Samvirke 8 2019

114. ÅRGANG

Svensk opptur

Harmoni i sauefjøset

Fangvekster for jordhelsa

Granngården leverer sitt beste resultat siden oppkjøpet i 2016. side 10

For 1,2 millioner kroner fikk Preben Myrvang og Kristina Pettersen sauefjøset de drømte om. side 26

Flere kornprodusenter eksperimenterer med plantedekke året rundt. side 40

Samvirke

#08

Desember 2019

Aktiv fôrplanlegging bedrer økonomien Melkeprodusent Ole Anton Sjule har økt ­avdråtten mye de siste åra. Nå vil han øke fett- og proteinprosenten i melka. side 20

Bedre dyrevelferd med Format Trivsel Format Trivsel 12 mm pellets er et tilskuddsfôr som aktiviserer og metter grisen til en minimal kostnad. Format Trivsel kan erstatte tilsvarende mengde kraftfôr og regelmessig bruk fremmer dyras velferd. Strøs rett i bingen og suppler med rotemateriale.

Format Trivsel gir økt trivsel i grisehuset.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

2

SAMVIRKE

#08 2019

Aktiviserer og metter grisen

Husk • • •

Strøs rett i bingen Ha det alltid tilgjengelig Suppler med rotemateriale

Samvirke Godt likt og godt drevet

#08 2019

Felleskjøpet svært stolte, og jeg tror også at den norske bonden føler litt på den samme stoltheten.

Dette viser at vi jobber riktig i selskapet og at folk flest har et positivt inntrykk av Felleskjøpet. Å være godt likt er viktig for et selskap. Det kan være avgjørende i kriser og tøffe tider, men det holder ikke alene. I tillegg til et godt omdømme må det alltid driftes godt for at et selskap skal utvikle seg videre og lykkes år etter år.

T

idligere i høst ble F ­ elleskjøpet rangert som nummer fem på Ipsos årlige omdømme­ undersøkelse, hvor et ­representativt utvalg av befolkningen er bedt om å rangere omdømmet til de største bedriftene i Norge på samfunnsansvar, lønn­ somhet, reklame og miljøbevissthet.

Vi er med i undersøkelsen for første gang og ­markerer oss i feltet. En slik ­topplassering gjør oss som jobber i

Ansvarlig redaktør: Thomas Skjennald thomas.skjennald@felleskjopet.no Redaktør: Camilla Mellemstrand camilla.mellemstrand@felleskjopet.no

Mobil: 456 89 023 Journalister: Håvard Simonsen

Karstein Brøndbo Postadresse: Samvirke

Felleskjøpet Agri

Postboks 469 Sentrum, 0105 Oslo Layout: Nucleus AS Trykk: Ålgård Offset Foto forside: Håvard Simonsen Redaksjonen avsl.: 00.00.2019 Neste nr. utkommer: 00.01.2020

For det er litt tøffe tider nå. Både for næringen generelt og ­Felleskjøpet som opplever hard konkurranse i flere ­markeder samtidig. Trender og ­endringer vi har sett i horisonten, har for fullt slått inn i driften både av butikk og produksjonen vår. For å lykkes i tøffere tider er vi tilbake til god drift. Vårt mål er alltid å bidra til best mulig økonomi for medlemmene våre, og da må vi holde kursen stødig slik at vi bidrar på både kort og lang sikt.

Et konkret eksempel på tøffere tider er bortfallet av store volumer med melk i norsk landbruk. Når rundt 100 millioner liter melk fases ut får det ringvirkninger i hele næringen. For oss vil det gi direkte utslag i redusert kraftfôrsalg med opp mot 50 000 tonn årlig. Det betyr at må vi justere egen drift for å få balanse i kostnadene, noe som betyr at vi må se på tilpassning av produksjon uten at det skal påvirke leveransene til bonden.

Tillitsvalgte i Felleskjøpet STYRET: Leder: Anne Jødahl Skuterud, 2022 Gjerdrum, tlf. 481 11 576 Styremedlemmer: Harald Lein, 7620 Skogn, tlf. 907 47 927 Elisabeth Holand, 8370 Leknes, tlf. 958 91 167 Arne Elias Østerås, 2334 Ilseng, tlf. 954 28 305 Wenche Ytterli, 6360 Åfarnes, tlf. 915 82 472 Sveinung Halbjørhus, 3560 Hemsedal, tlf. 915 71 261 Eli Blakstad, 2647 Sør-Fron, tlf. 952 41 362 Karl-Oskar Fosshaug, 9360 Bardu, tlf. 901 23 466

Samvirke er Felleskjøpets medlems- og fagblad.

Bladet skal inneholde artikler om landbruket, ha stoff om næringspolitikk og tilføre leserne informasjon om Felleskjøpet.

Samtidig som vi må justere kostnadene knyttet til produksjon må vi fortsette å investere i egen butikkdrift. Fortsatt satsing på forbrukerkunden i butikk er en forutsetning for å opprettholde lønn­ somheten totalt sett i konsernet. Nye digitale løsninger kombinert med fysiske butikker, som er avgjørende for bonden, krever mye av Felleskjøpet.

Felleskjøpet har bygget opp en ­portefølje som gjør at vi har flere ben å stå på.

Det hjelper når vi opplever nedgang i enkeltmarkeder. Med årets resultat­ utfordringer har bidragene fra både Granngården og Cernova vært viktige totalt sett. Jeg tror også det hjelper oss at vi er et samvirke som jobber for et større mål som er viktig for ­storsamfunnet. Ser vi på topp-6 fra Ipsos sin omdømme­ måling er det hele fire samvirkebedrifter inne på listen, i tillegg til aktører som NRK og Vinmonopolet. Det sier noe om hvor sterkt felleskapet står i Norge, og at bedrifter med et formål utover det å tjene penger alene har et fortjent f­ ortrinn i markedet.

John Arne Ulvan Konsernsjef

Ansattvalgte: Ann-Lisbeth Lieng, FKA Bodø, tlf. 912 46 127 Hans Kristian Hagen, FKA Holstad, tlf. 905 64 835 Hans Petter Dyrkoren, FKA Nedre Ila, tlf. 926 45 496 Jon Erik Lyng, Skien, tlf. 909 96 928 Årsmøtets ordfører: Anders Eggen, 7224 Melhus, tlf. 906 03 562 PRISER: Ikke-medlemmer betaler kr 800,- per år i ­abonnement. ­Annonsepriser oppgis på forespørsel. Samvirke er organisert som en del av Felleskjøpets kommunikasjonsstab.

Du kan også lese ­Samvirke på nettbrett eller mobil­telefon. Det gjør du ved å scanne inn QR-koden ved siden av med en Q ­ R-kode-applika­sjon (gratis i App-store).

SAMVIRKE

#08 2019

3

14

PÅ INNSIDA

26 30

FEIRING: Brød er bærekraftig mat – og verdt å feire, meiner Torunn Nordbø (t.v.) og Olaug Bollestad.

Bollestad krydra brøddagen Landbruksretta u-hjelp, kanaliseringspolitikk og jordvern var landbruksminister Olaug Bollestads viktigaste fanesaker under markeringa av den internasjonale brøddagen.

Tekst: Karstein Brøndbo Foto: Opplysningskontoret for brød og korn

INNHOLD Felleskjøpet på omdømmetoppen.....5 Kraftfôrproduksjonen må effektiviseres....................................8 Suksess for Granngården................10 Lar kalven gå med kua...................14 Slik lykkes de med fôringa..............20 Strålende fornøyd med storbingeløsning.............................26 Lavt verditap på John Deere...........30 Forbedrer servicen med ekspertalarm..................................35 Godt kornår med store kontrakster...36 Vellykka fangvekstdebut.................40 30 år i fôrutviklingens tjeneste........46

4

SAMVIRKE

#08 2019

På den internasjonale brøddagen inviterte Torunn Nordbø, dagleg leiar i Opplysningskontoret for brød og korn til flate brød med pålegg på Losæter, Noregs mest sentrale gardsbruk. Losæter er eit sju dekar stort jordlokk over mo­ torvegen med bærbuskar, grønsaker og svedjerug, og ein urban bybonde tilsett av Bymiljøetaten, der E18 dukkar opp av Bjørvika og forsvinn inn i Ekebergåsen ein kvarters spasertur frå Oslo S. Bakarhuset på Losætra, med ein rund, vedfyrt bakaromn i betong, glastak og bøygde limtrekonstruksjonar i Colin Archer-stil, trebenkar med saueskinn og ei byggtørke mot kald haustluft fyltest opp av nye medlemmar i «the flat bread society». Mellom gjestane var leiarar frå korn- og bakarbransjen, Framtida i våre hender, innleigde pizzabakarar og kommunikatørar, og ikkje minst byggrynsgraut- og bollebakeminister Olaug Vervik Bollestad med perfick handlag

med pepparbørsa, KrF-gult bakeforkle og klåre meldingar for dagen: - Her i landet må det løne seg å dyrke korn der det høver å dyrke korn, og vi må ikkje vere så dumme at vi byggjer ned jorda. Tørkeåret 2018 var ein vekkjar i høve til norsk sjølvforsyning, og vi må utvikle nye sortar tilpassa klimaendringar. Grovt brød er godt for oss på innsida, men vi er eit fattig land om vi berre er oss sjølve nok. Verdens matvare­dag handlar og om fordeling.

Svolt er bærekraftmål nummer 2 i FN. Difor må vi både ta ansvar på heimebane og dele andre stader. Vi er sju statsrådar i regjeringa som har gått saman om ein handlingsplan for landbruksretta u-hjelp. Vi må ta tak i kvinner og la dei dyrke jorda, sa landbruks- og mat­ minister Olaug Bollestad. Den tidlegare ordføraren frå Gjesdal ville og ha med seg andre departement i eit krafttak for å styrke jordvernet.

ORGANISASJONSNYTT

OVERRASKET: – Vi ble ærlig talt overrasket over hvor god kjennskap folk har til Felleskjøpet, sier Jan Behrens i Ipsos.

I gatene utenfor kontoret på Skøyen i Oslo møter han imidlertid ikke mange i Felleskjøpet-antrekk.

Felleskjøpet på omdømmetoppen – Har du et godt omdømme blir du trodd, du blir hørt og du får delta, sier Jan Behrens i Ipsos. Felleskjøpet rykket rett inn på femte plass på selskapets omdømmemåling blant Norges største bedrifter for 2019.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

–F

or å være ærlig hadde vi ikke trodd at Felleskjøpet hadde så høy kjennskap i befolkningen, sier Behrens, som er seniorkonsulent i Ipsos og fagansvarlig for undersøkelsen.

For kjennskapen er stor. Selv om s­ elskapet er førstereisgutt i ­undersøkelsen, svarer tre av fire at de har et «meget godt» (24 prosent) eller «ganske godt» (51 prosent) inntrykk av Felleskjøpet.

En slik solid score ville ikke vært mulig uten at folk vet, eller tror de vet, noe om ­bedriften. Og forutsetningen for i det hele tatt å ha en oppfatning om en bedrift, er at man har kjennskap til den.

– Så hva forteller dette om Felleskjøpets omdømme?

– Først og fremst at omdømmet er godt.

Det er få som har et «hverken eller» eller «dårlig» inntrykk av Felleskjøpet.

Det er interessant, sier Behrens, som forteller at Felleskjøpet ble tatt inn i undersøkelsen etter «benkeforslag» fra et par kollegaer.

– Vi hadde en del diskusjon, så på ­størrelsen og ble enige om å ta ­Felleskjøpet med, sier han.

En bonde i oss alle – Et godt omdømme er vanligvis et resultat av at folk kjenner bedriften, eller mener at de gjør det, og at de har en klar forståelse av eller mening om hva bedriften holder på med. Da kan de gjøre en vurdering. Hvis bedriften ikke er ­omfattet av skandaler eller mistanker av noe slag, ligger forutsetningene til rette for å få et godt omdømme. Jeg vil tro at de som har svart i denne ­undersøkelsen, har en noenlunde mening om hva Felleskjøpet driver med, sier Behrens.

– Hva beror dette på?

– Det kan vi ikke si noe ­spesifikt om ut fra denne ­undersøkelsen.

Vi ­registrerer imidlertid at det ­reklamearbeidet Felleskjøpet har gjort de senere årene får hederlig omtale i ­kommunikasjonskretser. Dette støttes imidlertid ikke helt i undersøkelsen, der Felleskjøpet går ned til en 10. plass i vurderingen av bedriftens reklame- og informasjonsjobb. Samtidig tenker jeg

SAMVIRKE

#08 2019

5

ORGANISASJONSNYTT

«Effekten av markedskommunikasjon er større når utgangspunktet er et godt ­omdømme.»

Jan Behrens Ipsos

APPELLERER TIL KVINNER: Kvinner har bedre inntrykk av Felleskjøpet enn menn og Felleskjøpet appellerer mer til folk med lav enn med høy utdanning.

som mange andre at folk flest har en relasjon til landbruk og vet om noen i slekta eller vennekretsen som driver i næringen. Det er en liten bonde i oss alle. Men dette blir spekulasjoner. Det vi ­trolig kan si, er at folk har et bevisst for­ hold til hva landbruket står for selv om landbrukspolitikken deler befolkningen.

Treffer kvinner Ikke uventet viser bakgrunnsdataene at færre Oslo-beboere har kjennskap til Felleskjøpet, målt som inntrykk av selskapet, enn folk ellers i landet. Mer overraskende er det kanskje at kvinner ser ut til å ha et bedre totalinntrykk av Felleskjøpet enn menn. Felleskjøpet høster dessuten best inntrykk blant folk med lav utdanning. Det er et generelt trekk i disse undesøkelsene at de med lavest utdanning har best totalinntrykk av bedriftene, men utslaget er noe ­sterkere for Felleskjøpet.

– Dette kan skyldes at folk med høyere utdanning bor mer urbant og har mindre

kontakt med landbruket, men det blir en spekulasjon, sier Behrens.

Undersøkelsen sier ikke noe om ­eventuelle forskjeller i Felleskjøpets omdømme blant bønder og forbrukerkunder.

Fra omdømme til business – Det er tre kronargumenter for å ha et godt omdømme, som indirekte har stor betydning for bedriftens resultater: Du blir trodd, du blir hørt og du får delta, sier Behrens.

Han viser til at hendelser rundt en bedrift ofte er preget av kort debatt mellom bedriften og de som utsetter den for kritikk.

– I denne korte fasen skal man forklare hva som har skjedd, og da er et godt om­ dømme veldig avgjørende for om du blir trodd. Det er det gjort undersøkelser om.

I vårt rettssystem og samfunnsdebatten er det en holdning om å la tvilen komme tiltalte til gode. Hvis bedriften har godt omdømme, vil folk som regel gi den en ny sjanse.

– Det andre, å bli hørt, er det også forsket på. Effekten av markeds­ kommunikasjon er større når utgangs­ punktet er et godt omdømme. Har du bedre omdømme, vil du få mer igjen for

hver krone du bruker på reklame enn konkurrentene.

– Å få delta er helt nødvendig i ­dialogene i vår blandingsøkonomi. Med godt ­omdømme kan Felleskjøpet påvirke interessentene rundt seg, enten det er kunder, leverandører, offentlige myndig­ heter eller interesseorganisasjoner av ymse slag. Slik kan man få mindre motvind og gunstigere rammevilkår.

Dette er blant annet blitt helt avgjørende i tenkning rundt bærekraft, sier Behrens.

Sterkt av samvirke Samvirkeforetak gjør det svært godt på omdømmetoppen. COOP, Tine, Felles­kjøpet og Gjensidige Forsikring er alle inne blant de seks bedriftene i Norge som folk har best totalinntrykk av.

– Vi har ikke datamessig belegg for å spekulere i om samvirkemodellen er mer eller mindre attraktiv i b ­ efolkningen, men det er et interessant spørsmål. Noen mener samvirkemodellen er en god modell for framtida. Den er kanskje mer langsiktig og har noen andre fordeler som man begynner å se i nytt lys i for­ hold til hvordan næringslivet fungerer.

Det skulle vi gjerne sett mer på, men har ingen konkrete prosjekter på gang, sier Behrens.

BØNDER I BYEN: - Kanskje én av årsakene til at Felleskjøpet har et godt omdømme er at det bor en liten bonde i oss alle, spekulerer Jan Behrens.

6

SAMVIRKE

#08 2019

ORGANISASJONSNYTT

– Kan omdømmet til Tine og ­Felleskjøpet tolkes som at folk ser landbruk som viktig og slutter opp om norsk ­matproduksjon?

– Nei, ikke direkte, men vi vet fra a­ ndre undersøkelser at de stort sett gjør det.

Ipsos foretar en stor undersøkelse om norske spisefakta, der flere tusen svarer om sine matvaner og holdninger. ­Resultatene viser at norsk landbruk har en form for mentalt importvern.

– Kommunevalget og den politiske debatten viser at den klassisk sentrum/ periferi-aksen i norsk politikk ikke har vært mer gjeldende siden EU-kampen.

Kan det påvirke disse holdningene?

– Holdningene til norsk mat og mat­ produksjon er gamle og stabile, så jeg tror ikke det. Vi skal gjennomføre en ny undersøkelse til sommeren, og da er vi spent på akkurat det du spør om. Her har vi data også om politiske oppfatninger som kan gi oss mer svar, sier Behrens.

Omdømmetoppen Ti på topp blant landets største bedrifter i 2019: 1. COOP Norge 2. TINE 3. NRK 4. Vinmonopolet 5. Felleskjøpet 6. Gjensidige Forsikring 7. SAS 8. Jotun 9. Bama Gruppen 10. TV 2 Undersøkelsen ble gjennomført blant et representativt utvalg av ­befolkningen over 18 år. Utvalget skulle vurdere bedriftene ut fra totalinntrykk på miljø­bevisshet, samfunnsansvar og moral, økonomi og lønnsomhet, samt reklame og informasjon.

Stolt av de ansatte – Et så godt omdømme er veldig gledelig og viser at landbruket og norsk matproduksjon står sterkt i den norske befolkningen, sier Gro Tvedt Anderssen, direktør for kommunikasjon og marked.

Tekst: Håvard Simonsen Foto: Morten Brakestad

–O

mdømmet er svært viktig for Felles­kjøpets virksomhet, og en så god ­plassering første gang vi er med i ­målingen er utrolig gledelig. For å få et godt omdømme, må du gjøre en skikkelig jobb. Jeg leser målingen som et resultat av den jobben alle i Felles­kjøpet gjør hver eneste dag. Jeg er utrolig stolt av det arbeidet de ansatte, og også tillitsvalgte og eiere, legger ned. Nå må vi ta vare på denne posisjonen. Det tar lang tid å bygge opp et godt omdømme, men det kan også raskt brytes ned, sier Anderssen, og fortsetter:

eiere og kunder i samvirkeforetak, og at dette også er en av grunnene til at Felleskjøpet når så høyt opp. Det synes som om folk ser verdien i eierskapet og langsiktigheten hos samvirkene. De ser at det er viktig for samfunnet å ha ­selskaper med et langsiktig ­perspektiv på verdiskaping og arbeids­plasser, sier Anderssen.

– Folk ser verdien av samvirkeforetakenes langsiktige perspektiv på verdiskaping og arbeidsplasser, sier Gro Tvedt Anderssen.

– Felleskjøpet jobber hver dag for at norske bønder skal ha det beste ­utgangspunktet for å drive et godt og bærekraftig landbruk i Norge. Sam­funnets forståelse av norsk m ­ atproduksjon er avgjørende for at vi skal lykkes med å produsere mer, bedre og renere i frem­ tiden. Kåringen gir oss god motivasjon til å fortsette denne jobben, og vi ser det som et signal på at dette også er viktig for folk flest, sier hun.

Samvirke Anderssen synes også det er verdt å merke seg at mange samvirkebedrifter kommer så høyt i rangeringen.

– Samvirkeforetakene har en høy stjerne i befolkningen. Jeg tror folk har et ­positivt inntrykk av samspillet mellom

GEOGRAFISKE FORSKJELLER: Oslofolk har mindre kjennskap til Felleskjøpet enn folk i resten av landet.

SAMVIRKE

#08 2019

7

FABRIKKSTRUKTUR

Kraftfôrproduksjonen må effektiviseres Med redusert kraftfôrsalg som bakteppe har Felleskjøpet Agri gjort en grundig gjennomgang av hvordan kraftfôret kan produseres mest mulig effektivt. Analysene viser at det vil kunne være lønnsomt å flytte ­produksjonen fra Balsfjord og Florø til fabrikker med ledig kapasitet.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Arkiv/Felleskjøpet

A

t eksportstøtten til J­­arlsberg fases ut, at forbruket av melk går ned og at det på den bakgrunn forventes ­betydelig nedgang i den totale melkeproduksjonen, fører ikke bare til at alle landets melkeprodusenter må snu hver stein i sitt gårdsregnskap for å kutte kostander. Også Felleskjøpet må gjøre denne øvelsen.

­ roduksjonsprosesser og råvarebruk. p Når vi ikke kan forvente å delfinansiere disse investeringene gjennom økte ­volumer, må vi dessverre heller finan­ siere gjennom å kutte kostnader andre steder, sier direktøren, som forventer at kraftfôrsalget vil gå ned av flere årsaker.

Florø og Balsfjord De mest aktuelle fabrikkene å flytte produksjon fra, er fabrikkene i Florø og Balsfjord. Årsaken til at Florø er aktuell å fase ut er at denne ligger midt mellom to andre kraftfôrfabrikker på Vestlandet, og at den er den minste av de tre vestlands­

- Målet vårt er å bidra til best mulig økonomi for medlemmene våre på kort og lang sikt. Det innebærer ikke minst å produsere det beste kraftfôret så effektivt som mulig. Vi har i dag ni konvensjonelle kraftfôrfabrikker. Når vi har tilgjengelig produksjonspotensial på flere av disse, samtidig som vi skal produsere reduserte volumer, mener vi det kan være fornuftig å satse på færre fabrikker enn vi har i dag, sier Halfdan Blytt, som er direktør for produksjon og vareforsyning.

Han legger til at det totale produksjons­ volumet på kraftfôr er betydelig økt gjennom de siste sju åra.

- Uavhengig av svingningene i den totale etterspørselen etter kraftfôr må Felles­kjøpet Agri satse og i­ nvestere i ­nødvendige oppgraderinger for å kunne være ledende på bærekraftige

8

SAMVIRKE

#08 2019

PÅVIRKER IKKE KUNDEN: Endringer i fabrikkstrukturen vil ikke påvirke leveringsdyktigheten. Kundene kan forvente akkurat det samme, selv om kraftfôret kanskje kommer fra en fabrikk lenger unna i framtida.

FOKUS PÅ EFFEKTIVITET: Felleskjøpets mål er å produsere det beste kraftfôret, så billig som mulig.

Analyser viser at det vil være mer kostnadseffektivt å produsere kraftfôr på sju anlegg enn på ni.

fabrikkene. Dette er også underbygget gjennom to forutgående studier i senere år.

- Ved å flytte produksjonen fra Florø til Vaksdal og Vestnes slik at vi får større volumer her, reduseres produksjons­ kostnaden per tonn på begge disse ­fabrikkene, samtidig som vi slipper de faste kostnadene i Florø, oppsummerer Blytt. Han forteller at produksjons­ kostnadene for et tonn kraftfôr i ­gjennomsnitt ligger rundt 400 kroner, hvor faste kostnader normalt utgjør noe mer enn variable kostnader.

Analysen tar ikke bare utgangspunkt i rene produksjonskostnader.

- Vi har selvsagt tatt inn i regnestykket at vi vil få endrede transportkostnader, at omstillingen vil koste en del penger og at vi kan møte ulike reaksjoner i ­markedet på slike tiltak. Vår analyse viser at vi vil kunne spare ­tilsvarende halvparten av årlig produksjons­kostnader ved de ­aktuelle volumene på å konsentrere produksjonen på færre ­anlegg. R ­ esultatbidraget totalt vil imidlertid bli redusert på grunn av de ovenfor nevnte årsakene, sier Blytt.

Krever investeringer At Balsfjord står på lista, skyldes ikke bare at den er liten, men at det uansett kreves store investeringer i nærmeste framtid.

- Vi eier ikke råvaresiloene der oppe, men leier av fiskefôrprodusenten Cargill.

Nå vil de bruke siloene selv. Å fortsette som i dag, er derfor uansett ikke et alternativ. Skal vi bygge nye siloer vil det kreve en investering i størrelsesorden 55 millioner kroner. Vi må derfor se på andre alternativer i tillegg til å vurdere denne investeringen, sier Blytt.

Ett av alternativene er å flytte ­produksjonen til Steinkjer og endre på distribusjonen. I dag kjøres kraftfôret i bulk med bil fra fabrikken i Balsfjord til kunder over hele Nord-Norge. Skal produksjonen flyttes til Steinkjer vil det trolig være best å satse på båttransport fra Steinkjer til flere mindre ­lagersteder med tilhørende spretteanlegg langs kysten og bulktransport ut fra disse.

Noe som igjen kan gi økt aktivitetet andre steder langs kysten og på våre ­eksiterende avdelinger i området.

- Miljø og samfunnsbidrag av denne endringen vil kunne være bra da det i så fall vil bety mer båttransport og mindre transport etter vei, sier direktøren.

Opprettholder leveringsdyktigheten Reduksjon av arbeidsplasser er aldri noen god nyhet for et lokalmiljø, men Blytt forsikrer om at eventuell flytting av kraftfôrproduksjonen ikke vil ha noe å si for kundene.

«Det er en forutsetning at vi opprettholder leveringsdyktigheten.»

Halfdan Blytt Direktør for produksjon og vareforsyning - Det er en forutsetning at vi opprett­ holder leveringsdyktigheten. Ingen kunder skal merke at de nå får kraftfôr fra en annen fabrikk, sier direktøren.

Han understreker at et Samvirkekonsern med 44 000 eiere over hele landet, må gjøre det som er best for helheten.

- Felleskjøpet er til for eierne, for å skaffe eierne best mulig innsatsfaktorer til en lavest mulig pris. Å sørge for at vi har en fabrikkstruktur som legger til rette for mest mulig effektiv produksjon er en forutsetning for at vi skal kunne gi ­medlemmene det de vil ha, sier Blytt.

Endringer i fabrikkstrukturen er ­diskutert både på distriksrådsleder­ samlinger og på ulike regionmøter. Det har også vært møter med ansatte og tillitsvalgte på de to fabrikkene. Endelig avgjørelse om fabrikkstruktur tas av konsernstyret.

SAMVIRKE

#08 2019

9

GRANNGÅRDEN

Granngårdens beste år siden kjøpet Granngården har økt salget med fem prosent i år og ligger an til sitt beste resultat siden Felleskjøpet kjøpte den svenske kjeden i 2016.

– Vi er stolte over å være en del av Felleskjøpet og glade for å kunne bidra til utviklingen av konsernet, sier administrerende direktør Olof Fransson.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

FUGLEFRØ: Olof Fransson (f.v.), Jenny Johansson, Jakob Hernell og Natasha Molnar viser tilbudet av fuglefrø i butikken i Malmø, produkter som selger stort over hele Sverige.

10

SAMVIRKE

#08 2019

NABOHJELP: Alle mulige tjenester for folk, fra service på snøfreseren til klipping av hunden, vokser voldsomt, konstaterer Jenny Johansson, som leder Grannhjälpen.

–I

år leder vi landskampen, ler Olof Fransson, og viser til at Granngården har hatt flere måneder med bedre salgsutvikling enn Felleskjøpet-butikkene i Norge.

Det er tøffe tider i varehandelen, men Granngården kunne ved utgangen av oktober vise til nær fem prosent ­omsetningsvekst så langt i år. Det er bedre enn gjennomsnittet for bransjen i Sverige. Etter et overskudd på rundt ti millioner i 2017 og et tilsvarende under­ skudd i 2018, kan svenskene også vise til en klar resultatforbedring så langt i år.

Granngården-kjøpet til 410 m ­ illioner svenske kroner er en av de største enkeltinvesteringene Felleskjøpet har foretatt, så utviklingen følges naturlig nok nøye i konsernet.

Granngården skiller seg klart fra Felles­kjøpet i Norge ved at 80 prosent av salget kommer fra forbrukermarkedet.

Nå er det satt i gang økt aktivitet mot proffmarkedet, der bønder er en stor kundegruppe.

E-handel har tatt av – Vi vokser i begge kanaler, både i de ­fysiske butikkene, men framfor alt ­digitalt. Granngarden.se har hatt en fantastisk utvikling, særlig etter at vi i juli 2018 lanserte en «plukk &p ­ akk»-løsning som integrerer ­netthandelen med våre butikker. Nett­ handlerne har fått nær full tilgang til både vårt sentrale varelager i Jönköping og til lagrene i alle butikkene rundt om i landet, og butikkene er blitt et populært utleveringssted for varer som kjøpes på nett. Da vi lanserte «plukk & pakk» ble ytterligere 5 000 artikler tilgjengelig for våre kunder. Kundene handler rett og slett mer når de får mulighet til å «klikke hjem» flere varer, sier Fransson.

Netthandelen vil i år passere 100 ­millioner svenske kroner og utgjøre ca. fem prosent av samlet omsetning.

Hver uke besøker 250 000 Granngårdens hjemmeside, og det foretas 100 000 kjøp online hvert år.

– Vi er helt overbevist om at internett­ salget vil nå en halv milliard, eller rundt 15 prosent, om et par år, sier Fransson.

– I bransjen er det veldig vanlig at e-handelen vokser og at man taper i de fysiske butikkene. Det unike for oss er at vi har vekst i begge kanaler. Integrering av e-handel og butikk gjør Granngårdens tilbud mer komplett, sier han.

Granngården tilbyr fri frakt hvis nett­ kjøperne henter varene i selskapets butikker, og minst halvparten av e-handels­ordrene blir hentet i butikk.

– Det gir økt trafikk, og når kundene kommer i butikken har vi alle muligheter til å selge dem flere produkter eller ­tjenester, sier Fransson.

Kundeklubb Granngården har hatt stor suksess med sin kundeklubb som har 1,4 millioner medlemmer og står for 70 prosent av selskapets omsetning.

– Vi har e-postadressen til ca. 400 000 og SMS-kontakt med ca. 300 000 med­ lemmer. Hver mandag kommuniserer vi med 400 000 som driver trafikk inn til vår hjemmeside og våre butikker.

I tillegg er vi aktive i sosiale medier og med blogg, forklarer webredaktør ­Natasha Molnar.

Fransson er opptatt av at kundeklubbkonseptet er noe Granngården kan ­tilføre Felleskjøpet.

– Mens Felleskjøpets kjernekunder i

Norge i stor grad er bønder, er våre kunder i Sverige mer en konsument med stor interesse for dyr og natur, kanskje særlig vektet mot hage, hest og kjæledyr.

Det fantastiske med kundeklubben er at vi vet hva kundene handler, og kan sende dem innhold og tilbud som er relevant for dem, sier Fransson.

Grannhjälpen Kundene ønsker i stadig større grad å leie tjenester av alle slag, og Granngården etablerte i 2012 et tjeneste- og service­ tilbud kalt Grannhjälpen, som tilbys både på nett og i butikk.

– På nett kan man «klikke hjem» et oppdrag, enten det er installasjon av robotklipper, trebeskjæring eller noe annet. Uansett om tjenesten kjøpes via e-handel eller i butikk, får kunden ­kontakt med en person hos oss som booker tid for når oppdraget skal utføres.

Og vi ser at kundene kommer tilbake og vil fortsette og bruke våre tjenester, ­forteller ansvarlig for Grannhjälpen, Jenny Johansson.

I etableringsåret 2012 installerte ­Grannhjälpen 450 robotklippere med ­tilhørende tilbud om service og vinter­ opplag. I år er antallet nesten 3 000.

– Omsetningen for Grannhjälpen har vokst med 42 prosent i år, sier ­Fransson, som poengterer at ingen andre landsdekkende konkurrenter har et ­tilsvarende tilbud.

Grannhjälpen har ti faste service­ teknikere med egne biler spredt rundt

SAMVIRKE

#08 2019

11

GRANNGÅRDEN

om i Sverige, men arbeidet er sterkt sesongpreget og i sommer tok de inn 30 personer ekstra. Her forsøker de å trekke veksler på ansatte i butikkene som ikke er i full stilling eller som ønsker større engasjement.

– Som i retail for øvrig må vi ha en ­f­leksibel organisasjon, sier Fransson.

Noe av grunnen til suksessen er at det i Sverige er statlig tilskudd til hjemme­ tjenester, som hjelp i hagen, som ledd i kampen mot svart arbeid. Siste nytt i tjenestetilbud er ­installasjon av overvåkingskameraer, og snart ­introduserer Granngården leasing av hagemaskiner og vinterutstyr. Neste år brytes ny mark når det også lanseres tjenester til kjæledyr, som klipping og strigling av kjæledyr.

Grannhjälpen styres av en sentral ­servicegruppe som er plassert ved hoved­kontoret i Malmø. Her planlegges all tjeneste- og servicelogistikk. Økt satsing på landbruk Fransson understreker at proffmarkedet – eller foretakskundene, som det heter

her i gården – er viktig selv om det står for bare 20 prosent av omsetningen.

året innenfor landbrukssegmentet, sier han.

– For noen år siden hadde Granngården en negativ trend i ­foretaksomsetningen, blant annet som følge av at eieren, hedgefondet EQT, hadde mye fokus på forbruker. – Slik kunne vi ikke ha det.

Vi gjorde en nysatsing på foretakskunden for fire år siden, som siden har gitt oss vekst i foretaksomsetningen hvert år. I år er veksten om lag som for resten av virksomheten, ca. fem prosent, forklarer Fransson.

– Den norske delen av konsernet kan hjelpe oss med å ta igjen mye av den posisjonen vi hadde tidligere innenfor landbruk, da Granngården tilhørte Lantmännen. Det er startet et initiativ innen retail i konsernet der landbruk er i fokus, og Jakob er sterkt involvert i dette, legger Fransson til.

Granngården har delt proffmarkedet i tre: Landbruk og skog, «grönyta» og hest.

– Ca. 40 prosent av omsetningen ­stammer fra landbruket, sier Jakob Hernell, som er sjef for ­proffmarkedet.

Han forteller at Granngården har ­rammeavtaler med flere aktører.

– Den største er med Lantbrukarnas Riksförbund (LRF), der vi nå har 25 000 medlemsavtaler. Gjennom denne ­omsetter vi nå for 150 millioner i året, og jeg har tro på en vekst på 15 prosent i

Et stort lite selskap – Hva er de største utfordringene for Granngården framover?

– Vi har veldig stor respekt for det som skjer innen varehandel. Kunden er digital og konkurransen er ­global.

Utfordringen for oss er helt enkelt å være bedre, tilby en bedre løsning til kunden enn en isolert produktpris du kan klikke hjem fra hvor som helst i verden. Vi skal gi kunden tips og råd både ­gjennom e-handel, på vår hjemme­ side og i ­butikkene. Vi skal hele tiden ­kommunisere med kundene og ­tilby komplette løsninger, enten det er vinterlagring av hageutstyr eller klipp av hunden. Tjenester som engasjerer kunden gir veldig, veldig bra uttelling.

5 PROSENT: Administrerende direktør Olof Fransson er fornøyd med at Granngården vokser mer enn svensk varehandel i år.

12

SAMVIRKE

#08 2019

Dette kommer vi til å satse stort på, sier Fransson.

Han er klar på at den nye hverdagen i varehandel krever kjappere omstilling.

– Vi pleier å si vi er «et stort lite ­selskap». Vi omsetter for over to ­milliarder, men har øret mot marken og kan gjennomføre nye tiltak samme ettermiddag, sier Fransson.

Han sier Granngården kommer til å måtte stenge fysiske butikker, og ­kanskje ikke åpne like mange nye som før.

– Vi ser jo at salget i dag fordeler seg an­ nerledes enn det har gjort historisk. Når vi stenger en butikk henviser vi til Gran­ ngården-butikker i nærheten og til vår e-handelsløsning. Det er ikke like mye oppmerksomhet rundt lokale avdelinger i Sverige som i Norge, sier Fransson.

Føler trygghet – Hvordan har det vært å få Felleskjøpet som eier?

– Vi føler at dette er en langsiktig ­investering fra Felleskjøpets side, til forskjell fra EQT som vi visste var et kortsiktig eierskap. I de nordiske funksjonene jobber både svensker og nordmenn. Det er god k ­ ommunikasjon og veldig bra klima. Vi kjenner t­ rygghet ved å være i et stort konsern med store ressurser, som vi har fordel av å kunne ta del i. Så er det klart at det er visse ­kulturforskjeller, og de får vi ­håndtere.

Vi gjør det med glimt i øyet, sier ­Fransson.

– Hvilke samordningsmuligheter og synergier ser dere?

– Foruten vekst i landbrukssektoren, er det store gevinster i felles sortiment og felles innkjøp. Felleskjøpet har også mye produksjon som vi kan ta del i. Foreløpig selger vi hundefôret Appetitt, men det er flere eksempler på produkter som vi skulle kunne selge i Sverige. Vi utvikler også en ny plattform for netthandel, som vi i Sverige får lansere først. En annen sak er vår Kundeklubb som kan danne mønster for liknende aktivitet i Norge, sier Fransson, som også trekker fram felles stabsfunksjoner som en fordel.

I Bondeløftet fase 2 står butikkvirksom­ heten både i Norge og Sverige for mye av innsparingene, og Granngården ­gjennomgår tøffe omstillinger.

– Vi har gjort store effektiviseringer i ­butikkdriften, effektivisert over­ head-kostnader og mye av støtte­ funksjonene er nå nordiske. Fra 2018 til

LANDBRUK: – Felleskjøpets eierskap gir tilliten hos den svenske bonden, sier Jakob Hernell, som leder nysatsingen mot landbruket.

«Vi er stolte og glade over å være en del av Felleskjøpet.»

STORE PÅ HEST: Granngården sponser Svenska Ridsportförbundet, og Emely Forsberg i butikken i Malmø forteller om stor interesse for fôr og utstyr til hest.

2019 er personalkostnadene redusert med 15 millioner kroner. Framover vil vi ta i bruk nye tekniske løsninger som skal forenkle arbeidet i butikkene, sier Fransson. Økt bonde-tillit – Vi er stolte og glade over å være en del av Felleskjøpet. Vi er glade for å kunne bidra til utviklingen av konsernet, sam­ tidig som vi er takknemlige for å kunne

ta del i konsernets samlede ressurser. Et av våre slagord er «Alt fôr det jordnära livet», og det føler vi passer godt til våre eiere, sier Fransson.

– Felleskjøpets eierskap bidrar til at Granngården får tilbake tilliten hos den svenske bonden. Svenske bønder er opptatt av hva som skjer i Felleskjøpet og norsk landbruk, poengterer Hernell.

SAMVIRKE

#08 2019

13

MELKEPRODUKSJON

Lar kalven gå med kua

Det føltes helt feil å skille ku og kalv rett etter kalving, syntes Hedvig Lien og Henning Bergersen. Nå har de funnet en dieløsning som fungerer for både dyr og mennesker.

Tekst: Camilla Mellemstrand

BARSELTID: På Lien gård har bøndene tatt i bruk VIP-avdelingen til barselavdeling. Her tilbringer ku og kalv ca. to uker sammen før kua går ut i løsdrifta og kalven går over i kalveavdelingen. (Foto: Privat)

14

SAMVIRKE

#08 2019

Fakta om Lien gård: • Drives av Hedvig Lien og Henning Bergersen • Melkeproduksjon på 227 tonn kvote (Elitemelk) • Grasproduksjon på 160 dekar • Melkeytelse: 10 700 liter energi korrigert melk per ku • Fett: 4,5 % • Protein: 3,5 % • Årskyr: 25 • Kraftfôr: Formel Elite Premium OPPTATT AV DYREVELFERD: Henning og Hedvig har alltid gitt kalvene mye melk, opptil 16 liter om dagen.

De fyller uansett kvota og vel så det, så det er ikke så farlig om dieopplegget fører til litt mindre melk på tanken.

(Foto: Privat)

T

anken hadde ligget og svirra i bakhodet lenge. Det føltes intuitivt feil å bære bort en nyfødt kalv rett etter at den hadde kommet til verden. Men hvilke andre løsninger fantes egentlig?

Kanskje hadde den eldre garde rett, når de sa det var like greit å få det hele overstått, før kua og kalven knytta bånd? Ville det være veldig kostbart og arbeidskrevende å legge til rette for diing i et moderne robotfjøs med høytytende besetning? Spørsmålene var mange, men svarene ikke enkle å finne.

ha diiende kyr med kalver i en separat avdeling, forteller Henning.

I og med at løsdriftsfjøset fra 2014 ikke ble bygget med egen barselavdeling, ble løsningen å la kua og kalven gå sammen i fjøsets velferdsavdeling. Denne avdelingen er fylt med halm, har direkte tilgang til roboten og ble bygget for kalvinger, i tillegg til at svake og skadede dyr kunne

trekkes bort fra løsdrifta og få litt alenetid ved behov. Bingen har også direkte tilgang til uteareal.

– Kua kalva i VIP-avdelingen og så lot vi dem bare være der sammen. De gikk sammen i tre måneder, både ute og inne.

Det funka veldig bra, sier Henning. Han innrømmer at det var Hedvig som var pådriveren til dette eksperimentet og

Egen barselavdeling Hedvig og Henning kom etterhvert i kontakt med flere melkeprodusenter som hadde eksperimentert med diing.

Siden hvert fjøs er forskjellig, var det imidlertid ingen løsninger som enkelt lot seg kopiere. Bøndene, som er svært opptatt av dyrevelferd, fant derfor ut at de bare måtte prøve seg fram på egen hånd. De har kalvinger hele året, med en viss opphopning høst og vår. Da ei ku skulle kalve utenom høysesong i april 2018 bestemte de seg for å hoppe i det.

Sparer tid Melkeprodusentene ønsket ikke å la ku og kalv gå sammen i løsdrifta.

- Der er det mange farer, først og fremst skraperoboten, men også robotgraven og andre kyr. Vi ville ikke sovet godt om natta, hvis vi hadde latt små kalver være ute i løsdrifta, så vi bestemte oss for å

RISIKABELT OMRÅDE: Hedvig og Henning vil ikke ha kalver i løsdrifta. De er blant annet redd for andre kyr, gjødselroboten og robotgrava. (Foto: Privat)

SAMVIRKE

#08 2019

15

MELKEPRODUKSJON

at han selv var skeptisk til at det ville medføre mye ekstraarbeid med å følge opp kalven. - Etter at vi nå har innført dette regimet, vil jeg snarere si at vi sparer tid, sier Henning.

Mye melk Melkeprodusentene har alltid hatt fokus på kalvestell. Filosofien deres er at alt arbeid de legger ned i kalvestellet vil betale seg i løpet av dyrets karriere som melkeprodusent. Før Hedvig og Henning satte i gang dieprosjektet, fikk småkalvene tre–fire liter oppvarma melk på flaske fire ganger i døgnet.

TILBYR FLASKE: For å være helt sikker på at kalven har fått i seg det første, livsviktige måltidet råmelk tilbyr Hedvig og Henning alltid flaske i tillegg til diing.

(Foto: Privat)

- Dette er tidkrevende. Ikke bare må du opp i fjøset to ganger i tillegg til de vanlige fjøsstella morgen og kveld, det er en del plunder og heft med vasking av flasker og med selve fôringa også.

Forleden dag spurte vi oss selv hvorfor fjøsstellet har gått så greit i høst, og da kom vi fram til at det er diinga som er

forklaringa. Det fungerer rett og slett overraskende bra at dyra ordner dette selv, sier Henning.

Avhengig av lynne Det som nå har blitt barselavdeling har i utgangspunktet plass til fem kyr. Hvor mange kyr og kalver som er der samtidig, avhenger av dyras lynne. De fleste kalvene får gå med mora i rundt to uker.

Noen har gått sammen så kort som seks dager, mens andre igjen har gått sam­ men i månedsvis.

- Når ei ku skal kalve og det allerede er ei ku med kalv i bingen, prøver vi først å la dem gå sammen. Noen ganger går det bra. Akkurat nå har vi to mødre og to kalver som omgås i full harmoni i barselavdelingen. Vi har også hatt tre kyr med kalv der samtidig. Andre ganger vil ikke kua som har vært der lengst, akseptere den nyfødte kalven. Da kan de selvsagt ikke være sammen. Generelt får kalvene gå kortere med mora i de periodene det er mange kalvinger i fjøset, sier melke­ produsenten.

Blant de rundt 40 kalvene som er født etter at Henning og Hedvig begynte å praktisere diing, er det bare ei ku som ikke har takla opplegget.

- Det er ei gammal ku som har støtt fra seg hver eneste kalv hun har fått. Hun er snill året rundt, men akkurat dette med kalving takler hun ikke. Henne var det ikke engang vits i å prøve å få til å passe i systemet. Det er viktig å forstå at dyr er individer som må behandles forskjellig, oppsummerer melkeprodusenten.

Melker på spann De to første dagene etter kalving melkes kua på spann i barselavdelingen. Resten av dieperioden melkes hun i roboten.

- Kyrne som er i barselavdelingen med kalven sin må leies til roboten i løpet av fjøsstellene. De første gangene kan kalven bli litt usikker, men etter hvert skjønner den at mora vil komme tilbake og ligger i halmen og venter, sier Henning.

Mange melkeprodusenter er bekymret over at det blir lite melk igjen til tanken når kalven har fått sitt.

LUFTEMULIGHETER: Bortsett fra slakteoksene har alle dyra på Lien gård direkte utgang til beite fra fjøset.

Kalvene har hjemmesnekra kalvehytter på sitt beite. (Foto: Privat)

16

SAMVIRKE

#08 2019

- Vi har alltid gitt kalvene veldig mye melk og har de siste åra produsert over kvoten uansett, så for oss er det ikke et veldig stort problem med redusert melkemengde på tanken. Vi sparer utgifter til melkeerstatning, har en enklere hverdag, har god dyrevelferd og ingen sjukdom på kalvene, sier Henning.

Han legger til at det kanskje kan være mer aktuelt for flere å prøve diing nå som melkeproduksjonen uansett skal nedskaleres.

Tre dager er verre enn ingen Hedvig og Henning driver ikke økolo­ gisk, men Henning stusser over at det økologiske regelverket legger opp til at ku og kalv går sammen minst tre dager.

Hans erfaring er at tre dager er det vanskeligste tidspunktet for avvenning.

PLASS TIL SEKS: Det har vært tre kyr og tre kalver i barselavdelingen samtidig. Så lenge kyrne aksepterer hverandres kalver, går det fint med flere samtidig.

(Foto: Privat)

- Når vi skal skille ku og kalv etter to ukers tid, tar vi bort kalven mens mora er i roboten. Da kan kalven gå på sine egne bein bort til kalveavdelinga i fjøset.

For noen går dette helt greit, for andre blir det litt gauling, men ikke i nærheten av så mye som hvis vi skiller dem etter tre dager. Etter tre dager har de fått knyttet bånd, men kalven er fremdeles veldig uselvstendig. I valget mellom å skille ku og kalv etter tre dager og umiddelbart etter kalving, ville jeg

foretrukket umiddelbart etter kalving.

Når de gauler etter to uker, er det fremdeles ikke noe moro, men da vet vi hvertfall at de har fått en optimal start på livet, sier Henning.

Jobb utenom I disse dager er det svært mye fokus på at alle melkeprodusenter må spare der det er mulig å spare, drive mer effektivt og bli enda litt flinkere, for å kompensere for at melkeproduksjonen her i landet må reduseres. Henning er litt lei av dette gjentakende refrenget.

- Jeg føler ikke vi har gjort annet enn å tenke effektivitet siden vi bygde nytt løsdriftsfjøs. Vi produserer 10 700 liter energikorrigert melk per ku med en kraftfôrprosent på 23 kilo per 100 kilo melk. Det er ikke så mye mer å hente i vår drift, så for oss er nok den mest realistiske muligheten å hente mer inntekt utenom gården, avslutter bonden.

Sikre Sikre godt godt fôropptak med medPluss Pluss Vomstabil Vomstabil

• •Inneholder Inneholdergjær gjærog ogbikarbonat bikarbonatsom somøker øker pH pH ii vomma. vomma.

• •Anbefales å bruke ved fôrskifte og ved høge Anbefales å bruke ved fôrskifte og ved høge kraftfôrmengder kraftfôrmengder (risiko (risikofor for«sur «survom»). vom»).

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 7272505050505050• •www.felleskjopet.no Felleskjøpet Agri • Tlf.: www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2019

17

MELKEPRODUKSJON

Lavere etterspørsel etter mjølk krever nytenking og tiltak Bortfallet av Jarlsberg-eksport og redusert etterspørsel etter mjølk krever at hver stein i mjølkeproduksjonen må snus.

R

eduksjon i ­mjølkeproduksjonen vil utfordre økonomien til mjølkeprodusentene, men det er mulig å hente inn igjen noe av dette gjennom bedre grovfôrkvalitet.

Mye å hente på grovfôrkostnader Prosjektet grovfôr 2020 har rettet søkelyset mot kostnadene i grovfôr­ produksjonen. Gjennomsnittlig grovfôrkostnad blant ­referansebrukene viser en kostnad på ca. 2,70 kr per ­fôrenhet melk, altså en del ­rimeligere enn kraftfôr. Grunnlaget for å finne denne ­gjennomsnittsprisen, er a­ nalyse av produksjonskostnad på 200 000 rundballer i hele landet. Kostnaden er beregnet uten tilskudd og ­jordleie.

­ ariasjonen i grovfôrkostnad er V ­imidlertid stor, både mellom gårds­ bruk og mellom de ulike skiftene. ­Variasjonen i grovfôrkostnader er i seg selv s­ pennende, da dette viser at mange kan forbedre avlingsmengde og ­grovfôr­kostnadene gjennom ­smartere valg, både på plantedyrking og ­innhøstingsmetoder.

Bedre gras, mindre kraftfôr Klarer en å dyrke nok grovfôr på gården med høyere fordøyelighet/høyere energi­innhold, vil drøvtyggere kunne øke opptaket av grovfôr. Dette vil gi mindre behov for kraftfôr og ­samtidig mulighet for å bruke kraftfôrtyper med høyere andel norsk korn. Dette kan bety at en bør gå fra to slåtter til tre

slåtter på en del skifter. En bør også se på ­fornying av plantematerialet og ­gjødslings­praksis. Det er også viktig at en lykkes med konserveringa og ­fortørker graset når det er mulig, samt benytte ­ensileringsmidler for å redusere ­gjæringa og beholde sukkeret i graset. Klarer en å heve grovfôrkvaliteten kan en øke grovfôropptaket per ku med én til tre kilo tørrstoff. Dette kan redusere kraft­ fôrbehovet med to til tre kilo per dag, og dermed har en redusert fôrkostnadene og forbedret dekningsbidraget.

­­ Tekst: Rune Lostuen, Produktsjef drøvtyggerfôr.

Hva skal du gjøre for å tilpasse deg redusert forholdstall?

Therese Rudi, Ringebu, Oppland Vi har begynt å gi fri tilgang på fersk mjølk til kalvene nå. Bedre tilvekst og helse, og får brukt opp mye melk. ­Anbefales.

Peder Nernæs, Kvam, Hordaland Litt mindre kraftfôr, mer melk til kalvene, kjønnsseparert sæd på de beste dyra og tungrase på resten.

Olav Liseter, Steinkjer, Trøndelag Vi har slitt med å fylle kvota, så nå blir det lettere å fylle den.

Ellers ser jeg for meg å gi mer melk til kalvene.

Ståle Hustoft, Tysvær, Rogaland Det viktigste for meg er å øke eller b ­ eholde antall melkekyr, slik at vi kan opprettholde produksjonen av klimavennlig kjøtt og beholde husdyrtilskuddet.

Vi vil derfor heller redusere avdråtten per ku. Dette vil vi gjøre ved å redusere kraftfôrforbruket, kjøpe flere kyr av bevaringsverdige raser som melker mindre, øke beitebruken og tilleggsfôre mindre i beitesesongen.

Knut Haga, Overhalla, Trøndelag Vi må produsere mindre melk på mer grovfôr. Marginalproduksjonen må spisses mot større effekt fra siste kraftfôrkiloen.

Dette innebærer noe lavere avdrått, og forutsetter at man avler på dyr med flat laktasjonskurve, samt de som holder ut laktasjonen. Dette har vi drevet med i tjue år allerede, men alt kan forbedres.

Inger J. Espeland, Haugesund, Rogaland Blir vel fire-fem færre kyr på sikt.

Jeg ser for meg å inseminere med noe kjøttfe og bruke kjønnseparert sæd på ­resten. Skulle gjerne hatt ­kjønnsseparert kjøttfe­sæd som garanterte okse, for det er bedre økonomi i å fôre opp okser til slakt enn kviger. Livdyrmarkedet kommer vel ikke akkurat til å blomstre framover.

18

SAMVIRKE

#08 2019

MELKEPRODUKSJON

Her er kraftfôret med høy norskandel

N

orsk korn er en viktig ressurs til norske husdyr. Innholdet av norsk korn i Formel-­ blandingene, vil imidlertid variere utfra ­bruksområdet til den enkelte kraftfôrblanding. ­Generelt er norskandelen lågere i ­blandinger tilpasset høgere avdråttsnivåer og ­blandinger man kan gi i større mengder av per dag. Avdråttsmål, ­grovfôrkvalitet og tildelingsregime av kraftfôr må ­hensyntas i valget av kraftfôrløsning.

Se opp for sur vom Norsk korn inneholder mye ­lettløselige karbohydrater, som gitt i for store

SOYAFRITT: Stein Heggset har mye og godt grovfôr og bruker derfor soyafritt Formel Biff Kompakt til oksene sine. Foto: Camilla Mellemstrand

Felleskjøpet har ulike kraftfôrløsninger for deg som er opptatt av høy norskandel på fôrbrettet. Vi har også kraftfôrtyper uten soya. da kunne være fra rapskake, maisgluten-­ mel og urea for å komplementere det norske kornet. Produksjonen av norske proteinvekster ligger i dag på et svært beskjedent nivå, men bør styrkes i fram­ tida for å øke norsk-andelen i kraftfôret.

Nedenfor ser dere en tabell som viser hvilke blandinger som ikke har tilsatt soya, og bruksområdene til disse.

mengder, kan gi utfordringer med sur vom. Generelt kan vi bruke kraftfôr med mye norske råvarer ved god grovfôr­ kvalitet, i grunnrasjoner der en mikser grovfôr og kraftfôr og der en har flere tildelinger med kraftfôr i døgnet.

Kraftfôrtyper uten soya Det har vært rettet en del søkelys mot import av soya, fra blant annet Brasil.

Selv om Felleskjøpet har en klar inn­ kjøpsstrategi for å ivareta bærekraft og bevare regnskogområdene, er det noen som ikke ønsker soya inn i kraftfôret.

Vi har derfor valgt å ta ut soya fra noen drøvtygger-produkter. Proteinkilden vil

­­ Tekst: Rune Lostuen, Produktsjef drøvtyggerfôr.

Kraftfôrtyper

Anbefalt bruksområde

Formel Linnea

Soyafri kraftfôrblanding til mjølkeku. Vil passe sammen med godt grovfôr og moderat avdråttsmengde. Anbefalt opp til ca. 12 kg/dag.

Formel Biff Kompakt

Soyafritt kraftfôr til okser. Passer godt til tidlig slaktemodne raser og god ­grovfôrkvalitet. Anbefalt opp til 3–4 kg/dag.

FK Proammon Bygg

Spesialprodukt bestående av grovmalt bygg tilsatt, vann og urea. Den grove ­partikkelstørrelsen gir seinere nedbrytning av stivelse og kan gis til alle drøvtyggere over 6 måneder. Produktet er ikke tilsatt mineraler og vitaminer. Passer godt som tilsetting i fullfôrblandinger.

Natura Drøv Viola

Økologisk kraftfôrtype uten soya, tilpasset godt grovfôr og moderat ytelse.

Norsk korninnhold Felleskjøpet Agri høsten 2019

Formel Protein 42 Formel Protein 32 Formel Optima FK Betefôr Formel Ammeku Konsentrat Formel Kalv Formel ProFet Formel Fiber Grovfôrmangel Formel Premium 80 Formel Geit 80 Formel Geit 90 Formel Premium 90 Formel Kalv Intensiv Formel Premium 70 Formel Elite 80 Formel Elite 70 Formel Fiber Elite Formel Elite 90 Formel Basis 80 Formel Basis 90 Formel Biff Intensiv Formel Biff Formel Biff Kompakt Formel Fullfôr Formel Favør 80 Formel Favør 90 Formel Linnea Formel Superkarbo Byggpellet

NORSKANDELEN ­VARIERER: Grafene viser en oversikt over drøvtygger-kraftfôr med ­omtrentlig inngang av norske råvarer.

Inngangen kan variere litt imellom fabrikker utfra råvare­situasjon.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

SAMVIRKE

90

100

#08 2019

19

FÔRING

Aktiv fôrplanlegging gir resultater Ole Anton Sjule takler sterk avdråttsøkning i et gammelt fjøs og gruppefôring av ammekyr, okser, kviger og sinkyr i nyfjøset med aktiv fôrplanlegging. – Vi er ikke alltid enige, men det er jo det som gir framgang, sier Sjule om dialogen han har med fôrrådgiverne i Felleskjøpet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

jule og kona Line driver en allsidig husdyrproduksjon på Vangen gård i Snåsa med melk, ammekyr og oppfôring av rundt hundre egne og innkjøpte okser.

Drifta er sterkt utvidet de siste årene og Sjule er svært opptatt av at det trengs godt management for å oppnå gode resultater. De har en ansatt i 70 prosent stilling.

– Vi produserer 450 tonn melk i et fjøs som opprinnelig er bygd for 240 tonn, sier Sjule. I 2008 ble fjøset bygd om til løsdrift og det ble satt inn melkerobot.

De siste årene er det leid og kjøpt kvoter, og hele kvotegrunnlaget er nå eid. For å fylle kvoteveksten, har de vært gjennom en sterk økning i avdråtten.

– Vi har gått fra ca. 7 000 til 9 700 kg på

20

SAMVIRKE

#08 2019

Slik sikrer du høyt fettinnhold:

OFTE INNOM: Selv om Ole Anton Sjule har fått en ­billigere kraftfôrløsning, er kraftfôrbilene ofte innom gården. Fra høyre: Sjåfør Asbjørn Hansen, Sjule og fagsjef Øystein Haga Kaldahl i Felleskjøpet.

2-3 år. Det betyr at vi må skjerpe oss. Vi driver mer på marginer på alle områder.

I realiteten har vi ikke gangareal til mer enn 40 kyr, og må nå ha mye større ­fokus på hva vi fôrer kua med, sier Sjule.

– Her er det viktig å kombinere dyr og fôr så kyrne utnytter fôret bedre. ­Produksjonen hos Sjule krever høy fôreffektivitet for å oppnå høy ytelse.

Dyra må ha jevnere fôropptak, og for å få til det må det være en høyere fôrenhets­ konsentrasjon på fôrbrettet, slik at kua får i seg nok selv om den en dag ikke går i kraftfôrautomaten, sier Øystein Haga Kaldahl, som er fagsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet.

Mikser grunnfôr For to år siden gikk Sjule over til å bruke kraftfôr sammen med surfôr i grunn­

• Bruk to kraftfôrslag for å kunne tilpasse stivelseskilde til grovfôr og ytelse. Rask nedbrytbar stivelse er gunstig for å gi mer substrat til mikrobene i vomma, men må ikke overdrives under topplaktasjon.

• Balansert nivå med kraftfôr og mange tildelinger gjennom døgnet reduserer faren for sur vom. ­Balansert pH i vomma er vesentlig for å sikre høyt fettinnhold i melka.

Bruk av grunnblanding med grovfôr og kraftfôr sikrer stabil nærings­ tilgang og mindre pH-variasjon gjennom døgnet.

• Høyt opptak av grovfôr med mye sukker og fordøyelig fiber gir høyt fettinnhold. Det er viktig å høste under laglige forhold for å sikre høyt tørrstoffinnhold i grovfôret. Sammen med syrebasert ­ensileringsmiddel gir dette redusert gjæring i surfôret, høyt sukker­ innhold og god smakelighet.

rasjonen. Det har bidratt til avdråtts­ økningen, men har også hatt andre positive effekter.

– En bieffekt er at vi ikke lenger har sjukdom i fjøset. Jeg tror ikke vi har hatt jurbetennelse de siste 3-4 årene og kan ikke huske sist vi hadde ­melkefeber.

Kyrne fungerer mye bedre. Vi har også fått en jevnere besetning. Tidligere hadde vi store forskjeller i ytelse, men nå melker alle jevnt godt, sier Sjule.

– Vi har også økt fokuset på godt grovfôr, fortsetter han.

De slår med butterfly og alt gras ­bredspres og rakes sammen igjen før pressing i rundballer. Sjule sier de har stor kapasitet, slik at de kan utnytte mulighetene været byr på.

SMALT: Med bandfôring fungerer det smale fôrbrettet utrolig bra.

– Kjepphesten min er at graset skal ligge 3-4 timer etter sammenraking, både for å få mer tørk i grasstrengen og for at det skal tørke opp på bakken før vi kjører pressa. Du har alltid en ­oppfatning av hvordan det ble når du er ferdig på jordet, og jeg skriver ned alle detaljer når jeg presser. Ut fra dette sorterer jeg grovfôret i tre klasser, der det beste går til melkekyrne, forklarer Sjule.

Grovfôrkostnaden på bruket ligger rundt 2,20 kr/FEm. Sjule har imidlertid over­ skudd av grovfôr og vurderer å dyrke noe korn, som totalt sett vil gi lavere grovfôrkostnad.

Sparer 200 000 i året Sjule har to fôrblandere, en i melkefjøset og en i nyfjøset, og begge steder er det bandfôring. Sammen med rådgiverne i

SAMVIRKE

#08 2019

21

FÔRING

– Det er ei litt utforende fôrlinje Ole ­Anton har her, smiler Kaldahl, og viser til at det skal lages en grunnrasjon som passer alle dyras behov.

– Men det er fullt mulig så lenge han kan bruke halm til de dyra som skal ha ­svakere fôring og kraftfôr til dem som trenger sterkere fôring, sier Kaldahl.

I dag fôrer Sjule sinkyrne «manuelt» med halm. Oksene får Formel Biff kraft­ fôr med en kraftfôrvogn på fôrbrettet.

– Oksene har en gjennomsnittlig tilvekst på 610 gram per dag. Jeg spør meg om vi kunne klare å øke tilveksten med sterkere fullfôrblanding. Jeg har lyst til å se på om vi kan kjøre en sterkere miks og droppe kraftfôrvogna. Spørsmålet er ­imidlertid om kviger og sinkyr blir for feite av blandinga, eller om vi klarer å takle dette med bruk av halm, sier Sjule.

TRANGT: – Vi produserer 450 tonn melk i et fjøs som var bygd for 240 tonn, sier Ole Anton Sjule.

Felleskjøpet supplerer Sjule grovfôret med det som mangler. Det mikses en grunnblanding av gras, helsæd og kraft­ fôr som tilpasses ytelse og dyras behov.

– På bakgrunn av grovfôranalysene lager vi en plan for hva vi vil ha på fôrbrettet.

Til melkekyrne mikses en ­grunnblanding tilpasset en daglig ytelse på rundt 20 kilo melk per ku. I tillegg gis det kraftfôr i melkeroboten og kraftfôrautomatene i fjøset etter en ytelse opp til 40 kilo melk per ku. Maks tildeling av kraftfôr gis de første 60 dagene av laktasjonen, som er den tida kyrne har til å bevise avdråttsnivået, sier Sjule og Kaldahl.

Overgangen til kraftfôr i g ­ runnblanding har også ført til en billigere kraftfôr­ løsning. Sjule bruker nå FK ProAmmon Bygg, krosset bygg behandlet med blant annet propionsyre og urea, og høyverdi proteinkonsentrat i grunnblandingen. I melkeroboten og automatene suppleres det med Formel Premium 80 etter ytelse og dager i laktasjonen.

– Målet vårt er å fôre billigst mulig. Ut fra det jeg har regnet på, sparer vi nå rundt 200 000 kroner i året på rimeligere kraftfôr, sier han. Sjule bruker ca. 22 kg kraftfôr per hundre kilo melk.

– I tillegg til kraftfôret bidrar hele ­konseptet med energirik ­grunnblanding til besparelse gjennom færre kyr og mindre press i fjøset. Det ligger mye økonomi i å matche grovfôret og drifta med riktige kraftfôrløsninger, under­

22

SAMVIRKE

#08 2019

streker Kaldahl, som mener det neste steget for Sjule er å øke fett- og protein­ innholdet i melka.

Utfordrende fôrlinje I det nye fjøset har Sjule en ammeku­ besetning med 20 Limousin-kyr, okser til oppfôring (Limousin og NRF), kviger til rekruttering og sinkyr. Dyra er ­plassert i binger på begge sider av et langt fôrbrett.

Optimist Sjule er optimist til tross for den ­forestående nedskaleringen i melke­ produksjonen.

– Vi etablerte ammekubesetningen for å ha flere bein å stå på. Mindre kvote er isolert sett ikke nødvendigvis negativt for fjøset vi har i dag. Som selvstendig næringsdrivende er du din egen lykkes smed. Du må selv velge om du skal være med eller ikke, og jeg ser for meg at produksjonen på gården vil vokse. Den dagen du stopper opp, har du sluttet, sier Snåsa-bonden.

BIFF: Sjule fôrer opp rundt hundre okser i året, som får Formel Biff servert med kraftfôrvogn.

FÔRING

KONTROLL: Sjaak Mocking legger grovfôret i plansilo og har stålkontroll på både innhold og kostnader. – Jeg liker å prøve nye ting, sier han.

Utfordrende innovatør – Sjaak kan mye om fôring, spør etter råvarer vi ikke er vant med og setter oss på prøve. Det er spennende. Den utfordringen tar vi, sier fagsjef for drøvtyggerfôr i Felleskjøpet, Øystein Haga Kaldahl.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

S

jaak Mocking kom fra Nederland til Norge for ti år ­siden etter å ha trålet Nord-­Europa etter aktuelle gårdsbruk. Valget falt på et melkebruk i Grong, som ble solgt da han kjøpte en annen gård i kommunen våren 2013. På gården, som nå bærer navnet M ­ ocking Gård Vie, har familien for tiden en melkekvote på 520 tonn og de driver til sammen 520 dekar, hvorav 270 dekar er eiet.

– Jeg liker meg godt i Norge. Vi skal ikke tilbake til Nederland, bare på ferie, ler Mocking.

Mocking kommer fra en gård utenfor

Utrecht og er utdannet agroingeniør.

Han har mange års erfaring som fôrings­ rådgiver, seniorrådgiver i nederlandsk landbruksrådgiving og finansrådgiver i storbanken Rabobank. Fra nederlandsk landbruk er han vant til tilgang på flere fôrråvarer enn det som er vanlig i Norge, og han har klare o ­ ppfatninger om avl og fôring som grunn­lag for lønnsom melke­ produksjon.

han har ofte lykkes. Sjaak har en god produksjon, sier salgs- og fagkonsulent Sverre Homstad i Felleskjøpet, som har tett dialog med Mocking.

Lykkes ofte – Jeg har hatt kontakt med Sjaak helt fra han kom til Namdalen og han er alltid interessant å diskutere med. Han ­utfordrer oss ganske mye. Han er en innovatør som vil prøve nye ting, og

– Sverre er serviceinnstilt. Du kan ringe ham når som helst og han kommer med løsninger. Når jeg ønsker meg litt andre blandinger, så ordner Sverre det. Sier han at Felleskjøpet skal klare det, så klarer de det. Da jeg spurte ham om

– Det er lærerikt å følge med på hva Sjaak gjør. Han er detaljert og grundig og har tall på det meste. Vi kan ta med oss hans erfaringer til andre, sier Homstad, og får skryt tilbake.

SAMVIRKE

#08 2019

23

FÔRING

NYTTIG: – Med sine kompetanse fra Nederland setter Sjaak oss på prøve og vi kan ta med erfaringene til andre produsenter, sier Øystein Haga Kaldahl i Felleskjøpet.

«Det blir en ­ganske stor omstilling, der vi må ha økt ­fokus på tørrstoff­ innholdet i melka og ­fôrkostnad.» Øystein Haga Kaldahl Fagsjef i Felleskjøpet

betefôr rett etter at jeg kom hit, visste han ikke hva det var, men han skaffet betefôr i storsekk, og nå brukes det mye i Namdalen, ler Mocking.

I tillegg til fôringsopplegget, bistår ­Homstad både med fôrprøver, jord­ prøver og gjødslingsplan.

– Det er jo ikke helt vanlig fra vår side, men det er en fordel å se alt i sammen­ heng, sier Homstad, som ble kåret til årets ansatt i Felleskjøpet Agri i 2016.

Tilpasser lavere produksjon Neste år vil Mocking leie 60 tonn mindre i grunnkvote, og med ­nedskaleringen som følge av at Jarlsberg-­eksporten ­forsvinner, anslår han at samlet ­produksjonen kan bli redusert til ca.

430 tonn.

– Jeg kalkulerer med 50 øre per liter mindre betalt på grunn av lavere melke­ pris og økt omsetningsavgift. Når alle mine kostnader bare øker, kan jeg ikke fortsette å leie kvote til 1,30-1,40 krone per liter. Det er et enkelt regnestykke, sier han.

– Det blir en ganske stor omstilling, der vi må ha økt fokus på tørrstoffinnholdet i melka og fôrkostnad, sier Kaldahl.

Ytelsen i Mockings besetning ligger på ca. 10 000 kilo per ku med 4,2-4,3 prosent fett og 3,4-3,5 prosent protein.

24

SAMVIRKE

#08 2019

– Når produksjonen reduseres neste år er det naturlig å ikke s­ atse på så høy ytelse, men i stedet øke ­tørrstoffinnholdet ytterligere for å få bedre betalt for melka. Det blir enklere når ytelsen går ned. Sannsynligvis vil det bli brukt noe ­mindre og litt rimeligere kraftfôr. En variant kan være Formel Fullfôr i miksen og Elite 80 i melke­ roboten, sier Kaldahl. Fram til nå har Mocking i stor grad benyttet Formel Basis 80 i kombinasjon med Formel Optima.

– Hva har du mest fokus på i ­produksjonen?

– Helsen til dyra og god kvalitet på grovfôret, så må avdråtten komme av seg selv, sier Mocking.

Kontroll på grovfôret Mocking leier entreprenør til det meste av grovfôrhøstinga og har dermed stålkontroll på kostnadene. Han deltok i Grovfôr 2020-prosjektet og var blant dem som produserte billigst grovfôr i Midt-Norge. Han tar vanligvis tre slåtter og alt legges i plansilo. Mocking har prøvd både åkerbønner til helsæd og luserne, men er for tiden tilbake til nokså normale frøblandinger for regionen.

– Jeg var veldig fornøyd med åker­ bønnene, men utfordringen er at jeg ikke har så mye jord som er egnet og at det ikke er egnet høsteutstyr i Norge. Når vi finner riktig utstyr vil jeg fortsette. Jeg

prøvde luserne i fjor, som jeg er glad i som proteinfôr. Det er rene helsekosten for kyrne, men dyrkingen gikk ikke så godt, forteller han.

Han bruker halm til justering i ­fôrmikseren. – Jeg tilpasser til grovfôret i siloen. Er det bløtt, tilsetter jeg litt halm slik at fôret har 35-40 prosent tørrstoff på fôrbrettet, sier han.

– Hvordan har det vært å tilpasse seg norsk fôr?

– Det er store forskjeller. I Nederland er det mye enklere å skaffe råvarer som soya, poteter, gulrot, mask og annet. Det er mange flere muligheter til å lage en grunnrasjon med flere råvarer.

Gjør grep – Hvilken strategi har du for å overleve som norsk melkeprodusent?

– Vi må ned med kostandene slik ­situasjonen er, og det er to ­hovedveier.

Det er ikke noe mål i seg selv å ha ­ 10-11 000 kilo melk per ku, og jeg skal finne mer ut av om vi kan ­satse på noe kjøttfe. Dette vil begrense ­kraftfôrforbruket noe fra neste år. Jeg vil også vurdere om vi skal høste to slåtter i ­stedet for tre. Da vil jeg spare kostnader til entreprenør. Det betyr at jeg kanskje må gi meg litt på fôrkvalitet, sier Mocking, som har kjøpt kraftfôr av Felleskjøpet det aller meste av tiden han har drevet i Norge.

PRESISJONSLANDBRUK

Bonde hjelper bonde med CropPLAN Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

C

ropPLAN gir store mulighet for å planlegge, dokumentere og analysere planteproduksjonen, men mange bønder erfarer at terskelen for å komme i gang er litt høy. Nå skal bønder som allerede er gode på dette verktøyet holde kurs for andre.

Praktisk retta Hvis kursopplegget blir en suksess, vil det rulles ut over hele landet. Kursene vil foregå i små grupper. De vil være svært praktisk retta og alle deltakere må ha med pc. CropPLAN må være installert på pcen og gårdens skifter må være lagt inn i programmet. Målet er at alle som har vært på kurs skal være klare til å ta i bruk CropPLAN når kurset er over. De første kursene vil trolig arrangeres i januar.

VET HVOR SKOEN TRYKKER: Melkeprodusent Håvard Nygaard, sauebonde John Harald Snellingen, kornprodusent Lars Magne Mauset, såkorndyrker Jan Erik Brotnow og kornprodusent Mikal Unnerud har allerede god erfaring med CropPLAN. Flere av dem er nå klare til å hjelpe kolleger til å utnytte verktøyet best mulig.

Vi inviterer til en koselig førjulsdag med servering, gode tilbud, og hyggelig stemning. Slå også av en fagprat med representanter og tillitsvalgte fra hele Felleskjøpet.

Bondens

Julemarked

Tirsdag 10. desember på alle Felleskjøpets avdelinger Skikkelige julegaver!

Tlf.: 72 50 50 50 www.felleskjopet.no

SAMVIRKE

#08 2019

25

INNENDØRSMEKANISERING

NY HVERDAG: Preben Myrvang og Kristina Pettersen synes det er mye morsommere å være saueprodusenter nå som de kan bruke mer tid på dyra og mindre tid på utfôring og møkkskraping.

Strålende fornøyd med storbingeløsning For 1,2 millioner kroner har Preben Myrvang og Kristina Pettersen fått en rasjonell og effektiv arbeidshverdag og en harmoni og ro i fjøset de aldri hadde drømt om.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

26

SAMVIRKE

#08 2019

D

et er midt i oktober og andre høsten Preben og Kristina henter sauene hjem til nytt fjøs. Det unge paret i Mo i Rana kjøpte gården fra Kristinas foreldre i 2018, og fant ut at hvis de skulle fortsette som sauebønder, ville de ha et mer rasjonelt og moderne fjøs enn det forrige generasjon hadde hatt.

- Vi har full jobb utenom begge to, så det var ikke aktuelt å fortsette å trille alt fôret inn med trillebår. Små binger med gammelt strekkmetall krevde mye rengjøring. Dessuten er ikke kaldt strekkmetall særlig god dyrevelferd heller. Vi ønsket oss et lettstelt fjøs med fokus på god dyrevelferd, sier Preben.

I fjor sommer, rett etter at sauene ble sluppet på fjellbeite, kasta bøndene ut all gammel innredning, alle gulv og all bæring i fjøset. De støpte kjeller i den gamle låvedelen slik at fjøsarealet kunne utvides. Etter en svært hektisk sommer og høst var fjøset totalrenovert da sauene kom hjem fra fjellet etter beitesesongen.

STORE BINGER: Fjøset har to binger med plass til 90 sauer i hver.

90 sauer i hver binge Valget falt på en løsning med to store binger med 90 sauer i hver binge. Hver binge har kraftfôrautomat og fôrkasser fra TKS. Grovfôret kjøres inn med minilaster hver fjerde- femte dag, ellers går apetittfôringa av seg selv.

- Det har blitt utrolig mye roligere i fjøset etter ombyggingen. Sauene enser knapt at vi kommer inn i fjøset, for de forbinder oss ikke lenger med mat. De som vil ha kos kommer bort, de andre holder på med sitt. Fordi vi nå bruker så lite tid på fôringa, har vi mye mer tid å bruke direkte på dyra, sier Kristina.

Preben anslår at han bruker 1,5–2 timer i uka på fôring. For at fôringa skal fungere mener han det er svært viktig med godt grovfôr som er riktig kutta. Hvis sauene må sortere fôret, drar de fôret inn i løsdrifta, noe som fører til både fôrspill og søl.

- Godt grovfôr forhindrer dette, sier Preben. Han legger om enga hvert fjerde til femte år og er nøye med å holde skiftene mest mulig fri for ugras.

God oversikt Store binger er en forholdsvis ny måte å innrede sauefjøs på. Bøndene har inn­ trykk av at mange tror det er vanskelig å holde oversikt når så mange dyr går i samme binge, men Preben og Kristina kan bekrefte at det er helt motsatt.

FLEKSIBELT: Ved hjelp av lettgrinder kan det lages lammingsbinger og sykebinger etter behov.

- Mens vi før hadde små binger og tverrganger som gjorde det vanskelig å få oversikt, er fjøset nå så åpent at vi kan se med en gang hvis en sau ikke er helt frisk, forteller Preben. Er det en sau som ikke er helt i form, lager sauebøndene en sykebinge av lettgrinder slik at sauen kan komme til hektene igjen.

Kraftfôrautomat En annen årsak til at paret føler de har bedre oversikt i det nye fjøset er kraft­ fôrautomaten. Kraftfôrmengden kan nå spesialtilpasses hver enkelt sau. Mens søyene tidligere ble delt i ulike binger etter hvor mange lam de bar på og hvor gamle de var, blir optimal

«Det har blitt utrolig mye roligere i fjøset etter ­ombyggingen.

Sauene enser knapt at vi kommer inn i fjøset, for de forbinder oss ikke lenger med mat.»

Preben Myrvang sauebonde

SAMVIRKE

#08 2019

27

INNENDØRSMEKANISERING

PLANTEGNING: Fjøset er planlagt og tegnet av Anders Konglevoll, produktsjef på småfe i Felleskjøpet Agri.

kraftfôrmengde nå lagt inn i øremerket, slik at alle dyra får tilgang til akkurat den kraftfôrmengden de skal ha.

- Vi kan se på datamaskinen at etehastigheten varierer stort mellom dyra.

Mens noen sauer har fått i seg dosen på ti sekunder, kan andre bruke ett minutt.

Det sier seg selv at hvis to så ulike dyr skal kjempe om fôret på samme fôrbrett ville noen få mer enn de trenger og andre mindre enn de trenger. Nå gir automat­ en beskjed hvis noen ikke har spist sitt tilmålte kraftfôr og vi kan sjekke ut hva som er galt, oppsummerer Preben.

PRESIS FÔRING: Med kraftfôrautomat som leser av hvert dyrs tilmålte kraftfôrdose i øremerket er det slutt på at noen sauer får mer kraftfôr enn de trenger, mens andre får mindre.

LETT Å HOLDE REINT: Plastgulv med 15 millimeters spalter gjør renhold enkelt. I den ene enden av fjøset har Preben og Kristina sorteringsanlegg med vekt og behandlingsboks.

28

SAMVIRKE

#08 2019

Krever tilvenning Han er imidlertid opptatt av at innføring av kraftfôrautomat krever stor innsats fra både dyr og bønder.

- Man kan absolutt ikke bare sette inn en kraftfôrautomat og tro at ting løser seg selv. Den første tida måtte vi sette av mye tid til opplæring. Gamle søyer som er vant til å få maten servert to ganger om dagen på fôrbrettet, skjønte ikke intuitivt hvordan denne selvbetjeningen fungerte. Mange søyer måtte dyttes inn i automaten fem-seks ganger før de skjønte poenget. Noen få sauer skjønte ikke konseptet selv etter grundig opplæring, så de valgte vi rett og slett å slakte, forteller Preben. Han legger til at opplæringa går mye enklere på dyr som aldri har prøvd noe annet.

- Å lære opp en liten gruppe er selvsagt også mye enklere enn å lære opp en hel besetning samtidig, legger sauebonden til. Da han og Kristina overtok var besetningen en god blanding av villsau og spælsau. Nå har bøndene imidlertid

APETITTFÔRING: Grovfôr kjøres inn i fôrkassene med minilaster hver fjerde–femte dag. Frontene kan lukkes når fôret kjøres inn.

bestemt seg for å avle videre på spæl­ sauen og fase ut villsauen.

dette er bedre for sauen enn små binger, sier Preben.

Fleksibelt med lettgrinder Det unge paret var spente på hvordan fjøset ville fungere i lamminga, men også dette gikk svært bra. Det er drikkenipler med temperert vann langs hele innredningen, slik at det ved hjelp av lettgrinder kan lages lammingsbinger.

For å sørge for tett liggeunderlag til de nyfødte, kjøper Preben og Kristina halm fra Trøndelag. Med kamera som kan rotere 360 grader sentralt plassert i fjøset kan de når som helst gå inn på telefonen for å sjekke ståa i fjøset.

Lammeautomat I forbindelse med renoveringen av fjøset gikk sauebøndene også til innkjøp av en lammeautomat fra DeLaval for å forenkle stellet av kopplam.

- De eldre søyene kan fint lamme i løsdrifta, mens årringer og gimrer får lamme i egne binger. Sauene og lammene tilbringer ett døgn eller to i lammings­ bingene, før de slippes ut i løsdrifta, forteller paret. Siden dette var deres første vår med lamming i nytt fjøs var bøndene redde for at lammene ikke skulle finne mora si og ikke få melk, så de sprayet moras nummer på hvert eneste lam, slik at de kunne føre dem sammen hvis det skulle bli nødvendig.

Det viste seg at frykten var ubegrunnet.

- Lammene vet hvem som er mora og mødrene vet hvilke lam som er sine.

Sauen er flokkdyr og nå som vi har fått storbinger virker det helt intuitivt at

- En kopplamautomat koster jo litt, men nå skjønner vi ikke at vi ikke har gjort det før. Vi har aldri hatt så store og fine kopplam før, og det er jo en totalt annen hverdag å fylle en sekk med Ulla melkepulver i toppen noen ganger i uka enn å styre med flasker og oppvarming flere ganger om dagen, sier bonden.

Plastgulv En annen ting bøndene er fornøyd med er at strekkmetallet er bytta ut med norskprodusert plastgulv fra Tegle.

15 millimeter spalteåpning sikrer god gjødselgjennomgang og gjør renhold til en lek.

- Nå er vi ferdige med å stå med metall­ skrape og prøve å få bort møkk fra gammelt strekkmetall. Vi brente faktisk den gamle barkespaden på et offerbål da det nye fjøset var ferdig, så glade var vi for å ikke ha bruk for den i hverda­ gen lenger, forteller Preben, som også understreker at plastgulv er mye mer behagelig for sauene enn kaldt strekk-

metall. I og med at fjøset har bærebjelker av tre i den ene delen av og stål i den andre delen, var det en forutsetning at gulvet kunne festes med skruer og klammer til både stål- og trebjelker.

Skjærer klauver Plastgulv har også noen ulemper. En av dem er at det er glatt. Sauene falt og skled de første dagene, men det tok ikke så mange dagene før de hadde funnet ut hvordan de skulle bevege seg på det nye underlaget.

- Men det gir utvilsomt mindre slitasje på klovene. Vi har aldri trengt å klauvskjære før, men nå må vi det. Vi fokuserer derfor mer på klauver i avlsarbeidet vårt og har laget en egen liste i Sauekontrollen hvor vi rangerer de ulike dyra med hensyn på denne egenskapen, forteller bonden. Han forteller at de i startfasen hadde problemer med skitne sauer fordi blaut møkk ble liggende på plastgulvet. Etter hvert fant de ut at dårlig ventilasjon og dårlig vomfunksjon grunnet dårlig grovfôrkvalitet var årsaken til at smittepresset i fjøset hadde økt.

- Vi har mekaniske vifter og skrudde opp intensiteten. Det er svært viktig med god luftsirkulasjon for at dyra skal holde seg friske, sier gårdbrukeren, som ser fram til nok en rolig innefôringssesong med dyra og ikke hardt fysisk arbeid i fokus.

SAMVIRKE

#08 2019

29

TRAKTOR

Lavt verditap er en god grunn til å kjøpe John Deere Da bruktmarkedssjef Tor Helge Uglum analyserte prisene på brukte John Deere-traktorer, ble han overrasket over hvor lavt verditap de gule og grønne hjortene har.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

LAVT VERDITAP: Tor Helge Uglum og hans kollega på bruktsenteret setter innbyttepris på nærmere tusen traktorer av mange ulike merker hvert år. Hans erfaring er at John Deere er det letteste merket å få solgt videre.

N

år man skal kjøpe ny traktor, er selvsagt prisen svært viktig, men nesten vel så viktig, er hvor mye du kan selge den for seinere og hvor høye service- og vedlikeholdskostnader du må ut med i løpet av tiden du har traktoren.

1 000 traktorer i året En av de som vet aller mest om det norske bruktmarkedet for traktorer er Tor Helge Uglum, nasjonal salgssjef for bruktmarkedet i Felleskjøpet Agri. Da Felleskjøpet bestemte seg for å flytte ansvaret for bruktsalget fra de lokale selgerne til en spesialisert bruktavdeling for ett år siden, gikk Uglum grundig til verks for å lære mest mulig om brukt­ markedet for traktorer.

FARGERIKT FELLESSKAP: Traktorer i alle farger selges via Felleskjøpets bruktsenter. De eldste traktorene med stort behov for service og reparasjoner eksporteres til land med billigere arbeidskraft.

30

SAMVIRKE

#08 2019

- Tidligere var det de lokale selgerne som hadde ansvar for å sette innbytteprisene.

De tok kanskje imot 10-15 traktorer i året. Nå er vi på bruktsenteret involvert i prisingen av alle innbyttetraktorene som tas inn i Felleskjøpet, det kan fort nærme

«Endringer i fabrikkstruktur, importørleddet eller på forhandlernivå påvirker andrehåndsverdien av en traktor negativt.»

Trond Helge Uglum Bruktmarkedssjef i Felleskjøpet Usage: 1 000 h/a Products families:

100 %

6R Large Frame

- Vi vet hva traktoren ble solgt for opprinnelig og hva vi solgte den videre for. Dermed var det enkelt å regne seg fram til verditapet. Vi har solgt en del brukte traktorer og satt med en følelse av at verditapet på John Deere er lavt, men jeg ble likevel overrasket over de reelle tallene, sier Uglum.

80 prosent etter fire år Analysen hans av de 150 traktorene viser at verditapet etter ett år og gjennom­ snittlig kjøretid på 979 timer var på 10 prosent. Selv etter fire år og 2 500 kjørte timer var gjennomsnittlig annenhåndsverdi for de undersøkte traktorene over 80 prosent av nyprisen. Selv etter åtte år var gjennomsnittlig annenhåndsverdi 75 prosent av nyprisen for de undersøkte traktorene.

- Lavt verditap er en god grunn til å velge John Deere, sier Uglum. Siden Felleskjøpet tar alle slags traktorer i innbytte har han gjort seg sine erfaringer med konkurrerende merker også.

- John Deere er absolutt det letteste merket å selge videre, sier salgssjefen.

Endringer i forhandler strukturen er negativt Uglum sier det er to ting som i stor grad påvirker verditapet av en traktor.

- Noen traktorer er bare veldig populære og enkle å selge. I Norge ble for eksempel 5100R en veldig populær modell. Årsaken er både at den er godt egnet for norske forhold, men også fordi den har vist seg å være driftssikker med lave serviceutgifter. Vi har sett eksempler der bønder har solgt en 5100R for en

Fendt Vario 700

90 %

Fendt Vario 800 Resale value in % of purchase price

Undersøkte fire modeller For å lære mest mulig om bruktmarkedet og annenhåndsverdien av John Deere-traktorer tok han et dyp­ dykk i salgshistorikken i Felleskjøpet.

Han undersøkte verditapet på 150 John Deere-traktorer fordelt på fire ulike modeller. Modellene han undersøkte var 5100R, 6125R, 6150R og 6210R.

høyere pris enn han kjøpte den for tre år tidligere. Det er ekstremtilfeller og skyldes først og fremst inflasjon og endringer i valutakursen, som igjen påvirker nyprisen på traktorer, men det sier også noe om det lave verditapet, sier Uglum.

NH T7 80 %

Case Puma CVX Data source: 275 to 800 units per model

70 %

60 %

50 %

40 %

Det som kan påvirke verditapet på en traktor negativt er endringer i fabrikkstruktur, importørleddet eller på forhandlernivå.

0

1

2

3

4

5 Years

6

7

8

9

10

6R danker ut konkurrentene

- Hvis for eksempel et traktormerke ikke lenger produseres eller forhandlere legger ned, faller bruktverdien av traktoren i dette området. Da blir kunden usikker på om han vil få hjelp hvis noe går galt, noe som påvirker prisen svært negativt, sier Uglum.

Med utgangspunkt i bruktannonser på viktige markedskanaler for brukte traktorer i Europa har John Deere sammenliknet andrehåndsverdien på flere ulike traktorserier over et par år. Her er John Deere 6R med stor ramme sammenliknet med Case Puma CVX, Fendt Vario 700/800 og New Holland T7. Datagrunnlaget bygger på mellom 275 og 800 traktorer for hver modell.

Viktig eksportmarked Da Felleskjøpets bruktsalg ble profesjonalisert og sentralisert ble det også mer fart på eksporten av brukte traktorer.

Felleskjøpet har nå kontakt med flere og større oppkjøpere i Danmark, Sverige, Finland, Østerrike, Polen og Litauen.

Utenlandske oppkjøpere har lenge vært ivrige på FINN.no, men da lokale selgere hadde ansvaret for bruktsalget, opplevdes ofte papirmølla og fortollingen som en høy terskel.

100 %

Usage: 1 000 h/a Products families: 8R

90 %

Fendt Vario 900 NH T8

- Nå har vi gått opp rutinene og løypa og har gode rutiner for eksport. Vi vet nøyaktige hva slags dokumenter som kreves fra tollmyndighetene, sier Uglum. Han legger til at eksport av eldre traktorer er et viktig supplement til det norske bruktmarkedet, fordi det utenlandske markedet har en helt annen interesse for eldre traktorer som er i dårlig stand enn vi har her i landet.

- Når arbeidskraften er så mye billigere enn den er her i landet, er det mer lønnsomt å bruke tid på å reparere gamle traktorer, forklarer Uglum. Han forteller at også på eksportsida er det enklest å selge John Deere, men at Felleskjøpet forsøker å holde John Deere-traktorene i Norge.

- Det mest attraktive for oss er å kvitte oss med andre merker og dermed slippe ettermarkedskostnader på traktorer vi ikke kjenner så godt, sier Uglum.

Resale value in % of purchase price

seg 1 000 traktorer i løpet av ett år. At vi som kjenner bruktmarkedet aller best, er med og setter prisen, gjør det lettere å sette riktig innbyttepris, sier Uglum.

Case Magnum

80 %

Claas Axion 900 Data source: 150 to 600 units per model

70 %

60 %

50 %

40 % 0

1

2

3

4

5

6

7

8

Years

8R best i sin klasse En tilsvarende sammenlikning ble gjennomført på traktorer i 8Rserien og tilsvarende konkurrenter.

Her er John Deere sammenliknet med Case Magnum, Fendt Vario 900, Claas Axion 900 og New Holland T8.

SAMVIRKE

#08 2019

31

9

10

TRAKTOR

Solgte til nesten samme pris som han kjøpte Johannes Midthun kjøpte en ny 6115R med laster for 610 000 kroner.

Fire år og 700 timer seinere solgte han den for 585 000 kroner.

Tekst: Camilla Mellemstrand

-J

eg fikk god hjelp av prisøkning på nye traktorer som følge av endringer i kronekursen, men det endte jo opp med å bli et veldig gunstig totalregnestykke for meg, sier entreprenøren.

Nøye med vedlikehold Han vet å ta godt vare på utstyret sitt, noe som gir god avkastning når utstyret skal selges videre.

- Å ta vare på utstyret er alfa omega om du skal få en god pris ved videresalg. Mitt utstyr ser så godt som nytt ut. Jeg lagrer traktoren inne, er nøye på å spyle den fri for salt og skitt og holde den rein og fin. Etter å ha solgt en del maskiner, vet jeg at førsteinntrykket betyr svært mye.

Har du revet av et speil, eller ting henger og slenger litt, får kjøperen inntrykk av at du ikke har vært snill med traktoren og da detter verdien raskt. Kanskje får du ikke solgt utstyret i det hele tatt, sier entreprenøren.

GOD DEAL: Johannes Midthun har erfart at hvis man tar godt vare på traktoren sin, holder den seg godt i verdi.

(Foto: Inge Ygre.)

32

SAMVIRKE

#08 2019

Ettermarked og tilhørighet Tidligere kjørte han Valtra, men nå er traktorparken grønn og gul.

- Det handler først og fremst om ettermarked og tilhørighet. Jeg var ikke fornøyd med servicen og verkstedet da jeg kjørte Valtra. Nå som jeg kjører John Deere har jeg både butikk og verksted rett i nærheten. Her er flinke mekanikere og selgere som jeg kan spørre til råds. Det blir jo alltid noen spørsmål når man har skaffet seg en ny maskin. At selgeren er opptatt av å hjelpe meg med det utstyret jeg allerede har kjøpt, ikke bare er opptatt av å selge meg flere ting, er veldig viktig. Trenger jeg et oljefilter, er det lagervare på den lokale Felleskjøpetbutikken, jeg trenger ikke bestille på nett, oppsummerer Midthun.

Bytter før garantitida utløper Melkeprodusent Olav Håkon Ulfnes mener John Deere-traktorene holder seg så godt i verdi at det lønner seg å bytte dem ut før garantitiden utløper.

Tekst: Camilla Mellemstrand

U

lfnes er opptatt av at hans viktigste arbeidsredskap skal fungere når han trenger dem. Med korte vinduer for alt som skal gjøres på gården har han ikke tid eller lyst til å benytte dagene på verksted. Gårdbrukerens strategi har derfor vært å bytte traktor ofte.

- Har du ny traktor, er det liten sann­ synlighet for at du må ha store repa­ rasjoner og hvis de først forekommer trenger du ikke betale for dem. Det er en behagelig situasjon å være i, sier bonden.

Lav rente At denne strategien skal være lønnsom forutsetter at verditapet på traktoren er lavt, at renta er lav og at verkstedkostnadene er høye sammenliknet med verditapet. UIfnes mener alle disse forutsetningene er oppfylt i dagens marked.

BYTTER OFTE: Med lavt rente, lavt verditap og verkstedutgifter som er høye i forhold til verditapet, har Olav Håkon Ulfnes kommet fram til at det lønner seg å bytte traktor ganske hyppig. (Foto: Privat)

- Får du en stor reparasjon rett etter at garantitida er løpt ut, kunne det fort lønt seg å kjøpe ny traktor i stedet. En gang fikk jeg en stor reparasjon rett før jeg skulle bytte inn traktoren. Den kosta 60 000. Det tilsvarer flere års verditap.

Min erfaring er at John Deere-traktorer

har høy annenhåndsverdi og er lette å omsette på bruktmarkedet. Så lenge rentene er så lave som i dag, kan inflasjonen spise opp mye av rentekostnaden, sier bonden.

I dag har han en hovedtraktor av typen 6130 R, som han bruker til transport, rundballepressing, møkkakjøring, skogsarbeid og fôring. I tillegg har han en mindre traktor, en 5125 R, som brukes til gjødsling, slåing, pakking av rundballer og alt av jordarbeiding. Det er hovedtraktoren han bytter ut hyppigst. Før han kjøpte 6130R, hadde han en 6125R og en 6430.

Ettermarked er essensielt Når Olav Håkon skal kjøpe ny traktor, er ikke bare selve produktet, men også et fungerende ettermarked helt essensielt.

- Det er innmari viktig at traktoren er en behagelig arbeidsplass og at maskinen er stabil, men det er også utrolig viktig at man får den hjelpen man trenger, når man trenger den. Vi har korte høstevinduer mellom regnbygene her på nordvestlandet og har ikke tid til at utstyret står når været er godt, sier bonden. Han legger til at kvaliteten på ettermarkedstjenestene i stor grad er personavhengige og har variert gjennom hans nærmere 30 år lange forhold til Felleskjøpet.

Har ikke tid til driftsstans Når gårdsdrifta skal kombineres med turnus på anlegg, har ikke Vegard Skogheim tid til at traktoren står. Også han bytter traktor før garantitida er omme.

Tekst: Camilla Mellemstrand Foto: Privat

S

om småbruker med turnusarbeid på anlegg og 85 vinterfôra sauer i fjøset trenger ikke Vegard Skogheim den dyreste og mest fancy traktoren på markedet.

Det er imidlertid helt essensielt at den er driftssikker.

- Når jeg er hjemme fra anlegg er jeg avhengig av å få brukt tida godt. Når jeg er borte, er det kona mi som tar ansvar for alt gårdsarbeidet og da er det også helt essensielt at traktoren går, sier Skogheim.

- Strategien min er å ha en forholdsvis enkel og rimelig traktor og bytte inn

denne før garantitiden er over. Jeg har ikke tid til en traktor som ikke fungerer.

Driftssikkerhet er mye viktigere enn at den er avansert. Jeg er absolutt ikke interessert i å betale en million ekstra for å kunne trykke på knapper i stedet for å dra i spaker, jeg vil ha mindre og ikke mer elektronikk, sier bonden.

20 prosent verditap Da han overtok gården for tre år siden, var det en 2011-modell 5080R på gården.

Traktoren kostet 444 000 kroner inkludert laster. Denne solgte han ved årsskiftet 2017/2018 for 350 000 kroner, noe som betyr at verditapet hadde vært

20 prosent på sju år. Da hadde traktoren gått 1 800 timer og de totale serviceutleggene var på 31 490 kroner.

5080-en ble erstatta av en 5125R. Fordi Skogheim var den aller første i Norge som kjøpte denne traktoren fikk han en del barnesykdommer, så traktoren ble forholdsvis raskt byttet inn i en 6115, som han har den dag i dag.

- Denne kjøpte jeg ny. Planen er å bytte den inn i en liknende modell før garanti­ tiden løper ut.

SAMVIRKE

#08 2019

33

TRAKTOR

Storfornøyd med driftsikker sliter Arnfinn Gustad er så fornøyd med sin John Deere 6830 at han har planer om å kjøre den til den stopper.

DRIFTSIKKER: Arnfinn Gustad har ingen planer om å bytte ut sin John Deere 6830 selv om timetelleren nå står på 9 500 timer. Hans to sønner, Birger og Torje, er også svært glad i traktoren. Foto: Privat

Tekst: Camilla Mellemstrand

F

ør bytta Arnfinn Gustad traktor forholdsvis ofte, gjerne før garantitiden var over, men etter at han kjøpte en John Deere 6830 i 2011, har han ikke vært frista til å bytte. Nå står timetelleren på 9 500 timer.

- Traktoren fungerer veldig godt til alle arbeidsoppgavene vi har på gården. Den har vært driftssikker og det har ikke vært noe tull med den. Begge gutta mine er også svært glad i å kjøre den, så denne bytter vi ikke ut før den stopper. Den fungerer til rundballepressa, slåmaskinen, jordarbeiding, massetransport, snøbrøyting og kantslått, kort sagt til alle arbeidsoppgavene som må utføres på gården, forteller gårdbrukeren.

Kjører flere merker Gustad kjører også konkurrerende merker, og har fulgt nøye med på servicekostnadene.

- Jeg kjøpte en tilsvarende modell fra et annet merke omtrent samtidig som jeg kjøpte 6830-en. I løpet av de første 2 000 timene var servicekostnadene 33 000 kroner på John Deeren og 66 000 kroner på den andre traktoren. Jeg fører ikke like nøyaktig regnskap lenger, men ser at denne differansen har flatet ut nå. Det skyldes nok både at Felleskjøpet er blitt dyrere og at konkurrenten nok har blitt noe billigere, sier kjøttprodusenten.

«Felleskjøpet i Molde har vært veldig flinke. De har kompetente og serviceinnstilte mekanikere som kjenner både meg og traktoren godt.»

Arnfinn Gustad Gårdbruker

34

SAMVIRKE

#08 2019

Må få hjelp Gustad mener det viktigste argumentet når han skal velge traktor, handler om ettermarked, at han får den hjelpen han trenger når problemer oppstår.

- Felleskjøpet i Molde har vært veldig flinke. De har kompetente og serviceinnstilte mekanikere som kjenner både meg og traktoren godt. Tommy Bøe, er også en fantastisk god selger og hjelper som ordner opp i de problemene som måtte oppstå. Tilgangen på deler er også god nå, avslutter gårdbrukeren.

ETTERMARKED

Forbedrer maskinservicen med ekspertalarm Ved hjelp av et gratis fjernstøtteverktøy som bruker JD-linkoppkoblingen på John Deere maskinen din, kan Felleskjøpet nå forutse behovet for service og reparasjoner før et problem oppstår.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

J

ohn Deere har i lang tid samlet og analysert data fra maskiner verden over. Basert på informasjon og feilkoder fra alle disse maskinene har selskapet utviklet smart programvare som kan kjenne igjen symptomer før «sykdommen» oppstår.

- På den måten kan John Deere automa­ tisk varsle ditt verksted når noe er i ferd med å skje med din maskin. De sender en detaljert alarm med beskrivelse av problemet og hvordan det kan løses.

Verkstedet kan da kontakte deg og informere om hva som er i ferd med å skje, slik at dere kan avtale tid for feilretting, forklarer ettermarkedssjef Helge Malum.

og det kommer stadig nye alarmer etter­ som tiden går og systemet lærer.

- Den store fordelen er at man kan unngå et større havari ved å oppdage utfordringene på et tidlig stadium. Man kan dermed løse problemet før det eventuelt drar med seg følgekonsekvenser. Man får mulighet til å planlegge en kort stopp for feilretting, og sparer seg for tiden med feilsøking og delehenting før reparasjonen kan utføres.

er at maskinen din har et aktivt JD-link-abonnement og at du har samtykket til ekspertalarmer i din MyJohnDeere-konto.

En del av serviceavtalen En av de kundene som allerede har koblet seg opp mot ekspertalarmsystemet er entreprenørfirmaet Levanger Drift og Montasje. At de har samtykket til ekspertalarm gir muligheten til å være føre var.

Krever samtykke Felleskjøpet har mulighet for å mot­ ta ekspertalarmer på alle 6R-, 7R- og 8R-traktorer, i tillegg til treskere i Wog S-serien, samt på alle selvgående finsnittere. En forutsetning for at du skal kunne nyte godt av ekspertalarmer,

- Jeg ser på det som en naturlig fortsettelse av serviceavtalen vår med Felleskjøpet. Nå har vår lokale verks­ mester til enhver tid full oversikt over maskinparken vår. Hvis han får en ekspertalarm på en av våre maskiner, ringer han oss og sier at vi må komme inn for å rette opp feilen. Andre feil kan enkelt løses ved å oppdatere program­ varen på maskinen, sier daglig leder, Åsmund Malum, som håper proaktive ekspertalarmer skal redusere nedetida og antall driftsstanser.

BEDRE FØRE VAR: Vil du ha proaktiv maskinservice, må du ha et aktivt JD-link abonnement. Du må også ha gitt samtykke på MyJohnDeere-konto til at du ønsker at Felleskjøpet skal motta ekspertalarmer på traktoren din.

HEVER NIVÅET: Ettermarkedssjef Helge Malum er glad for å kunne tilby John Deere-kunder enda bedre service.

Utvikles kontinuerlig Ekspertalarmene utvikles kontinuerlig,

SAMVIRKE

#08 2019

35

ÅRETS KORNSESONG

Godt kornår med store kontraster • 2019 ble et godt kornår, særlig for bøndene på Sør-Østlandet og i Trøndelag • På Nord-Østlandet var det mange som ikke fikk sådd før i juni og det ble tresket helt fram til november • Kvaliteten på årets korn er generelt god Tekst: Håvard Simonsen

–D

et ble en ­sesong med store ­kontraster, oppsummerer markedssjef for ­kornhandel i Felleskjøpet, Kristian Thunes, overfor Samvirke.

Siste uke i august sto stemningen i taket over gode avlinger, mens ­frustrasjonen tiltok i silokøene, da det ble levert hele 135 000 tonn i løpet av sju dager til Felleskjøpets mottak. Det er av de største volumene Felleskjøpet noen gang har fått inn. To måneder senere møtte Samvirke frustrerte bønder på Toten som fortsatt hadde mye av avlinga stående ute (se egen sak).

GODT ÅR: Kornprodusent Svein Stubberud i Akershus er svært fornøyd med årets kornsesong. Tidligere i høst hadde han besøk av landbruksminister Olaug Bollestad og konsernsjef John Arne Ulvan for å snakke om tidenes avlinger. Foto: ??

– Det var nesten så mottakene våre revnet i uke 35. Likevel mener jeg vi kan si oss godt fornøyd med hvordan vi klarte å takle de enorme volumene.

Utskipningshavnene våre har gjort en kjempejobb i høst og bidratt til at kornlogistikken har fungert bra. Under innhøstinga flyttet vi 60 000 tonn til Stavanger Havnesilo, og fram til 21. oktober hadde vi sendt 50 båter med til sammen 170 000 tonn fra Østlandet til Stavanger og de øvrige fabrikkene langs norskekysten. Vi har også skipet korn fra Trøndelag til Vestnes på grunn av plass­ mangel, forteller Thunes, som legger til at Felleskjøpets andel i kornmarkedet er på forventet nivå.

Norske Felleskjøps prognose fra 14. november er noe nedjustert fra

36

SAMVIRKE

#08 2019

FORDELING: Markedssjef Kristian Thunes i Felleskjøpet er fornøyd med kvaliteten på årets korn, men ønsker seg mer vårhvete og noe mer havre. Foto: Håvard Simonsen

annet at det dyrkes noe mer bygg i de tradisjonelle havreområdene. Pris­ differansen mellom bygg og havre er økt, og i tillegg har det kommet en del svært yterike byggsorter. Det kan være at økonomien i å dyrke havre er blitt for svak sammenlignet med bygg, sier Thunes.

Han forteller at proteininnholdet i fôr­ kornet er på normalt nivå i år. Generelt var proteinnivået lavt i 2017 og ekstremt høyt i fjor. prognosene tidligere i høst. Den anslår at samlet norsk avling av korn, oljefrø og erter vil bli 1,27 millioner tonn. Det er 11 prosent mer enn gjennomsnittet for de fem siste årene, men da må det legges til at fjoråret var katastrofalt dårlig.

Store variasjoner Med unntak for tørkesommeren i fjor, har mange av de siste årene gitt store kornavlinger. Thunes har sammenlignet kornleveransene til Felleskjøpet i 2019 og 2017.

– Østfold og Vestfold har større l­ everanser i år enn i 2017. D ­ isse ­områdene ­hadde stort sett god ­overvintring på h ­ østkornet som har bidratt med store avlinger.

På Romerike, og da særlig nord i ­regionen, har de hatt to ­utfordringer.

Noe høst­korn gikk ut på grunn ­overvintringsproblemer, og en del rakk ikke å så før regnet satte inn etter 17. mai. Også i Hedmark og Oppland var mye usådd når regnet kom, og her er det klart lavere avlinger enn i 2017.

Trønde­lag har et godt år, og bedre enn i 2017. Alt i alt vil 2019 bli et godt kornår, sier Thunes.

Vått, men godt Bjørn Inge Rostad i NLR Sørøst, som er kornrådgiver i Østfold og Follo, bekrefter inntrykket av et godt kornår.

– Det er jevnt bra på det meste og mange har høstet kjempeavlinger. Mye ble sådd i april under veldig gunstige forhold. Det ble fin etablering og nesten helt optimale forhold gjennom sesongen. Eneste minus

var at det ble vel varmt en periode i juli, sier han.

Det har vært mye nedbør, og særlig på slutten av sesongen. – Fra april og ut oktober har vi fått ca. 300 mm mer enn normalt, forteller Rostad.

Under 50 prosent mathvete Det er høstet store mengder høsthvete som følge av de store arealene som ble sådd i fjor høst og gode avlinger. Mye av vårhveten er høstet sent og etter ­betydelige nedbørsmengder.

– Matkornandelen har sunket utover i sesongen på grunn av lave falltall, særlig på vårhvete. I slutten av oktober var under halvparten av all hvete avregnet som mat. Sannsynligvis ligger det mye god hvete på lager hos bøndene som kan løfte matkornandelen noe, men slik det nå ser ut står høsthvete for 60 prosent av mathveten, og det er litt mye i forhold til det som er ideelt. Vi ønsker 75/25fordeling mellom vår- og høsthvete til matmel. Generelt ønsker vi en noe større produksjon av vårhvete, sier Thunes.

Det er siste året høstehvetesorten Ellvis kan avregnes til mat. Det er allerede omdisponert 20 000 tonn Ellvis til fôr, og det kan kanskje bli mer.

Bygg og havre – Årets havre er av god kvalitet og er ­ønsket i kraftfôrblandingene. Havre utgjør nå under 20 prosent av samlet kornavling, og det er litt lite. Vi ser blant

– Kornstørrelse og hektolitervekt er også på bra standardnivå, men på slutten av sesongen har vi sett noe værskade og groing. Det er lite forekomst av mykotoksinet DON, opplyser Thunes.

Rug – Rugdyrkingen i år har egentlig truffet helt blink, forteller markedssjefen. Det legges vekt på å ikke dyrke mer rug enn det som trengs som matkorn, for rug er ikke særlig ettertraktet i kraftfôr­ industrien.

– Vi har også fått på plass et godt system med å rense rugen for meldrøye, sier Thunes. Felleskjøpet har satt inn en ­«rugrenser» i Larvik og all rug som inneholder meldrøye sendes hit.

– Dette koster noe i frakt og rense­ kostnader, men er blitt et forutsigbart opplegg som en kan kalkulere inn når en vurderer å så rug. Vi har nå god kontroll med varekvaliteten, sier Thunes.

Mye oljefrø Det ble sådd rekordmye høstraps i fjor som følge av de fine forholdene og dette viser seg i et betydelig økt volum oljefrø denne sesongen.

– Det store bildet er at høstrapsen over­ vintret bra og har slått til. Mengden er uvanlig stor, anslått til 15 000 tonn, sier Thunes.

I år har det også gått greit å høste åker­ bønner, som det er blitt en del dyrking av på begge sider av Oslofjorden.

SAMVIRKE

#08 2019

37

ÅRETS KORNSESONG

DYSTERT: Per André (f.v.) og Henry Dyste sammen med Anners Gaarder i Brage-bygget som fortsatt sto ute 21. oktober. Åkeren var sådd 30.–31. mai, og ble tresket de aller siste dagene i oktober.

– Noe sånt som dette har vi aldri opplevd – Det ville jo være all right om ikke kornsesongen overlapper med brøytesesongen, sa Henry Dyste galgenhumoristisk da Samvirke besøkte han og broren Per André på Toten 21. oktober. Etter en fin start på kornhøsten satte striregn og kaldt vær bom stopp i treskinga for mange i indre strøk på Østlandet.

Tekst og foto: Håvard Simonsen

E

tter vår lille runde på Toten kom det heldigvis noen dager med mulighet til å treske, og åkeren på 180 mål med Bragebygg hos brødrene kom i hus 30. oktober. Da vi besøkte dem hadde de fortsatt over 400 mål igjen, men de rakk å høste alt de aller siste dagene i ­oktober. 1. november var det heldigvis ikke mange åkre å se på Toten eller andre

38

SAMVIRKE

#08 2019

steder i Oppland og Hedmark, der de ble rammet av uvanlig sen innhøsting.

– Det er vanskelig å anslå avlinga i Brage-åkeren så lenge vi driver og tørker, men kanskje 4-500 kilo, sier Henry Dyste. Han forteller at vannprosenten lå på 30 da de tresket, og sier at de ikke ser særlig skade på kornet. Åkeren ble sådd 30.-31. mai, så det skulle normalt vært

lang nok sesong. Da vi var på besøk var det fortsatt en god del grønne strå i åkeren, som bekreftet det unormale ved den nedbørrike og kalde høsten. Det hører også med til historien at brødrene Dyste har sørget for god soppbehandling, som nok også har forlenget veksten i åkeren.

– Så lenge vi sådde 6-radsbygg når for­ holdene ble som de ble i vår, skulle det egentlig ikke være noen risikosport, sier Henry Dyste.

Aldri opplevd Brødrene leier tresking av Anners Gaarder på Lena. Han kjører for flere kunder og 21. oktober hadde han fortsatt igjen 1 187 mål å treske. Av dette var 120 mål hans eget. For å få alt i hus, gikk flere sammen om oppgaven.

– Vi har rigget tre treskere klare til å kjøre utpå så sant det går for å berge så mye som mulig, fortalte Gaarder, som fastslo at situasjonen var ekstrem.

– Faren min opplevde at noe åkerarealer snødde ned i 1974, men noe sånt som

dette har vi aldri opplevd, sier Gaarder, som også er tillitsvalgt i Felleskjøpet.

Med stor innsats og god hjelp kom Gaarder i mål med treskinga. Kjøre­ forholdene ble bedre da regnværet ­stoppet. Kornet som ble høstet lå fra 24 til vel 30 prosent vann.

Utsatte økt tørketrekk Gaarder installerte ny Tornum-tørke i låven for noen år siden og den har fått kjørt seg i høst, både med hans eget og andres korn.

– Vi har tørket korn på 40 prosent fuktig­het, som har blitt avvist på ­mottaket på Lena, men som har gått fint gjennom tørka, sier Gaarder, og viser fram rått og tørt korn for å poengtere hvordan de på denne måten klarer å sikre kvaliteten på kornet.

Gaarder og andre tillitsvalgte oppfordret også Felleskjøpet til å forlenge fristen for økt tørketrekk, som normalt slår inn 1. november. Felleskjøpet forlenget denne fristen i år til 15. november.

– I fjor tro Felleskjøpet til for husdyr­ bøndene som ble rammet av tørke. Nå er det vi kornbøndene som ble hardt rammet, så det skulle bare mangle om ikke Felleskjøpet også stilte opp for oss, sier Gaarder, som legger til at kornøkonomien i utgangspunktet er svak.

Mye sent sådd høstkorn Det er sådd betydelige mengder høstkorn også i år, men det meste ble sådd minst to uker senere enn normalt. Det er derfor knyttet stor spenning til etablering og overvintring.

Tekst: Håvard Simonsen

–U

t fra såkornsalget anslår vi at det i høstkornarealet i år er om lag tre fjerdedeler av fjorårets, sier produktsjef for såvarer, Jon Atle Repstad, i Felleskjøpet.

I Norske Felleskjøps prognoser er høstkornarealet i 2018 anslått til 492 000 dekar. Dette kan bety at det også neste år vil være godt over 300 000 dekar høstkorn.

Svært mye av høstkornet ble sådd rundt 20. september. Da ble det endelig ­såpass opphold i regnværet at forholdene ble noenlunde lagelige. De fleste åkrene har ikke kommet lenger enn til 2-bladstadiet, og situasjonen er dermed «motsatt» av hva den var i fjor høst, da mange åkre nesten ble for frodige.

I følge rådgiverne kan høstkornet komme seg godt gjennom selv med små planter i høst, men det er avhengig av forholdene gjennom vinteren og ikke minst på våren. Med mindre plantemasse anses derimot faren for snømugg som mye mindre enn forrige sesong.

– Vårt inntrykk er at det meste av såkornet som er solgt også er sådd, sier Repstad. Han forteller at salget av Ellvis, som tidligere var en dominerende høsthvetesort, har gått sterkt tilbake etter at sorten ikke lenger defineres som matsort.

SIKRER KVALITETEN: Det er tydelig forskjell på det rå kornet som legges inn på tørka (over) og det tørre som tas ut.

– Nå er Ozon største høsthvetesort, og det er fortsatt en del interesse for Kuban, sier Repstad. Salget av rug og rughvete er forholdsvis stabilt, omtrent på fjorårsnivå.

Forholdene for å etablere høstraps ble ikke like gode i år, og det er ikke ­sikkert alt frøet som er solgt er sådd. Repstad forteller at det er dobbelt så mye høstraps som i 2017, men at arealet kanskje ikke er mer enn rundt halvparten av fjorårets.

SAMVIRKE

#08 2019

39

PLANTEPRODUKSJON

Vellykka fangvekstdebut Bjørg og Hans Stumberg ­brenner for god jordhelse. I år har de for første gang sådd fangvekster i stubbåkeren.

Tekst og foto: Camilla Mellemstrand

FORNØYD DEBUTANT: Bjørg Stumberg er svært fornøyd med hvordan fangvekstene har etablert seg.

D

et er midt i oktober da Samvirke besøker Frogner gård på Nes i Akershus, hvor Bjørg og Hans Stumberg driver kornproduksjon. En regntung oktoberdag kan landskapet på en korngård fremstå ganske fargeløst, men i år er det tett, grønt plantedekke på 450 av de over 2 000 dekarene ekteparet driver.

40

SAMVIRKE

#08 2019

Plantedekke året rundt De grønne, frodige åkrene skyldes at ekteparet har sådd fangvekster for første gang, en debut som ser svært ­vellykka ut. Tanken er at plantedekke året rundt skal gi økt fotosyntese, redusere erosjon, binde mer n ­ itrogen, forbedre jord­strukturen, samt øke jordas karbon­innhold. Frøblandingen de har sådd består av vikker, fôrreddik

og ­honningurt, planter som på ulikt vis bidrar til at bøndenes mål blir nådd.

Mens vikker er nitrogenfikserende, har fôrreddik pålerot og bidrar dermed aktivt til å lage nye vannveier og forbedret jordstruktur. Honninghurt bidrar til økt moldinnhold i jorda. Plantene er ettårige og overvintrer ikke. Neste vår kan gård­ brukerne dermed harve og så vårkorn som normalt.

«Å se med egne øyne hvor ulik ­jordstrukturen er på åkre som har vært drevet på ulikt vis, er veldig fascinerende.»

Bjørg Stumberg Planteprodusent

Fokus på jordhelse Vi tar en tur i åkeren i oktoberduskregnet.

- Fangvekstene har etablert seg godt.

Vi har stor tro på at de vil ha en p ­ ositiv virkning på både jordstrukturen, nærings­innholdet og andelen organisk materiale i jorda, noe som på sikt vil bidra til økte avlinger. I tillegg hindrer plante­ dekke året rundt erosjon, sier Bjørg. Hun drar opp en fôrreddik på størrelse med en tjukk gulrot.

- Se på denne! Denne her sprenger seg fram i jorda. I våres var vi på m ­ arkvandring hos en kollega som hadde sådd fangvekster i fjor høst. Da vi gravde i jorda, så vi tydelige groper etter ­reddikene i jorda, selv om reddikene var råtnet for lenge siden. De hadde v ­ irkelig gjort jobben i løpet av vinteren, sier ­planteprodusenten.

- Vikkene er her først og fremst for å ­fiksere nitrogen. Vi har brukt erter i vekstskiftet i mange år og har tydelig sett hvor positiv effekt nitrogenfikserende planter har på neste års avlinger, sier Bjørg.

Hun og mannen er ikke alene om å ­fokusere på jordhelse og jordfruktbarhet for tida.

- Jeg opplever at det er stor interesse for disse temaene og mange som vil være med i erfaringsringer og m ­ arkvandringer. Å se med egne øyne hvor ulik jordstruk­ turen er på åkre som har vært drevet på ulikt vis er veldig fascinerende. Det er ingen tvil om at moderne ensidig planteproduksjon kan utarme jorda, så det er helt essensielt at vi har fokus på å ta vare på og bygge opp jorda vår, sier agronomen. Hun legger til at de har lært mye av dette første året med fangvekster og at de vil arbeide for å finne ut hvordan de kan lykkes enda bedre neste år.

Ettårig blanding Frøblandingen Bjørg og Hans ­Stumberg har sådd består av vikker Jaga, ­fôrreddik Structurat og honningurt Balo. F ­ rø­blandingen koster 30 kroner per kilo. I Akershus er tilskuddet for å så ­fangvekster omtrent nok til å dekke ­utgiftene til såkorn. Mens reddik og

vikker er store frø, er honningurtfrøene små. For at frøene skal være omtrent like store og dermed lettere å spre jevnt, er honningurtfrøene coated.

- Vi valgte denne frøblandingen etter råd fra kollleger som allerede har prøvd den i flere år og i samråd med Maren Holthe i Norsk Landbruksrådgiving, forteller Bjørg.

GEOspread Frøblandingen ble spredd med sentrifugal­spreder av typen Geospread fra Kverneland med s­ eksjonsavstengning på 24 meters bredde. Fangvekstene, fire kilo per dekar, ble spredd i stående åker 29. juli, to uker før tresking. Etter tresking ble halmen liggende. Årsaken til at fangvekstene ble sådd i stående åker var at dette er et krav for å få tilskudd fra regionalt miljøprogram. Ekteparet ønsket imidlertid å prøve litt forskjellige regimer.

- Planen var å så til noen arealer med fangvekster etter tresking også, da med såmaskin. Dette ville vi ikke fått til­ PÅLEROT: Fôrreddik har pålerot og gjør dermed en god innsats med å sprenge jorda og forbedre jordstrukturen.

Fangvekster kan ­redusere land­brukets klimautslipp Mer bruk av fangvekster er trolig den sikreste og letteste måten å øke karbonlagring i norsk landbruksjord på, slår Nibio fast i en rappport. I dag er fangvekster brukt på 0,8 prosent av kornarealet. Hvis dette økes til 60 prosent av det totale kornarealet har forskerne beregnet at det kan bindes karbon tilsvarende 200 000 tonn CO2 årlig, noe som utgjør 4,5 prosent av landbrukets klimautslipp.

skudd for, men vi ønsket likevel å se ­forskjellen i etablering. Dessverre fikk vi ikke gjort dette i år, fordi høsten ble så bløt at vi ikke synes det var forsvarlig å kjøre ut med såmaskina etter tresking.

Vi ser imidlertid at fangvekstene har etablert seg svært godt i sprøytespora i korn­åkeren, noe som kan indikere at vekstene etablerer seg best der det er lite ­konkurranse, oppsummerer Bjørg.

Hun forteller at de også gjorde et forsøk på å spre fangvekstfrø i rapsåkeren.

- I og med at vi gjorde det samtidig som vi sådde i kornåkeren og at rapsen ble høsta fire uker seinere enn kornet, fikk fangvekstene i rapsåkeren mye tøffere konkurranse i starten. Selv om disse plantene er mindre, synes jeg ­etableringen gikk overraskende bra også her, sier Bjørg.

Prøver nye ting Å prøve nye ting er regelen heller enn unntaket på Frogner gård på Oppaker.

Helt siden Bjørg og Hans tok over hennes familiegård for over tretti år siden har de kontinuerlig jakta på nye agronomiske metoder og teknologiske hjelpemidler for å forbedre drifta. Plogen kutta de ut for mange år sida. Etter noen år med litt reduserte avlinger, prøving og feiling, var paret overbevist om at plogen skulle parkeres for godt.

- Graver vi i jorda nå, ser vi at det er mye tjukkere lag med matjord enn det var da vi brukte plogen. Det er også mye mer mark og andre gode hjelpere, sier gård­ brukeren. Hun er ingen fanatisk plogmot­ stander, men må innrømme at hun får litt vondt innvendig på matjordas vegne når hun ser folk pløye etter at nedbørs­ mengdene har passert 100 millimeter.

SAMVIRKE

#08 2019

41

PLANTEPRODUKSJON

Høye avlinger Ekteparet var tidlig ute med GPS på ­traktor og tresker, samt sprøyte og ­gjødselspreder med ­seksjonsavstengning.

Det var ikke mange å spørre til råds de første åra, men ekteparet Stumberg ­gleder seg over at presisjonslandbruk nå har kommet mer på dagsorden og at landbruksrådgivinga nå har ansatt fag­ personer på dette feltet.

- Å prøve å gjøre det enda bedre neste år enn du gjorde i år er en drivkraft i seg selv. Når det gir resultater i form av høye avlinger, er det morsomt å være bonde, sier Bjørg. Årets kornavling er ikke levert enda, så ekteparet vet ikke akkurat hvor høye årets avlinger ble, men at det ble en svært bra sesong, er det ingen tvil om.

- Vi har avlingsregistrering på treskeren og jeg kjørte lange drag uten at ­sensoren

var under 1 100 kilo per dekar, smiler Bjørg, vel vitende om at god agronomi, riktig timing av arbeidsoppgaver og værguder som samarbeider er en uslåelig suksessoppskrift.

Fordeler med plantedekke året rundt ETTER RAPS: Stumbergs sådde også fangvekster i stående rapsåker. Selv om rapsen ble høsta seinere enn kornet og fangvekstene dermed fikk mer ­konkurranse i rapsåkeren, har etableringen vært vellykka også her.

• • • • •

Øker fotosyntesen Øker karboninnholdet i jorda Forbedrer jordstrukturen Beskytter jorda mot erosjon Tar opp overskudd av nærings­ stoffer

Blanda raigras med Spire fangvekst En bonde i Dakota var Ottar Nilssons inspirasjonskilde til å prøve fangvekster.

O

ttar Nilsson er agronom fra Jønsberg, har studert land­ bruksteknikk på Blæstad og er nå kornprodusent på andre året på Hamar i Hedmark. Hans interesse for ­fangvekster starta da han kom over flere videoer hvor Gabe Brown, bonde fra Dakota i USA snakket om sine erfaringer med fang­ vekster og redusert jordarbeiding.

- I det siste har det også blitt mer snakk om fangvekster her i Norge. Jeg bestemte meg for å kjøpe en eksaktspreder til denne sesongen for å prøve litt, og vil definitivt prøve mer neste år, forklarer agronomen.

Sår tidligere neste år Kornprodusenten sådde 2,3 kilo Spire fangvekst ettårig og 1,2 kilo ettårig raigras. Fangvekstene ble sådd med eksaktspreder i stående byggåker en uke før tresking, den 13. august.

42

SAMVIRKE

#08 2019

-Hovedårsaken til at jeg sår fangvekster er at jeg ønsker et bedre vekstskifte, mer organisk innhold i jorda, mer jordliv og bedre jordstruktur som etterhvert forhåpentligvis gir høyere kornavlinger.

Det er første gangen jeg prøver dette.

Neste år skal jeg så en del tidligere, for plantene er litt små. Jeg hadde tenkt til å så tidligere i år også, men det var såpass mye kveke at jeg valgte å sprøyte med glyfosat før jeg sådde fangvekstene. Her i Hedmark er det 70 kroner i tilskudd per dekar for å så fangvekster. Det dekker nesten kostnaden til såfrø, som ligger rundt 100 kroner per dekar, forteller bonden.

INSPIRERT: Ottar Nilsson kjøpte eksaktspreder for å kunne eksprimentere med fangvekster. Neste år skal han så litt tidligere. (Foto: Privat)

PLANTEPRODUKSJON

Sådde fangvekster med Rapid Frode Fallet valgte å så fangvekster etter ­tresking, selv om dette betyr at han ikke får ­tilskudd.

-J

eg har mer tro på å bruke såmaskin etter at ­trafikken på jordet er ­ferdig enn å spre med gjødselspreder før ­tresking. Vi hadde en fin og tett havreåker og skulle presse halmen, så det ville blitt krevende for fangvekstene å etablere seg med så stor konkurranse fra kornet og så mye trafikk på jordet.

Jo bedre plantene har etablert seg før ­frosten kommer, jo bedre effekt vil vi få, så det kan hende det er bedre å så ­tidligere enn jeg gjorde i år. Det er ­forholdsvis mange blanke sider i lære­ boka både hos forskerne, rådgiverne og hos oss bønder når det gjelder bruk av fangvekster, så vi får lære mens vi går, sier debutanten.

Varierende jordstruktur Fallet har sådd fangvekster på 150 dekar.

Det aktuelle jordet er en bretning fra 90-tallet med veldig varierende jord­ struktur.

- Det er alt fra leire til myr på samme

jordet. Jeg ønsker meg et jevnere skifte med mer jord i toppen og håper fang­ vekster kan være en måte å oppnå dette på, sier bonden. Han sådde 3,5 kilo Spire Fangvekst bestående av honningurt, vikker og fôrreddik rett i stubben to uker etter at kornet var treska og ­halmen pressa. Frøene ble sådd med Rapid såmaskin. Gjødsellabbene ble sveiva opp, mens sålabbene subba i bakken slik at frøene ble liggende oppå jorda, men likevel fikk direktekontakt med jorda og ikke ble liggende oppå halm eller løv.

- Alle plantene er ettårige og vil dø i løpet av vinteren. Men det organiske materialet blir igjen i jorda og det er det vi er ute etter. Til våren ser jeg for meg å harve et par ganger, før jeg sår korn ­igjen. Siden jeg er melkeprodusent og har tilgang på både møkk og talle, kommer jeg til å spre dette på våren, noe som også bidrar til økt organisk innhold i jorda.

Redusert jordarbeiding Bruk av fangvekster er et ledd på Frode

FIKSERER NITROGEN: Drar man opp en vikkeplante ser man tydelig de hvite knollene hvor nitrogenfikseringa foregår.

NYBROTTSARBEID: Frode Fallet valgte å så fangvekstene etter tresking med en Rapid såmaskin.

Fallets vei mot mer bruk av redusert jordarbeiding.

- Jeg ser at de som har drevet ­systematisk med redusert ­jordarbeiding i mange år har oppnådd gode ­resultater. Humusinnhold, jordliv, ­mikororganismer og meitemark er svært viktige for å oppnå gode avlinger, og for å legge til rette for dette tror jeg det kan være en fordel å la plogen stå litt mer enn vi tradisjonelt har gjort, avslutter bonden.

LITT SMÅ: Frode fikk ikke sådd fangvekster før to uker etter tresking, rundt midten av august. Helt i slutten av oktober, så åkeren slik ut.

SAMVIRKE

#08 2019

43

PRESISJONSJORDBRUKET

Quiz-vinneren på Tynset Morten Øverli vant quizen om presisjonsjordbruk, og premien var en rådgivingstime. Hva spør du om da, Morten?

Tekst og foto: Karstein Brøndbo

D

et er flatt, grønt og frodig mellom Rørosbanen og Glomma et par kilometer nord for Tynset, selv om det er seinhøst og snø i lufta når vi kommer til Vangen Øvre. Grønt er det også på tunet, med store traktorer og en ny selvgående finsnitter fra John Deere. Morten Øverli er melk- og kjøttprodusent på storfe, grasprodusent og entreprenør. Øverli Landbruk AS, som Morten eier sammen med broren Jens Ola og faren Ola Jostein Øverli,

høster 1 500 dekar årlig med snitteren, som en del av en full grashøstingslinje, fra slåing og vending til ferdig lagt silo.

Utenom grasutstyret omfatter maskin­ parken også en slepeslangespreder og en Geospread sentrifugalspreder.

Premierådgivere Anders Rognlien, tidligere melkeprodusent fra nabobygda Tolga, agronom i Yara og ekspert på presisjonsjordbruk i Felleskjøpet Agri og hans kollega Even Kristian Mangerud, kornbonde i Sørum,

tidligere teknikkjournalist i Norsk Landbruk og nå produktsjef i Felleskjøpet, er med som premie.

- Kan dere vise meg hvordan jeg lager en tildelingsfil til gjødselprederen basert på avlingsregistreringen fra finsnitteren?

Avlingsregistrering og areal - Da må vi inn i John Deere Operation Center, sier Even, slår på PC-en, logger inn med Mortens ID og går inn på åkeranalysatoren på et aktuelt skifte.

– Du kan også legge til tilgang for rådgivere i Operation Center, sier Even.

Finsnitteren til Øverli er utstyrt med en John Deere Harvestlab NIR-sensor på tuten. Den har målt både sukker, tørrstoffavling og proteininnhold i graset på første- og andreslåtten. Finsnitteren har også JDLink, så avlingsdataene er overført trådløst til Operation Center.

Morten har ikke JDLink i traktoren, så yttergrensene på skiftene er ikke tegnet inn. De kunne vært henta fra traktoren med en minnepenn, men Even har lagt inn yttergrensene fra et kart med Land Manager. Dermed kan avlingen relateres til et areal.

Morten og rådgiverne ser på avlingsregistreringenen på kartet og finner utslag fra kjøreveier, nydyrking, leplantinger og alleer.

TO SONER: Anders Rognlien anbefaler å starte med to soner når man varierer gjødseltildelinga, og så eventuelt gradere mer etter hvert som man gjør erfaringer med den nye teknologien.

44

SAMVIRKE

#08 2019

– Når vi har avlingsregistreringer bare fra ett år, kan det være litt lite grunnlag for å lage tildelingsfiler. Vi kan også

RÅDGIVINGSTIME: Anders Rognlien (t.v) og Even Kristian Mangerud besøker Morten Øverli på Tynset. Bak står Erik Aaen og Torkild Brenden. Maskinselgerne fra Tynset og Koppang har fått klar beskjed fra Morten om å suge til seg kunnskap på området.

tegne inn soner selv ved å ta utgangspunkt i jordprøver, sier Even. Morten bruker NLR som tar mellom to og fem prøver pr skifte litt avhengig av størrelse på skiftene, men han savner GPS- prøvetaking for bedre nøyaktighet og rett tildeling av kalk på samme måte som gjødsel.

«Det der kan jeg nok få til med litt bannskap og noen telefoner.»

Morten Øverli Gårdbruker

Tynset-bonden har gjødslet med 22 kg nitrogen inkludert fire tonn husdyrgjødsel og høsta 700 kg tørrstoff per dekar, som er ei god avling på Tynset.

Men fôranalysen viser litt lavt protein­ innhold, ca 14 prosent. Det kan komme av at det var litt tørt da det ble lagt inn og nedbryting, mener Anders, men han har også en annen forklaring.

Gjødsling for avling og protein – Områdene med høyest avling har en dropp i proteininnhold, sier Anders.

Gjødseleksperten anbefaler å øke på med et par kilo nitrogen per dekar der avlinga er på det beste.

– Du kan dele inn skiftet i inntil fem ulike soner, men jeg vil anbefale å begynne med to soner i tildelingsfila

INN I TRAKTOREN: Tildelingsfila for sentrifugalsprederen legges inn på CommandCenter med en minnebrikke, siden traktoren ikke har JDLink.

som styrer tildelinga med sentrifugalsprederen. Du kunne også styrt tildelinga med slepeslangesprederen, sier Anders.

skal punktsprøytes og lignende. Der kan du også se hvor mye som er gjødslet, og vurdere om det som er gjort har blitt riktig.

Sulfan og Opti NS Yara har ikke lagt inn gjødselslagene i Operation Center, så Even legger inn Mortens gjødselvalg for sesongen, Yara Sulfan 24-0-0 (6S) før førsteslåtten og Yara OPTI-NS 27-0-0 (4S) etter første høsting.

Kan overstyre i Commandsenteret I løpet av rådgivingstimen har snøen lagt seg på tunet. Morten og Even klatrer opp i hovedtraktoren, en John Deere 6130R, som for anledningen er påmontert en flakhenger med en gravemaskin. Morten starter opp traktoren, setter brikken i USB-porten og åpner Commandsenteret på generasjon 4-skjermen.

Anders Rognlien liker Mortens gjødsel­ valg, og minner om at den kalde jorda på Tynset ikke gir fra seg noe særlig nitrogen på våren.

– Du kan eventuelt gå litt ned på andreslåtten.

Minnebrikke eller trådløst med JDLink - Med JDLink i traktoren kunne vi overført tildelingsfila trådløst, men det går greit med en USB-minnebrikke også, sier Even. Han formaterer en brikke og overfører zip-fila med tildelingsfil, kart­ data og produktdata til minnebrikken.

- Det der kan jeg nok få til med litt bannskap og noen telefoner, smiler Morten og følger nøye med.

– Slik importerer du skiftet, sier Even og peker. – Hvis du ser behov for å øke eller redusere tildelingen når du skal gjødsle, kan du for eksempel øke tildelingen med 10 prosent i Commandsenteret.

- John Deere har instruksjonsfilmer med engelsk tekst på YouTube, og vi har norske versjoner som du finner på Min Gård, sier Even. Han anbefaler å legge inn appen «My Operations» på telefonen.

– Den kan du bruke på markvandring og sette inn flagg for bløte hull, ugras som

KAKE: Quizmasteren måtte selvsagt også få en kake.

SAMVIRKE

#08 2019

45

FÔRUTVIKLING

Snart 30 år i fôrutviklingens tjeneste August Oppegaard synes hverdagen som svineprodusent er mer interessant når han kan være med å teste ulike kraftfôrstrategier for Felleskjøpet. Snart overtar neste generasjon stafettpinnen.

Tekst: Berit Lund Ahlstrøm og Marianne Myki Foto: Marianne Myki

A

ugust tok over gården Aavold på Vormsund i 1984. Han begynte med slaktegris i 1988, bygde om produksjonen til to avdelinger i 1992 og leverer i dag 2 100 slaktegris per år. Helt siden ombyggingen ble ferdig har August vært med som testvert for å utvikle fôr­ blandinger til slaktegris for Felleskjøpet.

-Det er lærerikt, inspirerende og interessant å være testvert. Vi får god oppfølging fra Felleskjøpet, som gir oss korrigeringer underveis. Drifta blir mer interessant når man registrerer fôrforbruk, tilvekst, temperaturen og luft­ kvaliteten fortløpende, sier August, som oppfordrer andre produsenter til å gjøre de samme registreringene. At han har registrert siden 1994 gjør at han tydelig kan se produktivitetsveksten i grisehuset. Mens daglig tilvekst nå ligger rundt 1 200 gram per dag, var tilsvarende tilvekst ca 900 gram per dag da August startet med registreringene for 28 år siden.

TRIVES SAMMEN: I dag er tilveksten på slaktegrisene til August Oppegaard rundt 1 200 gram per dag. Da han begynte som forsøksvert i 1994 var tilveksten rundt 900 gram.

46

SAMVIRKE

#08 2019

Drifta på Aavold gård • Ligger på Vormsund i Nes i Akershus.

• Dyrker bygg, havre, hvete, raps, gras og timoteifrø på 1400 dekar eid og 400 dekar leid jord.

• 400 dekar skog.

• Lagrer og tørker alt kornet selv.

Render eget såkorn når forholdene tillater.

• En fast ansatt: Agronom Jørgen Kårstad.

REGISTRERER: Teknisk selger, Anders Stensrud Kasbo måler luftkvaliteten i grisehuset under hvert innsett.

Registreringer av fôrforbruk, tilvekst, temperatur og luftkvalitet er viktig for at Felleksjøpet skal kunne sammenlikne ulike fôrslag og fôringsstrategier.

Svineprodusenten synes det er fint å kunne bidra til at kraftfôret stadig blir bedre.

-Jeg setter pris på at Felleskjøpet utvikler fôr som til enhver tid er tilpasset grisen og som i all hovedsak består av norske råvare, sier August. Han trekker også fram som en fordel at Felleskjøpets rådgivere bidrar med Ingrisrapportering for kundene sine.

Velferd Smågrisen som fôres opp på Aavold gård kommer fra en fast leverandør på Årnes. Smågrisprodusenten fødes på en gård som ligger bare et kvarters kjøretur unna, så transporttiden mellom grisehusene er kort. Når smågrisen ankommer gården plasseres de i ulike binger, avhengig av om de skal få kontrollfôr eller testfôr. Etter omfat­ tende sanering hos både smågrisleverandøren og hos August i 2017, ble besetningen godkjent som SPFbesetning. For å utnytte vekstpotensialet, samt legge til rette for aktivitet og god dyrevelferd, får grisene høy, halm eller aviser hver dag. Strø i bingene kommer fra det lokale sagbruket.

- Vi gjør hovedstellet om morgenen. Da blir hver enkelt binge sjekket nøye for å se om alt er i orden.

Etter 31 år i grisens tjeneste, har August fremdeles tro på svineproduksjonens framtid i Norge. I sommer flyttet datteren

Thea med familie hjem, med planer om å overta innen rimelig tid.

- Vi blir flere mennesker i verden som skal ha mat og grisen må produseres der den kan produseres på etisk og bærekraftig vis. Vi bør også være mest mulig selvforsynte med mat i vår del av

verden. Den norske grisen er en effektiv produsent, med magert kjøtt av god kvalitet og god smak, sier svineprodusenten. Han gir honnør til Norsvin som har avla fram god tilvekst og helsetilstand på grisen, men forventer at framtidas gris er roligere og mindre oppfarende enn den er i dag.

Fôrenheter er ikke de samme i 1994 og 2019. Det har kommet nye systemer for beregning av energiinnhold og verdiene for fôrforbruk kan derfor ikke sammenlignes helt.

Resultat 1994 Verdi slakt, kroner Kostnad smågris, kroner

Resultat 2019 1 558 693*

Verdi slakt, kroner

1 927

Verdi smågris, kroner

866

Fôrkostnader, kroner

615

Fôrkostnad, kroner

681

Dekningsbidrag, kroner

250

Dekningsbidrag, kroner

380

Fôrforbruk kg

201

Fôrforbruk, kg

185,5

Fôrforbruk, Fen

199,5

Fôrforbruk, FFE

213,8

Fôrforbruk per kg tilvekst

3,04

Fôrforbruk Fen/kg tilvekst

2,41

Kjøttprosent

57,9

Kjøttprosent

60,8

Daglig tilvekst, gram

903

Daglig tilvekst, gram

1093

Slaktevekt, kg

70,3

Slaktevekt, kg

77,5

Framfôringsdager

76,6

Framfôringsdager

79

*Inklusiv omsetning smågris, kilotillegg og provisjon smågris SAMVIRKE

#08 2019

47

FÔRING AV GEIT RIKTIG DIETT: Kva slags kraftfôr du bør velge avhenger av hva som er målet ditt og hva slags grovfôrkvalitet du har. For noen er høy ytelse viktigst, for andre er det viktigere med mest mulig kortreist fôr.

Velg riktig kraftfôr til geitene dine Felleskjøpet har et godt utvalg av kraftfôr som passer til geit.

Har du ei grovfôranalyse er det langt lettere å finne riktig kraftfôr til din produksjon og dine mål.

Vi tilbyr hjelp til dette ved hjelp av vår nyutviklede fôrplanverktøy til geit.

48

SAMVIRKE

#08 2019

G

eita har sitt spesialutvikla fôr i Formel Geit, men vi tilbyr også ei rekke andre produkter som, brukt aleine eller i kombinasjon, vil gi deg som geitebonde flere valg. Dine mål for produksjonen er avgjørende for valg av kraftfôr. Høyt tørrstoff i mjølka, eller høy avdrått er viktig for noen, mens andre er opptatt av at geitemjølka skal produseres på kortreist fôr.

Grovfôr og kraftfôr skal passe sammen Et velgjæra, godt fortørka surfôr gir et høgt opptak og bidrar positivt til både energi- og fibertilgang. Det gir også en høy mikrobeproduksjon. Riktig kraftfôrtype og -mengde er også viktig. For å velge rett kraftfôr er det viktig å kjenne til innholdet i grovfôret. Analyser fra årets grovfôr viser en tendens til et protein- og energiinnhold som ligger noe lavt. Men igjen er det store variasjoner både geografisk og fra gård til gård. Derfor er en grovfôranalyse nødvendig om en skal sette opp en god fôrplan.

NYTT VERKTØY: Felleskjøpets rådgivere har fått tilgang til et helt nyutvikla fôrplanlegginsverktøy for geit. Ta kontakt med din salgskonsulent hvis du vil ha hjelp til fôrplanlegginga.

En grovfôranalyse gir deg raskt svar på de viktigaste faktorane, som energi-, fiber- og proteininnhold.

Proteininnholdet (PBV) i kraftfôret er ulikt om en velger ei 70-, 80- eller 90-blanding. Viser grovfôranalysen et svakt proteininnhold bør en benytte et kraftfôr som har høgt innhold av protein for at vomma skal ha best mulig produksjon. En kan bruke tabell 1 som et hjelpemiddel.

Velg rett kraftfôr til dine mål Geita har et høgt energibehov i tidliglaktasjon. Samtidig er hun avhengig av et godt vommiljø. Fordi geita også er sensitiv for mye stivelse i fôrrasjonen, er det viktig at kraftfôret har et moderat innhold av raskt nedbrytbare karbohydrater. Dette har vi tatt spesielt hensyn til i Formel Geit.

Formel Geit er spesialutvikla til geitas behov for energi og fiber, og den sikrer godt tørrstoff i mjølka. Nytt i år er økt tilsetning av metionin. Dette kan bidra til å bedre geitas immunforsvar, noe som

er viktig for dyrehelse og mjølkekvalitet.

Formel Geit leveres i to varianter. Formel Geit 80 som passer best til et grovfôr eller beite med middels til lavt energi- og proteininnhold, og Formel Geit 90 som bør benyttes når grovfôret har rikelig med energi og protein.

Vi ser også at mange bruker Formel Premium til geita. Den er et godt alter­ nativ for produsenter som ønsker høy ytelse. Formel Premium leveres også i en 80- og 90-variant, men har i tillegg en 70-variant med ekstra høy PBV. I situasjoner der proteininnholdet i grovfôret er ekstra lavt kan dette være løsningen. Å sikre geita ei velfungerende vom er viktig. Derfor vil mange benytte ekstra fiberrike blandinger, enten som eneste kraftfôr eller i kombinasjon med Formel Geit eller Formel Premium. Som fiberkilde anbefaler vi å bruke ei fullmineralisert blanding. Formel Biff Intensiv, Formel Sau Intensiv, eller Formel Pro-Fet. Noen vil også benytte FK Betefôr til dette. Husk da at denne ikke inneholder mineraler og vitaminer.

Tabell 1: Utvikling på graset

Seint høsta/ Dårlig beite

Middels høsta/ Middels godt beite

Tidlig høsta/ Svært godt beite

Proteininnhold

11–14%

14–17 %

17 %

Kraftfôrvalg

Formel 70

Formel 80

Formel 90

Vi tilbyr også blandinger uten soya, med høy andel norsk korn Formel Linnea er vårt tilbud til den som ønsker et fullmineralisert produkt uten soya. Den har karbohydratråvarer fra Norge, og proteinråvarer fra nærliggende land. Vi leverer også FK Pro-Ammon Bygg som er et valset og propionsyre­ behandlet byggprodukt. Dette fôret har en grov struktur som passer geita godt.

Denne har ikke vitaminer og mineraler, og det må derfor suppleres med Pluss Storfe Vitamin og mineraltilskudd. Begge blandingene har et noe høyere stivelsesinnhold enn de tradisjonelle geiteblandingene, men sammen med godt grovfôr vil de gi en rasjon som sikrer deg soyafri produksjon på Norske resurser. Økologisk produksjon Vi tilbyr også ei rekke gode produkter til de som har økologisk produksjon. Natura Drøv 19 vil være det kraftfôret som gir best ytelse, mens Natura Drøv Fiber vil bidra med noe høyere fiberandel i rasjonen. For de som ønsker en soyafri variant er Natura Drøv Viola rett produkt.

Felleskjøpet har flere gode fôrplanverktøy, også et nyutvikla fôrplanverktøy til geit. Ta kontakt med din salgskonsulent så hjelper vi deg til å finne rett produkt.

Tekst og foto: Ingrid Strømstad.

Fagsjef Drøv

SAMVIRKE

#08 2019

49

GJØDSLING

Gjødsling øker ­verdiene og ­karbonfangsten i ­tømmerskogen, mens driftskostnadene r­ eduseres.

Nesten all skogsgjødsla spres nå av entreprenør med helikopter.

Skoggjødsling – svært lønnsomt klimatiltak KREVENDE TOPOGRAFI: Topografien gjør det vanskelig å spre med bestandsgående maskiner, så mer enn 90 prosent av all skogsgjødsla spres nå av entreprenør med helikopter. Ta kontakt med din skogbruksleder eller virkeskjøper hvis du er interessert i å gjødsle skogen din.

S

kognæringa, Yara og Felleskjøpet har felles mål om å bidra til at det gjødsles betydelig mer i 2020 enn de ca. 35 000 daa som ble gjødslet i 2019. I de foregående årene har salgsaktiviteten rettet mot skogeierne vært kort og hektisk ved påsketider. Nå har betingelsene for 2020 vært klare helt siden 15. oktober, og skogbruksledere og virkeskjøpere vil jobbe med innsalg senhøstes og gjennom vinteren. Men det er smart å være fram­ overlent selv også, meld din interesse for gjødsling til egen skogeierorganisasjon nå.

til gjødsling av skog, og en kan fortsatt søke om å få dekket hele 40 prosent av kostnadene. I statsbudsjettet for 2020 som ble lagt fram i oktober, er tilskudds­ ordningen videreført. Som omtalt over er forrentningen av skoggjødsling svært god også uten statlige tilskudd. Når staten likevel velger å prioritere midler til tiltaket, så er det et incentiv for å øke omfanget og dermed et bidrag til at Norge kan nå sine internasjonale klima­ forpliktelser. Netto CO2-binding ved en tilvekstøkning på 1,5 kubikkmeter per dekar er ca. 1 000 kg CO2.

Økt tilvekst og mer verdifulle dimensjoner I Sverige er det gjort flere studier som ­belyser effekten av skoggjødsling. ­Gjødsler en ti år før sluttavvirkning, har en målt en ekstra tilvekst på 1,5-2 kubikk­meter per dekar fram til hogst.

I tillegg til økt volum oppnås mer verdi­ fulle dimensjoner (grovere tømmer).

I Sverige tilskrives det 30 prosent av den totale verdiøkningen. En ytterligere bonus er at avvirkningskostnadene per enhet reduseres når volumet øker.

Gjødseltype Gjødsla som brukes heter OPTI-KAS 27-0-0 SKOG og er produsert av Yara.

Gjødsla inneholder 27 prosent nitrogen.

I tillegg er den tilsatt 0,2 prosent bor ­begrunnet i resultater fra langvarige svenske forsøk. Bor er nødvendig for normal vekst i skudd og rotspisser. ­Skoggjødsla er grovgranulert. Det er begrunnet i måten gjødsla spres.

Skogfond med skattefordel kan brukes til å betale gjødslinga Alle skogeiere har et eget fond som til­ føres midler ved salg av tømmer. Kun 15 prosent av salgsinntektene som overføres til skogfondet beskattes. Midler stående på skogfond kan brukes til å betale deler eller hele kostnaden med gjødsling.

Statstilskudd videreføres takket være klimaeffekten Allerede i 2016 innførte staten tilskudd

50

SAMVIRKE

#08 2019

Kostnader Anbefalt gjødselmengde er 15 kg N/daa som tilsvarer 55 kg av OPTI-KAS 27-0-0 SKOG. Pegasus Helicopter sprer gjødsel på oppdrag fra skogeierandelslagene og Norskog. Kostnaden har de senere årene ligget et sted mellom 300 og 400 kr/ daa ferdig spredd, gjødselkostnadene medregnet.

Hvilke arealer skal prioriteres?

En enkel måte å forstå effekten av skog­ gjødsling er at bestandet løftes opp én bonitetsklasse. Furu- og granbestand på middels gode boniteter gir best respons.

Veldrevet skog har størst produksjons­ potensial, og vil gi størst avkastning.

Ved å prioritere bestand som ­planlegges sluttavvirket om ca. 10 år, tar en ut avkastning på investeringa relativt kjapt etter tiltaket er satt inn.

Når de mest prioriterte bestandene er gjødslet, er det aktuelt å gjødsle yngre skog. Her vil det ta lengre tid før en kan ta ut avkastningen, men ­forentningen er fortsatt god og det samme er klima­ effekten. I slike bestander er det ­aktuelt med to gjødslinger der første gjødsling foretas ca. 20 år før antatt ­sluttavvirkning. Logikken i det er at det tar snaut 10 år fra gjødsling, til skogen har gitt full respons på gjødsla.

Optimalt tidspunkt er å gjødsle to-tre år etter tynning/gjennomhogst. De første årene etter tynning trenger trærne til å tilpasse seg endrede lysforhold i tillegg til at omdanning av bar, grener, topper og røtter fra trærne som er hogget i seg selv har gjødslingseffekt.

Spredning Mer enn 90 prosent av gjødsla brukt i norske skoger spres fra helikopter med Pegasus Helicopter som operatør. I de fleste skoger gjør bl.a. topografien det vanskelig å spre med bestandsgående maskiner.

Tekst og foto: Ragnar Dæhli, produktsjef gjødsel

BRUKTMARKED

TIL SALGS Felleskjøpet kjeledresser selges. 2 stk. str. 12 år og 1 stk. str. XS. De er svært lite brukt og selges for kr 170 per stk.

1 jakke, blå, Fristads, gis bort. Kontakt Elin, tlf. 476 03 244 (nedre Telemark) Bema feiemaskin for traktor.

Serie 20 bredde 2,3 m, ikke med oppsamler. Prisantydning kr 14 000,-.

Kontakt Jonny, tlf. 414 70 730 (Akershus) Viking Snøplog, Diagonalplog. Bra slitestål. Paralellogram. Selges billig.

Høystbydende over kr 15 000,-.

Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Hedmark) Komplett hydraulisk styring for fôrhøster trolig janmatic. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Hedmark) Igland Compakt 3000/2 vinsj med saksekobling. Vinsjen har bra vaiere og glidere. Selges for høystbydende over kr 8 000,-. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Hedmark) Igland vinsjetårn (lavt) med løpekatt og blokker. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Hedmark) Frontbeskyttelse med verktøykasse for Volvo traktor. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Hedmark) Halvbelter for liten traktor. Det er bare belter og ikke hjul. Er litt usikker på dimensjon og lengde. Kontakt Tore, tlf. 920 68 534 (Hedmark)

Diverse brukt redskap og utstyr.

Tim avlesservogn 3,5 U/nett, kr 6 000,-.

Underhaug avlesservogn 3,0 m/nett kr. 7 000,-. Kverneland avlesservogn 7000 m/nett kr. 15 000,-. Kverneland en-skjærs plog kr. 1 000,-. Vedkappsag el. diam. Sagblad 60 cm, vugge 150 cm kr. 500,-. Kontakt Anny, tlf. 74 85 75 80 eller mob. 917 54 426.

TKS Appetittforingsvogn med kraftforautomat. 4m lang. Ypperlig til båsfjøs.

Ta kontakt for tilbud!

Kontakt Stian Tlf: 906 81 776 (Hedmark) DeLaval kalvebokser (2 stk) med påsatt hjul. Grisevekt med lodd. TKS ­silorover.

Vakuumpumpe VP74 med motor til melkeanlegg. Tlf: 412 52 969. Heidal.

Igland 2.tromla vinsj 81.mod med ­triangel selges 5000 kroner.

Tlf: 950 72 867. Fåvang.

Duun 260, veiskrape med støttehjul.

Orkel, T5, tilhenger med høye karmer.

Igland vinsj 3601, I-tromla. Dalen vedmaskin. Selges rimelig. Tlf: 920 80 355.

Buskerud. ØNSKES KJØPT Steinhenger til traktor. Lavbygd type der steinkasse går imellom hjulgang.

Type «Uthus hengeren» e.l. Møkk-­ pumpe. Stangpumpe for røring og lasting av husdyrgjødsel. Type DeLaval TP 270 e.l. Kontakt Stian Tlf: 906 81 776 (Hedmark)

Ferguson 35, 1962-modell. Igland 3601, 1 tromla vinsj. Duun TS260 veiskrape med støttehjul. Dalen vedmaskin.

Alt selges rimelig.

Kontakt Ole, tlf. 920 80 355 (Buskerud)

FELLESKJØPET AGRI Telefon: 72 50 50 50 Fra utlandet: + 47 72 50 50 50 KUNDETJENESTEN Tast 3 og 1 firmapost@felleskjopet.no Mandag–fredag kl. 07.00–18.00 Lørdag kl. 09.00–13.00 ( Jule-/nyttårs-/pinseaften til kl. 12.00, påskeaften stengt) KREDITTAVDELINGEN Tast 3 og 5 BESTILLING AV RESERVEDELER Tast 3 og 2 ( mandag–fredag kl. 08.00–20.00, lørdag kl. 09.00–18.00) DØGNÅPEN VAKTTELEFON FOR TEKNISK SUPPORT 72 50 50 50 – tast 5 (landbruks- og anleggsmaskiner) VAKTTELEFON I-MEK TEKNISK Telefon: 815 00 730 ( mandag–fredag kl. 15.30–21.00, lørdag, søndag og helligdager kl. 07.00–21.00)

Svensk opptur

Harmoni i sauefjøset

Granngården leverer sitt beste resultat siden oppkjøpet i 2016. side 10

114. ÅRGANG

Samvirke #08 Samvirk # e 08

ANG

…til klippemaskiner for små- og storfe. Også kjøttkvern­matrise med kniv.

Henvendelse: Bjørnar Eidshaug, Eidshaugsveien 1637, 7940 Ottersøy, mobil: 414 19 997 eller tlf. 74 39 71 36.

Flere kornprodusenter eksperimenterer med plantedekke året rundt. side 40

Harmon

i i sauefjø

set For 1,2 millioner kroner fikk og Kristin a Preben Myrva side 26 Pettersen sauef ng jøset de drømte om.

114. ÅRG

SLIPING AV KNIVER

Fangvekster for jordhelsa

For 1,2 millioner kroner fikk Preben Myrvang og Kristina Pettersen sauefjøset de drømte om. side 26

Svensk opptur

Granngårde siden oppkj n leverer sitt beste resultat side 10 øpet i 2016.

Fangve

kster for

jordhels

Flere kornp a med plante rodusenter ekspe rimenterer side 40 dekke året rundt .

Desember

2019

Aktiv fôrplanlegging bedrer økonomien

Desembe Melkeprodusent r 201Ole 9 Anton Sjule har økt avdråtten mye de siste åra. Nå vil han øke

fett- og proteinprosenten i melka.

Aktiv side 20 fô bedrerrplanlegging økonom Melkep ien avdrått rodusent Ole en mye Anton Sju de fett- og

le har økt siste åra . Nå vil protein han øke prosen ten i me lka. side 20

ANNONSEBESTILLING TIL BRUKT­MARKEDET Annonser til Bruktmarkedet kan bestilles skriftlig via e-post: kommunikasjon@felleskjopet.no eller i brev til: Samvirke Felleskjøpet Agri Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

Annonseplassen er gratis for FKAs ­medlemmer som ikke ­driver o ­ rganisert omsetning av maskiner og r­ edskap.

Ved stor pågang av a ­ nnonser vil de sist ­innkomne bli utsatt til neste nummer.

NB! Privatbiler vil ikke bli tatt inn i ­Bruktmarkedet.

NESTE SAMVIRKE KOMMER 29.01.2020

Vær så snill: SKRIV TYDELIG!!

SAMVIRKE

#08 2019

51

Returadresse: Felleskjøpet Agri kundetjenesten Postboks 469 Sentrum 0105 Oslo

For økt mjølkepris

Høgt fett- og proteininnhold gir økt mjølkepris Kraftfôr tilpasset din grovfôrkvalitet gir høgt fett- og proteinnivå i mjølka.

Formel Elite gir stabilt høgt fett- og proteinnivå i mjølka, mens Formel Profet sikrer ekstra høg fettprosent. Rett valg av Formel kraftfôr gir økt lønnsomhet.

Felleskjøpet Agri • Tlf.: 72 50 50 50 • www.felleskjopet.no

Visste du at: •

•

•

Formel er tilpasset alle grovfôrkvaliteter Økt grovfôropptak gir høgere fettprosent Flere tildelinger av kraftfôr per døgn gir bedre vommiljø og økt fettinnhold i mjølka