Samvirke nr. 12 - 2012

Samvirke www.felleskjopet.no

12 2012

Stor stas på Agroteknikk Øystein syntes kuene Flere generasjoner bønder besøkte Agroteknikk. Både Trygve (4) og morfar på Felleskjøpets stand var morsomme. Se sidene 10-13.

John Deere 6M – Den nye arbeidshesten!

1211(9)

Intro! kampanje

SJEKK PRISEN!

Fra

449.500,-

John Deere 6125M (132 hk).

Ord. pris fra 508.500,-

En helt nye traktorserie fra John Deere med effekter fra 115 til 175 hk. 6M er et nøkternt og prisgunstig alternativ som ivaretar mange norske gardbrukeres krav og forventninger til komfort og ergonomi. Akkurat nå er det introduksjonskampanje på et begrenset antall 6125M og 6150M traktorer.

• Helramme-konsept – stabil og enkel tilpassing av tilleggsutstyr • Godt utvalg i transmisjoner • Stor, variabel hydraulikkpumpe (114 l/min) med ”Load Sense” (tilleggsutstyr på 6125M) • Kan leveres med fjærende framaksel, TLS • Kan leveres med redusert turtall ved transportkjøring som tidligere har vært forbeholdt mer kostbare modeller • Kan leveres ISOBUS-forberedt • Tegn serviceavtale og få 5 års garanti som gir deg den tryggheten og forutsigbarheten du ønsker

SJEKK PRISEN!

531.800,John Deere 6150M (158 hk).

Ord. pris 605.700,-

Innhold

Råd til egen mat Vi i Norge er i den heldige situasjon at vi har råd til å sikre vår egen matproduksjon.

Det betyr selvsagt ikke at norske matpro­ dusenter – enten de er bønder, kraftfôrpro­ dusenter eller bakere – skal ha lavere krav til kvalitet og effektivitet enn andre. Men de må ha rammevilkår som gjør det mulig å drive en fornuftig vareproduksjon med de høye kostnadene vi har her i landet.

Norsk matproduksjon vil ikke kunne opprettholdes med dagens omfang uten vilje til å bruke politiske virkemidler. For ikke å snakke om et levende landbruk over hele landet. I tillegg er regjeringens og stortingsflertallets ambisjon å øke matproduksjonen i takt med den raske befolkningsveksten.

Av de politiske virkemidlene er import­ vernet en bærebjelke. Når stormen rundt ostetollen nå har lagt seg, er det kanskje mulig å føre en sivilisert diskusjon om temaet. Omleggingen til prosenttoll for faste oster, biff og filet av storfe og lamme­slakt er i realiteten bare en gjen­ opprettelse av importbeskyttelsen etter at inflasjonen over tid har spist opp verdien av kronetollen. For husdyrprodusentene er dette avgjørende.

En annen bærebjelke i norsk landbruk er kanaliseringspolitikken. Nå ser vi imidlertid at kornproduksjonen går raskt nedover. Siden toppen på begynnelsen av 1990-tallet er det norske kornarealet redusert med mer enn 600 000 dekar, nesten like mye som hele jordbruksarealet i Østfold. Også avlingsframgangen har stagnert. Denne sesongen må norsk kraft­ fôrindustri derfor importere rekordmye korn og andre karbohydratråvarer.

Svak lønnsomhet er en åpenbar årsak til nedgangen i kornproduksjonen. Interessen for å investere i fornuftige og riktige tiltak som grøfting, kalking, plantevern og oppgradering av utstyr, blir lav dersom innsatsen ikke betaler seg.

Men også i kornsektoren er import en stor utfordring. Det er særlig bake offprodukter – ofte halvstekte baguetter og deiger som er frosset eller gasspakket – som importeres. Fordi innholdet av mel er beskjedent, importeres disse produktene nesten uten toll. Da er det umulig for norske produsenter å konkurrere mot utenlandske leverandører som har en helt annen størrelse på sin industri og langt lavere lønnskostnader.

Importen av brød og brødvarer øker med om lag fem prosent i året, og kom i fjor opp i nesten 46 000 tonn. Samtidig synker forbruket av korn i norsk matmel­ industri med rundt to prosent i året. Dette er en svært alvorlig utvikling for norske kornprodusenter, norske mølleindustri og norske bakerier. Importen er også en trussel mot kanaliseringspolitikken og distriktsjordbruket.

Til syvende og sist handler dette om matvaresikkerhet. Vi importerer allerede opp mot 60 prosent (medregnet råvarer) av den landbruksbaserte maten vi spiser.

Det er uforsvarlig å øke importen ytter­ ligere. Verdens matforsyning er presset og selv ikke rike Norge har garantier for å kunne kjøpe det vi trenger i en krisesitua­ sjon. Egen matproduksjon, ikke minst av korn, er en god forsikring.

For Felleskjøpet som Norges viktigste aktør i denne verdikjeden – helt fra fored­ ling av nye kornsorter, via matmelproduk­ sjon og fram til brødet er på forbrukerens bord – er det viktig å få politisk forståelse for disse utfordringene. Vi vil derfor sette fokus på kornkjedens rammevilkår i tiden framover. Norge har utvilsomt råd til å sikre sitt daglige brød hvis den politiske viljen er der.

8 Felleskjøpet samlet unge bønder 6 Bevisstgjøring av tillitsvalgtrollen 14 Verdens matforsyning under press 18 Historien om FK-dressen 20 Felleskjøpet tar hånd om transporten 22 Si hva du mener om I-mek 25 Frakttilskudd kraftfôr gir begrenset effekt 26 Imponerende utbygging i Sømna 30 Lang vei for eggene 32 Kartlegging av fjørfemiljøet 34 Mer fett med FORMEL ProFet 36 Godlyd fra en fjørkongress 38 Økonomi i oksefôring 42

20

John Arne Ulvan adm. direktør Felleskjøpet Agri

30 3

Samvirke

På innsida

12 2012 107. årgang

Ansvarlig redaktør: Oddny Estenstad oddny.estenstad@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Tlf. 64 97 53 33

Mobil 917 90 880 Journalister: Håvard Simonsen

Gunnar Lund Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 344, 1402 Ski

Tlf. 03520 Layout og trykk: 07 Moss og Ålgård Offset Redaksjonen avsl.: 04.12.2012 Neste nr. utkommer: 25.01.2013 Foto forside: Håvard Simonsen

Tillitsvalgte i FKA STYRET: Leder:

Einar Enger, 1890 Rakkestad mob. 916 51 010

Nestleder:

Gustav Grøholt, 2340 Løten tlf. 62 59 01 31, mob. 916 49 345

Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Kari Broberg, 2850 Lena, tlf. 900 42 934 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Marit Bårnes, 3295 Helgeroa, tlf. 992 31 001 Knut A. Nordmo, 8485 Dverberg, tlf. 959 49 146 Oddhild Saure Bogen, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Ansattvalgte: Torbjørn Hansen, FKA Larvik, tlf. 992 36 929 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Wenche Myhre Dahle, FKA Barkåker, tlf. 957 87 383 Jostein Nyutstumo, Buvika, tlf. 995 07 129 Årsmøtets ordfører: Kåre Larsen, 3160 Stokke, tlf. 905 63 055

Regionutvalg

Region 1 Kjersti Sørby, Kløfta, tlf. 951 78 600 Martin Alexander Huse, Bjørkelangen, tlf. 986 42 811 Jon Ansten Johansen, Kråkstad, tlf. 995 39 681 Ole Roald Amundsen, Halden, tlf. 911 80 260 Region 2 Thor Magnus Fjæstad, Løten, tlf. 906 35 474 Hans Håkon Westlund, Koppang, tlf. 913 46 612 Karsten Thoner, Slåstad, tlf. 913 54 280 Region 3 Eivind Bergseth, Sør-Fron, tlf. 952 00 352 Harald Lund, Heggenes, tlf. 958 73 192 Aina Kvernsveen, Snertingdal, tlf. 991 09 192 Pål Grev, Vågå, tlf. 908 99 510 Region 4 Anne Helene Burdahl, Sande, tlf. 975 83 520 Ole Egil Trintrud, Ål, tlf. 917 43 014 Knut Haugland, Bø, tlf. 971 20 512 Hans Harald Kirkevold, Ramnes, tlf. 918 95 930 Region 5 Oddvar Tynes, Hellesylt, tlf. 900 31 859 Inga Winjum Rørlien, Granvin, tlf. 975 71 612 Margun Myrmel Øren, Sande, tlf. 480 36 048 Region 6 Lars Oddbjørn Størset, Vinjeøra, tlf. 907 77 515 Even Erlien, Røros, tlf. 905 17 181 Olav Vasseljen, Vikhammer, tlf. 928 23 530 Region 7 Trond Wæhre, Steinkjer, tlf. 900 81 812 Hilde Haugan Hynne, Levanger, tlf. 908 89 531 Knut Røthe, Namdalseid, tlf. 906 17 144 Solveig Bratteng Rønning, Utskarpen, tlf. 907 23 324 Region 8 Hege Bakken, Vikran, tlf. 948 32 220 Viggo Myhre, Lebesby, tlf. 997 94 295 Jorun Bekkvik, Lundesnes, tlf. 906 33 370 Rolf Hartviksen, Laukvik, tlf. 971 13 918

4

Samvirke 122012

Foto: Arvid Aas.

Samvirke utgis av Felleskjøpet Agri. Samvirke er et medlems­blad for FKA og skal inne­holde ­fagstoff, være åpent for menings­­ytringer fra medlemmene og være åpent for stoff og meldinger fra ø ­ vrige landbruksorganisasjoner.

Ikke-medlemmer betaler kr 600,- pr. år i abonnement.

Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av FKAs kommunikasjonsstab.

Kundetjenesten – åpningstider jul/nyttår Telefon 800 800 99 og 03520 Julaften 1. juledag 2. juledag 3. juledag 4. juledag 5. juledag Nyttårsaften 1. nyttårsdag

0800 – 1200 Stengt Stengt 0800 – 1600 0800 – 1600 0900 – 1300 0800 – 1200 Stengt

I tillegg minner vi om mulighet for å bruke Min Side for bestilling av kraftfôr.

Den finner du på www.felleskjopet.no

Skal du snart overta gård?

Er du en av mange som skal overta eller forpakte gård fra nyttårsskiftet må du lese videre! Mange nye brukere tror at de automatisk blir medlemmer i Felleskjøpet når de overtar bruket, men det kreves en aktiv handling for å melde seg inn som medlem i Felleskjøpet. Dette er imidlertid en enkel sak!

Hvordan melde seg inn som medlem?

Du kan melde deg inn som medlem på flere måter. Via hjemmesiden www.felleskjopet. no finner du innmeldingsskjema under link Medlemssider/medlemsregistrering.

Skjemaet sendes til Felleskjøpet Agri SA, Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 SKI. Du kan også kontakte Kundetjenesten på telefon 03520 eller 800 800 99 for å få tilsendt innmeldingsskjema.

Kretsmøtene 2013 En komplett møteoversikt over kretsmøtene vil bli presentert i Samvirke for januar neste år. I tillegg vil hvert enkelt medlem få tilsendt en personlig invitasjon til møtet i sin krets i god tid før møtene.

Felleskjøpet ønsker å få unge/nye brukere enda mer med i organisasjonen.

Det understrekes derfor at dere unge brukere er spesielt velkomne til å delta på møtet. Vi vil også oppfordre de som har ungdom på gården om å ta dem med på kretsmøte! Vi tilstreber å lage en ramme rundt møtene som er tilpasset dette.

Valgkomiteen er i gang Valgkomiteen, v/leder Helga Carlsen fra Askvoll, er i gang med arbeidet med sin innstilling før årsmøtet i april. Innstillingen skal sendes ut med innkallingen til årsmøtet.

I tillegg til styreleder og nestleder, er styremedlemmene Oddhild Saure Bogen, Kari Broberg og Marit Bårnes på valg.

I tillegg til styret skal det velges medlemmer, ledere og nestledere i kontrollutvalg og valg­ komite, samt valg av ordfører og varaordfører.

Tillitsvalgtsamlingene Tre av fire tillitsvalgtsamlinger er i skrivende stund gjennomført i oktober og november.

Hovedtemaene i høst har vært tillitsvalgtes rolle og hvilke krav man kan stille til tillitsvalgte, satsing mot unge bønder samt Program Samkjørt! (effektiv drift). Som vanlig er engasjementet blant tillitsvalgte stort, og ledelse og styret fikk mange innspill til arbeidet i tilknytning de tre temaene. Det oppleves i alt overveiende grad tilslutning til de planer og strategier som ledelsen har skissert gjennom Strategisk plan og tiltak med bakgrunn i denne.

Bruk reservedelstelefonen ved delebehov – 815 00 320 Ved behov for deler er ikke disse lenger unna enn mobiltelefonen! Ringer du 815 00 320 kommer du nemlig i kontakt med en av i alt 11 deleselgere, og disse er virkelige eksperter innen faget! Det vil gå raskere med bestillingen dersom du kan opplyse om maskin- og modelltype. På 815 00 320 treffer du folk fram til klokken 20.00 på hverdager og mellom 10.00 og 18.00 på lørdager.

Bestiller du før klokken 15.00, vil du som regel ha delen i hende neste dag, i Nord-Norge og på Vestlandet kanskje en dag senere.

Ved delebehov neste gang – ring 815 00 320!

? ?

Send oss ny adresse!

Meld inn endring om ny adresse til Kundetjenesten, tlf. 800 800 99, eller til: oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Foto: Frida Meyer

På god vei mot målet 2012 har vært et travelt år med mange endringer i Felleskjøpet. Endringene kommer som en følge av den nye strategien. Jeg opplever at strategien får stor oppslutning, og det gjør det ekstra motiverende for alle som skal bidra til at den settes ut i livet.

Målene våre er fortsatt:

• Aktivt medlemsengasjement, med spesiell fokus på unge bønder • Bondenytte og best mulig økonomiske resultater på gården • Lønnsom utvikling innen Butikk, Grønt og Stormøllen • Mer effektiv drift av vår virksomhet, samtidig som vi fortsetter å ha kunden i fokus • Videre utvikling av egne ansatte og ledere Felleskjøpets samling for unge bønder i november var en suksess, og vi ønsker å bidra til at det blir lettere å etablere seg i næringen for de unge. Derfor kommer vi nå med et nytt tilbud, hvor vi gir ekstra oppfølging og hjelp fra Felleskjøpet i oppstarten. Vi starter med dette fra nyåret, og håper at oppfølgingen vil være til god hjelp i en travel periode av livet. Om du er ung bonde eller skal overta snart, ta kontakt med din tonnvarekonsulent for mer informasjon om hva vi kan bidra med for å lette nettopp din hverdag.

Vår oppgave som samvirkebedrift er ikke å levere høyest mulig lønnsomhet for produkter som går inn i driften. Vi skal drive godt og være en solid virksomhet for våre ansatte, leverandører og kunder.

Det er likevel alltid bondens resultat på

gården som er det viktigste for oss. Vi er glade for at vi i 2012 blant annet har økte markedsandeler på kraftfôr – og oppnådd gode resultater for John Deere. Stormøllen har hatt en utfordrende situasjon i år, og vi har tatt grep for å bedre resultatet i sel­ skapet. For mange, og særlig kornbonden har året vært spesielt, med en særdeles sen høst. Nå er imidlertid kornet i hus, og matandelen høy – selv om det ble en del fuktig korn.

Vi har akkurat lagt bak oss noen fantas­ tiske dager i Lillestrøm med en velregis­ sert Agroteknikkmesse der våre ansatte stod på og leverte en flott opplevelse til alle som besøkte standen. Det er ingen tvil om at vi er selskap nummer én blant de som leverer driftsmidler til landbruket.

Gjennom årets nye reklamefilm har forbrukerne blitt klar over at Felleskjøpet er et godt alternativ når de trenger råd og gode produkter. Arbeidet for å få flere kunder til å handle hos oss fortsetter for fullt til neste år. Filmen har fått stor oppmerksomhet og har bidratt til å skape stolthet blant bønder og våre ansatte.

Sammen med aktiv kommunikasjon har den også gitt Felleskjøpet et løft som har gjort selskapet mer attraktivt å jobbe i for potensielle jobbsøkere.

Samkjørt er godt i gang, og en rekke endringsprosesser er i ferd med å bli gjen­ nomført. Endringene vil gi bedre drift og innsparinger til beste for bonden. Vi får en mer rasjonell produksjon og effektiv trans­ port. I tillegg investerer vi i nye og eldre anlegg for å øke konkurransekraften. Jeg vil be dere alle slutte opp om endringene også i 2013; det er viktig for at vi sammen skal klare å nå målene våre om kostnads­ reduksjoner som vil komme alle til gode.

I en kompetansebedrift som vår er våre ansatte veldig viktige. Vi har en rekke tiltak for å utvikle ansatte og ledere i tråd med våre verdier: Kvalitet, kompetanse og engasjement. Dette arbeidet vil fortsette med full styrke til neste år.

Til slutt vil jeg gjerne takke dere alle for innsatsen og det store engasjementet som er vist gjennom 2012. Uten dere og dette engasjementet ville vi ikke vært i stand til å oppnå den gode fremgangen vi har hatt i 2012.

Med ønske om en riktig god jul til dere alle!

John Arne Ulvan

5

– Vil bidra til en bedre hverdag – Felleskjøpets mål er å bidra til at dere får en bedre hverdag som framtidas bønder. Derfor har vi invitert dere hit for å gi dere faglig påfyll og høre hva dere ønsker av oss, sa adm. direktør John Arne Ulvan på samlingen.

■■Oddrun Karlstad

130 unge bønder møtte i november til en fagdag med Felleskjøpet. Hensikten var å komme i dialog med unge bønder for å bidra til at de kan møtes, utveksle erfaringer og motivere hverandre.

– I tillegg vil arenaer som dette øke kunn­ skapen om Felleskjøpet, gi oppdateringer om politiske rammevilkår både nasjonalt og internasjonalt samt en innføring i hva Felleskjøpet kan tilby den nye generasjonen bønder. Her vil Felleskjøpet intensivere sitt arbeid med å skape både faglige og sosiale møteplasser i framtida, fremholdt John Arne Ulvan.

Behov for mer mat

Christian A. Smedshaug, Landbrukets Utredningskontor, sa i sitt innlegg om fram­ tida for norsk landbruk i et internasjonalt og nasjonalt perspektiv at verdens behov for matproduksjon er sterkt økende.

– Den store utfordringen er at høy kjøpekraft hos en økende middelklasse drar etterspørselen opp og det er vanskelig for produksjonen å følge med. Det er en trend at jo bedre kjøpekraft vi har, jo mer fett og proteiner spiser vi og det er langt mer krevende å fø folk på animalsk enn vegetabilsk kost. Dette gir oss en vanskelig situasjon og de fattige landene med størst folkevekst sliter mest, sa Smedshaug.

Han kommenterte videre at fordi WTOrunden har strandet og USA har gitt opp å få en ny avtale, søker de heller å få til handelsavtale med EU. – Dette kan bli interessant og det er mulig at landbruk vil bli unntatt i en slik 6

Samvirke 122012

avtale. Skjer dette, er det en seier, men den skal vi ikke innkassere enda, påpekte Smedshaug.

Må bedre konkurransekraften

Ole Nikolai Skulberg, fagsjef Norske Felleskjøp, snakket blant annet om utviklingen i det norsk matkornmarkedet.

– Importen stiger og vi frykter at om to til tre år vil ikke norske kornprodusenter få avsetning på det matkornet de produse­ rer. Inntektsutviklingen er en viktig årsak.

Utfordringen blir å sikre økonomibalansen mellom korn- og husdyrproduksjonen. Nå ser vi fram mot neste års jordbruksfor­ handlinger. Vårt mål er å bidra til å snu den negative trenden gjennom å bedre konkurransekraften for matkorn, styrke fraktordningen på kraftfôr og gjeninnføre sonefrakttilskuddet på korn, sa Skulberg.

Framtida er teknologisk

Maskinsjef i Felleskjøpet, Christian Rafn Schmidt, viste to videoer som omhandlet John Deere sin tenkning omkring maskin­ teknologi. Skal vi tro videoene er framtida teknologisk, det meste kan styres fra en datamaskin som viser full oversikt over det som skjer på gården.

– Den eneste måten å spå om framtida på, er å ha styrke til å skape den, i følge teknokratene i John Deere. Vi har knyttet til oss de mest innovative selskapene på maskinsektoren som leverandører av de mest hensiktsmessige og nyttiggjørende produktene for norske bønder, sa Rafn Schmidt.

Felleskjøpet vil bidra

Styreleder Einar Enger poengterte at Felleskjøpet ønsker å være en bidragsyter og skape et samarbeid med unge bønder i framtida.

– Ser vi på våre rammebetingelser har vi flere faktorer å forholde oss til, som konkurrenter, leverandører, markeds­ betingelser og utviklingen i samfunnet. Vi ønsker å drive organisasjonen slik at hvert enkelt medlem skal finne det naturlig å velge oss. Ut fra det skal vi være ledende i kombinasjonen pris, sortiment, kvalitet, kompetanse og service. Alt vi gjør skal ha fellesbetegnelsen kundeorientering, vi er der for alle våre medlemmer. Dette er bærebjelken i vårt daglige arbeid, sa Enger.

Et naturlig samarbeid

Jan Kollsgård, direktør medlem, fortalte at Felleskjøpet gjennom et etablert regionalt nettverk med unge bønder hadde spurt

GRATULERER: Jan Kollsgård, direktør medlem (t.v.) og adm. direktør John Arne Ulvan gratulerer Per Magnus Værdal, Inderøy, som ble kåret til Årets unge bonde på Agroteknikk.

«Felleskjøpets mål er å bidra til at dere som er unge bønder får en bedre hverdag. Vi vil intensivere vårt arbeid med å skape både faglige og sosiale møteplasser i framtida.»

Adm. direktør John Arne Ulvan hvordan vi kan bidra til å skape nyttige aktiviteter. Ett av svarene var behovet for møteplasser for unge bønder, gjerne i samarbeid med andre organisasjoner som for eksempel NBU. – Gjennom dette starter vi nå en systematisk ordning med faglig oppfølging av alle nye brukere på fôring, grasdyrking, korndyrking, mekanisering og økonomi.

Her blir fagkonsulent i den enkelte sin hovedproduksjon mentor og hovedkontakt.

Denne trekker så andre ressurspersoner inn når det er ønske og behov, sa Kollsgård.

Samvirkets styrke

Gustav Grøholt oppsummerte dagen med å snakke om styrken man oppnår ved å bruke samvirket.

– Samvirke er motmakt til de private aktørene i markedet. Det er gjennom eierskap og deltakelse i samvirke­organisasjonene at man kan stå i mot markeds­kreftene. Uten samvirkeorganisasjonene over­ lates prissetting og eierskapet til egen produksjon til andre. Din medbestemmelsesrett blir borte.

Han oppfordret til slutt de unge bøndene om å delta på kretsmøtene.

– Gjennom frammøte på kretsmøtene oppnår man dialog med de tillitsvalgte og de som ønsker å bli tillitsvalgt får en mulighet til å påvirke utviklingen.

Det er motiverende, man bidrar til nettverksbygging og et verv kan også innlemmes som en del av egen karriereplan, avsluttet Gustav Grøholt.

7

– Ta oss på alvor!

– For oss unge bønder er det viktig at samvirkeorganisasjonene tar oss på alvor.

Vi er gjensidig avhengig av hverandre. At vi er invitert til denne samlingen tar jeg som et bevis på at Felleskjøpet ønsker å ha en dialog med oss. Dette sa Anders K. Mundal i sitt innlegg på samlingen for unge bønder.

■■Oddrun Karlstad

Anders K. Mundal er en av deltakerne i ei nettverksgruppe som samarbeider med Felleskjøpet om unge bønder sitt forhold til organisasjonen.

I sitt innlegg med overskriften «Hva ønsker jeg meg av Felleskjøpet i framtida?» ga han klare tilbakemeldinger.

Farlig å tenke kortsiktig

– Faren er at vi bønder ikke alltid er like lojale over­ for samvirkeorganisasjonene. Vi trenger hver eneste krone i egen drift og noen kan falle for fristelsen til å samhandle med private aktører som tilbyr noen øre mer for melkeliteren eller pr kg kjøtt. Resultatet av dette er at vi svekker samvirkeorganisasjonenes eksistens. Det er her vi som bønder må forstå meka­ nismen i samvirkeideologien; Private aktører vil øke inntjeningen for å la overskuddet gå til aksjonærene.

Hos samvirkeorganisasjonene går overskuddet ­tilbake til oss eierne. Med mer makt i marke­ det kan samvirke­organisasjonene sikre eget volum slik at bøndene bestemmer sjøl. Uten dette vil vi gå ei usikker framtid i møte. Min påstand er at prisen for de varene vi leverer vil bli redusert ved å velge sam­ handling med aktørene utenfor samvirket. Et slikt scenario ønsker jeg ikke å gamble med, hevdet Mundal.

Ta oss på alvor

Mundal fortsatte med å si at han håper Felleskjøpet tar unge bønder på alvor.

Sans for teknologi Unge bønder har stor sans for teknologi og duppeditter og de unge deltakerne var intet unntak.

Spørreundersøkelsen som ble avholdt ved bruk av mentometer viste stort engasjement og iver.

Spørsmålene omhandlet alt fra hva som er positivt med å drive landbruk, investeringsbehov de nærmeste tre årene, hva Felleskjøpet kan bidra med i oppstarten, beste traktormerke og hva det første man tenker på med Felleskjøpet.

Svarene kom opp på storskjerm og viste relativt stor spredning. En uhøytidelig undersøkelse som ga noen kjente og noen mindre opplagte svar.

8

Samvirke 122012

Hva er det viktigste Felleskjøpet kan bidra med i oppstarten?

Rabatter/bonus/betingelser 47 % Faglig rådgivning 32 % Økonomisk rådgivning 9 % Lage møteplasser 2 % Skape stolthet 10 %

Hva er positivt med å drive jordbruk?

Største utfordringer i landbruket Lønnsomheten 64 % Lite fritid 21 % Ugunstig arbeidstid 12 % Annet 3 %

Hva skal du investere i de tre første årene?

Allsidig arbeid 48 %

Driftsbygning 40 %

Givende virksomhet 26 %

Maskiner 33 %

Stor frihet 12 %

I-mek 19 %

Annet 14 %

Annet 8 %

– Jeg håper vi er invitert hit i dag nettopp fordi Felleskjøpet gjør dette, og det skal dere i ledelsen ha ros for. Bøndenes profesjonalitet stiger og da forventer vi det samme hos våre samarbeidspartnere.

Vi håper at produktene vi tilbys har topp kvalitet til konkurransedyktige priser, påpekte Mundal.

Han rådet Felleskjøpet til å ta kontakt med nye bønder så snart som mulig, enten gjennom ansatte eller tillitsvalgte.

– Det må være noen som kjenner orga­ nisasjonen godt fra innsida. Det er også viktig for oss å oppleve at Felleskjøpet er til for oss og ikke omvendt. Jeg håper at Felleskjøpet fortsetter å ha det beste kraftfôret, være raske til å endre sortimentet etter sesongene, være MODERNE OG NYSKAPENDE: – Jeg ønsker et moderne og nyskapende Felleskjøp som bidrar til kvalitets- og prismessig riktige produkter, samt en god toveis kommunikasjon med oss unge bønder, sa Anders K. Mundal, også leder av TINE sitt lokale produsentlag i Sogn og Fjordane.

IVRIGE: Mento­meteravstemmingen ga stort engasjement.

en god samtalepartner, ha et bredt tilbud av kvalitetsmaskiner, riktig pris og god bruktverdi. Det hjelper oss lite om maski­ ner og redskap er billig i innkjøp dersom de har kort levetid, sa Mundal.

oss unge aktivt og sørger for god toveis kommunikasjon. Ved å bli mer offensive overfor oss unge legger dere til rette for et større engasjement fra oss, sa Anders K. Mundal.

Påvirke politisk

Mundal utfordret Felleskjøpet på å bli mer pågående sammen med andre organisasjo­ ner for å påvirke politisk.

– Kjemp for våre rettigheter og forklar poli­ tiske aktører hvilke v­ irkemidler som trengs. Å fortelle hva som kreves for å opprett­ holde landbruket i hele landet både overfor politikere og forbrukere er svært viktig.

Vi må også evne å fortelle at vi driver en effektiv matproduksjon og ikke bare sitter og mottar tilskudd.

Det er viktig å få fram at dagens forbrukere kjøper billig mat i et av verdens dyreste land å produsere i. Både Felleskjøpet og TINE må bistå Norges Bondelag i dette arbeidet.

Til slutt ønsker jeg et moderne, nyskapende og tidsriktig Felleskjøp. At dere bruker

Bonde, operasanger og tillitsvalgt i Felleskjøpet, Petter Simonsen, sang «You raise me up» under middagen på samlingen for unge bønder.

Scan QR-koden for å se og høre Simonsen synge.

EN AV DE YNGSTE: Framtidas norske bonde, her representert ved Lars Edvin, 9 måneder.

9

Trond (13) og Svein (8) Tynnøl fra Lesja prøvde den nye M-serien.

Glimt fra Agroteknikk ■■Foto: Arvid Aas, Håvard Simonsen, Roger Høyem, Siw Hauge og Oddrun Karlstad.

På Ungdomstorget var det under­ holdning av Bare-Egil-Band – godt kledd for anledningen i FK-klær!

10 Samvirke 122012

Per Arne Salvesen fra Kverneland forklarte funksjonene på den nye 150S Vario-plogen for Reidar Mohn fra Nerøy i Ytre Namdal.

Både Einar Enger og Mari Velsand, redaktør i Nationen, satt i juryen som kåret Årets unge bonde.

Stian Thyholt var Årets lærling fra Felleskjøpet.

200 FK-ansatte var på jobb på Agroteknikk. Her representert ved John Ove Hoel, avdeling Lena.

Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum deltok i debatten på Agroteknikk.

John Arne Ulvan i hyggelig prat med en av Felleskjøpets tidligere styreledere, Ola Jordhøy.

Trond Heggen, sjef ettermarked, prøvde ut traktorpulling.

En stor merkevare og et stort blikkfang: John Deere!

Tett på – John Deere!

11

Filmen «Bønder i by´n» på storskjerm fikk stor oppmerksomhet.

Gode råd om service er ikke dyre hos Felleskjøpet.

Mjølkeprodusent Torbjørn Olsen fra Stokke forteller om sine erfaringer med DeLavals robot til Even Erlien fra Røros og Espen Finden fra Holmestrand.

12 Samvirke 122012

Barneklær med John Deere-logo var populært. Julegaveidé?

Fakta Agroteknikk 2012 Sted:

Norges Varemesse, Lillestrøm

Varighet:

4 dager

Antall besøkende:

Totalt 28 182 (NY rekord!)

Antall serveringer

Lang kø og rekordomsetning hos Mc Donald´s.

til utstillere:

over 4000

Seminarer:

26 temaer

Foredragsholdere: 33 Antall tilhørere: 1770

På Felleskjøpets stand: Størrelse stand: Omsetning butikk: Omsetning TTR/I-mek: Servering:

På ungdomstorget hadde NBU oppvisning i swing. Å danse til landeplagen «Gangnam Style» i Felleskjøpet-klær fikk stor oppmerksomhet.

Jan Karlsen, baker hos Mesterbakeren i Trondheim, hadde en stri tørn under messen. Totalt bakte han 22 000 boller – som gikk unna som varmt hvetebrød.

4200 m2 1,8 mill over 50 mill

22 000 boller, 90 kg frukt, 2 000 liter kaffe, 800 liter juice

Antall FK-ansatte på jobb: 200

– Fantastisk innstilling – Jeg er dypt imponert over den fantastisk positive innstillingen i norsk landbruk. Jeg har ikke truffet en eneste negativ bonde her på Agroteknikk, sier Bo Stark. Han er en av de fire søsknene som eier og driver VäderstadVerken, og som markedssjef for Väderstad i Norden var Bo Stark naturlig nok på Agroteknikk.

– Når du er her, får du en følelse av at hele Norge støtter opp som sitt landbruk. Det stikker dypt i den norske sjelen, mener Stark, og viser blant annet til regjeringens justering av tollregimet.

– Og hva er ditt råd til norsk landbruk videre?

– Jeg tror dere skal fortsette på den linjen dere har valgt.

Stark er svært fornøyd med Väderstads posisjon i Norge og samarbeidet med Felleskjøpet. Han viser ivrig fram den nye hydrauliske dybdestyringen av NZAharvene og snakker varmt om Väderstads nye 2-årsgaranti og salget av den første seks meter Spirit’n på det norske markedet.

Tror på høye priser

Stark sier Väderstad opplever et stabilt landbruksmaskinmarked i Vest-Europa, mens det er mer volatilt i Øst-Europa. – For tiden går det oppover i øst, men det kan fort snu, sier han.

– Hva med råvareprisene internasjonalt?

IMPONERT: Bo Stark, er markedssjef for Väderstad i Norden. Her er han i samtale med Felleskjøpets Jon O. Gjervan og Väderstads Per Andersson.

– I utgangspunktet er råvarene i matmarkedet svært billige. Det opplever dere jo i Norge, hvor folk bruker lite av sin inntekt på mat. Jeg tror kornprisene

fortsatt vil bli liggende på et høyere nivå, slik vi har sett de siste årene. Og jeg tror det kommer en debatt om biodrivstoff fra jordbruket, sier Stark.

13

MANGE ROLLER: – Tillitsvalgte har mange roller. Det viktigste er å være en god talsperson for medlemmene og være bevisst på hvilke signaler en gir, sier Gustav Grøholt, som har innledet om temaet på høstens tillitsvalgtsamlinger.

Bevisstgjøring rundt rollen som tillitsvalgt Hva innebærer det å være tillitsvalgt i Felleskjøpet? Hva forventes av den tillitsvalgte og hvordan kan Felleskjøpet gjøre oppgaven meningsfull og spennende? Både for Felleskjøpet og den enkelte tillitsvalgte er bevissthet rundt tillitsvalgt-rollen viktig i utviklingen av selskapet.

■■Håvard Simonsen

ÅRSKAVALKADE 2012 felleskjøpet mot 2016 r

Sammen skaper vi resultate

Strategisk plan

din naturlige samarbeidspartner Strategisk plan e!

– Ta gjerne med på kretsmøt

06.01.12 13.45

08888_Felleskjøpet_Bilag_8s.indd

1

14 Samvirke 122012

Styret vedtok Strategisk plan frem mot 2016 i januar.

Den nye planen setter medlemmene og medlems­ nytte i sentrum, og skal ligge til grunn for all samhandling med medlemmene.

ThermoSeed – for verdens reneste såkorn Felleskjøpet Agri åpnet sitt ThermoSeed-anlegg på ­Holstad 1. februar. Dermed tok Felleskjøpet et kvantesprang i arbeidet for en mer miljøriktig såkornproduksjon.

I høst har dette vært tema på samtlige samlinger for de tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri. Under tittelen «Tillitsvalgtes oppgaver og hva som kan forventes av dere», har nestleder i styret, Gustav Grøholt, innledet til gruppearbeid og debatt.

– Det er veldig mange flinke tillitsvalgte i Felleskjøpet Agri, folk som står på for selskapet. Samtidig er det nyttig å ha stor bevissthet rundt rollen og de oppgaver som de tillitsvalgte har. Dette er spørsmål som medlemmene selv må ha et forhold til, og da er samlingene på høsten en fin arena der de tillitsvalgte selv kan drøfte sin egen rolle. Folk har ulike forutsetninger og det er individuelle og regionale forskjeller i hvordan tillitsvalgt-rollen praktiseres.

Ved å sette saken på agendaen, håper vi det skal bidra til økt bevissthet og være en hjelp i arbeidet. Vi kan alltid bli bedre, sier Grøholt til Samvirke.

Han understreker at han har både medlemmenes og de ansattes representanter i tankene.

– Som tillitsvalgt er det viktig å være bevisst på at du er valgt fordi noen tror du kan ivareta deres interesser. Mange vil kjenne til at du er tillitsvalgt, og det du gjør har stor signaleffekt. Det må en være bevisst på. Du er den øverste eller en av flere tillitsvalgte i din krets. Her skal du ta vare på medlemmenes eller de ansattes interesser og være deres talsperson. Vi kan ikke ta på oss en slik rolle hvis vi ikke mener noe med det, mener Grøholt.

– Så er det selvsagt opp til Felleskjøpet og vi som er tillitsvalgt å sørge for at oppgaven er så interessant og fornuftig at vi får folk til å ta den, legger han til.

Stolt eier

Grøholt viser til at tillitsvalgte har mange roller.

– Noe av det viktigste er å være en stolt tillitsvalgt og eier, og formidle Felleskjøpets og samvirkets rolle og betyd­ ning. Jeg tror det er økende forståelse for at

det er like viktig å hegne om samvirke på driftsmiddel- og kornsida som for eksempel på melk og kjøtt. Samvirketanken er like viktig for oss, sier Grøholt.

Grøholt legger stor vekt på hvordan tillitsvalgte er bindeleddet mellom medlemmene og ledelsen i selskapet.

– Her har vi etter min mening en stor for­ del i måten vi er organisert på i Felleskjøpet Agri. Kretsen velger utsendinger direkte til årsmøtet, som igjen velger styret i konser­ net. Dette er svært demokratisk, og av de organisasjonene jeg kjenner, den enkleste måten å gjøre det på, sier han.

Tenke helhetlig

Lokalt er de tillitsvalgte organisert i distrikts­ råd og regionutvalg, der de har direkte kontakt til avdelingsledere og regionsjef.

De overordnede strategiske diskusjonene, som under fjorårets behandling av strategisk plan for konsernet, foregår hovedsakelig i tillitsvalgtsamlingene.

– Som tillitsvalgt må du ville ditt eget område godt. Men du er valgt for å ivareta fellesskapets beste, og det må en tillitsvalgt evne å se. Det som kan se kjelkete ut på hjemmebane, kan være det som totalt sett er mest lønnsomt for bonden, sier Grøholt.

Han trekker fram en konkret sak fra sitt eget område som eksempel.

– Det var ingen selvfølge at nedleggingen av såkornrenseriet på Hamar skulle skje nærmest uten støy i organisasjonen.

Men med en fornuftig prosess og gode forklaringer, blant annet med det nye ThermoSeed-anlegget på Holstad, ble det ingen vanskelig sak.

Grøholt sier Felleskjøpet ønsker å bruke de tillitsvalgte mye, ikke minst i viktige prosesser og når det skal gjøres endringer.

– Det krever engasjerte og godt kvalifisert tillitsvalgte, sier han.

– Du ser ikke en fare for at de tillitsvalgte bare blir sandpåstrøere av ledelsens og styrets meninger og beslutninger?

– Så lenge de tillitsvalgte blir brukt så

mye i forbindelse med strategiprosessen, føler jeg at vi forstår godt hva de mener, og at alle har en forståelse av hvor vi skal gå. Beslutningene i konsernet blir tatt på det grunnlaget, og det er viktig at de tillits­ valgte kjenner igjen styrets vedtak. Motsatt blir det selvsagt verre! Jeg føler nok at vi har forankret strategien bedre hos de tillits­ valgte nå enn i forrige strategiperiode. Da var det kanskje noen som ikke helt kjente igjen det styret gjorde, sier han.

Samhandling

I hvor stor grad de tillitsvalgte bør samhandle med Felleskjøpet, har skapt diskusjon på høstens samlinger. Noe av bakgrunnen for spørsmålet, er det faktum at medlemmene handler rundt 50 prosent av alle sine driftsmidler i Felleskjøpet, og at en større andel ville styrket selskapet – og medlemmene.

Det synes å være en gjengs oppfatning at det er et «must» å handle tonnvarer av Felleskjøpet, mens noen har framhevet at det ikke alltid er like naturlig – eller enkelt – å kjøpe alle andre driftsmidler i selskapet.

– Det er greit at det blir diskusjon om dette. Det viktigste er at folk tenker seg om.

Som tillitsvalgt må du være oppmerksom på at andre legger merke til hva du gjør. Etter min mening bør du som tillitsvalgt være hundre prosent lojal ved kjøp av tonnvarer.

Og i hvert fall så lenge du er tillitsvalgt, mener jeg du i størst mulig grad skal bruke Felleskjøpet også på andre områder. Så vet vi at Felleskjøpet har skiftet merker opp gjennom tidene, og at vi ikke er like godt dekket med selgere eller verksted i enkelte områder, som kan gjøre at folk vurderer annerledes. Det må vi kunne akseptere, men som tillitsvalgt må en alltid være bevisst på hvilke signaler en sender, sier Grøholt.

En forskjell

– Hva kan Felleskjøpet gjøre for å gjøre jobben som tillitsvalgt interessant og viktig?

90 millioner i bonus

«Bønder i by´n»

– Resultatet for 2011 viser at vi skaper mer bondenytte. Vi deler ut 90 mill kroner i bonus utfra samhandel i 2011, var budskapet fra adm. direktør John Arne Ulvan.

Rullende traktorer og hjelpende bønder ga Felleskjøpet og bondens kompetanse et ansikt. Reklamefilmen «Bønder i by´n» fikk stor oppmerksomhet i media og ble kåret til Sølvfisken i mars. Slik ble den en av kandidatene til utdelingen av Gullfisken for 2012.

15

– Det er et sentralt spørsmål. De må bli spurt og hørt på. De tillitsvalgte må oppleve at de har en betydning, at de gjør en forskjell. Dette tror jeg først og fremst er viktig lokalt, og det har vi mange eksempler på. Men det krever at skal du være en god tillitsvalgt, må du være orientert. Du må lytte og gi informasjon innover og utover i organisasjonen, sier Grøholt.

– Oppslutning gir påvirkning – Felleskjøpets påvirkningskraft henger sammen med den styrken vi kan oppvise, sier adm. direktør John Arne Ulvan i Felleskjøpet Agri.

Under årets siste samling på Jeløya utenfor Moss, der de tillitsvalgte fra Østfold, Akershus og Oppland deltok, understreket Ulvan at Felleskjøpet ikke bare er en forretningspartner, men også enk aktør som arbeider for ramme­ betingelsene for medlemmene.

– Felleskjøpet er selvfølgelig helt sentralt som innkjøps- og salgssamvirke. Men vi arbeider også politisk for å skape gode rammebetingelser for vår medlemmer og landbruket. Og hva ser politikere og andre samfunnsaktører etter? Jo, om Felleskjøpet representerer et sterkt og samlet fellesskap.

Jo sterkere og mer samlet vi framstår, jo større gjennomslagskraft får vi. Vår styrke henger derfor sammen med de beslutningene som våre medlemmer tar når de handler med oss, eller ikke.

Dersom vi øker samhandlingen – øker styrkenetil Felleskjøpet og derigjennom vår mulighet til å rfå gjennomslag for våre medlemmers behov, sa Ulvan.

Hva mener du er viktigst?

Samvirke har stilt noen tillitsvalgte på høstens samlinger følgende spørsmål: 1. Hva ser du som din viktigste oppgave som tillitsvalgt?

2. Hva er det naturlig å forvente når det gjelder din samhandling med Felleskjøpet?

Eilev Mellerud, Hønefoss 1. Fortelle andre bønder hvor viktig det er å spille på lag. Hver for oss er vi vel­ dig små og vi må få det beste ut av det sammen. Samvirketanken er viktig og kommer til å bety mer de neste 20 åra enn det har gjort de siste 20.

2. Jeg handler alt av tonnvarer og leverer alt korn til Felleskjøpet. Det er natur­ lig at Felleskjøpet er med på å gi pris på alle andre investeringer, hvis de har det jeg skal ha. Altså: Jeg kjører ikke John Deere og Väderstad fordi jeg er medlem, men fordi det er riktig kvalitet og riktig pris.

Kjersti Knatten, Holmestrand 1. Å være mellomledd mellom medlemmene og organisasjonen og styret. Jeg vil være en kontaktperson som kan formidle medlemmenes, tanker, ideer og bekym­ ringer, og klare å formidle styrets tenkning og beslutninger tilbake til «grasrota».

2. Det er viktig at mest mulig av samhandlingen foregår med Felleskjøpet, både på tonnvarer, maskiner og annet. Jeg ser at det ikke er like enkelt å handle alt på Felleskjøpet, hvis Felleskjøpet ikke har det utstyret vi trenger.

Arild Svendsen, Meløy 1. Være knutepunkt mellom «nedre» og «øvre» del av organisasjonen, mellom medlemmene og ledelsen.

2. Å kjøpe kraftfôr i Felleskjøpet er helt naturlig og for øvrig bruke Felleskjøpet så godt man kan. Men det er også snakk om pris og service. Enkelte plasser må en ta hensyn til hvor service og ettermarked er nærmest og best. Mye utstyr er dyrt, og det er naturlig å innhente priser fra flere leverandører.

Anne Kristoffersen, Spydeberg 1. Det er å representere medlemmene på en best mulig måte – være et talerør og gi tilbakemeldinger. Det er også viktig å ha/bruke muligheten til å påvirke i saker av stor betydning for medlemmene.

2. Det er naturlig å forvente at man i hovedsak handler med Felleskjøpet, spesielt gjødsel, såkorn, kraftfôr, plantevern osv. I høst har jeg dessverre bare delvis fått det jeg ønsket i Felleskjøpet. Når jeg får råd til å investere noe i brukte maskiner, vil jeg høre med Felleskjøpet først.

Jøran Narud, Kolbu 1. Å være et bindeledd mellom medlem (bruker) og ledelsen i Felleskjøpet Agri.

Ta vare på medlemmenes interesser.

2. Som tillitsvalgt er det vel naturlig å forvente at jeg i størst mulig grad kjøper og selger mine varer hos Felleskjøpet.

ÅRSKAVALKADE 2012

Et samstemt og begeistret årsmøte Årsmøtet 2012 sluttet opp om kursen Felleskjøpet har staket ut for ny strategi. – Jeg opplever grunnleggende enighet om våre aktiviteter og veien videre, sa styreleder Einar Enger til årsmøtet.

16 Samvirke 122012

John Deere besøkte Felleskjøpet Toppledelsen hos John Deere i USA besøkte Norge og Felleskjøpet i april. De var på gårdsbesøk hos trofast John Deere-kunde og hadde samtaler med ledelsen i Felleskjøpet.

Verdens matforsyning

–Trenger perfekt vær Verdens matvareforsyning er under sterkt press, og internasjonale eksperter tror råvareprisene blir høye i tida framover. Men høye priser er også den beste medisinen mot krise.

■■Håvard Simonsen

– Verdens matforsyning er stresset akkurat nå, understreker Javier Blas, redaktør for råvarer i Financial Times. Han innledet på et seminar om internasjonale matvare­ priser i regi av Handelshøyskolen ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) 23. november. Her viste han til at verdens matvarelagre balanserer med ørsmå marginer.

– Vi trenger perfekt vær i verdens viktigste jordbruksområder fra nå og til november neste år. Ellers kan vi få et stort problem, sier Blas, og legger til: – Tro meg, dagens maispriser vil fortone seg virkelig billig neste år hvis vi ikke får perfekt vær.

Blas bruker stadig mer tid på matvarer når han studerer råvaremarkedene i verden.

BLIR HØYE: Råvare-redaktør Javier Blas i Financial Times forventer at prisene på matråvarer vil holde seg høye.

Besøk av ministeren Landbruks- og matminister Trygve Slagsvold Vedum besøkte i høst Felleskjøpets datterselskap, Mesterbakeren.

I møtet med ledelsen i Felleskjøpet var temaene blant annet sterkere tollvern, styrking av fraktordninger på kraftfôr samt en generell bedring av kornøkonomien.

Program Samkjørt I jakten på å kutte kostnader innen produksjon og vare­ forsyning har det gjennom året vært gjort en gjennomgang av hele varekjeden fra salg og ordreinngang til ferdig levert vare på gård. Arbeidet fortsetter i tiden fremover.

17

«Vi trenger perfekt vær i verdens viktigste jordbruks­områder fra nå og til november neste år, sier Javier Blas» Til Oslo kom han rett fra en reise i deler av USAs kornbelte, der han konstaterte at vinterhveten står dårlig på grunn av manglende nedbør.

– Nå trenger vi gode forhold under innhøstingen i Australia og Sør-Amerika, som er i gang. Og i USA er vi avhengig av godt vær under våronna i april/mai og innhøstingen neste høst. Dette blir svært viktig for soya- og maishøsten, sier han. Årsakene

Råvareprisene gikk til himmels i 2008.

Den første store matvarekrisen på 30 år skapte uro og opptøyer i mange land.

Men situasjonen er i realiteten ikke vesentlig bedret etter dette. Blas viser til at matprisene har nådd nesten samme høye nivå både i 2010 og nå i 2012.

– Vi har hatt tre pristopper på fem år. Hvorfor, spør han, og trekker fram følgende årsaker: • Manglende investeringer: Lave priser og dårlig lønnsomhet førte til manglende investeringer i landbruk og matproduksjon fra 1980 til 2000.

• Urbanisering og økt forbruk: Økt velstand med nye spisevaner øker etterspørselen. Det gjelder ikke bare Kina, men mange folkerike land som Brasil, India og Vietnam.

• Økte kostnader: Høyere priser på drivstoff og energi, som også påvirker gjødselprisene, øker produksjonskostnadene. Også lønnskostnadene stiger verden over.

• Biodrivstoff: Særlig subsidiert produksjon av bioetanol konkurrerer med matvare­produksjon. Biodrivstoff tilsvarer i dag oljeproduksjonen i Libya.

• Vær og klima: Mange av verdens viktige jordbruksområder har hatt noen år med virkelig dårlig vær, både tørke og for mye nedbør.

• Handelsrestriksjoner/handelspolitikk: For å beskytte egen befolkning innfører store landbruksprodusenter eksportrestriksjoner, som Russland (hvete) og Vietnam (ris). Store importører «panikkhandler» og bygger lager, som Saudi-Arabia. Slike reduksjoner i tilbud og økning i etterspørsel kommer på verst tenkelig tidspunkt og driver prisene videre oppover.

Høye priser hjelper

I 2000 begynte investeringene i landbruk igjen å øke og fra 2005 har de nærmest eksplodert. På verdensbasis er nå investeringene i jordbruks- og nærings­middel­produksjon på tvers av landegrensene nesten 100 milliarder dollar pr. år.

– Beste måten å få bukt med høye priser på, er nettopp høye priser. Det får bønder til å investere. De har reagert med økt produksjon. Prisen på mais ville begynt å gå ned hvis vi ikke hadde hatt det dårlige været i USA i år, sa Blas på seminaret.

Påstanden ble moderert av direktør Kostas G. Stamoulis, som leder FAOs avdeling for landbruk og utvikling.

MAISÅKER: Javier Blas sier dagens maispriser vil fortone seg billig hvis vi ikke får perfekt vær framover.

– Hvis prisene er høye og samtidig sterkt svingende, er bøndenes risiko ganske høy.

Og det er også et spørsmål om hvor mye av prisen som går til bonden, påpekte Javier Blas.

Soros satser

– Vi trenger å gjenoppbygge lagrene av mais, hvete og soya. Men uansett tror jeg ikke vi kommer tilbake til prisnivåene på 1990-tallet, i alle fall ikke raskt, sa Blas.

Blas trakk fram at George Soros, en av verdens mest profilerte investorer, nå har plassert mye av sine private penger i landbruk.

– Vi kan jo lure på hvorfor, sa han.

ÅRSKAVALKADE 2012 Felleskjøpet tar markeds­andeler på kraftfôr

Tre gull, tre sølv og to bronse Felleskjøpets svinefôrkunder gjorde nærmest rent bord på Ingriskåringen over beste svinebesetninger i 2011. Dette ble feiret med en svinaktig hyggekveld på Bjørke i juni. – Flott at våre kunder oppnår gode resultater, sa adm. direktør John Arne Ulvan.

18 Samvirke 122012

I andre kvartal gjorde Felleskjøpet et byks i kraftfôrmarkedet og står nå for 61,2 prosent av alt salg i sitt område. – Dette er vi selvfølgelig glade for.

Responsen er større enn vi hadde turt å håpe på, sier adm. direktør John Arne Ulvan.

Også gjødsel på høyt nivå Prisen på gjødsel kommer ikke tilbake til «gamle» nivåer. Sterk etterspørsel etter mat og høye energipriser vil holde prisene oppe.

■■Håvard Simonsen

Det kom fram på UMBs råvareseminar, der direktør for markedsanalyse i Yara, Dag Tore Moe, tok for seg gjødsel­ markedet. Han viste til at gjødsel­prisene i stor grad beveger seg i takt med prisene på andre råvarer.

Kineserne styrer N-markedet

– Gjødselmarkedet er i stor grad drevet av fysisk handel. Vi har størst svingninger i markedet for nitrogen. Det skyldes imidlertid ikke spekulasjon. Det er ingen, verken banker eller fond, som spekulerer i urea, sier Moe. Han hevder urea-prisene i stor grad påvirkes av hvor lenge kjøperne venter med å handle og når produsentene er avhengig av å selge på grunn av begrenset lagerkapasitet. Kina er imidlertid den helt dominerende produsenten og landets eksport har avgjørende virkning på prisene og gir store utslag i enkelte år.

– Et slikt eksempel er 2008, da Kina innførte eksportavgift og i praksis stoppet urea-eksporten. Det skapte panikk i marke­ det og voldsomt prisutslag, forklarer Moe. Kina reduserte sin årlige urea-eksport fra 7 000 til 3 500 millioner tonn fra 2009

til 2011, og førte til økte urea-priser. Nå bygger Kina opp igjen eksporten, og derfor har ikke gjødselprisene fulgt prisoppgangen på korn. Urea-prisene er lavere i 2012 enn i 2011, selv om hveteprisene er høyere.

– Det trengs store endringer i tilbud og etterspørsel for å påvirke urea-markedet, så de førstkommende årene vil dette markedet styres av Kina, sier Moe. Få aktører i K-markedet

Også når det gjelder fosfor er Kina klart største produsent og eksportør.

– All produksjonsvekst har vært i Kina de siste årene. Verden er ekstremt avhengig

av forsyninger fra Kina og det påvirker den global prisingen av fosfor, sier Moe. For kalium er situasjonen annerledes. Her står fem store produsenter, tre kanadiske og to russiske, for to tredeler av markedet.

Felles for fosfor og kalium er at industrien har vært svært lite lønnsom.

– Det har ført til for lav kapasitet. Derfor gikk prisene skyhøyt i 2008. Nå er det behov for ny kapasitet, og prisene vil måtte reflektere hva det vil koste å bygge ut denne kapasiteten. Etterspørselen er stor og verden har reserver nok. Det er kun et spørsmål om pris, sier Moe.

– Gjødselprisene følger stort sett andre råvarepriser, sier Dag Tore Moe i Yara.

Min side – ny kundeportal

Nytt hovedkontor på Lillestrøm I august ble det vedtatt at nytt hovedkontor skal bygges på Lillestrøm. Det nye hovedkontoret blir spesialbygget for Felleskjøpet og er ventet innflytningsklart på slutten av 2014.

Felleskjøpets nye kunde­ portal, Min Side, ble lansert i september. Her finner kundene blant annet informasjon om samhandel med Felleskjøpet, de kan bestille tonnvarer, sjekke konto for medlemskapital og saldo på innlånskonto.

19

Herr og fru Bjørn Dæhli på fest!

Arbeidsdress ble trendikon Felleskjøpets kjeledress er like kjent som logoen, og dressen har gått fra å være arbeidsplagg til trendikon. Kjendiser kler seg i dressen når de skal på fest og stadig flere ungdommer skaffer seg landbrukets «one piece».

Mange tror at kjeledressen til Felleskjøpet har like lang historie som selskapet, men det er ikke riktig. De gule og grønne fargene til Felleskjøpet ble til etter andre verdenskrig. En ung ekspeditør i Trondheim fikk i oppdrag

ÅRSKAVALKADE 2012

Agroteknikk i november

Millionsatsing på Kambo Felleskjøpet investerer nesten 200 millioner i ny kraftfôr­fabrikk på Kambo. – Dette er vår største satsing på kraftfôr gjennom tidene og vi starter utbyggingen i april 2013, forteller adm. direktør John Arne Ulvan.

20 Samvirke 122012

Hvert tredje år arrangeres Agroteknikk, en møteplass mellom aktørene i landbruks­ bransjen og deres kunder. Årets messe ble avholdt på Norges Varemesse 15. – 19. november.

Felleskjøpets stand ble meget godt besøkt.

es valgte gult

Ola Mæle med fru

e kledd i finstase

n.

Også Arne Hjeltn og grønt.

å sette opp annonser for medlemsavisen Landbrukstidende. Medarbeideren mente at Felleskjøpets markedsføring var traust og profilløs, den manglet både salgsappell og identitet. Det var frisk etterspørsel og økende konkurranse i markedet, og landbruket stod foran en optimistisk utvikling etter år med krig. Han tegnet de første skissene til ny logo sammen med en venn som jobbet med reklame. Disponenten sa til slutt ja, og dagens logo var blitt til. De øvrige Felleskjøpene tok etter hvert i bruk både fargene og logoen.

Historien fra 1980

Felleskjøpets kjeledress ble brukt som arbeidsantrekk for ansatte fra begynnelsen av 80-tallet. De ansatte på verkstedene jobbet i blågrå dresser med påsydd logo.

Så kom noen på å bruke logofargene i arbeidsantrekkene. Dressene ble etter hvert så populære at det ble et krav om at butikkene måtte selge dem til alle.

Selv Trygve He gnar går ikke av veien for å kle seg i grøn t og gult.

I dag er FK-dressen et svært populært antrekk. Felleskjøpet mottar årlig utallige henvendelser om dressen, og får mange gode bilder av mennesker som har sydd sine egne antrekk inspirert av dressen.

Etter 1980 har kjeledressen gradvis gått fra å være arbeidsantrekk for ansatte og bonden til å bli et moteplagg for alle. Til og med fiffen tar kjeledressen i bruk når de samles. I Petter Stordalens siste kjendisfest stilte både servitører og gjester stolt i grønn dress.

I dette nummeret av Samvirke er det med et bilag med kjeledressen. Det siste året har Felleskjøpet lansert nye varianter av dressen, slik at den skal passe både for store og små, kvinner og menn.

Felleskjøpets grønne og gule fortsetter med å være et kjekt arbeidsantrekk og et moteplagg. Det finnes til og med en grønn, vinterforet drakt som gjør deg kledd for enhver anledning på vinteren: Til og med slalombakken.

FK-dressen egner seg til all slags arbeid, også kjerringløft.

Bygger NordEuropas mest moderne mølle

Samling for unge bønder Samtidig med Agroteknikk inviterte ledelsen i Felleskjøpet unge bønder til en samling. De som deltok fikk gratis inngang til messen dagen etter. Målet med samlingen var å knytte sterke bånd til unge brukere og legge til rette for et utvidet samarbeid i årene fremover.

Norgesmøllene skal bygge ny matmelmølle i Larvik med en investeringsramme på 250 millioner. – Dette er en viktig investering og vil gi oss et anlegg med god konkurranse­ kraft i markedet, sier adm. direktør John Arne Ulvan, også styreleder i Stormøllen som eier Norgesmøllene.

21

Tar sterkere grep om egen transport Felleskjøpet Agri tar nå selv hånd om all transport i kjernevirksomheten. «Felleskjøp-delen» i Nortransport skilles ut og integreres tettere med landbruks- og handelsvirksomheten i Felleskjøpet Agri. Omleggingen skal gi en gevinst på flere millioner pr. år.

■■Håvard Simonsen

En gjennomgang av logistikken i konser­ net i fjor og effektiviseringsprogrammet Samkjørt har avdekket flere områder med betydelig innsparingspotensial på transport­ siden. En viktig konklusjon er at man får bedre styring og mer effektive transport­ løsninger ved å integrere bulk- og gods­ transporten som Nortransport har utført for Felleskjøpet, tettere med virksomheten i morselskapet.

– Dette er bakgrunnen for det vi nå gjør.

Vi ønsker full styring med denne transporten for å drive mer effektivt og spare penger.

Det blir enklere når vi eier virksomheten alene. Målet er at dette skal redusere våre transportkostnader vesentlig, sier viseadm. direktør Terje Johansen i Felleskjøpet Agri, som også er styreleder i Nortransport.

Fisjon

Beslutningen om å splitte opp selskapet gjennom en fisjon ble vedtatt på general­ forsamling i Nortransport 7. november.

Konkret blir all bulk- og godstransport

som Nortransport utfører for Felleskjøpet skilt ut. Felleskjøpet Agris eierandel i Nortransport reduseres fra 70 til 56 prosent.

De øvrige eierne, som består av tre transportørsammenslutninger og et trettitall enkelttransportører, øker sine eierandeler i Nortransport tilsvarende.

17 av 47 ansatte, som i dag arbeider med Felleskjøp-transporten i Nortransport, har fått tilbud om å bli med over i Felleskjøpets nye aktivitetsområde.

Bulk- og godstransporten har beløpt seg til ca. 400 millioner kroner på årsbasis, og utgjør vel halvparten av virksomheten i Nortransport.

Johansen peker på at fisjonen vil bidra til å spisse virksomheten også i Nortransport.

– Det er gode muligheter for en positiv utvikling og selskapet vil nå ha ett formål; å tjene penger. Selv om det ikke er strategisk viktig for Felleskjøpet Agri å sitte på eiersiden, ser vi det heller ikke som noen stor risiko. Vi er fortsatt største eier og vil bidra til å utvikle selskapet, men er åpne for å selge til de andre eierne hvis de ønsker det, sier han.

God prosess

GOD PROSESS: – Prosessen har vært ryddig, åpen og inkluderende, sier Tom Frydenlund, ansattes representant i styret.

22 Samvirke 122012

– Prosessen har vært ryddig og tydelig fra Felleskjøpets side. Vi har brukt den tiden som har vært nødvendig i forhold til transportørene og de ansatte. Her har vi fått god bistand fra personalavdelingen i Felleskjøpet. Det er klart det har vært en viss usikkerhet blant de ansatte som lurer på hva endringene vil få å si for dem og deres jobb, men ingen har reservert seg mot å bli med over i det nye selskapet, forteller daglig leder Inge Rosvold i Nortransport.

Også de ansattes representant i styret, Tom Frydenlund, er godt fornøyd med prosessen.

– Prosessen har vært veldig ryddig, åpen

og inkluderende. Det har vært forsøkt å gi så lik informasjon som mulig til ansatte og eiere, og alle er blitt hørt. Jeg tror nesten ikke dette kunne vært gjort bedre, sier han.

Frydenlund sier de ansatte hele tiden har forsøkt å være på offensiven i forhold til endringene.

– Vi har sett at endringene vil komme og har vært opptatt av at den beste måten vi kan møte dem på, er å holde fokus på å gjøre en best mulig jobb. Vi vil fortsatt være tett knyttet sammen, og en offensiv tilnærming er den beste måten å bevare det kompetansesenteret vi utgjør. Både jeg og de ansatte er spente på hvordan framtida vil bli, men når formalitetene nå er på plass, regner jeg med at vi raskt vil se hvilke konkrete konsekvenser fisjonen får, sier Frydelund.

Felleskjøpets ønske

– Det som nå skjer er et ledd i at Felleskjøpet vil ha hånd om all transport i kjernevirksom­ heten, og det har de jeg representerer måttet forholde seg til, sier Erik Rynning. Han er styreleder i Agro Trans, et av selskapene som er medeier i Nortransport, og sitter i styret i Nortransport.

– Prosessen har vært grei og åpen. Dette er Felleskjøpets beslutning, og det tar vi til etterretning, men vi er selvfølgelig veldig spente på hva Nortransport skal gjøre videre, sier Rønning.

Legger ny strategi

Nortransport har nylig bygd ny gods­ terminal på Stange og selskapets sentrale forretningsområder etter fisjonen vil fortsatt være godstransport i tillegg til tipp/anlegg, miljø/renovasjon og bakeritransport.

I tillegg driver selskapet innenfor nisjer som sikkerhetsrådgiving og lærlinger.

– Eierne må nå lage en strategi som

Generalforsamlingen i Nortransport, der fisjonen ble vedtatt, samlet f.v.: Tarjei Skrenes, Valdres Last AS, Olav Tenden, Olav Tenden Transport AS, Terje Johansen, styreleder i Nortransport, Noralf Størseth, nestleder, Kjell Michaelsen, konsulent/TS - Øst Holding AS, Tore Erik Viker, styremedlem, Erik Rynning, styremedlem, Olav Sæbø, styremedlem, Tom Frydenlund, styremedlem, Knut Berger, Agrotrans AS og Inge Rosvold, daglig leder i Nortransport.

definerer satsingsområdene, og det er vi i gang med. Det viktigste blir å utvikle de forretningsområdene vi har i dag. I tillegg kan vi forsterke oss langs kysten mot offhore-industriens voksende transportbehov. Vi står nå friere til å se

MEDLEMS-

TILBUD Som medlem i Felleskjøpet Agri får du mange fordeler.

Månedens medlemstilbud er ett av dem.

på dette, og slik sett kan denne prosessen virke forløsende også for Nortransport, sier Inge Rosvold. Han sier det er viktig å tilby Felleskjøpet og andre kunder retningsbalansert gods.

– Det vil fortsatt være like viktig å

fylle bilene begge veier, og vi vil tilby den kapasitet og kompetanse vi har. Jeg er veldig optimistisk og gleder meg til å komme i gang. Sett fra mitt ståsted er det også positivt at Felleskjøpet er med videre på eiersiden, mener Rosvold.

Snøskuffe

Tubbs Hunter truger*

i plast med alu. skaft

Ei truge som gir deg alt hva du behøver for å ferdes trygt og effektivt på snø. Vinner av samtilige tester world Wide.

En lett og brukervennlig snøskuffe med stort blad i slagfast plast som tåler streng kulde. Forsterket med sliteskinne i front.

255.-

1899.-

Før 319.

Før .2399

Hver måned gir vi deg et eller flere gode tilbud kun forbeholdt deg som medlem.

Denne gangen tilbyr vi: Fiskars snøskuffe, kvalitets truger fra Tubbs Hunter og veggdispenser med Softcell tørkepapir. Alt til meget gunstige priser.

Tilbudet får du i din nærmeste Felleskjøp butikk!

Tilbudet gjelder til 07.01.13 Alle priser ekskl. mva *Bestillingsvare i enkelte butikker

Veggdispenser

594.-

Før 792.

med Softcell tørkepapir

6 pk tørkepapir medfølger.

Papiret er meget våtsterkt og mykt. Perfekt å bruke i både husholdning og verksted.

Dispenser passer til papiret og denne leveres med skruer og oppheng.

Tlf. 03520 www.felleskjopet.no 23

Tørr på beina med Miljøstrø!

Med Miljøstrø blir det trivelig i fjøs og stall, i grisebingen og hos kyllingene.

Tørt og lunt underlag - hele tiden!

Miljøstrø er et rent naturprodukt av tørket kutterflis blandet med tørket og finrevet bark. Dette gir et underlag med lav fuktighet, og med stor oppsugingsevne - hele 5 ganger egenvekten.

Dette gir god helse og økt trivsel til alle husdyr.

bakterier og annet utøy. Miljøstrø blir produsert og pakket ved vårt anlegg i Trøndelag.

Leveres i 150 L sekk (21 stk/pall) og i bulk.

Ring Kundeservice for bestilling på tlf 33 38 18 20

Hygienisk og fritt for bakterier Når vi produserer Miljøstrø blir bark og kutterflis varmet opp til over 200 grader, og blir da fritt for

www.nordicgarden.net

|

firmapost@nordicgarden.net

|

telefon 33 38 18 20

GI OSS DINE SVAR: – Området innendørs­ mekanisering er komplekst og mye er bra. Vi har likevel et forbedringspotensial. Derfor er det viktig at de som får tilbud om å delta i spørreundersøkelsen faktisk gjør det, sier I-meksjefen Ola Aune. (Foto: Oddny Estenstad).

Si hva du mener om I-mek!

Felleskjøpet skal videreutvikle og forbedre sin satsing på innendørsmekanisering (I-mek). – For å klare dette trenger vi tilbakemeldinger fra våre kunder om deres erfaringer i sin samhandel med oss. Derfor vil vi i nær framtid invitere våre kunder til å delta i en spørreundersøkelse, forteller Ola Aune, leder av I-mek i Felleskjøpet.

■■Oddrun Karlstad

Aune sier videre at hensikten med en slik undersøkelse er å finne forbedringspotensial.

– Vi opplever at mye allerede er bra innen I-mek. Vi har mange gode produkter, av god kvalitet og til markedstilpassede priser, samt et godt ettermarked. Og ikke minst har vi mange dyktige og spesialiserte ansatte. Vi ser likevel at vi har et forbedringspotensial og det er dette vi nå ønsker å sette søkelyset på, sier han, og understreker at Felleskjøpet skal fortsette å være den ledende leverandøren av innendøsmekanisering til bonden.

Kundenes meninger er viktige

Tilfredse kunder er alfa og omega. Aune forteller at det spesielt er de kundene som over tid har handlet med oss han håper vil delta på undersøkelsen.

– Vi vet at i et så omfattende produkt­ område representerer det store investeringer for bonden. Derfor er det svært viktig at vi treffer både i planleggingsfasen, med produkter, priser, kvalitet og gjennom­ føring. Svarene vi får håper vi også vil gi viktige signaler om hvor det er viktig at vi iverksetter tiltak som vil bedre vår konkurranseevne og bondens hverdag og

opplevelse. Vi håper de som får tilbud om å delta gir oss ærlige svar, understreker han.

Samarbeidspartnere

Ola Aune fremholder også at Felleskjøpet ønsker å tilby bedre driftsløsninger.

– Sammen med dagens samarbeidspartnere kommer vi til å utvide samarbeidet med leverandører og entreprenører for å standardisere våre løsninger for innendørsmekanisering.

Dette blir viktig for å kunne redusere byggekostnadene for de som skal investere for framtida.

Aune påpeker videre det gode samarbeidet både med Norsk Landbruksrådgivning, TINE og Nortura.

– Dette arbeidet fortsetter i tiden fremover for å utveksle kompetanse og erfaringer til det mest tjenlige for norske bønder. Gjennom samarbeidet til rådgivningstilbudet dekkes alle faser i et byggeprosjekt. Samtidig er samarbeidet og kommunikasjonen med våre leverandører fra inn- og utland viktig for oss. Da følger vi trender og utvikling som kan bidra til optimale løsninger og bedre dyrehelse. I sum betyr dette at vi kan tilby komplette

løsninger for husdyrbonden, sier Aune, og oppfordrer igjen: – Får du tilsendt tilbud om å delta i undersøkelsen, håper vi du vil delta. Dine svar vil være et viktig redskap for veien videre for vår I-meksatsing!

Oppstartspakke for VMS Felleskjøpet tilbyr i samarbeid med TINE og DeLaval verdifull hjelp for de som skal starte med VMS-melking.

Sammen er det utdannet spesialiserte rådgivere som skal bidra til at den enkelte oppnår sine produksjonsmål.

Oppstartspakken fordeler seg på to gårdsbesøk, ett i god tid før igangkjøring og ett straks etter at roboten er ferdigmontert.

Er du i startgropa med å velge VMS, ta kontakt med en av Felleskjøpets I-mek selgere. De vil gi deg mer informasjon om faktisk innhold i oppstartspakken.

25

Frakttilskudd på kraftfôr

Bare et stykke på vei Økningen i frakttilskudd på kraftfôr som trer i kraft fra nyttår, får mer begrenset effekt for kraftfôrkjøperne og Felleskjøpet enn forventet. – Men hvert øre i tilskudd skal gå rett ut til våre kunder, lover direktør Kristen Bartnes.

■■Håvard Simonsen

Frakttilskudd på kraftfôr øker med 40 millioner kroner fra 2013. Om lag halvparten av dette ser ut til å komme Felleskjøpet Agris kunde til gode, konstaterer direktør Kristen Bartnes.

26 Samvirke 122012

I årets jordbruksoppgjør ble bevilgningene til frakt av kraftfôr økt med 40 millioner kroner, fra 81 til 121 millioner kroner pr. år. Det ble også vedtatt å innføre en ny til­ skuddsmodell for bedre utjevning av frakt­ kostnadene – og dermed kraftfôrprisene.

Samtidig ble tilskuddet til innfrakt av korn redusert med ti millioner kroner. Alt med virkning fra 1. januar 2013.

– Nettovirkningen for den norske bonden er altså 30 millioner. Det er betydelig lavere enn det vi hadde forventninger om og hva det er reelt behov for, sier Kristen Bartnes, direktør for divisjon landbruk i Felleskjøpet Agri.

20 millioner

Statens landbruksforvaltning (SLF) har utredet hvordan fraktmidlene skal fordeles i den nye modellen, og Landbruks- og matdepartementet sendte i midten av november ut forslag til nye forskrifter.

Forslaget innebærer at kundene i Felleskjøpet Agri vil få ca. 20 av de 40 ekstra millionene i frakttilskudd.

– Dette er i utgangspunktet mindre enn vi hadde regnet med ut fra den store markedsandelen på kraftfôr som Felleskjøpet Agri har i distrikts-Norge.

Fraktutjevning er det mest effektive virkemiddelet vi har for å opprettholde distriktsjordbruket, sier Bartnes.

Han mener dette også må få partene i jordbruksoppgjøret til å bringe fraktsaken videre i neste års forhandlinger.

– Det er helt nødvendig at bevilgningene til frakt kommer opp på et høyere nivå, sier

han, og viser til at Norske Felleskjøp ba om en økning på 75 millioner foran årets forhandlinger.

Områder rammes

I forslaget til forskrifter er det en detaljert gjennomgang av de nye satsene for frakttilskudd. Det er tatt hensyn til avstander og lasstørrelser, og tilskudds­ satsene varierer derfor mellom fôr til ulike dyreslag. Slik forslaget er utformet, vil det også få negative utslag i enkelte områder.

– Det ligger føringer i forskriften som medfører at vi får mindre fraktutjevning og dermed en reell kostnadsøkning i enkelte områder. Dette gjelder først og fremst tunge husdyrområder i Nordland.

Dette mener vi er helt urimelig og vil ta saken opp i forbindelse med høringen, sier Bartnes. Høringsfristen er omtrent samtidig med at denne utgaven av Samvirke kommer til våre lesere, og Bartnes poengterer at det vil kunne skje endringer i den relativt kompliserte modellen helt fram mot romjula.

Grunnen til at Felleskjøpet får mindre frakttilskudd i deler av Nordland og Nord-Trøndelag, er at SLF har ført opp Felleskjøpets samarbeidspartner, Namdal Kornsilo og Mølle på Skogmo, som nytt basisanlegg for beregningene.

– Dette svekker det typiske distrikts­ jordbruket. Vi forventer at dette blir endret i den endelige forskriften. Hvis ikke, må det bli en tung sak i de kommende jordbruksforhandlingene å få rettet opp denne negative effekten, sier Bartnes.

Fakta Dette er endringene Her er hovedtrekkene i den nye modellen for frakttilskudd sammenlignet med gammel ordning: • Agder-fylkene og Telemark får en økning som skyldes at anlegget i Kristiansand er lagt ned. Stavanger og Larvik blir basisanlegg for flere kommuner her.

• Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal får en prosentvis større andel av rammetilskuddet.

Grunnen er at storfe får større andel av tilskuddene og at Vestlandet har størst transportkostnader.

• Finnmark får en mindre prosentvis økning enn resten av landet pga. at gamle skjevheter rettes opp og lave transportkostnader.

• Nord-Trøndelag og Nordland får en mindre økning i tilskudd enn gjennomsnittet, bl.a. som følge av nye basisanlegg.

• Østlandet får en økning omtrent som gjennomsnittet.

• Tilskuddene er påvirket av at avstanden fra basisanlegg (kraftfôrfabrikk) nå beregnes til kommunens sentrum, og ikke dens geografiske midtpunkt.

Revisjon av veivalg, bom- og fergeutgifter har også effekt, samt omlegging til ny kostnadsmodell.

Kilde: SLF

Samvirke vil komme tilbake til detaljene for frakttilskuddet når den endelige forskriften er på plass.

Rydder i egen underdekning Neste år håper Felleskjøpet Agri å nesten halvere det store underskuddet selskapet har på kraftfôrtransport.

Uavhengig av frakttilskuddene, tar Felleskjøpet Agri nå flere grep for å redusere den store underdekningen i fraktregnskapet. Underdekningen har økt voldsomt de siste fire årene, fra omlag 40 millioner kroner i 2008 til nesten 80 millioner i år.

– Denne utviklingen kan ikke fortsette. Vi må ha et rimelig nivå på underdekningen, sier direktør for

divisjon Landbruk Kristen Bartnes.

Underdekningen er et resultat av at Felleskjøpet Agri i praksis har drevet en intern fraktutjevning på kraftfôr.

Selskapets store markedsandel i distriktsNorge har forsterket underdekningen.

1. november økte derfor Felleskjøpet Agri sine fraktsatser med seks prosent.

Det ble også foretatt en økning av fraktene 1. juni.

– Disse økningene vil forbedre fraktregnskapet vårt med ca. 15 millioner kroner på årsbasis, sier Bartnes.

– I tillegg gjennomfører vi effektiviseringer gjennom Samkjørtprogrammet. Det gjelder blant annet

reduksjon av hasteordre, mindre deling av lass og bedre rutiner for bestilling. Til sammen har vi budsjettert med at disse tiltakene skal gi en resultateffekt på 20 millioner kroner i løpet av 2013. Dermed forventer vi å kunne redusere det samlede fraktunderskuddet med 35 millioner kroner, sier han.

Disse tiltakene har ingen ting med de nye frakttilskuddene å gjøre. De ca. 20 millioner kronene som Felleskjøpet Agri forventer å motta i økte frakttilskudd, skal videreføres direkte til kundene og framgå klart på fakturaen.

27

Beredskapslager for såkorn Redusert avling og dårlig spireevne på såkornet høsten 2011 bidro til at Felleskjøpet for tredje år på rad måtte importere fra våre naboland i Norden. For å sikre tilgangen våren 2012 måtte vi også selge såkorn av havre og vårhvete med dispensasjon fra kravet til spireevne.

■■Arnfinn Sjøseth, industrisjef plantekultur, Felleskjøpet

I denne situasjonen var det greit å bli enige med avtalepartene i jordbruket om at det virkelig var behov for beredskaps­ lagring av såkorn. Med en beredskapsord­ ning kan overskudd av såkorn med god kvalitet i gode avlingsår tas vare på som såkorn i stedet for å bli brukt til fôr eller mat. På denne måten sikrer vi et rulle­ rende overskudd av norsk sortsmateriale tilpasset norske forhold. En rullerende reserve er en billig ordning som også bidrar til at dyktige kontraktavlere får sta­ bile leveranser og gir såvareforretningene god varetilgang av god kvalitet.

Re-starter gammel ordning

Det var også greit å bli enige om at man måtte «blåse liv i» den gamle gode ordningen som ble etablert i 1995 og avviklet i 2000. I denne ordningen fikk såvareforretningen tilskudd til å opp­ rettholde et rullerende beredskapslager utover et såkalt normallager på ca 5% av totalomsetningen. Det ble raskt bevil­ get penger slik at man kunne utbetale godtgjørelse for såkorn på lager allerede pr 30. juni 2012. Såvareforretningen beregnet grove anslag for prognosert beholdning. Detaljert forskrift for ord­ ningen skulle utarbeides av Statens Landbruksforvaltning.

Først 22. oktober 2012 var forskriften for ordningen klar fra SLF. Felleskjøpet

28 Samvirke 122012

har, i samarbeid med Norske Felleskjøp og andre såvareforretninger, bidratt med øko­ nomiske beregninger og gitt klare innspill til rammer for ordningen. Vi konstaterer at vi ikke har nådd fram på alle punkter, men er rimelig fornøyd med ordningen.

Ny ordning

Den nye ordningen inneholder følgende: • Til grunn for godtgjørelse ligger en beholdning av godkjente såkorn­parter tilsvarende 25% av Felleskjøpets omsetning av sertifisert såkorn av vår­ korn i gjennomsnitt for 3 siste seson­ ger. Deretter blir det fradrag for 5% av samme omsetning som «normallager».

• Med årsvolum på ca 37 000 tonn vårkorn betyr dette at Felleskjøpet kan få godtgjørelse for maksimalt 7 500 tonn vårkorn ekstra beholdning.

• I skrivende stund ble grunnlaget for søknaden pr 30. juni 2012 på 1 500 tonn, vesentlig importert 2-rads bygg fra Danmark og litt havre.

• Såvareforretningene er skuffet over at Statens Landbruksforvaltning ikke var villig til å betale for en begrenset andel av høstkorn som del av beredskaps­ lageret. Vanskelige værforhold om høsten og svært lav omsetning av høstkorn gjør det svært utfordrende å betjene høstkorn­markedet på en kostnadseffektiv måte.

Oppbygging

Med ny beredskapsordning og grunn­ finansiering på plass kan Felleskjøpet nå konsentrere seg om å bygge opp beredskapslageret. Vi håpet at 2012 skulle bli en god start på etableringen av beredskaps­ordningen både mht avling og kvalitet. Det ble bedre enn 2011, men ikke godt nok. Mange partier av havre og vårhvete holder ikke tilfredsstillende kvalitet pga. tresking ved høyt vanninn­ hold og sterke angrep av fusarium. Nok engang må vi importere havre – denne gangen fra Danmark og Tyskland.

Sverige og Finland har samme utfordring som oss. Det vil trolig også i år være behov for dispensasjon fra kravet til spi­ reevne for å dekke behovet for såkorn.

Vi trenger absolutt et beredskapslager av såkorn. Det er fortsatt langt fram til vi har 7 500 tonn vårkorn til overs. Får vi et godt kornår i 2013? Uansett må vi jobbe langsiktig med forbedret dyrkingsteknikk og vi må stimulere såkornavlerne til å enda mer effektiv tørking og lagring av såkornråvare på gård. Vi trenger flere kontraktavlere, spesielt på Sør-Østlandet.

Har du egen tresker, er fri for floghavre og har lyst til å satse langsiktig på en spesialisert kornproduksjon med fokus på gårdslagring og kvalitet for produksjon av ThermoSeed såkorn – ta kontakt med våre fagpersoner på såvare.

Ryggeveien 260 - 1580 Rygge - Tlf: 69 22 53 50 Faks: 69 23 29 75 - post@hbe.no - www.hbe.no

VANNINGSVOGNER!

RADRENSERE!

Bauer har et komplett produktspekter av vanningsvogner fra 40mm. til 140mm. slange. Dette er kvalitetsvogner med varmgalvanisert trommel og undervogn som sikrer en lang levetid og sikker bruk!

Vi skreddersyr radrensere med utstyr tilpasset dine behov. Dette være til plantede som sådde kulturer!

Med eller uten Fiona gjødselkasse!

Ei varmluftstørke fra Felleskjøpet og Tornum er den absolutt beste måten å tørke kornet på!

Det trenger ikke koste skjorta heller.

Vi leverer tørker og utstyr i alle størrelser og prisklasser.

Visste du at vi også leverer tørker og utstyr til eksisterende låver?

Kontakt din lokale korntørkeselger for en tørkeprat.

Les mer på felleskjopet.no

I-mek

Kompetanse Løsninger Produkter

Montering Service Optimalisering

www.felleskjopet.no

Utbygging som imponerer Utbygging av gamle melkefjøs er ofte en utfordring. Det erfarte også Håvard Knygh, ung bonde i Sømna kommune på Helgeland. – Men god planlegging og flinke håndverkere løser det meste. Etter tre måneders drift kan jeg slå fast at fjøset fungerer utmerket, faktisk bedre enn jeg regnet med!

■■Gunnar Lund

Felleskjøpets I-mekselger Trygve-Harald Nøstvik har fulgt byggeprosjektet tett, og er mektig imponert over både planlegging, bygningsløsninger og framdrift.

– Håvard er en meget dyktig og visjonær kar som vet hva han vil. Han er et eksempel på en ung bonde som tar et valg og gjennomfører sine planer.

Håvard og Nina jobber begge på gården og har skapt en effektiv og trivelig arbeids­ plass. Det har de forresten til felles med mange unge bønder i landbrukskommunen Sømna, sier Nøstvik.

Gammelt og nytt

Det har stort sett vært byggeprosjekt på

FORNØYD: Håvard Knygh er veldig fornøyd med melkeroboten. (Foto: Privat).

30 Samvirke 122012

Knygh gård i alle år. Høsten 2011 kom Håvard i gang med planlegging av nytt kufjøs, og deretter gikk det slag i slag.

– Vanligvis bygges nye tilbygg i vinkel med gammelfjøset. Det var ikke mulig hos oss på grunn av bygningsmassens plassering på gårdstunet. Vi hadde egentlig bare to alternativ. Enten bygge et nytt, frittstående melkefjøs utenom selve gårdstunet, eller utvide den gamle driftsbygningen i bredden. Jeg ville imidlertid ha alt under ett tak, derfor var prioriteringen egentlig grei. Jeg valgte sistnevnte løsning av flere grunner.

Gammelfjøset er fortsatt i god stand og tilstrekkelig bredt – litt over 10 meter.

I tillegg hadde det nok høyde under raftekassene til å trekke ut taket på tilbygget. Etter hvert som plantegningene kom på plass, så vi at dette var en grei teknisk løsning, sier Håvard Knygh.

Stramt byggeprogram

Byggeprosjektet på Knygh gård tok under ett år fra søknaden til Innovasjon Norge ble sendt, til kyrne flyttet inn i det nye melkefjøset. Rekordraskt, med andre ord.

– Søknaden om tilskudd ble sendt i starten av desember 2011. 24. januar fikk vi innvilget 1 million i lån og vel 3,7 millioner kr i rentestøtte. Veldig rask og god saksbehandling! Men vi var på dette tidspunkt såpass langt i prosessen at utbygging var bestemt, uansett utfall på søknaden! Kontrakter ble underskrevet allerede i januar. Vi la opp til et stramt program fordi utbyggingen måtte skje i løpet av sommeren, mens melkekyrne var tørre og ute på beite. Alt gikk som planlagt, og 10. mai leverte vi melk for siste gang før sommeren. Da var gravemaskinene våre allerede i gang! 22. mai slapp vi kyrne på sommerbeite, og betongskjæring av langveggen på gammelfjøset kunne starte.

7. juni startet forskaling og støyping med full kjeller under hele nyfjøset. 10. juli ankom betongelementene til vegger. 10 dager senere startet snekkerne og nøyaktig en måned etter det kom DeLaval med melkeroboten. 10. september tok vi inn dyra fra sommerbeite, og 20. september kalvet den første kua. Timeplanen holdt til punkt og prikke, takket være nøye

FELLES: Nina og Håvard Knygh jobber begge på Knygh gård der de har skapt en effektiv og trivelig arbeidsplass. Det har de til felles med mange unge bønder i landbrukskommunen Sømna. (Foto: Privat).

planlegging, levering innen tidsfrister og gode håndverkere over hele linja, forteller Knygh.

Meget godt fornøyd

– Du har fått anledning til å teste fjøsløsningen et par måneder. Svarer utbyggingen til forventningene?

– Det kan fort bli noen justeringer når nytt og gammelt skal tilpasses. Men det meste fungerer utmerket, og vi har hatt svært få feilmeldinger på roboten. Dyra har taklet overgangen meget bra. Det tror jeg i betydelig grad kan tilskrives at de ble godt kjent med hverandre i løpet av fire måneders sommerbeite. Nå er vi ikke helt i mål med ungdyravdelingen i den gamle delen av fjøset, men allerede nå fungerer nyfjøset faktisk bedre enn jeg regnet med.

En ting er å studere og tilpasse tegninger, en helt annen ting er å forutse hvordan bygget fungerer i praksis. Nå er vi kort og godt svært fornøyd, sier Håvard Knygh, og legger til: – Du må få med at skraperobotens jobb på spaltegulvet er fantastisk, og sparer oss for mye renhold!

Noen gode råd

– Mange gårdbrukere går med planer om utbygging. Har du noen gode råd å gi, baserte på egne erfaringer?

– For det første anbefaler jeg å studere andre utbyggingsløsninger. Spør hva man er fornøyd med, og ikke minst; hva man ikke er fornøyd med. Dette er kanskje spesielt viktig når gammelt og

nytt skal forenes. Jeg har flere kamerater her i Sømna som har bygd tilbygg eller frittstående bygg, og her fikk jeg mange gode tips. Ellers er det viktig å få faste avtaler med leverandører og håndverkere.

Jeg valgte å bruke ekstern byggeleder, men la vekt på å være oppdatert hele tiden. I praksis fungerte jeg vel som byggeleder.

Mange gode løsninger

– Hvordan ser det økonomiske bildet ut etter utbyggingen?

– Vi kommer billigere ut med tilbygget, sammenlignet med et nytt frittstående fjøs. Hele prosjektet var kalkulert til 5,6 millioner kr, og det ser i dag ut som om vi havner på 5,2 mill. Vi har ikke spart på noe, og har blant annet bygd ny kontordel og etablert varmegjenvinning fra melketanken – også i drikkekarene til kyrne. Ellers har vi lagt vekt på å bruke mest mulig av den gamle bygningen. Melkerommet er bygd inn i deler av det tidligere strølageret.

Ny avdeling for spekalvene er plassert under foten på låvebrua. Kalveboksene bruker vi ikke lenger, og kalvene går på sagflistalle. Her går dyra til de flyttes inn i kalveavdelingen.

– Omfatter utbyggingen også griseproduksjonen?

– Nei, grisen holder til i en egen fløy.

Best på gris i Norge

Det var bestefaren til Håvard som etablerte Knygh gård i Sømna kommune på Helgeland. Han bygde kufjøset i 1962.

Arnt Knygh, Håvards far, startet i 1972 opp

med gris i tillegg til melk. Arnt og Wenche overtok gården i 1981 og drev den frem til de overlot drifta til Håvard og Nina 1. januar 2011. Familien fikk i 2009 tildelt pris for landets beste formeringsbesetning av gris. Prisen tok de hjem for tredje året på rad. De tre siste årene har de kapret sølvplassen.

– Nylig var jeg på Hamar og mottok nok en premie. Suksessen tilskriver jeg interesse, erfaring og utvikling av meget gode livdyr. Her er det all grunn til å fortsette samme stø kurs som far har lagt i løpet av nesten 40 års svineproduksjon, sier Håvard Knygh.

Fakta • 350 kvm er nybygg. Kjeller under hele tilbygget • Samlet areal i kufjøs er 800 m2 • Melkekvote 270 tonn i 2013. Gården kan produsere ca 400 tonn melk, dersom samtlige 53 liggebåser tas i bruk.

• Areal grisehus 1050 m2.

Formeringsbesetning gris. 50 årspurker i kombinert produksjon. Helt i Norgestoppen siden 2007.

• 530 mål dyrket jord. Herav brukes 300 mål til grasproduksjon og 230 mål til korn (6-rads bygg).75 mål til gjødslet beite.

• Kornet leveres til FKA tonnvarelager Berg - Sømna Mølle • Lagerplass husdyrgjødsel 2750 m3 • Surfôr førsteslått legges i plansilo, pressing til andreslått leies. Ny plansilo skal bygges i 2013.

31

GÅRD: Friborg gård i Bekkarfjord har i tillegg til eggproduksjon en melkekvote på 120 tonn. (Foto: Privat).

Langreiste egg fra verdens nordligste produsent Friborg gård er Finnmarks eneste – og verdens nordligste – eggprodusent. Eggene må sendes 1700 km til Heimdal i Sør-Trøndelag for pakking. Forsøk på å etablere eget pakkeri viser seg lettere sagt enn gjort. Men regjeringas satsing på arktisk mat kan kanskje åpne for kortreiste egg fra Bekkarfjord.

■■Gunnar Lund

Bekkarfjord er som en oase i et ellers karrig landskap langs Laksefjorden. Bygda ligger i Lebesby kommune. Herfra er det 15 km til kommunesenteret Lebesby og 150 km til Lakselv.

Kunder på nærbutikken i Lebesby vet at eggene de kjøper er fraktet 3400 km fram og tilbake til pakkeriet på Heimdal utenfor Trondheim.

– Mange rister på hodet og skjønner ikke at en slik logistikk skal være nødvendig.

Her snakker vi neppe om kortreist mat, sier Svein Slåtsveen, eggprodusent og melkebonde.

32 Samvirke 122012

Ønsker å pakke selv

Eggproduksjon har en lang historie i Bekkarfjord. Friborg gård hadde 4000 høns (i dag løsdrift), da de søkte om en full konsesjon på 7 500 høner i miljøinnredning. Myndighetene ga grønt lys, og nytt hønsehus ble bygd.

I 2011 søkte gården om ny dispensasjon for 11 500 høner, og fikk positivt svar.

– De siste årene har vi investert i moderne pakkelinje, vaskeutstyr og transport. Midt i denne prosessen valgte konsernstyret i Nortura å legge ned landsdelens eneste Prior-pakkeri på

Silsand i Troms. Begrunnelsen var vel i hovedsak store investeringskostnader i forbindelse med overgang fra papp- til plastemballasje. Ikke alle var enig i dette, men konsekvensen for oss ble betydelig lengre transport til pakkeri. Nå kjøres eggene til sortering og pakking på Heimdal og transporteres tilbake til Finnmark.

Tommelen ned for pakking

– Har du vært i kontakt med Nortura om å få etablert en mer «kortreist» ordning?

– Jeg hadde en telefon i forbindelse med omlegging til løsdrift i 2011 og stilte

spørsmål om Friborg gård kunne pakke eggene selv, men fikk til svar at dette ikke var aktuelt. Men man kunne komme tilbake til saken senere. Da Prior Silsand la ned i februar i år, sendte jeg derfor et brev til Nortura og ga dem følgende tilbud: Friborg gård kan pakke eggene, legge dem i emballasje, merke dem med både egen logo og Prior-logo og sende alt inn i deres distribusjonssystem. Men svaret var nei: – Det finnes en del lokale pakkerier som har lagt spesielle verdier til produksjonen, for eksempel økologisk, kortreist og dagferske egg. Men det var ikke aktuelt for Nortura å engasjere seg her.

Tiltak for arktisk mat

– Er dette fortsatt status?

– Ja, men nå er det kanskje ting på gang.

Jeg sitter nemlig i Norturas arbeidsutvalg for egg. I midten av november var jeg på et utvalgsmøte i Bodø, og der ble det sagt at man er i gang med å se på arktisk land­ bruk og gjøre noen tiltak. Det har kanskje sammenheng med årets landbruksoppgjør.

Her ble det nemlig bevilget 3 millioner kroner hvert år i tre år til satsing på arktisk landbruk i Nordland, Troms og Finnmark.

Målet er å bidra til utvikling og økt utnyt­ ting av arktisk kvalitet som konkurranse­ fortrinn for landbruket i nordområdene. Jeg håper i alle fall at også Friborg gård – som verdens nordligste eggprodusent – kan nyte godt av denne satsingen.

i Norge. Det vil gi bedre kontroll på nyetableringer og egg som går inn og ut i systemet.

Finnmark bør prioriteres, deretter Troms og Nordland.

Egg over hele landet

Friborg gård har i tillegg til eggproduksjon en melkekvote på 120 tonn.

– Vi kjøper årlig nesten 600 tonn kraftfôr fra Felleskjøpets mottak i Smalfjord i Tana.

Hønsefôret produseres i Trondheim og sendes med båt til Smalfjord og videre med bulkbil hit til mine to siloer på til sammen 60 m3. Opplegget fungerer meget bra, men jeg har naturligvis ikke samme mulighet til å skifte kraftfôr «over natta», slik mine kolleger i mer sentrale strøk har. Smalfjord må nemlig bestille fra produsent en måned før leveranse til meg. Men Felleskjøpet har vært veldig behjelpelig når jeg av og til har slitt med kraftfôret. Jeg kunne naturligvis stått på mitt og forlangt hurtig utskifting, men her gjelder det å ha en pragmatisk holdning til det vi holder på med, sier Svein Slåtsveen.

– Hvorfor er det viktig å produsere egg i Finnmark?

– Politisk ønsker man å drive landbruk i hele Norge. Her i Bekkarfjord er det lite areal til grovfôr, og derfor satser vi også på kraftfôrbasert produksjon. Kombinasjonen egg og melk er god. Nå har vi store planer om å håndtere hønsemøkka på en bedre måte, slik at mineralgjødselforbruket kan reduseres. Dersom hønsemøkka tilsettes 50 prosent vann, kan det brukes rett på eng.

– Trenger vi flere eggprodusenter i nord?

– For tiden er det overproduksjon av egg i Norge, derfor representerer nyetableringer en vanskelig balansegang.

Det er til alles beste at man har god kontroll med produksjonen. Ved eventuelle nyetableringer i nord mener jeg at

Fornøyd FK-kunde

Støtte fra Innovasjon Norge

– Er det praktisk mulig å distribuere eggene selv?

– For en tid siden tok jeg en ringerunde til Innovasjon Norge og Lebesby kommune for å se på mulighetene til å satse på eget pakkeri. Resultatet var økonomisk støtte til å hyre en konsulent. Han har i et halvt års tid vært i kontakt med andre pakkeri, kjeder og storkunder som hoteller og Forsvaret. Men det har vist seg å være en tung materie å jobbe mot. Finansiering av pakkeri og utstyr er det minste problemet.

Utfordringen er å selge seg inn til matvarekjedene, derfor ønsker vi helst Nortura som støttespiller. Vi produserer 210 tonn egg årlig, og er veldig oppsatt på å finne en god løsning. En mulighet er kanskje å selge eggene fra løsdrift lokalt og distribuere resten via dagens system.

Vi får se hva vi ender opp med, sier Svein Slåtsveen, og legger til: – Generelt tror jeg Nortura vil tjene på et aktivt samarbeid med små eggpakkerier

PRODUKSJON: Eggproduksjon har en lang historie i Bekkarfjord i Finnmark. Friborg gård har i dag to konsesjoner på henholdsvis 4000 høns i løsdrift og 7500 høner i miljøinnredning. (Foto: Privat).

33

Oppløftende resultater av miljøkartlegging i kyllinghus Forsøk med miljøloggere som registrerer temperatur, luftfuktighet og duggpunkt i kyllinghus har gitt oppløftende resultat. I løpet av 2013 vil Felleskjøpet tilby sine KROMAT-kunder miljøkartlegging i kyllinghuset.

■■Gunnar Lund

Et nytt regelverk for produksjon av slaktekylling er på trappene. Forslaget kobler mulighet for belegg og økonomi direkte opp mot klima, miljø, helse og velferd.

– I praksis går dette direkte på bondens økonomi.

Hensikten med prosjek­ tet er nemlig å oppnå bedre dekningsbidrag gjennom både mak­ simal produksjon og dyrevelferd.

De aller fleste produsenter er klar over at det kan bli dyrt å ikke ha omfat­

tende kunnskap om optimal røkting, sier Gorm Sanson, utviklingssjef fjørfefôr i Felleskjøpets Fôrutvikling. Han har initiert prosjektet miljøloggere i kyllinghus, og er i startfasen teknisk ansvarlig.

Miljøloggere i kyllinghus

Felleskjøpet Fôrutvikling har i løpet av det siste året sett på mulighetene for å etablere et system som overvåker miljøet i slaktekylling-besetninger.

– Miljøloggere – eller USB-loggere – er midt i blinken for produsenter som ønsker å optimalisere miljøet i kyllinghusene.

Derfor er jeg glad for at Felleskjøpet helhjertet går for dette prosjektet.

Teknologien gir et godt og konkret grunnlag for å diskutere hvordan

produksjonen kan forbedres. Vi kan derfor bistå problembesetninger bedre enn tidligere, og det er virkelig inspirerende, sier Gorm Sanson, og legger til: – Felleskjøpets konsulenter er godt i gang med prøvemålinger, og produsenter som deltar er veldig interessert. Mange ringer og gir tilbakemeldinger. Til nå har vi sett at mange bønder får mer informasjon ved bruk av våre miljøloggere plassert i hodehøyde til kyllinger, enn ved egne registreringer. Jeg stoler faktisk mer på miljøloggere enn på sensorene som er i miljøsystemene i kyllinghus, forteller Gorm Sanson.

Definere normalt miljø

For Gorm Sanson og hans stab er det viktig å forstå hvordan et normalt miljø i et kyllinghus skal være. Og hva som kjenne­ tegner et godt og et dårlig innemiljø.

– Målinger med miljøloggere viser at miljøforholdene er veldig graderte.

La meg gi et eksempel: Høg temperatur er viktig for god tilvekst, mens for høg temperatur vil slå negativt ut. Det samme gjelder luftfuktighet. Det er med andre ord helt åpenbart at miljøfaktorer har både maksimums- og minimumsgrenser. Vi ser også at internasjonale standarder på dette området ikke nødvendigvis er direkte overførbare til de produksjonsrammer vi har i Norge. Vi må derfor gradvis utvikle våre egne standarder for en normal produksjon, sier Gorm Sanson.

MILJØ: I løpet av 2013 vil fagkonsulentene på KROMAT kunne tilby miljøkartlegging av kyllinghus til Felleskjøpets kunder, sier Gorm Sanson, utviklingssjef fjørfefôr i Felleskjøpet Fôrutvikling.

34 Samvirke 122012

Miljø og produksjon

Når produksjonsresultatet uteblir, eller besetningen preges av dårlig helse, tilskrives dette ofte fôret. Alle forskjeller mellom ulike fôrleverandører tilskrives nesten utelukkende fôret. Prosjektet gir imidlertid et mer nyansert bilde av situasjonen.

– Kartlegging så langt viser at miljø i kyllinghus betyr mye for produksjons­ resultater og helse. Vi registrerer faktisk forskjeller også innen en og samme bygning. Målinger av klimadata i kyllingens hodehøyde synes å være svært fornuftig til denne type vurderinger. Til nå har Felleskjøpet Fôrutvikling i hovedsak sett på temperatur, fuktighet og duggpunkt. Men i løpet av høsten er det i tillegg kjørt noen tester med innlogging av CO2 og NH3 (ammoniakk). Testene viser at gasslogging synes å være et svært fornuftig supplement til øvrige målinger, sier Gorm Sanson.

Miljøregistrering hos kalkun Innen utgangen av 2013 vil Felleskjøpet også tilby miljøkartlegging av kalkunhus til sine kunder.

LOGGER: En miljølogger koster ca. 700 kr, og Felleskjøpet Fôrutviking anbefaler fem – og minimum tre – loggere i et normalt kyllinghus.

Rimelig investering

En miljølogger koster ca. 700 kr, og Felleskjøpet Fôrutvikling anbefaler fem – og minimum tre - loggere i et kyllinghus av normal størrelse.

Prosjektet har foreløpig ikke beregnet hva god miljøkartlegging kan bety i økt dekningsbidrag for en produsent av slaktekylling.

– Men vi har gjort enkeltforsøk som viser at det er penger å spare på dette.

Teknologien vi bruker er egentlig tilpasset industrien, men har vist seg å være fullt brukbar for landbruk. Systemets styrke – men også svakhet – er at loggingen gir utrolig mye informasjon. I løpet av et innsett kan man få alt fra noen tusen avlesninger til flere hundre tusen. Utvikling av et hendig datasystem som kan håndtere denne informasjonen er derfor en viktig del av prosjektet, understreker Gorm Sanson.

Det vil bidra til at den enkelte kalkun­ bonde er godt rustet til fremtidige krav om helse og velferd i kalkun­ produksjonen, samt å sikre en best mulig avkastning og dyrevelferd i dagens kalkunhus.

Hos kalkun påviser Veterinærinstituttet stadig vekk tilstander som kan knyttes opp mot miljø og belastning. Blant annet hyppig diagnostisering av luftsekk­ betennelser og bakterielle tilstander som diare og rødsjuke.

– Vi har god grunn til å tro at enda flere «vanlige» sjukdomstilfeller hos kalkun kan være knyttet opp mot miljø og styring av dette. Derfor vil kunnskap om og kartlegging av miljø hos kalkun under vanlige innsett være svært viktig, understreker Sanson.

Få innsett – mye data

Så langt har Felleskjøpet Fôrutvikling kun data fra to innsett hos kalkun.

– Til tross for få målinger, har vi fått fram store mengder og såpass detaljerte data at disse langt på vei viser både behov

og mangler ved dagens anbefalinger og praksis. Som hos slaktekylling synes kalkun å ha en spesielt kritisk fase de første 10 dager av kyllingens liv. Hvor sterk sammenhengen er mot miljø og de registreringer vi gjør, gjenstår å se, sier Gorm Sanson.

Fakta miljøloggere • Miljøloggere bør være små, ha lav vekt, lett å håndtere og montere • Utstyret skal kunne monteres og startes opp på et hvert sted der det er ønskelig å foreta målinger • Bør være fem loggere i hvert hus, minimum tre • Loggere festes i hodehøyde til kyllingen (under vannledning) • Logger temp, fukt og duggpunkt hvert 30. min.

• Leses av via USB og programvare • Gir nye muligheter i vurdering av det miljø som kyllingen opplever • En miljølogger koster ca 700 kroner

35

AG

H

YR

F

BEDRE ØKONOMI: Etterspørselen av smør, fete oster og fløte er stigende hos norske forbrukere. Betalingen for økt fettinnhold i melka øker fra nyttår. Dermed blir det enda bedre lønnsomhet med en god fettprosent i mjølka. (Foto: Arvid Aas).

USD

FORMEL ProFet:

Gir økt mjølkefett og bedre økonomi TINE øker betalingen for mjølkefett ytterligere fra nyttår 2013. Tilleggsbetalingen blir nå 8 øre per tidel fett over 4,0 %. Under 4,0 % fett blir trekket fortsatt 5 øre per tidel.

FORMEL ProFet er et godt virkemiddel for å øke fettprosenten i mjølka.

■■Rune Lostuen, produktsjef drøvtygger, Felleskjøpet

Det blir enda bedre lønnsomhet i å oppnå en god fettprosent i mjølka. Felleskjøpet lanserte i september FORMEL ProFet for å heve fettproduksjonen hos kyr.

Tilbakemeldingene er meget gode – og en kan forvente en økning i fettprosenten på ca. 0,5 % med denne blandingen, eller sagt med andre ord – heve betalingen for mjølka med 40 øre per liter.

God økonomi i mer mjølkefett!

Kostnaden med å produsere 1/10 økning i mjølkefett er beregnet til ca. 2 øre per liter. Fra nyttår blir derfor marginen for deg ca. 6 øre per 1/10-prosents økning i mjølkefettet per liter. En økning på 0,5 % i mjølkefett ved å bruke FORMEL ProFet 36 Samvirke 122012

vil derfor ha en verdi på ca. 30 øre per liter. For ei ku som mjølker 30 kg/dag vil dette gi økt mjølkeinntekt på 9 kroner per dag, men hvor noe av dette må brukes til å dekke kostnader til et dyrere kraftfôr og kompensere for økt energibehov til fettproduksjonen.

Tabellen viser merverdien i å bytte fra FORMEL Favør 80 til FORMEL ProFet, hvis fettinnholdet øker med 0,5 %, i tråd med tilbakemeldingene gitt fra FORMEL ProFet-kundene. Besetningen har i dag 4,0 % fett og forventes å heve denne til 4,5 % med FORMEL ProFet. Mjølkeproduksjon (liter/dag) og proteinprosent forutsettes uendret. Det er tatt høgde for økt pris på FORMEL ProFet

sammenlignet med FORMEL Favør 80 og økt mengde kraftfôr for å kompensere økt energibehov til fettsyntesen.

God økonomi

Generelt kan en si at et kraftfôr som øker fettinnholdet med 1 tidels prosent, uten at mjølkemengde eller p­ roteininnholdet endres, er verdt inntil 18 øre per kg.

FORMEL ProFet koster litt mer per FEm sammenlignet med en del av de andre blan­ dingene våre til mjølkeku. Årsaken til dette er de egenskapene og kravene vi har satt til denne blandingen for å sikre oppgang i fettproduksjonen. Likevel vil det være god økonomi for mange, og da spesielt de som har kontroll på kvotefyllinga å benytte

FORMEL ProFet for å heve mjølkeinntek­ tene. De som har høg ytelse i besetningen kan benytte FORMEL ProFet i kombinasjon med for eksempel FORMEL Energi eller FORMEL Energi Basis. FORMEL ProFet brukt som eneste kraftfôr kan gi noe ned­ gang i mjølk hos høgtytende kyr, hvis en ikke samtidig øker mengden kraftfôr en del utover dagens nivå.

Ulike kraftfôrblandinger – ulike egenskaper!

I FORMEL-sortimentet har de ulike seriene forskjellige egenskaper når det gjelder å sikre mjølkeavdrått, protein og fettinnhold.

Vi har valgt å sortere mjølkekublandingene i forhold til produksjon av mjølkefett som nedenfor der 1) er den blandingen som gir best fettinnhold i mjølka.

1. FORMEL ProFet 2. FORMEL Elite 3. FORMEL Energi 4. FORMEL Energi Basis 5. FORMEL Favør

Kraftfôrtype

FORMEL Favør 80 (i dag)

Liter mjølk i gjennomsnitt/dag

FORMEL ProFet (ny)

25,0

25,0

Fettprosent

4,0

4,5

Proteininnhold

3,4

3,4

Sum EKM/dag

25,4

26,9

Tilleggsbetaling fett per liter

0

0,40 kr

Kraftfôrpris per FEm

3,19

3,67

Kraftfôrbehov (FEm)

8,0

8,8

90,55

94,04

Mjølkeinntekt – kraftfôr kr Merinntekt per ku/dag

-

+ 3,49

Merinntekt 20 kyr/mnd.

-

+ 2096,26

Merinntekt 40 kyr/mnd.

-

+ 4192,53

Tabellen viser at en overgang fra FORMEL Favør 80 til FORMEL ProFet kan gi god lønnsomhet. Det oppnås en inntektsøkning på 3,49 kr per ku/dag hvis fettinnholdet økes med 0,5 %, samtidig som mjølkemengde (liter/dag) og proteininnhold holdes uendret. I denne merverdien er det tatt hensyn til at FORMEL ProFet koster 48 øre mer per FEm og at en øker mengden FORMEL ProFet med 0,8 kg/ku/dag sammenlignet med FORMEL Favør 80, for å kompensere det økte energibehovet kua har til produksjon av ekstra mjølkefett.

Tabell 2 viser hvor mye en kan betale «ekstra» for en kg kraftfôr hvis fettprosenten øker samtidig som protein­ innholdet og mjølkemengde er uendret.

Tideler økning i fettprosenten Antatt betalingsvilje per kg kraftfôr

1

2

3

4

5

18 øre

36 øre

54 øre

72 øre

90 øre

Gi kalven en god start - med Pluss Kalvepasta!

Pluss Kalvepasta anbefales som tilskudd til kalv rett etter fødsel. Gis sammen med råmelk, for å styrke immunforsvaret til kalven og forebygge diaré. Produktet kan brukes ved lite råmelk eller ved dårlig råmelkskvalitet.

Pluss Kalvepasta er et tilskuddsfôr med høyt innhold av antistoff fra egg.

37

Godlyd fra en fjørfekongress Fjør 2012 – kongressen for fjørfeprodusenter er gått inn i historien. Tilbake sitter arrangørene, og forhåpentligvis også deltakerne, med godlyd fra faglig påfyll og sosialt samvær. – Kongressen ble svært vellykket, sier produktsjef fjørfe i Felleskjøpet, Trude Ulven til Samvirke.

■■Oddrun Karlstad

I slutten av november ble Fjør 2012 avholdt i Bergen. Dette var andre gang en slik kongress ble holdt og til stede var 250 deltakere, derav over 40 foredragsholdere og fjørfekompetente ansatte fra felleskjøpene, Felleskjøpet Fôrutvikling og Nortura.

Interessant foredrag

Ulven forteller at responsen fra deltakerne tyder på arrangørene traff godt med foredragsholderne.

– I en slik setting er det viktig at foredragene holdes i sesjoner slik at deltakerne kan velge ut fra egen pro­ duksjon hvilke de ønsker å delta på.

Som innleder snakket Nils T. Bjørke, Bondelags-lederen, om f­ jørfeets plass i norsk landbruk. Han poengterte spe­ sielt at fjørfe er en viktig del av norske matproduksjon og en viktig avtaker av norsk korn.

Også Harald Gjein, adm. direktør i Mattilsynet, fikk stor oppmerksomhet.

MÅ LYTTE: – Lytt til signalene i flokken, oppfordret veterinær Sible Westendorp.

(Foto: Pål Grønbeck, Fjørfe).

38 Samvirke 122012

GODLYD: Gode diskusjoner skapte godlyd på Fjør 2012. (Foto: Karianne Fuglerud Ingerød, Fjørfe).

– Han tok for seg dyrevelferd og utfordringer sett fra Mattilsynets ståsted.

I plenumsdebatten fikk Gjein en del tilbakemeldinger fra salen om at mange mente Mattilsynet hadde vært uheldig med formidlingen av resultatet av deres tilsynsrunde. Flere fremholdt at tilsynet ikke hadde valgt ut snittet av norske slaktekyllingbesetninger og at tilstanden i norske besetninger dermed fremstår som svakere enn den egentlig er, sier Ulven.

Atle Løvland, spesialveterinær på fjørfe hos Nortura, presenterte resultater fra slak­ tekyllingkontrollen som viste forbedring av flere velferdsparametre i tiden etter tilsynsrunden.

Signalsjefen fra Nederland

Et annet interessant tema var innlegget fra den nederlandske veterinæren, Sible Westendorp. Han er også forfatter og har medvirket til boken «Poultry Signals» som har skapt stor interesse hos fjørfe­ produsenter i Europa.

– Westendorp oppfordret produsentene til å lytte til flokken. Hør på lyden når dere kommer inn i huset. Denne gir viktige signaler om tilstanden i eget hus, sa han.

Om mat og ernæring

Birger Svihus, professor i ernæring ved UMB, holdt et flammende innlegg om norsk korn og framtidas matproduksjon.

Han understreket at ansvaret for å produsere ernæringsriktig mat for en stadig økende befolkning og redusert produksjons­areal. Svihus satte dette i et verdens­perspektiv og utfordringene som en hel verden står overfor.

I tillegg var en del produsenter invitert til å fortelle om utfor­ dringer i egen fjørfe­produksjon.

Disse innleggene ble også møtt med stor interesse.

Innleggene fra kongressen vil etter hvert bli lagt på www.felleskjopet.no/fjorfe.

ÅPNET: Einar Enger åpnet Fjør 2012. (Foto: Karianne Fuglerud Ingerød, Fjørfe).

39

AG

H

YR

F

JUSTERER: Det som var riktig fôring for flere år tilbake i tid trenger ikke å være riktig i dag.

Felleskjøpet justerer nå sine anbefalinger.

USD

Rett kraftfôrvalg gir best økonomi Det er ikke nødvendigvis kraftfôrblanding med høgest innhold av protein/aminosyrer som gir best økonomi.

Ei heller ikke best produksjonsresultater som tilvekst, fôrutnyttelse og kjøttprosent. Derfor er det viktig å treffe med riktig protein/aminosyre-innhold.

■■Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

Det drives intensiv avl på gris, og det medfører at grisens egenskaper endres over tid. Det som var riktig fôring for flere år tilbake i tid trenger ikke å være riktig i dag. Amerikanske nasjonale fôrnormer har nettopp justert behovsnormene for gris.

Felleskjøpet Fôrutvikling har tatt disse normene inn i vår FK Slaktegrismodell for å kalkulere behov for den norske grisen.

Vi ser nå at kalkulert behov for protein/ aminosyrer justeres noe ned i slaktegrisens tidlige vekstfase, men er bortimot uendret i siste vekstfase.

I praksis betyr dette at totalt proteinbehov senkes litt, og at grunnlaget for fasefôring er noe redusert. Vi ser derfor grunn til å justere våre generelle anbefalinger.

Det må understrekes at anbefalingene i tabellen er veldig generelle. Det beste er om en av våre fagkonsulenter kan gjøre en vurdering i den enkelte besetning basert på oppnådde resultater, samt vurdering av gris, miljø og driftsopplegg. Tabellen kan likevel gi en pekepinn på om dagens valg av kraftfôrblanding(er) bør revurderes.

Generelt mener vi at alle bør tenke

igjennom om en fôrer grisen med ei for proteinrik blanding.

Dersom en ser grunnlag for å endre kraftfôrvalg, bør en ikke gjøre for stor endring på en gang. Ta ett trinn om gangen, og se om resultatene blir som forventet.

Husk også at økonomien kan ha blitt bedre selv om en ser en liten negativ utvikling i tilvekst. Det er dekningsbidraget som teller.

Tabell: Felleskjøpet anbefaler: Enhetsfôring

Fase-1

Fase-2

Noroc 1050 g daglig tilvekst

Vekst 110

Vekst 120

Vekst 105

Noroc 950 g daglig tilvekst*

Vekst 105

Vekst 110

Vekst 100

Noroc 850 g daglig tilvekst

Vekst 105

Vekst 105

Vekst 100

Landsvin

Vekst 110

Vekst 120

Vekst 105

SPF gris

Vekst 120/110

Vekst 120

Vekst 110

* Gjennomsnittet i Ingris 2011

40 Samvirke 122012

FORMEL Ammeku Konsentrat

Den enkle løsningen!

Med denne kraftfôrblandingen er du sikker på at ammekua får i seg nok vitaminer, mineraler og protein.

Gi FORMEL Ammeku Konsentrat i innefôringsperioden!

Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

FORMEL Ammeku Konsentrat • Dekker vitamin og mineralbehovet når det blir gitt i anbefalte mengder.

• Inneholder 25 % råprotein – passer godt sammen med proteinfattig grovfôr.

• Høgt innhold av E-vitamin og nok selen. Dekking av behovet for mineraler og vitaminer er avgjørende for dyrehelse og velferd.

H

YR

F

AG

USD

Er redusert slaktealder lønnsomt?

Gjennomsnittlig slaktealder for NRF-okser fra Storfekjøttkontrollen i 2011 er 18,8 måneder. Slaktevekten ligger på 295 kg i snitt som tilsvarer 600 kg levendevekt. Signaler fra Nortura viser rikelig med tilgang på oksekalver, men at det er vanskelig å få solgt kalvene.

■■Kine-Marita Eines, fagsjef drøv, Felleskjøpet

Ofte er begrenset plass i fjøset et problem, men om slaktealderen reduseres kan bonden få flere dyr gjennom fjøset på samme tid.

Redusert slaktealder henger sammen med økt tilvekst. I mitt eksempel resulterer dette i økte inntekter per okse og mulighet til å øke antallet som fôres opp per år.

Vi må også sette noen forutsetninger for rasjonen oksen får. For å ligge på 1000 gram/dag i tilvekst kan en for eksempel regne med at oksene fôres på sent slått grov­ fôr (0,74 FEm/kg TS) og 2,5 kg FORMEL Biff per dag. Resultatet med denne fôringen ser vi i kolonnen lav tilvekst i tabellen.

Resultat med dagens slaktealder

Hvordan redusere slaktealder med tre måneder?

Med en slaktealder på 18,8 måneder og en levendevekt på ca. 600 kg ved slakting vil tilveksten per dag i levendevekt ligge i underkant av 1000 gram/dag. Ved å bruke FORMEL Oksefôrplan fra Felleskjøpet er det mulig å sammenligne forskjellige strategiske valg. Noen forutsetninger må settes, for eksempel: • Alder ved innsett 4,5 mnd • Vekt ved innsett 150 kg

NRF-okser har gode muligheter for å øke tilveksten til 1200 gram/dag eller mer.

En økning i tilvekst må til for å redusere slaktealderen og vil i tillegg frigjøre plass til flere okser.

Det er ikke gratis å øke tilveksten og ofte må bonden inn med mer kraftfôr i rasjonen.

Det er derfor viktig å se på hvordan dette slår ut økonomisk. Ofte lønner det seg å

Utslag på reduksjon av slaktealder med tre måneder

Lav tilvekst

Høg tilvekst

Forutsetninger: Alder ved innsett (mnd)

4,5

4,5

Vekt ved innsett (kg)

150

150

Grovfôrkvalitet (FEm/kg TS)

0,74

0,86

Kg kraftfôr/dag

2,5

3,0

Resultater i FORMEL Oksefôrplan: Måneder oppfôring

14,3

11,2

Slaktealder (mnd)

18,8

15,7

Gjennomsnittlig tilvekst (gram/dag)

1032

1312

Slakteinntekt

15600

15600

Fôrkostnad

6171

5541

Startverdi, livdyr

4530

4530

(Slakt - fôr) / dyr

4899

5529

(Slakt - fôr) / dag

11,24

16,12

I tabellen ser vi forskjell i økonomisk resultat når vi går inn for å redusere oppfôringstiden med tre måneder for NRF-okser. I rasjonen er grovfôret forbedret fra 0,74 FEm/kg TS til 0,86 FEm/kg TS og kraftfôrmengden økt fra 2,5 kg per dag til 3,0 kg per dag, som er nødvendig for å øke tilveksten fra 1032 gram/dag til 1312 gram/dag.

Reduksjonen i framfôringstid gir muligheter til å få flere okser gjennom fjøset per år.

42 Samvirke 122012

øke tilveksten for å få ned framfôringstiden og spare vedlikeholdsfôr. I eksemplet med lav tilvekst er det gitt grovfôr av en relativt dårlig kvalitet. Ved å øke kvaliteten på grovfôret til 0,86 FEm/kg TS og gi jevnt over 3 kg FORMEL Biff per dag, økes tilveksten til ca. 1300 gram/dag slik vi kan se i tabellen under høg tilvekst. Dette gir bonden en positiv inntektsøkning på 630 kr per okse, eller 4,88 kr per dag. I modellen tas det ikke hensyn til at klassifiseringen kan endre seg, og dermed gi høgere slakteinntekter. Det tas heller ikke hensyn til for eksempel distriktstilskudd.

Hvis det er 20 okseplasser i et fjøs spares det 62 mnd (20 plasser * 3,1 mnd). På disse månedene kan det fôres opp 5,5 flere okser på samme tid som det har blitt gjort tidligere med den lave tilveksten. I tillegg til 12 600 kr mer for de 20 oksene som tidligere er fôret opp i fjøset, får bonden i overkant av 30 000 kr i tillegg på grunn av de ekstra oksene han kan få gjennom fjøset.

SLAKTEVEKT: Dersom slaktealderen reduseres kan bonden få flere dyr gjennom fjøset på samme tid.

Redusert slaktealder henger sammen med økt tilvekst.

(Foto: Oddrun Karlstad).

Kortsiktig reduksjon i slaktealder?

Er det god tilgang til kalver og det er mulig å redusere slaktealder, vil det ofte lønne seg økonomisk på grunn av de ekstra oksene du får gjennom fjøset på samme tid som før.

Beregningen i denne artikkelen er basert på

at grovfôrkvaliteten bedres og er for de fleste en mer langsiktig plan for å redusere slakte­ alderen. En kortsiktig plan vil være å bruke det sent slåtte grovfôret, men øke andelen kraftfôr enda mer. Det vil ikke være mulig å øke tilveksten like mye som i eksempelet da

det må brukes store mengder kraftfôr, men kan nok klare å komme opp mot 1200 gram/ dag. Felleskjøpets fagkonsulenter vil kunne beregne dette på din gård og se på hvordan ulike endringer kan slå ut på din økonomi.

Leserbrev:

Må tørre å ta prisdebatten I Samvirke nr 11-12 har Einar Enger under ovennevnte overskrift noen betraktninger som jeg gjerne sier meg hjertens enig i. Samtidig vil jeg komme med et par betraktninger som bør kunne ha relevans til temaet.

Slik jeg oppfatter det er det i vårt politiske miljø en almen tilslutning til at vi i Norge ikke bør kjøpe varer og tjenester fra land som ikke har tilfredsstillende lønns- og sosiale vilkår for de som arbeider i vareproduksjonen

i vedkommende land. Jeg mener også å ha registrert at det f. eks. i land i Afrika foregår et betydelig bistandsarbeid fra norsk side for å bedre arbeidsinntekten til de som arbeider i jordbruket. En bistand som gjerne utføres av ulike organisasjoner, og hvor Stortinget over statsbudsjettet bidrar med betydelige beløp.

Men i Norge, i verdens rikeste land, hvor forbrukerne bruker en stadig mindre del av inntekten sin til kjøp av

mat, synes det å være politisk akseptert at den matproduserende delen av befolkningen, bonden, skal ha en årsverksgodtgjørelse som tilsvarer ca 50 - 60% av hva yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne seg med, har.

Hvor er logikken?

Vingelen, 20. november 2012 Lars Buttingsrud

43

God Jul og Godt Nytt Ă…r!

Vi ønsker alle våre kunder en riktig god jul og et svinaktig godt nytt år!

Strikk din egen julegris!

Velg et passende ullgarn i en fin farge, gjerne rosa. Eller hva med å strikke en fin og rød julegris og binde et hvitt silkebånd rundt magen dens? Jo tynnere garn, jo mindre julegris!

Oppskriften: Vi strikker fra bakenden på grisen og fremover: Legg Legg opp 24m på p nr 3 Str 2 omg r 3.OMG: Str 10r, øk 1r, 4r, øk 1r, 10r 4.OMG: Str 26r 5.OMG: Str 11r, øk 1r, 4r, øk 1r, 11r 6.OMG: Str 28r 7.OMG: 7.OMG: Str 12r, øk 1r, 4r, øk 1r, 12r. 8.-9.OMG: Str 30r 10.OMG: 10.OMG: Fell av 6m r i hver ende. Klipp av tråden. Str 14 omg r 24.OMG: Legg opp 6r, snu, str 24r, legg opp 6r, snu, str 7 omg r 32.OMG: Fell av 6m, str 18r (inkl. siste m etter felling), fell av 6m r.

Str 4 omg r 36.OMG: Vi strikker hodet: 6r, 2r sm, 2r, 2r sm, 6r. 37.OMG: 37.OMG: Str 16r 38.OMG: 38.OMG: 5r, 2r sm, 2r, 2r sm, 5r 39.OMG: Str 14r 40.

OMG: Str 4r, 2r sm, 2r, 2r sm, 4r 41.OMG: Str 12r 42.

OMG: 3r, 2r sm, 2r, 2r sm, 3r 43.OMG: Str 10r 44.OMG: 2r, 2r sm, 2r, 2r sm, 2r 45.OMG: Str 8r 46.OMG: 1r, 2r sm, 2r, 2r sm, 1r 47.OMG: Str 6r. Fell av. Grisekroppen er ferdig.

Montering: Fest alle tråder. Bruk gjerne disse til å sy sammen grisen med også, hvis de lange nok. Sy sammen grisens bein til 4 rør. Sy sammen resten av kroppen, men vent med bakenden. Her fyller du grisen med innmat, dvs naturlig ull eller vatt. Naturlig ull anbefales, det gir best resultat. Sy deretter bakenden sammen.

Vi strikker på griseører: Plukk opp 7 m (se markering i diagram). Start 1.omg øverst ved nakken. 1.-3.OMG: Str 7m r 4.OMG: Str 5r, 2r sm. 5.-7.OMG: Str 6r.  8.OMG: Str 4r, 2r sm. 9.OMG: Str 5r. 10. OMG: Str 3r, 2r sm. 11.OMG: Str 4r. 12.OMG: Str 2r sm, 2r sm. Fell av.

Plassering av ører Hempe

Hale

Til slutt en krøllet hale: Plukk opp 3 m øverst på bakenden av grisen (se markering i diagram). 1. OMG: Str 3 r, skyv maskene til andre enden av pinnen og start str av de 3 m på nytt, ved å dra tråden på fremsiden av strikketøyet. Pass på å ha stram tråd når du strikker. Strikk 14 omg på dette viset, eller så mange at du får lang nok hale til å lage en krøll på den. Fell av, og fest tråder. Bruk gjerne felle-tråden til å feste halen i en krøll oppå bakenden på grisen.

Hempe til oppheng av grisen: Plukk opp en maske på ryggen til grisen (se markering i diagram). Hekle luftmasker til en tråd i ønsket lengde (feks 40 m) og fest den i samme punkt som du plukket opp.

45

Bruktmarked

Ønskes kjøpt MF 35-135-165 el. Gullfisk, el. Fordson Dexta, el Major el. Volvo Boxer, gjerne m/4-hjuls trekk. Gravemaskin Shoney, passende til Dexta el. MF. Komplett utvendig hydraulikk til Fordson Power Major og Supermajor.

Pallegaffel for 3-punkt.

Tlf. 415 17 000 (Østlandet)

Kverneland 3-skjærs 16» vendeplog, m/sideregulering, kr 25.000,- eks.mva.

Amazone kunstgjødselspreder, pent brukt.

Tlf. 918 10 606 (Akershus)

JF slepeslåmaskin, CMT 245, meget bra stand, rimelig. Tlf. 950 38 994

Jansen verpereder, mye utstyr, nesten nytt, s. helt eller i deler. Big Dutchman rennefôring, m/drivstasjoner (største hastighet) og fôrbeholder, omkr.

375 meter. Fôrkjeder som nye.

Big Dutchman fôring for haner, ca 180 meter inkl dagtank, 2 stk elektrisk vinsj, 4 motorer, 430 m2, Jansen trerister (gml solid type) m/bjelkelag, lengde 3,5 m, nye fronter! 220 m2 Jansen plastrister, stålbjelker lengde 3,5 m, nesten nye fronter. S. ferdig demontert og rengjort. Big Dutchman/Lubing Curv Conveyor eggtransport, 2 enheter, en for løft, 45 grader, og en for horisontal transport. Henholdsvis 15 m og 13 m.

VAL drikkenipler, ca 210 m, kompl. m/ manuell vinsj, mange nye nipler, også masse ny innkjøpt. Selges fortrinnsvis som moduler komplett, men mulighet for å splitte opp eller selge som deler. Selges svært gunstig. Tlf. 900 45 372 (Hedmark)

Vannpumpe, 5,5 hk, 1430 omdr.

1000 liters tank, 6 kgs trykk.

Tlf. 908 43 537 (Østfold)

Artic Cat snøscooter, Jag 350, -86 mod., m/defekt motor, rimelig.

Tlf. 970 44 903 (Buskerud)

Rekort gyllevogn, glassfiber, 3 t.

JF slåmaskin, br. 2,65 m, trepunkt.

Clif rundballetransport a 2 stk.

Clif klyppe. Varmvasker, Forna 185 + 25 m slange, brukt ca 18 timer.

Tlf. 906 42 171

Jutul 180, 4 tonns henger (Olsen henger), heil og pen, m/kornkarmer og topphengsl. baklem. Planmål innv.

1,9 x 3,4 meter, 400/60x15.5 hjul, kr 24.000,- + mva.

Tlf. 976 80 629 (Hedmark)

Vestjyden treskeverk, type nr. 5519, K.G.B. Zanek Matent. Tlf. 992 77 067 (Telemark)

Komplett leseapparat på MF 165, kan eventuelt selge hele traktor eller bytte.

Tlf. 35 98 74 00

Dalen skjær, type 1536 eller 1537, mek. regulering, trepunkt og støttehjul.

Tlf. 913 73 196 Høyre stang for løfting og senking av hengerkrok på Fiat 7090. Tlf. 35 98 74 00 Juko lettslep, kan være i dårlig stand, delemaskin. Tlf.920 95 453 (Hedmark) Gammel slepeplog, fra før traktorene fikk hydraulikk, alt av interesse.

Tlf. 970 98 325

Til salgs

Annonsebestilling til Brukt­markedet Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 344 1402 Ski Telefon 64 97 53 33 eller 917 90 880.

46 Samvirke 122012

Annonseplassen er gratis for FKAs m ­ edlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og r­ edskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

2 stk dieseltanker, i glassfiber, 3000 og 6000 liter, selges samlet for kr 5.000,- + mva. Tlf. 412 22 785 (Nordland) Kipa boggi traktorhenger, pen, m/ toppkarmer, 8,5 tonn, 2002 mod., brukt kun til korn, kr 50.000,- + mva. Case traktor 895 XL, meget pen, -93 mod., 5000 timer, brede bakdekk, bra gummi, 40 km/gir, ikke rust, kr 80.000,- el. bud.

Tlf. 918 72 485 el. 901 41 704 (Østfold) Ålø 2030 frontlaster, kr 6.000,- + mva.

Har braketter til Volvo 400/430.

Tlf. 975 27 409 (Hordaland) MF 2680, 4-hjulstrekk, 6-syl., -86 mod., gått 4600 timer, meget pen, nesten 100 % dekk, kr 98.000,- + mva.

Tlf. 954 45 747 Ecart tvangsblander, traktordrevet, kr 8.000,-. Tlf. 900 37 052 (Trøndelag) Sip Roto 215 DG skiveslåmaskin, m/ stengelbehandler, -05 mod., kr 20.000,-.

Tlf. 915 79 480 (Telemark) Bøgballe sentrifugalspreder. Wärtsila 250 kombimaskin. Nissan Eco lastebil, 7,5 tonn. Olsen henger. Rimelig.

Tlf 900 47 100 WeMa kornelevator, lengde 8,8 m, m/støvsuger, rimelig.

Kan besiktiges og prøvekjøres.

100 mm skrue 2 meter, m/bunn for tippesjakt. 12 m 200 mm spirorør for avløp fra støvsuger. Kabler og brytere kan følge med.

Tlf. 924 58 123 el. ospigseth@gmail.com Brukt lastebilhenger, 2-akslet, nyttelast ca 13 tonn, rustfritt aluminiumsplan og karmer, i god stand, kr 15.000,-.

Tlf. 950 46 407

Sliping av kniver til klippemaskiner for småog storfe. Også kjøttkvern­ matrise m/ kniv.

Henv. Bjørnar Eidshaug, 7940 Ottersøy, telefon: 74 39 71 36

Viktige telefonnummer

Viktige telefonnummer til Felleskjøpet Agri

Felleskjøpet Agri - sentralbord tlf. 03520 Kundetjenesten tlf. 800 800 99 (grønt nummer), telefaks 64 97 53 20, firmapost@felleskjopet.no

Fullstendig telefonoversikt vil heretter kun stå i Samvirke i januar og august hvert år. En tilsvarende oversikt finner du på: www.felleskjopet.no - kontakt oss

Mandag - fredag kl. 07.00 - 18.00 Lørdag kl. 09.00 - 13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) Kundereskontro tlf. 800 800 77 (grønt nummer) Bestilling av reservedeler tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 08.00 - 18.00, lørdag 09.00 - 15.00) Vakttelefon reservedeler, tlf. 815 00 320 ( mandag - fredag kl. 18.00 - 20.00, lørdag kl. 15.00 - 18.00) Vakttelefon i-mek teknisk, tlf. 815 00 730 ( mandag - fredag 15.30 - 21.00, lør-, søn- og helligdager 07.00 - 21.00)

Neste Samvirke kommer 25. januar 2013

Gjødselpriser høsten 2012 Tabellen viser et utvalg av Felleskjøpets gjødselsortiment.

Termintillegg for terminvare

Gjødselslag

Kr pr. 100 kg i storsekk

Uke nr

Kr pr. 100 kg

Fullgjødsel 12-4-18 mikro

437,- terminvare

50-52

14

Fullgjødsel 18-3-15

385,- terminvare

Fullgjødsel 22-3-10

349,- terminvare

Fullgjødsel 22-2-12

364,- terminvare

Fullgjødsel 25-2-6

329,- terminvare

NPK 27-3-5

320,- desember-pris

OPTI-KAS 27-0-0

267,- desember-pris

OPTI-NS 27-0-0 (4)

276,- desember-pris

Kalksalpeter

230,- desember-pris

Alle priser er ekskl. mva. fritt opplastet fra gjødselpakkeriene. Det tas forbehold om prisendringer og eventuelle begrensninger i varetilgang.

47

Returadresse: Felleskjøpet Agri/Kundetjenesten, Postboks 344, 1402 Ski

B

Nå er det bevist; ™ DeLaval VMS melker raskest!* Få ut maksimalt av din robotmelking med ™ DeLaval VMS .

*I følge en dansk studie av Videncentret for Landbrug, Kvæg, har DeLaval VMS™ kortest melkingstid per kg melk målt fra spenevaskstart til spenekoppene er tatt av.

Les mer på www.milkproduction.com For mer informasjon om den nye generasjonen VMS, ta kontakt med Felleskjøpets salgskonsulent I-mek eller besøk våre internettsider: www.delaval.no og www.felleskjopet.no/i-mek