteringssenter Støren Bageri og Vegkro Skifer Hotel, Oppdal Felleskjøpet Tunga

Kl. 11.00 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 19.30 19.30 11.00 11.00 19.30

28. feb

012

Selbu og Tydal

Camp Eggen, Selbu

11.00

NORD-TRØNDELAG Dato 28. feb 06. mars 07. mars

Krets nr.

013 014 016

Krets Stjørdal og Meråker Levanger og Frosta Steinkjer, Snåsa og Verran unntatt Verrabotn

Sted Quality Hotel, Stjørdal Backlund Hotell Mære Landbruksskole

Kl. 19.30 19.00 10.30

07. mars 017

Mosvik og Inderøy unntatt Røra

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

19.00

015 11. mars 022

Verdal og Røra i Inderøy Vikna, Leka, Bindal og Nærøy unntatt Lund

” Kolvereid Fjordhotell

” 11.00

19. mars 020 19. mars 019

Høylandet og Overhalla Namsos, Fosnes og Lund i Nærøy kommune

Høylandet Skysstasjon Namsen Motorhotell, Spillum

11.00 19.30

20. mars 021 20. mars 018

Lierne, Røyrvik, Grong og Namnskogan Limingen Gjestegård, Røyrvik 11.00 Namdalseid, Flatanger, Osen og Solhaug Grendehus, 19.30 Bessaker i Roan kommune Namdalseid

Dato Krets nr. Krets 11. mars 023 Brønnøy, Sømna, Vevelstad og Vega 11. mars 027 Meløy, Gildeskål og Rødøy – unntatt Øresvik

Sted Felleskjøpet Brønnøysund Ørnes Hotell

Kl. 19.00 11.00

12. mars 028

Bodø, Beiarn, Sørfold, Fauske, Saltdal, Fauske Hotel Værøy og Røst

11.00

12. mars 024 12. mars 025

Alstahaug, Leirfjord, Dønna og Herøy Vefsn, Grane og Hattfjelldal

HIAS, Sandnes i Sandnessjøen 11.30 Hos Siri og Tor 19.30 Stabbforsmo, Trofors

13. mars 029 13. mars 026

Steigen, Hamarøy og Tysfjord Rana, Hemnes, Nesna, Træna, Lurøy og området Øresvik i Rødøy

Dyping Grendehus, Steigen 11.30 Stenneset Prestegård 11.00

14. mars 030

Vestvågøy, Flakstad, Vågan, Moskenes Lofoten Turistsenter, Alstad 11.00 og Austvågøy

15. mars 031

Sortland, Bø, Andøy, Øksnes, Hadsel, Gullesfjord, Rinøyvåg, Øksneshamn

Sortland Hotel

12.00

19. mars 032

Ballangen, Narvik, Evenes, Skånland, Tjeldsund, Gratangen og Lavangen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

Krets Tromsø, Karsøy og Lyngen Nordreisa, Kåfjord og Skjervøy Balsfjord og Storfjord

Sted Scandic Hotell, Tromsø Sørkjosen Hotel Malangen Brygger

Kl. 11.00 12.00 11.00

19. mars 033

Harstad, Ibestad, Bjarkøy, Kvæfjord og Lødingen

Tjeldsundbrua Kro og Motel

11.00

20. mars 034

Salangen, Dyrøy og Bardu

Salangen Kulturhus, Lysthuset

11.00

20. mars 035

Sørreisa, Lenvik, Målselv, Tranøy, Berg Finnsnes Hotel og Torsken

TROMS Dato 18. feb 19. feb 18. mars

Krets nr.

037 038 036

20.00

FINNMARK Dato 20.-21. feb

Krets nr. Krets 039 Kvænangen, Alta, Kautokeino, Hasvik, Sørøysund, Loppa, Kvalsund, Hammerfest

Sted Rica Karasjok Hotel

Kl. 11.00

20.-21. feb

040

Porsanger, Måsøy, Nordkapp, Lebesby, Rica Karasjok Hotel Gamvik og Karasjok

11.00

20.-21. feb

041

Tana, Nesseby, Båtsfjord, Vardø, Vadsø, Sør-Varanger og Berlevåg

11.00

Rica Karasjok Hotel

15

Faglig oppfølging av nye bønder Felleskjøpets nye mentorordning for unge bønder trådde i kraft fra nyttår. Gjennom tett oppfølging og rådgivning, vil Felleskjøpet gjøre sitt beste for at bonden lykkes i oppstartsfasen.

■■Roger Høyem, informasjonskonsulent, Felleskjøpet

Målgruppen for mentorordningen er nye bønder før, under og etter en periode med nyetablering. Ordningen er selv inne i en oppstartsfase og ikke alle brikkene er falt på plass ennå.

– Vi har fram til nå drevet i utstrakt grad

med rådgiving. Det nye er at vi nå jobber spesifikt mot denne målgruppen, forteller Jan Kollsgård, direktør Medlem.

– Det at vi nå får satt dette i system, og at vi går ut med tilbudet til alle nyoppstartede bønder er nytt, fortsetter han.

Tett oppfølging fra Felleskjøpets side

Tilbudet om en mentorordning går altså ut til alle nyoppstartede bønder, og innebærer en tett oppfølging fra Felleskjøpets side. Ordningen innbefatter rådgivning innen fôring, grasdyrking, korndyrking, mekanisering, bruk av maskiner og utstyr, samt produksjonsøkonomi/likviditet/kreditt.

– Vi vil utgjøre en trygghet for bonden i en oppstartsfase som kan være preget av usikkerhet. Gjennom mentorordningen vil bonden bli kjent med og nyte godt av vår brede faglige kompetanse. Vi vil vise at vi er bondens naturlige samarbeidspartner, forteller Kollsgård.

Fagkonsulenten er hovedkontakt

Mentor og hovedkontakt mot Felleskjøpet vil være fagkonsulenten på bondens hovedproduksjon. For husdyrprodusenter vil det i all hovedsak være fagkonsulent på kraftfôr, mens for rene planteprodusenter blir det både fagkonsulenter i feltet og selgere i butikk. I tillegg til egen rådgivning har mentoren ansvar for koordinering av kontakt på øvrige områder. Dette vil i praksis bety, at hvis den unge melkebonden trenger en ny traktor, vil fagkonsulenten sørge for at vedkommende kommer i kontakt med den aktuelle maskinselger som igjen håndterer den biten.

– En vinn-vinn-situasjon

Kartlegging av nye, mulige medlemmer gjøres regionalt av de respektive

FAGKUNNSKAP: – Felleskjøpet vil bidra med vår faglige kompetanse i oppstartfasen for nye bønder, sier Jan Kollsgård, direktør Medlem.

16 Samvirke 012013

regionsjefene. Videre vil de ha ansvar for å tildele hovedkontakt for den enkelte bonde, samt oppfølging av hovedkontaktene.

Regionsjef i region 6, Stein-Erik Cedergren, ønsker mentorordningen hjertelig velkommen, og tror den vil gi mye tilbake til Felleskjøpet også.

Verdifull mentorordning

– Vi er ute etter å gi nye bønder en mest mulig sømløs opplevelse i deres samarbeid med Felleskjøpet. Dette krever en del av oss som organisasjon, som i lengden vil styrke Felleskjøpet, forteller Cedergren.

– Mentorordningen vil være av stor verdi for den nyoppstartede bonden, men også for Felleskjøpet. En slik ordning vil bidra til å synliggjøre bondens behov i enda større grad, og den vil tvinge organisasjonen til å samhandle enda bedre på tvers av og innenfor de enkelte divisjonene. Det tverrfaglige samarbeidet vil bli bedre. Dette er en vinn-vinn-situasjon, sier Cedergren.

Flere samlinger

– Gjennom å tilby ytterlige samlinger for de nyoppstartede, vil de kunne dele erfaringer seg i mellom og samtidig gi oss tilbakemeldinger på hva som er bra og ikke.

Nye bønder vil bidra til at Felleskjøpet justerer seg, tilpasser seg og utvikler seg, utdyper han.

For å kvalitetssikre rådgivningen vil det etableres rutiner både for bonde og for Felleskjøpet.

– Noe av det aller viktigste ved oppstarten er å få innarbeidet rutiner.

Her skal vi hjelpe bonden med å få rutinene på plass, og følge opp at de blir gjort, forteller regionsjefen.

Gjennom oppføl­ gingsplaner og jevn­ lig rapportering skal dette kvalitetssikres internt.

Kunnskap om drifta

– Men nyetablerte bønder er ingen homogen gruppe når det kommer til erfaring og kunnskap om gårdsdrift, og SKAL HJELPE: –Vi skal hjelpe nye bønder å få rutinene på plass, forteller regionsjef i region 6, Stein-Erik Cedergren. behovene der ute er ulike. Hvordan vil vil en videre kartlegging hos den enkelte Felleskjøpet ta høyde for dette? bonde avdekke ytterlige behov. For – Det er klart at mange nye bønder har eksempel er det mange av dem som overtar stor kunnskap om drifta, og har dermed gården som ønsker å utvide driften, og mindre behov for rådgivning. De som da vil Felleskjøpets rådgivning og brede har vokst opp på gården og overtar etter kompetanse komme godt med, utdyper mor og far, kjenner nok godt til drifta og Cedergren. vil ha mindre utfordringer knyttet til den.

Men vi ønsker uansett å tilby et minste felles opplegg for alle nyoppstartede, så

Høyere kvalitet på oppfølging av unge bønder Det er rundt 400 nye bønder pr. år i Norge. Sentralt i arbeidet for å kartlegge og finne fram til disse, sitter Kjell Magne Størseth, markedsanalytiker i Felleskjøpet.

Hver måned går han gjennom lister fra Brønnøysundregistrene, med oversikt over nyoppstartede bønder. Etter gjennomgang distribueres disse ut i organisasjonen for oppfølging.

– Gjennom å få satt dette i system, sikrer vi oss en høyere kvalitet på kunde­ oppfølgingen av unge bønder, sier Størseth.

Videre peker han på at unge bønder vil mye og har stor innsats- og arbeidsvilje.

– Noen jobber gjerne opp mot 16 timer i døgnet. Men dette holder i en tre ukers tid, så begynner man å miste fokus på kjernevirksomheten og inntektsgrunnlaget.

Gjennom tett oppfølging fra mentors side, vil vi sikre oss at bonden virkelig følger anbefalingene/veiledningen fra oss, forteller Størseth engasjert.

– Tilbakemeldingen vi får fra unge bønder er enkel: De ønsker konkrete

råd og beskjed om hvordan ting skal gjøres i drifta. Dette vil vi gi dem gjennom mentorordningen. Det er klart at i dag er marginene såpass små for om bonden lykkes med produksjonen eller ikke, derfor er denne ordningen viktig.

Gjennom denne ordningen hjelper vi bonden til å ha marginene på sin side, avslutter Kjell Magne Størseth.

17

HARD KOST: Adm. direktør Lars Fredrik Stuve og Norske Felleskjøp foreslår tiltak for å styrke norsk korn, mel og brød i konkurransen mot den sterkt økende importen av brød og bakevarer.

Brødimport truer norsk matkorn Hvis importen av brødvarer fortsetter å øke som nå, vil vi med normale avlinger få overskudd av norsk matkorn allerede om 3-5 år. Nå foreslår Norske Felleskjøp å gi matkorntilskudd bare til norsk matkorn.

Det vil nær doble effekten av matkorntilskuddet og bedre konkurransekraften til norsk korn, mel og brødvarer uten behov for større statlige bevilgninger.

■■Håvard Simonsen

18 Samvirke 012013

Importen fordoblet på ti år Importen av mel, brød- og bakevarer er fordoblet på ti år.

Grafen viser import av alle produkter som kan produseres med norsk korn (kg).

150000000

120000000 Norsk korn (kg)

Norske Felleskjøp la rett før jul fram en ny utredning om konkurransesituasjonen for matmelprodusentene og bakerinæringen i Norge. Bakgrunnen er den sterke økningen i importen av brød og bakevarer og tilsvarende reduksjon i produksjonen av matmel i Norge. Økningen i importen startet for alvor fra 1994 og er forsterket fram til i dag. I 10-årsperioden fra 2001 til 2011 ble importen fordoblet fra 67 til 134 millioner kilo. I samme periode har matmelmøllene redusert sitt forbruk av matkorn fra 392 000 til 342 000 tonn. Importen utgjør nå 24 prosent av det totale forbruket av mel og bakevarer i Norge.

Hvor mye norsk matkorn møllene bruker, varierer betydelig fra år til år. De siste fem årene har imidlertid bruken av matkorn gått ned med 6 800 tonn pr. år. Eller sagt på en annen måte: På fem år tilsvarer bortfallet i etterspørselen 85 000 dekar norsk korn.

90000000

60000000

30000000

Dramatisk

11

10

20

09

20

20

08

07

20

06

20

05

20

04

20

03

20

02

20

20

01 20

Brødprisene øker, men...

Prisen på brød som forbrukerne må betale i butikkene er steget betydelig de siste årene. Samtidig presser dagligvarekjedene bakerne og bakeindustrien med lavere priser på importvarer.

Figuren viser prisen på brød i butikk (kr/kg), pris på importerte brød og bakevarer (kr/kg), og kornpris til bonde (kr/kg mel).

Pris pr kg brød i butikk Kornpris til bonde pr kg mel Pris på importerte brød og bakevarer 35 30 25 20 15 10 5

11 20

10 20

09 20

08 20

07 20

20

06

0

05

Situasjonen er ikke bedre for bakerne og bakeindustrien. Selv om prisen på brød i butikk har steget betydelig – vel 40 prosent fra 2005 til 2011, har ikke bakeriene klart å kompensere for økte melpriser og andre kostnader hos dagligvarekjedene.

Kilde: Statistisk Sentralbyrå (SSB)

20

Bakerne presses

0

Brødpris (kr/kg)

– Dette er en dramatisk situasjon for korn­ produsentene. Hvis utviklingen fortsetter, vil vi om 3-5 år ha overskudd av norsk matkorn i normale avlingsår. Ja, med et godt avlingsår vil vi allerede være i en overskuddssituasjon. Hvis vi ikke klarer å stoppe denne utviklingen, vil det bety en ytterligere forverring av den allerede svake økonomien i kornproduksjonen, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

I rapporten fastslår Norske Felleskjøp at situasjonen også for matmelprodusentene er dramatisk forverret. Prisen på mel i det norske markedet falt i perioden 2009-2011 til tross for at råvareprisene steg.

– Industrien presses av den store importen.

Men det er også en kraftig skjerpet konkurranse mellom leverandørene og svært tøffe forhandlinger med de store matkjedene, sier Stuve.

I forbindelse med forhandlingene med dagligvarekjedene høsten 2011 senket Lantmännen-eide Cerealia sine priser og kapret leveransene til COOP fra Felleskjøp-eide Norgesmøllene. Norgesmøllene svarte, blant annet med å overta leveranser til Norgesgruppen.

Senere har det skjedd flere endringer i markedet.

– Marginene i industrien, og også i hele verdikjeden, er sterkt redusert, konstaterer Stuve.

(Kilde: Statens landbruksforvaltning og Norske Felleskjøp)

19

– Bakerne er kommet i skvis. Våre tall tyder på at de har måttet ta en betydelig andel av prisøkningene på korn og mel på egen kappe i form av lavere marginer.

Dette skyldes den sterke makten kjedene har, blant annet ved å kunne importere stadig mer brød og brødvarer til relativt lave priser, sier Stuve, som har presentert rapporten for Baker- og Konditorbransjens Landsforening (BKLF) som er medlem i NHO Mat og Drikke.

– Jeg opplever at bakerne nå i større grad ser seg som en del av en hel verdikjede for norsk korn. De ser at uten en norsk kornog melproduksjon vil det heller ikke være grunnlag for dagens omfang av norske bakerier. Da vil importvarer raskt dominere brødhyllene totalt, sier Stuve.

Godt mottatt

Rapporten er utarbeidet av Norske Felleskjøp i samarbeid med Norsk Landbrukssamvirke, Norgesmøllene og

Norgesbakeriene. Den er nå presentert for alle de sentrale aktørene i verdikjeden, Statens landbruksforvaltning (SLF) og faglagene.

– Jeg føler rapporten er godt forankret i Norgesmøllene-systemet, og vi har

fått veldig god respons fra SLF. Mitt inntrykk er at Bondelaget ser vårt forslag som en interessant løsning, men saken er ikke behandlet. Tilbakemeldingen fra Småbrukarlaget er også svært positiv.

Omlegging av matkorntilskuddet rimelig og effektivt Å endre ordningen for matkorntilskudd slik at tilskuddet bare gis til norsk matkorn vil være en rimelig og effektiv løsning for å styrke norsk korn, mel og brød i konkurransen med utenlandske importvarer.

Det mener Norske Felleskjøp, som foreslår en slik endring i sin analyse av konkurransesituasjonen i verdikjeden for korn, mel og bakevarer. I dag gis matkorn­tilskuddet både til norsk og importert matkorn. Tilskuddet er nå på 14 øre/kg. Ved å omfordele de statlige tilskudds­midlene til bare å gjelde norsk matkorn, vil det norske matkornet kunne få et tilskudd på 25 øre/kg. Konkurransefordelen i forhold til importkorn vil øke tilsvarende.

– Vi får nær doblet effekten av matkorn­ tilskuddet med samme bevilgninger, understreker adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Ved å senke prisen som matmelindus­ trien må betale for norsk matkorn, reduse­ res også behovet for tollbeskyttelse, som 20 Samvirke 012013

ytterligere senker kostnadene i industrien og resten av verdikjeden.

I tillegg til matkorntilskuddet er det samme prisnedskrivingstilskudd på matkorn som for fôrkorn.

Prisnedskrivings­tilskuddet er i dag 33,8 øre/kg.

RÅK-ordning dyrere

Et annet alternativ som er utredet i rapporten, er å ta i bruk RÅK-ordningen for mel til bakeribransjen. RÅK-ordningen kompenserer for forskjellen i råvarepris mellom Norge og verdensmarkedet.

Dette vil imidlertid kreve betydelige budsjettoverføringer og større offentlig forvaltning. Norske Felleskjøp mener det er en dårligere løsning.

– Vi har beregnet at RÅK-kompensasjon av mel til bakerbransjen vil koste fra 60 til 160 millioner kroner i året, avhengig av råvareprisene på verdensmarkedet.

I dag koster RÅK-ordningene for melk og kjøtt til sammen 180 millioner kroner i året. Vi tror det vil være en ganske

krevende øvelse å få nesten tilsvarende beløp til mel- og bakeribransjen. Da er det mye bedre å foreta en omlegging av matkorntilskuddet. Matkorntilskuddet reduserer dessuten kostnadene til alt matmel, i motsetning til RÅK-ordningen, som vil redusere melkostnadene bare for bakerbransjen, sier adm. direktør Lars Fredrik Stuve i Norske Felleskjøp.

Omkamp

Forslaget fra Norske Felleskjøp vil føre til omkamp om matkorntilskuddet.

Under jordbruksoppgjøret i 2011 gikk Bondelaget inn for å redusere tilskuddet fra 23 til 10 øre/kg, med den begrunnelse at det er et tilskudd som ikke gis direkte til bøndene. I jordbruksoppgjøret for 2012 økte staten tilskuddet igjen til 14 øre/kg.

– I vår utredning viser vi at matkorn­ tilskuddet er avgjørende for å sikre norsk matmel- og bakeribransje, og dermed også norsk kornproduksjon. Tilskuddet er svært viktig for norske bønder, understreker Stuve.

Utfôringssystemer for alle produksjoner Vi har alt fra det enkle til det mest avanserte system til storfe og småfe.

Kontakt våre selgere; - les mer på felleskjopet.no eller se film!

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta!

Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

Hasteordrer redusert med 24 prosent Haste- og katastrofeordrer er kostbart, både for kunden og Felleskjøpet. I august startet et pilot­ prosjekt der hensikten var å bistå kundene for å unngå flest mulig av disse ordrene.

■■Oddrun Karlstad

Ordreklasse 1 betyr at kraftfôret må leveres samme dag det er bestilt, mens klasse 2

betyr at det leveres dagen etter bestilling.

Gjennomsnitt kostnad for haste- og katastrofe­ordrer levert på ukedag er kroner 5617, gjennomsnitt kostnad for haste- og katastrofe­ordrer levert på helgedag er kroner 11280.

22 millioner

Samvirke skrev i september 2012 at brutto kostet hasteordrer 22 millioner kroner i året. Alle er sikkert enig i at dette er en unødig stor kostnad. Nå viser det seg altså at «dugnaden» som ansatte

ved Kundetjenesten og Felleskjøpets fagkonsulenter har gjort ved å ta direkte kontakt med kundene har gitt god respons.

Endrer bestillingsrutiner

Kunder som er blitt kontaktet har endret sitt bestillingsmønster.

– Tar vi hensyn til 6091 flere ordrer på kraftfôr bulk i 2012 i forhold til 2011, har haste- og katastrofeordrer i 2012 blitt redu­ sert med 24%. Klarer vi å ta ut all gevinst her, vil dette redusere våre kostnader med på 5,3 mill kroner, påpeker Ahlstrøm.

Noen kunder har fått montert silovarsel, noen legger inn påminnelse på mobiltelefonen mens andre har begynt med faste dager for bestilling.

– Vi så ganske raskt at mange tok ansvar for å endre sine bestillingsrutiner. Spesielt vil jeg nevne kundene i regionene 5, 6 og 7.

All mulig ros til dere, sier Ahlstrøm.

Nye mål for 2013

FÆRRE HASTEORDRER: Endrede bestillingsrutiner gir lavere kostnader for Felleskjøpet. Dette kommer kundene til gode. (Illustrasjonsfoto: Håvard Simonsen).

Snart ferdig butikk i Åsane Felleskjøpets nye butikk i Åsane utenfor Bergen er snart ferdig. 18. februar avholdes kretsmøte, så da er alt klart.

Et par dager senere åpnes butikken for publikum.

Dette blir en butikk som skal gå under begrepet «by-butikk».

Som bildet viser er det fortsatt en del som gjenstår, men det arbeides hektisk for å få alt klart til åpningen. Samvirke vil komme tilbake med mer om den nye butikken når den er ferdig.

22 Samvirke 012013

Målet for 2012 var å redusere andel hasteordrer med 20% innen utgangen av 2012. Målet for 2013 er en reduksjon på 40% sammenlignet med 2011.

– Pilotprosjektet vil fortsette, men nå blir kunder med to eller flere hasteordrer i løpet av siste seks måneder kontaktet. Med god hjelp fra hele salgs­organisasjonen og fortsatt godt samarbeid med kundene våre – vil dette være et oppnåelig mål for 2013, fremholder Berit L. Ahlstrøm.

Gjødselkampanje med rabatt PREMIERING: Dersom du bestiller gjødsel i perioden 14. januar til 23. februar, premieres du med 1,5 % rabatt og utsatt forfall til 1. mars. (Foto: Arvid Aas).

• Prisene på Fullgjødsel og annen terminbelagt gjødsel fra Yara er ferdigforhandlet for årets første måneder.

• Frem til 23. februar får du 1,5 % rabatt på prisen og utsatt forfall til 1. mars.

• I mars møtes partene på nytt for å forhandle om priser til og med juni måned.

• Prisene på nitrogengjødsel forhandles som tidligere hver måned.

■■Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel/kalk, Felleskjøpet

I perioden 14. januar til 23. februar gjennomfører Felleskjøpet salgskampanje på gjødsel. I kampanjeperioden får du som vår kunde 1,5 % rabatt på gjødselprisen, og utsatt forfall til 1. mars. I første del av kampanjeperioden er det heller ikke noe termintillegg. Slik premieres kunder som bestiller tidlig fordi de bidrar til å holde Felleskjøpets kostnader nede ved jevn drift på gjødselterminalene og god flyt i utkjøringa. Rabatten forutsetter derfor at kunde tar imot (eller henter) gjødsla når Felleskjøpet planlegger at leveransen skal finne sted, jfr. våre salgs- og leverings­ betingelser for gjødsel.

Verdensmarkedspriser

Verdensmarkedsprisene på hvete, mais og soya er høye, det gjelder og internasjonale

gjødselpriser. Når prisen på en viktig internasjonal handelsvare som korn er høy, stimulerer det etterspørselen på gjødsel. Prisene på mais, hvete og soya ble drevet opp bl.a. som følge av kraftig tørke i USA sist sommer. Med dette bakteppet forventet analytikere en sterkere prisutvikling på gjødsel enn hva som har vært tilfelle.

Kinaeksport påvirker norske gjødselpriser

Kina sin eksport av urea varierer betydelig mellom år. Faktorer som antas å påvirke eksportvolumet er kullpriser (dvs. produksjons­kostnader), ureapriser i hjemme­markedet og eksporttoll. I høst har Kina eksportert betydelig mer urea enn forventet. Et økt gjødselvolum tilført det

globale markedet har dempet prisøkningen på gjødsel. En god illustrasjon på Kinas påvirkning av verdensøkonomien.

Organisk gjødsel

Kampanjerabatt og forfall 1. mars gjelder også for organisk gjødsel. Grønn Gjødsel AS i Rakkestad er ny leverandør av organisk gjødsel til kunder på Østlandet.

Vi har tatt inn to nye produkter; ett med kjøttbeinmjøl, og ett økologisk produkt.

På Vestlandet, Midt-Norge og nordover viderefører vi de velkjente Marihøneproduktene fra Norsk Naturgjødsel på Jæren. Også organisk gjødsel er det mest prisgunstig å kjøpe nå på vinteren.

23

Felleskjøpet skal selge biogjødsel VORMSUND: Felleskjøpet Agri skal selge biogjødsel fra Oslo kommunes nye biogassanlegg i Nes på Romerike, som er basert på gjenvinning av matavfall. Målet er å skape et konkurransedyktig produkt som får bønder i nærområdet til å bruke opp til 90 000 tonn årlig av den miljøvennlige gjødsla.

■■Håvard Simonsen

Felleskjøpet Agri vant anbudskonkurransen om salg og markedsføring av biogjødsel fra anlegget, der Energi- og gjenvinningsetaten (EGE) skal gjenvinne 50 000 tonn matavfall fra Oslo kommune.

– Felleskjøpet er glad for kontrakten.

Konseptet er fascinerende, og vår klare motivasjon er at dette skal bli en god løsning for landbruket. Biogjødsel er et

pro­dukt vi faglig sett har god tro på og vi vil arbeide for å få til rasjonelle løsninger.

Ved å bidra til å løse samfunnets utfordrin­ ger, tror vi dette også er en god profilering for landbruket og Felleskjøpet, sa direktør for forretningsutvikling i Felleskjøpet Agri, Noralf Størseth, da kontrakten ble under­ tegnet 9. januar. Han la til at Felleskjøpet ser prosjektet som et springbrett for

tilsvarende prosjekter og at dette kan bli et voksende forretningsområde.

Direktør Pål Mikkelsen i Energi- og gjenvinningsetaten kvitterte med å si at han hadde håpet Felleskjøpet ville vinne anbudet.

– Vi er avhengig av å komme nært på landbruket og det gjør vi gjennom Felleskjøpet, sa han.

FORSØK: Flerårige forsøk i regi av Romerike Landbruksrådgiving, her med forsøksarbeider Lise Lund, har gitt nyttige erfaringer med bruk av biogjødsel.

Bildene innfelt viser havrefelter med bruk av henholdsvis tre og 1,5 tonn biogjødsel, tilsvarende 12 og 6 kg N, pr. dekar. (Foto: Romerike Landbruksrådgiving)

24 Samvirke 012013

Tror på kombinasjon med mineralgjødsel

LØSER MILJØUTFORDRINGER: Noralf Størseth fra Felleskjøpet Agri og Pål Mikkelsen fra Energi- og gjenvinningsetaten i Oslo kommune undertegnet avtalen om salg og markedsføring av biogjødsel.

Mikkelsen understreket at det ved biologisk behandling av matavfall er viktig å utnytte resten etter biogassproduksjonen som biogjødsel.

– Da lukker vi kretsløpet, sa han.

Lokal bruk

Nes er en av landets aller største korn­ kommuner. I tillegg er det store kornarealer i kommunene rundt. Det er avgjørende for å få en rasjonell utnyttelse av biogjødsla.

Gjødsla er flytende med bare 4-5 prosent tørrstoff, og det vil bli for kostbart å transportere store mengder vann over lange avstander.

– Vi må lykkes lokalt og vil straks starte med å knytte kontakt mot bønder, landbruksrådgivingen og bondelag. Dette blir et teamarbeid, sier Størseth.

I Felleskjøpet vil arbeidet med biogjødsel bli en del av virksomheten innenfor plantekultur. Felleskjøpet vil stå for alt salg og markedsføring og inngå kontrakter med bøndene. Fakturaen vil imidlertid komme direkte fra Romerike biogassanlegg, som også vil inngå avtaler med distributører. Det er ventet at leveransene vil starte opp med tanke på bruk av gjødsla fra våren 2014. Øko-godkjenning?

Biogjødsel er i dag ikke godkjent til bruk i økologisk landbruk. Dersom gjødsla får slik godkjenning, vil den gi større muligheter til økologisk korndyrking i de husdyrfattige områdene på Romerike. I landbrukskretser er det flere som tenker seg muligheten av et «cluster» for økokorn i nærheten til biogjødsel-anlegget.

– I konvensjonell kornproduksjon tror jeg det mest fornuftige er å kombinere biogjødsel og mineralgjødsel, sier Jan Stabbetorp. Han er daglig leder i Romerike Landbruksrådgiving som har utført forsøk med biogjødsel de siste årene.

Stabbetorp mener bruk av matrester til energi og gjødsel er en god måte å resirkulere avfall.

– Jeg tror bønder med stor glede tar del i denne sirkelen. Forutsetningen er at vilkår for mottak gjør det lønnsomt å bruke biogjødsel. Jeg tror det blir vanskelig å skaffe mottakere dersom det kreves store investeringer i nytt utstyr, sier Stabbetorp og minner om at kornøkonomien på Romerike er svært presset etter to elendige år.

Forsøkene

Romerike Landbruksrådgiving har gjort forsøk med biogjødsel med 3-4 prosent tørrstoff i storskalafelt.

– Biogjødsla har hatt god gjødslings­ effekt, 3-4 kg N pr. tonn, og gjødsla er homogen og lett å spre. På et felt hvor vi gjødslet med tre tonn biogjødsel i havre, ble det betydelig med legde. I konven­ sjonell kornproduksjon tror jeg det er mest fornuftig å kombinere biogjødsel og mineralgjødsel. Det kan gis 3-6 kg N med mineralgjødsel ved såing for å

sikre næringstilgang i starten. Resten av næringsbehovet dekkes med biogjødsel.

Det beste er å spre biogjødsel i våronna for nedmolding, men for å få en lengre sprede­periode bør biogjødsel kunne spres i voksen­de åker fram til 3-4 blad-stadiet. To tonn biogjødsel er da en passelig mengde som tillegg til grunngjødsling. Med den mengden vil det være biogjødsel til 40 000 dekar fra Oslo kommunes anlegg.

Det er rikelig med areal i Nes og omegn, sier Stabbetorp.

Stabbetorp mener biogjødsla i hovedsak bør spres gjennom slangespredere.

– Vi har mer enn nok problemer med jordpakking på leirjorda. Storstilt bruk av tunge tankvogner er uaktuelt. I 2011 hadde vi et forsøksfelt på siltjord med betydelige pakkeskader som helt klart reduserte avlingene ved biogjødsel. I 2012 spredde vi biogjødsel før pløying for å redusere pakkingsskader, men da tar det litt lang tid før plantene finner næring når en gir biogjødsel alene, sier han.

Felleskjøpet god løsning

– Jeg tror det er en god løsning at Felleskjøpet tar på seg oppgaven som kontaktledd ut til bonden. Da er vi sikret en aktør som vil jobbe for best mulige løsninger for bonden.

Landbruksrådgivinga har hatt nær kontakt med Energi- og gjennvinningsetaten gjennom flere år, og ønsker å hjelpe alle medlemmer til en god utnyttelse av biogjødsla, sier Stabbetorp.

Matrester blir gjødsel Oslo kommunes anlegg i Nes kan ta i mot 50 000 tonn matavfall i året. M ­ atavfallet omdannes til biogass, med en rest som kan brukes som gjødsel. Biogjødsla er hygienisert og fri for smittestoffer og ugras. Flytende gjødsel fra anlegget inneholder 4-5 prosent tørrstoff. NPK-sammensetningen er nokså lik vanlig mineral­ gjødsel, og er godt egnet til korndyrking. Biogjødsel kan benyttes alene eller i kombinasjon med mineralgjødsel. Aktuelle mengder er da 2-3 tonn eller 1-1,5 tonn pr. dekar. Romerike biogassanlegg kan produsere 90 000 tonn biogjødsel i året, og vil teoretisk kunne dekke gjødselbehovet til korn på 30 000-40 000 dekar.

I kombinasjoner med mineralgjødsel vil arealet bli vesentlig større.

Anlegget må ha avsetning for biogjødsla hele året. Det må derfor legges til rette for lagring ute på gårdsbruk og jorder. Det må også finnes løsninger for spredning av gjødsla. Her vil for eksempel bruk av slangespreder være et alternativ. Lagring og spredning vil gjøre det aktuelt med samarbeid mellom flere bønder.

25

Fettinnholdet øker med FORMEL ProFet Odd Roar Opheim, Stjørdal i Nord-Trøndelag, har fôret med FORMEL ProFet siden september i fjor.

Fettprosenten økte fra 3,99 til 4,8 umiddelbart etter at han tok i bruk fôret. – Deretter stabiliserte den seg på rundt 4,6 %. Økningen fra 3,99 til 4,6 prosent vil med dagens priser gi en økt inntjening på 0,48 kr/liter.

Dette tilsvarer økt fettbetaling på kr 3 600 per måned, forteller Opheim.

■■Oddrun Karlstad

Opheim har drevet mjølkeproduksjon i 14 år, og ga i høst FORMEL Favør 80 før han gikk over til FORMEL ProFet. Etter å ha snakket med Felleskjøpets fagkonsulent på kraftfôr, Bernt Eggan, og også blitt informert om det nye kraftfôret på et TINE-møte, bestemte han seg for å prøve FORMEL ProFet. – Utslaget kom allerede etter drøye to uker. Fettprosenten økte fra 3,99 til 4,8.

Proteininnholdet holdt seg stabilt på 3,41 og ureainnholdet sank fra 5,8 til 5,4. Det har nok vært noen variasjoner i løpet av årets siste måneder, men det kan også skyldes noe varierende grovfôrkvalitet. Samtidig har kalvinger påvirket ytelsen, påpeker Opheim, og viser til at ytelsen er stabil.

og protein­prosent var det samme. ProFetkraftfôret har 45 øre høyere kilopris. En økning på 0,5 % vil ha en verdi på ca 30 øre pr liter, men en må altså ta høyde for at noe av den økte inntekten skal dekke kostnaden ved økt energibehov for kua til produksjonen av ekstra mjølkefett.

– Ytelsen gjennom året er relativt jamn, men vil variere litt høst/vinter på grunn av spredt kalving. For eksempel hadde jeg fra slutten av oktober til begynnelsen av desember syv kalvinger, og ytterligere to kyr skal kalve nå i overgangen januar/ februar. Å opprettholde ytelsen på årsbasis er en viktig faktor, mener Opheim.

Økonomisk utslag

Opheim har 17 årskyr samt 10-12 amme­ kyr. Ammekyrne står på en gård 3 km unna og fôres med grovfôr, halm og FORMEL Favør 80, samt noe mineral­nærings­tilskudd.

Mjølkekvota er på vel 100 tonn. I løpet av noen få år skal neste generasjon ta stilling til å ta over drifta. Det vil i den forbindelse bli vurdert ombygging/oppgradering og kjøp av mer kvote.

– Dette er noe usikkert enda, et betydelig kostnadsspørsmål, men diskusjonen må tas. Det gamle båsfjøset er modent for utskifting. Til gården hører 170 dekar samt at jeg leier 150 dekar. Av dette brukes 50-60 dekar til kornproduksjon.

Graset, siloblanding med timotei, legges i rundballer, ca 650 produsert på to slåtter.

Jeg har også et samarbeid med to andre om grashøsting. Vi tar prøver av grovfôret når vi mener det er behov for å sjekke kvaliteten, forteller Opheim.

Beregninger gjort på tilbakemeldinger fra ProFet-kunder viser at det oppnås økt mer­verdi ved å skifte fra Favør 80 til ProFet. I Samvirke nr 12-12 viste vi en tabell der det var tatt høyde for 0,5 % økning i fett­innhold og at ytelse pr dag

Fakta FORMEL ProFet

• Lansert 1. september 2012 • Tiltaksblanding for å øke fettinnhold i mjølk • Fettinnholdet øker med 4 til 7 tiendedeler (tilbakemelding fra kunder) • Kan brukes som eneste kraftfôr opp til ytelse 8500 liter • For ytelser over 8500 liter per ku/år anbefales FORMEL ProFet i kombinasjon med FORMEL Energi

26 Samvirke 012013

Drift og fôringsregime

Han sier videre at under utfôring blandes grovfôret 50/50 fra 1. og 2. slått. På kraftfôret har han manuell utfôring med øse. To ganger daglig med totalt 9-10 kg per ku, mens de med høgst ytelse får litt ekstra om kvelden.

Ut med fransk smør?

Opheim sier at det er flere årsaker til at han ønsker å øke fettinnholdet i melka.

– Selvfølgelig er det viktig å øke inn­ tjeningen på den besetningen jeg har.

Samtidig tenker jeg at vi trenger et sterkt landbruk i Norge. Da er vi avhengig av mest og best mulig matproduksjon. Da er ikke smørkrise det vi trenger overfor for­ brukeren. Jeg mener det er et dårlig valg å kun øke kvotene, men heller produsere mer fett på det vi har i dag. På en annen side har smørkrisa både forrige vinter og nå ført til økt oppmerksomhet omkring norsk mjølke­ produksjon. Dersom vi som bønder klarer å levere stabile mjølkemengder med godt fettinnhold er mye gjort. Det har jo heller ikke vært så stort fokus på smør som jeg kan huske før de to siste vintrene, sier han.

– Hvor viktig er Felleskjøpet som leverandør for deg?

– Jeg skiftet til Felleskjøpet for snart to år siden. Det hadde to årsaker; både samvirketanken og at forrige leverandør la ned sitt lokale lager, noe som reduserte servicen til oss som kunder. Jeg er godt fornøyd med stabile leveringsrutiner, kraftfôr til akseptabel pris og kvalitet, samt et godt forhold til min lokale butikk, fremholder Odd Roar Opheim.

FETTET ØKER: Fettprosenten i mjølka til kyrne hos Odd Roar Opheim har økt etter at han gikk over til FORMEL ProFet.

Resultater fra Opheim høst/vinter 2012/2013 Registrering

Fett%

09.09.12

3,99

Protein% 3,41

27.09.12

4,8

3,41

09.10.12

4,53

3,36

17.10.12

4,61

3,45

06.11.12

4,52

3,52

20.11.12

4,51

3,37

02.12.12

4,74

3,40

16.12.12

4,31

3,34

27

2012 – et meget godt maskinår For traktorer, treskere og redskap (TTR) har 2012 vært et særdeles aktivt år. – Karavaner, demonstrasjoner, lansering av service- og garantiavtale og ikke minst, Agroteknikk, har bidratt til meget stor interesse fra markedet og gitt økt totalomsetning, sier TTR-sjef, Jon Erik Borgen.

■■Oddrun Karlstad

Borgen forteller at 2012 har vært et sær­ deles aktivt år for TTR-området.

– Vi har vist oss frem på mange områder og møtt kundene ute i markedet på en profesjonell måte. Dette har gitt resultater, samtidig som vi fikk god dra-hjelp av filmen «Bønder i by´n» i mars. Vi ser nå at

stadig flere kunder ønsker å bli en del av FKA-laget og det skaper også entusiasme og stå-på-vilje hos oss som jobber på maskinsektoren, påpeker Borgen.

John Deere-toget i stor fart

Felleskjøpet gikk inn i det nye året med god fart på John Deere-toget.

– Både under og etter traktor- og gras­ karavaner opplevde vi en enorm interesse for våre maskiner og redskaper. Det å møte kundene i deres eget nærområde og vise våre produkter i praksis, skaper en mer personlig kontakt. Det krever mye jobb og innsats, men du verden så moro det er. Vi er kommet godt i gang med leveringer av

NYTT ÅR, NYE MULIGHETER: TTR-sjef Jon Erik Borgen har store forventninger til kunde­fokus og –salg i 2013. – Våre kunder skal være trygge på oss som maskin­leverandør, i år og i prene som kommer, sier han. (Foto: Håvard Simonsen).

28 Samvirke 012013

traktorer fra John Deeres 6R-serie. Denne erstatter som kjent 6030 Premium-serien som i en periode var vår mestselgende modell. Det er stor interesse for traktorer i hele landet, men siste året har vi sett en ekstra sterk interesse nord for Dovre, understreker Borgen.

Ny 6M-serie

Felleskjøpet viste frem den nye 6M-serien på Agroteknikk i november.

Jon Erik Borgen påpeker at denne modellen har mye til felles med 6R-serien.

– 6M-traktoren leveres med noe mindre utstyr enn 6R. Regelen er at jo lenger ut i alfabetet bokstaven bak tallet kommer, jo mer avansert utstyr kan bestilles på de enkelte modellene. Men komforten er like god som på alle John Deere-modellene, fremholder TTR-sjefen.

– Salgsstatistikken for 4. kvartal 2012 viste lavere salg av John Deere. Hva er årsaken til det?

– Statistikken du viser til er basert på registreringer. Vi har en tid opplevd lange leveringstider fra John Deere, noe som gjør at vi ikke fikk levert så mange traktorer som vi hadde ønsket i 2012. Disse leveres nå i første halvår.

Populær service- og garantiavtale

En 5 års avtale på service- og garanti ble lansert i 2012. Denne er en videreføring av 3 års avtalen som var tidligere.

– Mange av de kundene som hadde tre­ års-avtalen ytret ønske om å utvide denne

Foto: Arvid Aas, Felleskjøpet

«You are only as good as you gear» Kommentar til filmen «Bønder i byn» på Youtube til å gjelde for fem år. Mens andre ønsket å utvide den med flere timer per år. Å ha et apparat i ryggen og vite at noen er der ved behov skaper trygghet, understreker Borgen.

Treskersalg all time high

I 2012 lanserte John Deere og Felleskjøpet treskermodeller med nytt og forbedret førerhus.

– Selv om ikke John Deere tilbyr modeller tilpasset det minste segmentet selger vi desto mer av de større modellene. For 2012 hadde vi markedsandeler på rundt 50 prosent i det segmentet vi deltar i. Det mest gledelige er at vi ser kunder som har kjørt konkurrerende merker nå viser stor interesse for John Deere-treskerne. Og flere av dem har også konvertert til John Deere!, smiler Borgen.

Redskapskaravaner – en suksess!

Som tidligere nevnt ble både gras- og jordarbeidings­karavanene en suksess.

– Begge karavanene fikk stor oppmerk­ somhet og folk strømmet til over det ganske land. Dette har generert mange kontrakter.

En salgsøkning innenfor gras- og høy­ bergingsutstyr på hele 43% og 34% innen

gruppen jordbearbeidingsutstyr er gode bevis på at aktiviteter gir resultater. Vi ser spesielt at salg av ploger er på vei inn igjen. Årsaken er nok de våte høstene vi har sett de to siste årene og mange ønsker å pløye for å rette opp igjen kjøreskader i overflata og redusere smitteproblemene i åkeren.

Vi ser økende interesse for mange redskapsprodukter fra våre leverandører.

Innenfor sprøyter har vi et bredere sortiment enn noen gang, med FK-sprøyter, Kverneland-sortimentet, og de nylanserte John Deere-sprøytene. Spesielt sprøytene som kan kombineres med GPS-styring er også med å ta presisjonsjordbruket et godt steg videre.

På graskaravanen lanserte vi for første gang en selvgående finsnitter fra John Deere.

Et lite marked, kanskje, men salget og interessen øker. Den nevnte økningen innen gras- og høybergingsutstyr skyldes i stor grad produkter med entreprenørkvalitet, og priser som oppleves som meget gode.

Og som et bevis på hva en solid forhandler betyr; Grasvakta – en støttetelefon utenom de vanlige åpningstidene ser også ut til å bli svært godt mottatt. Både pressene fra John Deere, grassnitterne, rivene og

slåmaskinene fra Kverneland har hatt sterk fremgang siste året. Kvernelandproduktene har stått sterkt i markedet i flere år, og 2012 endte med et salg som var ytterligere 16-17% høyere enn året før, sier Borgen.

Et nytt og spennende år

Felleskjøpet med sitt maskinspekter er på full fart inn i det nye året.

– Vi planlegger stor aktivitet for maskin­ området også i 2013. Det vil riktignok ikke bli arrangert så tunge karavaner som i fjor, men vi intensiverer vår kompe­ tanse og tilstedeværelse for våre kunder.

Førsesongsalget i 2012 har gitt oss høy ordrereserve inn i 2013. Dette er med og danner grunnlaget for det nye året. Også endringer og tilpasninger for maskiner og redskap til små og store bruk er en viktig faktor. Et eksempel er en liten gjødselspre­ der som har solgt veldig bra på Vestlandet.

Til høsten ønsker vi velkommen til Bedre Landbruk, en messe som vi har hatt stor suksess med. Det blir et aktivt og spennende år, både for oss, våre landbrukskunder, entreprenører og øvrig næringsliv, sier Jon Erik Borgen.

29

IN

F

AG

K

M AS

VELEGNET: Direct Drive-transmisjonen er velegnet til tyngre jordbearbeidingsjobber som her med Väderstad Swift kultivator.

Direct Drive – en unik traktortransmisjon John Deere presenterer en videreutviklet, ny og revolusjonerende transmisjon i sine nye traktorer. Direct Drive er unik, og bidrar til mindre tap gjennom drivverket, lavere drivstofforbruk og en optimal drift under kjøring med tøffe tak.

■■Gjermund Tømte, produktsjef maskin, Felleskjøpet

Den nye generasjonen transmisjon har allerede høstet god omtale i ulike fag­ miljøer i Europa, og det forventes mer etter hvert som testlaboratoriene kommer med sine uavhengige tester.

Direct Drive bygger på en teknologi som bilindustrien har brukt i noen år allerede. VAG og Mercedes har utviklet dobbelclutch-teknologien for personbiler og kaller den DSG. John Deere har jobbet 30 Samvirke 012013

videre med denne løsningen og tilpasset den til sine nye traktorer. I første omgang er denne transmisjonen tilgjengelig på alle sekssylindrede traktorer i 6R-serien, dvs. på 5 modeller fra 6140R til 6210R i både 40 og 50 km utgave. Åtte hurtiggir og tre grupper

Direct Drive har det vi vil oppleve som åtte hurtiggir og tre gruppegir. Alt

gires automatisk, eller manuelt med en joystick – det velger du selv. Joysticken ligner på den vi ser i den trinnløse AutoPowr-transmisjonen. Man kan velge å programmere fast hastighet eller bestemme et motorturtall, og transmisjonen reguleres ut fra det som er mest hensiktsmessig.

For de tøffeste takene

Dette er en transmisjon som er spesielt

veldig raskt. Ved å se nærmere på gir- og egnet i transport hastighetsillustrasjonen ser vi at det er eller for tunge meget god tilpasning og god overlapp i trekk­jobber som for hastighetsområdene. Man trenger i svært eksempel ved tyngre liten grad å gjøre gruppegirskift i lave jordbearbeiding med hastigheter med tunge lass. plog eller kultivator.

Direct Drive har de positive egenskapene til en tradisjonell powershift i forhold til trekkraft, men har bedre virkningsgrad, og i tillegg beholdt mye av fleksibiliteten til Alt gires automatisk, eller manuelt med en joystick – det velger du selv. en trinnløs. Det er kun to clutcher som sørger for innkoblingen Avansert elektronikk av alle de åtte hurtiggirene. Alle girskifter Styreenhetene som kontrollerer motoren foregår ved at elektromagneter betjener og transmisjonen kommuniserer godt skiftegaflene. Det gir mye raskere girskifter sammen og fører til en meget høy grad av enn det som tidligere har vært mulig. komfort. Like viktig som komfort er at man kjører på en økonomisk optimal måte. For å utnytte motorens trekkraft best mulig, Neste girskift ligger klart velger man ønsket hastighet og Benevnelsen dobbelclutch kommer av elektronikken velger da at det er to clutcher som sitter parallelt. det giret som passer De sørger for hver sin drivlinje gjennom best i forhold til transmisjonen. Den ene linjen gir 1.-3.-5. motorytelsen. og 7., mens den andre gir 2.-4.-6. og 8. gir.

Nesten like Dette betyr at neste gir kan kobles, mens optimalt som man fortsatt opererer i innkoblet gir. Da en trinnløs vil girskiftet foregå ved bare å lukke en clutch, mens den andre åpnes. Tradisjonelle transmisjon.

Forskjellen ligger hurtiggir har ofte utvekslinger gjennom en i at Direct Drive er serie planetdrev og en clutch for hvert gir. hundre prosent Dette gir en dårligere virkningsgrad enn i mekanisk, en Direct Drive transmisjon. Redusert tap i som betyr at transmisjonen gjør derfor at traktorer med ingen unødig Direct Drive er mer drivstoffgjerrige. kraft går bort i overføringen.

Uten brudd i drifta Elektronikken sørger også De åtte hurtiggirene girer uten brudd i for at det ligger autoclutchdrifta. Bak dobbelclutch-systemet sitter funksjon i bremsepedalen. tre mekaniske gir som utgjør de tre gruppene. Ved giring her er det et kort brudd i forbindelsen mellom motor og Innstillinger i CommandCenter drivhjul. Men, fordi det også her er brukt Under transmisjonsinnstillingene i det elektromagneter for giringen, skjer dette integrerte displayet i traktoren er det

mulig å gjøre forskjellige innstillinger for hvordan du ønsker at transmisjonen skal støtte deg i den jobben du skal gjøre. Det kan være at du vil ha konstant turtall i forbindelse med PTO-drifta eller at du kun ønsker større trekkraft som for eksempel under jordbearbeiding. Det finnes også en funksjon for å velge mellom to forskjellige startgir. Dette gjøres fra hovedbildet i skjermen og er til stor hjelp når du for eksempel vil ha et lavt startgir med full gjødselsvogn, og vil bruke et høyere startgir når tanken er tom.

Ikke trinnløs

Selv om komforten med Direct Drivetransmisjonen på mange måter er på høyde med den trinnløse transmisjonen, AutoPowr, vil den ikke dekke alle behov på de samme bruksområdene. AutoPowr vil fortsatt være den beste løsningen når vi kommer til oppgaver som trenger nøyaktig hastighet på PTO eller krypegir.

Dobbelclutch-teknologien og to drivlinjer gir en optimal transmisjon for best mulig økonomisk kjøring.

Men Direct Drive vil være alle tidligere transmisjoner overlegne med hensyn til å redusere tapet gjennom drivverket. Det gir deg en mer drivstoffgjerrig traktor og en enda bedre totaløkonomi.

Se videoen

På www.felleskjopet.no finner du en video som på en enkel måte illustrerer hvordan den unike Direct Drive-transmisjonen virker.

Gruppe C Gruppe B Gruppe A

0

2,7 km/t

5,4 km/t

10,8 km/t

13,8 km/t

21,5 km/t

42 (50) km/t

Direct Drive-transmisjonen har meget god tilpasning og god overlapp i hastighetsområdene.

31

Kraftfôr til høgtytende kyr

FORMEL Energi Basis 80 og 90

FORMEL Energi 80 og 90

• Anbefales ved høgt grovfôropptak • Gir god tilførsel av lettløselig stivelse fra norsk korn, som gir høg mikrobeproduksjon • Prisgunstig kraftfôr til høgtytende kyr

• Gir godt vommiljø på høge kraftfôrmengder, over 13 kg • Sikrer høgt TS-innhold i mjølka • Høgt innhold av vombestandig stivelse

Har du en Smarttelefon?

Les mer om fôring av høgtytende melkekyr på www.felleskjopet.no via denne QR-koden!

Fem års garanti på treskere Felleskjøpet innfører nå også 5-årsgaranti på treskere. Alle som kjøper ny John Deere-tresker får tilbud om å tegne service- og garantiavtale for fem år/5000 timer på samme måte som for John Deere-traktorer.

– Kundene ønsker trygghet og forutsigbar­ het. Derfor utvider vi gyldigheten på vår service- og garantiavtale fra tre til fem år, med en øvre grense på 5000 timer, også for treskere, sier Bård Svarstad, produktsjef for treskere hos Felleskjøpet Agri.

– Da Felleskjøpet som den første i landet innførte fem års garanti for John Deeretraktorer i fjor, ble det svært godt mottatt av kundene. Nå er det naturlig å gi det samme tilbudet til kjøpere av nye John Deeretreskere, sier Svarstad.

Forebygger driftsstans

Service- og garantiavtalen bygger på at servicen utføres av Felleskjøpet hver sesong. Servicen utføres til en fastsatt pris uavhengig av antall timer maskinen har gått, som gir forutsigbare servicekostnader.

Ved eventuell skade, er det en egenandel på 3000 kroner.

– Felleskjøpet legger ned betydelige ressurser i å utvikle høy kompetanse hos vårt verkstedpersonell. Alle har sin individuelle opplæringsplan og våre

medarbeidere blir eksperter på forskjellige produkter. Med «et trenet øye» kan vi utføre en god service og utbedre feil og mangler som ikke alltid er like enkelt å oppdage for brukeren. Dermed forebygges driftsstans som er frustrerende og kostbart i en hektisk innhøstingssesong, sier Svarstad.

UTVIDET GARANTI: – 5-årsgarantien på traktorer ble svært godt mottatt, og nå er det naturlig å tilby det samme for John Deere treskere, sier produktsjef Bård Svarstad.

Her orienterer han treskerinteresserte under Felleskjøpets Bedre Landbruk-messe.

33

Sveitsisk mjølkeproduksjon:

God økonomi gjev betre helse I Sveits gjev fokus på helse og dyrevelferd gode økonomiske resultat hjå mjølkeprodusentane, anten som rimelege oppgraderingar i båsfjøs eller i enkle, velfungerande nybygg. Fagfolk frå Vestlandet har vore på studietur til Sveits og sett korleis Kusignal-konseptet fungerer der.

■■Jenny Wright Johnsen, fagkonsulent drøv, Felleskjøpet

Framleis står om lag 70 % av kyrne i Sveits på bås. Det er ofte lågt under taket og mørkt. Som Norge er Sveits eit høgkostland, og ikkje alle har råd til å byggja nytt. Bøndene Roman Lederberger og Ueli Tanner har gamle båsfjøs der dei har gjort små endringar som har gjeve store resultat. Roman fjerna alle rutene i vindauga og erstatta dei med ein duk som beskyttar mot vind og nedbør ved behov.

Luftkvaliteten i fjøset vart mykje betre, dette gjorde arbeidsplassen trivelegare for bonden og miljøet til kyrne meir optimalt.

Endringar gav meir mjølk

Dei mest påfallande endringane i båsfjøsa var underlaget og storleiken på båsane.

I bakkant av båsen var det slått på ein 15 cm høg treplanke. Denne gjorde det mogleg å fylla opp båsen med oppkutta halm, blanda med kalk og vatn. Slike «deep beds», mjuke båsar, vert meir og meir vanleg i Europa og verda elles. Enno ser vi lite av dette i Norge, trass i at systemet ser ut til å fungera svært godt. Nakkebommen var fjerna til fordel for eit enkelt band som hindra kyrne i å koma for langt fram.

Gjennom å erstatta nakkebommen med eit band, eller å setja nakkebommen høgt nok, minst 120 cm for ei stor ku, kan kua reisa seg og legga seg normalt. I tillegg til å redusera sjansen for tråkkskader fører det til mindre møk i båsane, fordi ei ku som lett kan reisa seg sjeldan vil gjera frå seg medan ho ligg. Kostnadane med veterinær var kraftig redusert grunna mindre smittepress og færre tråkkskader.

34 Samvirke 012013

LIGGEBÅSAR: Walter Rhyner har satsa på mjuke liggebåsar. Merk dei gode lysforhalda i fjøset.

Ytelsen auka

Bøndene fortalte at mjølkemengda var gått opp 700-1000 kg per årsku berre ved å laga større og mjuke båsar. Dei forklarte det med at kyrne no lettare legg seg ned og reiser seg. Dette fører til at dei ligg lengre totalt gjennom døgeret, men i kortare periodar om gongen, noko som er positivt for jurhelsa. Den auka liggetida gjev kyrne meir kvile, som igjen fører til meir mjølk.

Når kyrne lettare kjem seg opp og ned, reduserast også risikoen for tråkkskader.

Med eit mjukt underlag er problemet med

sår på kne og hasar minimalt. Ein godt vedlikehalden mjuk bås gjev mjuke og sterke spenar, noko som gjer det vanskeleg for bakteriar å koma inn i spenen. Ein bonde vi besøkte, Werner Felder, brukar sjeldan meir enn ein halv dag på å tenke seg om, før tiltaket er gjennomført. No når han hadde fått nyss om at mjuke båsar kunne gje friskare kyr og meir mjølk, valde han å gjera sitt eige forsøk – han laga mjuke båsar til 10 av dei 60 kyrne i besetninga.

Werners handlekraft inspirerte oss til å ville prøva dette ut også i Norge.

Korleis fungerer ein mjuk bås?

Det fins ulike typar underlag som vil fungera i ein mjuk bås. Det absolutt beste er sand. Sand har best antibakteriell effekt og er kjølande om sommaren. Det fins eigne gjødselkjellarar designa for å resirkulera sanden. I Nederland er det også vanleg å bruka tørka hestemøk eller tørka møk frå eigen gard. I Sveits er halm blanda med kalk og vatn den mest brukte løysinga. Kalken tørker opp båsane og vatnet bind blandinga saman. Prisen på halm i Sveits er lik prisen i Norge, og halmen må ofte transporterast langt. Båsen vert vedlikehalden ved å fjerne møka som vanleg. Det våte får bli att i båsen. Det legg grunnlaget for ein levande bakteriekultur som dei kan dra nytte av. Båsane etterfyllast ein gong om dagen eller etter behov.

Velfungerande nybygg

I St. Gallen-distriktet har familien Rhyner bygd på det gamle fjøset. Fjøset er bygd inn i bakken, med ein opning på vel ein meter mellom toppen av bakkemuren og taket. Den andre langsida av fjøset er heilt open, med berre ein nedtrekkbar vindbremsduk. Fjøset er bygd i limtre, med sandwich-element som tak. Walter Rhyner seier at han valde å isolera taket

for å unngå kondensdanning. Han seier óg at det ikkje er noko problem med eit opent fjøs om vinteren. Det er frisk luft og mykje naturleg lys i fjøset. Walter har valt mjuke båsar med halmblanding og er særs nøgd med det. Ein annan viktig suksessfaktor var storleiken på båsane; to meter lange frå bakkant til brystplanken. Frå brystplanken og fram til veggen var det 120 cm, altså dobbelt så langt som dei kravet på 60 cm er i Sveits. Walter var klar på at dei auka byggekostnadane med dei romslege båsane betalte seg i form av meir liggetid, høgare fôropptak, auka mjølkeyting og lågare veterinærkostnadar. I tillegg vart kyrne meir haldbare og slik spara han kostnadar på kvigeoppdrett. Kyrne reiste seg lett og ledig opp. Når dei strekte hovudet fram var dei berre nokre centrimetre frå veggen.

Fôrbrettet kan tilby ein eteplass per ku slik at også «taparkyr» kan eta samstundes som dei andre. Total pris på nybygget var 3,3 mill NOK. Det gamle fjøset fungerte som fôrsentral.

Utbreitt antibiotikabruk

I alle fjøsa vi var i, var bruken av antibiotika skremmande. Antibiotika blir brukt førebyggande; samtlege kyr blir avsina med antibiotika og speneforseglar,

sjølv dei med låge celletal. Dette var det vanskeleg for oss å forstå og for mange av bøndene var det vanskeleg å forklara.

Dei var tydeleg redde for mastitt i neste laktasjon, men hadde liten tanke for problema som resistensutvikling kan gje på sikt. Fleire av besetningane hadde lågt smittepress og låge celletal. Vi råda dei til å berre behandle risikodyr. Det ville gje lågare kostnadar og mindre risiko for resistensutvikling.

Overførbart til Norge

Grunnen til at vi valde å reisa til Sveits er at det er overførbart til våre eigne tilhøve.

Det er kaldt og vått, bratt og tungdrive, med ein stor andel båsfjøs og gjennomsnittleg besetningstorleik på 20 kyr. Sveitsarane er dyktige husdyrfolk og forretningsfolk.

Dei bøndene vi trefte var innovative og målretta, dei er flinke til å dela erfaringar med kvarandre og ser fort kva som gjev resultat.

For oss var dette ein fagleg vekkjar og vi rår alle som planlegg fjøsbygging til å ta turen til Sveits. Det mest slåande er korleis dei ser på god dyrevelferd og helse som ei investering i eigen økonomi, og at dette gjev svært gode resultat.

OPEN LØYSING: Alle nybygga fagfolka frå Felleskjøpet var innom på turen hadde opne løysingar.

35

Nyhet!

Hva er din strategi for melkefôringa?

Pluss Alma

NYHET!

Prisgunstig melkeerstatning basert på norske råvarer.

Tilpasset moderat fôring og tilvekst.

Inneholder 21% protein.

Pluss Rustik

For besetninger med mål om god tilvekst.

Inneholder 23% protein.

Pluss Kavat

For besetninger med mål om spesielt høy tilvekst.

Inneholder 26% protein.

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

H

YR

F

AG

USD

Når skal grisen slaktes?

I ukene fram mot påske gis det en kompensasjon til produsenter som reduserer gjennomsnittlig slaktevekt i forhold til et historisk nivå. Det er derfor interessant å se på hva som under normale omstendigheter er det optimale slaktetidspunktet. Felleskjøpets beregninger viser at optimalt slaktetidspunkt ligger et sted mellom 78-84 kg, og at dekningsbidraget reduseres svært lite ved å gå ned 3-5 kg.

■■Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

Tabellen viser dekningsbidraget ved utslakting på slaktevekter mellom 72 og 88 kg. Den viser at maksimalt dekningsbidrag oppnås ved 80-84 kg. Dette gjelder for en gris med gjennomsnittlig fôrutnyttelse og kjøttprosent (Ingris-statistikk). Etter 80 kg øker ikke dekningsbidraget videre fordi kjøttprosenten faller og fôrutnyttelsen forverres. Tallene for utviklingen i kjøttprosent med økende slaktevekt er hentet fra Animalia. Tilsvarende tall for endring i fôrutnyttelse er hentet fra Felleskjøpet Fôrutvikling sine fôringsforsøk på Stamsædgarden i Rogaland.

Disse beregningene tar kun hensyn til slakteinntekt og kostnader til smågris og fôr. Kostnader til strøm og strø er f.eks. ikke hensyntatt. Å fôre grisen noen dager lenger gir også merarbeid, og det er også mulig å miste en gris de siste dagene.

Med de forutsetningene som ligger til grunn for tabellen, mener vi at det uansett ikke er interessant å fôre grisen til høgere slaktevekt enn 78 kg.

Den beste grisen

Dersom besetningen oppnår en fôrutnyt­ telse som beste fjerdedel i Ingris, og kjøtt­ prosenten er noen få tideler høgere, løftes optimal slaktevekt noe. Da vil maksimalt dekningsbidrag oppnås først ved 84 kg slaktevekt, men er likevel bare 4 kroner

er et fornuftig markedsregulerende tiltak, og kompensasjonen er tilstrekkelig høg til at det er interessant for produsentene å delta. Vi oppfordrer derfor alle til å bli med på denne «dugnaden».

høgere enn ved 80 kg slaktevekt. Å redu­ sere slaktevekta fra f.eks. 80 kg til 76 kg gir en reduksjon i dekningsbidraget på 9 kroner. Det er lite i forhold til tilbudet på kr 34,80 i kompensasjon.

Reduser overproduksjon

Fra nyttår og fram til påske gis det kompensasjon til de som reduserer gjennomsnittlig slaktevekt. Våre beregninger viser at det gir en pen gevinst å delta i dette markedsreguleringstiltaket.

Kompensasjonen som gis er høgere enn det tapte dekningsbidraget når slaktevekta f. eks. reduseres fra 80 til 76 kg.

Det er viktig å få bukt med overproduk­ sjonen, og reduserte slaktevekter er sann­ synligvis det markedsreguleringstiltaket som koster minst. Samtidig går det raskt å øke produksjonen igjen ved behov. I følge våre beregninger skal det være en svært spesiell situasjon for at ikke kompensasjo­ nen som tilbys dekker tapet ved å redusere slaktevekta.

Ordningen med kompensasjon for reduserte slaktevekter gjelder i perioden 1. januar til 24. mars, og er frivillig. De produsentene som i denne perioden reduse­ rer gjennomsnittlig slaktevekt i forhold til sitt eget snitt for perioden januar-november i 2011, vil få en kompensasjon på kr 8,70 pr kg pr. gris. Dette mener Felleskjøpet Agri

DUGNAD I GANG: Fra nyttår og fram til påske gis det kompensasjon til de som reduserer gjennomsnittlig slaktevekt. Kompensasjonen er høgere enn det tapte dekningsbidraget når slaktevekta f. eks. reduseres fra 80 til 76 kg.

Dekningsbidraget ved utslakting på slaktevekter mellom 72 og 88 kg.

Slaktevekt, kg

72,0

74,0

76,0

78,0

80,0

82,0

84,0

86,0

88,0

Kjøtt-%

62,3

62,0

61,7

61,3

61,0

60,7

60,4

60,1

59,8

Fôrutnyttelse, FEn/kg tilvekst

2,60

2,64

2,67

2,71

2,75

2,79

2,83

2,86

2,90

DB, kr/gris

245

251

255

257

259

259

259

257

254

37

F

AG N

KO R

Sortsresultater etter nok en vanskelig kornsesong Resultatene fra sortsforsøkene leses av mange med stor interesse. Siste sesong var fuktig over store deler av kornområdene, men med en del variasjon. I tillegg ble sesongen kjølig, med sen høsting som resultat.

■■Atle Ivar Flaa, produktsjef såkorn, Felleskjøpet

Det var store avlingsutslag for soppbe­ handling. Derfor må resultatene fra sorts­ forsøkene leses med store forbehold siden vårkornforsøkene er usprøytet. Sorter med stort avlingspotensial kommer ikke til sin rett hvis soppsjukdommer får herje fritt.

6-rads bygg

Heder, og spesielt Edel, hadde dårlige resultater i de usprøyta feltene i 2012.

Brage har gjort det godt. I tabellen er det resultatene for de siste seks årene som er tatt med. Edel har lavest avling på Østlandet, men henger bedre med i Trøndelag. Brage ligger på topp både i Trøndelag og på Østlandet. På SørØstlandet konkurrerer Heder godt med Brage. Heder har best stråkvalitet av 6-rads sortene.

38 Samvirke 012013

2-rads bygg

På Østlandet kommer som vanlig Iron best ut avlingsmessig i 2012, men ikke like suveren som i tidligere år. Det blir mest riktig å se på resultatene for de fire siste årene i tabellen. Tyra og Iver kommer som vanlig nokså likt ut, Helium litt over og Iron helt på topp. I smitteforsøkene med Fusarium graminearum, kommer Iron dårlig ut. Det er derfor grunn for å se etter nye, sene 2-rads sorter for å erstatte Iron etter hvert. I Trøndelag har Tyra hatt et dårlig år i 2012. Som tabellen viser for de fire siste årene ligger Helium og Iron på topp i avling. Det kan se ut som Tyra og Iver har litt dårligere stråkvalitet enn Helium og Iron. Noe av dette skyldes nok at de norske sortene er en del tidligere enn de danske. Dermed er nedbrytingen

kommet lenger ved registrering. hl-vekt for Iver og spesielt Tyra er klart bedre enn for andre sorter.

Havre

Det er store utfordringer med fusarium­ angrep og DON-innhold i havre. Nye sorter forsøkes, men det er vanskelig å finne sorter som en kan være trygg på sjukdomsmessig. Odal og Hurdal peker seg ut som de bedre mot F. graminearum og dermed soppgiften DON. Belinda som har klart seg bra i mange år, ser nå ut for å bli sterkere rammet. Den tidlige sorten Haga har gode resultater i avling og agronomiske egenskaper, men faller i gjennom i forhold til DON-innhold.

Her må vi fortsette letingen etter et bedre alternativ framover. Ringsaker

GODT RESULTAT: Byggsorten Brage oppnådde gode resultater i sortsforsøkene og ligger på topp både i Trøndelag og på Østlandet. På SørØstlandet får den konkurranse med Heder.

(Foto: Oddrun Karlstad).

Tabell 6-rads bygg. Foreløpige resultater for perioden 2007 til 2012 Sort

Trøndelag kg/dekar (rel.)

N-Østlandet kg/dekar (rel.)

S-Østlandet kg/dekar (rel.)

Hele Østlandet kg/dekar (rel.)

Tiril

447 (100)

505 (100)

485 (100)

509 (100)

Heder

456 (102)

516 (102)

530 (109)

524 (103)

Brage

477 (107)

553 (110)

547 (113)

556 (109)

Edel

462 (103)

493 (98)

479 (99)

496 (98)

Kilde: Graminor

Tabell 2-rads bygg. Foreløpige resultater for perioden 2009 til 2012

har vi valgt å dyrke i Trøndelag etter store utfordringer på Østlandet med hensyn til lav spireevne på grunn av fusariumangrep.

Vårhvete

Resultatene for vårhvete i 2012 gir samme bilde som tidligere år. Usprøytet ligger Zebra og Demonstrant på topp i avling, Krabat litt bak og Bjarne klart lavest. Graminor har også noen resulta­ ter fra forsøk som er soppsprøytet. Etter soppsprøyting blir avlingsforskjeller mye mindre. I noen forsøk er faktisk Bjarne på høyde med Zebra i avling.

Soppsprøyting fører også til høyere hl-vekt for sortene og mest for Bjarne.

Tabellen viser resultatene for de tre siste årene. Tar også med en ny sort, Mirakel, som blir satt i oppformering.

Mirakel vil bli et aktuelt alternativ for økologisk dyrking. Med et spesielt dyrkings­opplegg kan sorten også være aktuell for konvensjonell dyrking.

Svakheten med Mirakel er stråstyrken.

Sort

Trøndelag kg/dekar (rel.)

Østlandet kg/dekar (rel.)

Tyra

438 (100)

477 (100)

Iver

446 (102)

483 (101)

Helium

463 (106)

491 (103)

Iron

479 (109)

524 (110)

Kilde: Graminor

Tabell havre. Foreløpige resultater for perioden 2010 til 2012 Sort

Trøndelag kg/dekar (rel.)

Østlandet kg/dekar (rel.)

494 (100)

566 (100)

Odal

94

97

Hurdal

93

97

Belinda

Ringsaker

94

96

Haga

104

103

Kilde: Graminor

Tabell vårhvete. Foreløpige resultater for perioden 2010 til 2012 Sort

Hele Østlandet kg/dekar (rel.)

Sen legde %

Bjarne

467 (100)

7

Zebra

116

5

Demonstrant

113

8

Krabat

110

6

Mirakel

115

44

Kilde: Graminor

39

Bruktmarked

Ønskes kjøpt

Til salgs

Trommel m/hydr. oppløft, min. 4 m bred.

Tlf. 454 01 671 (Akershus)

Dalen vedmaskin el. drift. TKS silotalje m/løpekatt. Tlf. 977 30 580 (Hordaland)

Helly Hansen kraftfôrsilo el. lign., 3 til 6 tonn. Tlf. 908 12 560 (Hordaland)

Rundballer, rimelig.

Tlf. 924 02 749 (Oppland)

Palletralle, kort modell. Tlf. 414 72 934

Väderstad ringtrommel, 4,5 m, m/ steinkasser, kr 29.000,-. Wiberg slepeharv, 5,5 m, m/etterharv, kr 22.000,-. Begge ekskl. mva. Tlf. 926 16 727 (Østfold)

Dalen storsekkstativ. Tlf. 934 49 713 Defekt Orkel Splitt 20, uten elevator.

Tlf. 419 25 088 (Hedmark) David Brown 880, -62 til -64 mod.

Tlf. 63 87 74 31 el. 926 17 371

Helly Hansen kraftfôrsilo, 13 m³, m/15 m rør, kr 4.000,-. Taarup 110 fôrhauster, lite brukt, kr 5.000,-. Erland sprøyte, 500 liter, 8 m, kr 1.000,-. Tlf. 482 18 092

Kverneland vendeplog, 3 skjærs 16”.

Serigstad eller Kverneland siloriver.

Amazone kunstgjødselspreder, type ZA-X Perfect 902. Tlf. 952 56 807 eller epost: Funnesdalgaard@hotmail.com

Sandvik tømmerskjær, 1,8 meter, m/ Trima fester, kr 2.500.-. Tredal T. 12 BBK boggihenger, 920 kg nyttelast, -85 mod., god stand, kr 8.500,-. Begge er ekskl. mva.

Tlf. 959 49 125

Borehullspumpe, 60 m brønn. CRS 400 delerive. AP 42 delepresse. Vannledning 100 meter. Tlf. 930 59 300 (Østfold)

Hesteslede, solid, uten seter, med gode skjeker. Rimelig. Tlf. 997 86 319 el. på epost: bjoweberg@gmail.com

Kuhn slåmaskin, GMD 44, el. tilsvarende i god stand. Tlf. 911 18 388 (Østfold)

Effektiv rørmjølkeanlegg, m/3 stk organer til 20 kyr, i meget god stand. Moelven traktortilhenger, godt vedlikeholdt.

Tlf. 952 56 807 eller epost: Funnesdalgaard@hotmail.com

Valmet, stor traktor, 4-hjulstrekk, gjerne m/eldre svingbart sete.

Tlf. 62 59 80 03 el. 482 05 425

Ford 6610, 2 wd. Tlf. 930 59 300 (Østfold) Høypresse (hardpresse), alt av interesse, også defekt, maks kr 8.000,-. Laster, alt av interesse, også defekt, maks kr 10.000,-.

Tlf. 928 00 139

Underhaug avlesservogn, 3,70. Galagani rundballepresse. 2-skjærs plog, 12”, m/steinutløser. Skålharv. Mats Amby stivtindharv. Tlf. 911 19 052

Div. traktordekk, fra kr 300,- + mva.

Weckmann traktorhenger, 4 tonn, i stål inkl. kornkarmer, -86 mod., kr 14.000,- + mva. Dalen feieaggregat, m/oppsamler og vanntank/spyleutstyr (for laster, kan også bakmonteres), kr 25.000,- + mva. Øveråsen snøskjær, 5.4 meter, m/ parallellogram, kr 25.000,- + mva.

Toyota Hiace, diesel, -00 mod., kr 15.000,-.

Tlf. 483 04 040 (Akershus) Taarup DM 1340 fôrhøster, m/4 hjul, Janmatic h.st. ny type. og kraftoverførings­ akslinger. Ålø 2000 lasteapparat, m/skuffe, m/festebr. for MF 35 o.l. Alt i meget bra stand. Funki fôringsmaskin m/ca. 50 m rør (for høns) meget bra, vurderes solgt.

Tlf. 414 19 997 (Nord-Trøndelag) Alfa Laval 2x2 tandem melkestall m/ utstyr, kan monteres som 1x4 eller 1+3.

Pulverlakkert bortsett fra kraftfôrautomat.

Alpro melkemålere, prøvetakerutstyr, automatiske avtagere, fotoceller, helautomatisk melking/kutrafikk. Kraftfôr­ automat m/2 fôrslag. En hovedport og en selekteringsport. Tlf. 468 29 876 Case 895 XL, -93 mod., 4 hj.trekk, brede bakdekk, 40 km, gått 5000 timer, meget pen, kr 75.000,- ved rask avgjørelse.

Tlf. 918 72 485 el. 901 41 704 Vâderstad HJ 40 løfteharv, velholdt, kun gått 5 sesonger på 100 da. Vedkappsag for traktordrift, i god stand, med eller uten kraftoverføringsaksel. Trommel, 4,5 m, store ringer, slep og løft. Hesteseler arbeids, ponni og maraton.

Tlf. 911 18 388 (Østfold)

TKS skjær, m/skråstillingsramme.

Tlf. 915 36 689 (Vestfold)

Gjødselpriser vinter 2013 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Fullgjødsel 12-4-18 mikro Fullgjødsel 18-3-15

Termintillegg for terminvare Uke nr

Kr pr. 100 kg

461,- terminvare

5

13

394,- terminvare

6

14

Fullgjødsel 22-3-10

373,- terminvare

7

15

Fullgjødsel 22-2-12

388,- terminvare

8

16

Fullgjødsel 25-2-6

351,- terminvare

NPK 27-3-5

325,- januar-pris

OPTI-KAS 27-0-0

267,- januar-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

276,- januar-pris

Kalksalpeter

236,- januar-pris

40 Samvirke 012013

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

Viktige telefonnummer

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 FK Kundetjeneste tlf 800 800 99 (grønt nummer), faks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 • Lørdag kl. 09.00 - 13.00 (Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Bestilling av reservedeler tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00)

Region 1 – Østfold og Akershus Regionsjef Anton Ole Evju, avd. Holstad, 913 63 276 Askim Butikk:

Korn: Halden Gran Gjøby Mysen Butikk:

Tonn:

Reservedeler:

Verksted: Sarpsborg Butikk:

Verksted/res.deler: Spydeberg Butikk:

Korn: Ørje Enebakk Kambo

Korn:

Fabrikk: Rygge Holstad Butikk:

Tonn:

Reservedeler:

Verksted: Kløfta Butikk:

Korn:

Verksted/res.deler: Sørum Eidsvoll Butikk:

Korn:

Tonn: Østre Romerike Butikk:

Korn: Årnes Butikk:

Korn:

tlf 69 81 97 50, telefaks 69 81 97 66 tlf 69 81 97 60 tlf 69 19 60 60, telefaks 69 19 60 65 tlf 69 22 63 53, telefaks 69 22 63 55 tlf 69 22 48 30, telefaks 69 22 48 35 tlf 69 89 67 38, telefaks 69 89 67 35 Per G. Barlund, tlf. 69 89 67 36 (k), 901 61 262 (m) tlf 69 89 67 34 tlf 69 89 67 40 tlf 69 14 70 68, telefaks 69 14 70 45 tlf 69 14 70 50/69 14 70 63 tlf 69 83 66 70, telefaks 69 83 66 75 tlf 69 83 66 80 tlf 69 81 27 10, telefaks 69 81 27 18 tlf 64 92 59 30, telefaks 64 92 59 35 tlf 03520, telefaks 69 24 55 20 tlf 69 24 55 40 tlf 69 24 55 31 tlf 69 23 29 60, telefaks 69 23 29 75 tlf 64 97 53 30, telefaks 64 97 53 40 Magne Alvim, tlf. 64 97 53 32 (k), 913 77 317 (m) tlf 03520 tlf 64 97 53 35 tlf 63 94 44 01, telefaks 63 94 44 10 tlf 63 94 44 04 tlf 63 94 44 42/63 94 44 14 tlf 63 82 20 80, telefaks 63 82 20 75 tlf 63 96 41 30, telefaks 63 96 75 50 tlf 63 96 75 54 Bjørn Eivind Engebretsen, tlf 63 96 75 51 tlf 63 85 42 60, telefaks 63 85 66 17 tlf 63 85 42 66 tlf 63 90 37 00, telefaks 63 90 37 01 tlf 91 53 99 02, telefaks 63 91 27 59

Region 2 – Hedmark Regionsjef Jan Arild Selbek, avd. Koppang, 950 87 190 Eidskog Butikk:

Korn: Elverum Butikk:

Korn: Flisa Butikk:

Verksted/res.deler: Hamar Butikk:

Verksted/res.deler: Grue Butikk:

Korn: Koppang Butikk:

Verksted/res.deler:

Hoggedeler: Kongsvinger Verksted/res.deler: Rena Butikk:

Korn: Ringsaker Butikk: Romedal Stange Korn: Dal* Tynset Butikk:

Verksted/res.deler:

tlf 62 83 69 10, telefaks 62 83 69 15 tlf 62 83 69 10 tlf 62 42 78 90, telefaks 62 42 78 85 tlf 62 42 78 83 tlf 62 95 78 78, telefaks 62 95 78 75 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 54 15 10, telefaks 62 54 15 15 tlf 62 54 15 20/62 54 15 12 tlf 62 94 54 00, telefaks 62 94 54 12 tlf 62 94 54 10 tlf 62 46 36 68, telefaks 62 46 38 75 tlf 62 46 38 77/62 46 38 76 tlf 62 46 36 66 tlf 62 95 78 76/62 95 78 72 tlf 62 44 69 70, telefaks 62 44 69 75 tlf 62 44 69 70 tlf 62 34 78 00, telefaks 62 34 78 05 tlf 62 58 79 00, telefaks 62 58 79 05 tlf 62 57 49 30 tlf 62 36 66 90 * = sesongbetjent tlf 62 48 28 58, telefaks 62 48 28 35 tlf 62 48 28 40/62 48 28 36

Region 3 – Oppland Regionsjef Jon Fretheim, avd. Lillehammer, 970 84 949 Dokka Dovre

Butikk: Butikk:

tlf 61 11 25 60, telefaks 61 11 25 65 tlf 61 21 56 58, telefaks 61 21 56 55

Vakttelefon reservedeler, tlf 815 00 320 (mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 (mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00) FK Kundereskontro tlf 800 800 77 (grønt nummer) H. Bjerkes Eftf. tlf 69 23 29 70, telefaks 69 23 29 75 Bjerknes Maskinforretning as, tlf 33 14 19 00, telefaks 33 14 19 26 NORGRO as, tlf 32 22 85 50, telefaks 62 54 15 55

Fagernes Butikk:

Res.deler:

Verksted: Fron Butikk: Frya* Gausdal Butikk: Lena Butikk:

Res.deler:

Verksted: Lillehammer Butikk:

Korn*:

Res.deler:

Verksted: Otta Butikk:

Res.deler:

Verksted: Skjåk Butikk:

Res.deler:

Verksted: Øyer

tlf 61 36 59 98, telefaks 61 36 59 75 tlf 61 36 59 77 tlf 61 36 59 80 tlf 61 29 48 70, telefaks 61 29 48 75 tlf 61 29 89 70 *= sesongbetjent tlf 61 22 61 60, telefaks 61 22 61 55 tlf 61 16 29 30, telefaks 61 16 29 50 tlf 61 16 29 32 tlf 61 16 29 40 tlf 61 26 54 98, telefaks 61 26 54 75 tlf 61 26 54 81 *= sesongbetjent tlf 61 26 54 73 tlf 61 26 54 80 tlf 61 23 39 98, telefaks 61 23 39 75 tlf 61 23 39 76 tlf 61 23 39 80 tlf 61 21 34 90, telefaks 61 21 34 95 tlf 61 21 34 92 tlf 61 21 34 97 tlf 61 27 79 40

Region 4 – Buskerud, Vestfold og Telemark Regionsjef Thor Haraldseth, avd. Gol, 917 06 240 Drammen

Eiker Mølle

Gol

Hadeland

Hønefoss

Kongsberg

Modum

Numedal

Holmestrand Barkåker

Larvik

Skien

Bø

Butikk: Korn: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Korn: Butikk: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Verksted/res.deler: Butikk: Korn: Butikk: Korn: Verksted/res.deler:

tlf 32 89 72 48, telefaks 32 89 72 25 tlf 32 89 72 45 tlf 32 25 25 50, telefaks 32 25 25 55 tlf 32 25 25 60 tlf 32 07 62 20, telefaks 32 07 62 05 tlf 32 07 62 00 tlf 32 07 62 10/32 07 62 04 tlf 61 31 95 39, telefaks 61 31 95 35 tlf 61 31 95 38 tlf 32 14 50 10, telefaks 32 14 50 15 tlf 32 14 50 20/32 14 50 16 tlf 32 72 68 98, telefaks 32 72 68 75 tlf 32 72 68 98 tlf 32 72 68 80/32 72 68 74 tlf 32 78 36 80, telefaks 32 78 36 85 tlf 32 78 36 80 tlf 32 74 69 90, telefaks 32 74 69 95 tlf 32 74 69 90 tlf 33 09 67 25, telefaks 33 09 67 22 tlf 33 33 46 28, telefaks 33 33 46 05 tlf 33 33 46 10/33 33 46 03 tlf 33 13 56 00, telefaks Larvik salg 33 16 43 51 tlf 33 16 43 10 tlf 33 13 56 10 tlf 35 53 38 40, telefaks 35 53 38 45 tlf 35 53 38 60 tlf 35 95 41 78, telefaks 35 95 41 55 tlf 35 95 41 76 tlf 35 95 41 60/35 95 41 66

Region 5 – Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre Regionsjef Dag Arne Helle, 918 53 356 Bergen Butikk:

Verksted/Res.deler: Manger Vaksdal Voss Butikk:

Verksted/res. deler: Skei Butikk:

Verksted/res.deler: Eid Sogndal Butikk: Stryn Florø

tlf 55 94 32 20, telefaks 55 94 32 35 tlf 55 94 32 60/55 94 32 62 tlf 56 34 60 00, telefaks 56 34 60 01 tlf 03520, telefaks 56 59 47 09 tlf 56 52 30 32, telefaks 56 52 30 31 tlf 56 52 30 39/56 52 30 33 tlf 57 72 63 05, telefaks 57 72 63 01 tlf 57 72 63 06/57 72 63 07 tlf 57 88 60 90, telefaks 57 88 60 95 tlf 57 67 77 97, telefaks 57 67 77 91 tlf 57 89 20 90, telefaks 57 89 20 93 tlf 03520, telefaks 57 75 42 01

41

Førde Ålesund

Ørsta

Butikk: Butikk: Verksted/res. deler: Butikk: Verksted/res.deler:

tlf 57 72 18 40, telefaks 57 72 18 41 tlf 70 17 51 51, telefaks 70 17 51 01 tlf 70 17 51 55/70 17 51 52 tlf 70 04 85 92, telefaks 70 04 85 85 tlf 70 04 85 87/70 04 85 83

Region 6 Regionsjef Stein Erik Cedergren, tlf 900 89 424 Brekstad Butikk:

Verksted: Fannrem Butikk:

Verksted: Klett Butikk:

Verksted: Oppdal Butikk:

Verksted: Rissa Butikk:

Verksted: Røros Butikk: Selbu Butikk: Stjørdal Butikk:

Verksted: Surnadal Butikk: Åfjord Butikk: + kommunene Rindal og Meråker

tlf 72 51 43 80 tlf 72 52 43 91 tlf 72 48 75 80 tlf 72 48 75 86 tlf 72 59 29 32 tlf 72 83 91 20/30 tlf 72 40 49 20 tlf 72 40 49 30 tlf 73 85 89 80 tlf 73 85 89 87 tlf 72 40 92 00 tlf 73 81 95 10 tlf 74 83 92 23 tlf 74 83 92 30 tlf 71 65 77 20 tlf 72 53 28 30

Region 7 Regionsjef Kristin Wibe, tlf 906 79 822 Brønnøysund

Levanger

Mo i Rana Mosjøen

Namsos

Rørvik Sandnessjøen Steinkjer

Verdal

Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted:

tlf 75 00 71 60 tlf 75 02 71 68 tlf 74 01 94 40 tlf 74 01 94 50 tlf 75 12 14 00 tlf 75 11 55 30 tlf 75 11 55 40 tlf 74 21 26 11 tlf 74 21 26 64 tlf 74 38 21 80 tlf 75 07 64 00 tlf 74 13 52 15 tlf 74 13 52 23 tlf 74 04 44 80 tlf 74 07 44 90

Lager Helgeland: Berg/Sømna tlf 75 02 74 90 Finneidfjord tlf 75 19 51 22 Leirfjord tlf 75 04 83 33

Regionsjef Johnny Stien, tlf 911 88 942

42 Samvirke 012013

Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk: Verksted: Butikk: Butikk:

Østlandet: Stig R. Leirvoll tlf 907 60 436 (Ø + V Toten, Gjøvik, Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Sør-Fron, Ringebu og Øyer) – storfe Lars Gunnar Larsen tlf 907 98 016 (Østfold, Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden, Oppegård, Bærum, Asker, Aurskog-Høland, Sørum, Fet, Rælingen, Enebakk, Lørenskog, Skedsmo, Nittedal, Nes, Oslo, Horten, Tønsberg, Sandefjord, Larvik, Re, Andebu, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Lardal, Porsgrunn, Skien, Siljan, Bamble og Kragerø) – storfe Erik Hoel tlf 901 29 061 (Akershus, Hedmark og Oppland – unntatt Hadeland) - korn Even Schøyen tlf 917 07 264 (Østfold og Follo) – korn Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen, Os, Tolga og Folldal) – storfe Gunn Engen tlf 991 14 925 (Stor Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tynset, Alvdal, Trysil og Åmot) – storfe Svein Bratlien tlf 918 28 990 (Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Stange, Løten, Elverum, Våler, Åsnes, Kongsvinger, Eidskog, S + N Odal) – storfe Arne Onshus tlf 908 35 551 (Hedmark, Oppland – unntatt Hadeland, Akershus – unntatt Follo) – svin/ fjørfe Knut Rogn tlf 971 64 295 (S + N Land, S + N Aurdal, Etnedal, Ø + V Slidre, Vang, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) – storfe Stig Nordli tlf 915 19 038 (Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Nord-Fron, Vågå og Sel) – storfe Odd Arne Evju tlf 916 32 811 (Korn: Vestfold, Buskerud, Telemark og Hadeland. Fjørfe: Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark) – korn og fjørfe Torstein Lye tlf 479 06 267 ( Vestfold, Buskerud, Telemark, Hadeland, Østfold, Follo, Asker og Bærum) – svin Carina Kjøl Heimgård tlf 906 30 244 (Gran, Lunner, Jevnaker, Ringerike, Hole, Sigdal, Krødsherad, Modum, Ø + N Eiker, Rollag, Drangedal, Nome, Bø, Sauherad, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Drammen, Kongsberg, Notodden, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg, Nore og Uvdal, Hof, Svelvik, Sande og Holmestrand) – storfe Vestlandet: Bjørn Tisthamar tlf 915 61 798 – Nordfjord + Florø, Førde, Jølster, Naustdal og Bremanger – storfe Owe Rosenlund tlf 913 30 247 – Hordaland + Gulen og Høyanger sør – storfe Arve Gjelsten tlf 909 89 374 – Møre + Hornindal – storfe Asbjørn Fretland tlf 971 78 934 – Region 5: gris/fjørfe, Sogn + Askvoll, Fjaler og Gaular – storfe Midt-Norge: Ole Jon Gjøås tlf 906 64 271 (Frøya, Hitra, Hemne, Surnadal, Rindal, Meldal, Orkdal, Snillfjord, Agdenes og Skaun) Hans Otto Stjern tlf 907 53 295 (Ørland, Bjugn, Åfjord, Rissa, Roan, Leksvik og Osen) Gunnar Hofstad tlf 468 09 902 (Røros, Holtålen) Knut Jostein Brenne tlf 911 33 849 (Verdal, Levanger, Stjørdal, Meråker og Frosta) Tormod Narve Vagnild tlf 911 63 187 (Midtre Gauldal, Oppdal, Rennebu, Melhus, Klæbu, Selbu, Tydal, Malvik og Trondheim) Sten Ketil Kjelås tlf 908 36 381 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Verran og Snåsa) Vidar Espenes tlf 913 73 360 (Midtre og Indre Namdalen) – storfe/småfe Midt-Norge, Nordland, Troms: Bjørn Krogstad tlf 977 17 785 – fjørfe/svin Midt-Norge, Nordland: Stian Løvig tlf 913 41 770 – fjørfe/svin/småfe Torstein Husby tlf 984 38 624 (Sør- og Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark) – fjørfe/korn

Region 8

Alta

Bergneset Bodø

Finnsnes

Harstad

Leknes Norodden Sjøvegan Sortland

Sørkjosen Tana

Tromsø Ørnes

Salgskonsulenter i-mek

tlf 78 45 62 40 tlf 78 45 62 50 tlf 77 72 29 02 tlf 75 59 14 60 tlf 75 59 14 80 tlf 77 85 23 80 tlf 77 85 23 90 tlf 77 07 98 85 tlf 77 07 98 90 tlf 76 05 50 55 tlf 75 77 60 90 tlf 77 17 11 20 tlf 76 11 38 58 tlf 76 11 38 55 tlf 77 76 57 99 tlf 78 92 60 20 tlf 78 92 60 31 tlf 77 69 39 40 tlf 75 75 29 80

Nordland, Troms: Arvid Midtun tlf 905 15 031 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Martin Evensen tlf 900 80 617 (Bodø, Rødøy, Meløy, Gildeskål, Beiarn, Saltdal, Fauske, Skjerstad, Sørfold, Leirfjord, Vefsn, Alstadhaug, Dønna, Herøy, Nesna, Hemnes, Rana og Lurøy) Trygve-Harald Nøstvik tlf 913 75 239 (Bindal, Nærøy, Vikna, Leka, Sømna, Brønnøy, Vevelstad, Vega, Grane og Hattfjelldal) Knut Berre tlf 901 33 409 (Ballangen, Evenes, Tjeldsund, Narvik, Kvæfjord, Hadsel, Gratangen, Øksnes, Sortland, Andøy, Harstad, Skånland, Lavangen, Lødingen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Steigen, Hamarøy, Tysfjord, Flakstad, Vestvågøy og Vågan) Torfinn Bang tlf 481 05 328 (Tranøy, Salangen, Tromsø, Bardu, Målselv, Dyrøy, Lenvik, Balsfjord, Ibestad, Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Skjervøy, Kåfjord, Nordreisa, Berg, Sørreisa, Torsken og Svalbard) Finnmark: Johan Muotkajærvi tlf 995 86 761 (Kvænangen, Alta, Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Hammerfest, Hasvik, Karasjok, Kautokeino, Kvalsund, Lebesby, Loppa, Måsøy, Nesseby, Nordkapp, Porsanger, SørVaranger, Tana, Vadsø og Vardø) Fagkonsulenter kraftfôr/plantekultur Østfold/Akershus: Kjell Roger Strøm Olsen, tlf 959 99 372 – plantekultur/korn Jon Neerland, tlf 913 77 318 – kraftfôr fjørfe Anders Hellgren, tlf 920 12 998 – kraftfôr fjørfe Ingrid Strømstad, tlf 995 21 242 – kraftfôr drøv Janne Fossum, tlf 970 82 855 – kraftfôr svin

Viktige telefonnummer

Hedmark: Oskar Hjermstad tlf 913 97 255 – plantekultur/korn Anita Jansdatter tlf 902 92 672 – kraftfôr drøv Bergsvein Odden tlf 913 73 449 – kraftfôr drøv Harald Olstad tlf 958 16 833 – kraftfôr fjørfe Terje Heggelund tlf 414 31 556 – kraftfôr svin Louise Gjør tlf 952 11 732 – kraftfôr fjørfe Oppland: Elisabeth Røragen tlf 911 72 126 (Dovre, Otta, Skjåk) Ivar Steine tlf 913 53 938 – svin/fjørfe Øystein Slåen tlf 959 01 536 – (Fron, Gausdal, Lillehammer og Øyer) Chatrine Johansen tlf 976 68 364 – (Toten, Gjøvik, Land og Valdres) – drøv John Ove Hoel tlf 482 80 537 – plantekultur/korn Buskerud, Vestfold, Telemark: Ole Anton Flugund tlf 992 65 268 (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – kraftfôr svin/fjørfe Trygve Bjørge tlf 958 10 093 ( Hadeland, Ringerike, Modum) – plantekultur/kraftfôr (Buskerud, Hadeland) – korn Wenche M. Dahle tlf 957 87 383 ( Vestfold, Telemark, Kongsberg, Drammen) – plantekultur (Vestfold, Telemark, Drammen, Kongsberg) – korn Kjell Kristiansen tlf 975 64 409 (Hallingdal) – kraftfôr Halvor Kongsjorden tlf 910 02 536 (Numedal, Kongsberg, Vestfold og Telemark) – drøv/plantekultur/korn Merethe W. Serkland tlf 958 47 988 – kraftfôr fjørfe Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre: Brynjulf Måkestad tlf 917 15 314 – Bergen Jenny Wright Johnsen tlf 900 68 187 – Voss Grim Erik Gillestad tlf 906 34 501 (Skei, Førde) Eilev O. Rønnekleiv tlf 952 85 086 (Skei) Bastian Weiberg-Aurdal tlf 952 01 391 (Ålesund) Harald Dalsbø tlf 900 22 941 (Ørsta) Innherred: Tore Brandtzæg tlf 917 15 311 (Levanger, Åsen, Frosta, Verdal og Sparbu) – drøv og plantekultur Jørgen Formo tlf 909 63 362 ( Verdal, Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – svin Valeria Khvalynskaya tlf 922 38 852 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer (uten Sparbu), Snåsa og Verran) – drøv Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Ivar Bjerkan tlf 992 77 007 (Inderøy, Mosvik, Steinkjer, Snåsa, Verran) – plantekultur Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – (Levanger, Åsen og Frosta) – svin Namdalen: Sverre Homstad tlf 913 76 663 – kraftfôr og plantekultur Ove Valan tlf 900 78 807 – kraftfôr og plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Helgeland: Sture Walstad tlf 907 60 048 ( Vega, Vevelstad, Brønnøysund, Sømna, Grane, Hattfjelldal, Tjøtta) – kraftfôr og plantekultur Herbjørn Knutsen tlf 412 42 920 (Leirfjord, Alstadhaug, Herøy, Dønna, Vefsn, Hattfjelldal, Hemnes, Mo i Rana, Nesna og Lurøy) – kraftfôr/plantekultur Terje Melgård tlf 917 15 304 (Innherred og Namdal) – fjørfe Anne Vonka Aglen tlf 906 25 444 – fjørfe Elin Hallenstvedt tlf 924 03 312 – svin Sør-Trøndelag: Bernt Eggan tlf 977 78 263 ( Melhus, Klæbu, Buvika, Trondheim, Malvik, Selbu, Tydal, Stjørdal og Meråker) – kraftfôr/plantekultur Roar Hermstad tlf 977 78 264 (Rissa, Leksvik, Åfjord og Roan) – kraftfôr/plantekultur Håkon Ness tlf 977 78 261 ( Agdenes, Ørland, Bjugn, Hitra og Frøya) – kraftfôr/plantekultur Jon Skrondal tlf 975 98 285 ( Rindal, Surnadal og Meldal) – kraftfôr/plantekultur Ingunn Løvsletten tlf 922 46 402 ( Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Holtålen og Røros) – kraftfôr/plantekultur Marte Flor Kjøren tlf 926 61 679 – kraftfôr fjørfe Troms, Finnmark, Nordland unntatt Helgeland: Ann-Lisbeth Lieng tlf 912 46 127 (Salten) – kraftfôr Kurt Johansen tlf 958 24 021 (Nordland ÷ Helgeland og Sør-Troms) – kraftfôr/plantekultur Jim Hansen tlf 911 88 939 (Troms og Finnmark) – kraftfôr/plantekultur Salgskonsulenter maskin/redskap Østfold og Akershus: Kåre Jørgen Slang tlf 951 07 019 (Råde, Fredrikstad, Sarpsborg, Hvaler og Våler i Østfold) Arne Edvard Opsahl tlf 992 23 501 ( Rygge, Moss, Hobøl, Enebakk, Ås, Ski, Oppegård, Nesodden, Vestby og Frogn) Johannes Bye tlf 906 84 742 ( Aurskog Høland, Rømskog, Trøgstad, Skiptvet, Spydeberg, Askim, Eidsberg og Marker) Benny Gammelsrud tlf 911 69 785 (Rakkestad, Aremark og Halden) Ola Hytjan tlf 414 01 170 ( Nittedal, Oslo, Bærum, Lørenskog, Rælingen, Fet, Sør-Odal og Nord-Odal) Ingar Dahle tlf 905 79 915 (Nannestad, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Ullensaker) Tom Vidar Hoel tlf 916 39 453 (Eidsvoll, Nes, Hurdal, Nord-Odal og Sør-Odal)

Hedmark: Dag Jørgensen tlf 909 73 799 (Kongsvinger, Eidskog, Våler, Åsnes og Grue) Olav Gjestvang tlf 917 57 035 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange, og Ringsaker) Ingar Oddsæter tlf 900 66 817 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Marius Østerås tlf 992 44 095 (Trysil, Åmot, Elverum, Løten, Hamar, Stange og Ringsaker) Halvor Svalastog tlf 913 57 701 (Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Engerdal, Rendalen og Stor-Elvdal) Oppland: Kjetil Steineide tlf 917 12 114 (Heidal, Vågå, Lom, Skjåk, Sel, Dovre og Lesja) Arnt Sønstevold tlf 901 64 976 (Nordre Land, Lillehammer vest, Biri, Snertingdal og Gausdal) Arild Wedum tlf 913 84 486 ( Lillehammer øst, Brøttum, Lismarka, Øyer, Ringebu, Nord-Fron og Sør-Fron) Pål Balke tlf 917 74 917 (Østre Toten) Egil Odenrud tlf 917 74 900 (Vestre Toten, Søndre Land, Gjøvik unntatt Biri og Snertingdal) Oddgeir Larsson tlf 908 28 900 ( Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Etnedal, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Vang i Valdres) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Gran, Lunner og Jevnaker) Buskerud, Vestfold og Telemark: Arne Ragnar Bakken tlf 917 36 074 (Sigdal, Krødsherad, Modum, Ringerike og Hole) Rune Brorson tlf 911 03 544 (Hønefoss) Ole Kolbjørn Brenn tlf 958 97 546 (Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Nes, Flå og Eggedal) Sigurd Mørk tlf 481 75 361 ( Røyken og Hurum) Øystein Rinemo tlf 482 99 601 ( Andebu, Stokke, Lardal, Larvik og Sandefjord) Per Aas tlf 900 19 151 (Holmestrand, Hof, Re, Tønsberg, Tjøme og Nøtterøy) Per Steen tlf 950 69 200 ( Lier, Asker, Drammen, Nedre Eiker, Svelvik og Sande) Tor-Erik Kolbræk tlf 950 52 851 ( Kongsberg, Nore/Uvdal, Tinn, Rollag, Flesberg, Øvre Eiker, Nedre Eiker) Jørgen Verpe tlf 913 71 527 ( Skien, Porsgrunn, Siljan, Notodden Bamble, Kragerø, Drangedal, Nome, Sauherad og Hjartdal) Odd Gudmund Hegna tlf 415 06 825 ( Vinje, Tokke, Tinn, Fyresdal, Nissedal, Kviteseid, Seljord og Bø) Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre: Atle Brunborg tlf 55 94 32 52 (k) tlf 907 70 896 - VAPI Inge Ygre tlf 952 85 087 (Voss, Aurland, Lærdal og Vik i Sogn) Jan Nesse tlf 951 29 386 ( Høyanger sør, Solund, Gulen, Masfjord, Lindås, Radøy, Austrheim, Meland, Osterøy, Bergen, Os, Askøy, Øygarden, Fjell, Sund og Austevoll) Olav Gullbrå tlf 900 15 327 ( Granvin, Ulvik, Kvam, Kvinnherad, Tysnes, Fusa, Samnanger, Vaksdal og Modalen) Arild Klakegg tlf 909 60 356 ( Jølster, Fjærland, Sogndal, Leikanger, Årdal, Luster, Balestrand, Førde, Askvoll, Høyanger nord, Gaular og Fjaler) Svein Hjelle tlf 909 60 352 (Eid, Stryn, Gloppen, Florø, Naustdal og Bremanger) Dag Førde Inneseljar maskin, Skei – tlf 909 60 355 Øystein Espelund tlf 915 99 231 ( Hornindal, Stranda, Ørsta, Volda, Vanylven, Herøy, Sande, Selje og Vågsøy) Tore Gjelsten tlf 952 46 004 ( Haram, Skodje, Ørskog, Stordal, Norddal, Sykkylven, Sula, Ålesund, Giske, Hareid, Ulstein) Midt-Norge: Lars Stokke tlf 926 85 399 ( Agdenes, Frøya, Hemne, Hitra, Meldal, Orkdal, Rinndal, Snillfjord, Surnadal) Tor Helge Hassel tlf 974 03 113 (Bjugn, Rissa, Roan, Ørland, Åfjord, Leksvik) Ove Almås tlf 901 94 840 (Klæbu, Melhus, Skaun, Trondheim) Egil Morken tlf 950 34 042 (Holtålen, Mitre Gauldal, Oppdal, Røros, Rennebu) Harry Meldal tlf 948 66 404 (Frosta, Malvik, Meråker, Selbu, Stjørdal, Tydal) Egil Husby tlf 905 27 206 (Inderøy, Mosvika) Lars Petter Husby tlf 900 87 969 (Levanger, Verdal) Odd Harald Grongstad tlf 951 43 128 (Steinkjer, Verran, Snåsa) John Otto Nordseth tlf 913 57 144 - som Weglo Aslak Weglo tlf 934 44 004 (Flatanger, Fosnes, Høylandet, Osen, Namdalseid, Namsos, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Bindal, Nærøy, Leka, Vikna) Helgeland: Asbjørn Stein tlf 992 44 765 (Brønnøysund, Sømna, Vega, Vevelstad, Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Leirfjord, Lurøy, Nesna, Vefsn, Alstahaug, Dønna, Herøy, Rana, Træna) Nordland, Troms, Finnmark: Leif Erik Kleivbakk tlf 979 85 249 (Beiarn, Bodø, Fauske,Gildeskål, Hamarøy, Meløy, Rødøy, Røst, Saltdal, Steigen, Sørfold, Tysfjord, Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan) Vidar Hammer tlf 992 37 335 (Andøy, Ankenes, Ballangen, Bjarkøy, Bø i Nordland, Evenes, Flakstad, Gratangen, Hadsel, Harstad, Kvæfjord, Løddingen, Narvik, Skånland, Sortland, Tjeldsund, Øksnes, Ibestad, Sør-Varanger) Tor-Geir Nilsen tlf 415 04 337 (Balsfjord, Karlsøy, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy, Storfjord, Tromsø, Kvenangen, Alta, Hammerfest, Hasvik, Kautokeino, Kvalsund, Berg, Tranøy, Loppa, Sørreisa, Torsken, Lenvik, Målselv, Dyrøy, Lavangen, Salangen, Bardu) Frode Utsi AS tlf 474 52 491 (Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Karasjok, Lebesby, Nesseby, Porsanger, Tana, Vadsø, Vardø)

Neste Samvirke kommer 6. mars 2013

43

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

kontroll

Felleskjøpets Slaktegris

r! fô ft ra k re d e b a d n e t e re e s u d Hjelp oss å pro Felles nytte for bonden og Felleskjøpet!

Felleskjøpets Slaktegriskontroll er et registreringssystem der Felleskjøpet legger inn produksjonsrapporter fra InGris/InfoGris som vi får tilsendt fra kundene våre. Kundene får deretter tilbake en rapport som gir god oversikt over egne produksjonstall, samtidig som egne tall blir sammenliknet med gjennomsnittet til medlemmene av FK Slaktegriskontroll. Resultatene kan også sammenliknes med tall fra kunder som leverer til samme slakteri eller har samme fôringssystem. Dette gir slaktegrisprodusenten muligheter til å se forbedringer og motivasjon til å jobbe mot et bedre økonomisk resultat.

FK Slaktegriskontroll gir samtidig oss i Felleskjøpet en god oversikt over hvordan fôret vårt fungerer ute i markedet, og det hjelper oss med å jobbe mot et stadig bedre kraftfôr som vil komme deg som kunde til gode i framtida!

Ta kontakt med din fagkonsulent for mere informasjon om Felleskjøpets Slaktegriskontroll!

Felleskjøpet utbetaler

Kr 1000,per rapport i godtgjørelse max 3 rapporter per kunde

www.felleskjopet.no