Weiter geht's Arbeidsgrammatikk NYN (2. utgave) (9788211035097)

Page 1

Weiter geht’s ist ein Lehrwerk für Deutsch Niveau II in Vg1 und Vg2. Das Lehrwerk besteht aus einem kombinierten Text- und Arbeitsbuch, einer Arbeitsgrammatik sowie einer Internetseite mit einem reichhaltigen Angebot an Aufgaben.

Anne-Marie Schulze

– Deutsch lernen macht Spaß! – Es lohnt sich, Deutsch zu lernen! – Deutsch lernen ist ganz einfach!

Anne-Marie Schulze

ARBEITSGRAMMATIK: – – – – –

Das Buch bietet eine moderne, gut verständliche Einführung in alle Wortklassen (Minigrammatik) mit vielen kreativen Beispielen. Das Buch enthält alle Themen der Grammatik, die die Schüler auf Stufe II lernen sollen. Die Grammatik wird verständlich erklärt und lädt zum intensiven Üben ein. Es gibt mehr als 200 Aufgaben, in denen die vielen Themen lebendig und konkret durchgearbeitet werden. Ziel des Buches ist, eine grundlegende Beherrschung der deutschen Sprache zu erreichen.

TEXT- UND ARBEITSBUCH:

– – – –

Spannende, engagierende und schülernahe Texte verschiedener Gattungen und Schwierigkeitsgrade. Fokus auf das Erweitern des Wortschatzes. Viele verschiedene Aufgabenarten, die mündliche, schriftliche und kreative Fähigkeiten fördern. Nachschlagewerk mit einer Minigrammatik. Ein eigenes Kapitel zum Thema „Besser schreiben und sprechen“, das den Schülern nützliche Tipps und Ratschläge geben.

Arbeidsgrammatikk

INTERNETSEITE: –

Unsere Internetseite bietet ein reichhaltiges Angebot an Aufgaben, unter anderem zur Vertiefung und Erweiterung von: o Grammatik o Wortschatz o Landeskunde

Die Seite enthält auch: o Vokabellisten mit sämtlichen Vokabeln aus dem Textbuch als PDF zum Ausdrucken. o Einen Lehrerteil mit Lösungen, Jahresplänen, Vorschlägen zur Unterrichtsgestaltung und anderen nützlichen Lehrhilfen.

,!7II2B1-adfajh!

Nynorsk

ISBN 978-82-11-03509-7

2. utgåve Nynorsk

Arbeidsgrammatikk

Tysk II Vg1 + Vg2



weiter geht s

Anne-Marie Schulze

Arbeidsgrammatikk 2. utgĂĽve Nynorsk


Innhald Leksjon 1 Spørjeord – 4 Dei tyske spørjeorda – 4

Leksjon 2 Substantiv – 8 Kva er eit substantiv? – 8 Fleirtalsendingar – 9

Preteritum av sein, haben, werden – 34 Presens perfektum av sein, haben, werden – 40 Svake og sterke verb i presens – 42

Leksjon 6 Verb 2 – 45

Gradbøying av adjektiv – 16 Adjektivbøying – 18 Sterk adjektivbøying – 21 Sterk adjektivbøying utan bestemmingsord – 25 Blandingsoppgåver adjektivbøying – 26

Svake verb – 45 Preteritum av svake verb – 48 Svake og sterke verb i presens perfektum – 53 Presens perfektum av svake verb – 54 Sterke verb – 57 Presens av sterke verb – 59 Preteritum av sterke verb – 61 Presens perfektum av sterke verb – 65 Sterke og svake verb blanda – 67 Preteritum av svake og sterke verb – 69 Presens perfektum av svake og sterke verb – 71 Verb utan ge- i perfektum partisipp – 72 Imperativ – 76

Leksjon 5 Verb 1 – 30

Leksjon 7 Verb 3 – 79

Leksjon 3 Artiklar – 11 Bestemt og ubestemt artikkel i alle kasus – 11 Bestemt artikkel i fleirtal – 12 Bestemt artikkel – 12 Ubestemt artikkel – 14

Leksjon 4 Adjektiv – 16

Sein, haben, werden – tre viktige verb – 30 Presens av sein, haben, werden – 30

2

Weiter geht’s

Modale hjelpeverb – 79 Presens av modale hjelpeverb – 80


Willkommen bei Weiter geht’s Arbeitsgrammatik! Weiter geht’s ist ein Lehrwerk für Deutsch Niveau II in Vg1 und Vg2. Das Lehrwerk besteht aus einem kombinierten Text- und Arbeitsbuch, einer Arbeitsgrammatik sowie einem umfangreichen Angebot im Internet. Diese Arbeitsgrammatik besteht aus vielen abwechslungsreichen Aufgaben in verschiedenen Schwierigkeitsgraden. Eine Minigrammatik leitet jedes Thema ein und dann folgt eine große Auswahl Übungen. Die gesamten Grammatikthemen, die man im Laufe des Niveaus II kennen lernen sollte, werden in der Weiter geht’s Arbeitsgrammatik erklärt und geübt. Zu allen Aufgaben gibt es Lösungsvorschläge. Viel Spaß beim Grammatik lernen und beim Lösen der Aufgaben! Anne-Marie Schulze

Preteritum av modale hjelpeverb – 84 Presens perfektum av modale hjelpeverb (smittsam infinitiv / erstatningsinfinitiv) – 87 Laust samansette verb – 89 Presens av laust samansette verb – 90 Preteritum av laust samansette verb – 92 Presens perfektum av laust samansette verb – 94 Konjunktiv og passiv – 96 Passiv – 99 Verb med faste preposisjonar – 100 Verb med forstavingar – 102

Leksjon 11 Preposisjonar – 122

Leksjon 8 Ordstilling – 103

Tidsledd i akkusativ og genitiv – 147 Tidsledd med preposisjon i dativ – 147

Reglar for ordstilling i hovud- og leddsetningar – 103 Konjunksjonar og subjunksjonar – 106

Preposisjonar som styrer akkusativ – 122 Preposisjonar som styrer dativ – 125 Vekselpreposisjonar – 129 Genitivpreposisjonar – 135

Leksjon 12 Pronomen – 137 Relative pronomen – 137 Relativsetningar – 141 Personlege pronomen i kasus – 142

Leksjon 13 Tidsuttrykk – 147

Fasit til oppgåvene – 150

Leksjon 9 Kasus – analyse – 111 Kva er ein kasus? – 111 Genitiv – 115

Leksjon 10 Eigedomsord – 117 Eigedomsord i alle kasus – 117

Innhald

3


LEKSJON 1

Spørjeord MINIGRAMMATIKK

DEI TYSKE SPØRJEORDA korleis

wie

når

wann

kor lenge

wie lange

kvifor

warum, weshalb, weswegen, wieso

kor ofte

wie oft

kva

was

kor mye

wie viel

kvar (i ro)

wo

kor mange

wie viele

kvar hen (rørsle)

wohin

kven

wer/wen

kvar frå, om kva

woher, wovon

kva for ein/ei/eit/nokre

welcher/welche/welches

Aufgabe 1.1 Set inn rett spørjeord i setningane nedanfor. 1

ist mein Mobiltelefon?

2

geht es dir?

3

ist das? Das ist ein Auto.

4

ist das? Das ist meine Mutter.

5

ist Stuttgart? Stuttgart ist in Deutschland.

6

geht in die Schule? Der Schüler geht in die Schule.

7

machst du am Wochenende?

8

hat sein Buch gesehen?

9

kommst du heute nicht zu mir? Weil ich müde bin.

10

kommst du heute zu mir? Um 20 Uhr.

Aufgabe 1.2 Set inn rett spørjeord i setningane nedanfor. 1

beginnt am Morgen der Unterricht?

2

vertraust du?

4

Weiter geht’s


3

hat den Film gesehen?

4

Kaffee sollen wir bestellen?

5

darf ich nicht mitkommen?

6

bist du heute Morgen aufgestanden?

7

gefällt dir meine neue Jeans?

8

hat dich gestört?

9

wünschst du dir zum Geburtstag?

Aufgabe 1.3 Kva for ein kasus skal spørjeordet stå i? Set inn rett form av wer, wen eller wem. 1

hat den Film gesehen?

2

fragtest du nach dem Weg?

3

habt ihr gestern besucht?

4

hat dir etwas versprochen?

5

hat dich am meisten beeindruckt?

6

hast du für die nette Überraschung gedankt?

7

sitzt neben dir im Bus?

8

darfst du bitten?

9

kannst du nie vergessen?

10

möchtest du in der Nacht nicht begegnen?

11

versteht er nicht?

12

hast du vorige Woche in Speyer gesehen?

13

dürfen wir am Samstag mit ins Kino nehmen?

14

habt ihr diese Mail geschickt?

15

liebt deine Schwester?

Aufgabe 1.4 Kva for eit spørjeord passar? Set ring rundt rett spørjeord. 1 Warum/was/wie/wann/wo/wer heißt dein Freund? 2 Warum/was/wie/wann/wo/wer können wir nicht frei haben? 3 Warum/was/wie/wann/wo/wer kommen deine Eltern zu Besuch? 4 Warum/was/wie/wann/wo/wer sagt der Lehrer eigentlich? 5 Warum/was/wie/wann/wo/wer ist deine neue Freundin? 6 Warum/was/wie/wann/wo/wer kommst du morgen vorbei? 7 Warum/was/wie/wann/wo/wer kommst du zur Schule mit dem Fahrrad?

LEKSJON 1

Spørjeord

5


8 Warum/was/wie/wann/wo/wer ist meine neue Hose? 9 Warum/was/wie/wann/wo/wer soll ich das verstehen? 10 Warum/was/wie/wann/wo/wer bedeutet der Text?

Aufgabe 1.5 Set om setningane til tysk. Kva for eit spørjeord vel du? 1 Kva heiter du?

2 Når kjem du i morgon, Karen?

3 Kvifor les vi boka på engelsk?

4 Korleis er vêret i dag?

5 Kvar kjem han frå?

6 Kor mykje kostar jakka?

7 Kva handlar filmen om?

8 Kva for eit hus er størst?

9 Kor ofte besøkjer du broren din?

10 Kven er bestevennen din?

6

Weiter geht’s


Aufgabe 1.6 Spørjeord som pronominaladverb. Set inn eitt av desse pronominaladverba: warum, darauf, damit, worauf, womit, dagegen, worin, wozu, wovon, davor, daran, worum. 1 Ich studiere fleißig,

ich bei der Prüfung nich durchfalle.

2

geht es in diesem Gedicht?

3

warten wir eigentlich?

4 Das Tempolimit wird reduziert.

habe ich was.

5

besteht die Schwierigkeit dieses Textes?

6

hast du deine Freunde überredet?

7 Aufgeben? Ich denke keinen Augenblick 8

!

können Sie sich verlassen!

9 Ich freue mich

, dich wieder zu sehen.

10

füttert er seine Katze?

11

wird bei der nächsten Sitzung gesprochen?

12 Gewitter?

habe ich immer Angst.

13

interessiert sie sich?

14

brauchen die Lehrer eine Tafel?

15

besteht diese Pizza?

Til slutt Kva har du lært i denne leksjonen?

Kva for oppgåver lærer du mest av? Kvifor?

Kva kan du godt?

Kan du nemne nokre ord og uttrykk du har lært?

Kva bør du øve meir på?

Var det nokre oppgåver du ikkje klarte?

Kva for reglar har du lært?

Korleis lærte du reglane, orda og uttrykka?

LEKSJON 1

Spørjeord

7


LEKSJON 2

Substantiv MINIGRAMMATIKK

KVA ER EIT SUBSTANTIV? Substantiv kallar vi dei orda som er eller representerer personar, dyr eller ting, til dømes mann, jakke og hus. For å finne ut om eit ord er substantiv, kan du setje ein, ei eller eit føre ordet: ein mann, ei jakke og eit hus. På tysk heiter det ein, eine eller ein i ubestemt form. ein Mann eine Jacke ein Haus

ein mann ei jakke eit hus

Store forbokstavar På tysk får alle substantiv stor forbokstav sjølv om dei står midt i ei setning: Ich sah einen Mann. Kennst du die Frau? Das Kind weint.

Bestemt form På norsk lagar vi bestemt form av eit substantiv ved å leggje til ei ending på slutten av ordet (ein mann – mannen). På tysk lagar vi bestemt form ved å setje det vi kallar bestemt artikkel føre ordet (ein Mann – der Mann). Dette er likt som på engelsk (a man – the man). Tysk har tre bestemte artiklar: der (hankjønn), die (hokjønn) eller das (inkjekjønn). der Mann die Jacke das Haus

mannen jakka huset

Korleis lagar vi fleirtal? Når vi lagar fleirtal av substantivet på tysk, er det ikkje slik at alle orda får lik fleirtalsending. Nokre har endinga -en, andre får endinga -er, -e eller -s. Ofte er det omlyd i fleirtal, det vil seie at stammevokalen i ordet endrar seg. Dette er vist med * i tabellen nedanfor. Andre ord får inga ending i fleirtal. Det er lurt å sjekke ordboka. Døme: die Frau das Kind das Mädchen der Mann* die Hand* der Krug* das Haus* der Korb*

8

Weiter geht’s

die Frauen die Kinder die Mädchen die Männer die Hände die Krüge die Häuser die Körbe


FLEIRTALSENDINGAR Endingar på -n eller -en Dei fleste hokjønnsorda pluss nokre hankjønnsord har endinga -(e)n i fleirtal: die Frau – die Frauen, die Schwester – die Schwestern, der Name – die Namen. Nokre få inkjekjønnsord har også denne fleirtalsendinga, til dømes das Auge, das Ende, das Ohr, das Bett, das Hemd.

Endingar på -e pluss omlyd

av dei får omlyd: der Vogel – die Vögel, der Apfel – die Äpfel, der Magen – die Mägen. To vanlege hokjønnsord følgjer det same mønsteret: die Mutter – die Mütter, die Tochter – die Töchter.

Endingar på -er Nokre inkjekjønnsord og hankjønnsord (men ingen hokjønnsord!) har fleirtalsendinga -er. Nokre får også omlyd: das Kleid – die Kleider, das Haus – die Häuser, der Mann – die Männer.

Endingar på -s

Mange hankjønns- og inkjekjønnsord pluss nokre hokjønnsord får endinga -e i fleirtal: der Brief – die Briefe, das Boot – die Boote.

Endinga -s blir brukt ved mange ord som endar på vokal. Nokre vanlege ord er die Mama – die Mamas, das Klo – die Klos, der Opa – die Opas, das Auto – die Autos.

Alle hokjønnsorda og mange hankjønnsord i denne gruppa får omlyd i tillegg: die Hand – die Hände, die Stadt – die Städte, der Stuhl – die Stühle. Men ingen inkjekjønnsord i denne gruppa har omlyd.

Ord som sluttar på -ung, -heit, -keit, -tät og -ion

Inga ending, men ofte omlyd Hankjønns- og inkjekjønnsord som endar på -el, -en og -er, får inga fleirtalsending, men mange

Alle ord som sluttar på -ung, -heit, -keit, -tät, -ion, er alltid hokjønnsord og får alltid endinga -en i fleirtal: die Beziehung – die Beziehungen, die Kindheit – Kindheiten, die Gemeinsamkeit – die Gemeinsamkeiten, die Universität – die Universitäten, die Religion – die Religionen.

Aufgabe 2.1 Kva for ei fleirtalsform får substantiva i tabellen? Bruk ordbok og finn svara. Ein … / eine …

Zwei … / drei …

Apfel

Äpfel

Sohn

Banane Tomate Orange

Tochter

Flasche

Vater

Buchstabe

Mutter

Zahl

Bruder

Frage

Mann

Antwort

Saft

Name

Land

Adresse

Foto

Fotos

Hotel Ei Kind

Bananen

Frau Tasse

Eier

Torte Kanne

LEKSJON 2

Substantiv

9


Schwester

Schwestern

Brot

Kartoffel

Joghurt

Gabel

Pilz

Nudel

Fisch

Brote

Zwiebel

Brötchen

Brötchen

Becher Löffel Messer Kuchen Fleisch

Aufgabe 2.2 Set substantiva i fleirtal. Hugs omlyd. Ein (singular)

Viele (plural)

1 ein Korb

viele

9 ein Turm

viele

2 ein Wurm

viele

10 eine Kuh

viele

3 ein Blatt

viele

11 ein Kopf

viele

4 ein Wort

viele

12 eine Hand

viele

5 ein Buch

viele

13 ein Ast

viele

6 ein Stuhl

viele

14 ein Hut

viele

7 ein Garten

viele

15 ein Ofen

viele

8 ein Topf

viele

16 ein Korb

viele

Til slutt

10

Kva har du lært i denne leksjonen?

Kva for oppgåver lærer du mest av? Kvifor?

Kva kan du godt?

Kan du nemne nokre ord og uttrykk du har lært?

Kva bør du øve meir på?

Var det nokre oppgåver du ikkje klarte?

Kva for reglar har du lært?

Korleis lærte du reglane, orda og uttrykka?

Weiter geht’s


LEKSJON 3

Artiklar MINIGRAMMATIKK

BESTEMT OG UBESTEMT ARTIKKEL I ALLE KASUS Dei tyske orda der, die og das kallar vi bestemte artiklar. Vi har sett korleis desse artiklane på tysk alltid står føre substantivet i bestemt form. Ein, ei og eit heiter ein, eine og ein på tysk. Desse orda kallar vi ubestemte artiklar. Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn Fleirtal

NORSK Ubestemt form ein mann ei sol eit barn menneske

Bestemt form mannen sola barnet menneska

TYSK Ubestemt form ein Mann eine Sonne ein Kind Leute

Bestemt form der Mann die Sonne das Kind die Leute

For å vite kva for ein bestemt artikkel eit substantiv skal ha, det vil seie for å vite kva for eit kjønn det har, kan vi slå opp i ei ordbok. Her vil det alltid stå anten m, f eller n bak ordet. Desse forkortingane må vi merke oss. Dei betyr: m = f = n =

maskulin = hankjønn feminin = hokjønn neutrum = inkjekjønn

k k k

der die das

I tillegg har vi også forkortingane: pl = sg =

plural = fleirtal alle kjønn singular = eintal alle kjønn

I denne arbeidsboka kjem vi ofte til å bruke desse forkortingane. Hankjønn Hokjønn Inkjekjønn

Ubestemt artikkel ein eine ein

Bestemt artikkel (sg) der die das

Maskulin

Feminin

Neutrum

Plural

Bestemt artikkel

der

die

das

die

Ubestemt artikkel

ein

eine

ein

LEKSJON 3

– Artiklar

11


BESTEMT ARTIKKEL I FLEIRTAL Når orda står i fleirtal (plural), får alle substantiv die som bestemt artikkel i grunnforma. Det speler inga rolle kva for ein artikkel ordet har i eintal (singular). Bestemt artikkel (sg) der Mann die Frau das Kind

Bestemt artikkel (pl) die Männer die Frauen die Kinder

Her ser du ein tabell med oversikt over bestemt og ubestemt artikkel i alle kjønn og kasus. Maskulin

Feminin

Neutrum

Plural

Nominativ

der/ein

die/eine

das/ein

die

Akkusativ

den/einen

die/eine

das/ein

die

Genitiv

des/eines

der/einer

des/eines

der

Dativ

dem/einem

der/einer

dem/einem

den

Nyttige forkortingar Når vi skal analysere ei setning, er desse forkortingane svært nyttige: V = verbal, SN = subjekt i nominativ, DOA = direkte objekt i akkusativ, IOD = indirekte objekt i dativ, PUA = preposisjonsuttrykk i akkusativ, PUD = preposisjonsuttrykk i dativ, PUG = preposisjonsuttrykk i genitiv.

BESTEMT ARTIKKEL Aufgabe 3.1 Analyser setningane og set inn bestemt artikkel. Bruk tabellen ovanfor. Døme: SN V DOA PUA Er hat den Wagen in die Garage gestellt. 1 Danke, ich nehme

Kleid. (n)

2 Der Mechaniker repariert 3 Wir fragen

Auto. (n) Mann (m), wo das Haus liegt.

4 Auf der Straße sah ich 5 Gut, ich kaufe 6 Wo hast du 7 Ich habe

Schwester (f) von Hans. Roman. (m) DVD-Spieler? (m) Lehrerin (f) nicht gesehen.

Aufgabe 3.2 Analyser setningane og set inn bestemt artikkel. 1 Vor einer Woche traf ich 2 Phillip hat 3 Wir müssen 4 Gestern sah ich

12

Weiter geht’s

alten Mann. (m) neue Spiel (n) gekauft. neue DVD (f) kaufen. Buch. (n)


5 Ich hole

Lehrer. (m)

6 Meine Schwester sieht 7 Hast du 8 Ich schreibe 9 Habt ihr

spannenden Film. (m) gute Musik (f) gehört? Text. (m) Hund (m) gefunden?

Aufgabe 3.3 Set inn rett form av bestemt artikkel. 1 Ich habe 2 Silke sucht

Geld (n) nicht. Hauptstraße. (f)

3 Hast du

Jacke? (f)

4 Ich sehe

Film. (m)

5 Wir haben 6 Der Vater ruft

Wagen gekauft. (m) Mutter. (f)

7 Die Sängerin singt

Lied. (n)

8 Jost hört

CD. (f)

9 Er fährt

Auto. (n)

10 Christoph liebt

Stuhl. (m)

Aufgabe 3.4 Set inn den bestemte artikkelen som manglar i setningane. Hugs på at preposisjonen bestemmer kasus. 1 Robert geht um 8 Uhr aus

Schule.

2 Hast du den Brief von 3 Sie geht mit

Oma bekommen? Tante Irmgard spazieren.

4 Wein trinkt man aus 5 Nach 6 Ihr wohnt bei 7 Seit 8 Nach 9 Ich wohne seit 10 Du redest mit

Glas und Kaffee aus

Tasse.

Kino gehen wir in die Disko. Eltern. Sommer regnet es. Essen sind wir satt. Winter in München. Freundin.

LEKSJON 3

– Artiklar

13


UBESTEMT ARTIKKEL Aufgabe 3.5 Analyser setningane og set inn den ubestemte artikkelen. 1 Gestern traf ich 2 Mein Bruder hat 3 Wir haben 4 Gestern sah ich 5 Ich hole dir

alten Freund. (m) neues Haus (n) gekauft. neue Lampe (f) gekauft. Auto (n) aus der Schweiz. Stuhl. (m)

6 Meine Schwester sieht 7 Hast du 8 Ich schreibe dir 9 Habt ihr 10 Nein, wir haben 11 Möchtest du

spannenden Film. (m) gute Idee. (f) Brief. (m) Hund? (m) Katze. (f) Apfel? (m)

12 Gestern kaufte ich mir 13 Hast du 14 Ich habe 15 Er hat

neuen Mantel. (m) Bleistift (m) bei dir? Kugelschreiber. (m) gute Freundin (f) in Frankfurt.

Aufgabe 3.6 Set inn rett form av ubestemt artikkel. 1 Michael isst

Hamburger. (m)

2 Selma ruft

Freundin (f) an.

3 Sie kaufen

Hund. (m)

4 Ich kenne

Restaurant (n) in Koblenz.

5 Maria holt

Buch. (n)

6 Der Schüler liest 7 Hast du 8 Nein, ich habe 9 Vater trinkt 10 Ihr bestellt

14

Weiter geht’s

Roman. (m) Fahrrad? (n) Wagen. (m) Kaffee. (m) Torte. (f)


Aufgabe 3.7 Nominativ eller akkusativ? Kva for ei form av ubestemt artikkel vel du? Det er lurt å analysere. 1 Möchtest du 2

Stück Kuchen? (n) Hotelzimmer kostet 60 Euro. (n)

3 Hast du

Wagen gesehen? (m)

4 Ich habe 5

Hund. (m) Limonade schmeckt sehr gut. (f)

6 Ich trinke jeden Tag

Cola. (f)

7 Die Eltern haben

Hütte in den Bergen. (f)

8 Oma und Opa kaufen

Pullover bei Karstadt. (m)

9 Hat deine Großtante Walburga auch 10 Du singst

Rock getragen? (m) Lied. (n)

Aufgabe 3.8 Set inn den ubestemte artikkelen. 1 Meine Freundin wohnt bei

Tante. (f)

2 Wir lernen Deutsch seit

Jahr. (n)

3 Wir spielen Fußball mit

Trainer. (m)

4 Svein kommt aus 5 Nach

Stadt (f) in Nordnorwegen. Urlaub (m) bin ich erholt.

Til slutt Kva har du lært i denne leksjonen?

Kva for oppgåver lærer du mest av? Kvifor?

Kva kan du godt?

Kan du nemne nokre ord og uttrykk du har lært?

Kva bør du øve meir på?

Var det nokre oppgåver du ikkje klarte?

Kva for reglar har du lært?

Korleis lærte du reglane, orda og uttrykka?

LEKSJON 3

– Artiklar

15


LEKSJON 4

Adjektiv MINIGRAMMATIKK

GRADBØYING AV ADJEKTIV Den tyske gradbøyinga av adjektiv liknar på den norske. Men det er ein viktig skilnad. På tysk bruker vi aldri orda meir (mehr) eller mest (meist) til å gradbøye. Hovudregelen er å leggje til endingar same kor langt ordet er. Superlativ kan vi lage på to måtar, anten berre med ending (der/das/die beste) eller med ordet am føre og endinga -sten (am besten).

Døme på gradbøying Positiv

Komparativ

Superlativ 1

Superlativ 2

billig

billiger

der/die/das billigste

am billigsten

klein

kleiner

der/die/das kleinste

am kleinsten

modern

moderner

der/die/das modernste

am modernsten

alt

älter

der/die/das älteste

am ältesten

lang

länger

der/die/das längste

am längsten

stark

stärker

der/die/das stärkste

am stärksten

gut

besser

der/die/das beste

am besten

hoch

höher

der/die/das höchste

am höchsten

nahe

näher

der/die/das nächste

am nächsten

viel

mehr

der/die/das meiste

am meisten

wenig

weniger

der/die/das wenigste

am wenigsten

Det er to rubrikkar for superlativ. Den siste – superlativ 2 med am-forma – glir i dag meir og meir inn i det tyske kvardagsspråket, men kan ikkje nyttast overalt.

16

Vi kan seie: Hier ist der kleinste Junge. Hier sehen wir das älteste Haus.

Her er den minste guten. Her ser vi det eldste huset.

Men vi kan også seie: Dieser Junge ist am kleinsten. Dieses Haus ist am ältesten.

Denne guten er minst. Dette huset er eldst.

Weiter geht’s


Aufgabe 4.1 Gradbøying av adjektivet. Fyll ut tabellen slik at han blir fullstendig. Positiv (= Grunnform)

Komparativ

Superlativ

groß

größer

am größten

lauter am schönsten hell dunkler leise schlanker dünn am dicksten breit am schmalsten am schmälsten spitz am jüngsten älter heiß kälter winzig bunter am schwersten leicht klüger

LEKSJON 4

– Adjektiv

17


Aufgabe 4.2 Ta utgangspunkt i tabellen og lag samanliknande setningar og spørsmål. Bruk gradbøying av adjektiv. Døme: Paul ist älter als Rebecca. Wer ist schwerer als Friedrich? Name

Größe

Gewicht

Alter

Eigenschaft

Klasse – Beruf

Paul

1,65 cm

50 kg

16

Fleißig

10

Hans-Jürgen

1,70 cm

63 kg

17

Müde

11

Rebecca

1,54 cm

48 kg

15

Sehr klug

9

Friedrich

1,70 cm

61 kg

17

Uninteressiert

11

Ben

1,57 cm

48 kg

13

Hört sehr gerne Musik

7

Jonas

1,76 cm

72 kg

18

Mag keine Musik

12

Herr Bergmann

1,80 cm

81 kg

45

Liest gerne gute Romane

Lehrer

Frau Müller

1,65 cm

56 kg

38

Spielt Geige

Lehrerin

Frank

1,50 cm

45 kg

12

Mag keine Bücher

6

Herr Lehmann

1,85 cm

90 kg

48

Ist Fußballfan

Bauer

Miriam

1,65 cm

55 kg

16

Spielt oft Basketball

10

Christa

1,75 cm

65 kg

61

Strickt gerne

Rentnerin

Holmer

1,80 cm

82 kg

28

Kocht gerne

Busfahrer

Mehmet

1,64 cm

52 kg

16

Arbeitet gerne mit dem Computer

10

Günther

1,40 cm

40 kg

9

Sammelt Münzen

3

MINIGRAMMATIKK

ADJEKTIVBØYING Kva er eit adjektiv? Eit adjektiv er eit ord som skildrar eigenskapar ved eit substantiv. Det seier noko om korleis substantivet er: ein stor bil, ei vakker jente, eit gult hus. På tysk kan vi bruke adjektivet på to måtar, akkurat som på norsk: 1 Det blir brukt som predikativ, det vil seie at det står aleine etter verbet zu sein, zu werden og zu bleiben. Da er det alltid ubøygd, i motsetning til på norsk: Er ist klein. Sie sind lang. Es wird spät.

Han er liten. Dei er lange. Det blir seint.

2 Det står føre eit substantiv. Da blir det alltid bøygd: Der kleine Junge liest. Das junge Mädchen lächelt.

Den vesle guten les. Den unge jenta smiler.

Svak adjektivbøying (etter bestemt artikkel) Når adjektivet står etter den bestemte artikkelen eller etter den ubestemte artikkelen i bøygd form (einen, eines, einer eller einem), kan det berre få to endingar, -e og -en. Dette kallar vi svak adjektivbøying fordi den bestemte artikkelen (eller den bøygde ubestemte artikkelen) i desse tilfella har ansvar for å seie noko om kjønnet, talet og kasusen til substantivet. Det er fem tilfelle som får endinga -e. I skjemaet på neste side har vi markert desse fem tilfella med oransje skrift. I alle andre tilfelle får adjektivet endinga -en.

18

Weiter geht’s


Hankjønn (m)

Hokjønn (f)

Inkjekjønn (n)

Fleirtal (pl)

Nominativ

der alte Mann

die alte Frau

das kleine Kind

die kleinen Kinder

Akkusativ

den alten Mann

die alte Frau

das kleine Kind

die kleinen Kinder

Genitiv

des alten Mannes

der alten Frau

des kleinen Kindes

der kleinen Kinder

Dativ

dem alten Mann

der alten Frau

dem kleinen Kind

den kleinen Kindern

Døme: Der neue Wagen ist ein BMW. Das nette Mädchen spricht Deutsch. Kennst du die alte Frau? Er singt mit den alten Freunden.

Den nye bilen er ein BMW. Den snille jenta snakkar tysk. Kjenner du den gamle kvinna? Han syng med dei gamle vennene.

Aufgabe 4.3 Set inn rett ending på adjektivet etter den bestemte artikkelen i nominativ. 1 Der nett

Junge heißt Markus.

8 Das braun

Haus ist aus Holz.

2 Die jung

Frauen (pl) arbeiten viel.

9 Die warm

Sonne scheint.

3 Der fleißig 4 Die alt 5 Die stark 6 Das neu 7 Die schnell

Lehrer unterrichtet Deutsch.

10 Der spannend 11 Die gut

Oma hört Radio. Männer (pl) arbeiten immer.

Wagen (pl) sind Deutsch.

Aufgabe 4.4

Schülerinnen (pl) lesen ein Buch.

12 Das hübsch 13 Die süß

Auto ist rot.

Roman ist lang.

Mädchen ist meine Freundin. Kinder (pl) essen Eis.

14 Die langweilig mich nicht.

Themen (pl) interessieren

Set inn rett ending på adjektivet etter den bestemte artikkelen i nominativ. 1 Das best

7 Der teur

Essen ist Pizza.

2 Der sportlich

Wagen ist ein Ferrari.

Schüler spielt.

8 Die braun

Bohnen (pl) schmecken gut.

3 Die beid

Mütter (pl) singen heute.

9 Der warm

Kaffee ist in der Tasse.

4 Der müd

Student lernt für das Examen.

10 Der spannend

5 Die grau

Wolke regnet bald.

11 Der neu

6 Das rot

Haus liegt in der Stadt.

Film läuft im Kino. Schüler kommt morgen.

12 Die kleinst

Tochter wohnt in der Schweiz.

Aufgabe 4.5 Kva for ei ending får adjektivet etter den bestemte artikkelen i akkusativ? 1 Ich sehe den schwarz 2 Sie kaufen die best 3 Vater liest das spannend

Hund. Blumen. (pl) Buch.

4 Ingeborg kauft den gut

Stuhl.

5 Hast du den spannend

Roman gelesen?

6 Meine Mutter backt den lecker 7 Oma fotografiert das alt 8 Mia trägt die neu 9 Du singst die schön 10 Habt ihr das gut

Kuchen. Schloss.

Mode. Lieder sehr gut. Brot gegessen?

LEKSJON 4

– Adjektiv

19


Aufgabe 4.6 Kva for ei ending får adjektivet etter den bestemte artikkelen? (der = hankjønn, die = hokjønn, das = inkjekjønn) 1 Der

Onkel hat ein Auto. (nett)

2 Ich sehe den

Wagen in der Garage. (alt)

3 Siehst du das

Kind mit dem Spielauto? (klein)

4 Die

Frau hat ein Auto. (jung)

5 Die Nachrichten zeigten den

Dieb mit einer Pistole. (dreist)

6 Sabine hat die

Waffeln genossen. (knusprig)

7 Ich kaufe den

Mantel. (dunkelblau)

8 Mutter pflückt die

Blumen. (klein)

9 Vater schreibt den

Krimi. (spannend)

10 Hast du das

Brot gegessen? (frisch)

11 Meine Brüder spielen die

Spiele. (neu)

Aufgabe 4.7 Kva for ei ending får adjektivet? Set inn rett ending. 1 Der freundlich 2 Die alt

11 Ohne die alt

Herr.

12 Ohne das klein

Dame.

3 Das klein

Mädchen.

4 Wegen des freundlich 5 Wegen der alt

Herrn.

Dame.

6 Wegen des klein

Mädchens.

7 Mit dem freundlich 8 Mit der alt

Herrn.

Mädchen.

10 Ohne den freundlich

Herrn.

Esel!

14 Jene klein

Hexe.

15 Manches groß

17 Jene nass

19 Der teur 20 Die golden

Set om setningane til tysk. Pass på at adjektivet får rett ending.

2 Dei små barna leiker med den vesle ballen. 3 Har du høyrt den siste songen? 4 Mora kjøper dei gule bananane. 5 Den blå jakka er pen. 6 Liker du den blå jakka? 20

Weiter geht’s

Kamel.

16 Dieser dunkl

Aufgabe 4.8 1 Eg ser den gamle mannen.

Mädchen.

13 Dieser alt

18 Das tief

Dame.

9 Mit dem klein

Dame.

Wald. Wiese. Tal. Mantel. Halskette.


7 Den gode vennen heiter Jakob. 8 Alle ser den nye filmen. 9 Har du sett den gamle skolen? 10 Ho fotograferer dei vakre blomane.

MINIGRAMMATIKK

STERK ADJEKTIVBØYING Vi får sterk adjektivbøying når det ikkje står noko bestemmingsord eller nokon artikkel føre adjektivet: großer Mann, gute Frau, rotes Haus. Dersom adjektivet står etter desse orda i ubøygd form: ein ubestemt artikkel (ein/eine), eit eigedomspronomen (til dømes mein/meine) eller pronomenet kein (ingen), får vi også sterk bøying. I desse tilfella får adjektivet den same endinga som den bestemte artikkelen: ein alter Mann (der), eine alte Frau (die), ein altes Kind (das). Vi kallar dette sterk adjektivbøying fordi det her er adjektivet som må fortelje oss om kjønnet, talet og kasusen til substantivet.

Sterk bøying med ubestemt artikkel Nominativ

Akkusativ

Hankjønn (m) ein alter Mann kein alter Mann mein alter Mann (einen alten Mann) (keinen alten Mann) (meinen alten Mann)

Hokjønn (f) eine alte Frau keine alte Frau meine alte Frau eine alte Frau keine alte Frau meine alte Frau

Inkjekjønn (n) ein kleines Kind kein kleines Kind mein kleines Kind ein kleines Kind kein kleines Kind mein kleines Kind

Legg merke til at i akkusativ får berre hokjønn og inkjekjønn, men ikkje hankjønn sterk bøying.

Sterk bøying utan artikkel Nominativ Akkusativ Genitiv Dativ

Hankjønn (m) alter Mann alten Mann alten Mannes altem Mann

Hokjønn (f) gute Frau gute Frau guter Frau gute Frau

Inkjekjønn (n) kleines Kind kleines Kind kleinen Kindes kleinem Kind

Fleirtal (pl) kleine Kinder kleiner Kinder kleiner Kinder kleinen Kinde

Blanda bøying Når vi går vidare gjennom alle kasus og tal, får vi det vi kallar blanda bøying. Den sterke bøyinga er sett med utheva skrift, resten er svak bøying med endinga -en. Nominativ Akkusativ Genitiv Dativ

Hankjønn (m) ein alter Mann einen alten Mann eines alten Mannes einem alten Mann

Ein liebes Mädchen spricht Deutsch. Kennst du eine alte Frau? Mein lieber Hund ist braun. Kein guter Tag, es gab nur Regen.

Hokjønn (f) eine alte Frau eine alte Frau einer alten Frau einer alten Frau

Inkjekjønn (n) ein kleines Kind ein kleines Kind eines kleinen Kindes einem kleinen Kind

Ei snill jente snakkar tysk. Kjenner du ei gammal kvinne? Den kjære hunden min er brun. Ingen god dag, det berre regna.

LEKSJON 4

– Adjektiv

21


Aufgabe 4.9 Set inn rett ending på adjektivet etter den ubestemte artikkelen i nominativ. 1 Ein nett

Mann. (m)

7 Eine berühmt

2 Eine nett

Frau. (f)

8 Ein langsam

3 Ein nett 4 Ein schnell 5 Ein groß

9 Ein gut

Kind. (n)

Sängerin. (f) Auto. (n) Kuchen. (m)

10 Eine toll

Wagen. (m)

CD. (f)

Haus. (n)

6 Eine streng

Lehrerin. (f)

Aufgabe 4.10 Set inn den adjektivendinga som passar med substantivet. 1 Ein braun

6 Ein streng

Hund. (m)

2 Eine gut

Mutter. (f)

7 Eine berühmt

3 Ein müd

Kind. (n)

8 Ein langsam

4 Ein schnell 5 Ein toll

9 Ein lecker

Zug. (m)

Lehrer. (m) Geschichte. (f) Fahrrad. (n) Kaffee. (m)

10 Eine spannend

Hemd. (n)

Aufgabe 4.11 Kva for ei ending er rett etter den ubestemte artikkelen? 1 Ein

Mann (m) hat ein Auto. (jung)

2 Ein

Kind (n) hat ein Spielauto. (klein)

3 Eine 4 Ein 5 Eine 6 Mein Vater fährt einen 7 Hast du ein 8 Frau Hauf ist eine 9 Er ist ein 10 Viele Männer fahren gerne ein 11 Oma backt einen

22

Weiter geht’s

Frau (f) hat ein Auto. (schön) Polizist (m) hat eine Pistole. (effektiv) Schule (f) ist wichtig. (gut) Wagen. (m) (nagelneu) Haus? (n) (groß) Lehrerin. (f) (tüchtig) Sänger. (m) (berühmt) Auto. (n) (schnell) Kuchen. (m) (lecker)

Deutschstunde. (f)



Weiter geht’s ist ein Lehrwerk für Deutsch Niveau II in Vg1 und Vg2. Das Lehrwerk besteht aus einem kombinierten Text- und Arbeitsbuch, einer Arbeitsgrammatik sowie einer Internetseite mit einem reichhaltigen Angebot an Aufgaben.

Anne-Marie Schulze

– Deutsch lernen macht Spaß! – Es lohnt sich, Deutsch zu lernen! – Deutsch lernen ist ganz einfach!

Anne-Marie Schulze

ARBEITSGRAMMATIK: – – – – –

Das Buch bietet eine moderne, gut verständliche Einführung in alle Wortklassen (Minigrammatik) mit vielen kreativen Beispielen. Das Buch enthält alle Themen der Grammatik, die die Schüler auf Stufe II lernen sollen. Die Grammatik wird verständlich erklärt und lädt zum intensiven Üben ein. Es gibt mehr als 200 Aufgaben, in denen die vielen Themen lebendig und konkret durchgearbeitet werden. Ziel des Buches ist, eine grundlegende Beherrschung der deutschen Sprache zu erreichen.

TEXT- UND ARBEITSBUCH:

– – – –

Spannende, engagierende und schülernahe Texte verschiedener Gattungen und Schwierigkeitsgrade. Fokus auf das Erweitern des Wortschatzes. Viele verschiedene Aufgabenarten, die mündliche, schriftliche und kreative Fähigkeiten fördern. Nachschlagewerk mit einer Minigrammatik. Ein eigenes Kapitel zum Thema „Besser schreiben und sprechen“, das den Schülern nützliche Tipps und Ratschläge geben.

Arbeidsgrammatikk

INTERNETSEITE: –

Unsere Internetseite bietet ein reichhaltiges Angebot an Aufgaben, unter anderem zur Vertiefung und Erweiterung von: o Grammatik o Wortschatz o Landeskunde

Die Seite enthält auch: o Vokabellisten mit sämtlichen Vokabeln aus dem Textbuch als PDF zum Ausdrucken. o Einen Lehrerteil mit Lösungen, Jahresplänen, Vorschlägen zur Unterrichtsgestaltung und anderen nützlichen Lehrhilfen.

,!7II2B1-adfajh!

Nynorsk

ISBN 978-82-11-03509-7

2. utgåve Nynorsk

Arbeidsgrammatikk

Tysk II Vg1 + Vg2


Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.