Samvirke nr. 9 - 2015

110. ÅRGANG

Felleskjøpet er på Agroteknikk

Hvorfor ble kornavlingene så gode?

Gråkjær og Felleskjøpet samarbeider

Kom til Agroteknikk 26.–29. november og besøk Felleskjøpets stand i Hall B. Unge bønder må huske å melde seg på Ung Bonde-samlingen. side 6

Årets kornhøst ble svært annerledes enn fjorårets. Vi oppsummerer og ­sammenligner de to sesongene. side 12

Danske Gråkjær og Felleskjøpet har inngått samarbeid om nye, smarte fjøsløsninger for norske husdyrprodusenter. side 28

Samvirke Effektiv produksjon med ny teknologi Byggingen av den nye Kambo-fabrikken har god framdrift. Anlegget åpner for full drift i 2016.

Side 10

#09 Oktober 2015

Gjør en spennende reise til

Fly og tog er i tillegg til buss og egen bil gode alternativer for å komme seg til Agroteknikk.

Lillestrøm togstasjon ligger vegg i vegg med Norges Varemesse, og toget fra Oslo Lufthavn Gardermoen tar bare 10 minutter, og går hvert 20. minutt.

Fredag 27. november blir det bønder i by’n når Hellbillies spiller i Oslo Spektrum for besøkende på Norges største landbruksutstilling. Dette blir en eksklusiv konsert for alle som besøker Agroteknikk.

Gå inn på agroteknikk.no for å lese mer om konserten og hvordan du sikrer deg billetter.

-weekend Kombinert med Hellbillies-konserten, juleshopping og alle tilbudene som finnes i Oslo/ Lillestrøm-området, kan et besøk på Agroteknikk bli en weekend for langt flere enn de som først og fremst er interessert i maskiner. Om du ikke kommer på egen hånd, så kan du sjekke med din lokale forhandler eller lokale reiseoperatør om det er laget eget reiseopplegg du kan benytte deg av.

Agroteknikk er igjen fulltegnet med mer enn 180 utstillere, og utstillingsarealet er utvidet med ytterligere 4000 m2 og i år er det fem fulle haller spekket med: • 105 råferske maskinnyheter - mange direkte fra Agritechnica i Hannover • Løsninger for framtidas landbruk og entreprenørdrift.

• Egen arena for kompetanse, innovasjon og rekruttering • Eget fagprogram med Tine Rådgiving og Norsk Landbruksrådgiving • Utvidet i-mek-areal i egen hall

2

SAMVIRKE

#09 2015

Samvirke Teknologi i ­landbruket – besøk oss på Agroteknikk!

#09 2015

F

elleskjøpet har i flere år satset stort på ­presisjonsjordbruk og innovasjon. Både vår egen ­produksjon og maskin­ produktene vi tilbyr ­representerer høyteknologi av beste sort. Nå er vi igjen klare til å vise deg alt vi har å tilby på mulighetenes marked – Agroteknikk 2015.

en hel hall satt av til slike produkter.

Vår utstilling, som vi i år har i samarbeid med DeLaval, viser nye teknologiske løsninger for en enklere bondehverdag i fjøset. Og så er det selvfølgelig mulighet for å handle mange av produktene vi har i våre butikker. Messebutikken blir større enn noen gang med 400 kvadrat­ meter med godt utvalg.

Utvikling og innovasjon er en vesentlig del av landbruket. Med nye produkter og ny teknologi skaper vi muligheter for fremtiden. Vi representerer en næring som er svært endringsvillig og som har utviklet seg enormt de siste årene. Vi blir stadig mer effektive, utnytter ressursene bedre og sikrer fellesskapet ­avgjørende verdier. På Agroteknikk, som er ­Skandinavias største innendørs utstilling for landbruket, skal vi vise frem alt hva vi og bransjen har å by på.

Vi stiller med våre fagkonsulenter og produkteksperter på alle fagområder på messen for å svare på spørsmål og gi gode råd. Representanter fra s­ tyret og konsernledelsen vil også være ­tilstede for å treffe så mange som mulig fra ­næringen. Kom til Agroteknikk, så skal vi gjøre vårt for å vise deg hva vi kan tilby for at du kan drive gården mer ­effektivt, rasjonelt og økonomisk smart.

Slik kan vi sammen utvikle oss for å drive et bærekraftig jordbruk både for bonden og samfunnet.

Messa starter 26. november og vi ser frem til fire innholdsrike dager på Norges Varemesse på Lillestrøm. Det er ventet opp mot 30 000 besøkende og Felles­ kjøpet har i år et rekordstort messe­ område på hele 4500 kvadratmeter. Her finner du nær sagt alt som er relevant for deg som bonde. I år satser vi ekstra på å vise frem teknologi i landbruket. På vår store maskinutstilling blir det blant annet presentasjon av et nytt konsept for fjernhjelpsløsninger. Dette er en løsning hvor våre fagfolk på verkstedet kan søke opp din maskin hvis du har ­problemer å stille en diagnose. Dette er en del av vår nye satsing innen maskiner og utstyr. I tillegg blir det d ­ emonstrasjon av ­elektronisk kjøring via digitale løsninger.

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Oddrun Karlstad oddrun.karlstad@felleskjopet.no

Mobil 917 90 880 Journalist: Håvard Simonsen

Mona Vaagan Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Mona Vaagan Redaksjonen avsl.: 12.10.2015 Neste nr. utkommer: 16.11.2015

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Felleskjøpets Ung bonde-samling og kåringen av «Årets unge bonde» er i år lagt til Agroteknikk. Det er også laget en egen møteplass under messen for yngre bønder. Dette er et samarbeid mellom Norges Bygdeungdomslag og 4H, og de inviterer til faglig påfyll, konkurranser og underholdning.

Jeg gleder meg og håper å se deg på Agroteknikk!

Innendørsmekanisering vil også få stor plass på årets utgave av Agroteknikk med

John Arne Ulvan Konsernsjef

Tillitsvalgte i Felleskjøpet

Ansattvalgte: Elin Bøvre, FKA Dokka, tlf. 957 94 662 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Erik Bjørnstad, FKA Hamar, tlf. 911 48 611 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928

STYRET: Leder: Einar Enger, 1890 Rakkestad, mob. 916 51 010 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Bjørnar Schei, 7856 Jøa, tlf. 918 60 865 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wiebke Slåtsveen, 9740 Lebesby, tlf. 478 10 881 Oddhild Saure, 6190 Bjørke, tlf. 918 52 574 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261

Årsmøtets ordfører: Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement.

A­ nnonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#09 2015

3

PÅ INNSIDA

6

STRATEGITEMAER I ÅRETS TILLITSVALGTSAMLINGER I høst har tillitsvalgte blitt utfordret til å bli med i oppstarten av ny strategiplan.

Gjennom strategisamlinger i distrikts­ rådene har de tillitsvalgte drøftet hva de tror kommer av endringer i landbruket fram mot 2025, hvilke behov har den

18

framtidige bonde og hva er det viktigste for Felleskjøpet å jobbe med framover for å dekke dette. I november skal de gå nærmere inn i noen av de mest aktuelle temaene.

PÅMELDINGSFRIST TIL UNG BONDE-SAMLING NÆRMER SEG! Fristen for å melde seg på til Ung Bonde-samling i Oslo 27.–29. november nærmer seg. Samlingen har en rekke interessante fagtema, underholdnings­innslag og sosialt samvær på ­programmet.

Det er seks ulike pakker som kan kjøpes til ulike priser. Ved å gå inn på www.felleskjøpet.no/medlem vil du finne program, samt oversikt over de ulike pakkeløsningene og link for påmelding. Du kan lese mer om Agroteknikk side 6–9.

Påmeldingsfristen er 8. november!

24 INNHOLD Velkommen til Agroteknikk...............6 God framdrift på Kambo..................10 Kornsesongen 2015........................14 Mære landbruksskole valgte Felleskjøpet....................................16 Fornøyd øko-bonde med Felleskjøpet-fôr...............................18 Nytt slaktegris-sortiment................22 Flinke Røros-bønder bestiller i tide..................................24 Gråkjær og Felleskjøpet samarbeider...................................28 Nytt konseptfjøs til slaktegrisen......30 Grøfting er god investering..............32 Utsyn – nytt fra verden...................36 Tegn FK-mannen fra Flåklypa.........38

4

SAMVIRKE

#09 2015

FELLESKJØPET FÔR OG FRITID-­ BUTIKK PÅ TO NYE STEDER 17. september åpnet Felleskjøpet Fôr og Fritid-butikk i Kuben Senter på ­Hønefoss, og 1. oktober ble også butikk åpnet på Kolbotn Torg. Med dette er antallet slike butikker kommet opp i seks ­stykker. ­Senere i høst vil det også åpne en Felleskjøpet Fôr og Fritid-­butikk i Moss. Tidligere er det etablert slike butikker i Sarpsborg, Tønsberg, Hamar og Bergen.

Dette butikkonseptet innebærer et begrenset vareutvalg. Sortimentet består av fôr og utstyr til kjæledyr, samt ­klassiske Felleskjøpet-produkter som klær, fritidstøy og John Deere-effekter.

Konseptet innebærer også at etablering av disse butikkene skjer i større kjøpe­ senter med god beliggenhet og nedslags­ felt med stort kundegrunnlag.

ÅPNET: Nå er også FFF-butikk åpnet på ­Hønefoss (bildet) og Kolbotn Torg utenfor Oslo.

100 000 KRONER TIL RØDE KORS Flyktningekatastrofen i Syria berører oss alle. Felleskjøpet bestemte derfor at dagsomsetningen i netthandel 16. september skulle doneres til Røde Kors og deres arbeid for å hjelpe flyktningene. Omsetningen ble 100 000 kroner den dagen, og er nå oversendt Røde Kors.

STATSBUDSJETTET

Statsbudsjettet:

– Varsler behovet for en grønnere økonomi For første gang siden opprettelsen av Oljefondet foreslår regjeringen å ta mer penger ut av det enn den putter inn. – Statsbudsjettet for 2016 er et varsel om at vi må tenke annerledes. Norge kan ikke lenger basere seg så ensidig på olje. Vi er på vei inn i bioøkonomien, og der må bonden og landbruket ha en sentral plass, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–V

i kan ikke bare snakke om behovet for å omstille oss til en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Vi må faktisk begynne å gjøre noe, sier Ulvan, som mener dette er en stor utfordring for alle, også landbruket.

familien vil ramme næringen hardt. Det blir svært krevende for unge bønder som ønsker å satse på matproduksjon.

De må betale langt mer for eiendommen dersom foreldre eller andre slektninger skal sitte igjen med en rimelig salgssum.

Dette er i realiteten å tappe næringen for egenkapital.

Ulvan noterer med tilfredshet at regjeringen bevilger mer penger til forskning og utvikling.

– Vi vet at det kommer mye ny teknologi som vil kunne effektivisere og utvikle landbruket. Vi vet også at det er store behov for nye og oppgraderte driftsbygninger, ikke minst i melkeproduksjonen. Dette er investeringsbehov som krever mye kapital, sier Ulvan.

– Det spennende forskningssenteret Foods of Norway, som Felleskjøpet er med i og som hadde sin offisielle oppstart dagen etter at budsjettet ble lagt fram, er et godt eksempel på hvordan vi må tenke. Men vi må få fram flere gode ideer fra landbruket. Det er opp til oss selv å være på banen, slik at vi får vår del av forskningsinnsatsen og finner nye løsninger både for næringen og resten av samfunnet, sier han.

Slåss for unge bønder Ulvan reagerer sterkt på de foreslåtte skatteendringene som rammer landbruket. Regjeringen vil senke skatten ved salg av landbrukseiendom til 25 prosent, men foreslår samtidig å fjerne skatte­ fritaket for salg innen familien. Her blir også skatten 25 prosent, dersom forslaget går gjennom. Det foreslås også å redusere avskrivningssatsen for hus­ dyrbygg fra seks til fire prosent.

– En skatteøkning på mange hundre tusen kroner ved eierskifte innen

– Nå er det viktig at Stortinget, og da særlig samarbeidspartiene til regjeringen, følger opp sine signaler om å stimulere rekrutteringen til næringen. I praksis betyr det i dette tilfellet å stoppe denne skatteomleggingen. Verdens matproduksjon må økes med 70 prosent fram mot 2050 og Norge skal ta sin del.

Det er Stortingets eget ønske. Det kreves også økt rasjonalitet. I dette bildet blir det feil å svekke næringens soliditet, sier Ulvan.

Må synliggjøre verdien Ulvan sier det er stort behov for å synliggjøre enda bedre hvor viktig næringen er.

– Vi må fortsette arbeidet med å få fram hvilke store verdier landbruket faktisk tilfører forbrukerne og det norske sam­ funnet. For å lykkes med det, må vi stå sammen, sier han.

TRENGER KAPITAL: – Landbruket har store investeringsbehov. Da blir det feil å svekke næringens soliditet, sier konsernsjef John Arne Ulvan.

Mer attraktiv?

Ulvan peker på at budsjettet for 2016 avspeiler nedjusteringene i oljesektoren og en mer utfordrende norsk økonomi.

En konsekvens er at rentene ser ut til å kunne bli lave i lang tid framover.

– Et lavt rentenivå er positivt også for landbruket. I tillegg kan endringene i økonomien gjøre det mer attraktivt å velge landbruk som arbeidsplass. Det gjelder både primærproduksjonene, næringsmiddelindustrien og handelsog servicevirksomheten. Dette er noe vi må vite å utnytte, sier Ulvan.

SAMVIRKE

#09 2015

5

Velkommen til «Mulighetenes Marked» – Vi står foran høstens store markedsplass innendørs, Agroteknikk.

26.–29. november ønsker Felleskjøpet velkommen til Norges Varemesse, Hall B. Dette må du ikke gå glipp av, inviterer Henrik Thoresen, direktør forretningsutvikling i Felleskjøpet.

Tekst: Oddrun Karlstad Foto: Morten Brakestad

A

groteknikk er Skandinavias største innendørs utstilling for landbruket.

– Her skal vi vise frem alt vi har av traktorer, treskere, redskap og utstyr for innendørsmekanisering, samt service og teknologi.

Felleskjøpet er opptatt av å bidra til at bondens økonomi og arbeidshverdag blir rasjonell og lønnsom både for landbruket, forteller Thoresen.

Vi tilbyr trygghet Thoresen understreker hvor viktig det er i alle arbeidssituasjoner, uavhengig av næring, å oppleve trygghet med sin samarbeidspartner på driftsmiddelsektoren.

– Ved å besøke oss på Agroteknikk ønsker vi å fortelle deg om hva vi kan tilby. Det går både på trygghet, kompetanse og sikkerhet for at du skal kunne drive bærekraftig på egen gård.

Felleskjøpet tilbyr varer og tjenester i hele verdikjeden, det vi si et total­

sortiment som dekker det meste av bondens behov. Vi skal være mer enn et traktormerke, fremholder Thoresen, og fortsetter:

nær sagt alt som er verdt å ha for deg som bonde. I tillegg til det som er nevnt over vil Felleskjøpet også demonstrere fjernhjelpsløsning.

– Her kan du se og lære det du vil ha nytte av i egen drift. Felleskjøpet og bonden oppleves ofte av folk utenfor næringa som traust. Mer feil er det ikke mulig å ta, sannheten er det motsatte.

Både bonden og vi er innovative i egen drift og vi ønsker å være en profesjonell partner for bonden. Felleskjøpet har de beste, faglærte ansatte og det er vi stolte av. Vi ønsker selvfølgelig å selge våre produkter og tilby bonden en stor merverdi av å handle med oss. Vår organisasjon er bygget slik at vi er tilstede for kundene når de har behov for oss, både før, under og etter salget. Slik tilbyr vi merverdi for den enkelte kunde ved å handle med oss, påpeker Thoresen.

– Dette er et konsept som viser hvordan vi fra våre verksteder kan søke opp din maskin og finne ut hva som er problemet.

Vi skal også demonstrere via digitale løs­ ninger elektronisk kjøring – dette er vår nye satsing innen maskiner og utstyr.

På standen På Felleskjøpets stand i Hall B vil du finne

På området innendørsmekanisering vil vi i samarbeid med DeLaval og andre partnere vise teknologiske løsninger for en enklere bondehverdag.

Kort sagt; vi tilbyr mulighetene for en god prat med egne fagfolk samt våre samarbeidspartnere.

Butikkområdet er på hele 400 m2, det er større enn tidligere. Her vil du finne mye av det vi har i våre eksisterende butikker, men også mye annet. Her kan det gjøres en god handel, husk julen er nært forestående når vi er kommet til slutten av november.

Så skal vi selvfølgelig tilby boller og kaffe og muligheten for en god prat på vårt serveringssted. Dette vet vi er populært, understreker han.

VELKOMMEN: – Felleskjøpet ønsker velkommen til vår stand i Hall B på Norges Varemesse 26.–29. november.

Dette må du ikke gå glipp av, inviterer Henrik Thoresen, direktør forretningsutvikling i Felleskjøpet.

6

SAMVIRKE

#09 2015

Bygg egen kompetanse Felleskjøpet er den eneste totalleverandøren til landbruket.

– Det er vi både glade og ydmyke over­ for. Vi kan vise deg hvordan du kan drive gården både mer effektivt, rasjonelt og økonomisk smart. Reis til Agroteknikk og bygg kompetanse. Slik kan du følge med i utviklingen på alt som skjer på landbruksfronten. Sjekk våre messetilbud, vi lover at du ikke skal gå skuffet hjem fra Felleskjøpet-standen, avslutter Henrik Thoresen.

JULEGAVER? Det går fort mot jul når Agroteknikk går av stabelen. Butikken har mange gode tips til julegaver.

Åpningstider og billetter Her er åpningstidene til Agroteknikk: Torsdag 26. november Fredag 27. november Lørdag 28. november Søndag 29. november

kl 09.00–18.00 kl 09.00–18.00 kl 09.00–18.00 kl 09.00–16.00

AgroKonsert i Oslo Spektrum: Hellbillies spiller fredag 27. november fra kl 21.00. Dørene åpnes kl 19.00.

Du kan bestille billetter til utstillingen. Velg mellom: Messepass 500 kr (for 4 dager) Dagspass – én dag: Voksen 250 kr Ungdom 12–16 år 100 kr Barn under 12 år i følge med voksen: gratis Når du har en gyldig Agroteknikk-billett, kan du også bestille to billetter til AgroKonsert, med Hellbillies i Oslo Spektrum (490 kr per stk, inkl. avgift). AgroKonsert har aldersgrense 18 år.

Slå av en prat med tillitsvalgte Noen av Felleskjøpets mest sentrale tillitsvalgte vil bli å treffe på Agroteknikk. Har du spørsmål om Felleskjøpets rolle i norsk landbruk eller som samvirkeorganisasjon, har du nå muligheten til å drøfte dette.

«Sammen for å lykkes» er betegnende for hvordan Felleskjøpet og norske bønder kan ha felles mål om framtida.

– Derfor er det viktig at du som bonde tar en prat med tillitsvalgte for å ta opp aktuelle temaer, eller dele dine ideer om landbruk, politikk og andre saker som opptar deg knyttet til Felleskjøpet som organisasjon og driftsmiddelleverandør, forteller Jan Kollsgård, direktør medlem i Felleskjøpet.

Representanter fra Felleskjøpets øverste ledelse vil være å treffe på standen for å markere troen og tilliten til landbruket ved å sette unge bønder i første rekke.

– Også andre deler av Felleskjøpets virksomhet vil delta. HR-avdelingen vil være på plass for å diskutere Felleskjøpet som arbeidsgiver og attraktiv arbeidsplass. Også representanter fra Kundetjenesten er der for å snakke med kunder

om aktuelle problemstillinger rundt temaet kundeservice, sier Kollsgård.

Alt dette vil være rett inntil alt av maskiner og utstyr, der fremtidsteknologi synliggjør at norsk landbruk er en fremtidsorientert næring.

SAMVIRKE

#09 2015

7

Program for Ung Bonde-samling Har du ikke meldt deg på Ung Bonde-samlingen 28. november?

Da må du være rask – fristen er 8.11. Påmeldingsskjema finner du på www.felleskjopet.no/medlem i artikkelen «Programmet til Ung Bonde-samlingen i november er klart». Du finner også informasjon på Felleskjøpets Facebook-side.

Her er programmet for deg som skal delta denne dagen: Kl 09.30

Kl 11.30 Kl 12.30 Kl 13.05 Kl 13.30 Kl 14.00 Kl 15.00 Kl 15.20 Kl 15.40 Kl 16.10 Kl 17.00

Parallelle fagseminarer: Framtidas grønnsaksbonde v/fagsjef Arne Gillund, NORGRO Hva skal til for å lykkes med kornproduksjon i Norge v/markedssjef kornhandel, Kristian Thunes, produktsjef Jon Atle Repstad og markedssjef plantekultur, Bjørn Stabbetorp Med stjernelam i sikte, fôring av sau for best resultat v/fagkonsulent Jenny Wright Johnsen Storfe, melk og kjøtt, topp ytelse og høg tilvekst, hvor henter vi marginene v/produktsjef FORMEL, Kim Viggo P. Weiby Hva skal til for å nå Topp 10 i Ingris-statistikken v/fagsjef FORMAT Victoria Bøhn Lund Felleskjøpet og John Deere, presisjonslandbruk, landbrukets fremtid v/produktsjef Gjermund Tømte og Ulrich von Steal, John Deere Lunsj Velkommen og «Med Felleskjøpet inn i fremtiden» v/konsernsjef John Arne Ulvan Min oppstart som bonde og Årets Unge Bonde 2014 v/Tor Jacob Solberg, melkeprodusent i Skiptvet, Østfold Underholdning – pause Ei humpete og kul reise, livet mitt som idrettsutøvar og korleis eg starta opp sportsmerke mitt, KT v/Kari Traa Felleskjøpets «Ung Bonde-satsing» v/Jan Kollsgård, direktør medlem og Gro Tvedt Anderssen, direktør kommunikasjon og samfunnskontakt Pause Min oppstart som ung bonde v/sauebonde Ingebjør Sørbøen, Hallingdal «Det er jo midt i skogen, folk syntes vi var spik, spenna gærne» v/Jan Christian Vestre, Vestre Møbel Hvorfor er Samvirke viktig for meg? Styreleder Einar Enger, Felleskjøpet Om kvelden er det festmiddag med kåring av Årets Unge Bonde 2015.

8

SAMVIRKE

#09 2015

AgroTorget På AgroTorget vil du finne informasjon om temaet utdanning. Det vil si skoler og institusjoner innen grønn utdanning og landbruksmaskiner. Her vil det også være musikk, konkurranser, stand-up, motorsagshow og strikkekafé ved Arne&Carlos.

Under temaet bioenergi kan du diskutere aktuelle problemstillinger rundt dette. Det vil også være aktører innen rådgivning, støtte og utvikling til landbruket til stede.

AgroAkademiet Det vil holdes forskjellige foredrag med ulike tema på AgroAkademiet.

LÆRDOM: På AgroTorget kan du skaffe deg ny kompetanse, enten det gjelder maskiner, utdanning eller på rådgivning. (Foto: Arvid Aas).

Torsdag: Grønn økonomi – innovasjon i

et bærekraftig landbruk Fredag: Norsk Landbruksrådgiving Lørdag: Tine Rådgiving

Mat på Agroteknikk Ingen skal gå sultne på en messe som arrangeres av representanter fra norsk landbruk. Det skulle tatt seg ut!

Agroteknikk har, i samarbeid med Arne Brimi, utarbeidet en «Agrolunsj». Dette er helt nytt for denne messen og er en spennende lunsjpakke med godt innhold, og noe for en hver smak. Arne Brimi står for kvalitet, så her er det duket for et godt og velsmakende resultat. Det heter seg at ingen lunsjpakke er det brukt så mye ressurser på som nettopp denne!

GOD LUNSJ: På Agroteknikk kan du spise «Agrolunsj» utviklet i samarbeid med Arne Brimi.

Her sammen med Felleskjøpets Trond Østby. (Foto: Håvard Simonsen).

SAMVIRKE

#09 2015

9

ORGANISASJON

SVEVER HØYT: Bygginga av den 53 meter høye fabrikken har vært utfordrende. Det har blant annet vært foretatt jordskjelvberegninger. På balkongen ses Kristian Myhre, Kari Lundblad og Morten Rønningen.

God framdrift på Kambo Byggingen av Felleskjøpet Agris nye kraftfôrfabrikk på Kambo går for fullt. De første maskinene er allerede tatt i bruk i anlegget som skal stå klart neste vår.

Tekst og foto: Mona Vaagan

D

en ene av de to nye blander­ilinjene er satt i drift. Resten av maskiner og utstyr vil ifølge fabrikksjef Kari ­Lundblad fases inn i løpet av de neste månedene.

en unik måte å dosere væske på. Mer vil hun ikke røpe av f­ orretningshensyn.

– Det er noe av det mest moderne ­utstyret som er å oppdrive på verdens­ basis, slår hun fast.

Til å overvåke hele produksjonen, er det installert et nytt styringssystem.

Det følger alle råvareleveranser fra de ankommer Kambo og til det ferdige kraftfôret fraktes ut med vogntog. Det gir helt nye muligheter når det gjelder rask og effektiv sporbarhet.

Den nye teknologien vil bety en mer effektiv produksjon. Den nye fabrikken vil kunne doble produksjonsvolumet opp til 300 000 tonn kraftfôr årlig. Det er også mulighet for større ­fleksibilitet, der Felleskjøpet vil bli i stand til å tilby produkter som er enda bedre tilpasset kundene. For eksempel større ­fleksibilitet i bruk av ulike råvarer og valg av ulike strukturer på kraftfôret.

Innovativ teknologi Ikke minst åpner ny og innovativ ­teknologi opp for kvalitetsforbedringer, forteller Kari Lundblad. Det handler blant annet om en ny type varme­behandling og

10

SAMVIRKE

#09 2015

– Men jeg kan si såpass som at vi har noen hemmeligheter i ermet, sier hun smilende.

– Vi kan registrere hva vi gjør, slik at vi i ettertid kan gå tilbake i systemet og se hva som skjedde hvor. Systemet forteller hva kunden har fått, forteller ­produksjonsleder Bjørn Stokman.

Han legger til at hele produksjonen i praksis kan styres fra en iPad. – Hvis fabrikken ringer og for eksempel er tom for en råvare, kan jeg starte inn­ takslinjer i kornmottaket hjemme i stua.

Nye Kambo Felleskjøpet på Kambo blir Nord-­ Europas mest moderne kraftfôr­ fabrikk. Fabrikken som har en ­kostnadsramme på 250 millioner kroner, er ikke bare den største investeringen innen kraftfôr i ­Felleskjøpets historie. Den er også det største industrielle løftet innen fôrproduksjon til husdyr i Norge i nyere tid. Anlegget bidrar til bærekraftig matproduksjon med 25 prosent reduserte ­energikostnader per tonn produsert kraftfôr. Også matsikkerheten styrkes, med ­sporbarhet i alle ledd.

GLEDER SEG: Ledere og ansatte på Kambo ser fram til å innvie fabrikken i 2016. Fra venstre prosjektleder Kristian Myhre, vedlikeholdsleder Morten Rønningen, fabrikksjef Kari Lundblad (Felleskjøpets eneste kvinnelige fabrikksjef) og produksjonsleder Bjørn Stokman.

Roser de ansatte Produksjonen ved Kambo har gått kontinuerlig siden oppgraderingen av anlegget ble vedtatt i 2012, med den nye, 700 m2 store og 53 meter høye fabrikken som hovedsatsing. Unntaket har vært en seks ukers stopp i august/september, for å koble sammen gammel og ny fabrikk.

– Produksjonsstoppen var nøye planlagt, understreker Kari Lundblad.

Den ble likevel krevende, siden kraft­ fôrproduksjonen i denne perioden måtte flyttes til andre av Felleskjøpets ­fabrikker, blant annet i Trondheim og på Stange.

– Dette er ikke noe vi på Kambo kunne gjøre alene, det er noe Felleskjøpet Agri har håndtert i fellesskap, sier Lundblad.

Hun er full av lovord over innsatsen til medarbeiderne, der mange har spilt ­viktige nøkkelroller. Alle de ansatte har vist forståelse i den krevende bygge­ perioden, understreker hun.

– De har vist fleksibilitet, samarbeids­

vilje og stått på over all forventning.

Ellers hadde det ikke gått.

Skreddersydd Utstyr og teknologi har blitt hentet fra utvalgte leverandører, slik at den ferdige fabrikken blir skreddersydd etter eget design, forteller Morten Rønningen.

Her har også prosjektstyringsgruppa og teknisk stab i Felleskjøpet Agri vært tungt inne.

«Dette er ikke noe vi på Kambo kunne gjøre alene, det er noe Felleskjøpet Agri har håndtert i ­fellesskap.»

Kari Lundblad og resten av ­ledergruppa gleder seg til fabrikken står klar, og legger ikke skjul på at Felleskjøpet har offensive planer med Kambo.

– Vi ligger i et område hvor vi kunne hatt betydelig høyere markedsandel både på fjørfe og svin. Der ønsker vi å bli mer synlige, sier Lundblad, som håper både eksisterende og nye kunder blir fornøyd.

– Vi er ydmyke for den satsingen som er blitt gjort på Kambo og vil gjøre vårt beste for å tilfredsstille forventningene, sier Kari Lundblad.

SAMVIRKE

#09 2015

11

KORNSESONGEN

Hvorfor ble avlingene så gode?

• Mange kornprodusenter kommer til å huske 2015 for nye avlingsrekorder.

• Norske Felleskjøp har oppjustert sine prognoser kraftig og anslår at 2015 blir bedre enn fjoråret, som også var et godt kornår.

• Hva er grunnen til at avlingene ble så gode i to så forskjellige år?

Tekst og foto: Håvard Simonsen

M

ange ble positivt over­ rasket da de endelig kunne starte treskinga i høst.

Etter en kjølig sommer med mye nedbør var det få som forventet rekordavlinger. ­Unntaket var høstkornet som mange steder sto like frodig og fint som i fjor. Men at vårkornet, og særlig bygg, skulle slå til med rekordavlinger over store deler av Østlandet, var det få som snakket om før treskerne begynte å gå.

En god start «Godt begynt er halvt fullendt», heter et gammelt ordtak, og mange eksperter tror mye av forklaringen til årets avlinger ligger her.

– Det var gode forhold for jordarbeiding og såing for både høstkornet og vårkornet.

KREVENDE SESONG: – Mesteparten av vårkornet ble sådd tidlig og det er gunstig i de aller fleste tilfeller, særlig når det kan skje under slike forhold som i år, sier daglig leder Jan Stabbetorp i Romerike Landbruksrådgiving.

Det er svært verdifullt med tørre og fine forhold i våronna. Mesteparten av vår­ kornet ble sådd tidlig og det er gunstig i de aller fleste tilfeller, særlig når det kan skje under slike forhold som i år, sier daglig leder Jan Stabbetorp i Romerike Landbruksrådgiving.

Kornrådgiver Bjørn Inge Rostad i Norsk Landbruksrådgiving SørØst er enig.

– Det var fin jordstruktur og fine forhold for de som sådde i april. I vårt område har vi sett at også sent sådd åker, helt inn i juni, kan gi svært gode avlinger, sier han.

Begge sier god overvintring på så godt som alt høstkornareal har hatt stor ­betydning for de høye høstkornavlingene.

Tre faktorer Det er tre faktorer som i hovedsak avgjør hvor stor avlinga blir: • Antall aks • Antall korn per aks • Kornstørrelsen De tre faktorene påvirkes til ulike tider i kornplantenes utvikling, slik som figuren viser. Grunnlaget for antall aks bestemmes av plantenes vekstvilkår i buskingsperioden. Utover i samme ­periode og videre innover i streknings­ fasen legges grunnlaget for antall småaks og antall korn i akset. Sideskudd og

20.04–15.08

småaks utvikles ikke dersom vekst­ forholdene videre gjør at planta ikke har kraft og energi til å bære fram alle. ­Størrelsen på kornene bestemmes i korn­fyllingsperioden (matingen) i siste del av plantas livsløp fram til gulmodning.

Lang vekstsesong Det er sjelden at plantene har optimale utviklingsvilkår i alle disse fasene, men i 2015 har været spilt på lag. Etter den gode starten på våren førte lave ­temperaturer til at kornet fikk lang tid til å utvikle seg.

– Høsthveten brukte lang tid på ­vegetativ utvikling og vårkornet fikk gode forhold for busking, sier ­Stabbetorp. Det ble h ­ eller aldri noe ­tørkestress denne sesongen.

– Det har vært jevn vanntilgang uten at det har vært ugunstig mye vann for plantene. Tidligere år har vi sett at når det har vært svært mye nedbør i korn­ fyllingsfasen, har det blitt mye små korn og lave hektolitervekter. Det unngikk vi i år, sier Rostad.

Både Rostad og Stabbetorp peker på at det har vært lite sykdomspress. Det er overraskende med tanke på at det har vært mange nedbørsdager. Forklaringen er trolig lavere temperatur enn normalt fram til og med juli.

20.04–10.09

Graddager

Nedbør, mm

Graddager

Nedbør, mm

Ås 2014

1745

230

2094

280

Ås 2015

1420

414

1789

598

VARMESUM: Antall daggrader, som er et uttrykk for varmesummen som avgjør hvor raskt plantene vokser og modnes, viser tydelig hvor mye raskere utviklingen gikk i 2014 i forhold til i 2015. Samtidig var nedbørmengdene omlag det dobbelte i 2015. Tallene er fra Ås og viser to tenkte vekstperioder for begge år.

12

SAMVIRKE

#09 2015

Varmt og raskt i 2014, kjølig og tregt i 2015 Høstedato: 15.08.

2014: Sådato: 20.04.

«Det er svært ­verdifullt med tørre og fine forhold i våronna.»

STADIUM

21

26

29

30

31

BUSKING

39

45

61

71

73

75

AKS/M2

SMÅAKSREDUKSJON

SMÅAKS/AKS

BLOMSTERREDUKSJON

KJERNER

20 15 10 Døgnmiddeltemperatur 2014

5

7.9.

31.8.

24.8.

17.8.

3.8.

10.8.

27.7.

13.7.

20.7.

6.7.

29.6.

22.6.

15.6.

8.6.

1.6.

25.5.

18.5.

4.5.

11.5.

Døgnmiddeltemperatur 2015 27.4.

0

– Så første gang jorda er lagelig! Og benytt de anledningene som dukker opp til å gjøre det som skal og må gjøres i åkeren, oppsummerer han.

Varm 2014, fuktig 2015 – 2014 og 2015 er to gode år, men helt ­forskjellige. Hva har vi lært?

37

BLOMSTERANLEGG

20.4.

Flinke bønder Det hjelper ikke at værforholdene er optimale dersom ikke plantene får den oppfølging de trenger. De store avlingene tyder på at bøndene har vært flinke til å utnytte mulighetene ­mellom alle regn­ bygene. Eller som Einar Strand ­beskriver lærdommen fra årets sesong:

SMÅAKSANLEGG

25

Grader C

Kornkoordinator i Norsk Landbruks­ rådgiving og NIBIO, Einar Strand, viser også til at det kan ha hatt en gunstig effekt totalt sett at mye hvete ble tidlig soppbehandlet på grunn av risiko for gulrust, Einar Strand,

32

SKUDDREDUKSJON

Dato

Høstedato: 10.09.

2015: Sådato: 20.04.

– I begge sesonger ble våronna gjort tidlig under gunstige forhold, forholdene for rotutvikling tidlig i vekstsesongen ble dermed god og det var moderate sykdomsangrep. I år har en stor andel høstkorn dratt opp avlinger og total­ bilde. ­Høstkorn hadde vi lite av i 2014, sier Strand.

Rostad og Stabbetorp gjør et poeng av at de to siste åra har vist at det er mulig å oppnå svært gode avlinger under ganske forskjellige forhold.

– Forutsetningen er at en gjør de riktige tiltakene til rett tid. Til dette kreves god kompetanse og riktig utstyr, sier ­Stabbetorp.

STADIUM

21

26

29

30

BUSKING

31

32

37

39

45

61

SKUDDREDUKSJON

SMÅAKSANLEGG BLOMSTERANLEGG

SMÅAKSREDUKSJON BLOMSTERREDUKSJON

71

73

75

AKS/M2 SMÅAKS/AKS KJERNER

SVÆRT ULIKE SESONGER: Grafen viser sammenheng mellom døgnmiddeltemperatur og utvikling av ­kornplantene (Zadoks skala) i vekstsesongene 2014 og 2015 ved målestasjonene på Ås i Akershus.

Temperaturutviklingen viser klart hvorfor veksten gikk raskere i fjor enn i år.

SAMVIRKE

#09 2015

13

KORNSESONGEN

1,2 MILLIONER – Bør drøfte proteinkravet TONN! Siste prognose for årets kornhøst fra Norske Felleskjøp ligger på 1,2 millioner tonn. Det er nesten samme volum som i fjor, selv om kornarealet fortsetter å gå ned og er 20 800 dekar mindre denne sesongen.

1,2 millioner tonn er en stor norsk kornavling sett i forhold til korn­ arealet vi nå har. Gjennomsnitts­ avlingen for alle kornslag er anslått å bli 446 kg/da, og så høy har den ikke vært siden 2008. Årets kornhøst er ventet å ligge 14 prosent over siste fem års gjennomsnitt.

Hvetevolumet blir stort på grunn av mye høsthvete, men bare 35 prosent ventes å bli matkorn. Byggvolumet fortsetter å gå ned, mens havrevolumet øker noe. For rug er både areal og avlinger forholdsvis stort. Generelt er det for mye rug og havre i forhold til hva kraftfôrindustrien etterspør.

–V

i bør ta en diskusjon om det er nødvendig med et minstekrav på 11,5 prosent protein i norsk mathvete, sier kornveteran Jan Stabbetorp på Romerike etter årets sesong.

I siste prognose fra Norske Felleskjøp er det beregnet at bare 35 prosent av årets hvete vil bli klassifisert som ­matkorn.

Mye av hveten som går til fôr, er høsthvete med et proteininnhold under 11,3 prosent (som forhøyes til 11,5 ved avregning).

– De fleste svenske møllene ­klarer seg med 10,5 prosent protein, hevder ­Stabbetorp, som har følgende ­oppfordring: – Jeg synes Felleskjøpet bør tilby hvete med 10,5-11,5 prosent protein til en pris som for eksempel ligger 10 øre lavere enn hvete med høyt protein. Da tror jeg denne hveten vil være interessant for møllene, sier han.

Mikronæring Stabbetorp og de andre ekspertene vi har snakket med, fastslår at de store avlingene er en viktig årsak til det lave proteininnholdet.

– I tillegg var det lite sol og varme under modninga av høsthveten. Det er også en utstrakt dyrking av sorten Ellvis, som har lavere proteininnhold enn andre sorter, sier han.

Stabbetorp har liten tro på at mangel av mikronæringsstoffer er årsaken til lavt proteininnhold, og viser til at det blir synsing så lenge en ikke har norske forsøk med bladgjødsling.

Hans kollega Bjørn Inge Rostad i Østfold mener at tilgangen på både makro- og mikronæringsstoffer er viktig, særlig når avlingsnivåene blir høye.

– Vi vet for lite om plantenes behov og tilgang på mikronæringsstoffene utover i sesongen. Vi er flinke til å se etter ­mangler tidlig i sesongen, men det er viktig å følge opp plantene også på senere tidspunkt, sier Rostad.

– Alle har nok ikke klart å justere N-mengden etter forventet avling utover i sesongen. Likefullt har mange som i teorien har tilført nok nitrogen også lavt proteininnhold. Jeg ser for meg minst et par forhold som kan spille inn. Har vi klart å gi plantene nok svovel ­gjennom den nedbørrike sesongen? Er N-­ fordelinga mellom de ulike gjødslings­ tidspunktene optimal, og er den siste delgjødslinga gitt seint nok, sier korn­ koordinator Einar Strand.

Strand mener bladanalyser kan gi nyttige tips om plantenes næringstilgang, men er enig med de andre om at vi ­mangler noe kunnskap om tolking av slike analyser og når en skal sette inn tiltak.

Stabbetorp peker på at plantenes rot­ utvikling er viktig for at de skal få tak i næringa som finnes i matjordlaget.

– Bladanalyser kan vise lave verdier i bladene selv om det er rikelig med næringsstoff i jorda, sier han.

1 500 kg hvete og 11,8 prosent protein I danske forsøk i sommer er det oppnådd 11,8 prosent protein i høsthvete som har gitt 1 500 kg/da. Men det har kostet. Hveten har fått helt opp til 36 kg N/da, er gjødslet 3–4 ganger med mikronæringsstoffer, er soppsprøytet fem ganger og vekstregulert tre ganger.

Det er ikke bare her hjemme vi sliter med proteinnivået i avlingsrike hveteåkre.

Også danskene er opptatt av problemet.

I en ny forsøksserie har en sammenlignet åtte ulike dyrkingsregimer med tanke på høye avlinger, proteininnhold og økonomi.

14

SAMVIRKE

#09 2015

Med de mest intensive dyrkingsmetodene har en høstet helt opp i 1 500 kg/da. Og kanskje enda mer interessant: Proteininnholdet ble 11,8 prosent. Den intensive dyrkingen kom imidlertid dårligst ut økonomisk med et nettoutbytte (avlingsverdi ÷ variable kostnader) på 528 danske kroner per dekar.

I feltene der hveten fikk 22 kg N/da, men fortsatt intensiv oppfølging med mikronæringsstoffer, vekstregulering og soppbehandling, lå avlingene på 1 200–1 250 kg/da med en proteinprosent på 10,3–10,4. I et felt som var

tilpasset dagens danske regelverk med kvoter for bruk av nitrogen, ble det gitt 15,5 kg N/da. Dette feltet ble heller ikke så intensivt fulgt opp. Her ble avlingen 1 135 kg/da og proteininnholdet 8,9 prosent.

Dette siste alternativet ble likevel det mest lønnsomme med et nettoutbytte på 922 kroner per dekar. Her er det regnet med en kornpris på 1,10 kr/kg. Jo høyere kornpris, jo mer øker lønnsomheten i de mest intensive dyrkingsmetodene i forhold til de andre.

Når avlingene er størst er p-plassen nærmest KORNPARKERING: Da Stange-siloene var fulle må de ansattes parkeringsplass tas i bruk til mellomlagring av kornet.

SESONG FOR EGEN TØRKE – Denne sesongen har nok vist at det er en stor fordel å ha egen korntørke, sier Bjørn Inge Rostad. Han viser til at rått korn raskt går varmt og er vanskelig å mellomlagre uten korntørke.

Rostad sier at leveringene i hans område har gått rimelig greit der det har vært timebestilling, mens det har vært lange køer ved andre kornmottak.

Jan Stabbetorp mener sesongen har vist at det er svært nyttig å kunne ta hånd om en betydelig del av avlinga.

Da det «rant over» på Stange-siloen ble ­parkeringsplassen redningen. Kreative ansatte fant løsninger så bøndene raskt kunne tømme kornhengerne og komme seg tilbake til treskeren.

– Tørkeanlegg bør tilpasses det kornvolum som skal håndteres.

Forutsatt at en kan levere alt korn direkte er det dårlig lønnsomhet i å bygge kostbare tørkeanlegg. Året har imidlertid vist at denne forutsetningen ikke holder. Spesielt gjelder dette rått korn der mottakene har vært begrenset, sier Stabbetorp, som mener enkelte mottak har gjennom­ ført en underlig fordeling av hvem som har fått levere direkte.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Karin Røhne

B

øndene på Hedmarken fikk, som flere andre steder, noen få korte perioder til å sikre årets kjempeavling. Den konsen­ trerte innhøstinga ga s­ kikkelig trøkk på mottaksanleggene, ikke minst på Stange. Her har Felleskjøpet tatt i mot over 30 000 tonn korn i høst, femti prosent mer enn i fjorårssesongen.

Redningen ble Stanges egen såvarehall, «blålageret», et innleid lager i R ­ omedal og til slutt parkeringsplassen. På det meste måtte opp mot 8 000 tonn korn lagres utenfor de ordinære siloene. Av dette lå 1 800-2 000 tonn på parkering­s­­­ plassen.

– Det er ingen her som har opplevd ­maken, sier Hans-Olav Ransted-­ Johansen.

Lagringen ute vakte oppsikt. På NRK Østnytt fortalte Ransted-Johansen og

fornøyde bønder hvordan kreativiteten hadde løst en ekstrem situasjon. Det råe kornet lå under åpen himmel bare noen få dager i godt vær før det ble kjørt inn på tørkene.

– Når «alt» skal i hus i løpet av et par uker og det i tillegg er mye rått korn, skaper det utfordringer. Treske­ kapasiteten er enorm, og det er ikke mulig å ha en mottakskapasitet som kan takle slike mengder. Derfor måtte vi finne alternative løsninger, sier Morten Houmb som er ansvarlig for Felleskjøpets korndrift i regionen.

Stange innførte aldri restriksjoner på mottak av rått korn, slik en del andre anlegg måtte gjøre. Anlegget har fire tørker, tre fyrt med biovarme fra korn­ avrens og en gassfyrt, med en teoretisk kapasitet på å tørke ned 100 tonn korn med fire prosent vann per time. Men

når kornet holder 25 prosent vann og ­kanskje mer, tar tørkeprosessen mye lengre tid, og begrenser mottaket.

Mye ros – Bøndene har gjennomgående vært strålende fornøyd. Da vi begynte å tippe rått korn på uteplassen, fikk de levert mye raskere enn om de skulle stått i kø i det vanlige mottaket. De kom seg raskt tilbake for å treske mer og berge avlinga.

Det var jo viktig for oss i Felleskjøpet å bidra til det, sier Ransted-Johansen.

Parallelt med det store k ­ ornmottaket har Stange-fabrikken produsert kraft­ fôr som vanlig. – Det er erfarne folk i ­produksjonen, så det har ikke vært noe problem. Snarere har kraftfôr­ produk­sjonen vært noe av redningen fordi den hele tiden tar unna korn, sier ­Ransted-Johansen.

SAMVIRKE

#09 2015

15

INNENDØRSMEKANISERING

– Mære et spennende fyrtårn for bønder – Det har vært en lang prosess og stor spenning helt til siste slutt. Mære er et fyrtårn for opplæring av framtidas bønder, og har valgt Felleskjøpets ­løsninger på I-mek, sier salgssjef Mikal Steinsli.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Petter Nyeng

Nytt fjøs under bygging på Mære.

E

ndelig – etter politiske avklaringer, arkeologiske funn og flere «runder» i anbudskonkurransen – er byggingen av det nye kufjøset på Mære Landbruksskole i Sparbu i full gang.

Selve bygget reises av en lokal entre­ prenør, mens det tidligere i høst ble

avklart at Felleskjøpet får levering av all innendørsmekanisering.

– Mære er en veldig bra landbruksskole.

Mære er et fyrtårn innen opplæring av nye bønder og kursing av etablerte bønder, som jo er Felleskjøpets eksisterende og framtidige kunder. Landbruksskolen er derfor en viktig arena for Felleskjøpet å være til stede på, midt i et område med stor landbruksproduksjon.

For oss blir dette selvsagt et viktig prosjekt rent faglig, men også et spen­ nende profileringsprosjekt. Her vil nye bønder og eksisterende kunder i vårt område få god kjennskap til og opplæring i de mekaniseringsløsningene Felleskjøpet leverer. Jeg tror vår tilstedeværelse på Mære vil gi et enda tettere samspill med kundene, sier Steinsli til Samvirke.

Fire millioner Kontrakten som er inngått med Nord-Trøndelag fylkeskommune, representerer leveranser for rundt fire millioner kroner.

– Felleskjøpet skal levere absolutt alt av mekanisk utstyr fra våre kjente leverandører, sier Steinsli (se egen ramme).

Fjøset har en forholdsvis tradisjonell utforming med liggeplasser til 64 kuer,

16

SAMVIRKE

#09 2015

Leveransene • DeLaval: Melkeutstyr (VMS), innredning storfe, kraftfôrstasjon, drikkekar, liggeunderlag, gummi i spalteareal, kubørste, lys, kalve hytter og skraperobot • WVT: Spaltegulv • TKS: Grovfôrlinja • Mafa: Kraftfôrsiloer og kraft fôrskruer • Rotage: Gjødselhåndtering og ventilasjon

68 400

57 800

samt en enkeltrekke for rekrutterings­ dyr. Etter planen skal bygget stå ferdig i februar. Montering av melkerobot, fôringssystemer, utgjødsling, ventilasjon og øvrige tekniske løsninger begynner rett på nyåret.

– Fjøset vil få det siste innen teknologi.

Blant annet vil melkeroboten fra DeLaval få automatisk holdvurdering av dyra (Body Scann). Det blir selvfølgelig også online celletallsmåling på individnivå, forteller Steinsli.

Fortsetter et godt samarbeid – Kontrakten er en videreføring av det gode samarbeidet Felleskjøpet har med Mære Landbruksskole. Felleskjøpet har blant annet gjennomført kraftfôrforsøk her, og skolen benytter John Deeres AMS-styring av traktorer, sier Steinsli.

10 800

16 700

2 580

2 400

4 800

3 600

3 650

3 000

2 660

22 690

Steinsli forteller at Felleskjøpet har stor markedsandel i nærområdet.

– Vi har stor aktivitet på I-mek. Rundt åtte av ti som installerer melkerobot, velger Felleskjøpet og DeLaval. Det er også en stor og spennende utvikling når det gjelder kjøttfe og kjøttproduksjon.

Vi har ikke de samme markedsandelene her, men har nylig ansatt en egen salgskonsulent på området for å ta vare på den store etterspørselen, sier Steinsli.

SKISSE: Slik vil inndelingen være i det nye melkefjøset på Mære.

SAMVIRKE

#09 2015

17

FAG HUSDYR

Fiberrikt kraftfôr økte fettprosenten Lav fettprosent i mjølka kan være en utfordring, særlig for økologiske mjølkeprodusenter. Torgeir Ulsrød i Aremark opplevde økt fettprosent ­etter at han begynte å bruke Felleskjøpets Natura Drøv Fiber.

Tekst og foto: Mona Vaagan

18

SAMVIRKE

#09 2015

FORKLARER: Geir Henning Fjuk, fagrådgiver fôring i TINE (lengst til høyre), har jobbet planmessig med å få opp fettprosenten hos mjølkekyrne til Trine og Torgeir Ulsrød. Lengst til venstre Kim Viggo Weiby, produktsjef drøv i Felleskjøpet Agri

–D

et må være noe med dette fôret som fungerer. Det har i alle fall vært til god hjelp for meg, sier Torgeir Ulsrød (40).

«I økologisk ­produksjon er det bestemt at kraftfôr maksimalt kan utgjøre 40 prosent av den totale ­fôrmengden.»

Han driver økologisk ­mjølkeproduksjon med robot i Aremark i Østfold. ­Besetninga teller rundt 50 årskyr og mjølkekvota er på drøyt 400 tonn.

Samvirke tok turen til Indre Østfold for å høre om erfaringene hans. Med på besøket var også Kim Viggo Weiby, ­produktsjef drøv i Felleskjøpet Agri, og Geir Henning Fjuk, fagrådgiver fôring i TINE. Det var Fjuk som foreslo for Ulsrød å prøve Natura Drøv Fiber, i kombinasjon med Natura Drøv 19.

Aremark-bonden slet en periode med lav fettprosent i mjølka, etter at han gikk over til økologisk produksjon i 2011. Lav fettprosent førte til at han sommerstid fikk en del trekk i oppgjøret fra TINE. Nesten ikke trekk Etter at den nye fôrstrategien ble innført, som blant annet innebar en 50/50fordeling av kraftfôrtypene ­Natura Drøv Fiber og Natura Drøv 19, gikk fettprosenten opp og har holdt seg stabil.

Fettprosenten lå ved siste måling på 4,13 prosent. Det er bra, ifølge Geir Henning Fjuk.

– I sommer har han nesten ikke hatt trekk fra TINE i det hele tatt, noe de fleste økologiske mjølkebønder ­opplever på denne årstida. Problemet med lav fettprosent, særlig hos økologiske mjølkeprodusenter, oppstår ofte nettopp om sommeren, forklarer Kim Viggo Weiby, og fortsetter: – Det er fordi økologiske produsenter i enda større grad enn konvensjonelle produsenter baserer seg på et høgt fôropptak fra beite. Beite har den egenskapen at det er lite struktur, høgt protein, mye sukker og fettet er umetta.

Spesielt kombinasjonen lite struktur og mye umetta fett gir dårlige forhold for de bakteriene som skal bryte ned fiber.

Disse bakteriene produserer flyktige fettsyrer som igjen gir mjølkefett, sier han.

Torgeir Ulsrød har også merket en annen gunstig virkning av å bruke et kraftfôr med mer fiber. Det gir bedre regulering av vomma til mjølkekyrne. En tredje

positiv effekt av det nye fôringsregimet er mer stabil vekt gjennom laktasjonen.

– Vi ser ofte at vekta går opp på slutten av laktasjonen, mens den her har vært stabil, sier Geir Henning Fjuk.

Ytelsen til mjølkekyrne er høy, og ligger på 9 000 liter.

Nok og riktig grovfôr I økologisk produksjon er det bestemt at kraftfôr maksimalt kan utgjøre 40 prosent av den totale fôrmengden.

Dermed blir det viktig å sørge for at dyra får i seg nok grovfôr, betoner Geir Henning Fjuk. Da blir også kvaliteten på grovfôret ekstra viktig. TINE-rådgiveren gir Torgeir Ulsrød ros for å investere i grasproduksjonen. Sjøl forteller mjølke­ bonden at han prøver å høste graset på riktig tidspunkt, og følger med på både norske og svenske værmeldinger.

– I fjor klaffet det bra, blant annet med regnet. Jeg hadde fire slåtter på noe av arealet. Jeg har også brukbar kapasitet når det gjelder tørking, og presser med kombipresse.

Ulsrød legger til at han bruker de ­økologisk godkjente ensileringsmidlene Ensil Pluss og Ensil 1. Grasblandingene han bruker er Surfôr/Beite Normal og Surfôr Pluss 10.

– Jeg mikser dette med timotei og rød­ kløver, så det blir en egenkomponert blanding.

Ulsrød tok over garden i 2007 etter faren.

Kona Trine (40) jobbet inntil i fjor som sjukepleier, men er nå involvert i gards­ drifta på fulltid. Med leiejord og gjennom et samarbeid med to naboer, disponerer de 920 dekar, hovedsakelig gras, men også noe korn. Ulsrød forteller at han la om til økologisk fordi han ble inspirert av naboer og kjente. Det er også et veldig godt økologisk miljø i Østfold, noe han ser som en stor fordel. Han synes det har gått brukbart med økologisk drift, sett under ett.

– Utfordringa har vært å få høyt nok fettinnhold. Jeg har også litt utfordringer med at det er en del leiejord.

Tilpasser rådene Mjølkekyrne får kraftfôr i roboten og i en kraftfôrstasjon i fjøset. Kim Viggo Weiby vil gjerne høre hvordan Torgeir Ulsrød

SAMVIRKE

#09 2015

19

FAG HUSDYR

trapper opp kraftfôrmengden etter ­kalving, og Aremark-bonden f­ orteller at han etter litt utprøving, har endt opp med å starte med 0,2 kilo daglig.

Det kraftfôrslaget han begynner med, er Natura Drøv 19, etter råd fra Geir Henning Fjuk. Deretter tilsettes etter­ hvert Natura Drøv Fiber. Den sistnevnte kraftfôrtypen passer også godt like før kalving, mener Fjuk.

– Den er god på stivelse, noe som har betydning for fruktbarhet senere.

TINE-rådgiveren understreker at det han kommer med, er forslag. Han gir honnør til Ulsrød for å være dyktig til å korrigere og tilpasse de rådene han får.

– Torgeir vet beitekvaliteten. Han må følge med på mjølkeavdråtten og må være «på» hele tida, noe han også er, sier Geir Henning Fjuk.

– Du må følge med en del sjøl. Du kan ikke bare sette opp en fôrplan, istemmer Torgeir Ulsrød.

Handler om kroner og øre Fettinnholdet i mjølka handler ­bokstavelig talt om kroner og øre for bøndene, understreker Geir Henning Fjuk. Mjølkebønder får tillegg for fett­ innhold over fire prosent, og tilsvarende trekk under fire prosent.

– Så dette kan bli ganske dyrt for dem.

Vi jobber for å forhindre at de får trekk, sier Fjuk.

At Torgeir Ulsrød fikk tilbud om å teste ut Natura Drøv Fiber, var resultatet av et samarbeid mellom Felleskjøpet og TINE. Felleskjøpet hadde behov for å prøve ut fôret, som er nyutviklet, på noen ­besetninger. Ulsrød takket ja til å være med. Det har altså ført til at han nå ­bruker kraftfôret på fast basis.

Denne typen samarbeid mellom de to samvirkebedriftene er positivt, mener TINE-rådgiveren.

– Vi tilhører jo den samme «land­bruksfamilien» og jobber med de samme kundene som opplever de samme ­problemene og jobber mot de samme målene. Et samarbeid alle tjener på, mest av alt produsenten sjøl. Så samarbeidet med Felleskjøpet Agri er både viktig og riktig, avslutter Geir Henning Fjuk.

HØY FETTPROSENT: Gardbrukerparet Trine og T ­ ­orgeir Ulsrød har klart å opprettholde en høy fettprosent hos mjølkekyrne, også sommerstid.

PASSER VED LAV FETTPROSENT!

Kraftfôrslaget Natura Drøv Fiber er spesielt aktuell ved lav fettprosent og der vommiljøet er litt utsatt.

Det sier Kim Viggo Weiby i Felleskjøpet Agri.

Han forteller at Natura Drøv Fiber kan benyttes enten som eneste kraftfôrslag eller i kombinasjon med Natura Drøv 16 eller Natura Drøv 19.

– Natura Drøv Fiber er et kraftfôrslag som er spesielt aktuelt for de som har lav fettprosent og der vommiljøet kan være litt utsatt. Dette gjelder for mange i beitesesongen, men det kan også være aktuelt dersom man har tidlig slått av surfôr med lite fiber. Blandingen har egenskaper som vil bidra til å ­opprettholde et godt vommiljø, og dermed legge grunnlaget for økt fettprosent i mjølka. På høyere ytelser slik som i tilfellet til Torgeir Ulsrød er det fornuftig å kombinere denne blandingen med Natura Drøv 19, sier Weiby.

Viktige faktorer for å oppnå økt fettprosent for økologiske ­produsenter om sommeren:

20

SAMVIRKE

#09 2015

• Tilleggsfôring med surfôr inne eller i rundballehekk ute. Økt drøvtygging pga. økt fiber vil gi mer spyttproduksjon. Spyttet til kua inneholder natrium bikarbonat som er et naturlig ­bufferstoff. Dette reduserer faren for pH-dropp og sur vom (dårlig vommiljø).

• Høy vil være genialt som strukturfôr. Det er ofte mer utviklet og gir struktur og såkalt «fibermatte» i vomma. En god fibermatte i vomma bidrar til å redusere passasjehastigheten av fôret gjennom vomma.

• Reduser kraftfôrmengdene i overgang til beite.

• Spre kraftfôrtildelingene mest mulig. Nøkkelen er å ikke ha for stor mengde per tildeling.

• Ha et beiteopplegg der dyra har tilgang til noen skifter med mer utviklet gras utover sommeren. De er flinke til å ­regulere vomma med gras av ulik kvalitet selv dersom de har muligheten.

KLARA, MORA TIL KLARA, BESTEMORA TIL KLARA OG OLDEMORA TIL KLARA ANBEFALER FÔR FRA FELLESKJØPET. KROMAT er Norges mest solgte kraftfôr til fjærkre. Likevel er vi hele tiden på jakt etter forbedringer. Bak våre produkter står det et engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet. Via vårt eget fôrutviklingsselskap kan vi raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet. Satser du på fôr fra Felleskjøpet, kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

FÔR TIL DYR I OVER 100 ÅR.

SAMVIRKE

#09 2015

21

FAG HUSDYR

ENDRINGER: Felleskjøpets kraftfôrsortiment til slaktegris har fått to nye blandinger, samt at energikonsentrasjonen i en rekke blandinger er økt.

V

i har i ett år levd med en komfortabel markedsbalanse for svinekjøtt, og det har gitt grunnlag for å øke slaktevektene. Med høgere avregningspriser på slakt og høgere pris på smågrisen, har optimal slaktevekt økt betydelig. Våre bereg­ ninger viser at grisen gjerne må slaktes på 85 kg eller mer. Pass på at enkeltgriser ikke passerer vektgrensa på 95 kg. Store puljer og muligheter for oppdeling av slaktingen i 2–3 omganger gir et godt grunnlag for å oppnå en høg slaktevekt med få griser over 95 kg. Det som for mange begrenser muligheten til å øke slaktevektene til ønsket nivå er kombinasjonen av oppnådd daglig tilvekst og begrensning av tid til disposisjon på grunn av puljedriften.

Kraftfôrsortimentet til slaktegris endres Felleskjøpet Agri lanserer to nye kraftfôrblandinger, samt øker energikonsentrasjonen i en rekke blandinger til slaktegris. Dette er et svar på ønsket om høgere slaktevekter i en gunstig markedsbalanse for svinekjøtt, men også en riktig tilpasning til årets kvalitet på norsk korn.

Tekst og foto: Petter Nyeng, produktsjef svin, Felleskjøpet

22

SAMVIRKE

#09 2015

Økt energi-innhold og to nye blandinger God tilvekst oppnås ved at grisen har et høgt opptak av energi og protein, særlig i første vekstfase. Fra innsetting i slaktegrisavdelingen og fram til 60–80 kg vil det være gunstig å stimulere energi­ opptaket til grisen gjennom å tilby et konsentrert kraftfôr. I oktober øker vi derfor energiinnholdet i en rekke blandinger til slaktegris. Alle blandingene i Komplett-serien og Vekst Soft-serien får 2-6 fôrenheter høgere energiinnhold.

Når det gjelder Vekst-serien, som i stor grad fôres etter appetitt, har vi valgt en annen løsning. Der lanserer vi to nye energirike blandinger; Vekst 120 Høg og Vekst 110 Høg. Disse blandingene får 4-5 fôrenheter mer enn dagens Vekst 120 og Vekst 110 som holdes uforandret i energiinnhold.

Tilvekst versus kjøttprosent Maksimal tilvekst kan i enkelte tilfeller gå på bekostning av kjøttprosent og fôrutnyttelse. Dette gjelder særlig appetittfôra gris. Purkene tåler appetittfôring i sluttfasen godt, mens kastratene og VAC-grisene lett blir feitere enn ønskelig. Derfor har vi valgt å beholde uendra energiinnhold i Vekst 120, Vekst 110, Vekst 105 og Vekst 100, men kommer med nye høgenergivarianter av de to førstnevnte. Dette gir nye muligheter for å fasefôre slaktegrisen på energi, ikke bare etter protein/aminosyrer.

«God tilvekst oppnås ved at grisen har et høgt opptak av energi og protein, særlig i første vekstfase.»

For de som enhetsfôrer slaktegrisen vil vi anbefale høgenergivarianten til dem som prioriterer å få opp slaktevektene.

Besetninger som har akseptabel tilvekst og vil prioritere kjøttprosenten, kan med fordel bruke de «gamle» blandingene.

Vekst 130 har vi fortsatt bare en variant av, og den har nå fått økt både energiog proteininnhold. Dette er en typisk fase 1-blanding, men brukes også som enhetsfôr i foredlingsbesetninger. Vekst 100 må bare brukes etter ca. 80 kg, og er spesielt tiltenkt kastrater på appetittfôring. Vekst 105 er en bedre fase 2blanding for purkene. Når en fôrer purkene og kastratene sammen blir det en avveining etter hvilket hensyn som er viktigst; tilvekst eller kjøttprosent.

to helt nye høgenergiblandinger til slaktegis.

Årets kornkvalitet I skrivende stund har vi ikke alt for mange analyser av årets korn, men det vi har sett så langt er at proteininnholdet er lågt, og stivelsesinnholdet er høgt.

I tillegg er innholdet av mykotoksiner gledelig lågt. Dette gjelder alle kornslag.

Lågt proteininnhold i kornet fordrer økt bruk av proteinråvarer i kraftfôret, som bidrar til høgere kraftfôrpris. På den andre siden er stivelsesinnholdet svært høgt. Dette gir høgt energiinnhold i kornet og bidrar til lågere kraftfôrpris.

Når så tilgangen på norsk animalsk fett er god for tiden, gir det en redusert fôrenhetspris å øke energiinnholdet i kraftfôrblandingene. Vi finner det derfor fornuftig å øke antall fôrenheter i en rekke blandinger nå i høst, samt lansere

Spekk og muskelmål Dårlig tilvekst kan skyldes at grisen har for lågt energiopptak, men kan også skyldes at proteindekningen er for dårlig. Hva som er «riktig medisin» i den enkelte besetningen er ikke all­ tid like opplagt. Det gjelder å finne det riktige nivået, og forhold mellom energi og protein i fôret. Forskjellen mellom besetningene er stor og kan skyldes ulike raser, rasekrysning, helsestatus, miljø, røkting, muligheter for restriktiv fôring og fasefôring. Når det på slakteriene beregnes en kjøttprosent, er det basert på flere mål av spekk og muskeltykkelse.

Vi har over en tidsperiode sett på spekkog muskelmål i en rekke besetninger, og på den måten fått en sikrere pekepinn på om det er endring i energiopptak eller proteinopptak som er veien å gå i den enkelte besetning. Med denne kompetansen, og et komplett sortiment, skal vi finne en optimal løsning i hver besetning.

Pluss Vomstabil

Tilskuddsfôrprodukt til storfe som inneholder buffer og gjær. Anbefales når det er risiko for lav vom-pH, «sur vom» og redusert fibernedbrytning.

Aktuelle bruksområder for Pluss Vomstabil er: • • • • • •

I topplaktasjon da andelen av kraftfôr er høg Ved opptrapping av kraftfôr etter kalving Ved andre typer fôroverganger Ved fôring av grovfôr med høgt syreinnhold Til okser som fôres med høge kraftfôrmengder Tilsettes i fullfôrmikser eller strøs på grovfôret

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#09 2015

23

PÅ GÅRDEN

I FALKBERGETS RIKE: Stedet Orvos, der beitelaget holder til, fikk navnet sitt av forfatteren Johan Falkberget som kom fra disse traktene. Fra venstre Jens Arnfinn Nyplass, Oddvar Siksjø, Jan Håvard Solhus, Trond Langen og Even Erlien.

Gode rutiner E på Røros

ven Erlien tar imot Samvirke i ei trivelig bu på fellesbeitet, som ligger tre kilometer nord for Røros. Med på intervjuet er også de tre andre deltakerne i beitelaget og en femte yrkesbror, Trond Langen. Alle har lang erfaring som mjølkeprodusenter og et sterkt næringspolitisk engasjement. Vi starter med temaet god og rasjonell drift. Men aller først en pre­ sentasjon av de fem:

Flere av mjølkeprodusentene i Røros-traktene er kjent for god planlegging og ryddige bestillinger.

– I likhet med Felleskjøpet, ser vi behovet for å være rasjonelle i drifta vår, sier Even Erlien, som også er tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri.

Tekst og foto: Mona Vaagan

Oddvar Siksjø, 115 tonn mjølkekvote og kunstmaler med eget galleri på garden.

Even Erlien, 320 tonn mjølkekvote, tillitsvalgt i Felleskjøpet Agri og leder av organisasjonen Bondesolidaritet (mer om den senere).

Jens Arnfinn Nyplass, 140 tonn mjølkekvote og profesjonell felespiller.

Jan Håvard Solhus, 200 tonn mjølkekvote pluss 150 okser og ungdyr og aktiv i bedriften Solhus Maskin.

Trond Langen, 250 tonn mjølkekvote.

De fire første utgjør Orvos beitelag, mens Langen har gard på Feragen, øst for Røros.

24

SAMVIRKE

#09 2015

Er nødt til å planlegge Dette produsentmiljøet har blitt kjent for ryddige og effektive driftsrutiner, blant annet når det gjelder bestillinger til Felleskjøpet.

– Det som er rasjonelt for Felleskjøpet er rasjonelt for oss. Vi har såpass lang vei til sentrale strøk, at vi er vant til at vi må planlegge, sier Even Erlien.

Kollegene i beitelaget er fornøyd med bestillingsavtalen de har med Felleskjøpet, der de bestiller på nettet og får leveransen tre dager etter.

– Når en ser at en er i ferd med å gå tom for kraftfôr på en torsdag, er det ikke så greit for oss å vente helt til tirsdag, sier Jens Arnfinn Nyplass, og legger til: – Det er omtrent samme avstand herfra til Stange som til Steinkjer, og vi ble spurt om det var et problem for oss å få last fra Stange én gang og den neste fra Steinkjer. Og det utgjør ikke andre problemer enn dialekta til sjåføren, smiler Nyplass.

Ordningen ser ut til å fungere. Mens Samvirke er på besøk, tikker det inn en sms både til Nyplass og Siksjø fra Felleskjøpets fabrikk på Steinkjer om at en kraftfôrbestilling er klar for utkjøring.

Det betyr at bilen kommer i løpet av kvelden.

GODT BEITE: Steinrydding i tidligere år og god gjødsling gir bra beiteforhold på fellesbeitet til Orvos beitelag, etablert i 1983. F. v. Jens Arnfinn Nyplass, Jan Håvard Solhus, Oddvar Siksjø, Trond Langen og Even Erlien.

Sikre leveranser Even Erlien berømmer Felleskjøpet for sikre leveranser.

– Kraftfôrbulk fra Felleskjøpet har alltid vært en suksesshistorie så lenge jeg har drevet mjølkeproduksjon, sier han.

det gardbrukerne beskriver som prima, steinfri jord. De dyrker en tredjedel rai­ gras og resten vanlig beitegras på beitet som de mener også nå i begynnelsen av oktober har god kvalitet.

Forutsetningen for å lykkes med beite så høyt som 620 meter over havet er tilstrekkelig gjødsling, understreker de.

Mjølka hadde ved siste måling et proteinnivå på 3,6. Også fettinnhold og urea var bra, ifølge Nyplass. I år har de sluppet til sammen 130 kyr på fellesbeitet. De tas inn 9. oktober. Da har de vært på beite i tre og halv måned, altså siden midten av juni. Vanligvis slippes de i begynnelsen av juni, men i år drøyde det på grunn av den sene våren. Beitelaget er opptatt av å utnytte fellesbeitet best mulig.

Erlien og de andre opprettet beitelaget i 1981. Det består av fire garder som ligger på Orvos, seks kilometer nord for Røros.

Behovet for mer og lettere tilgjengelig beitemark lå bak etableringa av beitelaget.

– Jeg har inntrykk av at mange bruker fellesbeite som oppbevaring om sommeren for sinkyr og ungdyr, men vi prøver å produsere mjølk her, sier Nyplass.

– Tidligere gikk kyrne over riksveien og jernbanen på beite. Det høres idyllisk ut, men alle som har prøvd det vet at det var det ikke! Da var det fint å få et fellesbeite, sier Trond Langen, som har tilknytning til Orvos ved at oldefaren hans kom herfra.

Han legger til at fordelene med å holde produksjonen oppe sommerstid, er at da er fôret billigst og mjølkeprisene best.

Også for TINE er fellesbeitet en fordel, mener han, siden det blir bare ett hentepunkt for sjåførene.

– Vi synes det er greit å bestille ny forsyning med kraftfôr når beite­ sesongen nærmer seg slutten, sier Nyplass.

Arealet beitelaget disponerer utgjør 360 dekar. Det ligger på ei flat elveslette med

Fornøyd med beitelaget Beitelaget har ansatt to røktere fra Litauen på fulltid i beitesesongen.

Røkterne har blant annet oppsyn med tilleggsfôring og ansvar for mjølking i mjølkegrav. På den måten får gardbrukerne i beitelaget mer fri og kan bruke tid både på familie og forefallende oppgaver. De har en vaktordning, slik at noen alltid er tilgjengelig. Det koster å ha to personer ansatt, og fellesbeitet medfører i det hele tatt mye ekstra driftsutgifter. Men det er verdt det, mener de.

I det hele tatt er de fire deltakerne svært fornøyd med beitelaget.

– Jeg vet ikke om jeg fortsatt hadde vært gardbruker hvis det ikke var for beitelaget, sier Oddvar Siksjø.

Den største utfordringa driftsmessig er som i andre fjellbygder, den korte vekst­ sesongen, forteller de.

– Du har ikke noe valg, du må bare tilpasse deg. Du må ha mye mer areal enn for ­eksempel en jærbu for å oppnå tilsvarende produksjon, sier Jan Håvard Solhus.

De fem gardbrukerne er bekymret over utviklinga mot større og mer intensivt jordbruk, og over situasjonen blant mjølkebønder i Europa, med kvotefrislipp, prisfall og konkurser. Også Røros har merket store endringer i landbrukssektoren. Halvparten av gardsbrukene har blitt borte de siste 15 åra. I dag er det 41 aktive

SAMVIRKE

#09 2015

25

PÅ GÅRDEN

mjølkeprodusenter, inkludert ­­ samdrifter, i Røros kommune.

Vil fremme bondesolidaritet Dette er noe av bakgrunnen for at Even Erlien og flere andre etablerte organisasjonen Bondesolidaritet i 2012. Erlien, Jan Håvard Solhus og Trond Langen sitter i styret. Nylig var de tre til stede på en stor bondedemonstrasjon i Brüssel, som de eneste fra Norge. Når dette leses har de vært i Nord-Italia på en konferanse i regi av European Milk Board, en paraply­ organisasjon for europeiske mjølkeprodusenter. Medlemmene i Bondesolidaritet ønsker, som navnet sier, å fremme solidaritet blant bønder både i Norge og utlandet.

– Tanken er å se internasjonal solidaritet som et motmiddel mot andre krefter med billigst mulig mat i høysetet. Mat­ forsyninga i den vestlige verden er basert på utnytting av bønder og landarbeidere og billig import av arbeidskraft, sier Erlien, som for øvrig understreker at han sjøl betaler tariff for innleid arbeidskraft.

– Vi har hentet fram begrepet «rettferdig pris». Vi vil ha dekket produksjonskostnadene og alle reelle kostnader

SOLIDARISKE: Orvos beitelag, her forsterket med Trond Langen (med ryggen til), er engasjert i kampen for bønders vilkår. Ellers ser vi, fra venstre, Jens Arnfinn Nyplass, Oddvar Siksjø, Jan Håvard Solhus og Even Erlien.

inkludert timelønn og kapitalkostnader for bonden, sier Even Erlien.

Han tipser til slutt interesserte om å ta en kikk på organisasjonens nettsted bondesolidaritet.no, og oppfordrer bønder til å melde seg inn i organisa­ sjonen. Samvirke og bondesolidaritet

er to sider av samme sak, betoner han og benytter anledningen til å oppfordre Felleskjøpet om å holde samvirketanken i hevd.

– Felleskjøpet Agri må ha som formål å serve alle, uansett hvor du bor og hvor stor eller liten du er, sier Even Erlien.

– UNNGÅ HASTEORDRER Hasteordrer koster Felleskjøpet store summer hvert år, forteller Berit Lund Ahlstrøm, koordinator Kundetjeneste i Felleskjøpet Agri. Hun ber derfor kundene bestille kraftfôrordrene i god tid før ønsket levering.

En hasteordre kan koste opptil 15 000 kroner alt etter avstand fra fabrikk og leveringsadresse, opplyser Ahlstrøm.

Dette er kostnader som fort blir til store summer i løpet av et år for Felleskjøpet.

Det er en erkjennelse at lange produksjonsserier gir mer stabil kraftfôrkvalitet.

Hastetillegg blir dyrt for kundene, understreker hun.

Skaper utfordringer Kunden som bestiller en hasteordre, klarer vi som oftest å hjelpe.

– Store kostnader bidrar til å øke kraftfôrprisene som igjen gir mindre rasjonell drift for Felleskjøpet. I neste omgang medfører dette lavere bonusutbetalinger til kundene, sier Ahlstrøm.

– Hvordan opptrer den ideelle kunden?

– Den ideelle kunden bestiller kraftfôr minimum tre virkedager før kraftfôret ønskes levert. I områder med lange avstander mellom fabrikk og leverings-

26

SAMVIRKE

#09 2015

– Vi gjør selvfølgelig alt vi kan for å hjelpe kundene våre. I verste fall må kraftfôret produseres, noe som skaper utfordringer for fabrikk og transportør, understreker Berit Lund Ahlstrøm.

sted, gjelder andre frister. Vi har også kunder som får levert kraftfôr i bulk på faste rutedager. Disse forholder seg til faste bestillingsfrister, sier Ahlstrøm.

Viser forståelse Kundetjenesten har siden august 2012 tatt kontakt med kunder som har hatt to eller flere hasteordrer innenfor en periode.

– Alle kundene er hyggelige og viser stor forståelse for hvorfor vi ringer. Vi opplever sjelden at disse kundene senere ringer inn for å bestille hasteordre, avslutter Berit Lund Ahlstrøm.

Han kjøre E6, den strakaste vei'n mellom bakkar og berg ut med havet der ingen skulle tru at nokon kunne bu høgt oppi Hakadalen - Uansett hvor du bor, leverer vi Norges mest solgte fôr!

www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#09 2015

27

INNENDØRSMEKANISERING

Ansvarlig for innendørsmekanisering i Felleskjøpet, Ola Aune (t.v.), og markedssjef for Gråkjær i Norge, Vegard Schanche, håper at deres nye samarbeid på litt sikt skal føre til bygging av 50 nye husdyrbygg i året.

Felleskjøpet og Gråkjær:

Stor tro på samarbeid – Vi har stor tro på dette samarbeidet.

Felleskjøpet og Gråkjær er to solide partnere som gir kundene trygghet.

Samtidig har vi kunnskap, erfaring og vilje til å utvikle nye smarte fjøsløsninger for norske forhold, sier Ola Aune og Vegard Schanche.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

V

i står sammen med I-mek-sjef og Gråkjærs markedssjef for landbruk i Norge ved siden av det de håper skal bli et enda hyp­ pigere syn i tida framover – et nytt fjøs under oppføring der bygget er levert av Gråkjær og «alt» det andre av Felleskjøpet.

1. september inngikk Felleskjøpet Agri og Gråkjær en samarbeidsavtale om leveranser av komplette landbruksbygg i det norske markedet.

– Vi har forventninger om å bygge flere fjøs i Norge enn vi har gjort de siste åra. Det er også grunnen til at vi så mot Felleskjøpet. Felleskjøpet har 60–70 prosent av markedet, og da er det dumt å kjempe bare om den siste tredjedelen.

Nå får vi tilgang til flere av de gode prosjektene som passer for Gråkjær, sier Schanche.

Satser på Norge Siden de kom inn på det norske markedet i 2001, har Gråkjær bygd vel 350 husdyrbygg her i landet. Ambisjonen i samarbeidet med Felleskjøpet er på litt sikt å komme opp i 50 fjøsbygg i året.

– Vi ønsker å vokse kontrollert. Vi gaper ikke over alt, men vil konsentrere oss om

28

SAMVIRKE

#09 2015

TRYGG LEVERANDØR: – Vi ønsker å vokse kontrollert. Vi gaper ikke over alt, men vil konsentrere oss om det vi er gode på og som skaper trygghet og verdier for kundene, Felleskjøpet og Gråkjær, sier Vegard Schanche.

det vi er gode på og som skaper verdier for kundene, Felleskjøpet og Gråkjær. Vi er veldig bevisst på at alle prosjekter ikke passer for oss. Vi er gode der kunden ønsker et nøkkelferdig bygg, samt bygg av en viss størrelse og kompleksitet.

Mindre og enkle bygg passer ofte bedre for lokale entreprenører, sier Schanche.

Han sier Gråkjær ser Norge som et stabilt marked, særlig for kufjøs, men at det alltid vil være svingninger innenfor gris og fjørfe. – Det er viktig å understreke at Gråkjær tenker langsiktig. Vår interesse for Norge er ikke bare når det er dårlige tider i Danmark. Vi ønsker å fortsette og utvide vår virksomhet her i landet, sier Schanche.

FK-fjøset – Da vi gikk i samtaler med Gråkjær, var det fordi selskapet er en solid og kjent aktør i det norske markedet. Både Gråkjær og Felleskjøpet besitter mye kompetanse, sier Ola Aune, men legger til at ingen ting er statisk og at Felleskjøpet forventer seg spennende resultater av samarbeidet.

– Det optimale fjøset er ikke bygd ennå. I samarbeid må vi utvikle bygg og løsninger som tilpasses endringene som skjer i husdyrholdet. Det blir viktig for å lykkes. Vi skal bruke samarbeidet med Gråkjær til å utvikle FK-fjøset, sier Aune, og legger til at Gråkjærs aktivitet i andre land gir førstehånds tilgang til nye trender og produkter.

SOLID: – Det er viktig for oss i Felleskjøpet å ha en samarbeidspartner som er en solid og kjent aktør i det norske markedet, sier Ola Aune.

To kontrakter, ingen gråsoner For kundene betyr samarbeidsavtalen mellom Gråkjær og Felleskjøpet at alt blir samlet i ett prosjekt med Gråkjær som byggeleder. Selskapene er imidlertid adskilte juridiske aktører i prosjektet, slik at bonden tegner to kontrakter, én med Gråkjær om det bygningsmessige og byggeledelse, og én med Felleskjøpet på innredning og mekanisering. Elektriker­ arbeidet er det eneste som ofte utføres på egen kontrakt av lokal entreprenør.

– Det blir to kontrakter, men vi vil gi ett tilbud på komplett løsning. Vi vil jobbe tett for å samordne leveransene slik at kunden kan være sikker på at det ikke oppstår gråsoner der ingen har ansvar, sier Aune.

Flere løsninger Gråkjærs hovedkonsepter er basert på tre eller betong i vegger, kombinert med takkonstruksjoner i tre, med stålbuer eller i limtre. Det vanligste er betong i vegger og takstoler i tre. Byggene kan også leveres med stålsandwich, men Schanche sier at Gråkjærs erfaringer er at stålsandwich ikke holder til de krav som må stilles i fjøs. Gråkjær kjøper materialer og elementer fra underleverandører og bruker egne hånd­ verkere til oppføringen. Hva som blir billigst, avhenger ofte av byggets ­størrelse og fraktkostnader.

– I tillegg til husdyrbygg, leverer vi korntørker, gårdsverksteder og andre

landbruksrelaterte bygg. Alle løsningene ligger inne i samarbeidsavtalen med Felleskjøpet. Vi har mye erfaring med mange forskjellige konsepter på godt og vondt, og er sjelden i tvil om hva vi vil anbefale en norsk bonde, sier Schanche.

Aune og Schanche understreker at de er opptatt av at byggene skal ha gode løsninger for eventuelle justeringer og utvidelser i framtida.

Aune sier Felleskjøpet også er opptatt av å bruke norske materialer og norske leverandører til byggene, og at Gråkjær er åpne for dette.

Norsk standard Gråkjær-kontraktene følger Norsk Standard og forskrifter for norske for­ hold. Det gjelder blant annet gjensidig sikkerhet ved at både Gråkjær og kunden må stille bankgaranti for 17,5 prosent av kontraktsbeløpet.

– Det gir trygghet for gårdbrukeren, sier Schanche.

– Det er viktig for oss i Felleskjøpet å ha en samarbeidspartner som leverer standarder og trygghet, legger Aune til.

For tiden er et titalls Gråkjær-bygg under oppføring i Norge. – Vi har flere i pipeline, så det ser lyst ut, sier Schanche.

SAMVIRKE

#09 2015

29

FAG INNENDØRSMEKANISERING

Nytt konseptfjøs til slaktegrisen I samarbeid med Felleskjøpet Agri har Gråkjær utviklet et nytt konsept for slaktegrishus.

Konseptet gir fordeler for dyra, de som arbeider der, miljøet og bondens økonomi.

Tekst: Jon Birger Ustad, kategorisjef I-mek Foto: Gråkjær A/S

30

SAMVIRKE

#09 2015

G

råkjær har over 40 års erfaring med utvikling av konsepter, prosjektering og bygging av fjøs i totalentreprise. Nå benytter vi denne erfaringen til å skape innovasjon for framtidas fjøs for norsk svineproduksjon. Dette vil gi svineprodusenten en unik mulighet til å bygge et optimalt fjøs.

– Vårt store innkjøpsvolum gjennom bygging av mer enn 300 000 m2 årlig gjør at vi får den beste innkjøpsprisen og den riktige kvaliteten på komponenter som inngår i byggeprosjektet. Vi er opptatt av langsiktige løsninger, våre fjøs skal være et sikkert valg for mange års produksjon til fordel for byggherren, uttaler Martin Rindom, divisjonsdirektør i Gråkjær, og fortsetter: – Når våre prosjekteringsfolk gjennomarbeider byggeprosessen sikrer vi at selve byggingen forløper etter planen, og fjøset står klart for innflytting av dyra.

Vi kaller det nøkkelferdige bygg.

INNREDNING: Skissen viser forslag til innredning for gris.

Fakta Bedre dyrevelferd • Mindre stress med optimalt fjøsmiljø • Mindre ammoniakk/støv/lukt på grunn av ventilasjon gjennom spaltegulvet

Innovasjon for bonden Gråkjærs utviklingsavdeling har som formål å utvikle produksjonsapparatet slik at prosjektene de realiserer sammen med sine samarbeidspartnere kan være med å sikre bondens fremtid i landbruket.

– Viktig her er at prosjektering og oppføring av produksjonsbygninger med effektiv logistikk, god dyrevelferd og et arbeidsmiljø som tilfredsstiller dagens medarbeidere. Ved å kjenne tilgjengelig teknologi og løsninger, inneha erfaring fra brukere og andre prosjekter, kan vi kontinuerlig utvikle oss sammen med kunden til å bygge det optimale fjøset, påpeker Rindom.

Ren luft til dyr og mennesker Gråkjærs og FKAs konseptfjøs for slaktegris utnytter de siste nyvinninger innenfor landbruksbygg. Fjøset møter dagens og framtidas krav til produksjon, bygningsteknikk, dyrevelferd og miljø på alle plan. Dette oppnås gjennom gjennomtenkt planløsning, solide byggtekniske løsninger, optimal fôringsteknikk miljøvennlige energikilder og moderne ventilasjonsløsninger.

Konseptfjøset er utviklet med ventilasjon gjennom spaltegulvet og utluftingskanaler under liggearealet, samtidig er ønsket om «vifte over tak» ivaretatt.

Med denne ventilasjonsteknikken fjernes over halvparten av ammoniakk- og lukt­ stoffene fra fjøsrommet og det er forberedt for fremtidig rensing av ammoniakk. Dette gir et svært godt miljø i fjøset både for dyr og mennesker. Huset bygges i utprøvde og robuste materialer utført i moduler slik at byggetiden forkortes. Vi garanterer en byggetid for bonden noe som betyr en forbedret og forutsigbar byggeøkonomi.

Prefabrikkerte liggearealer – sikker kvalitet Med prefabrikkerte liggearealer sikres en hygienisk, sklisikker og ensartet overflate. Elementene leveres med ferdig innlagte varmesløyfer som sikrer et godt nærmiljø for grisen. Med prefabrikkerte liggearealer senkes byggetiden ytterligere.

MRSA I Danmark har man stor erfaring med MRSA-problemer i svinebesetninger. Å unngå MRSA og annen smitte vil bli en økt utfordring på sikt. Det arbeides i konseptet med overflater og materialer som er mest mulig rengjøringsvennlig og ikke samler mer «skitt» enn nødvendig.

Utvidelsesmuligheter Gråkjær har i mange år vært kjent for å planlegge produksjonsanlegg med mulighet for utvidelse. Dette har vært en avgjørende faktor for mange produsenter i markedene Gråkjær har arbeidet. Vi ser den samme utviklingen i Norge, mange tenker lenger frem enn akkurat dagens produksjon.

Trygghet Gråkjær har jobbet med totalentreprise i over 40 år og har vært en solid samarbeidspartner for bønder i hele Skandinavia og øvrige Europa. I Norge har Gråkjær bygget ca. 350 fjøs de siste 15 årene. Gråkjær har tilpasset sine konsepter til norsk klima og byggkonsepter og bygger etter alle gjeldende norske forskrifter. Kontrakter er basert på Norsk Standard, noe som betyr sikkerhet for kunden.

Les mer på www.graakjaer.no og møt oss på Agroteknikk på Felleskjøpets I-mek stand.

Optimalt arbeidsmiljø • Fjøsklima uten ammoniakk og støv • Gjennomtenkt logistikk gir optimal arbeidsgang • Effektiv håndtering av svin gjennom brede ganger og utlevering • Rengjøringsvennlig fjøs og hurtig opptørking Høy effektivitet i produksjonen • Produksjonssikkerhet gjennom standardiserte og testede konsesjonsfjøs • Konkurransedyktig pris og kort byggetid via totalentreprise • Optimal byggeøkonomi gjennom hurtig byggetid • Mange års holdbarhet med utprøvde byggematerialer • Produksjonssikkerhet i kjente fôrings- og bingesystemer • Økt tilvekst på grunn av mindre stressede dyr i fjøset • Økt effektivitet via forbedret arbeidsmiljø og optimale arbeids prosesser Ytterligere opplysninger ved henvendelse til: Markedssjef Vegard Schanche, Gråkjær, telefon: +47 918 62 451, e-post: vesch@graakjaer.no Divisjonsdirektør Martin Rindom, Gråkjær, telefon: +45 20 40 67 17, e-post: mr@graakjaer.dk Eller kontakt din lokale salgskonsulent på innendørsmekanisering i Felleskjøpet.

SAMVIRKE

#09 2015

31

FAG PLANTEKULTUR

Grøfting – en god investering – Vi satser på grøfting framover og ser på dette som en god investering for framtida, sier Ragna Kirkeby og Håkon Huseby, Ås i Akershus.

Tekst og foto: Inger Eide Nordseth

D

e hadde åpnet gården Skoftestad i Ås for en grøftedemonstrasjon med foredrag om temaer som jordstruktur, grøfting og grøfteplanlegging. Det brygget opp til regn denne dagen, været ble ingen ­hindring og kanskje var det det som trakk kornbøndene vekk fra kornåkeren til Skoftestad for faglig og sosialt påfyll.

Samarbeid Det skapte stort engasjement og over 100 besøkende hadde tatt turen.

32

SAMVIRKE

#09 2015

– Vi sluttet og telle da vi passerte 100.

Det viser at det er stort engasjement i saken og et behov for en møteplass i hverdagen, sier Tormod Solem som ­representerer Follo Landbrukskontor.

Grøftedemonstrasjonen betyr faglig påfyll for kornprodusentene i området, og i tillegg var hele 30 elever fra Tomb Jordbruksskole møtt opp.

Arrangør var Follo Landbrukskontor og faglagene/bondelagene i Follo. Med seg hadde de fått sterke foredragsholdere fra NMBU, NIBIO, NLR SørØst og ikke minst

de som stilte jordene til disposisjon, ­Ragna Kirkeby og Håkon Huseby.

Trenger grøfting Det var en rekke sterke faglige ­foredrag og etterpå ble det praktisk ­demonstrasjon av ulike grøfteredskap.

Trond Børresen fra NMBU, kunne ivrig berette om jordstruktur og grøfting.

– Det er mye å hente på grøfting, vi har ikke vært gode nok på jordstruktur.

Sammen med et dårligere klima med mye vann og pakking av jorda, er det klart behov for grøfting.

SATSER PÅ GRØFTING: – Vi satser på høstkorn, derfor vil vi tjene mye på god drenering og en godt grøftet jord, forteller Ragna Kirkeby og Håkon Huseby.

«Sammen med et dårligere klima med mye vann og pakking av jorda, er det klart behov for grøfting.»

LAG GRØFTEPLAN: En grøfteplan skal inneholde en beskrivelse av arealet, dokumentasjon på tidligere grøfting og hva som finnes av evt. kummer, lukkinger og muligheter for utløp og lignende. Også rørdimensjoner må tas med, grøfteavstander og dybder, samt filtermateriale.

Jeg er redd for de bløte høstene og de tunge redskapene som brukes ute på jordet, dette gir svært mye pakking av jorda. Skader djupt nede i jorda ­merkes ikke i dag, men vil kunne merkes ­senere.

Det vil merkes både med tørke og fuktighet, da blir det mangel på luft og mangel på vekst. Jeg mener det er bedre å være føre var, med grøfting, under­ streker Børresen.

Krever god planlegging Øyvind Akselsen fra NLR SørØst pratet om viktigheten av god grøfteplanlegging.

– For å søke dreneringstilskudd på 1 000 kr per da kreves en grøfteplan. Den skal inneholde en beskrivelse av arealet, dokumentasjon på tidligere grøfting og hva som finns av evt. kummer, lukkinger og muligheter for utløp og lignende.

Videre må rørdimensjoner tas med, grøfteavstander og dybder, samt filter­ materiale. Det skal også legges ved kart, med inntegnede grøfteretninger, utløp og eventuelle lukkinger og lignende.

Atle Hauge fra NIBIO snakket litt om økonomien rundt grøfting. Han kom inn på at det er mange faktorer som avgjør økonomien. Pris på drenering, hvilken stand jordet er i før drenering, hvilke vekster en dyrker og hvilken avlingsøkning eller kvalitetsøkning en kan oppnå.

Starter med 85 da – Vi ønsker å grøfte for framtida. Jeg har avlingsregistrator på treskeren og ser at avlingene varierer mye mer der det er dårlig grøftet. Og så er tilskuddet også noe som hjelper på med å komme i gang, forteller Huseby. De eier 1 200 da jord og leier 1 550 da.

– Det er første gang vi grøfter, i første omgang vil vi ta den dårligste jorda og starter med 85 da, de neste årene vil vi grøfte fra 50–100 da per år. Vi satser på høstkorn, derfor vil vi tjene mye på god drenering og en godt grøftet jord. Så er det slik at det vil lønne seg for neste generasjon, avslutter bøndene som bor på Kjølstad gård og driver Håkons hjemgård, Skoftestad.

«Vi ønsker å grøfte for framtida» Det ble avsluttet med en grøfte­ demonstrasjon. Kjedegraver ble ­demonstrert av Hans Veiby fra Båstad i Østfold og grøfteplog ble demonstrert av graveentreprenør Arne Ekvall fra Larvik.

Etter demonstrasjonen ble det meldt flomvarsel i 70 kommuner i Norge.

Tips til deg som tenker på drenering/­ grøfting i 2016 • De som tenker drenering fremover bør starte planleggingen så fort som mulig.

De fleste kommunene har fortsatt godt med midler igjen til dreneringstilskudd og en innvilget søknad tar 3 år å gjennomføre.

• Alt arbeid med maskiner på jorda bør helst foregå under tørre forhold. Vår og sommer vil nok være den beste tiden.

Men i praksis blir det til at en også må bruke høsten for å få utført arbeidet. Åkrene er jo også opptatt med vekster i sommerhalvåret.

• For å søke dreneringstilskudd kreves en grøfteplan. Kart med inntegnede grøfteretninger, utløp og even­tuelle lukkinger og lignende må medfølge søknaden.

• Søknaden må være godkjent av kommunen før a ­ rbeidet påbegynnes.

• En annen ting som er viktig er å sette i stand a ­ vskjæringsgrøfter og utløp fra disse, så en får stoppet mest mulig vann før det renner ut på dyrket mark.

Til dette arbeidet innvilges det også dreneringstilskudd, 15 kr per meter avskjæringsgrøft.

Kilde: Øyvind Akselsen, NLR SørØst

SAMVIRKE

#09 2015

33

FAG PLANTEKULTUR

– Viktig med dyktige sjåfører – Når det gjelder valg av maskiner, tror jeg det blir litt hipp som happ hvilken maskin en velger på ­steinfri jord, sier Øyvind ­Akselsen fra NLR SørØst.

Tekst og foto: Inger Eide Nordseth

– Kjedegraveren veier 3,5 tonn, traktor veier 4,5 tonn og kan grave seg ned til en dybde på 1,80 meter. Inne i styrhuset på traktoren er det et data­system der de ser hvor grøftene går og kartet tegnes etter hvert som grøftene graves. Kapasitet på ca. 2 000 meter på en dag.

–R

ådahlshjul og kjede­graver vil slite litt når de treffer på stein i jorda.

Grøfteplogen vil dra seg frem og hadde stor kapasitet, som vi så, men vi har liten erfaring med den her i distriktet, forteller Akselsen.

Han mener det viktigste er at sjåførene er dyktige, og at de har god erfaring.

Da gjør de en god jobb. Det er viktig at jobben gjøres under så tørre forhold som mulig.

På grøftedemonstrasjonen fikk vi se to av de tre variantene i aksjon. De la begge filterrør.

Håkon Huseby er av samme mening.

– For meg er det veldig viktig med et godt samarbeid når det gjelder ­maskinentreprenør. I vårt tilfelle bruker vi Hans Petter Veiby fra Båstad i Østfold.

Han kjører en kjedegraver.

Kjedegraver ble demonstrert av Hans Veiby og Grøfteplog ble demonstrert av graveentreprenør Arne Ekvall fra Larvik, med Knut Ekvall som maskinfører.

Ekvall har mer enn 35 års grøfteerfaring med Rådahlshjul og tradisjonell skuffe­ graving.

Ulike grøftegravere Foran ser vi Knut Ekvall som er fører av grøfteplog og bak ser vi Svein Ekvall, ­maskinfører.

Forberedelser og økonomi – Når bonden har tatt kontakt ser vi på jordet og måler høyden på jordet med GPS. Videre går vi inn på kartet hos Skog og Landskap og tyder gamle grøfter. Vi bruker dette til å planlegge nye grøfter. GPS og laser er vanlige hjelpemidler.

Når det gjelder økonomi er det avhengig av om jorda er steinfri eller ikke. Generelt kan en si at prisen ligger på 3 500–4 500 kr per da når det gjelder grøfting, forteller ­graveentreprenør Arne Ekvall.

34

SAMVIRKE

#09 2015

• Kjedegraver, traktormontert Egner seg godt der det er greit fall og på steinfri jord.

• Grøfteplog Nytt i landet. Mye brukt i utlandet og er bygd i Nederland. Egner seg i alle jordsmonn, også der det er mye stein.

• Rådahlshjul Egner seg på steinfri jord.

• Interdrain, beltegående ­kjedegraver Egner seg på steinfri jord.

FORSKJELLIG

Besetningenemed med høyest høyest ytelse ytelse ii 2014 Besetningene Oversikten over besetningene med høyest ytelse i 2014 er som tidligere delt inn i tre grupper: Inntil 20 årskyr, 20 – 40 årskyr og over 40 årskyr. Det er de 50 beste besetningene for kilo EKM som presenteres for hver gruppe.

Det er krav om minst 11 perioder (melkeveiinger) og at det er tatt melkeprøver på minst 5 av disse for å få årsoppgjør fra Kukontrollen. Besetninger som ikke fyller disse kravene vil dermed ikke ikke bli med på listene.

Ved avvik på over 0,4 prosent mellom fettinnhold basert på kukontrollprøver og tankmelkanalyser blir det ikke beregnet EKM, og en del besetninger vil på grunn av dette ikke kunne komme med på listene.

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER UNDER 20 ÅRSKYR Navn

Fett %

Prot %

KgEKM

17,4

4,65

3,62

11960

Bjarte Njå

Årskyr

Fett %

Prot %

KgEKM

4156

MOSTERØY

25,1

4,09

3,37

11823

4182

SKARTVEIT

13,5

4,05

3,49

11871

Talberg Øyvind

1746

SKJEBERG

37,0

4,43

3,51

11722

RISØYHAMN

17,8

3,92

3,44

11159

Vadla Jon-Arne

4170

SJERNARØY

19,6

4,21

3,39

11062

Fjeldsaa Johan O,

4440

TONSTAD

36,5

4,02

3,36

Strøm Øivind

7777

NORD-STATLAND

19,6

4,40

3,45

10924

Undheim Kåre S,

4342

UNDHEIM

38,7

6,15

4,21

11425

Kolstad Harald Rune

5931

MANGER

13,2

4,15

3,50

10786

Espedal Samdrift

4110

FORSAND

30,4

4,44

3,38

11248

17,0

Stangebye Oddvar

3350

Haraldsvik Rigmor og Øistein

8664

MOSJØEN

Hofstad Olav

7710

SPARBU

Lønning Jone

5570

AKSDAL

Kosberg Geir Arne

7194

BRANDSFJORD

PRESTFOSS

4,05

3,44

5,7

4,22

3,67

10735

17,8

4,09

3,61

10698

10783

9,8

4,23

3,55

10660

19,7

4,45

3,41

10585

Navn

Postnr.

Sted

11613

Fattnes Johannes

4209

VANVIK

35,1

3,91

3,38

11149

Hanstad Finn

9360

BARDU

39,3

4,20

3,46

10954

Viste Jørn

4365

NÆRBØ

26,5

4,57

3,41

10942

Tråleite Samdrift DA

5713

VOSSESTRAND

38,2

4,27

3,50

10934

Algarheim Ole Kristoffer

2056

ALGARHEIM

24,7

4,64

3,43

10902

Persson Karl Mattis Haugla

6826

BYRKJELO

34,9

4,33

3,43

10890

Bordal Leif Kr, og Ingunn

7288

SOKNEDAL

25,7

4,00

3,44

10869

Hermansen Øyvind

1890

RAKKESTAD

34,9

4,06

3,29

10847

10412

Aksdal Målfrid

4360

VARHAUG

32,5

4,34

3,52

3,41

10411

Enget Åge

2580

FOLLDAL

36,2

4,45

3,46

10752

4,70

3,60

10374

Langeland Atle

6966

GUDDAL

25,3

3,90

3,26

10738

3,99

3,33

10349

Johansen Robert Lie

8980

VEGA

31,0

3,99

3,44

19,3

4,57

3,50

10259

Lauvdal Kari

4534

MARNARDAL

24,2

4,55

3,43

10626

9,4

4,22

3,31

10178

Meisingset Eivor

6628

MEISINGSET

21,9

4,51

3,41

10626

18,6

3,96

3,51

4,15

Grothe Jon Høvren

2636

ØYER

16,3

3,47

10533

Vik Sigbjørn

4596

EIKEN

6,9

4,12

3,24

10491

Hoftun Edvin

3550

GOL

9,6

4,84

3,57

10478

Myklebust Alf Rune

6826

BYRKJELO

13,7

5,61

3,82

Nesse Eli

5568

VIKEBYGD

16,4

4,38

Risa Dag og Trygve ANS

4055

SOLA

14,9

Krokedal Harald

4130

HJELMELAND

7,6

Kinnsbekken Ole-Andreas

2040

KLØFTA

Heggheim Vidar

6817

NAUSTDAL

4,30

10714

5700

VOSS

10162

Øvstedal Gaute

5728

EIDSLANDET

3,40

10591

7670

INDERØY

11,4

4,39

3,61

10147

Skretting Ku DA

4360

VARHAUG

36,1

4,09

3,51

10590

Gullaksen Sigrunn Irene

2943

ROGNE

16,7

4,85

3,49

10121

Nedremyr Svein

3576

HOL

31,2

3,92

3,40

10478

Gravås Ole Arne

7125

VANVIKAN

7,2

4,54

3,57

10112

Mattingsdal Sivert

4363

BRUSAND

25,4

4,78

3,76

10475

39,1

2890

ETNEDAL

8,6

5,34

3,36

10088

Jacobsen Anlaug Eri

6887

LÆRDAL

24,0

3,93

3,58

10465

Wirkola og Jenssen DA

9740

LEBESBY

16,6

4,03

3,57

10082

Kristiansen Kjell

3560

HEMSEDAL

8,0

4,37

3,59

10077

Aase Jan Halvard

4372

EGERSUND

32,7

3,93

3,52

10344

Grønvall Helle

8400

SORTLAND

19,2

4,29

3,44

10072

Gumdahl Olve

7327

SVORKMO

39,2

4,13

3,35

10332

Nevland Kari Synnøve Moe

2960

RØN

12,9

4,27

3,52

10070

Mellemstrand Noralf

4387

BJERKREIM

9,7

4,23

3,62

10066

Tana Videregående Skole

9845

TANA

18,9

4,53

3,53

10045

SULDALSOSEN

18,2

4,56

3,52

10036

Røinesdal Brødrene

4525

KONSMO

8,9

4,33

3,32

10029

Henriksen Jan Inge

9060

4237

LYNGSEIDET

12,1

4,13

3,46

9991

Farstad Idar

6272

HILDRE

12,3

4,17

3,48

9982

Østerås Anders

7724

STEINKJER

17,6

4,23

3,53

9976

Grundnes Olav

9321

MOEN

19,3

4,20

3,56

9972

Johansen Inger Johanne og Stein Terje

Hvidevold Audun

5454

SÆBØVIK

23,2

4,10

3,49

Mellby Jan Ole

1747

SKJEBERG

21,4

4,01

3,60

10295

Tveten/Garsrud Samdrift DA

1860

TRØGSTAD

38,4

4,20

3,40

10290

4,15

Eikeland Ivar

4536

BJELLAND

26,2

3,36

10262

Dahl Trygve Eivind

1892

DEGERNES

39,3

4,18

3,41

10260

Kristensen Magne

8016

BODØ

27,9

4,46

3,55

10240

Osen Tore

7740

STEINSDALEN

25,0

4,12

3,42

10232

Myran Johan F.

7120

LEKSVIK

20,4

4,54

3,67

10201

Brandsrud Øyvind

1870

ØRJE

34,9

4,12

3,26

10189

3,59

10164

7994

LEKA

11,7

4,19

3,70

Kleppa Samdrift DA

4372

EGERSUND

23,5

4,06

Undheim Ove

4343

ORRE

29,7

4,83

3,54

Rørheim Janne Grethe Hovda

4164

FOGN

10,5

6,27

4,00

9911

Mellegård Tor Anders

1892

DEGERNES

37,4

4,23

3,39

10162

2850

LENA

11,8

3,83

3,27

9909

Singstad Knut Joakim

7316

LENSVIK

37,8

4,00

3,42

10160

Vammeli Sten Rune

1880

EIDSBERG

16,1

4,57

3,43

9885

Henanger Helge

5918

FREKHAUG

32,6

4,35

3,50

Hidle Jarl

4173

NORD-HIDLE

14,8

4,88

3,76

9878

Domås Sven Åge

7870

GRONG

30,2

4,46

3,51

10153

Herredsvela Ole Trond

4363

BRUSAND

11,3

4,56

3,50

9864

Holte Claus Andre

2850

LENA

34,9

4,36

3,48

10136

Stake Wilhelm

3550

GOL

10,7

4,29

3,48

9843

Rydeng Ove-Johan

9300

FINNSNES

4,40

3,53

9841

Humlestøl Kjell

6940

EIKEFJORD

13,6

4,28

3,38

9835

Yggeseth Gunnar

2074

EIDSVOLL VERK

19,8

4,28

3,55

9832

Espevoll Torkel

5583

VIKEDAL

16,3

3,92

3,37

9816

Leirdal Lars Olav

2847

KOLBU

18,1

4,83

3,62

9800

Engdal Jørn Ola

6686

VALSØYBOTN

19,8

3,89

3,44

9799

Buskap 2-2015

15,1

10163

Søberg Jonny

7180

ROAN

25,2

3,56

10091

Wigelius Ottar Johan A,

9845

TANA

24,1

3,94

3,48

10082

5709

VOSS

37,7

3,95

3,34

Gauteplass Halvor

3580

GEILO

35,8

4,11

3,47

10051

Mathsen Gunnar

1925

BLAKER

31,6

4,33

3,46

10034

Stokstad Lars Halvor

2056

ALGARHEIM

34,1

4,33

3,42

10029

Vikra Dag Magnar

4272

SANDVE

29,1

4,49

3,57

10022

Grude Bjørn Kåre

4376

HELLELAND

37,2

4,12

3,57

9983

74% av besetningene

Ku nummer 852. Far er 10965 Sandstad og morfar: 10653 Kyllingstad. Eier: Torvheia Samdrift DA, Bjerkreim i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10157

Skutle-Auro Samdrift DA

Kopi av artikkel fra "Buskap 2-2015"

4,46

Ku nummer 252 Josefine. Far er 10923 Prestangen og morfar 10646 Rønne. Eier: Tor Odd Gilje, Dirdal i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10319

Eng Knut

9932

Ku nummer 437. Far er 10909 Tangvoll og morfar 10477 Horpestad.

Eier er Jostein Olaus Holta, Tau i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson

10768

Ulvin Olav

Bakka Sigrid

46

Årskyr

BJOA

8484

Aas Sven Erik

Ku nummer 481. Far er 10811 Solvang og morfar 5647 Krokstad.

Eier er Fredrik Stavheim, Lora i Oppland. Foto: Solveig Goplen

Sted

5584

Skartveit Svein Egil

Berge Torleiv B

Ku nummer 1018. Far er 10801 Dahle og eier Andreas Aarsland på Bryne i Rogaland. Foto: Solveig Goplen

DE HØYSTYTENDE BESETNINGER MELLOM 20 OG 40 ÅRSKYR

Postnr.

Løvaas Siv Irene

Tvedt Lasse Asbjørn

10074

FORMEL Energi Premium Kraftfôr for toppytende mjølkekyr.

Ku nummer 605. Far er 10971 Seim og morfar 10052 Skiaker. Eier: Gaute Retland Auklend, Sandnes i Rogaland.

Foto: Elisabeth Theodorsson Buskap 2-2015

med høgest ytelse i 2014 handlet kraftfôr hos Felleskjøpet!

Vi er stolte av de dyktige kundene våre og takker for tilliten.

Ta kontakt med oss for å bli med på vinnerlaget!

Felleskjøpet Nordmøre og Romsdal Tlf.: 48 16 91 00 www.fknr.no

Felleskjøpet Rogaland Agder Tlf.: 51 88 70 00 www.fkra.no

Felleskjøpet Agri SA Tlf.: 03520 www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#09 2015

35

47

UTSYN

Hvor kommer soyabønnene fra?

Norge bruker soyamel som omgjort til soyabønner utgjør omtrent 1,056 millioner hvert år. Felleskjøpet Agri kjøper om lag 10 prosent av dette. 80 prosent går til fiskeoppdrettsnæringen, 20 prosent til landbruk. Men hvor kommer bønnene fra?

Tekst og foto: Gro Tvedt Anderssen

Felleskjøpet var i september i Brasil for å revidere soya-leverandørene våre. En av dagene besøkte Felleskjøpet en av gårdene til vår soyaleverandør Amaggi i delstaten Mato Grosso for å se på hvor soyabønnene vi bruker kommer fra.

Det første inntrykket er at her er alt veldig stort sammenliknet med lille Norge. Med 200 millioner innbyggere og 8 515 770 km² er Brasil Sør-Amerikas klart største land, og det femte største i verden. Videre har Brasil den største økonomien i Sør-Amerika og er blant de største i verden. Noe av årsaken til dette så vi på vei med fly til farmen i Mato Grosso. Landet er rikt på naturressurser,

36

SAMVIRKE

#09 2015

og landbruket står for 30 prosent av Brasils BNP og 40 prosent av all eksport.

Soya er en av de viktigste eksport­ produktene.

Produksjon av soyabønner har historisk sett vært en av de store synderne når det gjelder avskoging. I 2006 tok myndigheter, interesseorganisasjoner og industri grep for sammen å bevare regnskogen, samtidig som man skulle ivareta de økonomiske interessene til produsenter. Resultatene av dette er at avskogingen i Brasil har blitt redusert med 80 %.

Norsk fôrbransje var først i verden til å nekte bruk av genmodifisert (GMO) soya og et av få land som har kjørt 100 % GMO-fritt med full sporbarhet siden 1996. Felleskjøpet har hatt bærekraftig, sertifisert produksjon siden 2009. I dag er den norske verdikjeden avskogings­ fri. Det er ikke hugget skog i Amazonas siden 2004 som følge av soyaimport til husdyrkraftfôr.

Soya, som utgjør en svært viktig bestanddel av norsk husdyrfôr, har egenskaper som passer ypperlig med det norske fôrkornet, med høy andel protein og lav andel karbohydrater noe som gir

Vi ønsker å gi våre lesere oppdatert informasjon om hva som skjer internasjonalt.

Under vignetten «Utsyn» p­ resenterer ­Samvirke nyheter og trender fra jordbruk, råvaremarkeder og matvareindustri som kan ha betydning også for norske bønder.

Notiser redigert av Håvard Simonsen

SÅR I 45 DØGN: På gården Amaggi som er på 80 000 hektar pågår såingen av soya i 45 døgn i strekk.

Jorda er delt inn i åkerlapper på 2200 da og hvert område har sin ansvarlige som følger såing og vekst tett.

Det går med 18 000 tonn gjødsel og 36 000 tonn kalsium i året.

plass til større bruk av norsk korn. Uten tilgangen til importerte fôrråvarer, ville husdyrproduksjonen bli dramatisk redusert både i omfang og kvalitet.

Soyaandelen i kraftfôr i Norge ligger på ca. 10 prosent, mot 16 prosent i EU.

ansatte som følger utviklingen tett ute på jordene. Teknologien er inspirerende og gir ideer vi kan ta med tilbake til Norge.

Dette var en god innføring i moderne industrilandbruk, er oppsummeringen fra representantene fra Felleskjøpet.

Landbruk eller industri?

Landbruket i Brasil deles i hovedtrekk inn i familielandbruk og i agrobusinesslandbruk. Familielandbruket står for selvforsyningen i landet, mens agrobusinessen står for eksporten.

Leverandørrevisjon Felleskjøpet reviderer jevnlig sine leverandører. Standardene som brukes er ISO 9001-2000, GMP+ og Initiativ for Etisk Handel. Denne høsten stod Imcopa, en av våre leverandører av soyamel fra Brasil, for tur. Før revisjonen sendte vår hovedrevisor, Karstein Oldeide, en melding til Imcopa om revisjonens fokus. Denne gangen dreide det seg om å kontrollere trygg produksjon og lagring ved leverandørens fabrikk og infrastruktur, inkludert havneterminal.

Det ble også foretatt en sporbarhetstest etter som Imcopa leverer bærekraftig, sertifisert (Proterra) soyamel som ikke er genmodifisert. Våre revisjoner avsluttes med å kommentere eventuelle avvik og gjøre anbefalinger til forbedringer.

Leverandørene får også beskjed om de har bestått revisjonen. Imcopa har hatt besøk av Felleskjøpet tidligere og har iverksatt flere forbedringsprosjekter, blant annet for å tilfredsstille våre krav til salmonellafri vare. Revisjonen var vellykket. Vi ble forsikret om at våre kvalitets- og bærekraftskrav tilfredsstilles, og Imcopa kan fortsette å levere til et av de meste kravfulle markeder i verden – det norske!

Farmen Felleskjøpet besøkte var på 80 000 hektar. På litt over halvparten ble det dyrket soya, mais og bomull. 35 000 hektar var udyrket skog og mark.

606 personer jobber på gården.

Dagen etter vårt besøk skulle såingen av soya starte. Såingen pågår i 45 døgn i strekk. For å følge med på såing og vekst er jorda delt inn i åkerlapper på 2200 da og hvert område har sin ansvarlige som følger såing og vekst tett. Det går med 18 000 tonn gjødsel og 36 000 tonn kalsium i året.

Amaggi er i ferd med å utvikle en egen softvare der de overvåker hvert stykke av jorda i forhold til temperatur, nedbør, vind og vekstforhold. Tallene de får ut av dette analyseres og brukes til utvikling av driften på farmen. Farmen har flere droner for å overvåke veksten, men forteller at det fortsatt er viktig med

837

Indeksen er steget fra et historisk bunnivå på 514 på sensommeren til 837.

Melkeprisene stiger Prisen på melkeprodukter har steget fire auksjoner på rad på Global Dairy Trade (GDT). Indeksen er steget fra et historisk bunnivå på 514 på sensommeren til 837 under auksjonen 6. oktober. Prisstigningen er kjærkommen for kriserammede melkeprodusenter, ikke minst i våre naboland Sverige og Danmark.

Hvordan prisene på GDT vil innvirke på melkeprisene til bøndene på kort sikt er ennå uklart.

Indeksen på 837 er fortsatt bare halve nivået fra de rekordhøye prisene i 2007 og 2013.

Løkke gir optimisme til danske bønder Adm. direktør Karen Hækkerup i Landbrug & Fødevarer gir «high five» til statsminister Lars Løkke Rasmussen og hans mannskap etter hundre dager i regjering.

Regjeringen er godt på vei til å gjenskape optimismen i dansk landbruk, skriver Hækkerup i en kommentar på L&Fs nettsider.

Det er særlig fem grep fra den nye regjeringen som dansk landbruk er fornøyd med: • • •

Opphevelse av kravet om randsoner.

Endringer i gjødselbegrensninger.

Innsats mot overdreven iverksettelse av EU-regler.

• Et statsbudsjett med avskaffelse av NOx-avgift og nok penger til en bebudet pakke for landbruk og næringsmidler.

• Den største utflytting av statlige jobber fra København som noen gang er gjennomført, og som vil styrke utkant-Danmark.

– Jeg synes det viser at vi har en regjering som virkelig legger seg i selen for å forbedre forholdene for både bønder og næringslivet for øvrig, skriver Hækkerup, som selv gikk ut av den forrige sosialdemokratiske regjeringen for å bli toppsjef for dansk landbruk.

SAMVIRKE

#09 2015

37

TEGNEKONKURRANSE

TEGN FK-MANNEN: Send oss en tegning av FK-mannen og du kan vinne kinobilletter.

(Foto: Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa).

Vinn billetter til den nye Solan og Ludvig-filmen

38

SAMVIRKE

#09 2015

Den nye Solan og Ludvig-filmen, «Solan og Ludvig: Herfra til Flåklypa» har premiere 1. juledag. Som i den forrige filmen «Solan og Ludvig: Jul i Flåklypa», er Felleskjøpet-mannen med i en statistrolle. FK-mannen er oppkalt etter favorittbutikken sin. Han er trivelig i små forsamlinger og trives best i bakgrunnen.

Glad i dyr og veldig glad i brun saus. Fikk traktor i konfirmasjonsgave og har siden ikke sett seg tilbake – han er derfor farlig i forbindelse med filskift på riksveien.

Du kan tegne Felleskjøpet-mannen hvordan du vil. Om han er alene, på gården, i fjøset, på traktoren eller sammen med Ludvig, Solan og Reodor bestemmer du selv. De som blir trukket ut til å motta billetter vil bli kontaktet i god tid før kinopremieren.

I anledning denne nye filmen setter vi i gang en tegnekonkurranse for «unge bønder». Premien er kinobilletter til hele familien på en valgfri dato.

Send tegningen din til: Felleskjøpet Agri SA v/Heidi Bengtzon Depotgata 22 2000 Lillestrøm

Tegningen må være oss i hende senest 20. november. Husk å sende med navn, adresse og antall billetter som ønskes for den som vinner.

BRUKTMARKED

Massey Ferguson 19 eller Sampo 2025.

Tlf. 922 56 659 Kverneland/Globus steinrive, 3- eller 4 meter bred. Fangfronter for storfe, c-c 60 cm/70 cm. Tlf. 906 81 776

Rundballer av timotei, engsvingel og kløver.

1. og 2. slått. Tidlig høstet med JD kombipresse. Vekt ca. 600 kg. Leveres opplastet, lett tilgang for trailer, kr 390,- + mva. per stk.

Tlf. 909 10 405 (Hedmark) JF slåmaskin/delemaskin, 2,8 meter, 3-plt., m/knekker. Tlf. 32 08 46 48 el. 480 93 295

TIL SALGS McHale 991 E rundballepakker, 2006-mod., ca. 14 400 rundballer pakket, elektrisk styreenhet, meget bra. Tlf. 414 19 997 el.

743 97 136 (Nord-Trøndelag)

100 firkantballer, høy, rimelig. Tlf. 959 36 959 (Sør-Trøndelag)

Franzegård skjær, m/Triangel og hjul, 2,5 meter, kr 8 000,- + mva. Tlf. 909 52 280 (Vestfold)

Tørrhøy, presset i småbunter, fin kvalitet.

Egnet for hest og andre dyr. 3 kr/kg + mva.

Tlf. 920 68 534 (Hedmark)

Serigstad hydraulisk siloklype, m/styrefot og kabeltrommel, ikke brukt, kr 41 000,- + mva.

Luftinjektor og styreskap til Flygt gjødselpumpe, kr 5 000,- +mva. 3 stk avtagere til Sac melkeanlegg, kr 6.000,- + mva.

Tlf. 480 41 437

Orkel vertikaltransportør for gras, 8 m.

Kyllingstad 2-skjers plog. Vicon kunstgjødselspreiar. Rekord surfôruttakar for tårnsilo, 5 m. diam. 15 m. rustfrie rør, syklon og aut. styreskap. Serigstad 112 delefôrhaustar. Tlf. 995 86 916 (Sunnmøre)

Aktiv Sampo 580 tresker, m/hytte, -90 mod., meget god standard, selges gr. opphør av drift. Tlf. 907 86 387 (Akershus)

Zetor 5711, 1978-modell. Tlf. 413 09 706 (Telemark)

Glassfibertank, 2400 liter. Tlf. 906 88 337 (Østfold)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: oddrun.karlstad@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke d ­ river o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

Telefon: 917 90 880

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

Telefon: 03520 Fra utlandet: + 47 22 86 10 00 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 Telefaks 23 37 73 00 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 3 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–18.00, lørdag kl. 09.00–15.00) VAKTTELEFON RESERVEDELER Tast 3 og 2 Mandag-fredag 08.00–17.00 Vakt 17.00–20.00 Lørdager 09.00–14.00 Vakt 14.00–18.00 VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00) Felleskjøpet er på Agroteknikk

Hvorfor ble kornavlingene så gode?

Gråkjær og Felleskjøpet samarbeider

Kom til Agroteknikk 26.–29. november Årets kornhøst ble svært annerledes Danske Gråkjær og Felleskjøpet har inngått og besøk Felleskjøpets stand i Hall B. enn fjorårets. Vi oppsummerer og samarbeid om nye, smarte fjøsløsninger sammenligner de to sesongene. for norske husdyrprodusenter.

FelleskjøpeUnge bønder må huske å melde seg t er på Ungpå Bonde-samlingen. side 12 side 28 Agrotek nikkside 6 Hvorfor Kom til Agrot eknikk 26.–2 og besøk så gode?ble kornavlinge 9. novem Felles ne ber Unge bønde kjøpets stand Grå Årets i r Hall må kjæ kornh på Ung Bonde huske å melde B. r enn fjorår øst ble svært anner -samlingen seg samarbe og Felleskjøpe side 6 ets. . t ider sammenlign Vi oppsummer ledes er og er de to Danske side 12 sesongene.

Gråkj samarbeid ær og Felleskjøpe t harOktober inngå 2015 for norsk om nye, smarte e fjøsløsning tt side 28 husdyrprodusent er er.

Samvirke #09 Samvirk # e 09 110. ÅRGANG

Slåmaskin/slepemaskin, 2–2,40 m.

Gjødselport, 3 x 3 meter. Tlf. 32 08 46 48 el. 480 93 295

FELLESKJØPET AGRI

ANG

Presserull, nr 16 el. tilsvarande, til JD 575 presse. Tlf. 483 51 496

Dalen snøfres 978, 1988-mod., m/aksel, gått 3 korte sesonger, symmetrisk, m/kantskjær på h. Side, bra bruksstand, kr 12 000,-. Nokian TR 13.6x24, 2 stk. kpl hjul fra 01 som passer Fiat/NH, 80/90/TL-serie, kr 8 000,- for begge to. Bilder kan sendes på mail. Tlf. 976 80 629 (Hedmark)

110. ÅRG

ØNSKES KJØPT B/M Volvo T700, m/hurtiggear og nyeste type førerhus. Tlf. 950 38 859 (Oppland)

Effektiv produksjon Oktober med ny teknologi 2015 Effekti Byggingen av den nye Kambo-fabrikken har p god framdrift.

Anlegget åpner for full ro med n vdrift d u k s i 2016. jo y tekn Bygging ologi n har go en av den nye d framd Kamb Side 10

drift i 201

Side 10

6.

rift. An

legget

o-fabrikk en åpner for full

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaug 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf.: 74 39 71 36

NESTE SAMVIRKE KOMMER 16. NOVEMBER 2015

SAMVIRKE

#09 2015

39

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 344 1402 Ski

Noen av våre beste kunder!

Bak våre produkter står det et våkent, engasjert og kunnskapsrikt team som er raske til å ta tilbakemeldinger fra markedet.

Satser du på fôr fra Felleskjøpet kan du være trygg på at økonomi og dyrehelse er ivaretatt.

Vi har eget fôrutviklingsselskap og kan raskt omsette nye erfaringer, ny forskning og ny teknologi til fôrblandinger med topp kvalitet.

Felleskjøpet er størst på fôr i Norge!

Felleskjøpet har et bredt økologisk kraftfôrsortiment!

Vi er størst på for_Felleskjøpet+Natura_Annonse_190x220_v2.indd 1

09.10.2015 13:33:58