Samvirke 6 2020

115. ÅRGANG

Samvirke

#06

September 2020

Brede smil i kornåkeren • Det har vært morsomt å være korn­produsent mange steder på Østlandet i 2020, mens etterrenning og krevende innhøstingsforhold har skapt hodebry i Trøndelag • Korntørke-boom i 2020: Aldri har flere fått støtte til ­korntørker og lager • Såvaresjefen: – Dette blir et av de store høstkornårene side 10–28

OPTIMISME I VEITASTROND

I en liten bygd i Luster spretter fjøsene opp som paddehatter.

Er framtidstro like smittsomt som korona? side 30

EKSPERTENS DRØMMEFJØS

SOYAFRITT KRAFTFÔR TIL SAU

Slår et slag for storbinger, kraftfôr­ automat og fri tilgang på grovfôr i norske sauefjøs.

Nyheten Formel Linnea Sau har høy norskandel og inneholder verken soya eller palmeolje.

side 34

side 38

Nyhet

Uten soya og palmefett Formel Linnea er vårt kraftfôr helt uten soya og palmefett. Alle blandingene i Linnea-serien er basert på mest mulig norsk og kortreiste råvarer.

Nå får du Linnea til både mjølkeku, okser, ammeku og sau.

Nå også til okse og sau

Formel Linnea 2016: Lansering Formel Linnea 2020: Formel Linnea sortimentet utvides: • Formel Linnea Ekstra • Formel Linnea Biff • Formel Linnea Sau

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#06 2020

Samvirke

#06

September 2020

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Kjernevirksomhet og god drift

H

øst betyr korntid i land­ bruket. Alle vet det, og det blir like høyt trykk nesten hvert år. De siste ukene har både bonden og våre ansatte stått på rundt klokka for å få årets ­avlinger i hus. Felleskjøpet tar imot i overkant av 20 000 tonn korn daglig når det står på som best. I løpet av et par intense uker i august kom det inn hele 200 000 tonn korn bare på det sentrale Østlandet. Da sier det seg selv at dette krever mye av organisasjonen.

I år har sesongen også vært nødt til å ta hensyn til smittevern, som har vært en utfordrende dimensjon å hanskes med.

Heldigvis har dette så langt gått v ­ eldig bra og både bønder og våre ansatte ­fortjener ros for måten situasjonen har blitt håndtert på. Parallelt med korn­ mottak er det også jobbet på spreng med å få fabrikken vår på Lena tilbake i drift.

Det ser ut til å gå bra, noe jeg er sikker på at alle økologiske produsenter rundt om i Norge setter pris på.

Det siste halvåret har fokus hos alle i konsernledelsen vært rettet mot vår kjernevirksomhet og god drift. Det ­regnskapsmessige resultatet for første halvår 2020 viser effekten av dette ­arbeidet. Vi har et godt driftsresultat på 535,5 millioner kroner. Dette er 165 millioner kroner høyere enn oppnådd resultat i samme periode i fjor.

Ansv. redaktør: Thomas Skjennald

thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør:

Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no Mobil: 456 89 023

Journalister:

Håvard Simonsen Karstein Brøndbo

Postadresse:

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo

Layout: Trykk: Foto forside:

Nucleus AS Ålgård Offset Camilla Mellemstrand

Redaksjonen avsluttet: Neste nummer utkommer:

15.09.2020

Gode resultater blir en drivkraft for hele Felleskjøpet, både ansatte og eiere.

Dette gir oss et godt utgangspunkt for tiden som kommer og konsernledelsen vil fortsette sitt arbeid med kjerne­virksomheten og forbedret drift. Vi skal bli bedre på innkjøp, vi skal bli bedre på produksjon, vi skal bli bedre på logistikk og ikke minst kundekontakt. Hvordan kundene opplever møtet med oss avgjør om de blir fornøyde og kommer tilbake til oss for nok en handel.

Det arbeidet, og de ­prioriteringene som nå ligger foran oss, skal ­gjennomføres med utgangspunkt i de gjeldende ­strategier som ­styret og ­administrasjonen i fellesskap har utviklet. Disse strategiene tar utgangs­punkt i vår formålsparagraf ­«Felleskjøpet skal styrke ­medlemmenes økonomi på kort og lang sikt». ­Tydeligere kan vel ikke oppdraget få blitt?

Terje Johansen Konstituert konsernsjef

TILLITSVALGTE I FELLESKJØPET STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Frank Gjøran Fandin, tlf. 993 63 210 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. Annonsepriser oppgis på forespørsel.

Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese S ­ amvirke på nettbrett eller mobil­telefon.

Det gjør du ved å scanne inn QR-koden.

02.11.2020

SAMVIRKE

#06 2020

3

INNHOLD

6

30

22

40

INNHOLD Pushvarsel på kraftfôr.................................................................................................5 Solid halvårsresultat.................................................................................................... 6 Brann på Lena skapte trøbbel i hønsehuset.............................................8 Redd for at økologibegrepet utvannes......................................................... 9 Oppsummering av årets korn- og grassesong..................................... 10 Landbruksjuss: Kåravtaler.................................................................................... 16 Korntørke-boom i 2020............................................................................................17 Vekst og visjoner i Veitastrond........................................................................ 30 Fåregangsmannen Anders Konglevoll....................................................... 34 Soyafritt kraftfôr til sauen.................................................................................... 38

46 780 nominerte til Årets unge bonde Også i år skal Felleskjøpet, McDonalds og Norges bygdeungdomslag kåre Årets unge bonde. Dette er ellevte året den gjeve prisen deles ut til et godt forbilde i landbruket. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad skal lede juryen. Vanlig­ vis deles prisen ut på en faglig og sosial samling for unge bønder på Lillestrøm, men i år blir utdelingen digital på grunn av korona.

– Det er utrolig mange flinke, unge bønder rundt om i landet som fortjener oppmerksomhet for jobben de gjør med å produsere trygg, rein mat og levende bygder. At vi har fått så mange nominerte, viser at mange kjenner en bonde de ønsker å løfte fram. Vi tror kåringen og all oppmerksomheten den skaper, kan bidra til økt interesse for og rekruttering til bondeyrket, sier medlemsdirektør i Felleskjøpet, Vegard Braate.

Tyr vil kutte soya på Staur................................................................................... 40 Derfor valgte Helge Tume JC............................................................................. 44 Lykkes med direktesåing...................................................................................... 46 Smått og stort fra Felleskjøpet........................................................................ 48

FJORÅRETS VINNER: Øistein Aasen er en del av årets jury.

4

SAMVIRKE

#06 2020

KRAFTFÔR

LAVERE SKULDRE: Melke- og kjøttprodusent Randi Trondsen mener den nye kraftfôrtjenesten i Min gård bidrar til at hun kan senke skuldrene litt. Foto: Liv Jorunn Denstali Sagmo, Norsk Landbruk.

Nå får du pushvarsel om at du må fylle på kraftfôr Min gård gir nå beskjed når det begynner å bli tomt i kraftfôrsiloen.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Å

bestille kraftfôr før siloen er helt tom, er en av svært mange ting bønder må huske på hvis produksjonen skal gå etter planen. I den nye tjenesten for bestilling av kraftfôr i Min gård er det lagt inn pushvarsel, slik at storfeprodusenter får beskjed når det er på tide å bestille mer kraftfôr.

– Varsling er foreløpig bare et tilbud til storfeprodusenter, men vi jobber med å få på plass en liknende løsning for fjørfeog svineprodusenter også. Det er mer komplisert å lage varslingsrutiner for disse produksjonene, fordi kraftfôrfor­ bruket varierer mer gjennom året og fordi det brukes flere kraftfôrtyper i løpet av et innsett, sier Trude Ulven, markedssjef for kraftfôr i Felleskjøpet Agri.

Vindu og klubbe En av bøndene som har testet den nye tjenesten for kraftfôr i Min gård er melke- og kjøttprodusent Randi Trondsen i Hustadvika utenfor Molde.

Hun bestiller rundt 11 tonn kraftfôr omtrent hvert tredje-fjerde uke.

– Vi har to stålsiloer med vindu i bånn, så det gjelder å følge med når det er så lite igjen at man kan se det øverste laget i vinduet. Vi har også en klubbe vi kan banke i siloene med, for å sjekke omtrent hvor mye kraftfôr det er i siloen. At vi nå kan legge inn informasjon om daglig kraftfôrforbruk i tjenesten, slik at den regner ut hvor mye vi har brukt og kan gi beskjed når det snart er tomt, bidrar til at jeg kan senke skuldrene noe, sier melkeprodusenten.

Riktige tall Det finnes ingen sensor eller veieceller i siloen som kommuniserer med den nye tjenesten for kraftfôr, så den er helt avhengig av at bonden legger inn riktige tall.

– Kraftfôrforbruket til melkekyrne leser jeg av i melkeroboten, mens kraftfôrforbruket til ungdyra regner jeg ut manuelt. At jeg har to kraftfôrslag til melkekyrne, mens bare totalforbruket framkommer i rapportene fra melkeroboten, kompliserer bildet litt, sier Trondsen.

SAMVIRKE

#06 2020

5

ORGANISASJONSNYTT

Fokus på kjernevirksomhet og god drift løftet halvårsresultatet HAMAR: Felleskjøpets driftsresultat for første halvår var 164 millioner kroner høyere enn i samme periode fjor.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

GOD STEMNING: Full fart i Felleskjøpets butikker og verksteder er blant forklaringene på et svært godt halvårsresultat. Maskindirektør Frode Dahl (t.v.) og konsernsjef Terje Johansen (t.h.) gir velfortjent skryt til mekaniker Herman Bøhmer og verkstedleder Olav Sagen på Hamar.

6

SAMVIRKE

#06 2020

D

et var en stolt, ydmyk og glad konstituert konsernsjef Terje Johansen som presenterte Felleskjøpet Agris halvårsresultat blant kattemat, arbeidsklær, fuglefrø og hagemøbler på Felleskjøpets butikk på Hamar. På tross av en krevende og spesiell vår, er regnskapet lystig lesning.

Konsernsjef Johansen syntes det føltes helt riktig å presentere det gode resul­ tatet på en avdeling midt i hjertet av landbruks-Norge.

- Det er her ute verdiskapingen skjer.

Det siste halvåret har vi fokusert på salg, salg og mere salg. Nye utviklingsprosjekter er satt litt på vent og vi har virkelig konsentrert oss om kjernevirksomhet og god drift. Det man retter oppmerksomhet mot, har en tendens til å blomstre. Det gleder meg stort å se at dette har gitt resultater. Jeg er veldig stolt over den innsatsen Felleskjøpets ansatte har lagt ned i denne perioden, sier Terje Johansen.

Full fart i butikkene Svært god omsetning i Felleskjøpets og Granngårdens butikker er en av flere viktige forklaringer på det gode drifts­ resultatet i konsernet. Butikkene har hatt en omsetningsvekst på 15 prosent sammenliknet med samme periode i fjor og nettsalget har mer enn doblet seg.

Datterselskapene Nelson Garden og Nordic Garden, som selger frø og jord, har også levert fantastiske resultater og nesten fordoblet sitt driftsresultat.

- Det er også gledelig å se at begge de to nyåpna butikkene i Nord-Norge har økt omsetningen sin betraktelig etter gjenåpningen, sier Johansen.

Korona-effekten Tomas Høibakken, salgssjef for butik­ kene i den regionen Hamar tilhører, synes nesten det er vanskelig å forklare hva som skjedde i Felleskjøpets butikker denne våren.

- Det sa rett og slett pang midt i mars.

Vi solgte i grunnen mer av alt. Vi merket at folk var mer hjemme og at de brukte denne tiden i kjøkkenhagen og til å pusse

OPPSUMMERER HALVÅRET: Da halvårsresultatet ble lagt fram i butikken på Hamar, konkluderte (f.v.) salgssjef Tomas Høibakken, konsernsjef Terje Johansen og teknisk sjef Vebjørn Nilsen med at det siste halvåret har bydd på mange driftsmessige lyspunkter, på tross av utfordringer som korona og brann i kraftfôrfabrikken på Lena.

opp. Nå er utfordringen hvordan vi skal kunne fortsette denne veksten, sier Høibakken, som også var til stede under presentasjonen av halvårsrapporten. Økte markedsandeler Konsernsjef Johansen understreker at det gode resultatet i konsernet ikke bare skyldes en forbigående korona-effekt, fordi folk har funnet fram sin indre bonde i en merkelig tid. Han gleder seg også over vekst i mer tradisjonelle markeder, både på landbrukssida og på maskinsida.

- Det var gode kornavlinger i 2019, så vi har hatt mye korn å selge dette halvåret.

Det er lagt ned mye godt arbeid på kraftfôrsida, som gjør at vi i siste kvartal har lyktes med å øke markedsandelen på kraftfôr. Også her har vi fokusert på salg, salg og salg. Forrige uke avtalte kraftfôrselgerne eksempelvis 400 møter med bønder som ikke kjøper kraftfôr fra oss per i dag, det står det respekt av. Arbeid direkte mot kundene gir resultater, sier Johansen.

Velfungerende ettermarked Konsernsjefen er også fornøyd med utviklingen på maskinsida, men en bekymring er at det totale traktormarkedet i Norge er redusert med tjue prosent så langt i år og den svake krona gjorde at prisene på importerte landbruksmaskiner økte med 15 prosent på det verste. På tross av dette har maskin-

divisjonen levert et greit første halvår, godt foran samme periode i fjor.

- At det ble solgt 20 prosent færre traktorer enn vanlig dette halvåret påvirker også Felleskjøpet, men John Deere var markedsleder per 31. juli. Brukttraktorsalget har også vært svært bra. Det er imidlertid ettermarked som har levert de aller beste resultatene i denne perioden.

Vi kan virkelig være veldig stolte av alle de flinke mekanikerne og de velfungerende verkstedene vi har her i Felleskjøpet, sier maskindirektør Frode Dahl. Han understreker at kompetansen hos Felleskjøpets ansatte, er det aller viktigste vi selger og at ingen investerer millioner i ny traktor hvis de ikke vet at de får oppfølging og service i etterkant.

Lærlinger viktig for rekruttering Også konsernsjefen understreket sammenhengen mellom kompetente ansatte og det gode halvårsresultatet.

Han trakk blant annet fram Felleskjøpets svært aktive arbeid med å ta imot landbruksmekanikerlærlinger.

- Gode, utlærte mekanikere vokser ikke på trær, så det er en god løsning å få fatt i flinke folk tidlig og lære dem opp sjøl. Jeg tror også lærlinger gjør de erfarne gamle­ kara bedre, fordi de som har jobba lenge, stadig må forklare hva de gjør og hvorfor de gjør det. Det skaper en bevissthet og en gjensidig læring, forklarer verkstedleder på Hamar, Olav Sagen.

Nøkkeltall Felleskjøpet Agri konsern (millioner kroner) 2. kvartal 2020

2. kvartal 2019

Første halvår 2020

Første halvår 2019

5 550,1

5 103,9

9 103,4

8 444

Driftsresultat

610,2

433,3

535,5

3 71,2

Resultat før skatt

541,2

399,4

381,7

307,2

Resultat etter skatt

416,9

304

284,1

233,3

Driftsinntekter

SAMVIRKE

#06 2020

7

MEDLEM PÅ TRÅDEN

Brann på Lena skapte utfordringer i hønsehuset Økologisk eggprodusent Runar Sørli ble både fortvila og bekymra da Norges eneste økologiske kraftfôrfabrikk begynte å brenne.

Tekst: Camilla Mellemstrand

H

eldigvis hadde eggprodusent Ragnar Sørli akkurat fått levert 18 tonn økologisk kraftfôr til verpehønene sine den dagen han våknet opp til nyheten om brann på Felleskjøpets kraftfôrfabrikk på Lena.

- Det er klart vi ble kjempebekymra. Når det bare finnes én fabrikk som produserer økologisk kraftfôr her i landet, blir man mildt sagt sårbar når katastrofen inn­ treffer, oppsummer Runar.

Fryktet å miste godkjenning Størst var bekymringen for om produktene hans ikke lenger ville bli Debio-godkjent, i en situasjon hvor det ikke var økologisk kraftfôr å oppdrive i Norge.

- Vi har kjøpt økologiske høner, har 50 prosent mer plass til dyra enn konvensjonelle produsenter og har opparbeidet et uteareal med gjerder og det hele. Alt dette koster mye penger.

Om vi ikke kunne tatt ut en merpris for å betale for merkostnadene ved å drive økologisk, hadde dette blitt en svært tung periode, sier Sørli.

Søkte dispensasjon Heldigvis for Sørli kom Felleskjøpet, Mattilsynet og Debio raskt fram til at øko-produsentene ikke måtte sitte igjen med regningen for noe som var helt utenfor deres kontroll. De berørte bøndene fikk beskjed om at de kunne søke om tillatelse til å bruke konvensjonelt kraftfôr i en begrenset periode og at produktene deres fremdeles ville godkjennes som økologiske.

- Vi fikk beskjed om å legge inn bestillinger på økologisk kraftfôr som vanlig, så ville Felleskjøpet levere den konvensjonelle kraftfôrblandingen som ligner mest på det produktet vi vanligvis bruker, forteller Runar. Hønene hans

8

SAMVIRKE

#06 2020

var ikke videre begeistret for fôrskiftet og fôrforbruket sank slik at Runars produksjonsresultater plutselig lå fire prosent under gjennomsnittsproduksjonen. Likevel er han lettet over at det gikk såpass bra, at produksjonsstoppen på Lena ikke var lenger enn seks-sju uker og at han akkurat hadde fått påfyll av kraftfôr da det brant, slik at hans periode med konvensjonelt kraftfôr ble kortere.

God oppfølging Sørli har inntrykk av Felleskjøpet gjorde alt de kunne for produsentene da uhellet først var ute.

- Folk avbrøt ferien sin og vi fikk fortløpende informasjon. Det hadde selvsagt vært best om økologisk kraftfôr til fjørfe og svin kunne produseres på mer enn ett sted for å redusere sårbar­ heten, men jeg forstår jo at det trolig blir for dyrt når volumene er såpass små, sier Sørli. Han selger egg både rett fra gården og til Norgesgruppen, men har ikke fått tilbakemeldinger fra kundene på at han en periode måtte ty til konvensjonelt fôr.

- Det er en veldig spesiell situasjon og jeg tror de fleste forstår at man må ha et regelverk som gjør det mulig med en viss forutsigbarhet, sier Runar, som synes det er fornuftig at man kan søke om tillatelse til å bruke konvensjonelt kraftfôr under disse spesielle omstendighetene.

Ingen juksemaker Runar har vært bekymret, men sint ble han ikke før han så innslag med øko-kollega Halvor Olsen fra Holte gård i Drangedal på TV 2-nyhetene en kveld i august. Den økologiske fjørfeprodusenten mente næringa lurer forbrukerne ved å selge dyr som har fått konvensjonelt fôr som økologisk. Selv har Olsen bestilt økologisk kraftfôr fra Sverige, fordi det er «helt utenkelig for han å bruke fôr tilsatt kjemikalier og antibiotika». Runar Sørli synes det er ukollegialt å utnytte

MEDLEM PÅ TRÅDEN

Navn: Runar Sørli Bosted: Skjeberg Produksjon: 7 500 økologiske verpehøns. 1 200 dekar gras og korn.

Hva er ditt forhold til Felleskjøpet?

Jeg kjøper kraftfôr og mye redskaper og maskiner fra Felleskjøpet. Jeg har hatt flere John Deere-traktorer og kjøpte nylig ny Kverneland-sprøyte. I tillegg er jeg nok innom Felleskjøpet-butikken, enten i Halden eller i Sarpsborg ca. en gang i uka. Det er trivelige folk som jobber der og hyggelig og sosialt å kunne møte kolleger i kaffekroken der.

Hvordan kan Felleskjøpet bli enda bedre som Bondens partner?

Hmm. Pølseservering i kaffekroken kanskje? Spøk til side, så synes jeg vi burde prøve å selge dagligvarer fra Tine og Nortura i Felleskjøpetbutikkene. Når dagligvarebutikkene produserer egne merkevarer, skviser oss på pris og integrerer seg helt ned på gårdsnivå, må vi gjøre noe for å møte konkurransen.

den krevende situasjonen til å framheve egne produkter, samtidig som man fram­ stiller yrkesbrødre som juksemakere.

- Ingen av oss som driver økologisk ­ønsker å være i denne situasjonen, men vi må bare gjøre det beste ut av det. Det er jo ikke slik at konvensjonelt kraftfôr stort sett består av kjemikalier og antibiotika. Det består i all hovedsak av kortreist norsk korn. Jeg setter pris på at vi har et regelverk som er opptatt av forutsigbarhet for bønder og dyr i ekstreme og akutte situasjoner. At man må gjøre pragmatiske unntak i en situasjon som denne tror jeg de fleste forbrukere lever godt med, avslutter Sørli.

ØKOLOGISK LANDBRUK

Redd for at økologi­ begrepet utvannes – Enten så driver du økologisk, eller så gjør du det ikke. Det er helt ­uakseptabelt for meg å bruke konvensjonelt kraftfôr i min produksjon selv om Debio-regelverket åpnet for det etter brannen på Lena, sier Halvor Olsen på Holte gård i Drangedal.

Tekst: Camilla Mellemstrand SKEPTISK: Halvor Olsen på Holte gård synes ikke det er akseptabelt at øko-produsenter får bruke konvensjonelt fôr, samme hva som er årsaken til fôrmangelen. Foto: Dag Jenssen.

H

alvor Olsen har i mange år vært bekymra for sårbar­ heten til økologiske fjørfe­ produsenter, i og med at det bare finnes ett godkjent produksjonsanlegg for økologisk kraftfôr til disse dyregruppene her i landet.

– Jeg har spurt om beredskapen er godt nok ivaretatt i flere år, men har alltid fått høre at Felleskjøpet har en backup. Når uhellet nå var ute og kraftfôrfabrikken på Lena brant, så vi at det ikke fantes noe backup, sier Olsen.

Uaktuelt med konvesjonelt fôr Selv om Mattilsynet og Debios regelverk åpner for at økologiske bønder kan gi konvensjonelt fôr i en akutt krise­ situasjon, var ikke dette en aktuell løsning for Olsen.

- Jeg synes ikke regelverket holder mål. Driver du økologisk, så driv­ er du ­økologisk. Da kan du ikke gi konvensjonelt kraftfôr uansett hva som er årsaken. Da vanner du ut både økologibegrepet og merkevaren din, sier Olsen. Han fikk Felleskjøpet til å importere økologisk kraftfôr fra Sverige, en løsning som kostet ham dyrt, i og med at han måtte betale toll.

- Jeg synes Felleskjøpet burde hatt en stående avtale med søsterorganisa­ sjonene i Sverige og Danmark om at vi kan importere kraftfôr fra dem i slike situasjoner. Felleskjøpet burde også hatt en avtale med Landbruks- og mat­ departementet om tollnedsettelser i

slike situasjoner. Jeg synes det blir helt feil at jeg skal betale en høyere pris enn vanlig for å kunne fortsette å produsere ­økologisk, mens andre øko-produsenter kan fortsette å selge produktene sine som økologiske, selv om de ­brukere rimeligere konvensjonelt fôr i en ­periode, sier Halvor. Han forteller at han har fått mange telefoner fra sinte bønder etter at han stod fram på TV2 med sin refs av regelverket. Telefonene fra kunder som mener han gjør det eneste rette, veier derimot opp for disse.

Vurderte alternativer Markedssjef for kraft­ fôr, Trude Ulven, sier Felleskjøpet både så på ­muligheten for å importere fra Sverige og på muligheten for å starte produksjon av fjørfekraftfôr på et Markedssjef: annet av Felleskjøpets Trude Ulven anlegg.

- Da vi skjønte at vi kunne få i gang produksjonen igjen etter bare sekssju uker, samtidig som det europeiske økologiregelverket åpnet for å gi tillatelse til å bruke konvensjonelt fôr i en kort periode, fant vi det mest formålstjenlig å anbefale dette alternativet, sier Ulven.

Hun forteller at Olsen er den eneste kunden som insisterte på å få kraftfôr fra Sverige.

- Hvorfor kunne man ikke produsere økologisk fjørfe- og svinekraftfôr på en

annen av Felleskjøpets fabrikker?

- Økologisk kraftfôr til drøvtyggere ­produseres to steder, så da det brant på Lena satte vi inn mer mannskap og økte produksjonen av økologisk drøv­ tyggerkraftfôr på vårt andre anlegg. Når det gjelder å sette i gang en ­midlertidig produksjon av økologisk fjørfe- og svinekraftfôr på andre fabrikker, er det mer komplisert. Strenge krav til ­behandling og adskillelse av ­råvarer gjør at vår kapasitet på lagerceller, ­produksjonslinjer og ­ferdigvaresiloer ville blitt sprengt ved flytting til en annen fabrikk. Det ville også krevd investeringer til utbygging som ikke er økonomisk forsvarlig for en midlertidig løsning, forklarer Ulven.

Avhenger av markedet Markedssjefen sier at det ikke er helt utelukket å fordele produksjonen på flere fabrikker i framtida, men at dette avhenger av totalvolumet for økologisk svine- og fjørfekraftfôr.

– Vi vil ikke utelukke at dette kan bli ­aktuelt i fremtiden, men dette ­styres i stor grad av markedet for disse ­produktene. Slik forbruket av ø ­ kologisk kraftfôr er i dag, noe som styres av hva forbrukerne kjøper, er det ikke lønn­ somt for oss å fordele produksjonen ut på flere anlegg. Det er imidlertid viktig å ­presisere at dersom produksjonen på Lena hadde stengt ned over en ­lengre periode, ville vi sett på fornuftige ­alternativer for produksjon på andre fabrikker, sier Ulven.

SAMVIRKE

#06 2020

9

ÅRETS KORNSESONG

GODE DAGER: Knut Lund (22) på Nes har hatt gode dager i sin T560 Hilmaster. Årets avlinger lå rundt 700 kilo per dekar, forteller kornbonden.

Bugnende byggåkre på Østlandet

–B

yggavlingene virker å være svært store i innlandet, sier markedssjef Kristian Thunes i Felleskjøpet.

Store byggavlinger! Det er gjennomgangs­ tonen hos kornbøndene over store deler av Østlandet. Havre og hvete har også gitt gode avlinger i det som tegner til å bli et godt ­kornår. I Trøndelag var kombinasjonen av ­etterrenning i ­åkeren og dårlige vær­utsikter en stor utfordring da Samvirke gikk i trykken.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

10

SAMVIRKE

#06 2020

Fra Toten rapporteres det om historisk gode byggavlinger. Også på Hedmarken, i Solør og på Romerike har bygget kastet mye av seg.

– Vi hører om kjempeavlinger på bygg.

Mange sier de aldri har sett maken.

Det virker som alle synes det er moro å drive i år, sier Theis Theisen Amlie, ­Felleskjøpets kornkontakt på Lena. For mange totninger føles nok året godt, etter det trøblete fjoråret.

Store avlinger og konsentrert innhøsting skaper alltid utfordringer ved mot­ takene. På Lena startet de utelagring i begynnelsen av september, og også på Stange måtte Felleskjøpet se seg om

etter alternative lagerplasser. Rundt Oslofjorden har anleggene stort sett klart å ta unna ved hjelp av betydelige ­utskiping til Stavanger havnesilo og andre anlegg langs kysten.

UTELAGRING: Store avlinger og konsentrert innhøsting byr på utfordringer. På kornmottaket på Lena måtte deler av kornet lagres ute.

Bedre enn normalt I begynnelsen av september hadde Felleskjøpet Agri mottatt 300 000 tonn korn. Enkelte dager kom det inn godt over 20 000 tonn. Det er vanskelig å sammenligne leveransene fra år til år fordi høstetidspunktene varierer mye.

Men det virker svært sannsynlig at den første prognosen fra Norske Felleskjøp, som anslo at 2020 ville bli et normalår, må justerer opp.

Mens Østlandet har hatt flotte innhøstings­forhold, har trønderne måttet vente med treskinga på grunn av at den tørre forsommeren mange steder førte til to generasjoner i åkrene. Litt ut i september var neppe mer enn 10-20 prosent tresket og værutsiktene var heller dårlige.

Logistikkutfordringer Store kornmengder i innlandet på Øst­ landet har skapt logistikkutfordringer.

– Når vi må flytte korn fra i­ nnlandet til kystanleggene, er det ikke så mange turer et vogntog rekker pr. dag. Store volumer i innlandet er derfor en større utfordring enn for eksempel når det er mye korn i indre Østfold, med ­kortere avstand til kysten. Vi utnytter selvfølgelig alle muligheter, men det oppstår likevel noen utfordringer, sier Thunes.

Felleskjøpet gikk ut med oppfordring til produsentene om å utnytte gårds­ lagre best mulig, og at korn som leveres i størst mulig grad bør sendes direkte til kystanleggene. På Østsiden av Oslofjorden har det nye mottaket i Sandesund i Sarpsborg bidratt til å ­avlaste mottaket på Kambo ved Moss.

Det er oppfordret å sende mathvete direkte til Sandesund og fôrkorn til Kambo.

– Sandesund har bidratt til færre biler og enklere avvikling på Kambo, men samtidig blir det noe lengre transport fra innlandet. På vestsiden av fjorden, ved mottakene i Larvik, Holmestrand og Drammen, er hovedinntrykket at det har gått rimelig bra til tross for store mengder også der, sier Thunes.

Han forteller at den første uken i ­september var kontrahert en rekke båter for å skipe korn til Stavanger og andre steder.

«Når vi må flytte korn fra innlandet til kystanleggene, er det ikke så mange turer et vogntog rekker pr. dag.»

Kristian Thunes Markedssjef i Felleskjøpet

Regionale forskjeller En spørrerunde Samvirke foretok noen dager ut i september, fortalte om generelt store avlinger i viktige korn­ områder som Toten, Hedmarken, Solør/ Odal, Romerike og Vestfold. Også mange steder i Østfold er bøndene fornøyd, men det synes å være noe større variasjoner i fylket. Blant annet virker høstkorn­ avlingene å ligge noe under normalt.

– Det tyder på veldig gode byggavlinger både på Hedmarken og i Solør. For hvete er bildet litt mer nyansert. Det er ikke dårlige avlinger, og det er mye mat­ kvalitet på det som hittil er kommet inn, men hveten er nok likevel ikke på høyde med bygget, sier Bjørnar Vasaasen hos Felleskjøpet på Hamar.

– Vi får tilbakemeldinger om gode avlinger. Kornbøndene i området virker veldig fornøyde. Det spesielle ved s­ esongen her, er at alt syntes å bli modent samtidig. Det er tresket mye tørt korn. Det har vært mer fokus på ­nedkjøling enn tørking, forteller Christine Sofie Sæthre hos Felleskjøpet i Drammen.

Lite kvalitetsproblemer Markedssjef Kristian Thunes forteller at kornet på Østlandet stort sett har hatt god kvalitet.

– Det er ingen kvalitetsproblemer, ­kanskje bortsett fra litt grønt. Når det gjelder toksiner, er det ingen høye nivåer. Slik sett ligner årets sesong på fjorårets, sier han.

SAMVIRKE

#06 2020

11

ÅRETS KORNSESONG

Derfor ble årets byggavlinger så bra Gunstig sesong, lite sjukdom og yterike sorter. Her forklarer byggforedler Stein Bergersen hos Graminor hva som har bidratt til de store avlingene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–P

å Østlandet har sesongen generelt vært gunstig for bygget. For det første var det tidlig såing for de fleste. Deretter fikk vi en kjølig slutt på april og mai, som normalt er gunstig for buskingen. Så ble det veldig tørt i juni og åkrene så egentlig litt stusselig ut, men plantene hadde antakelig laget nok strå og aks likevel. Så fikk vi vann i juli, og det har vært en veldig gunstig avslutning på sesongen. Selv om åkeren ble veldig kort, ser det ut til å være mye halm. Det forteller at det har vært mange og korte strå i stedet for få og lange, sier Bergersen Lite etterrenning på Østlandet Etterrenning har heller ikke skapt for store problemer på Østlandet. Også andre generasjon ble matet og modnet, i hvert fall delvis, og det bidrar til økt avling.

Bergersen peker på at det har vært svært lite sjukdomspress. Det var tørt i den

FORSØK: Graminor har høstet s tore avlinger i årets forsøk. Her er det Erik Mytting (på treskeren) og Jonas Fagerhaug som høster et rugfelt på Bjørke 20. august. – Dett er det siste høstkornet vi tresker i år. Avlingene er store og vannprosenten 16–17, kunne Mytting fortelle.

perioden da grå øyeflekk og byggbrunflekk normalt kommer inn i åkrene, men da regnet kom, var plantene kommet så langt i utvikling at det var lite grønn­ masse på bladene der soppen fester seg.

– I tillegg har nye sorter bra resistens mot mjøldogg, som er blitt sjelden å se.

Vi får ofte soppen fra utlandet, men også der dyrkes det resistente sorter. Dette gir mindre arealer for oppformering av sopp. Lite sjukdom bidrar til god kval­ itet, høy hektolitervekt og høye avlinger, sier Bergersen.

Thermus og Rødhette Blant markedssortene har Thermus igjen gjort det bra.

– Sorten fikk litt tyn midt på sommeren da det ble en del legde i frodige åkre, men bygget reiser seg delvis opp igjen i leddknutene, slik at det blir mulig å høste.

Jeg har ikke hørt noe negativt i etter­ tid. Blir tanken velfylt, glemmer en fort problemene en fryktet, sier Bergersen.

Også den tidlige toradssorten Arild har gjort det bra, mens Graminor ikke har med en annen stor toradssort, Salome, i sine forsøk.

MER PÅ GANG: Byggforedlerne hos Graminor med Stein Bergeren i spissen, har nye norske toradssorter på gang, men det vil fortsatt gå noen år før de er på markedet.

12

SAMVIRKE

#06 2020

– Seksradssorten Rødhette fra Graminor gjør det bra?

– Ja, den har slått til. Noen påstår de har vært nede i 710 kilo med Rødhette på det dårligste skiftet, ler Bergersen, før han skynder seg å legge til at det nok er betydelige variasjoner.

Nye norske toradssorter Graminor startet opp igjen foredlingen av toradsbygg i 2013 og har en del linjer på gang.

– Det er spennende når nye sorter topper listene i forsøkene. Vi prøver å kombi­ nere tidlighet og høy avling, for i det sene segmentet er konkurransen fra Europa formidabel. Vi gjør jo seleksjon i Norge som forhåpentligvis vil være en fordel, men det går fortsatt noen år før toradssorter fra Graminor er på markedet, sier Bergersen. Han forteller at i forsøkene Graminor har oversikt over så langt, ligger seksradsavlingene på 650–700 kilo, mens toradsbygget ligger rundt 100 kilo høyere. I noen ruter har enkelte sorter gitt opp mot 900 kilo per dekar, men det er ikke noe gjennom­ snittstall.

Tungt bygg, lett havre Generelt har bygget i år god hektolitervekt, mens en del havre har lav hektolitervekt. Så hvorfor ble bygget tungt og havren lett?

– Dette er noe vi har snakket om.

Havreåkrene ser fine ut, men oppleves kanskje å gi noe mindre enn forventet.

En forklaring kan være etterrenning og en andregenerasjon som ikke har matet like velfylte korn som i bygget. Dette og innslag av grønt gir lavere hektolitervekt. Det er også rapportert om en del rust i havre, særlig på andre generasjon.

I tillegg kan avslutningen på sesongen, som var gunstig for bygget, ha ført til noe tvangsmodning i havren, sier Bergersen.

STORE AREALER: Det sås store arealer med høstkorn i år, trolig nesten på høyde med toppåret 2018.

Et stort år for høstkornet – Det kommer til å være veldig grønt over Øst­ landet i høst, tror ­produktsjef for såvarer, Jon Atle Repstad.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

D

a Samvirke gikk i trykken var salget av høstkorn ikke fullt på høyde med rekordåret 2018, men Repstad tror likevel det kan bli sådd et tilnærmet like stort areal, fordi mange trolig har en del overlagret såvare som de ikke fikk sådd i fjor.

– Salget av høstkorn går veldig bra. Vi har solgt mye allerede og det kommer inn mange nye ordrer hver dag. Det kommer til å være veldig grønt over Østlandet i høst, sier Repstad.

Kuban Repstad slår fast at Kuban vil bli den store høsthvetesorten neste år. Felles­ kjøpet startet å selge Kuban allerede i juni, og interessen bare fortsatte utover sommeren. Høsthvetesorten Ozon er klassifisert som mathvete i klasse fem neste sesong. I år er klasse fire og fem

priset likt, men man vet ikke hvordan prisforholdet blir neste år.

Det er stor interesse for den yterike fôrhvetesorten Jantarka.

Det har også vært stor etterspørsel etter rughvete, selv om kraftfôrindustrien har varslet at de ikke er så begeistret for denne arten.

Raps og rybs Ingen har foreløpig oversikt over hvor mye høstraps som er sådd. Flere har trolig overlagret såfrø, slik at salgstallene i høst ikke gir det fulle bildet.

Det er økende interesse for høstrybs som kan sås inntil et par uker seinere enn høstraps, og som også blir noe tidligere moden.

– Høstrybs kan kanskje være med å utvide området hvor det er mulig å dyrke høstoljevekster, sier Repstad.

Håper på en fin oktober I likhet med mange andre kornprodusenter i Trøndelag har Jan Morten Hokstad hatt krevende innhøstingsforhold i høst. 12.september hadde han treska 1300 av totalt 4500 mål.

- Kornet trenger én til to uker til før det er treskeklart.

Det er mye etterrenning. Åkrene ser tykke og fine ut, men nå har det regna ei uke, så vi får håpe vi får tørrere forhold etter hvert, sier bonden.

Hokstad tror han kommer til å ­benytte seg av Mattilsynets dispensasjon til å sprøyte med Roundup Flex for å tvangsmodne kornet.

- Jeg tror vi nesten blir tvunget til det, men det må jo være gode værforhold før vi kan kjøre utpå med sprøyta også.

SAMVIRKE

#06 2020

13

ÅRETS KORNSESONG

– Bra for bonden og Felleskjøpet – Et godt kornår har stor betydning for bondens økonomi og dermed også aktiviteten i Felleskjøpet, fastslår konstituert direktør for landbruk, Bjørn Stabbetorp.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Karstein Brøndbo

D

a Samvirke snakket med Stabbetorp var det foreløpig ingen nye avlingsprognoser, og han understreker at det er store forskjeller mellom landsdelene.

bruket evner å svare ut sitt samfunnsoppdrag, å produsere mye mat og mye fôr med norske råvarer.

– Det er jobben til norsk landbruk og det er ingen ting som gleder meg mer enn at vi lykkes med det, sier Stabbetorp.

– Midt-Norge opplever ikke noe godt år, og det er forskjeller også på Østlandet, men vi må glede oss sammen med dem som får store avlinger. Så får vi avvente hva sluttresultatet blir, sier han.

Han legger til at ei relativt tidlig skuronn med godt vær mange steder har mye å si både for kornkvaliteten og for produsentenes kostnader.

– For Felleskjøpet, som har store faste kostander knyttet til vår kornvirksomhet, er det selvsagt viktig at det går mye korn gjennom anleggene, sier han.

Samfunnsoppdraget En god kornavling innebærer at land-

Oppfôring av lam som gir gode resultater Formel Lam kan gis i fri tilgang.

Dette sikrer stabilt fôropptak og høg daglig tilvekst.

Forebygger urinstein

Produktet har høgt innhold av fiber som forebygger diare, samt at mineralinnholdet forebygger urinstein. Friske dyr og god tilvekst gir god økonomi.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

14

SAMVIRKE

#06 2020

ÅRETS GRASSESONG KREVENDE SESONG: Fordi særlig førsteslåtten ga lave avlinger flere steder i Namdalen og nordover, mangler mange produsenter grovfôr. Felleskjøpet har satt i gang formidling av grovfôr, samt produksjon av fiberrikt kraftfôr for å avhjelpe situasjonen.

Varierende fôrmangel fra Namdalen og nordover Mange bønder i Namdalen og nordover har ikke nok grovfôr. Felleskjøpet har startet formidling av grovfôr og halm, samt satt i gang produksjon av det fiberrike kraftfôret Formel Fiber Grovfôr­ mangel.

MER FIBER: Lena Steinslett i Trofors la om til mer fiberrikt kraftfôr allerede i juli for å bøte på grovfôrmangelen.

Tekst: Håvard Simonsen

–D

et virker som det er svært lokale utfordringer og at fôrsituasjonen er veldig varierende, men i området her på indre Helgeland og en del nordover er det dårlig, sier Lena Steinslett. Hun er mjølk- og kjøttprodusent i Trofors og tillitsvalgt i Felleskjøpet. Spesielt førsteslåtten ble dårlig mange steder. Hos Steinslett høstet de bare 25-30 prosent av normalavling, mens en bortimot normal andreslått hjalp noe.

I ytre strøk på Helgeland er situasjonen mye bedre med tilnærmet normal fôrsituasjon.

Har startet med fiberfôr – Summa summarum blir det dårlig, sier Steinslett, som ennå ikke har tatt prøver av grovfôret.

– Vi har vurdert å få tak i noe halm for å dekke opp, og er også på leit etter grasballer. Vi vet at det har vært gode avlinger på Østlandet, men det blir dyr transport, sier hun. Hun har ennå ikke

benyttet seg av Felleskjøpets formidlingstjeneste.

Steinslett forteller at hun startet med mer fiberrikt kraftfôr allerede i juli, da hun så hvor det bar, og fordi hun ikke har tilstrekkelig med beite til kyrne. Hun installerte mjølkerobot i januar og fikk i den forbindelse mulighet til å benytte to kraftfôrslag. Akkurat nå brukes Fiber Elite og Premium 90, mens oksene får Biff Intensiv.

– Ut fra mjølkemengden ser det ut til å virke bra, sier Steinslett.

medlem, Kristin Wibe, i Felleskjøpet.

Et dårlige kornår med sein innhøsting i Trøndelag, forverrer situasjonen for de som pleier å bruke halm som en del av grovfôret.

– Er situasjonen slik at dere må redusere på antall dyr?

– Vi må nok redusere litt, men ikke dramatisk, sier Steinslett, som er glad for hjelpetiltak.

– De som er rammet, trenger det, sier hun.

Gratis fôrformidling Felleskjøpet har forbedret løsningen for formidling av grovfôr og halm som ble tatt i bruk i tørkeåret 2018. Tjenesten er tilgjengelig på Felleskjøpets Min Gård, og er gratis. Her kan alle med fôrmangel legge inn sine behov, mens de som har overskudd av grovfôr og halm kan legge inn tilbud.

Godt mottatt – Vi vet at det er en del som har betydelig mangel på fôr nord i Trøndelag, primært i Namdalen og nordover. Det er vanskelig å ha oversikt over innholdet i det fôret som er høstet, men ut fra mengde, er det mangel på grovfôr, sier regionsjef

Wibe forteller at det har vært samordningsmøter mellom Fylkesmannen, Bondelaget, Norsk Landbruksrådgiving og Felleskjøpet for å få oversikt over situasjonen, og for å drøfte hjelpetiltak.

– De tiltakene Felleskjøpet har satt i verk, er godt mottatt, sier Wibe.

I tørkeåret 2018 hadde bønder og rådgivere gode erfaringer med Formel Fiber Grovfôrmangel både til mjølkekyr, ammekyr og ungdyr.

SAMVIRKE

#06 2020

15

LANDBRUKSJUSS

Dette bør du tenke på når du lager kåravtale En god kåravtale er viktig for at forholdet mellom den yngre og den eldre garde skal gå mest mulig knirkefnitt.

Tekst: Mauritz Aarskog, Partner i Østby Aarskog Advokatfirma

K

årrettigheter var det gamle bondesamfunnets pensjonsordning. Selv om pensjons­ forholdene har forandret seg i senere tid, så er kårytelser fremdeles vanlig i forbindelse med generasjonsskifte i landbruket. Kårytelsen er normalt beskrevet i kjøpe­ kontrakten som inngås mellom kjøper og selger av en landbrukseiendom. Vår erfaring viser at det kan oppstå tvister om hva kårretten innebærer og omfatter.

Derfor er det viktig at partene tenker nøye igjennom de ulike problemstillinger som kan oppstå før det avtales kårrett.

Det er også viktig at avtalen er tydelig og klar på de punkter det kan oppstå uenighet om.

Vær tydelig For å forebygge konflikter er det nød­ vendig å være tydelig på hva som avtales, og hvordan det verdsettes. Selv om partene er vel forlikt ved inngåelse av avtalen, så kan forholdet forandres etter hvert som tiden går, helt til det i verste fall kan oppstå konflikter. Det hender også at gården etter hvert selges på nytt, slik at kårfolket må forholde seg til andre eiere enn sin egen familie. En god og klar avtale er derfor alltid klokt å utarbeide.

Det er flere sentrale punkter som bør adresseres i avtalen: Grunnleggende premisser Partene i kåravtalen bør for god ordens skyld komme klart frem. Det bør fremgå at kåravtalen er personlig, og at den ikke kan omsettes. Det bør også fremgå at kåravtalen opphører dersom kårfolket flytter permanent fra kårboligen, for eksempel fordi de flytter på gamlehjem eller til en annen bolig.

16

SAMVIRKE

#06 2020

VIKTIG AVTALE: Kårfolket er en viktig ressurs på mange gårdsbruk. En ordentlig kåravtale som ivaretar begge parter er et viktig utgangspunkt for å unngå konflikter.

Illustrasjonsfoto: Camilla Mellemstrand.

Kårrettens omfang Kårboligen bør angis klart i avtalen.

I noen tilfeller er dette enkelt – kårboligen er en egen bolig, som kan beskrives i avtalen. Andre ganger er kårboligen en leilighet, del av bygning eller en etasje.

I slike tilfeller er det viktig å beskrive kårboligen godt, slik at det angis hvilke deler av boligen som eksklusivt forbe­ holdes kårfolket og hva som eventuelt skal deles.

ved, brøyting og kommunale avgifter.

En slik ordning var vanligere før i tiden enn det er nå, men det kan også nå være hensiktsmessig å inngå en avtale om bruttokår. For eksempel er det ofte en del maskiner og utstyr med i handelen, som gjør det effektivt for den nye eieren av gården å brøyte vei og utføre nødvendig vedlikehold. Et annet aspekt er at kårfolket ofte er eldre, og dermed ikke like arbeidsføre som tidligere.

Videre bør det angis hvilke andre deler av eiendommen som kårfolket har rett på. Er det en hage rundt kårboligen, så bør dette angis. Det samme bør garasje, garasjeplass, plass i låve eller verksted, og eventuelt andre deler av eiendommen som partene enes om at kårretten skal omfatte.

En avtale om nettokår vil si at det er selger av gården som har ansvar for vedlikehold og løpende utgifter knyttet til kårboligen.

Bruttokår eller nettokår Kåravtale kan inngås på to måter. Det kan avtales at kåret skal være et bruttokår, eller at kåret skal være et nettokår.

En avtale om bruttokår vil si at kjøper av gården, kåryter, har ansvar for alle kostnader knyttet til kårboligen. Slike kostnader er foruten vedlikehold av kårboligen for eksempel strøm, fyring/

Om det skal ytes brutto- eller nettokår er helt opp til partene å avtale.

Hvilken type kår som ytes har regn­ skapsmessige konsekvenser både for kjøper og selger. Ved en avtale om bruttokår får kjøper fradragsføre i sine regnskap de faktiske utgiftene knyttet til kåret, og selger, kårfolket, blir fordels­ beskattet tilsvarende. Ved avtale om nettokår er det ikke utgifter å fradrags­ føre i kjøpers regnskap, og heller ikke noen gevinst som blir fordelsbeskattet av selger.

KORNPRODUKSJON BYGGEBOOMERNE: Anders Skammelsrud (t.v.), landbruks- og matminister Olaug Bollestad og Tom Hegle Skammelsrud.

Korntørke-boom RAKKESTAD: – Jeg elsker bønder som tør satse, sier Olaug. – Og jeg hater å stå i kø, sier Tom. Det blir bygging av slikt. Rekordmange tørker og kornlagre har fått støtte i 2020.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

I

jordbruksavtalene de siste årene er det blitt prioritert å gi støtte til bønder som vil bygge tørke og lageranlegg for korn på egen gård.

Satsingen har hatt effekt. Det er stor interesse blant bønder for å bygge tørke og lager, og de siste årene har antall slike investeringsprosjekter økt.

Fra prosessindustri til entreprenørgård Landbruks- og matminister Olaug Bollestad er på besøk hos Tom Skammelsrud i Degernes i Rakkestad.

Prosessteknikeren fra Halden kjøpte gården i 2000.

– Her var det en femtihesters traktor, en toskjærs plog og nedslitte bygninger, sier han.

Skammelsrud har investert mye. Han har restaurert hovedbygningen, bygget

nye grisehus og verksted, samt økt arealet med leiejord til 1 000 dekar med korn.

Tom tar ansvar for gris, finans og vanske­ lige samtaler. Sønnene Anders, som er anleggsmaskinfører, og Atle, som er landbruksmekaniker, har vært med siden de var små, og de driver nå entreprenør­ virksomhet innen anlegg, landbruk og skog med to ansatte og en avløser.

– Vi er tre stykker i familien som drar sammen, og det er utrulig effekt man får da, sier Tom Skammelsrud. Han har i tillegg en 20 prosent stilling som tømmermåler.

«Korntørker har vært en prioriteringssak, både beredskapsmessig og for den enkelte bonde.»

Olaug Bollestad Landbruks- og matminister

– Det er mest for å ha noen andre å prate med som ikke bare sier nøff, ler den blide og pratsomme bonden.

– Han har spist mye tomater fra Jæren, sier sønnen Anders forklarende.

SAMVIRKE

#06 2020

17

KORNPRODUKSJON

ØNSKET POLITIKK: – Anlegg som dette har mye å si for kvaliteten og forutsigbarheten i norsk matkornproduksjon, i tillegg til at en større del av verdiskapinga blir liggende på gården. De som satser og har mye areal skal gjøre som dette, sier Sven Arild Uvaag, leder i Østfold Bondelag. Han er fornøyd med at to–tre prosent av kornet nå får nye lagermuligheter hvert år gjennom BU-midlene.

Bygget ny korntørke med flisfyringsanlegg På tunet står et nytt platekledd bygg som er konstruert av Jatak og satt opp av Rakkestad tre og betong. Det inneholder et helautomatisk Tornum-anlegg fra Felleskjøpet med fem siloer og plantørker i tillegg, som til sammen har plass til 200 tonn korn. Det er også plass til og prosjektert fem ekstra siloer med kapasitet på ytterligere 200 tonn.

Bygget inneholder i tillegg flislager og flisfyringsanlegg for tørking av korn og oppvarming av alle bygninger på gården.

Tørka har vektceller, så det er bare å stille inn ønsket vannprosent på ferdig tørket korn.

FORDELER: Kornet går med transportør opp til en åttearmet blekksprutfordeler i toppen, hvor man kan bestemme hvilken silo det skal på.

– Det tar nok noen timer å lære det, men så sparer vi nattarbeidet etter det, sier prosessteknikeren.

Kornet går med transportør opp til en åttearmet blekksprutfordeler i toppen, hvor man kan bestemme hvilken silo det skal på. Skammelsrud prioriterer lagerceller foran utlastingscelle, selv om han ble imponert over en svenske som kunne laste ut 300 tonn på en halvtime.

Transportsystemet her klarer 60 tonn i timen, og det fyller vogntoget raskt nok til å gi prisfordeler.

Lang kø På spørsmål fra landbruksminsteren om hvorfor Skammelsrud bygde tørke, kommer svaret raskt.

18

SAMVIRKE

#06 2020

Fylkesvis fordeling av støtte til korntørker og lager fra Innovasjon Norge i 2020.

Fylke

Innvilget beløp

Antall saker

Endring i driftsomfang (tonn)

600 000

1

150

28 789 114

41

16 328

Innlandet

4 139 000

8

3 183

Vestfold og Telemark

9 935 500

18

5 265

Trøndelag

2 260 000

6

980

Totalsum

45 723 614

74

25 906

Rogaland Viken

«Tidligere år har vi ikke vært i nærheten av lignende korntørkebygging som vi har sett de siste årene.»

Jørgen Høie Korntørkespesialist i Felleskjøpet – Det var fjoråret på mølla. Det var nok. Én ting er at det er stengt en dag, men Rakkestadanlegget var stengt i to uker i strekk på grunn av innkommet rå vare.

Vi trøska 300 dekar høsthvete og fikk tippa det i et lagerbygg på en annen gård, hvor vi bråkjøpte plater og laget store binger, fordi det var såpass tørt. Hadde vi ikke funnet denne løsningen, hadde alt skåret seg. I tillegg måtte vi leie en beltetresker for å få treska noe vårhvete som ble stående ute. Det var veldig bløtt og ble ikke bra. Da bestemte jeg meg. Jeg hadde vært innom tanken før, men da ble jeg helt sikker. Det er fint med sentrale anlegg, så lenge de ikke er stengt når jeg trenger dem. Eget anlegg er alltid åpent, sier Skammelsrud, og får støtte fra Sven Arild Uvaag i Bondelaget.

– Det er ikke enten sentrale eller lokale anlegg. Det er både og. Vi vil fortsatt ha mange kornbønder som ikke har økonomi til å bygge tørke eller som vil ha enklere tørkeløsninger. De vil fortsatt levere på det sentrale anlegget. Men jeg støtter de som vil bygge egne anlegg, ta vare på egen produksjon, ha forutsig­ barhet og øke verdiskapingen på gården, sier lederen i Østfold Bondelag.

Lei av skruer Familien har skrudd siloene selv, og rogalendingen i departementet er imponert over stor egeninnsats og lange dager med fem gravemaskiner, gris og korn.

– Silomonteringa skulle koste 450 000 kroner, og sånne timepriser har du ikke som bonde eller gravemaskinsjåfør, sier Skammelsrud.

Han innrømmer å ha fått et noe anstrengt forhold til åtte millimeters skruer etter å ha skudd sammen anlegget.

– Det er noen tusen skruer. Gnagsåret på hånda til Anders etter skruinga har grodd nå. Vi skrur plantørke også. Der er det to-tom-åtte med lekter og 7 000 treskruer på seks ganger hundre millimeter, så nå har alle i firmaet vannblemmer i hånda. 40 000 skruer. Du vet at det er mye skruer når de kommer på paller. Vi skrudde sammen tre-fire seksjoner på verkstedet i vinter og løfta dem på plass med gravemaskin.

Håpet er grønt Ifølge bonden ser årets avling bra ut.

– Vi vårpløyer alt. En del av det på leirjord på holer (rygger) ble for tørt. En del aks er korte fordi det var lite vann under skyting. Det retta seg etterpå. Det kan bli bra korn. Avlingsmengde vet jeg ikke. Det blir ikke helt mørkt, men ikke like bra som i fjor. Vi har bare treska selv i to år og hadde historisk dårlig avlinger i 2018 og historisk bra avlinger i 2019.

Vi investerer hardt hele tida på denne gården, og det er tøft når vi får slike år som i 2018, hvor kornoppgjøret var en million dårligere enn i 2019, og vi ikke en gang fikk dekket kostnadene.

ØKT TILSKUDD TIL KORNANLEGG: Så langt i år er det gitt nærmere 46 millioner kroner i støtte til 74 ulike korntørker og lager. Ca. 2 prosent av totalavlinga vil få nye gårdslager i år, viser de foreløpige tallene fra Innovasjon Norge. Til sammenligning ble det gitt snaue 25 millioner kroner til 58 prosjekter i 2018.

Kamp om leiejorda Men Skammelsrud rekker ikke alt. Han leier gjødselspredning med slange, men sprøyter sjøl på egen jord og på fire leide bruk i nærheten, til sammen 1 000 dekar med ti års leiekontrakter. Det setter banken pris på.

– Kalkylen var på 750 dekar, og så kom det en til på toppen. Kamp om leiejorda i Rakkestad er stor. Grasprodusenter med økologisk høy klarer å få bedre dekningsbidrag enn oss, så det trekker ikke ned leia. Alle vil ha 600 kroner per dekar. Det er greit på den beste jorda, men for dyrt for den dårligste. 600 er nok i forhold til lønnsomheten i korn­ produksjonen.

I rute Korntørka blir klar til treskinga. Alt utstyr er koblet til strøm og testet. Det mangler å få syklon utenfor veggen og få flis på flisfyren. Varmeanlegget som er ferdig, skal varme opp alle hus på gården med vannbåren varme.

– Vi fyrer med eget virke og virke fra anleggsvirksomheten, når vi grøfter leiejord ved oppstart av leiekontraktene.

Vi har også tatt jordprøver av hele arealet og GPS-kalka leiejorda første året, sier Skammelsrud, som har vekstskifte med korn og ryps. Proteinvekster har han ikke prøvd enda, men det er aktuelt etter hvert.

Fornøyd med støtten Skammelsrud er fornøyd med støtten fra Innovasjon Norge.

– Vi var heldige og fikk støtte til Tornumtørka. Vi fikk 20 prosent av totalkostnaden inkludert bygget. På det tidspunktet var det overproduksjon i omtrent alle husdyrproduksjoner, men penger igjen i potten til korntørker.

I tillegg fikk vi 35 prosent til bioenergiprosjektet, som ikke hadde blitt noe av uten støtte fra Innovasjon Norge. Det hadde vært rimeligere å bygge med dieselfyr. Det er en stor investering, men det må jo til for å ta vare på kvaliteten fra 1 000 mål, sier Skammelsrud.

SAMVIRKE

#06 2020

19

KORNPRODUKSJON

Effektiviserer med nytt anlegg i nytt påbygg RAKKESTAD: – Deltidsbonden må spare tid der han kan, sier skoleleder og kornprodusent Lars Kopperud, som har bygget på låven og automatisert kornhåndteringa.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

LITE PÅBYGG: – Jeg fikk utnyttet plassen i låven godt, og klarte meg med et påbygg på 6,5 meter for å få plass til tippesjakt og utlastingssilo, sier Lars Kopperud i Rakkestad. Han har automatisert kornhåndteringa.

–F

or å orke å ha jobb utenfor, må det gjøres enkelt, sier Lars Kopperud.

86-modellen, som er teamleder i full stilling på en ungdomsskole i Sarpsborg, har vært med i arbeidet på Skjøllerud gård i Rakkestad siden han var liten. I 2018 overtok han gårdsdrifta med totalt 712 dekar eid og leid kornproduksjon, som er beregnet til 0,7 årsverk.

– Pappa fikk seg jobb i Byggmakker etter 30 år som bonde. Han bor fremdeles på gården og kaller seg gårdsgutt, sier Lars, som selv bor på nabogården.

Fjerner flaskehalser og håndmåking Da Lars overtok, var det to gamle Passat-anlegg på gården, som det gikk 500 tonn korn gjennom i rekordåret 2015.

- Pappa var oppe døgnet rundt for å få tørka alt. I tillegg til stor arbeidsbelastning,var også lagerkapasiteten for

20

SAMVIRKE

#06 2020

GRASSILOER: De gamle grassiloene er gjenbrukt. De har fått lokk og er bygget høyere for å utnytte volumet.

Siloene luftes av en 11 kW-vifte som gjør at de er veldig anvendelige både til rått og tørt korn.

dårlig med to ombygde grassiloer. Med råkorn i den ene og ferdig tørka korn i den andre, kunne vi bare treske en sort, før vi starta på en ny. Tippesjakta hadde ikke plass til mer enn en tank fra treska, og det tok halvannen time å fylle en kornhenger med tørt korn med elevator og spaing for hånd for å få det fremst i hengeren, forteller Lars.

Sparte 300 000 på gjenbruk Påbygget av låven på 6,5 meter inne­ holder ny tippesjakt og utlastingssilo.

Nyanlegget i ny og gammel bygning har også plass til ny 343 kilowatts oljefyr, ny Tornum TS3-7-2+T satstørke på 22 m³ på veieceller, fire spissbunnsiloer og en luftingssilo, totalt 608 m³ inkludert tørka og de to gamle grassiloene fra 70-tallet.

– Vi sparte 300 000 kroner på å gjenbruke grassiloene. De har fått tak, og de er bygget høyere for å øke volumet.

Siloene luftes av en elleve kilowatts vifte, som gjør at de er veldig anvendelige både til rått og tørt korn, forteller Lars. Et gammelt melkerom har blitt kornkontor og datarom. Korntransporten er ny med blant annet en elevator som løfter 60 tonn i timen. Alt er automatisert med fjernstyrte elektriske spjeld og motorer og med muligheter for programmering, overvåkning, fjern­ betjening og automatisk prøvetaking av tørka korn.

- Nå kan vi bare sette i gang tørka, treske videre og bytte sort når det passer. Fra utlastingssiloen, som slipper kornet rett ned, kan vi laste en kornhenger på seks

minutter eller en lastebil på et kvarter, sier Lars, som er fornøyd med å slippe å måke. Han kan også legge tre batcher i kø før han tar en økt på skolen eller tar seg av sønnen på to år.

«Nå kan vi bare sette i gang tørka, treske videre og bytte sort når det passer.»

Innovasjon Norge, ikke utelukkende kan betales med dagens drift, er kornprodusenten overbevist om at investeringen vil lønne seg på sikt. I søknaden måtte han fjerne luftesiloen på 109 m³ og mye av automatikken, som kosta en million kroner, fra søknaden. Da fikk han tilskudd på 1,1 million kroner til et budsjett på 4,5 millioner. Han søkte også om tilskudd til å drenere og utbedre veien rundt låven, slik at det kan kjøres med lastebil. Men det ble avslått og må vente til senere.

Lars Kopperud Skoleleder og kornprodusent Matkvalitet og HMS I fjor hadde Lars mye korn og en god­ værsperiode hvor han ikke fikk treska på grunn av tørka.

- Da mista jeg matkvaliteten på hveten.

Med det anlegget vi har i dag, kunne jeg berga alt til mat, sier Lars. Han setter også stor pris på å få støvet vekk og alt kornet inn i et lukka system der kornet er beskytta mot utøy.

– Vi har lagt vekt på HMS med rekkverk og egen plattform ved tippesjakta der vi kan se opp i hengeren uten stige når vi skal fylle den fra utlastingssiloen, sier Lars.

Spørsmål om lønnsomhet Selv om anlegget, ifølge kalkylene til

OLJEFYR: Ådne Kalvik, prosjektleder i Felleskjøpet, kjører i gang ny Haga HMV 250 dieselfyr på 343 kW.

SAMVIRKE

#06 2020

21

KORNPRODUKSJON

Huse huser utomhus ASKIM: – Jeg sparer millioner på hus og fyrings­anlegg. Dessuten blir det mer fleksibelt, sier Sverre-Magnus Huse, som har bygget et ukonvensjonelt utendørsanlegg med en meget heftig gassfyrt varmluftstørke.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

22

SAMVIRKE

#06 2020

D

et skinner i galvaniserte stål­ siloer, tørkeanlegg, rør og elevatorer på Huse i Askim i Indre Østfold. Tekniske rom, et par små betongklosser med dør og vinduer, fungerer som måle­ stokk og viser at anlegget er fire etasjer høyt.

Vil beholde verdiskapinga - Jeg vil beholde mer av verdiskapinga på gården, og da er det mer lønnsomt med et eget anlegg, sier Sverre-Magnus Huse. Den tidligere revisoren, som ble korn- og svinebonde på heltid i 2017, har regna på det. Han satser på å frigjøre tid

«Jeg vil beholde mer av verdiskapinga på gården, og da er det mer lønnsomt med eget anlegg.»

Sverre-Magnus Huse Korn- og svinebonde

38 kubikkmeter, som er en Tornum TS3-12-4. En stor lagersilo på 800 kubikk tar imot det tørka kornet etter hvert.

HUSE HUSER UTOMHUS: Sverre-Magnus Huse i Askim har bygget korntørke og kornlager utomhus.

i skuronna fra å sitte i kø på mølla, der timebestillinga ikke fungerte og det var vanskelig å få levert, siden mange hadde booket flere timer enn de trengte. Tiden han brukte i kø på mølla, vil han heller bruke på å treske sine 1 050 egne og leide dekar med korn og til å få sådd mer lønnsomt høstkorn. Alt til riktig tid.

Huse kan på det meste treske opp mot 300 dekar på en dag, og anlegget er rikelig dimensjonert for å ta unna alt kornet fra nåværende areal og mere til.

Under en grønn presenning ligger en tippe­sjakt på 27 kubikkmeter. En spiss­ bunnet råkornsilo på 117 kubikkmeter har plass til tre tørkesatser i satstørka på

Tørker rimelig med propan Rimelig lagerleie hos kornmottakene reduserer lønnsomheten i gårdslagring, og Sverre-Magnus Huse har rundt ti øre per kilo for å lagre eget korn.

– Det er mer å tjene på å tørke kornet selv, mener kornprodusenten. Han har satset på et rimelig gassfyrings­anlegg, som han mener er halvannen million rimeligere enn et tilsvarende flisfyrings­ anlegg, som kan være ­aktuelt senere.

Huse regner 15-20 prosent lavere energi­ pris på propan, som han nettopp betalte 6,30 kroner per kilo for, ­sammenlignet med diesel. Effektivt på tørka r­ egner han 60-65 øre per kilowatttime hvis han fyrer med propan og 80–85 øre hvis han fyrer med diesel. Gassen i­ nneholder mer energi per kilo, og Huse regner en virkningsgrad på 98 prosent siden avgassen fra forbrenningen er så ren at den kan sendes inn i ­matkornet.

En dieselfyr trenger en skorstein, så der utnyttes bare 85-90 prosent av ­energien. G ­ assbrenneren, som har eget fordampingsanlegg for å gi nok gass, gir ­imponerende 1017 kW; nok til å tørke ned 150 tonn rått korn i døgnet.

– En sats hvete med 22 prosent fuktighet tar tre timer å tørke og en time for å kjøles ned, sier Sverre-Magnus.

Leaset tørke og brenner Utendørsanlegget, som er levert ferdig montert fra Felleskjøpet og selger Jürgen Høie, har en prislapp på fire millioner kroner inkludert grunnarbeid, støping, siloer fra Sukup, samt transportsystem og annet utstyr fra Tornum.

– Et tørkehus ville ha kosta to-tre millioner i tillegg, sier Sverre-Magnus.

Anlegget er i kun galvanisert og rustfritt stål. Det er kraftigere dimensjonert for å stå alene og alle skjøter er tetta med silikon. Til kornlageret ga Innovasjon Norge 800 000 kroner i tilskudd. Tørke og fyranlegg får han ikke tilskudd til, siden Huse først vurderte å bruke en mobiltørke han hadde fra før, og dermed ikke søkte på dette. Full PLS-automatikk i fra tippesjakta til ferdig tørt korn på ­lager frista imidlertid så mye at mobil­ tørka ble solgt, og tørke og gassbrenner kom på plass med leasingfinansiering.

– Tornum er velrennomert kvalitet på det beste, med slette vegger som ikke samler opp kornrester. Jeg er veldig godt fornøyd med Felleskjøpet og Jürgen Høie, sier Sverre-Magnus Huse, som satser på oppfølging og delelager fra Felleskjøpets avdeling på Mysen.

Fleksibel løsning uten hus Sverre-Magnus har kjøpt 15 dekar tomt hos faren til tørkeanlegget. Uten hus er det er god plass til tippehenger i tre­skinga og et vogntog når kornet skal ­leveres. Transportsystemet ­fyller vogntoget på 30-40 minutter, noe som gir grunnlag for fraktrabatt og et ­kvantumsbasert pristillegg. Uten hus er det også enkelt å utvide anlegget med flere siloer, eller å bygge på satstørka i høyden for å øke kapasiteten. Dette er planer som kan bli aktuelle når Sverre-Magnus skal overta hjemgården med 400 dekar i tillegg. Nå driver han og faren Tore Huse hver sin gård med ­gjensidig hjelp; Sverre-Magnus med slaktegrisproduksjon, korn og snø­ brøyting og faren med kombinert ­besetning i tillegg til korndyrkinga.

SAMVIRKE

#06 2020

23

KORNPRODUKSJON

«Vi skal rive låvebrua og sminke bygget til slutt.»

Ole Kristian Aasgaard Kornbonde

FAMILIEPROSJEKT: Hilde Kristine Jahren Aasgaard og Ole Kristian Aasgaard med datteren Julie Kristine på armen, har med god hjelp fra familien, bygget om et gammalt fjøs til et moderne kornanlegg.

Foto: Privat.

24

SAMVIRKE

#06 2020

Ny tørke i gammelt fjøs

MYSEN: Familien ­Aasgaard har revet ut inn­maten i et kufjøs fra 1937 og erstatta det med 909 kubikk­meter moderne kornanlegg fra Tornum.

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

-T

ørkeanlegget fra 1971 var for lite og dess­uten nedslitt.

I tillegg har både arealet og ­avlingene økt. Jeg har vært nødt til å levere halvparten av kornet rått på mølla, for­ teller Ole Kristian Aasgaard. 36-åringen fra Indre Østfold løser kombinasjonen med å være ambulerende landbruksmekaniker i egen regi og kornbonde på en enkel måte; Han tar ikke på seg service og reparasjoner på skurtresker.

Ved å unngå å få ­reparasjoner midt i skuronna, får han stort sett konsentrert seg om egen tresking.

Gården Åsgård, som han tok over etter faren i et brått og uventa generasjons­ skifte i 2013, har totalt 1 250 dekar korn.

Inkludert er da en tilkjøpt nabogård og leiejord. Med i drifta er også kona Hilde Kristine Jahren Aasgaard, som har en halv stilling som fysioterapeut utenfor gårdsdrifta.

Tid til å tenke Samvirke var på besøk 5. august 2020. Da hadde halve dagen gått med til igang­ kjøring og testing av nytt kornanlegg.

Vi går tilbake til planlegginga i 2018.

Ole Kristian hadde da fått et toppbrekk i ­hodet under skogsarbeid og knekt nakken.

– Så snart jeg skjønte at dette kom til å gå bra, og jeg i tillegg ikke fikk lov til å gjøre noe, fikk jeg tid til å tenke, for­ teller Ole Kristian. Han ble da kjørt med nakkekrage til korntørkeekspert Jürgen Høie i Felleskjøpet.

– Jürgen hadde målene på låven og tegninger som han hadde diskutert med faren min. De planene viste ikke jeg noe om, sier Ole Kristian.

Bygging med gode lokale krefter Innovasjon Norge ga tilsagn våren 2018, og byggestart ble satt i gang i juni 2018; Først med fjerning av innredningen i det gamle kufjøset. Bygginga har pågått i to år med stor egeninnsats. Siloer har blitt skrudd. Ressurspersoner i familien har bidratt med betongsaging, betong­boring og sveising av ramme for selvbygget tippesjakt. R-betong i Rakkestad har levert betongarbeidene. En innleid lokal snekker har vært med på ombygging av låven. Betongdekket over fjøset er revet.

Fjøsgulvet er kutta en meter fra veggen.

Taket har fått ny bæring av stål og limtre.

Veggene og kjellerveggene er forsterket med bjelker og støpte pilastre.

Fra ­utsiden er det stort sett bare en ny kjøreport og et oppløft for elevator og kornfordeler som viser at det har skjedd noe med låven, sett fra fylkesveien, som går over tunet. På baksiden kommer to porter til og en ny kjørevei på en ny fylling av gammel betong.

– Vi skal rive låvebrua og sminke bygget til slutt, sier Ole Kristian.

God layout i gammelt hus - Det har vært arbeidskrevende. ­Samtidig var gulrota å få til et rimelig tørkehus uten kompromissløsninger.

Vi har fått til en god løsning med den rimeligste transportveien for kornet og billige kubikkmetre med lagringsplass i standardsiloer fra Tornum på 3 x 6 og 3 x 3 meter uten å kjøpe på spesialmål.

Om vi skulle bygd nytt, hadde vi bygd likt, mener Ole Kristian. I tillegg har han muligheten til å doble lagerplassen i et ubebygd rom som foreløpig blir redskapsrom. Men han vil vurdere behovet først.

Utlastingscella har han droppa, for transportsystemet gir 60 tonn i timen.

– Hadde blitt feil å bygge det, mens sjåførene ble sittende her å drikke kaffe for å få hviletida, sier han.

Vellykket igangkjøring Ådne Kalvik fra Felleskjøpet har test­ kjørt anlegget tomt. Først for å ­sjekke at ­elektriker Per Anders Krogh fra El-geniet på Knapstad har montert alle motorer og fordelere i riktig retning.

Så for å blåse ut gamle kvitteringer og gjenglemte klemskiver fra monteringen av 27 800 skruer. Til slutt er anlegget prøvekjørt manuelt med korn for å luke ut småfeil, samt kalibrere veieceller og tider for renkjøring. Og endelig for å lære opp Ole Kristian. Han hadde bare glemt én luke etter tomkjøringa, og fikk dermed teste å få korn på gulvet. Men det får vi egentlig ikke lov til å skrive.

VELLYKKET IGANGKJØRING: Elektriker Per Anders Krogh fra El-geniet på Knapstad, Ådne Kalvik fra Felleskjøpet og Ole Kristian Aasgaard foran sikringsskapet under igangkjøringa i august.

SAMVIRKE

#06 2020

25

BIOENERGI

Varmt kjøkken og rimelig tørking av korn VESTBY: Interessen for gårdsvarmeanlegg er så stor at Innovasjon Norges tilskuddspott var delt ut allerede i juni. Kornprodusent Helge Randem er blant dem som nå tørker korn og varmer opp bolighusene på gården med kvist og kvast fra jordekantene.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FORNØYD: Kornprodusent Helge Randem synes det er tilfredsstillende å kunne tørke kornet ved hjelp av kvist og kvast fra jordekantene, samtidig som han sparer både lommeboka og miljøet.

26

SAMVIRKE

#06 2020

N

år nettene blir lange og kulda setter inn, starter Helge Randem gjerne dagen med å glede seg over at han og kona Lise valgte å investere i flisfyringsanlegg for noen år siden.

- Jeg savner ikke å starte dagen med vedbæring og fem grader på k ­ jøkkenet. Å kunne ha behagelig temperatur innendørs hele året er en luksus det er vanskelig å sette en kroneverdi på, sier Helge Randem. Ingeniøren, som fram til februar i år var daglig leder i Felles­kjøpets datterselskap Grønt Maskin, har siden den gang vært heltidsbonde. Blant investeringene han har gjort på gården de seinere åra, er å legge til rette for flisfyring som varmekilde. I dag brukes flis som energikilde både i våningshuset, i kårboligen, på gårdsverkstedet og ikke minst i korntørka. Familien begynte for noen år siden med hjorteoppdrett, og er nå i ferd med å bygge gårdsslakteri. Også her skal bygget og varmtvannet varmes opp med flis.

- Vi hadde sentralfyring og vedfyring i bolighusene og et lite dieselaggregat i korntørka. Alt var klart for ­utskifting.

Det var først da jeg skjønte at jeg ikke trengte to separate systemer, men kunne varme opp all bygningsmassen på gården med flisfyrt nærvarmeanlegg at det ble fart i oppgraderingsplanene, sier Randem.

Varmer hele gården Biovarmeanlegget som Helge og Lise investerte i, består av en brenner og en akkumulatortank, som sammen med en mater for flis er plassert i et godkjent fyrrom i den gamle gjødselkjelleren på låven.

- Vannet i tanken varmes opp til ønsket temperatur og distribueres derfra ut til korntørka, samt til radiatorer og gulv­

INGEN ALTERNATIVVERDI: Trevirket som blir til flis, har ikke annen bruksverdi.

– Jordveien må holdes ryddig uansett, men det blir selvsagt litt ekstra arbeid med å samle trevirket i hauger. Å leie flishugger koster tre–fem øre per kWh, sier kornbonden.

varmeløsninger i bygningene på gården, forklarer Randem. Anlegget hans har en kapasitet på 240 kWh. Det t­ ilsvarer omtrent korntørkas behov, for når ­korntørka går er det lite annet varme­ behov på gården.

Miljøvennlig og økonomisk Randem er klar på at bioenergi, i tillegg til å være en miljøvennlig løsning som gjør at man kan utnytte gårdens egne ressurser, også er en økonomisk ­attraktiv løsning. ­Kornprodusenten driver planteproduksjon på rundt 1 000 dekar eid og leid areal, så han må uansett sørge for å holde jordveien rein. Randem har klippeaggregat på gravemaskinen, og når han har rydda jordekanter, legger han trær og kvist og kvast i hauger i j­ ordekanten for å tørke.

I­ ndustrianlegg kan gå på flis med over 50 prosent ­fuktighet, mens gårdsanlegget til ­Randem mister kapasitet hvis vannprosenten overstiger 35 prosent.

Optimalt sett bør ikke fuktigheten over­ stige 25 prosent, har Randem erfart. Hvis han hugger om vinteren eller våren, lar han derfor trevirket ligge til neste høst før han leier inn en flishugger.

– Ett år hugde jeg om vinteren og brukte flisa i skuronna samme år, men det viste seg å være for kort tørketid. Da var ­fuktigheten 40-45 prosent og effektivi­ teten på tørkinga ble litt dårligere enn ønskelig, sier Randem. Det er vanskelig å sette en eksakt pris på hvor mye det koster å produsere flis selv, men Randem mener mye av arbeidet uansett måtte blitt gjort.

Stor interesse for klima­relaterte investeringer I følge Olve Sælid, programansvarlig for Innovasjon Norge sitt verdiskapingsprogram for fornybar energi og teknologi i landbruket, er det langt større interesse blant bønder for å gjøre klimarelaterte investeringer nå enn tidligere. I år var potten på 83 millioner tømt allerede i juni og da hadde 173 prosjekter fått innvilget støtte.

– Vi tror den store pågangen skyldes at det i dag finnes mange gode eksempler på løsninger og gode erfaringer fra anlegg i drift. Vi ser spesielt at prosjekter der korntørker fornyes, er med på å gjøre bioenergi mer interessant. Både etterspørselen og rammene til programmet har økt jevnt de siste åra, sier Sælid.

SAMVIRKE

#06 2020

27

BIOENERGI

– Det spørs selvsagt hvordan man ­regner, men jobben med å rydde jorde­ kanter har jeg uansett, så det eneste ­ekstraarbeidet er å samle virket og flise det. Innleie av flishugging koster tre-fem øre per kWh. I perioder har jeg også fyrt med innkjøpt flis, som i dag koster 26–28 øre per kWh. Også det er betydelig rimeligere enn både gass og diesel. I dag koster gass 43 øre per kWh, mens diesel kostet i snitt 64 øre per kWh i 2019, oppsummerer Randem.

Flislager Han legger til at hvis man skal hugge sin egen flis, må man også ha et flislager.

Det trenger ikke være mer komplisert en ett tak, tre vegger og betonggulv, for å skåne flisa fra regn og snø. Selv har R ­ andem en flissilo på 50 effektive kubikk­meter som anlegget mates fra.

– Jeg henter flis når det trengs. Når tørka går for fullt blir det ett til to lass i uka, mens det gjennom vinteren kan gå flere uker mellom hver gang jeg må fylle på.

Ti års nedbetaling Anlegget kosta rundt en million kroner i innkjøpte komponenter og 600 000-700 000 kroner i innleid og egen arbeids­kraft. Innovasjon Norge bioenergi­program gir tilskudd på opptil en tredje­del av investeringen, begrenset oppad til en million kroner.

NÆRVARMEANLEGG: Et biovarmeanlegg består av en forbrenningsovn og en akkumulatortank.

Vannet i tanken varmes opp og transporteres dit det skal brukes.

– Jeg regner med at anlegget er nedbetalt i løpet av åtte-ti år, men at levetiden på anlegget vil være minst 20 år, sier Randem, som anbefaler andre kolleger å sette i seg inn i mulighetene for å bruke grønn energi på egen gård.

Fornøyd med ny leverandør Felleskjøpet og Grønt Maskin er nå ­eksklusiv forhandler av biovarme­ produkter fra østerriske Fröling i Norge.

Markedssjef Per Brun i Grønt Maskin er svært fornøyd med å ha fått verdens største leverandør av fliskjeler og tanker som leverandør.

– Sortimentet deres er bredt og spenner fra 7 kWh til 1,5 MWh. De er også helt i front på produktutvikling.

Det er stor utvikling på styringssystemer nå til dags, og stadig mer kan enkelt styres via en app på telefonen. Siden Fröling er så store og har så lang erfaring, har de et helt annet opplegg på kursing og opp­følging enn vi er vant med, sier Brun.

Fjør 2020 webinarer Fjør 2020 er arenaen for fremtidsbønder, hvor deling av kunnskap er i fokus.

Webinarene vil være aktuelle for produsenter, rådgivere og andre tilknyttet fjørfebransjen. Webinarene er gratis og åpne for alle som melder seg på.

fjør

020 28

Delta på Fjør 2020 webinarer!

SKANN MEG

Les mer og meld deg på her; https://www.felleskjopet.no/ fjoer-2020

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#06 2020

KRAFTFÔR

Tid for årets kontroll av kraftfôrsiloen Sjekk kraftfôrsiloen med jevne mellomrom, spesielt etter en varm ­sommer. Det forebygger muggvekst i siloen som i verste fall kan ­redusere produksjonsresultater eller helse i besetningen din. Tømmer og rengjør du siloen nå, kan du starte høsten med trygghet om at forholdene i siloen din sikrer deg fullt utbytte av kraftfôret du kjøper inn.

Tekst: Victoria Bøhn Lund, fagsjef kraftfôr

V

i legger bak oss en sommer med to lengre varme­ perioder i store deler av landet. Kraftfôrsiloene har derfor fått mye sol og varme i sommer med til­ hørende temperaturstigning inne i siloene. I tillegg fører temperatursving­ningene mellom dag og natt ­sensommer og høst med seg en høyere risiko for heng og varmgang i silo enn ellers i året. Vi oppfordrer ­derfor alle kundene våre til å tømme og ­rengjøre kraftfôrsiloene nå.

Fjern støv og gamle fôrrester Støv kan legge seg på siloveggen, spesielt mot den kanten sola står og i toppen for de som ikke har utlufting. Hvis dette bygger seg opp over tid,vil du få et lag av gammelt fôr og fôrstøv som gir risiko for muggdannelse. Muggsopper kan danne giftstoffer som kan gi dårlig helse og dyrevelferd og forårsake stor skade i din produksjon. Siloene bør derfor rengjøres én til to ganger per år. Da bør fôrrester og støv fjernes og siloen inspiseres for skader innvendig.

Tørr rengjøring er best Generelt anbefaler vi å bare bruke høytrykksluft eller kost for å få ut eventuelle rester. Vann bør kun brukes hvis det er absolutt nødvendig for å fjerne fôrrester, og da må man sikre god nok tid til opptørking. Dette er fordi et tørt miljø i siloen er det som gir best hygienisk kvalitet på kraftfôret.

Hvis en ønsker å desinfisere siloen kan dette gjøres med for eksempel Virocid som kan kjøpes på Felleskjøpet. Det er viktig at siloen er helt tørr før ny l­ evering, slik at en ikke får heng

HØSTRENGJØRING: Kraftfôrsiloen bør rengjøres med høytrykksluft eller kost. Vann bør bare brukes hvis det er absolutt nødvendig.

Foto: Camilla Mellemstrand.

som følge av fuktighet. Husk å fjerne rester du koster ned av siloen, dette kan ikke brukes som dyrefôr!

HMS i fokus Vi vil også minne om farene ved denne type arbeid. Å stikke hodet inn nedenfra hvis det er heng i siloen, kan medføre stor risiko. Bruk et speil eller ta bilde med telefonen for å se om det er kraftfôr høyere opp i siloen før du går inn. Sikre deg godt hvis du skal klatre på utsiden av siloen.

SAMVIRKE

#06 2020

29

BYGDEUTVIKLING

DET GODE LIV: Et fritt liv i pakt med naturen, slik som hun vokste opp selv, er det Åse ønsker å gi barna sine.

At flere unge bønder i bygda satser på landbruk, gjorde valget om å bygge nytt fjøs enklere.

Vekst og visjoner i Veitastrond LUSTER: I en bygd med 123 innbyggere har Felleskjøpet i løpet av de siste åra vært med på fire fjøsbyggingsprosjekter. Enda flere unge bønder har fjøstegningene klare. Kanskje optimisme og framtidstro er like smittsomt som korona?

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

30

SAMVIRKE

#06 2020

STARTA MED SAU: Robert Nes (31) fikk kjøpt gård da en sambygding med arvinger som var bosatt på Østlandet, gikk bort. For noen år siden bygde han nytt sauefjøs til 200 vinterfôra sauer.

oss i bygda har store ringvirkninger for næringslivet. Ikke bare har vi engasjert lokale håndverkere, men nå må Tine hente melk, Nortura hente dyr til slakt og Felleskjøpet levere kraftfôr. At vi har skapt denne arbeidsplassen gir også ring­ virkninger for skolen og barnehagen, sier Bjarte. Ikke bare har han skapt sin egen arbeidsplass, han har også fulgt Erna Solbergs oppfordring om å lage mange barn. Av de ti elevene på skolen i bygda og de tolv barna i barnehagen, har Bjarte og kona bidratt med fire.

H

vordan skal vi få unge folk til å bosette seg i bygda vår?

Mang en kommunepolitiker har klødd seg i hodet over nettopp dette spørsmålet. Mang en prosjektgruppe er nedsatt for å finne svaret på titusenkronersspørsmålet: Hvordan kan vi tiltrekke oss barnefamilier, som kan skape sine egne arbeidsplasser og fylle bygdas barnehager og skoler med latter og gråt, og samtidig sørge for at den lokale butikken fremdeles har et næringsgrunnlag?

Skaper egen arbeidsplass Kanskje burde flere tatt turen til den lille bygda Veitastrond i Luster kommune i Vestland fylke. Der har det vært en jevn strøm av håndverkere inn og ut av bygda i flere år. Ryktene skal ha det til at nye fjøs og bolighus spretter opp, gamle fjøs restaureres og at hele bygda heier hverandre fram. Bygdas unge voksne vil gi barna sine den samme trygge oppveksten mellom høye fjell og grønt brevann, som de selv hadde. De synes god plass og nærhet til naturen er viktigere enn stort utvalg av kaféer og kulturtilbud. Skal de unngå timelang pendling, er de innforstått med at jobber ikke vokser på trær, men må skapes lokalt. Et besøk i Veitastrond er rett og slett som balsam for sjelen for alle som tror på at Norge ikke blir et bedre, men derimot fattigere land, hvis alle flytter til byen, sier ryktene. Hvordan har Veitastrond fått til det alle bygder drømmer om? Samvirkes utsendte setter seg i bilen og kjører smale svingete

vestlandsveier fra Sogndal for å finne svaret. På kjøreturen tenker vi litt på vinteren 1981, da den rasutsatte bygda var isolert i 107 dager. Etter en times kjøretur med bratte fjell på den ene siden og det turkise Veitastrondvatnet på den andre, åpenbarer et slettelandskap seg.

Et landskap hvor sentraliseringsvinden møter motstand, hvor småbarnsfamiliene trives som kyr på fjellbeite og hvor det ikke lenger snakkes om at barnehagen kanskje må legges ned.

- Dere burde fått en pris fra ordføreren?

- He he. Vi har ikke fått noen pris, men det skal sies at kommunen er veldig flinke til å støtte oss. I tillegg til støtte fra Innovasjon Norge, har vi fått rentefritt lån fra kommunen. Det kommer veldig godt med når man skal investere fem millioner kroner i egen arbeidsplass, sier melkeprodusenten. Han berømmer det gode miljøet i bygda.

- Naboen bygde for ett år siden. Satsing er smittsomt, akkurat som nedlegging er smittsomt. Det er avgjørende å være en del av et fellesskap, sier Bjarte, før han igjen må tilbake i fjøsbygginga.

Starta med sau Foreldrene til Bjarte må ha vært gode til å involvere barna i drifta og framsnakke landbruket rundt middagsbordet, for også de to yngre brødrene hans har skaffet seg gård i bygda. Robert (31)

Nytt robotfjøs Samvirkes aller første stoppested er hos Bjarte Nes (37). Han er odelsgutt, eldst av tre brødre, og har alltid visst at han ville ta over. Da faren døde i en ulykke i 2012 kom overtakelsen litt raskere enn planlagt, men Bjarte brettet opp ermene og satte i gang. Fjøset han overtok, var et løsdriftsfjøs som ikke trengte umiddelbar oppgradering. Åtte år etter overtakelsen har han imidlertid tatt valget om å investere millioner av kroner i en enklere og mer framtidsretta fjøshverdag. Om to uker kommer kyrne hjem fra sommerferie på setra og inn i et splitter nytt robotfjøs med både melkerobot og skinnegående fôrvogn i taket.

En montør fra Felleskjøpet er i full sving med å montere kraftfôrsilo ute, mens melkerobot og innredning kommer på plass inne.

- Det har masse å si at det er flere unge som satser her i bygda. Det er mye morsommere å drive hvis man har et aktivt landbruksmiljø rundt seg. At vi er flere unge som satser og etablerer

SPENT: To uker før innflytting, er Bjarte Nes (37) spent på hvordan dyra kommer til å trives i det nye fjøset.

SAMVIRKE

#06 2020

31

BYGDEUTVIKLING

BORTE BRA, HJEMME BEST: Silje Nes (31) har tatt mastergrad i husdyrfag på NMBU på Ås og jobbet på Østlandet i flere år, men var aldri i tvil om at hun skulle tilbake til Veitastrond for å overta familiegården.

ankommet. En lillesøster ankom for to uker siden.

- Vi er glad lillesøster kom før den mest intensive kalvingsperioden, sier Vidar.

Kyrne har vært på fjellet hele sommeren, snart skal de inn i båsfjøset Vidar og kona fikk overta etter onkelen hans i 2017.

Foreløpig har familien hatt nok med husbygging, men etter å ha fulgt Bjartes fjøsbyggingsprosess fra sidelinja, er Vidar og Bente Helene snart klare til å sette i gang med fjøsbygging de også.

- Tegningene er klare, så nå må vi bare få tilbud fra de ulike leverandørene, smiler Vidar. Også han forklarer satsingsviljen i bygda med godt samhold, en smitteeffekt og evnen til å heie hverandre fram, men han mener også det er viktig å finne den rette livsledsageren.

- Jeg er veldig heldig som fant en dame som ville være med på dette prosjektet. Å være bonde er en livsstil. Det er alltid bra å være to.

ting folk eventuelt trenger hjelp til, sier sauebonden, før han oppfordrer oss til å dra videre til bror nummer tre.

Nytt påbygg Selv om de tre brødrene Nes til sammen har bidratt med tre fjøs og ni barn til bygda, er de ikke alene om å utgjøre friskt, ungt blod i landbruksbygda. Litt lenger inne i bygda møter vi Åse Ruud og hennes mann Kjell Egil. Med to bonde­ spirer flyvende rundt beina og en tredje i magen, samt nybygd hus og et ombygd fjøs som skal være innflyttingsklart om to uker, er det ikke rart om det unge paret kunne trenge litt ferie. Familien har tidligere drevet i to fjøs med flere kilometer imellom, men fra om med i høst skal ungdyra flytte inn i helt ny avdeling i kufjøset på gården.

- Foreløpig har vi bygget på til ung­ dyr, kalver og okser, men med små justeringer kan nå melkeavdelingen bli robotfjøs. Det får bli byggetrinn to. Man kan ikke gjøre alt på en gang, verken med tanke på arbeidskapasitet eller investeringsmidler, sier ekteparet.

Bra å være to Bror nummer tre heter Vidar. Utenfor sitt nybygde hus helt nede i vannkanten tar han imot Samvirke sammen med to av døtrene. Jentene snakker i munnen på hverandre og renner over av entusiasme over at årets to første kalver har

Åse synes det er vanskelig å forklare hvorfor noen bygder lykkes med å få unge til å satse på landbruket, mens andre ikke gjør det. Selv kunne hun ikke tenke seg noe annet liv enn det hun nå er i ferd med å skape for seg og familien.

- Jeg har alltid vært hestejente og brukt

FAMILIETID: Åse og Kjell Egil Ruud, med Anna (3) og Jens (5), stortrives med bondehverdagen.

Det er ingen motsetning mellom fjøstid og kvalitetstid med familien, mener firerbanden.

fikk kjøpt gård da en sambygding gikk bort og arvingene på Østlandet ikke kunne oppfylle bo- og driveplikten. Det var ingen melkekvote på gården, så enkleste løsning var å starte med sau.

Robert kjøpte først inn 30 sauer, men bygde for noen år siden nytt fjøs med plass til 200 vinterfôra søyer.

- Planen er å være heltidsbonde, men jeg leier meg ut med litt sveising og andre

32

SAMVIRKE

#06 2020

TOSPANN: Vidar Nes (35) er takknemlig for at han fant Bente Helene og for at hun ville etablere seg i hjembygda hans for å satse på landbruk.

alle ferier som avløser. Da jeg møtte Kjell Egil jobbet han som avløser og nølte ikke med å bruke sine feriedager og avspaseringsdager på gården jeg kommer fra. Det er denne livsstilen vi ønsker oss.

Vi involverer barna i drifta og tenker at å stelle med kalver eller å melke på setra er kvalitetstid god som noen, forteller Åse.

Bondespirer At gårdsdrifta er et familieprosjekt og en livsstil er det ingen tvil om. Vi får bli med på setra, hvor Jens (5) og Anna (3), ikledd Felleskjøpetdress, presenterer Rosalita, Litago, Silje og Skjønnros. På erfarent vis fører barna de ti melkekyrne inn til melking.

- Det er ingen problem å få barna med i arbeidet. De jubler når vi skal på setra.

Fjelltur kan være kjedelig, men hvis det er snakk om å gå med dyr, kan de gå timesvis uten å klage, sier Åse. Hun verdsetter samholdet i bygda.

- Har du et problem, er det ikke mange telefonene du må ta, før problemet er løst. Vi hjelper hverandre. At vi er så mange bønder i bygda, skaper en felles forståelse. Her i bygda er fjøstid frem­ deles et begrep. Det er en grunn til at barnehagen åpner klokka sju, sier Åse.

Storfamiliedugnad Vårt siste stopp i Veitastrond er hos Arild og Anne Kari Nes. Melkeprodusentene har fire barn og bygde nytt robotfjøs i fjor. Alle de fire barna og to håndverkere av noen svigersønner har ofra et par sommerferier på å få på plass fjøset med plass til 36 melkekyr i forlengelsen av det gamle fjøset.

- Vi hadde ikke investert 6,5 millioner hvis vi ikke visste at neste generasjon ville ta over. Da det ble klart at Silje ville ta over, synes vi det var et godt utgangspunkt å overlevere gården i bedre stand enn den vi overtok selv, sier Arild.

Hvordan har dere klart å få barna til å være så interessert i landbruk?

- Jeg vet ikke helt, men de har alltid fått være med og vi har prøvd å ikke svart­ male landbruket, sier melkeprodusenten.

Ensomt yrke Eldstejenta Silje (31) legger til at hun aldri har opplevd noe press om å overta.

- Ingen har tatt det som en selvfølge at jeg skulle overta før jeg selv ga beskjed om at jeg ønsket det, sier odelsjenta.

Etter videregående reiste hun til NMBU på Ås for å ta mastergrad i husdyrfag.

Etter endt utdannelse jobbet hun i forsøksfjøset på Ås i noen år, men da det ble ledig stilling som avlsrådgiver i Tine i Sogndal pakket hun flyttelasset og reiste hjem igjen. Kjærligheten fant hun allerede før hun flytta til Ås. Han visste at hvis han ville ha Silje, så fikk han gårdslivet attåt og det syntes han slett ikke var noen ulempe. Silje mener fordelene ved å bo på Veitastrond er større enn ulempen ved at hun ikke lenger kan være anonym og at «hele bygda vet hva du driver med nesten før du vet det selv».

- Jeg vil gi barna mine den samme oppveksten og friheten som jeg selv hadde. Jeg føler meg veldig heldig som kan få jobbe med dyr. Jeg tror jeg ville overtatt uansett hva andre i bygda gjorde, men det betyr veldig mye at vi er en gjeng og at folk hjelper og støtter hverandre. Bondeyrket kan være litt ensomt, så det er viktig å ha et faglig og sosialt miljø rundt seg. Når én i bygda viser at han tror på framtida ved å investere i gården, får flere lyst til å gjøre det samme. Det er kjekt å være flere, avslutter Silje.

SAMVIRKE

#06 2020

33

SAU

ELSKER SAU: Anders Konglevoll brukte tolv år på å finne ut hva slags løsninger han skulle velge i sitt eget fjøs. Nå er jobben hans å tegne effektive fjøsløsninger for andre saueprodusenter. Foto: Eirik Navekvein Fotland.

Fåregangsmannen Hvis du putter på en femmer og ber Anders Konglevoll snakke om sauefjøs, kan han trolig holde det gående i flere døgn. Nå mener han at Felleskjøpet har utviklet det ultimate sauefjøset for norske forhold.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

-J

eg var byggmester i 22 år, men heldigvis fikk jeg prolaps og måtte finne på noe annet, sier Anders Konglevoll. «Noe annet» ble jobben som produktsjef, ­fjøsplanlegger og selger av småfefjøs i Felleskjøpet, en jobb som passer den ­tidligere byggmesteren med eget saue­ bruk helt perfekt.

Der ingen kunne tru Gården hans er, ifølge sauebonden selv, bratt og tungdrevet og ligger på en plass der ingen skulle tru at nokon kunne bu,

34

SAMVIRKE

#06 2020

en time nord for Bergen, hvor det regner ca. 370 dager i året.

- Det er krevende driftsforhold, men jeg er så glad i sau at jeg ikke kunne tenke meg noe annet jeg heller ville bruke tida mi på, sier Konglevoll. I dag har han 250 vinterfôra sauer i et av Norges mest moderne sauefjøs.

– Utenpå ser det imidlertid ganske likt ut som det gjorde da farfaren min dreiv. Det står mange bygninger rundt om på norske gårder som kan bli svært gode sauefjøs, så lenge man innreder ­riktig. Jeg har prosjektert flotte sauefjøs

i både kufjøs, grisehus, hønsehus og til og med drivhus. Det er veldig viktig for meg å få fram at man ikke alltid må ­bygge nytt. Felleskjøpet skal være best på ­ombygging. Nærmere 80 prosent av de fjøsene vi har prosjektert, er ­ombygginger Studerer sauen Før Konglevoll fikk jobben med å utvikle det perfekte sauefjøset for Felleskjøpet, hadde han allerede brukt tolv år på å tenke ut gode løsninger for sitt eget fjøs og på å forstå hvordan sauer oppfører seg og tenker.

– Jeg tror ikke jeg tuller hvis jeg sier at jeg har brukt mer enn tusen timer på å se på sauer. Hvordan de eter, legger seg, reiser seg og forholder seg til hverandre, både i fjøset og på beite. Å virkelig forstå sauen er en forutsetning for å bygge vel­ fungerende sauefjøs, sier ­Konglevoll. Han synes det er på høy tid at det tenkes nytt når det gjelder innredning av saue­fjøs.

- Tenk så store endringer vi har sett ute på jordet. På gården min har vi gått fra hesjing via vossakasse til slepeslåmaskin, samtidig som fjøset så helt likt ut inn­ vendig. Når man tenker på hvor mye tid vi bruker inne i fjøset sammenliknet med hvor kort tid slåtten egentlig tar, er det rart at det sitter så langt inne for mange å forbedre fjøset sammenliknet med å kjøpe ny traktor eller redskap.

Færre leverandører Noe av det første Konglevoll tok tak i da han starta i Felleskjøpet, var å rydde opp på leverandørsida. På den tida hadde Felleskjøpet seks leverandører på imek til småfe, men liten i­ nnflytelse på produktene som ble produsert. ­Leverandørene styrte hva som skulle produseres og selges.

- Nå har vi bare tre leverandører, men til gjengjeld har vi et mye tettere og bedre samarbeid. Vi er ikke lenger prisgitt deres ønsker og produkter, men er i høyeste grad samarbeids­partnere i produktutviklingen. De lager ­produkter basert på våre ønsker, ­forklarer ­Konglevoll. De tre ­leverandørene er TKS på fôringsutstyr, Tegle på gulv og britiske IAE på innredning og ­håndteringssystemer.

- Jeg er heldig som har Inge Farestveit med på laget. Han er Felleskjøpets svar på Reodor Felgen og er et oppkomme av ideer og løsninger når det gjelder ­produkter og utforming av disse. Det er han som har den daglige dialogen med leverandørene våre om hvordan ­produktene skal se ut og produseres.

Konseptfjøs Konglevoll har i løpet av de siste årene utviklet et konseptfjøs han mener ivare­ tar både økonomien, dyrevelferden og røktervelferden på en best mulig måte.

Grunnideen er store binger med 80 mordyr i hver binge, apetittfôring av grovfôr i fôringskasse, samt kraftfôr­ automat. Den vanligste innvendingen han møter når han presenterer ideen for sauebønder, er at kraftfôrautomat er unødvendig dyrt. Konglevoll skjønner dem godt. Han har vært der selv. Da han

«Jeg har aldri hatt så jevnt hold på sauene mine som etter at jeg gikk over til kraftfôr­automat og apetittfôring på grovfôr. Jeg har heller aldri hatt det roligere i fjøset.»

Anders Konglevoll Produktsjef, fjøsplanlegger og selger av småfefjøs i Felleskjøpet

fikk tilbud om å teste kraftfôrautomater i fjøset for tolv år siden, skjønte han ikke hva det skulle være godt for. Utdeling av kraftfôr tok ti minutter per dag og var ikke tungt arbeid. Så begynte han å regne på hvor arealkrevende det er at hver sau har sin egen eteplass.

automat og apetittfôring på grovfôr. Jeg har heller aldri hatt det roligere i fjøset.

Når vi ­røktere ikke lenger forbindes med mat, blir det mye mindre leven når vi kommer inn i fjøset, sier Konglevoll. Han understreker at det er viktig at dyra får opplæring i å gå på automaten.

- Med kraftfôrautomat og apetittfôrings­ kasse kan fire sauer dele på en eteplass.

For min del fant jeg ut at jeg kunne ha 45 flere sauer på samme areal hvis ikke alle trengte egen eteplass. 45 sauer betyr ca. 90 lam, som enkelt sagt gir rundt 160 000 kroner i slakteinntekt og tilskudd. Året etter gikk jeg og kjøpte meg kraftfôrautomat til 120 000 kroner, humrer Konglevoll.

- Når de først har skjønt hvordan det funker, er det utrolig fascinerende å se hvor godt det faktisk fungerer. Jeg hadde en gang en sau som jeg måtte dytte inn i automaten de ti første gangene. Dagen etter at hun hadde skjønt opplegget, ­registrerte automaten 75 besøk, selv om hun bare fikk kraftfôr to av gangene.

Det sier litt om hvor motiverte de er for kraftfôr. De oppsøker det selv om det ikke ligger rett foran nesa på dem.

Storbingenes fordel Konglevoll mener store binger med apetittfôring av grovfôr har mange fordeler sammenliknet med ­tradisjonelle bingeløsninger og fôring et par ganger i døgnet. Den ene er at dyra får større mulighet til å bevege seg i løpet av ­vinteren. De blir i bedre form og får ­mindre lammingsvansker. Den andre fordelen er at man slipper alt stresset som vanligvis oppstår før og under fôring.

- Det tar ikke lang tid før ­rangordningen er etablert. De som er nederst på rang­stigen gidder ikke å sloss med de sterkeste, for de vet de får mat selv om de venter til det er deres tur. Jeg har aldri hatt så jevnt hold på sauene mine som etter at jeg gikk over til kraftfôr­

God kjemi En tredje årsak til at store binger er bedre enn små, er at dyra kan finne ­andre dyr de har god kjemi med.

- Det høres ut som du snakker om for eller imot grendeskoler?

- Det er ikke en dårlig sammenlikning.

Har du større grupper, vil de fleste finne noen de trives godt sammen med. En av sønnene mine, den eneste gutten i en klasse på sju, hadde hatt det mye bedre om han hadde noen likesinnede å dele skolehverdagen med. Når vi deler inn sau i små grupper, deler vi dem gjerne inn etter størrelse, men det er ikke sikkert du trives best sammen med de som er akkurat like store som deg selv, sier Konglevoll.

SAMVIRKE

#06 2020

35

SAU

Stor etterspørsel Etter at konseptfjøset ble lansert for to år siden, har misjonæren Konglevoll klart å omvende en hel saueflokk av disipler. Over 100 fjøs er blitt p ­ rosjektert i ­perioden og etterspørselen etter plan­ leggingshjelp gjør at arbeidsdager fra åtte til fire er en fjern drøm. Da Samvirke møter fjøsplanleggeren er han på NMBU for å dele sine fjøsbyggingstanker med avgangsstudenter i husdyrfag. Han har tatt med seg kona og campingvogna og har bevilget seg 4 dager sommerferie når han først har tatt turen sørover.

Hvis en sauebonde med byggeplaner fra Stord, Hallingdal eller Voss tar kontakt i løpet av ferien, er det imidlertid stor fare for at ferien blir satt på vent og at han nok en gang ender opp med «den gode samtalen» om hvordan et perfekt sauefjøs bør se ut.

Turnéklar Vanligvis er messer et viktig møtepunkt for Konglevoll og mulige kunder.

Nå som covid-19 har satt en effektiv ­stopper for alle messer, har Konglevoll og ­kollegene planlagt en egen turné for

KONSEPTFJØS: Sauebonde Preben Myrvang i Mo i Rana er blant de 100 sauebøndene som har bygget Felleskjøpets konseptfjøs med storbingeløsning, fri tilgang på grovfôr og kraftfôrautomat de seinere åra.

å møte landets sauebønder. Konglevolls bil er foliert med bilder av konsept­fjøset, og med denne skal han reise til tolv ­Felleskjøpet-butikker over hele landet for å snakke om konseptfjøset og alle sauerelaterte produkter som Felleskjøpet selger. Også kraftfôrkonsulentene skal være med. Konglevoll er svært opptatt av at kundene skal se på Felleskjøpet som én organisasjon.

- Har jeg planlagt et nytt fjøs, må jeg sørge for å sette kunden i kontakt med våre kraftfôrkonsulenter. Jeg må fortelle dem om deres nærmeste ­Felleskjøpet-butikk og hvilke p ­ rodukter de kan få tak i der. Vi må i større grad opptre som en organisasjon, sier ­Konglevoll.

Slik er konseptfjøset Konseptfjøset består av en eller flere binger med utgangspunkt i 80 dyr i hver binge. Bingene har fôrkasse for fri tilgang på grovfôr, kraftfôrautomat og 15 prosent lammingsbinger.

Konseptfjøsene har i tillegg elektronisk vekt med lesestav, samt behandlingsboks og håndteringsrenne. Prisen på alt

36

SAMVIRKE

#06 2020

dette, pluss gulv, innredning, kraftfôrsilo og kraftfôrskrue kommer på ca. 4 000 kroner per sau. For hjelp til planlegging og tegning, ring Anders Konglevoll på mobil: 924 98 929.

Grunntanken med konseptfjøset er at det skal kunne bygges for alle besetningsstørrelser.

NYE PRODUKTER

«Hver gang en kalv har besøkt stasjonen og drukket melk, rengjøres utsiden av spenene, slik at dreneringsskåla blir renset for melkerester og slim.»

Bjørn Ove Slemdal Produktsjef i DeLaval

Nå rengjør melkeautomaten seg selv Med nylansert utstyr fra DeLaval er det slutt på manuell vasking av melkeautomaten til kalv.

Tekst: Camilla Mellemstrand

Å

gi kalvene en god start, er en forutsetning for å få gode og produktive melkekyr. Nå har DeLaval oppgradert sin melkefôringsautomat med ny automatisk smokkenhet. Den har fått navnet hygieneboks og rengjør drikke­ stasjonen automatisk.

– Hver gang en kalv har besøkt stasjonen og drukket melk, rengjøres utsiden av spenene, slik at dreneringsskåla blir renset for melkerester og slim, forklarer produktsjef Bjørn Ove Slemdal Hildrestrand i DeLaval.

Sirkulasjonsvask Automaten kan også programmeres til å utføre en grundig sirkulasjonsvask opptil fire ganger om dagen.

– Da rengjøres hele systemet ut til og med spenen med et godt tilpasset vaskemiddel. Det sparer bonden for mange timers manuelt arbeid, sier produktsjefen.

I tillegg til muligheten for automatisk vask, er melkefôringsautomaten endret noe, slik at kalvene ifølge DeLaval får en mer naturlig drikkeposisjon. Det kan igjen føre til jevnere melkeinntak, bedre helse og økt tilvekst.

GOD HYGIENE: Melkeautomaten utfører en grundig sirkulasjonsvask helt opp til spenen opptil fire ganger per dag og sparer mange timers manuelt arbeid.

Foto: DeLaval.

SAMVIRKE

#06 2020

37

KRAFTFÔR

Nå får du soyafritt kraftfôr til sau Vil du gi sauene dine kraftfôr med høy norskandel, fritt for soya og palmeolje, bør du velge høstens nykommer: Formel Linnea Sau.

Tekst: Ingrid Strømstad, fagsjef drøv

S

om et svar på at både bønder og forbrukere i større grad enn tidligere etterspør kraftfôr med høyest mulig norskandel uten soya og palmeolje, har Felleskjøpet i høst utvidet Formel Linnea-serien sin med en kraftfôrblanding spesialtilpasset sau. Formel Linnea Sau gir en godt balansert fôring sammen med et middels til godt surfôr. Proteinråvarene som benyttes er i hovedsak rapsprodukter.

Fra innsett til beiteslipp Fra innsett til høgdrektighetsperioden er det normalt lite behov for støttefôring til søya, men dersom grovfôrkvaliteten er svak eller det er behov for å øke holdet til søya, så er supplering med kraftfôr viktig. Påsettlam har gjerne et lavere grovfôropptak enn voksen søye, samtidig som de trenger ekstra energi til vekst. Støttefôring med kraftfôr til påsettlamma er derfor ofte nødvendig.

I høgdrektighetsperioden, de siste seks ukene frem mot lamming, og i tiden etter lamming øker energibehovet til søya kraftig. Særlig søyer med mange lam har et høyt energibehov. Formel Linnea Sau har, med sitt høge innhold av norske karbohydrater, et høyt innhold av nedbrytbar stivelse. Høy stivelsesandel gir mer produksjon av propion­ syre i vomma – og vil ved overbelastning kunne gi sur vom og redusert fôropptak.

Dagsrasjon over ca. 1,7 kg kraftfôr kan derfor være utfordrende.

BÆREKRAFTIG: Formel Linnea Sau inneholder mye norsk korn, har høyt stivelsesinnhold og bør derfor fordeles over flere måltider.

38

SAMVIRKE

#06 2020

Etter lamming, når kraftfôrmengdene er på dette nivået, er det viktig å tildele

kraftfôret flere ganger daglig. Gi også søya det beste grovfôret i den perioden.

Et smakelig, energirikt grovfôr med god hygienisk kvalitet gir søya god energitilførsel og bidrar til god vomfordøyelse.

senke pH i graset og dermed redusere gjæring. Andre ensileringsmidler, som salt – eller bakteriebaserte kan være aktuelle, men vil gi større nedbrytning av næringsstoffer i prosessen.

Godt grovfôr gir høy norskandel Høsta grovfôr går gjennom flere prosesser fra eng til ensilert fôr. Det blir aldri bedre enn det graset man slo på enga, derfra er det kun tap av næringsstoffer og kvalitet. Første bud blir da å slå graset til riktig tid. Jo lengre graset står – jo mer synker energien og protein og fiber øker. Neste steg er å ta vare på så mye som mulig av næringsstoffene, og det gjør man med å hindre sterk gjæring.

Det er mange metoder som kan brukes.

Rask fortørking vil gi mindre gjæring i ballen, men blir det for tørt igjen kan drysstap eller mugg bli en utfordring. En tørrstoffprosent på rundt 35-40 prosent er fornuftig å sikte mot. Videre vil bruk av syrebasert ensileringsmiddel raskt

Protein fra grovfôret Ønsker en å fôre sauen med mest mulig norske ressurser er grovfôret det mest norske man kan få. Ved å ta vare på proteinet i surfôret åpner det for bruk av et mest mulig norskbasert kraftfôr i tillegg. Med mye norsk korn i kraft­ fôret øker tilgangen på rask nedbrytbar stivelse, og dette påvirker hvor mye kraftfôr man kan gå inn med og samtidig garantere et godt vommiljø. Samtidig kan et slikt kraftfôr være svakere på protein. Det er begrenset med tilgang på protein fra norsk korn, og norske proteinråvarer er det minimalt av. Noe dyrking av raps og åkerbønner finnes, men ikke i stor nok grad til å dekke næringas behov. Derfor er det avgjørende

for et godt resultat å få god dekning av protein og AAT fra grovfôret. En lav gjæring på fôret er også positivt for fôropptaket. Blir det for høy andel syrer eller feil sammensetning, går fôropptaket ned. Kombinert med et stivelsesrikt kraftfôr øker dette risikoen for sur vom og blaut møkk.

Mye norsk korn i Formel Linnea Sau Felleskjøpet benytter norske karbohydratråvarer som bygg, hvete og havre i sine Formel-blandinger. I Formel Linnea-serien er vi ekstra opptatt av et høyt innhold av norske råvarer. Som nevnt er det lite produksjon av protein­ vekster i Norge, og vi er derfor avhengig av noe protein import fra nærliggende land. Det er i all hovedsak rapsprodukter. Ved å bruke denne proteinkilden sikrer vi at Formel Linnea Sau gir en god proteindekning til søya uten bruk av soya.

Glad for soyafrie alternativer – Hvordan vi bruker pengene våre, er med på å forme verden. Vi vil ikke støtte soyabusinessen i Brasil og er glad for at det finnes alternativer, sier gårdbruker Paul E. Sæther.

Tekst: Camilla Mellemstrand

En av dem som er glade for at Felleskjøpet nå lanserer et palme- og soyafritt kraftfôr til sau, er Paul E. Sæther. Han er melkeprodusent med 125 tonn kvote i Batnfjordsøra mellom Molde og Kristiansund og har også ti vinterfôra sauer. Søyene får bare litt kraftfôr rundt lamming og siden det fram til nå ikke har fantes et soya- og palmefritt kraftfôr spesialtilpasset sau, har søyene fått Formel Linnea akkurat som melkekyrne.

– For oss er det viktig å produsere mat i tråd med våre verdier. Vi ønsker at gårdsdrifta vår i størst mulig grad skal belage seg på lokale ressurser. Det vi kjøper og hvor vi bruker pengene våre, er med på å

forme verden, og vi ønsker ikke å støtte soyabusinessen i Brasil, sier Paul. Han møtte kona da de begge studerte økologisk agronomi på Sogn jord- og hagebruksskule. Paret selger både kastratkjøtt og lammekjøtt direkte til kunder via Reko-ringen. Snart får de også godkjent økolgisk rømmeproduksjon, laget på melk fra seks nordnorske fjordfe som går på setra hele sommeren.

– Kundene våre er opptatt av hvordan kjøttet er produsert og er villige til å betale ekstra for å kunne kjøpe direkte fra bonden. At dyra får kraftfôr uten soya og palmefett, er en del av historien om kjøttet vårt, sier Paul.

SELGER DIREKTE: Paul E. Sæther selger mye kjøtt direkte til kundene og sier at mange av disse er opptatt av hvordan dyra er fôret fram.

SAMVIRKE

#06 2020

39

KRAFTFÔR

Tyr vil kutte soya på Staur STANGE: Som et ledd i å gjøre norsk kjøttfenæring mer bærekraftig, vil testoksene på Staur heretter få Felleskjøpets nye kraftfôr uten soya og palmeolje.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

D

a Felleskjøpet i sommer lanserte Formel Linnea Biff, et soya- og palmeoljefritt kraftfôr spesialtilpasset okser, stod Tyr først i køen blant interesserte kunder. Fra og med i sommer skal kraftfôrsiloene på Tyrs teststasjon for okser på Staur fylles med Felleskjøpets nye kortreiste kraftfôr.

- Vi har utfordret Felleskjøpet på å lage en slik blanding en god stund og er veldig glade for at de har fått det til nå.

Det er viktig for medlemmene i Tyr å få

fram at spesialisert kjøttproduksjon i all hovedsak belager seg på norske ressurser.

Ammekyr beiter i utmark eller i områder som ikke er egnet for annet enn grasproduksjon, og når vi nå får et kraftfôr med høy norskandel, fritt for soya og palmeolje til oksene, er vi kommet et langt stykke på veien mot en mest mulig kortreist kjøttproduksjon, sier avlssjef i Tyr, Kristian Heggelund.

blandingen til framfôring av okser, Formel Biff, har 65-70 prosent norskandel og inneholder soya og rapskake, har Formel Linnea Biff en norskandel på rundt 80 prosent. Proteinkilden soya er erstattet med rapskake fra Baltikum eller de nordiske landene. Rapskake er ikke like proteinrikt som soya, men ved å tilsette større mengder, oppnår man likevel den ønskede proteinmengden.

80 prosent norsk Mens den mest populære kraftfôr-

– Ved å bruke Formel Linnea Biff bygger vi opp under TYRs filosofi om ­produksjon med norske ressurser, samtidig som det er mer klimavennlig å frakte proteinråvarer fra nærliggende land enn å frakte dem fra andre siden av jorda, sier Heggelund. Han var litt spent før fôrskiftet skulle finne sted, men etter tre uker er det ingen bekymring hos Heggelund.

- Fôrskiftet har gått veldig greit. Vi har ikke registrert noen problemer med løse mager. Dyra er fine og reine. Kraftfôret er tydeligvis smakelig, for det er ingen problemer med å få oksene til å ete det, sier avlssjefen.

OPPTATT AV BÆREKRAFT: Avlskonsulent Julie Vaagaasar, avlssjef Kristian Heggelund og avlskonsulent Johanna Aglen er opptatt av at norsk kjøttfeproduksjon i størst mulig grad skal belage seg på norske ressurser. Nå er de spente på Formel Linnea Biff.

40

SAMVIRKE

#06 2020

Endret avlsmål Tyrs avlsmål har endret seg ganske betydelig i løpet av de siste tjue åra.

- Teststasjonen her på Staur er ingen tilvekststasjon, sier Heggelund. Mens det for tjue år siden var interne konkurranser om høyest mulig tilvekst per dag, er det i dag mer fokus på effektiv fôrutnyttelse.

- Det er ikke noe mål i seg selv at dyra skal vokse mest mulig per dag.

Det viktigste er at oksene har et høyt grovfôropptak og høy fôreffektivitet. En slik tilnærming gir både klimavennlig produksjon og økonomisk lønnsomhet for bonden, sier avlssjefen. Han forteller

FORNØYD: Produktsjef Rune Lostuen mener produktsortimentet må speile kundenes ulike ønsker. Han er fornøyd med å kunne tilby kraftfôr til okser uten soya og palmeolje, men med høy norskandel.

DRØVTYGGER: Tyr har lagt mindre vekst på tilvekst og mer vekt på grovfôropptak og fôreffektivitet de siste åra. Okser som eter mye grovfôr og effektivt omsetter fôret til kjøtt, er attraktive fedre til framtidas kalver.

at mens grovfôropptak og fôreffektivitet utgjorde rundt 25 prosent av avlsmålet for tjue år siden, utgjør det i dag omtrent halvparten av avlsmålet.

- Okser som eter mye grovfôr og som effektivt omsetter fôret til kjøtt, er det vi ønsker oss.

Fem til seks kilo per dag Bønder som fôrer med Formel Linnea Biff bør ikke gi mer enn fire til fem kilo kraftfôr per dag. Gis det mer enn fire kilo, bør tildeling skje flere enn to ganger daglig, slik at ikke oksene får i seg mer enn to kilo på en gang. Formel Linnea Biff vil også passe godt som kraftfôr i fullfôrblandinger til okser og kan da gis i mengder opptil 5-6 kilo per dag.

Produktsjef Rune Lostuen forklarer at Formel Linnea Biff har høyere stivelsesinnhold, men lavere fiberinnhold enn Formel Biff.

- For å unngå problemer i vomma med såpass høyt stivelsesinnhold og såpass lite fiber har vi tilsatt flere bufferstoffer, sier Lostuen. På Staur har oksene kraft­ fôrautomat i bingen og dagsrasjonen er fordelt på opptil åtte delrasjoner.

- Jeg tror kanskje dette er litt mye. Ved flere enn seks tildelinger i døgnet kan det se ut som dyra vraker en del av rasjonene, sier Heggelund.

Heggelund og de ansatte på Staur har fått god hjelp av Leidulf Nordang i Felleskjøpet Fôrutvikling til å sette opp fôrplan for oksene. Målet er at oksene av lette raser skal ha en tilvekst på 1 450 gram per dag, mens oksene av tunge raser skal ha en daglig tilvekst på 1 700 gram. De lette rasene begynner på 1,5 kilo kraftfôr per dag og øker til 3,5 kilo.

De tunge rasene begynner på to kilo og øker til 4,6 kilo i løpet av testperioden.

Godt grovfôr Formel Linnea Biff passer aller best for produsenter som har godt grovfôr og dermed kan bruke moderate mengder kraftfôr.

- Mens Formel Biff er mer av et allroundfôr som kan brukes til både godt og dårlig grovfôr, passer Formel Linnea Biff best i kombinasjon med godt grovfôr, sier Lostuen. Heggelund synes dette gir et ekstra spark bak til å fokusere enda mer på grasdyrkinga på gården. Årets mål var en fôrenhetskonsentrasjon på 0,90 fôrenheter per kilo tørrstoff, men grasanalysen av førsteslåtten viser at målet ikke ble helt nådd. Fôrenhetskonsentrasjonen endte på 0,85, på tross av at Tyr hadde tatt i bruk all mulig rådgivingskompetanse fra NLR for å få slått på helt riktig tidspunkt.

- Vi kan ha bomma litt på gjødslinga og

vi kan ha opplevd tørkestress på grunn av all varmen i juni. Best mulig grovfôr vil uansett ha høy prioritet hos oss framover, sier Heggelund. Han synes det er motiverende og veldig riktig å legge opp til et fôringsregime som stiller krav til grovfôrkvaliteten og håper flest mulig bruksbesetninger vil gjøre det samme.

Rune Lostuen legger til at resultater fra Grovfôr2020-prosjektet viser at de aller fleste bøndene produserer grovfôr som er billigere enn kraftfôr per fôrenhet.

- Det er ingen tvil om at det er lønn­ somt å produsere godt grovfôr med høg fordøyelighet og dermed kunne belage seg på lavere kraftfôrforbruk, sier pro­ duktsjefen.

Del av historien Rune Lostuen er spent på mottakelsen av Formel Linnea Biff i næringa.

- Det viktigste for oss i Felleskjøpet er at vi har et så bredt sortiment at ulike kunder får dekket sine behov og kan finne riktig kraftfôr til sine mål og ambisjoner i drifta. Ønskes et kraftfôr uten soya og med høy norskandel, så finnes løsningene i vårt sortiment. For noen, kanskje særlig for bønder som selger kjøtt direkte, kan dette med kortreist og soyafritt være en viktig del av historien, avslutter Lostuen.

SAMVIRKE

#06 2020

41

FÔRING

Utnytt gårdens ressurser i oksefôringa Fôret, både grovfôret og kraftfôret, utgjør en stor del av kostnadene i okseoppdrettet.

Når grovfôret er slått og ensilert, vil det lønne seg å kjenne kvaliteten for å planlegge vinterens fôring av oksene.

M

ed økt samfunnsfokus på at norsk storfekjøtt bør produseres på mest mulig norske ressurser, er det blitt enda viktigere å få mest mulig næringsstoffer ut av gårdens egne fôrressurser, grovfôret.

revidert utgave av OkseVekst – Felles­kjøpets eget fôrplanleggingsprogram for okser. Normer for okser er blitt revidert i tråd med nye franske normer, og vi har gått over til E-Dairy verdier for fôr­enheter, AAT og PBV, slik at disse blir på lik linje med våre verktøy for mjølkeku. Det er gjort grundige vurderinger av grovfôrets betydning i rasjonen, og spesielt gjæringskvalitet blir belønnet mer enn før.

Om grovfôret er tidlig eller seint slått påvirker både energi- og proteinnivået i fôret. Oksen responderer svært godt på et godt grovfôr, og kraftfôrbehovet kan reduseres med forbedring av grovfôret.

Også gjæringskvaliteten virker inn. Ved sterk gjæring vil flere næringsstoffer tapes i ensileringsprosessen – og verdier på energi og protein kan reduseres.

Dette gir videre utslag i AAT verdien i grovfôret.

Det er mange faktorer som virker inn på tilvekst på okser, og det er ikke enkelt å ha oversikt over alt. Programmet hjelper til med å predikere en tilvekst basert på de opplysninger vi har om grovfôret, status i fjøset og valg av kraftfôr. En av forbedringen er vurdering av grovfôrets gjæringskvalitet blir hensyntatt, noe som virker inn på blant annet dekning av AAT-ed.

Revidert utgave av Oksevekst Høsten 2020 vil Felleskjøpets salgs­ konsulenter på kraftfôr ha tilgang til

200

Stivelse, % av TS 25

43

150

20

38

100

15 10

33

50 250

350

450

E-strukto, per kg TS

I sommer lanserte Felleskjøpet ­Formel Linnea Biff, som inneholder høy andel norsk korn, og er uten soyamel og palmefett. Med mye norsk korn blir det også høge verdier av rask nedbrytbar stivelse – som er bra for mikrobene i vomma, dersom det ikke blir for mye av det. Sammen med et godt til middels grovfôr med god gjæringskvalitet er

30

48

150

AAT-Ed Kort forklart er AAT-Ed en beregning på hvor mye aminosyrer rasjonen vil gi for opptak i tarmen. Dette avhenger av tilførsel av nitrogen og næringsstoffer til mikrobene, og tilførsel av protein og kvaliteten på proteinet. Med en sterk gjæring i grovfôret vil det si at flere av de tilgjengelige næringsstoffene, spesielt sukker og protein, blir brutt ned i gjæringsprosessen. Dette vil redusere grovfôrets AAT-innhold, og kreve mer tilførsel fra kraftfôret.

NDF, % av TS

E-strukto i rasjonen 250

0

Tekst: Ann-Lisbeth Lieng, Fagsjef drøv, Felleskjøpet

550 Min

650

28

5 150

250 NDF i rasjonen

350 Min

450 Maks

550

650

0

150

250

350 Stivelse

450 Min

550

650

Maks

Bildet over viser en rasjon til NRF-­okser fra 150–600 kilo levende vekt, som har for lav struktoverdi i starten. X-aksen viser levende vekt på dyret, og ­beregningene for 150–250 kg viser høg stivelse, mens NDF (fiber) er for lav. Dette indikerer at rasjonen vil være for sterk for vomma, grovfôropptaket for lavt og dermed gi blaut møkk og sur vom. Ved å redusere kraftfôrtilgangen i starten sikrer vi godt vommiljø og god tilvekst gjennom hele oppfôrings­perioden.

Bildet til høyre viser hvordan fôrplanen bør se ut.

42

SAMVIRKE

#06 2020

FÔRPLAN ER VIKTIG: Basert på analyser av grovfôret og ved hjelp av OkseVekst, Felleskjøpets eget fôrplanleggingsverktøy for okser, kan Ann-Lisbeth Lieng og andre fôrplanleggere sette opp fôrplaner som gir best mulig tilvekst. Foto: Camilla Mellemstrand.

dette en blanding som vil fungere godt med moderate kraftfôrmengder.

med flere parameter, får vi et godt bilde av hva vi kan forvente.

Vurdering av vommiljø i rasjonen Til mjølkeku vurderes balansen mellom fiber og lett nedbrytbare ­karbohydrater for å predikere hvordan vomma vil håndtere rasjonen. Er balansen m ­ ellom NDF, sukker og stivelse god, vil strukto-­ verdien indikere at rasjonen vil f­ ungere godt i vomma. Dersom det er få til­ delinger av kraftfôr per dag vil dette påvirke hvilke mengder kraftfôr som aksepteres, og når vi kombinerer dette

Oksens tilvekst Tilveksten til oksen er en respons på fôringa, men også andre faktorer spiller inn. Antall dyr i bingen og ­eteplasser ­påvirker fôropptaket direkte. Uro i bingen og manglende plass for å legge seg ned påvirker drøvtygging og kan redusere tilveksten. Høy aktivitet i bingen krever energi – og kan dermed påvirke til­veksten. Potensialet vil dermed variere fra fjøs til fjøs og mellom

Stivelse, % av TS

NDF, % av TS

E-strukto i rasjonen

30

48

250 200

25

43

150

20

38

100

15 10

33

50 0

150

250

350

450

E-strukto, per kg TS

innsett. Tilbake til fôring av oksen er det grovfôret som trolig gir den største variasjonen i til­veksten, og som ­påvirker valg av kraftfôr. Oksen responderer svært godt på tidlig slått grovfôr. For lav energi og protein i grovfôret krever større mengder kraftfôr, noe som stiller krav til både innholdet i kraftfôret og fôringsregimet. Med en grovfôrprøve og OkseVekst kan man vurder ulike kraftfôr og planlegge en fôrplan for oksen som vil gi best mulig tilvekst.

550 Min

650

28

5 150

250 NDF i rasjonen

350 Min

450 Maks

550

650

0

150

250

350 Stivelse

450 Min

550

650

Maks

Eksemplene her er beregnet med ­Formel Linnea Biff som ble lansert i juli. Linnea Biff er uten soya og palmefett. B ­ landingen inneholder mye norsk korn, og er dermed også rik på stivelse. Kombinert med et godt grovfôr viser OkseVekt mulighet for god tilvekst. For dette eksemplet er det brukt fra 2,5 kilo Formel Linnea Biff ved start, samt 0,5 kilo opptrapping per måned opp til fire kilo per dag. Grovfôret er av middels god kvalitet, 0,86 fôrenheter per kilo tørr­stoff. Det er antatt et godt grovfôropptak, og tilveksten er beregnet til 1 400 gram per dag.

SAMVIRKE

#06 2020

43

SÅMASKIN

NY VERDEN: – Med min drift kan jeg ikke forsvare å kjøpe en dyrere maskin, sier Brattekværne, som har fått «en ny verden» når det gjelder kapasitet.

Kapasitet til en rimelig pris TØNSBERG: – Jeg har kjøpt meg tid, sier Helge Brattekværne, mens han tar en ekstra veieprøve av rugen for å være sikker på at såmengden stemmer. Brattekværne har investert i ny Tume JC – en av storselgerne opp gjennom tidene.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

44

SAMVIRKE

#06 2020

–F

SÅFRØKASSE: Brattekværne har tatt med integrert såfrøkasse som han bruker for å så raps.

or meg er det en veldig stor overgang, sier Brattekværne, som har 400 mål korn, raps og åkerbønner i Sem i Vestfold. Hans nye tr meter Tume JC Star XL er en formidabel oppgradering fra den 2,5 meter Tume KL løftemaskinen han tidligere har kjørt.

– Jeg har ikke nok korn til at jeg kan leve av det, og når du har mye annet å gjøre, må du ha kapasitet for å få endene til å møtes. Jeg driver heller ikke så mye at jeg kan forsvare en dyrere maskin. Du kan si jeg har kjøpt meg stor kapasitet til en rimelig pris, sier Brattekværne, som erkjenner at det blir vel travelt som transportentreprenør og gardbruker.

– Du må få med at jeg har en tålmodig kone som lar meg holde på sånn, sier han.

Mange muligheter Tume JC er en populær kombisåmaskin på middels store bruk. Det er solgt rundt 500 Tume HKL/JC i Norge siden 2007.

– Tume JC Star er en forholdsvis enkel og robust maskin som stadig er utviklet og oppgradert, og som i dag er et godt alternativ for mange. Den har store kasser med flyttbar vegg som gir stor kapasitet. Den kan utstyres med inte­ grert såfrøkasse for frø eller startgjødsel.

Det er flere labb-alternativer. Maskinen har også fått flere funksjoner med den nye styreboksen, TC controller, som akselvakt på såfrøkassa på lik linje med gjødsle- og såkornkassene. Kontroll­ boksen har nå ett kamera som standard.

Maskinen har også mulighet for variert tildeling av gjødsel. Som ­ekstrautstyr kan den leveres med blant annet ­mellompakker, hydraulisk sloddeplanke, hydraulisk etterharv og hydraulisk labbtrykk. Og spormarkører er selvsagt standard, sier produktsjef Ragnhild ­Duserud i Felleskjøpet.

Brattekværne har valgt en rimelig utgave av Tume JC-maskinen med vanlig slepelabb for gjødsel og skåler på sålabbene.

Det eneste ekstrautstyret han har satt på, er såfrøkasse. Den benyttet han til rapssåing i vår. Han sådde også åkerbønner med maskinen.

– Bygget har vært best. Åkerbønnene er jeg ikke fornøyd med, og rapsen fikk for kald og tørr start og spirte sent. Dette skyldes imidlertid ikke såinga, for den gikk greit, sier Brattekværne, som ikke sådde høstvekster i fjor, fordi det ble for vått og sent.

– Jeg pløyer og harver og trenger ikke skåler på gjødsellabbene. Dessuten er jo det også en kostnad, sier han.

Han kjøpte såmaskinen som julepresang til seg selv i desember i fjor. Han kunne også konstatere at Tume-maskinene holder seg godt i pris.

Brattekværne trekker maskinen med en John Deere 6420 2005-modell, og sier det går veldig greit, selv om han – som navnet tilsier – har en del bakker å kjøre i.

God bruktverdi Kornprodusenten mener det har vært et middels bra år.

– Jeg la ut den gamle løftemaskinen for salg julaften og dagen etter var den solgt.

Det var en 2011-modell og jeg tapte bare 10 000 kroner på den, forteller han.

Hun poengterer også at bærehjulene bak nå er inndelt i seksjoner med tre og tre hjul, som gjør det enklere å bytte dekk.

Enkel maskin Hos Brattekværne skal høstkornet i jorda. Når Samvirke er på besøk er det klart for å så 80 mål med rug, og senere skal ytterligere 80 mål høsthvete i bakken.

– Jeg har flyttet midtveggen og får fint plass til all rugen i én fylling. Jeg regner med å ha sådd alt sammen før det blir alt for sent på kvelden, sier Brattekværne.

Forarbeidet er gjort av faren Ole, som han har mye hjelp av.

BRUKERVENNLIG: Den nye TC controller-skjermen er vesentlig forbedret fra forgjengerne.

SAMVIRKE

#06 2020

45

SÅMASKIN

God erfaring med å så direkte – Det er mulig å få til brukbare avlinger med direktesåing, ­konstaterer Henrik Kjeldsen på Ulefoss etter fire sesonger med Väderstad Seed Hawk. Kornbonden sparer 3 000 liter diesel i året og er overrasket over hvor god kontroll han har på frøugraset.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Henrik Kjeldsen SYSTEMATISK: Direktesåing krever systematikk i alt som blir gjort, fra tresking til såing.

S

eed Hawk er i utgangspunktet en amerikansk direktesåmaskin som Väderstad har overtatt og videreutviklet. I Norge er det så vidt Samvirke kjenner til bare to eksemplarer av maskinen. Kjeldsen kjører en seks meter kombimaskin, som han sår rundt 1 500 dekar med.

– Jeg direktesår alt og har brukt ­maskinen til både hvete, bygg, havre, rug og rughvete. Jeg har også sådd ­bønner, erter og oljevekster med den, forteller Kjeldsen. Han forteller at det stort sett har gått greit og at maskinen har fått prøvd seg under svært ulike forhold.

- I 2017 regnet vi bort og i 2018 tørket vi bort, mens de to siste har vært brukbare sesonger.

Nærmest strip-till Seed Hawk er utstyrt med to kniver (stive pinner) på hver labb. Den første kniven skjærer en fure til gjødsla, mens den andre kniven lukker gjødselfura og plasserer kornet i en fure litt over og til siden for gjødsla. Slik unngår man ­sviing.

Det kan legges hydraulisk trykk på ­labbene og avstanden mellom sårekkene er 25 centimeter.

– Direktesåmaskiner er konstruert ut fra to hovedprinsipper; enten med skåler på labbene eller med stive pinner, som på Seed Hawk. Disse fungerer nesten som strip-till med minimal jordarbeiding.

Det er fordeler og ulemper med begge løsningene. Skålmaskiner kan i noen tilfeller trykke halm ned i såfura. Det gjør ikke en maskin med kniver/pinner, men her kan subbing være et problem, sier Kjeldsen.

46

SAMVIRKE

#06 2020

UNNGÅR SVIING: Seed Hawk skjærer først en fure til gjødsla og så en ny fure litt over og til siden for såkornet.

SÅR DIREKTE: Henrik Kjeldsen.

Foto: Liv Jorunn Denstali Sagmo, Norsk Landbruk.

Lite ugras Et ankepunkt mot direktesåing er større problemer med ugras, men Kjeldsen synes dette har gått overraskende bra.

– Jeg opplever at frøugras i hvert fall ikke er blitt et større problem, kanskje mindre. Jeg rører jo ikke så mye jord og trigger dermed ikke så mye ugras til å spire. Du må imidlertid ha kontroll på rotugras, som åkertistel og kveke, for å lykkes med dette opplegget. Derfor kjører jeg normalt glyfosat før såing.

Noen ganger kan jeg faktisk droppe sprøyting mot frøugras fordi det er blitt svært rent med glyfosat. I 2019 sprøytet jeg eksempelvis bare halve arealet mot frøugras, fordi åkeren konkurrerte tidlig og godt med ugraset, sier han.

Kjeldsen praktiserer delgjødsling og gir ca. 6 kilo nitrogen per dekar. I tillegg prøver han å gi mye fosfor og kalium ­direkte i bakken. Han har brukt mye NPK 15-7-12, fordi denne gjødseltypen egner seg på hans jordtyper i kombina­ sjon med OPTI-NS 27-0-0 (4S).

Må være systematisk Ifølge Kjeldsen må man tenke direkte­ såing helt fra tresking for å få et v ­ ellykket resultat.

-I all hovedsak kutter jeg halmen.

Jeg har en John Deere-tresker med ­Premium-kutter og kjører systematisk.

Det er alfa og omega. Jeg mener det er bedre å kutte halmen godt med en gang når den kommer ut av treskeren enn å kjøre over med en snitter, sier Kjeldsen.

– Er det andre krav til såbedet som er viktig?

– Jeg får ikke jukset! Det må være laglig når jeg kjører. Jeg må kanskje vente noen

«Jeg begynte med ­direktesåing med tanke på å kjøre ­mindre på jorda, noe som har gitt ­resultater.»

Henrik Kjeldsen Kornbonde dager ekstra før jeg sår, men ikke veldig lenge. Da går såinga problemfritt. Jeg kjører jo mye mindre enn i konvensjonell dyrking og tar ofte igjen de andre i løpet av våronna, sier bonden.

Den store avstanden mellom labbene er viktig for å kunne takle vekstrester bedre.

– 25 centimeter radavstand ser ikke ut til å ha veldig stor betydning for avlinga.

Jeg sår med autostyring med RTK-signal og legger det opp slik at jeg sår delvis mellom radene fra året før, forteller Kjeldsen.

– Hva med trekkraftbehovet?

– Maskinen er ikke nødvendigvis så tung og dra. Jeg holder ofte en fart på rundt seks kilometer i timen, men her er det ingen vektoverføring fra såmaskin til traktor. Kjøringa går veldig mye bedre etter at jeg kjøpte tvillinghjul, for det handler om å få kreftene ned i bakken, sier Kjeldsen. Han poengterer at han sår i kupert Telemarks-terreng og drar maskinen med en 240 hesters traktor.

På jordas premisser Kjeldsen investerer ikke i teknologi for teknologiens skyld, men fordi den har en misjon og fungerer på jordas premisser.

-Jeg begynte med direktesåing med tanke på å kjøre mindre på jorda, noe som har gitt resultater. Jeg kjører veldig mye mindre og sparer rundt 3 000 liter diesel i året, sier kornprodusenten. Etter fire sesonger med direktesåing, mener han å merke endringer i jorda.

– Jeg merker i hvert fall at jeg kjører med mye mindre labbtrykk nå enn i starten.

På en skala fra null til hundre lå jeg på rundt 90 i starten, mens jeg nå ­ligger på 50–60. Det er lettere å få l­ abbene i bakken og det er lettere å få det til å smuldre rundt frøet. Jeg håper på mer jordliv, men har ingen mål for dette.

Jordhelse Jordhelse får mer oppmerksomhet i dag enn da Kjeldsen begynte med Seed Hawken, og nå er han selv i startgropa med underkulturer.

– Målet er å ha fangvekster på alt areal der vi ikke har høstkorn. Det gjenstår imidlertid å finne gode gjennomførbare løsninger og arter som egner seg under norske forhold, sier han.

Da Kjeldsen anskaffet sin Seed Hawk, var det få tilbydere av slike maskiner på det norske markedet.

– Jeg kontaktet Felleskjøpet før å høre hva som var Väderstads svar på direkte­ såmaskin, for jeg hadde kjørt Rapid i mange år og var godt fornøyd med Väderstad. Jeg er også godt fornøyd med den lokale Felleskjøpet-avdelingen i Bø, så jeg ville gjerne handle med dem, sier Kjeldsen.

SAMVIRKE

#06 2020

47

SMÅTT OG STORT FRA FELLESKJØPET

OPPFØLGER: Den første filmen om Kutoppen var en stor suksess.

Ny film fra Kutoppen

NY DRAKT: Felleskjøpets nye logo har beholdt sitt særpreg, men er bedre tilpasset digitale flater.

Felleskjøpet har fått ny logo Ingen revolusjon, bare en nødvendig evolusjon, sier kommunikasjonssjef Thomas Skjennald.

E

tter over 40 år med samme visuelle uttrykk, har Felleskjøpet nå justert og modernisert logoen og profilen sin.

– Alle merkevarer må utvikle seg, sam­ tidig som de bevarer sin merkestyrke. At en logo og en merkevare går så mange år uten å gjøre justeringer er sjeldent, og derfor var det på høy tid at vi gjorde noe.

Vi har vært svært bevisste på å beholde vårt særpreg, samtidig som vi får en større og etterlengtet fleksibilitet og er

48

SAMVIRKE

#06 2020

Den 6. november er det premiere på familiefilmen Jul på Kutoppen, og også denne gangen er ­Felleskjøpet samarbeids­partner med Qvisten ­Animasjon. Jul på Kutoppen er en førjulsmusikal for hele familien, full av musikk, tradisjoner, morsomme påfunn og en nisse som for all del ikke må få grøt før julaften.

– Felleskjøpet vil ha flere aktiviteter knyttet til filmen både på våre avdelinger og på nettet. Følg med, sier sponsor­ ansvarlig i Felleskjøpet, Trond Østby.

bedre tilpasset digitale flater med den nye profilen, sier Skjennald.

Bønder reklamerer for Formel

Det vil ikke bli satt i gang et stort prosjekt med å skilte om alle Felleksjøpets lokasjoner samtidig.

- Til det er kostnadene for store med alle våre lokasjoner rundt omkring i hele Norge. Dette blir en gradvis innføring ved at hver gang noe nytt skal produseres vil det bli gjort i ny drakt, forklarer Skjennald.

En ny reklamefilm for Formel-kraftfôr skal rulle og gå i sosiale medier i høst.

Filmstjernene er blant annet produkt­ sjef Rune Lostuen og fôrutvikler Martha Grøseth, i tillegg til saueprodusent, melkeprodusent Torunn Hovde fra Viken, kjøttprodusent Bertil Nyheim fra Trøndelag og sauebonde Egil Åmlid fra Agder.

Arne Hjeltnes ledet Kraftfôrmøtet 2020 Er det ønskelig med 100 prosent norsk kraftfôr?

K

raftfôrmøtet er årets store faglige høydepunkt for alle som jobber med kraftfôr i Felleskjøpet. Her ble de store dilemmaene satt på dagsorden. Hva er egentlig optimal norskandel i kraftfôr? Hvordan skal vi få forbrukerne til å forstå at 100 prosent norskandel kanskje ikke er et ønskelig mål? Er kundene villige til å betale mer for melka, egget og kjøttet hvis norskandelen øker og hvordan påvirker økt norskandel egentlig produktiviteten i fjøset?, var blant temaene som ble

diskutert. Fôrutviklerne var samstemte om at Felleskjøpet skal ha et bredt sortiment av kraftfôr, slik at ulike kunder kan få dekket sine behov. Det var også bred enighet om at 100 prosent norsk kraftfôr verken er ønskelig eller realistisk, men at arbeidet med å øke norskandelen fra dagens nivå, skal fortsette.

– Vi kan øke norskandelen av husdyras diett ved å produsere bedre grovfôr og korn med høyere proteinandel. På lang sikt kan både slakteavfall, maritimt

KOMPLISERTE SAMMENHENGER: Fôrutviklerne Leidulf Norang, Knut Røflo og Kari Ljøkjel ble intervjuet av Arne Hjeltnes om dilemmaene i norsk kraftfôrproduksjon.

protein, gjærprotein og insekter bli interessante proteinkilder i kraftfôret, men det er ikke mulig å bytte ut soya med disse proteinkildene uten at prisen øker og produktiviteten avtar, sier Knut Røflo, administrerende direktør i Felleskjøpet Fôrutvikling.

Bedre innblåsing skal gi bedre fôrkvalitet På Felleskjøpets nye testanlegg skal bulksjåfører nå få opplæring i hvordan innblåsingen av kraftfôr på kundenes silo kan bli best mulig.

T

estanlegget er bygget rett utenfor kraftfôrfabrikken på Steinkjer og har tre rørgater med ulik utforming.

– Hensikten med testanlegget er først og fremst å kunne gi bulksjåfører opplæring i hvordan innblåsing av kraftfôr på kundesilo skal foregå. Vi har også simulert ulike hindringer sjåførene kan støte på ute hos kundene, som at en stabel med paller hindrer sjåføren i å bruke kortest og rettest mulig slange, forteller opplæringsansvarlig Øyvind Lian.

Så langt har testanlegget vært brukt til å måle finstoffandel som havner på siloen etter ulike måter å blåse inn kraftfôret på, og i de ulike rørgatene. Testene har vist at både rørgatenes utforming og hvordan man blåser inn kraftfôret på siloen gir store utslag.

PEDAGOGISKE RØRGATER: Det er montert pleksiglass ulike steder i rørgatene, slik at sjåførene kan se kraftfôrstrømmen.

SAMVIRKE

#06 2020

49

N Y HE T!

6M-SERIEN - NÅ MED AUTOPOWR™*

MER KOMFORT, MINDRE DRIVSTOFF Nyt trinnløs og kontinuerlig kraft over et hastighetsområde mellom 50 m/t og 40 km/t. Ved topphastighet faller turtallet automatisk til det mest drivstoffeffektive nivået, med lavere støy.

*Tilgjengelig for modellene 6090M til 6140M 50

SAMVIRKE

#06 2020

BRUKTMARKED

TIL SALGS Rundballepakker og Vippen boggi selges. Tellefsdal Auto Wrap 1300 selges 37 000 kr, eller bud. Vippen/ Eieboggi for transport av gravemaskin selges 12 000 kr, eller bud. Kan ta kurant selvgående vanningsvogn i bytte. Kontakt Svein, tlf. 907 42 461.

(Innlandet) Tellefsdal 1300EH rundballepakker m/ aut. styreboks. Er fra 2000-tallet , men er lite brukt og i meget bra stand. Brukt kun i tillegg til siloer. Selges på grunn av overgang til kombipresse.

Lagt inn nytt display på styreboks og utstyret er 100 % i orden. Ikke brukt på de siste 5–6 årene, men er prøvekjørt nå. Dette er den beste 3 pkt. monterte pakkeren. 750 mm folieholder, men kan også brukes på 500 mm ruller.

Pris: 45 000 kr + mva. Kontakt Kristian Dotterud, tlf. 909 10 405. (Innlandet) Årets avling av rundballer. Selger årets avling av rundballer/ tidlig høstet/ 3 slåtter. Timotei, engsvingel og kløver.

Høyt tørrstoffinnhold. Presset med JD kombipresse. Ca. 120 bt med vekt ca.

650 kg, (ca. 170fe /bt). Pris: 500 kr per/ bt +mva, opplastet. Kontakt Kristian Dotterud, tlf. 909 10 405. (Innlandet) Traktorhenger Olsen Type 80.B. Høye karmer. 1985-modell. 8 000 kroner.

Kverneland rundballespyd. 1 500 kr.

Ole Malvik, tlf. 977 22 209.

FELLESKJØPET AGRI

To John Deere 5510 selges. Den ene er 2002-modell og har gått 3 000 timer.

Den andre er 2004-modell og har gått 2 200 timer. Delelager verdsatt til ca. 140 000 kroner medfølger. Selges samlet. Totalpris: 200 000 kr eks. mva., tlf. 975 64 583. (Sørreisa, Troms)

Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: +47 72 50 50 50

Selges rimelig grunnet opphør; Gårdsgravemaskin, Shaeff 8-tonn beltemaskin med skjær. Atmos vedfyrt ovn med 3 000 l-akkuulatortank til vannbåren varme. Nobili tåkesprøyte 500 l for epler. Vedkløyver 5 tonn.

100 storkasser for epler kålrot og poteter). Høysvans. Sementblandemaskin. Westbjørn snøfreser type 2000. nr. 1 100. Kontakt Ole, tlf. 920 80 355. (Buskerud)

KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no

Saueklippemaskin Stewart Shearmaster til salgs. Kontakt Odd, tlf. 950 89 994.

(Vestland) ØNSKES KJØPT Vanningsvogn. Selvgående vanningsvogn HMV, Gejs eller Donslund kjøpes.

Også interessert i defekt vogn. Kontakt Svein, tlf. 907 42 461. (Innlandet) Såbedsharv 3 pkt. m/svingdrag 4–5 m.

Kontakt Knut Anders, tlf. 913 28 503.

(Viken)

SLIPING AV KNIVER …til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET

Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver ­organisert omsetning av maskiner og ­redskap. Ved stor pågang av ­annonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

115. ÅRGANG

Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til:

Samvirke #06

• Det har vært morsomt å være kornprodusent mange steder på Østlandet i 2020, mens etterrenning og krevende innhøstingsforhold har skapt hodebry i Trøndelag • Korntørke-boom i 2020: Aldri har flere fått støtte til korntørker og lager • Såvaresjefen: – Dette blir et av de store høstkornårene side 10–28

OPTIMISME I VEITASTROND

I en liten bygd i Jølster spretter fjøsene opp som paddehatter.

Er framtidstro like smittsomt som korona?

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

September 2020

Brede smil i kornåkeren

side 30

EKSPERTENS DRØMMEFJØS

SOYAFRITT KRAFTFÔR TIL SAU

Slår et slag for storbinger, kraftfôr­ automat og fri tilgang på grovfôr i norske sauefjøs.

Nyheten Formel Linnea Sau har høy norskandel og inneholder verken soya eller palmeolje.

side 34

side 38

Neste Samvirke kommer 02.11.2020

SAMVIRKE

#06 2020

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

God trivsel for grisen

Format Trivsel - Ny og bedre!

– aktivisering, metthetsfølelse og tarmhelse Aktivisering av grisen er viktig for god trivsel i grisehuset. Format Trivsel er store pellets for lek og utforsking. Nå brukes flere ulike fiberkiler for å fremme tarmhelsen, samtidig som vi bevarer metthetsfølelsen.

Visste du at: • Stor pellets aktiviserer grisen • Det er forskjellige typer fiber som gir god metthetsfølelese og som fremmer god tarmhelse

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no