Verdifulle fortellinger (driv-serien) (9788245047639)

Verdifulle fortellinger

Per Gustavsson

Mikael Thomasson

Verdifulle fortellinger

Per Gustavsson og Mikael Thomasson

Undring, felles verdier og fortellerglede

Fortellingenes verdigrunnlag

En gang for lenge, lenge siden, før tiden hadde begynt å gå, ville en skilpadde tilegne seg hele verdens visdom. Bare da ville han kunne få alle verdens viseste til å høre på ham. Han oppdaget at det meste av visdommen fantes i eventyr og fortellinger og begynte derfor å vandre ut i verden for å samle dem. Så fort han fant en, la han den i en stor beholder. Etter lange dager og mørke netter var han overbevist om at han nå hadde all verdens visdom og de klokeste eventyrene og fortellingene i beholderen sin.

– Jeg må gjemme den, tenkte skilpadda. I toppen av skogens høyeste tre, for der kan ingen nå den eller ta visdommen fra meg. Vel fremme ved treet bandt han et tau rundt beholderen og lot den henge på magen. Han tok sats for å klatre opp mot treets topp, men verdens samlede visdom var i veien. Beholderen hang og slang på magen og hindret skilpadda i å få grep om stammen. Lenge kjempet skilpadda med å komme seg opp, men hva enn han gjorde, var beholderen i veien. Da kom et menneske gående forbi.

– Hvorfor henger du ikke bare beholderen på ryggen? spurte den fremmede. Jeg har hørt en fortelling om en skilpadde som klatret med en beholder på ryggen, og da gikk det bra.

Da skilpadda hørte disse kloke ordene, forsto han at det fantes mange flere eventyr og fortellinger i verden enn han hadde klart å samle. Skuffet kastet han beholderen fra seg. Den gikk i tusen biter, og de lærerike eventyrene og fortellingene ble spredt ut over hele verden.

Dette må være en fortelling, men sannheten er at det i land etter land, til alle tider, har blitt fortalt eventyr og fortellinger som har tatt opp store livsspørsmål og samtidig har hjulpet de samme menneskene med å håndtere livet. Gjennom den muntlige fortellingen av eventyr, sagn og fortellinger av ulike slag har mennesker gjennom alle tider diskutert, utviklet og samtalt om de ulike normene og samfunnsoppfatningene som har preget dem. Samlingen du nå holder i hendene, består av fortellinger som har vandret fra munn til munn gjennom flere århundrer. Aldri har de brydd seg om hvilke landegrenser de har krysset – i stedet har de spredt seg fra verdensdel til verdensdel. Fordi innholdet ofte handler om det allmenne, har mange likeartede fortellinger blitt skapt i ulike deler av verden uavhengig av hverandre. I likhet med det allmenne har det med å ikke stjele, lyve, lure eller bedra også vært et ofte brukt og viktig tema i fortellingene. Det tydelige og moralistiske står ofte i sentrum og er ofte satt på spissen.

Fortellingene i denne samlingen er delt inn i følgende temaer:

• demokrati

• menneskelivets ukrenkelighet

• individets frihet og integritet

• alle menneskers likeverd

• likestilling mellom kjønnene

• solidaritet med andre

• respekt for miljøet

Hva betyr disse ordene?

Spør man voksne i skolen, kan man få like mange svar som dem man spør. Hvordan skal man da kunne forvente at elevene forstår disse voksenordene? Vi har forsøkt å oversette dem på slik måte at de kan føles begripelige både for oss, for læreren og for elevene.

Demokrati: Alle, ut fra sin egen modenhet, skal få være med på å bestemme, samarbeide og å bli lyttet til.

Menneskelivets ukrenkelighet: Man skal ikke være slem, mobbe, slå, krenke eller drepe.

Individets frihet og integritet: Alle skal ha rett til å være som de vil, og bestemme over sitt eget liv uten at en selv eller andre tar skade av det.

Alle menneskers likeverd: Ingen skal være slemme mot en bare fordi man er jente, gutt eller noe annet. Heller ikke fordi man har en annen hudfarge, legning eller tro.

Likestilling: Alle skal ha rett til å gjøre det de ønsker, og lik rett til å bestemme uavhengig av kjønn.

Solidaritet med andre: Man skal bry seg om og hjelpe de som har det vanskeligere eller verre enn en selv.

Respekt for miljøet: Alle skal ta vare på, verne om og beskytte vår natur og vårt miljø.

Skolen har alltid hatt et ansvar for å fremme våre felles verdier og vårt felles verdigrunnlag. Det har både blitt kritisert og diskutert, samtidig som det har fått en større plass i dagens læreplaner enn tidligere. Arbeidet med å fremme disse verdiene skjer også på nye måter, med nye forventninger og med en verden av sosiale medier som utfordrer på en annen måte enn før. Å arbeide med å støtte opp under skolens og vårt felles verdigrunnlag kan skje og skjer på ulike måter. Det krever et kontinuerlig arbeid med ulike puslespillbrikker som til slutt gir framgang og et puslespill under arbeid.

Et av mange pedagogiske verktøy som kan brukes i dette arbeidet, er fortellingene – og da gjerne den muntlige. De kan vekke viktige diskusjoner om moral, rett og galt. En fordel med slike fortellinger er at de ofte ikke tar opp for følelsesmessige og dramatiske temaer. Hendelsesforløpet er lagt til en helt annen verden, nemlig fortellingenes, det handler ikke om oss. De er ofte satt på spissen, men vi kan likevel kjenne oss igjen og ta til oss og føle på det vi føler. Samtidig kan man ikke lukke øynene for at slike fortellinger iblant kan inneholde et foreldet syn på framfor alt kjønnsroller, forbrytelser og straff. På grunn av dette har vi i noen tilfeller valgt å varsomt bearbeide den tradisjonelle fortellingen slik at den stemmer bedre overens med det verdigrunnlaget som gjennomsyrer vår tid og skolens verdier.

Denne samlingen med fortellinger har som formål å gjenoppvekke og ta vare på fortellingens tradisjon i arbeidet med verdier, med et mål om å fortsette å være et viktig verktøy for gode diskusjoner og for å løfte fram demokratiske og sosiale verdier.

Å fortelle selv

Mobilen plinger og lyser oppfordrende, og hodetelefonene stenger verden ute – kan ordet formidlet i form av kunnskap, informasjon og underholdning hevde seg i en verden som er så påkoblet? Bare ord. Ingen bilder, ingen musikk og ingen animasjon. Ja, heldigvis ser vi at ord formet til en fortelling fortsatt fenger barn og ungdom.

Å fortelle muntlig er en langsom måte å formidle erfaring på. Det går ikke an å fortelle en historie fortere i dag enn det gikk for 200 år siden. På den tiden var det nettopp muntlig kunnskapsformidling som var dominerende. Den som forteller, og de som lytter, veves sammen i fortellingens verden. De som lytter, får tid til å skape sine indre bilder av fortellingen ut fra sine egne livserfaringer. Øyekontakten mellom fortelleren og de som lytter, medfører at de blir sett, og reaksjonene et samspill som preger fortellerens framføring av historien. En person som forteller en tradisjonell eller folkelig fortelling, forteller naturligvis sin egen versjon av fortellingen, men samtidig blir det skapt like mange versjoner av fortellingen som det finnes lyttere i rommet.

I en muntlig fortelling er man sparsom med å fortelle for mye om miljøet og personene. Slike ting er det vanskelig å huske på og lære seg utenat. Det er den dramatiske handlingen som står i sentrum. Det er nettopp denne knappheten og dramatikken gjennom den direkte fortellingen som gir lytterne rike muligheter til å leve seg inn i fortellingens verden med sine egne erfaringer. Fortelleren stoler på lytterne. Lytterne er som kamerater eller venner som hjelper til med å gjøre fortellingene levende. Prøv å fortelle en fortelling høyt uten at noen lytter, eller mens en person sitter med ryggen til deg. Fortellingen forblir død, og det er direkte frustrerende å fortelle til noen som ikke lytter.

«VERDENS BESTE FELLES OPPMERKSOMHET»

Den danske leseforskeren Pia Thomsen har frontet uttrykket «verdens beste felles oppmerksomhet». Vi tror at det er nettopp det som er hemmeligheten bak fortellingens kraft. I fellesskap retter fortelleren og lytterne all sin oppmerksomhet mot et og samme mål, selve fortellingen, som vibrerer av liv. Og med det mener vi den muntlig fortalte fortellingen. I dagens skriftbaserte kultur finnes fortellingene og eventyrene i trykt form i eventyrbøkene. Men slik har egentlig aldri fortellingene eller eventyrene sett ut. Nedskrevne eventyr og fortellinger er som partitur og manus. Først framført med musikk og teater blir verket levende. På samme måte er det med fortellingene og eventyrene. Først som muntlig fortelling fascinerer og forfører de publikum på alvor.

Det er ofte lett å fange en elevgruppes oppmerksomhet med en muntlig fortelling. Elever som kan ha vanskelig for å konsentrere seg, kan plutselig være helt medrevet i fortellingen. Det samme kan gjelde eleven som gynger fram og tilbake, men som plutselig er helt rolig. Elever som har røtter i en annen kultur, og som kanskje fortsatt prøver å forstå språket og kulturen, kan forstå overraskende mye, da fortellingens struktur og hendelser er kjente. Eleven med leseog skrivevansker slipper å kjempe mot bokstavene og kan bygge indre bilder og oppleve fortellingen på samme måte som de andre.

Denne opplevelsen av hvilken effekt muntlige fortellinger kan ha på en skoleklasse, deler vi med andre muntlige fortellere og mange lærere. De har oppdaget og fått til den muntlige fortellingen som et pedagogisk verktøy. Det blir stille og rolig i gruppa, noe som igjen skaper gode forutsetninger for gode læringssamtaler etter at fortellingen er fortalt. Disse samtalene har store muligheter for å bli utviklende med tanke på at hver enkelt elev har sin egen opplevelse

av fortellingen og har skapt sine egne indre bilder. Nettopp fordi lytterne gjennom fortellingen kan glemme verden en stund og engasjere seg følelsesmessig, har samtalene potensial for å bli dype og sette varige spor.

FORTELLINGENE FINNES OVERALT!

Fortellingene er ofte universelle. Det vil si at samme type fortelling ofte vil være mulig å finne igjen i mange andre land. En kurdisktalende elev vil kunne kjenne igjen en fortelling fra barndommen i en fortelling fra Somalia, og en elev som er født og oppvokst i Norge, vil kunne kjenne igjen det samme i en fortelling fra Chile. Uansett hvilke kulturelle røtter vi har, er vi like, og vi møter og utfordres av de samme dilemmaene og eksistensielle spørsmålene og lar oss underholde av fortellinger som omhandler dem.

FORTELLINGENE ER UNDERHOLDNING

Fortellinger og eventyr har blitt fortalt gjennom århundrer og årtusener for å formidle kunnskap og visdom og for å bygge en grunnmur for erfaringsutveksling, samtaler og deling av meningslikheter og -ulikheter. Likevel må vi ikke se bort fra underholdningsperspektivet. Fortellingene som berørte lytterne følelsesmessig, var også de som ble fortalt videre. De som var spennende, morsomme, tragiske, frekke og ekle. De som inneholdt seksuelle undertoner og de som var forbudte. De opprørske og fortellingene som stilte store spørsmål. Potensialet for skolen ligger derfor i det underholdende, samtidig som fortellingene bærer på det dypt alvor. Fortellingene er ikke nydusjete og veltilpassete, men de er sjenerøse og inviterer lytterne inn i sin verden gjennom fortelleren.

FORTELL PÅ DIN MÅTE!

Dette er ikke en håndbok i muntlig fortelling – dem finnes det flere av. Men et godt råd vil vi gi:

Les fortellingen én eller to ganger, lukk boka og prøv å fortelle hele fortellingen med dine egne ord for deg selv eller ei lita gruppe. Du kommer til å bli overrasket! Du kommer til å oppleve at du husker mye mer enn du trodde. Fortellingene har en form som gjør dem lette å fortelle. Det gjør heller ingenting om du glemmer en del av fortellingen. Det har fortellere alltid gjort, og det er derfor eventyrene og fortellingene alltid har blitt forandret når de fortelles videre muntlig. Det var først når de ble samlet inn og skrevet ned på 1800-tallet, at formen ble fiksert, slik at de kan oppleves tilårskomne i dag.

Når du forteller muntlig og med hele deg, har du all mulighet til å endre dette, for hadde fortellingene fortsatt bare blitt delt og fortalt muntlig, hadde de vært tilpasset vår tid. Fortellere har alltid lagt til og trukket fra, og det finnes derfor ingen fasit på hvordan fortellingen skal høres ut for de som lytter. Det gjør det ekstra trygt for fortelleren. Det er bare du som vet hvordan akkurat din versjon av en ny eller gammel og velkjent fortelling er. Fortell den! Å fortelle er ikke å lære seg utenat, men nyskaping og å gi fortellingen sin egen stemme.

Jo mer du forteller, desto tryggere vil du føle deg. Du kommer til å stole på din egen evne til å fantasere og på din intuisjon i fortellerøyeblikket i møte med lytterne. Du tør hvile i og dvele ved fortellingen og ikke ha det for travelt. Gi lytterne tid til å skape sine egne indre bilder.

Fortellingene i denne boka fortelles med utgangspunkt i den tradisjonelle versjonen, men vi har gitt dem en personlig utforming. Vi har samlet fortellinger vi selv liker. Det må til om man skal kunne gjøre dem levende. Vi håper du også vil synes at fortellingene er underholdende og verdt å dvele ved og få lyst til å fortelle dem videre. Føl deg fri til å fortelle dem på din helt egen måte. Fortellingene finnes rundt oss og venter på sine fortellere. Du kan skape «verdens beste felles oppmerksomhet».

DEMOKRATI

En fortelling fra øya Java i Indonesia.

Da kroppsdelene kranglet

En gang for lenge siden startet en voldsom krangel. Det var munnen, øyet, øret, nesa, hånda, foten og hjertet som kranglet om hvem som var viktigst. Hvor mye de enn kranglet, kom de ikke fram til et svar. Øyet sa:

– Jeg er viktigst, for jeg ser alt først.

– Nei, svarte øret. Det er jeg som hører alt først, så derfor er jeg viktigst.

– Dere tar feil, begge to, sa nesa. Det er jeg som er viktigst, jeg lukter alt først.

– Å nei, sa munnen. Jeg er viktigst, for jeg spiser alt og gir dere alle næring slik at dere orker å se, høre og lukte.

– Hvor mye dere enn prater, sa hånda, så tar dere feil alle sammen. Jeg er viktigst av oss alle. Det er jeg som kan ta og føle på alt først.

– Det er jeg som går rundt med dere, sa foten. Altså er jeg viktigst.

De diskuterte og diskuterte og prøvde å overbevise hverandre om at hver og en av dem var aller viktigst. De ropte og kranglet høylytt og holdt på en hel dag, for så å fortsette neste dag. Ja, hele

ni dager fortsatte de med å krangle. De hadde alle et håp om at de andre skulle gi seg. Det gjorde ingen av dem, for alle var like stae og egenrådige. Hele tiden var hjertet stille og sa ingenting. Det bare lyttet til de andre. Men til slutt fikk hjertet nok og hevet stemmen og sa:

– Ja, dere er nok viktige alle sammen, men om ikke jeg jobber hardt nok, ser ikke øyet, hører ikke øret og lukter ikke nesa. Hånda kan heller ikke ta tak i noe, munnen får ikke noe å spise, og føttene orker ikke å bære oss alle. Men jeg ville aldri vært dere foruten. Vi er aller best når vi er sammen og jobber og hjelper hverandre.

• Hva betyr det å hjelpe?

• Hvordan kan man hjelpe noen?

DEMOKRATI

Denne fortellingen har sitt opphav fra India, og ofte tilskrives denne typen fortellinger Buddha, Siddhartha Gautama. Mange av fortellingene er imidlertid eldre enn tiden da Buddha levde, og har blant annet blitt spredt videre til jødedommen og blitt fortalt av Æsop.

Duene og fuglefangerens nett

Det var en gang en stor skog. I det aller største treet, der greinene var utallige og bladene beskyttet godt, der bodde duene. Om dagen fløy de omkring, lette etter mat og hadde det gøy. Men da solen gikk ned og mørket kom, vendte de tilbake til det store treet, hvor de alle sov sammen. En morgen, akkurat da solen hadde stått opp og skogen var vakrere enn noen gang, så noen duer at det nedenfor treet lå masse frø på bakken. – Å, så mange fine frø, ropte de fornøyd og slo ut vingene sine.

Den eldste og klokeste fuglen skakket på hodet og sa:

– Vent, det er noe som ikke stemmer!

– Næsj, ropte de andre, og så fløy de ned på bakken for å spise seg mette.

Bare den eldste fuglen ble igjen i treet og så bekymret ned på vennene som pikket i seg alle de gode frøene. Plutselig falt fuglefangerens store nett over duene. Den modigste duen forsøkte å skremme nettet. Den største prøvde å bite det i stykker. Den sterkeste rev og slet alt den klarte med klørne. Alle de andre ropte

etter hjelp. Men hvordan de enn forsøkte å komme seg løs, ble de bare sittende mer og mer fast.

Nå hørtes fuglefangerens tunge steg. Han kom nærmere, og redselen spredte seg blant duene. Den gamle duen ropte:

– Ta det helt med ro! Hvis alle løfter og letter på en gang, kan dere fly av gårde med nettet.

Fuglene gjorde seg klare, og på én, to og tre tok de alle sats, lettet og løftet det store nettet sammen og klarte å fly av gårde. Den eldste duen fløy først og viste vei til et annet sted i skogen.

– Her bor min venn, musa. Han kommer til å hjelpe oss!

Ei lita mus kom ut fra en av røttene på treet og flekket sine spisse og kvasse tenner og begynte med en gang å gnage på det store nettet. Musetennene lagde store hull i nettet, og snart var alle duene frie. De takket musa for hjelpen og levde deretter lykkelig i alle sine dager.

• Hvilke flere handlinger kan man gjøre eller hva kan man si for å hjelpe noen?

Denne fortellingen passer perfekt for eventyrlek. I innledningen ser du hvordan du kan gå fram for å leke den med elevene.

En jødisk fortelling.

Skredderens nye dress

Det var en gang en skredder som var så fattig at han selv måtte gå rundt i slitte og gamle klær. En dag ga en rik kunde ham et stort stykke tøy og sa:

– Sy varme klær til deg selv av dette tøyet, så slipper du å fryse!

Skredderen satte i gang. Han tok mål, klippet, sydde og sydde. Snart var dressen hans ferdig. Han likte den så godt og var så fornøyd at han like gjerne brukte den på hverdagene som på søndagene. Etter noen år var den utslitt.

Skredderen gransket tøyet og så at det var mye tøy igjen. Såpass mye at det kunne holde til ei jakke. Han tok mål og klippet. Han sydde og sydde, og snart var jakka ferdig. Skredderen brukte jakka han hadde sydd, hver eneste dag, og etter noen år var også den utslitt.

Skredderen vendte opp og ned på jakka og tenkte at de bitene av jakka som ikke var slitt, skulle nok rekke til en vest. Han tok mål og klippet. Han sydde og sydde og snart var vesten ferdig. Skredderen brukte vesten sin i mange år, men til slutt var også den utslitt.

Skredderen vendte opp og ned også på vesten og så at det var i alle fall nok tøy igjen til et par med hansker. Han tok mål og klippet.

Han sydde og sydde, og snart var hanskene ferdige. Han brukte hanskene ofte, og snart var også de utslitte.

Men skredderen så også denne gangen monn i tøyet og så at det skulle i alle fall være nok til en knapp. Så han klippet, sydde og sydde, og snart var knappen ferdig. Men til og med en knapp blir utslitt etter mange år. Først tenkte skredderen å kaste knappen i søppelbøtta, men i samme øyeblikk stoppet han opp og oppdaget at det var faktisk nok tøy igjen til å skrive denne historien.

• Hva gjør du med gjenstander eller klær du ikke lenger vil ha?

• Går det alltid an å gjenbruke noe til noe nytt?

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

© 2015 Per Gustavsson og Mikael Thomasson og Natur & Kultur, Stockholm

ISBN: 978-82-450-4763-9

1. utgave 2023 / 1. opplag 2023

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Illustrasjoner i materie: Lisa Lanning

Omarbeidet fra svensk av Runar Ragnarson Brataas

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

I land etter land, til alle tider, har fortellinger formulert og gitt svar på store spørsmål og hjulpet mennesker med å håndtere livet. Gjennom den muntlige fortellingens ulike sjangre har menneskene diskutert og utviklet samfunnets oppfatninger og normer. Den samlingen du nå holder i hånden, består av fortellinger som har vandret fra munn til munn i flere århundrer. Aldri har de brydd seg om landegrenser, men i stedet blitt spredd fra verdensdel til verdensdel.

Fortellinger vekker følelser og engasjerer, og det som vekker sterke følelser, husker man. Fortellingene og det å fortelle i seg selv er en måte å overføre kunnskap og underholde på, samtidig som man formidler normer eller ulike idealer. Hvis man i tillegg legger fra seg boka og forteller med egne ord, skapes det en helt unik kontakt med de som lytter.

Verdifulle fortellinger består av 34 fortellinger som formidler empati for de svake, viktigheten av gode vennskap og farene ved egoisme. Til hver fortelling finnes det spørsmål som utgangspunkt for gode og viktige samtaler. De utvalgte fortellingene passer for barn i alderen 6–12 år og er lette å gjenfortelle.

Verdifulle fortellinger er en del av driv-serien med håndbøker for læreren, der materialet kan tas direkte i bruk i undervisningen.

Per Gustavsson er fortellerpedagog, tidligere barnebibliotekar og forfatter. Han har gitt ut mange ulike eventyrsamlinger og fortellerbøker og er en aktiv formidler som er opptatt av å fremme fortellingenes magi. Han har også vært initiativtaker til Sagomuseet i Ljungby i Sverige og fortellerfestivalen på samme sted.

Mikael Thomasson er fortellerpedagog ved Sagomusset i Ljungby i Sverige. Der jobber han blant annet med å fortelle for barn og ungdommer og utdanner pedagoger til å bli fortellerpedagoger.

ISBN 978-82-450-4763-9