Styreansvar i praksis (9788245034356) by Fagbokforlaget

De fleste er klar over at et verv som styremedlem innebærer forpliktelser og ansvar, men tanken på at det er en risiko for personlig erstatningsansvar, synes å være fjern for mange. Hvert år kommer imidlertid et økende antall saker om styreansvar til domstolene, og flere har måttet betale store erstatninger for handlinger de har begått som styremedlemmer. Lovteksten gir i seg selv liten veiledning, så hvordan fungerer dette systemet i praksis?

Andrea Dahlum har en mastergrad i rettsvitenskap fra Det juridiske fakultet, UiO, og har også en mastergrad i International Business (M.I.B) fra Hult International Business School, og en mastergrad i rettsvitenskap (LL.M. / Master of Laws) fra University of California, Berkeley. Hun begynte som advokatfullmektig ved DNBs interne advokatkontor og arbeider i dag som advokatfullmektig i advokatfirmaet BAHR.

ISBN 978-82-450-3435-6

STYREANSVAR I PRAKSIS

Ved å studere over 400 dommer har Andrea Dahlum kartlagt hvordan Norges domstoler har tolket styreansvaret siden den gjeldende aksjeloven trådte i kraft. Materialet omfatter publiserte og upubliserte dommer, som danner bakgrunnen for en dyptgående analyse av et lite studert område. Bildet som avdekkes er av et sprikende felt der tungt ansvar til tider treffer ulikt. Boken er rikt illustrert gjennom eksempler og grafer.

ANDREA DAHLUM

Å sitte i et styre kan fortone seg som en fulltidsjobb, en grei bigeskjeft eller noe en gjør som en vennetjeneste for noen som starter et firma. Men hva slags ansvar tar man på seg når man sitter i et styre? Og hvis noe går galt, hvordan tolker domstolene styreansvaret, og tolker de det likt?

ANDREA DAHLUM

STYREANSVAR I PRAKSIS

ANDREA DAHLUM STYREANSVAR I PRAKSIS

Kart over Norge på side 12: mmmg / Fotolia

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Fra den nye aksjeloven av 1997 trådte i kraft og frem til høsten 2017, er det avsagt rundt 400 dommer om styremedlemmers ansvar i aksje- og allmennaksjeselskaper. 211 dommer er avsagt i tingrettene, 181 dommer er avsagt i lagmannsrettene og kun 5 dommer er avsagt i Høyesterett. I samme periode ble hele 87 forsøkt anket til Høyesterett uten hell. Man kunne tenke seg at det lave antall saker som slipper inn for vår øverste domstol skyldes at rettstilstanden for styremedlemmer er så klar at det ikke er behov for ytterligere avklaring i Høyesterett. Gjennomgang av rettspraksis tyder imidlertid på at rettstilstanden for styremedlemmer er alt annet en forutsigbar. Jeg har foretatt en analyse av rettspraksis innenfor (sivilrettslig) styreansvar og i denne boken trekker jeg frem noen av funnene jeg har gjort. Formålet er å belyse hvordan styremedlemmer faktisk blir vurdert i norske domstoler. Jeg stiller også spørsmål om hvorvidt styreansvaret har blitt skjerpet med tiden. Boken bygger på masteroppgaven jeg skrev som vitenskapelig assistent ved privatretten på UiO. Etter å ha bestemt meg for å skrive om styrets ansvar, satte jeg i gang et prosjekt som kunne gitt meg arbeid nok til å skrive en PhD. Det ble et hektisk år med flere innsnevringer av problemstillingen og brutale kutt i oppgaveteksten. Marius Gulbranson Nordby oppdaget dette da han deltok på en presentasjon jeg holdt på Selskapstrettsgruppens faglunsj ved UiO, og lurte på om jeg ville skrive bok om emnet og få med flere temaer. Siden det har Marius vært min redaktør i arbeidet med å utvikle masteren til bokform. Jeg har lagt til noen av kapitelene som ikke fikk plass i masteren, skrevet noen helt nye kapitler og omstrukturert det hele. Ved siden av jobb har dette tatt lenger tid enn forventet, så det har krevd en tålmodig og oppmuntrende redaktør for å få boken ferdig. Marius står også bak forsideillustrasjonen. Jeg vil takke Marius for alt han har bidratt med.

Jeg vil også takke Beate Sjåfjell som var veilederen min på masteren, kollega Asle Aarbakke som har vært positiv til prosjektet fra dag én, Gudmund Knudsen som ga uvurderlige tilbakemeldinger tidlig i bokprosessen og slik dyttet meg i riktig retning, og Hedvig Bugge Reiersen, Olav Perland og Margrethe Buskerud Christoffersen som tok seg tid til å foreta en grundig og verdifull fagfellevurdering. Til sist, men ikke minst, vil jeg takke Kristian. Oslo, 01.10.2020

INNHOLD 1

INNLEDNING ................................................................................... 1.1 1.2 1.3

Hva er styreansvar? .......................................................................... Rettslig grunnlag for styreansvar ......................................................... Praktisering av styreansvar.................................................................

13 13 15 17

STYRETS PLIKTER ............................................................................ 2.1 Innledning ..................................................................................... 2.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 2.2.1 Generelle lovfestede plikter ............................................................. 2.2.2 Individuelle plikter ........................................................................ 2.3 Rettspraksis.................................................................................... 2.3.1 Oversikt .................................................................................... 2.3.2 Forvaltnings- og tilsynsplikten.......................................................... 2.3.3 Forsvarlighetskravet og handleplikten ................................................ 2.3.4 Opplysningsplikt, lojalitetsplikt og aksept av risiko ................................. 2.3.5 Oppsummering av praksis .............................................................. 2.4 Refleksjoner ...................................................................................

23 23 24 24 27 28 28 36 40 52 57 58

GRENSENE FOR STYREMEDLEMMENES FORRETNINGSMESSIGE SKJØNN ............................................... 3.1 Innledning ..................................................................................... 3.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 3.2.1 Generelt .................................................................................... 3.2.2 Konkurssaker som typetilfelle .......................................................... 3.3 Rettspraksis.................................................................................... 3.3.1 Oversikt .................................................................................... 3.3.2 Selskapets interesse ...................................................................... 3.3.3 Forsvarlig beslutningsgrunnlag ........................................................ 3.3.4 Forsvarlig (innhold i) forretningsmessig avgjørelse ................................. 3.3.5 Oppsummering – culpanormen og «the business judgement rule» .............. 3.4 Refleksjoner ...................................................................................

61 61 63 63 66 68 68 69 70 73 78 79

STYREANSVAR I PRAKSIS

OVERORDNET OM AKTSOMHETSNORMEN ............................. 4.1 Innledning ..................................................................................... 4.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 4.3 Rettspraksis.................................................................................... 4.3.1 Oversikt .................................................................................... 4.3.2 Konkrete forhold som kan påvirke aktsomhetsvurderingen i skjerpende eller formildende retning ............................................................................... 4.4 Refleksjoner ...................................................................................

83 83 83 84 84 84 88

BETYDNINGEN AV STYREMEDLEMMENES KVALIFIKASJONER .........................................................................

91 5.1 Innledning ..................................................................................... 91 5.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 92 5.3 Rettspraksis.................................................................................... 95 5.3.1 Oversikt .................................................................................... 95 5.3.2 Positive kvalifikasjoner................................................................... 96 5.3.3 Negative forhold.......................................................................... 98 5.3.4 Eksterne vs. interne styremedlemmer ................................................. 106 5.3.5 Oppsummering av praksis .............................................................. 107 5.4 Refleksjoner ................................................................................... 107

KRAV TIL STYREMEDLEMMER MED FLERE ROLLER ................. 111 6.1 Innledning ..................................................................................... 6.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 6.3 Rettspraksis.................................................................................... 6.3.1 Oversikt .................................................................................... 6.3.2 Saksøktes dominerende stilling ........................................................ 6.3.3 Rettspraksis hvor det ikke skilles mellom saksøktes ulike roller ................... 6.3.4 Rettspraksis hvor det skilles mellom saksøktes ulike roller ......................... 6.3.5 Regress fra daglig leder mot styreleder ............................................... 6.3.6 Ansvarsfordelingen mellom styremedlemmer ....................................... 6.3.7 Uaktsom opptreden, men ikke «i egenskap» av rollen .............................. 6.4 Refleksjoner ...................................................................................

111 111 113 113 116 122 128 132 133 137 138

Innhold

KRAV TIL INTERN OG EKSTERN EKSPERTISE ............................ 143 7.1 Innledning ..................................................................................... 7.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 7.3 Rettspraksis.................................................................................... 7.3.1 Oversikt .................................................................................... 7.3.2 Utgangspunktet i (retts)praksis ........................................................ 7.3.3 Juridisk bistand ........................................................................... 7.3.4 Økonomibistand.......................................................................... 7.3.5 Ekstern fagkompetanse ................................................................. 7.3.6 Ekstern megler ............................................................................ 7.3.7 Intern ekspertise .......................................................................... 7.4 Refleksjoner ...................................................................................

143 144 146 146 147 149 152 154 157 160 164

BETYDNINGEN AV REVISORS ROLLE

......................................... 167

8.1 Innledning ..................................................................................... 8.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 8.3 Rettspraksis.................................................................................... 8.3.1 Oversikt .................................................................................... 8.3.2 Styret og revisor holdt ansvarlig ....................................................... 8.3.3 Manglende bruk av revisor.............................................................. 8.3.4 Styret har fått varsler, men ikke fulgt opp ............................................ 8.3.5 Revisors forhold som unnskyldningsgrunn ........................................... 8.3.6 Revisors forhold i styrets favør.......................................................... 8.4 Refleksjoner ...................................................................................

167 168 170 170 172 173 174 177 178 180

LEMPING AV STYRETS ANSVAR ................................................... 183 9.1 Innledning ..................................................................................... 9.2 Rettslig utgangspunkt ...................................................................... 9.3 Rettspraksis.................................................................................... 9.3.1 Oversikt .................................................................................... 9.3.2 Skyldforhold ............................................................................... 9.3.3 Skadens størrelse ......................................................................... 9.3.4 Skadevolders økonomiske bæreevne.................................................. 9.3.5 Forsikring og/eller forsikringsmulighet ............................................... 9.3.6 Forhold på skadelidtes side ............................................................. 9.3.7 Oversikt over «forholdene ellers» i styreansvarssaker .............................. 9.3.8 Styremedlemmenes kvalifikasjoner ...................................................

183 184 188 188 190 192 193 197 199 201 202

STYREANSVAR I PRAKSIS

9.3.9 Styremedlemmers forretningsmessige skjønn – selskapets interesse og saksbehandling .................................................................................... 9.3.10 Styremedlemmer med flere roller ...................................................... 9.3.11 Intern og ekstern ekspertise – inkludert revisorbistand ............................ 9.3.12 Oppsummering ........................................................................... 9.4 Refleksjoner ...................................................................................

205 207 209 211 213

TERSKELEN FOR STYREANSVAR OG AVSLUTTENDE REFLEKSJONER ............................................................................... 217 10.1 Innledning ..................................................................................... 10.2 Hvor ligger terskelen for styreansvar? ................................................... 10.3 Har styreansvaret i praksis blitt strengere? ............................................. 10.3.1 Innledning ................................................................................. 10.3.2 Er styreansvaret materielt skjerpet? ................................................... 10.3.3 Er styreansvarets subjektive side skjerpet? ........................................... 10.3.4 Er strengere regler eneste årsak til økningen av antall styreansvarssaker? ..... 10.3.5 Hvilke andre årsaker kan ha bidratt til økt aktualisering av styreansvar? ....... 10.3.6 Konklusjon ................................................................................. 10.4 Hvordan unngå ansvar? .................................................................... 10.4.1 Innledning ................................................................................. 10.4.2 Samvittighetsfullt styrearbeid .......................................................... 10.4.3 Informasjon ............................................................................... 10.4.4 Dokumentasjon........................................................................... 10.4.5 Stemmegivning ........................................................................... 10.4.6 Forsikringer og/eller ansvarsfraskrivelser ............................................ 10.5 Refleksjoner ...................................................................................

217 218 221 221 221 230 231 232 233 235 235 235 236 237 237 238 239

DOMSREGISTER .............................................................................. 242 Høyesterett ............................................................................................ 242 Tingsrett ................................................................................................ 242 Tingrett ................................................................................................. 247

TABELLER ......................................................................................... 253 Kapittel 1 ............................................................................................... Kapittel 2 ............................................................................................... Kapittel 3 ............................................................................................... Kapittel 4 ............................................................................................... Kapittel 5 ............................................................................................... Kapittel 6 ...............................................................................................

253 254 266 267 268 270

Innhold

Kapittel 7 ............................................................................................... Kapittel 8 ............................................................................................... Kapittel 9 ............................................................................................... Kapittel 10 .............................................................................................

276 278 280 282

Totalt antall saker behandlet i boken 735

214 338

183 Ikke styreansvar Styreansvarssaker Styreansvarssaker med konstatert ansvar Frostating 41 styreansvarssaker – 18 lagmannsrett – 23 tingrett 22 resulterte i ansvar – 10 lagmannsrett – 12 tingrett Gultating 72 styreansvarssaker – 26 lagmannsrett – 46 tingrett 43 resulterte i ansvar – 14 lagmannsrett – 29 tingrett

Norges Høyesterett 5 styreansvarssaker 3 resulterte i ansvar

Totalt 211 styreansvarssaker endelig avsagt i tingrettene – 117 resulterte i ansvar 181 styreansvarssaker endelig avsagt i lagmannsrettene – 92 resulterte i ansvar 5 styreansvarssaker endelig avsagt i Høyesterett – 3 resulterte i ansvar

Agder 42 styreansvarssaker – 17 lagmannsrett – 25 tingrett 20 resulterte i ansvar – 9 lagmannsrett – 11 tingrett

Hålogaland 23 styreansvarssaker – 15 lagmannsrett – 8 tingrett 13 resulterte i ansvar – 7 lagmannsrett – 6 tingrett

Eidsivating 34 styreansvarssaker – 13 lagmannsrett – 21 tingrett 21 resulterte i ansvar – 7 lagmannsrett – 14 tingrett

Borgarting 180 styreansvarssaker – 92 lagmannsrett – 88 tingrett 90 resulterte i ansvar – 45 lagmannsrett – 45 tingrett

INNLEDNING 1.1

HVA ER STYREANSVAR?

Det blir stadig mer populært å drive aksjeselskap.1 Det er det gode grunner for. Aksje- og allmennaksjeselskap er enkle å opprette og har status som selvstendige rettssubjekter. Selskapsformen kommer også med en ansvarsbegrensning som vil si at eierne – aksjonærene – i utgangspunktet ikke har personlig ansvar for selskapets forpliktelser.2 Risikoen ved å opprette et aksjeselskap begrenser seg dermed som hovedregel til det beløpet man har skutt inn i selskapet. At selskapet er et eget rettssubjekt betyr at selskapets ledelse ikke opptrer på egne vegne, men på selskapets. I likhet med aksjonærene trenger derfor i utgangspunktet heller ikke ledelsen frykte for egen lommebok dersom en av deres beslutninger leder til tap. På denne måten tilrettelegger aksje- og allmennaksjeselskapsformen for at selskapet skal kunne ta risiko, og risiko er i utgangspunktet positivt. Risiko leder til innovasjon og vekst, til sysselsetting og nye varer og tjenester.3 Selskapsformene er derfor ansett som nødvendig for å skape et konkurransedyktig næringsliv.4 Beskyttelsen som ligger i aksje- og allmennaksjeselskapsformen er imidlertid ikke utelukkende positiv. Ansvarsbegrensningen kan også gi insentiv til å ta uønsket risiko. Slik risikotaking kan føre til negative konsekvenser

1 I det følgende vil «aksjeselskap» og «selskap» bli brukt om hverandre om både aksje- og allmennaksjeselskap. Der det er relevant å skille aksje- og allmennaksjeselskaper fra andre selskapsformer, eller mellom de to, vil dette fremgå. 2 Et aksjeselskap er per definisjon et selskap med begrenset deltakeransvar, jf. asl. § 1-1 annet ledd. Aksjeselskaper er et eget rettssubjekt med ansvar for egen virksomhet, men hefter kun for sine forpliktelser med selskapets egenkapital. 3 Se TBERG-2015-69325, pkt. 5.2. 4 Se Innst. O. nr. 80 (1996–1997), s. 4 og Ot.prp. nr. 23 (1996–1997), s. 144. Det samme gjelder annen regulering av aksjeselskap; det må vurderes opp mot risikoen for konkurranse fra utenlandske selskap, jf. Perland, Olav, «Kapitalbeskyttelse for enhver pris?», TFF-2004-562, s. 527.

STYREANSVAR I PRAKSIS

både lokalt, på samfunnsnivå og globalt. Selskaper kan, i jakten på profitt, medvirke til forurensning, korrupsjon, økende grad av (økonomisk) ulikhet, forskyvning av velferdsallokering og/eller sentralisering innenfor små områder og få personer. I tillegg til slike negative eksternaliteter, kan virksomheters risikotaking også få mer direkte skadevirkninger i form av arbeidsulykker, HMS-overtredelser, menneskerettighetsbrudd5 med mer. Selskapenes kreditorer (både frivillige og ufrivillige) er mest eksponert for å bli påført direkte økonomisk tap, typisk i form av at selskapet har tatt for stor risiko og blitt slått konkurs. Dersom aksjeselskaper tar for høy risiko, kan de totalt sett ende opp med å påføre samfunnet flere negative enn positive ringvirkninger. Det er nettopp i spennet mellom aksjeselskapsformens tilretteleggelse for ønsket risiko og dens iboende insentiv til å ta uønsket risiko at vi finner temaet for denne boken. Lovgiver har laget flere regler som skal beskytte potensielle skadelidende og hindre eller minimere tap.6 Aksjelovgivningen har regler for hvordan aksjeselskap skal drives, og stiller strenge krav til styring og kapitalisering av virksomheten.7 Reglene i aksjelovgivningen suppleres her av annen lovgivning, slik som regnskapsloven, revisorloven, arbeidsmiljøloven, konkursloven og straffeloven. Denne boken handler om ett spesifikt verktøy for å balansere hensynet til ønsket og uønsket risikotaging: Styreansvaret. Ikke alle som velger aksjeselskapsformen når de skal starte en virksomhet har satt seg inn i regelverket for personlig ansvar. Det kan virke søkt å bekymre seg for erstatningsansvar når man driver sitt eget selskap uten ansatte, eller når man går inn i en proformalignende rolle som styremedlem i ektefellens bedrift. Men også for en erfaren styrevervgrossist med både kompetanse og styreansvarsforsikring, kan erstatningsansvar virke fjernt. Likevel, uansett hvilken kategori man tilhører, løper man som styremedlem i et aksjeselskap en risiko for å havne i personlig ansvar dersom noen påføres tap som følge av selskapets virksomhet. Det siste tiåret har antall søksmål mot styremedlemmer i aksjeselskaper økt kraftig,8 og styreansvar blitt et til tider hett tema i samfunnsdebatten.9 Styreansvarssaker,

5 The High Commissioner for Human Rights, International Business Leaders Forum and the Castan Centre for Human Rights Law, Human Rights Translated: A Business Reference Guide (2008), lastet ned fra: https://www. ungpreporting.org/resources/how-businesses-impact-human-rights/ (28.01.2021). 6 Se Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) s. 14 og TBERG-2015-69325, pkt. 5.2. 7 Aksjeloven (LOV-1997-06-13-44) og allmennaksjeloven (LOV-1997-06-13-45). Aksjeloven og allmennaksjeloven er hovedsakelig samsvarende, og aksjeloven benyttes derfor som primær referanselov. Det vises altså bare til asl., selv om henvisningen og analysen også gjelder for asal. De tilfellene hvor allmennaksjeloven eventuelt opererer med en annen regel kommenteres særskilt. 8 Om den tidlige økningen, se Olav Fr. Perland, «Styremedlemmers erstatningsansvar», Praktisk økonomi & finans, 02/2013 s. 21–32 (s. 21–22). 9 Med styreansvar menes i det følgende det sivilrettslige ansvaret, erstatningsansvaret. Boken berører ikke strafferettslige problemstillinger.

1: Innledning

med overskrifter om enorme erstatningsbeløp og styremedlemmer som opplever personlig økonomisk ruin, generer høye klikktall. Det er ingenting som tyder på at veksten i antall saker vil avta, og styremedlemmer bør ta høyde for den økte risikoen utviklingen må sies å medføre. For å verne styremedlemmene sine mot erstatningsansvar, tegner stadig flere selskaper omfattende styreansvarsforsikringer. Disse forsikringene dekker likevel ikke alt, og det er derfor viktig å kjenne sitt ansvar. Denne boken kartlegger en side av praksisen omkring styreansvar. Den gir ikke svar på hva som skal til for å unngå personlig konkurs og dårlig nattesøvn som følge av styreansvar, til det er styreansvaret altfor komplekst. Målet med boken er likevel å bryte ned noen av de mer kompliserte sidene av ansvarsvurderingen i saker hvor et styremedlem er saksøkt, for på den måten å få fram nyansene i domstolenes drøftelser og betydningen av ulike faktiske omstendigheter. Resultatet er forhåpentligvis at man som styremedlem i større grad kan forutse egen rettsstilling. 1.2

RETTSLIG GRUNNLAG FOR STYREANSVAR

Styret er selskapets øverste forvaltningsorgan og dermed den primære forvalter av selskapets risiko. Det er obligatorisk for selskaper å ha et styre. Styreansvar blir aktuelt når selskapet selv eller andre går til sak mot ett eller flere styremedlemmer;10 det rettslige grunnlaget er aksje- og allmennaksjeloven kapittel 17 eller alminnelige ulovfestede erstatningsrettslige prinsipper. Paragraf 17-1 første ledd er hovedbestemmelsen om erstatningsansvar:11 Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier erstatter skade som de i den nevnte egenskap forsettlig eller uaktsomt har voldt vedkommende.

Aksjeloven § 17-1 åpner for at dersom et rettssubjekt blir påført en skade som følge av noe daglig leder, styremedlem, medlem av bedriftsforsamlingen, gransker eller aksjeeier har gjort i egenskap av sin stilling, kan man holde disse ansvarlige dersom erstatningsvilkårene er oppfylt. I denne boken er det muligheten for å holde styremedlemmer ansvarlige vi vil se på.

10 Andenæs (2016), s. 645. 11 Erstatningsregelen er ikke en gjennomskjæringsbestemmelse, så det er ingen direkte hjemmel for styrets ansvar for selskapets forpliktelser, jf. Normann (1994), s. 17.

STYREANSVAR I PRAKSIS

Regelen i aksjeloven § 17-1 avløste den tilsvarende bestemmelsen i den gamle aksjeloven av 1976 §§ 15-1 og 15-2.12 Før lovfestingen i 1976 fulgte de materielle vilkårene for styreansvaret kun av alminnelig ulovfestet erstatningsrett.13 Lovfestingen innebar ikke mer enn en inkorporering av culpanormen på aksjeselskapsrettens område,14 og asl. § 17-1 suppleres og utfylles også i dag av de alminnelige erstatningsreglene.15 Bestemmelsen er en rettslig standard, som betyr at anvendelsen vil bero på en konkret vurdering i den enkelte sak.16 For at et styremedlem skal kunne bli holdt ansvarlig, må samtlige av de tre alminnelige erstatningsvilkårene være oppfylt.17 Kravet til årsakssammenheng og økonomisk tap byr oftest ikke på problemer. Kjernen i styreansvarssaker er som regel hvorvidt det foreligger ansvarsgrunnlag; har styremedlemmenes handlinger og/eller unnlatelser gitt grunnlag for å holde dem personlig ansvarlige? Ansvarsgrunnlaget kan vi dele i to: En objektiv og en subjektiv del.18 Begge sider må være oppfylt for at erstatningsvilkåret skal være oppfylt. Det objektive kravet innebærer at styreansvar forutsetter at det foreligger et brudd på en handlingsnorm som påhviler styremedlemmet, enten gjennom lov eller på annen måte.19 Et normbrudd kan være brudd på pliktregler i aksjeloven eller andre lover, eller det kan være brudd på ulovfestede rettslige aktsomhetsnormer.20 Det subjektive kravet innebærer at styremedlemmet må kunne bebreides for bruddet på handlingsnormen – det må foreligge subjektiv skyld.21 Et styremedlem må ha handlet forsettlig eller uaktsomt dersom det skal bli tale om ansvar.22 Generelt

12 Endringen innebar i utgangspunktet ingen realitetsendring, jf. Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) s. 179 og HR-20172375-A, avsnitt 25. Asl. § 17-1 gjaldt opprinnelig (fra lovens ikrafttredelse i 1999) kun direkte ansvar overfor selskapet; annen erstatning måtte hjemles i ulovfestet rett. Ved lov 2006/88 ble § 17-1 utvidet til også å gjelde overfor «aksjeeiere og andre», samtidig som medvirkningsregelen ble tilføyd som bestemmelsens annet ledd. Se Aksjeloven og allmennaksjeloven kommentarutgave, 3. utgave, utgitt 2012. Forfattere: Magnus Aarbakke, Asle Aarbakke, Gudmund Knudsen, Tone Ofstad og Jan Skåre. Universitetsforlaget / kommentarutgaver.no – 08-082017. Kapittel 17, innledning, punkt 1. 13 Aarbakke (2017), kapittel 17 (innledning). 14 Ot.prp. nr. 56 (1984–1985) s. 179, Andenæs (2016) s. 646 og Normann (1994) s. 36. Asl. § 17-1 fungerer først og fremst som en påminnelse om ansvarsgrunnlaget, samtidig som den setter en ramme for anvendelsesområdet til saksbehandlingsreglene i asl. §§ 17-2 til 17-7, jf. Aarbakke (2017), asl. § 17-1 (1.4). 15 Jf. bl.a. Rt. 1993 s. 20, Rt. 2010 s. 23, Ot.prp. nr. 23 (1996–1997) s. 117, Aarbakke (2017), kapittel 17 (innledning) og Matre (2014) note 2655. 16 Knoph (1948) s. 29. 17 Aarbakke (2012), § 17-1, note 1.9, med videre henvisninger til Rt. 1930 s. 533 og Rt. 1991 s. 835 Hkj. Se også Andenæs (2016), s. 646. 18 Grensen er flytende, hvilket beskrives ytterligere i kapittel 2. Med ansvarsgrunnlag menes her det saksøkeren anfører at styremedlemmet er skyld i å ha gjort eller unnlatt å gjøre. Andre elementer av styreansvar, slik som saksøkerberettigede, ansvarssubjekt, saksbehandlingsregler, tapsberegninger, osv., behandles ikke. 19 Perland (1999) s. 127. I en nyere artikkel fra 2013, kaller Perland det for en «aktsomhetsnorm», se Perland (2013) s. 23. Fra rettspraksis, se f.eks. 15-181775TVI-BERG, s. 14. 20 Perland (2013) s. 23. Etiske normer gir ikke grunnlag for ansvar. 21 Dette følger av en alminnelig tolkning av ordlyden i asl. § 17-1 første ledd, jf. Aarbakke (2017) § 17-1 (1.4), Andenæs (2016) s. 646–647 og Normann (1994) s. 188. Se også 15-181775TVI-BERG, s. 14. 22 Normann (1994) s. 188 og Perland (1999) s. 126.

1: Innledning

foreligger det skyld dersom styremedlemmet kunne og burde handlet annerledes i den situasjonen han eller hun befant seg i. I praksis er det ikke alltid noen klar grense mellom den objektive og subjektive vurderingen.23 Skillet gir imidlertid en pedagogisk påminnelse om at man må vurdere om det saksøkte styremedlemmet objektivt sett har opptrådt culpøst, før det er aktuelt å gå inn på den subjektive delen av aktsomhetsvurderingen.24 Inndelingen mellom den objektive og subjektive siden av aktsomhetsvurderingen er også nyttig fordi Høyesterett har lagt føringer for hvordan man skal vurdere de to sidene i sammenheng. Domstolen avsa i 2016 en dom om styreansvar, HR-2016-1440-A, hvor det legges til grunn at overtredelse av en objektiv plikt innebærer en presumsjon for uaktsomhet.25 Denne bokens hovedfokus vil være på hvordan domstolene i praksis håndterer den subjektive aktsomhetsvurderingen. Jeg undersøker først og fremst de delene av den subjektive aktsomhetsvurderingen som skaper mest tvil i domstolene, grovt sett ser jeg ikke på hva styremedlemmet gjorde for å få en ansvarssak mot seg, men hvordan hun gjorde det. 1.3

PRAKTISERING AV STYREANSVAR Når vi spør oss selv om hva som skal til for at et styremedlem vil risikere styreansvar, holder det ikke å gå til lovens ordlyd. Som nevnt er asl. § 17-1 en rettslig standard, og ordlyden er knapp og overlater til domstolene å presisere selve regelen.26 Det fremgår av forarbeidene at erstatningshjemmelen for å holde styremedlemmer ansvarlige, asl. § 17-1, er «generell» og «skjønnsmessig».27 Den skjønnsmessige ordlyden bidrar til en «stor grad av fleksibilitet» og legger opp til at ansvarsspørsmålet «må løses ut fra en konkret vurdering av forholdene i det enkelte tilfellet».28 På den ene siden betyr en fleksibel regel som § 17-1 at lovgivningen kan utvikle seg i tråd med endrede forventninger i samfunnet, og det er på mange måter ønskelig.

23 Se eksempelvis 15-193091TVI-HEDM, s. 10. 24 Alternativt til å sette opp to krav, kunne man sett for seg at man opererer med tre nivåer, eller eventuelt en flytende skala. En slik fremstilling kunne på mange måter være mer korrekt basert på hvordan domstolene faktisk foretar ansvarsvurderingen, men det pedagogiske argumentet gjør at jeg beholder det objektive og subjektive skillet som et utgangspunkt, i likhet med Høyesterett. 25 HR-2016-1440-A, avsnitt 41. Se også Andenæs (2016), s. 648, Normann (1994), s. 221 og 338 flg., samt Aarbakke (2012), s. 905 og 907. 26 I 2015 foretok advokatfirmaet Schjødt en gjennomgang av «alle» styreansvarssaker for norske domstoler i tidsperioden fra 2000 til 2014, se Ristvedt (2015). Undersøkelsen omfattet kun publiserte saker. Dagens Næringsliv publiserte en artikkel om undersøkelsen. Konklusjonen var blant annet at det var en betydelig vekst i antall styreansvarssaker de siste årene (2011–2014) og at suksessraten for saksøkerne var høy. 27 Ot.prp. nr. 36 (1993–1994) s. 82. 28 Ibid. s. 82. Jf. også HR-2020-1947-A avsnitt 37 og HR-2017-2375-A avsnitt 25.

STYREANSVAR I PRAKSIS

På den andre siden innebærer en knapp ordlyd en fare for at rettstilstanden blir usikker og uforutsigbar. Denne faren forsterkes av at aksjeselskapsretten har vært gjenstand for kontinuerlig utvikling siden den første aksjeloven fra 1910.29 Etter lovreformen i 1997,30 som skilte aksjeloven og allmennaksjeloven, har det vært foretatt et betydelig antall endringer.31 Spesielt det siste tiåret har formålet vært å gjøre loven enklere og bedre tilpasset de små og mellomstore selskapenes behov.32 Utviklingen av aksjeselskapsretten er ikke utelukkende lovteknisk. Tilpasning til utenlandsk aksjerett – utviklingstendenser i Norden og innen EU – har også stått i fokus, herunder gjennomføring av internasjonale regler.33 Bare noen av endringene gjelder direkte for styremedlemmenes oppgaver og ansvar, men flere får indirekte innvirkning. Generelt har det skjedd en forenkling av reglene, blant annet utdelingsreglene, slik at mer står og faller på styrets vurdering av forsvarlig egenkapital.34 Omfattende utvikling av rettsområdet generelt skaper usikkerhet rundt styreansvar, og i likhet med andre som driver næringsvirksomhet er det nødvendig for styremedlemmer å holde seg orientert om rettsutviklingen. For at det ikke skal være likhetstegn mellom et fleksibelt rettsgrunnlag og et uforutsigbart et, er det avgjørende at domstolene bidrar til veiledning gjennom en konsistent praktisering av regelen. Som Høyesterett skriver i HR-2017-2375-A, er ikke lovgivers ønske «om fleksibilitet, og forutsetningen om at det skal foretas en konkret vurdering i det enkelte tilfellet, […] til hinder for at det i rettspraksis foretas en avklarende presisering av normen for bestemte typetilfeller».35 Klare drøftelser kan styrke forutberegneligheten og redusere antall styreovertredelser. Og det er da altså dette som er tema for denne boken; hvordan har domstolene i praksis (som bokens tittel tilsier) håndtert det fleksible regelverket? Rettspraksis på styreansvarets område har i liten grad vært kartlagt tidligere.36 Beskrivelsen av området har ofte tatt utgangspunkt i noen kjente saker fra

29 LOV-1910-07-19-1 (opphevet). 30 De gjeldende aksjelovene ble vedtatt i 1997 og trådte i kraft i 1999. 31 Det har blitt vedtatt og trådt i kraft 38 endringer i aksjeloven og 39 endringer i allmennaksjeloven, i tillegg har en vedtatt endring blitt trukket tilbake før ikraftsettelsen, jf. Rettsdata i 2018. De mest omfattende endringer har skjedd ved lover 26. juni 1998 nr. 46, 2. juli 1999 nr. 59, 15. desember 2006 nr. 88, 25. juni 2010 nr. 33 og 14. juni 2013 nr. 40. Etter dette har det trådt i kraft enda flere endringer på bakgrunn av NOU 2016:22, om dette, se bl.a. Ekberg, Elisabet, «Flere endringer i aksjeloven», publisert i MAGMA 1/2019, s. 26–30. 32 Knudsen (2011), s. 9. 33 Personlig kommunikasjon i epost med LeCoix. 34 Perland (2013), s. 26 og Knudsen (2011). 35 HR-2017-2375-A, avsnitt 25. I denne dommen anvender Høyesterett hensynet til forutsigbarhet for selskapsledelsen som relevant og tillegger det en ikke ubetydelig vekt, jf. avsnitt 41. Jeg kommer tilbake til denne dommen flere ganger i de følgende kapitlene. 36 Advokatfirmaet Schjødt foretok en gjennomgang av alle publiserte styreansvarssaker for norske domstoler i tidsperioden fra 2000 til 2014, se Ristvedt (2015).

1: Innledning

Høyesterett og teoretiske fremstillinger fra det juridiske fagmiljøet. Men faktum er at svært få saker når Norges Høyesterett,37 styreansvarssaker rammer som regel styremedlemmer fra små selskaper og rettspraksis er dominert av avgjørelser i underrettsdomstolene. Underrettspraksis har i tradisjonell jus vært tillagt liten (eller ingen) vekt som rettskilde, men for den enkelte person som rammes av styreansvar, er det som regel underrettens oppfatning av ansvarets rekkevidde som avgjør vedkommendes rettsstilling.38 Uavhengig av hva man måtte mene om rettskildeverdien til underrettspraksis, og spesielt upubliserte tingrettsavgjørelser, er det i de lavere domstolene at dette regelverket primært forvaltes, og spørsmålet om hvordan en fleksibel bestemmelse har blitt brukt i praksis, kan ikke løses uten å se på disse sakene. Denne boken hviler på et empirisk arbeid der jeg har satt meg som mål å beskrive rettspraksis (og da med fokus på den subjektive delen av ansvarsgrunnlaget) i en periode fra de nye aksjelovene trådte i kraft, og med hovedvekt på de siste ti årene. Jeg har tatt sikte på å undersøke alle dommer på aksjeselskapsrettens område innenfor denne perioden,39 og har gjennomgått over 700 rettsavgjørelser med referanse til aksjeselskapslovgivningen. Dette inkluderer saker som ikke har blitt registrert i Lovdata.40

37 Blant det totale antall dommer er det kun fem sivilrettslige høyesterettsdommer hvor Høyesterett har foretatt en styreansvarsvurdering av styremedlemmer i aksjeselskap, disse er Rt.2008.833, Rt.2009.1032, Rt.2010.93, HRHR-2016-1440-A og 2017-2375-A (sistnevnte er medregnet, selv om den kom noe senere enn registreringsperioden). Det er også avsagt en høyesterettsdom angående styreansvar i en stiftelse, Rt.2011.562, men hvor Høyesterett trekker analogier fra aksjeloven, og således er relevant også for styreansvarssaker i aksjeselskap. I tillegg er det avsagt to kjennelser i perioden, hvor begge gikk inn på styreansvar. I den første, Rt.2000.66 (Høyesteretts Kjæremålsutvalg), ble enestyret holdt ansvarlig for saksomkostningene i siste instans, og i den andre, Rt.2008.592 (Høyesterett), la Høyesterett til grunn at det at et styremedlem kun har en proformarolle ikke er utelukket fra å bli holdt strafferettslig ansvarlig for lovbrudd i selskapets virksomhet fordi registreringen ikke dekker de reelle forhold (avsnitt 23). Det er også avsagt en straffesak mot styremedlemmer, Rt.2013.1254. Ytterligere fem høyesterettsavgjørelser kom opp i forbindelse med styreansvar i perioden, men Høyesterett tok ikke stilling til styreansvarsspørsmålet i noen av disse. Etter registreringsperioden er det avsagt fire høyesterettsavgjørelser med henvisning til asl./asal. § 17-1, men ingen av disse går direkte inn på ansvarsvurderingen av styremedlemmer, se HR-2019-317-A, HR-2019-1073-A, HR-2019-1969-A og HR-2020-386-U. Disse dommene trekkes inn i den grad de sier noe av relevans for temaene som behandles i boken. 38 Målet er å få tak i tendenser i rettspraksis, og for å kunne utføre en fullstendig analyse vil det være nødvendig å gjennomgå all praksis på området. Høyesterettspraksis ville ikke gi et tilstrekkelig grunnlag for å uttale seg om de faktiske (utviklings)trekkene innenfor styreansvar. Underrettsavgjørelsene er mange i antall og viser hvilken retning styreansvar tar. Upubliserte avgjørelser inkluderes for å unngå tilfeldigheter, men kan også belyse sider av styreansvaret som ikke tidligere har vært fanget opp i juridisk litteratur. Undersøkelsen utføres på et så komplett grunnlag som mulig. 39 Se nedenfor om undersøkelsen, punkt 3.2. 40 På de 18 årene som har gått siden den nye aksjelovgivningen trådte i kraft, er det kun 5 høyesterettssaker om temaet. For å få et helhetlig bilde av hvilke ansvarsgrunnlag som påberopes og hvordan dette har utviklet seg, er derfor også upubliserte avgjørelser med i undersøkelsen. Se punkt 3.2 for mer om de metodiske utfordringene knyttet til rettskildebildet.

STYREANSVAR I PRAKSIS

Etter å ha søkt om tilgang fra samtlige av landets tingretter,41 og innhentet lagmanns- og høyesterettspraksis fra Lovdata, totalt 735 avgjørelser, har jeg identifisert de sakene som (direkte eller indirekte) handlet om styreansvar.42 Totalt har jeg analysert 397 dommer om styreansvar. Analysen omfatter i utgangspunktet alle rettskraftige avgjørelser fra 1999 og frem til september 2017.43 I tillegg har jeg tatt med nyere høyesterettsdommer og flaggede underrettsdommer frem til 1. april 2018.44 Upubliserte dommer fra 1999 til 2005 har ikke vært tilgjengelige.45 Analysen omfatter derfor alle publiserte saker fra 1999 til 2005 og alle publiserte og upubliserte saker i perioden mellom 2005 og 2017.46 Dette gir et klart bilde av hva slags tolkning av asl. § 17-1 alminnelige privatpersoner møter i norske domstoler. Selv om analysen omfatter styreansvarssaker i alle typer aksjeselskaper, er majoriteten av dommene rettet mot styremedlemmer i små selskaper.47 Store selskaper foretrekker generelt forlik fremfor domstolsbehandling,48 og de aller fleste tvistesaker i Norge avgjøres ved forlik.49 Men domstolene behandler tidvis søksmål mot styremedlemmer også i store selskaper, slik at rettspraksis får frem betydningen av selskapets art og størrelse i styreansvarsvurderinger. Analysen omfatter søksmål mot styret i vid forstand. Det skilles ikke mellom styre, varamedlemmer, tidligere styre eller styrer for statseide aksje- og allmennaksjeselskap. Analysen omfatter også en rekke saker der et aktuelt styremedlem også er selskapets daglige leder. Videre omfattes også saker hvor styreansvar kun er anført som subsidiær anførsel.50 I utgangspunktet omfattes alle saksøkergrupper og alle typer ansvarsgrunnlag.

41 Det var noen utfordringer på grunn av sammenslåinger og nedleggelser av tingretter. 42 Se tabell foran i dette kapitlet. 43 Tidsperioden er avgrenset til september 2017 fordi det er da en fullstendig liste over rettspraksis fra aksje- og allmennaksjeloven ble mottatt fra Domstolsadministrasjonen. Denne listen var deretter utgangspunkt for innhenting av avgjørelsene fra hver av tingrettsdomstolene. Da listen viste seg å være ufullstendig, ble den supplert med uavhengige søk på Lovdata. 44 Det empiriske grunnlaget for undersøkelsen er supplert med noen nyere avgjørelser som belyser problemstillingene avhandlingen reiser. Lovdatas flaggsaker er avgjørelser fra lagmannsrettene og tingrettene som det kan være spesielle grunner til å merke seg. 45 Dagens saksbehandlingssystem kom først inn i rettssystemet i 2005. 46 Registret av dommer fra 2005 til 2008 er noe mangelfullt, fordi det tok litt tid å få til ensartede føringer, jf. Marstrand (2017). 47 Diskresjonen ved forliksbehandling gjør tilgangen til slik praksis vanskelig, og jeg vil derfor ikke gå inn på saker som ender i forlik. Det samme gjelder saker som behandles i særdomstoler eller voldgift. Problemstillingen er hva styremedlemmene møter i de alminnelige domstolene. 48 Eirik Vinje, «Når bør man forlike en rettssak?», artikkel publisert på Garmann, Mitchell & Co Advokatfirma DA, lastet ned den 21. august 2017 fra http://www.gmco.no/article/47/Nar_bor_man_forlike_en_rettssak 49 Vinje (udatert). 50 Grunnen til at saker hvor styreansvar er subsidiær anførsel likevel er omfattet, er fordi styreansvar ofte er påberopt som et av flere erstatningsgrunnlag, og det vil være tilfeldig om gjennomgangen kun omfatter saker der styreansvar har blitt satt som prinsipal anførsel. Formålet er å vurdere alle potensielle og aktuelle styresøksmål. Det ville bli vilkårlig om man ikke skal ta for seg alle saker.

1: Innledning

Ved analysen av underrettspraksis i det enkelte kapittel,51 viser jeg til en oversikt over de aktuelle dommene som er inntatt i bokens vedlegg,52 og trekker fram enkeltavgjørelser som illustrasjon.53 Det vil fremgå av sammenhengen at noen avgjørelser trekkes frem for å illustrere tendensen i praksis, mens andre trekkes frem for å presentere avvik fra normalen. Jeg innleder med å beskrive hvordan Høyesterett har lagt føringer på det aktuelle området, før jeg risser opp inntrykket fra underrettspraksis. Denne boken gir en bred oversikt over rettspraksis på styreansvarets område. Det er et langt lerret å bleke, og på noen områder finnes det få avgjørelser å gripe fatt i. Jeg har på disse områdene beskrevet hva de få avgjørelsene som eksisterer sier og hvilke vurderinger og regler de gir uttrykk for. Dette betyr ikke at jeg mener at jusen på området er slik eller bør være slik. To–tre tingrettsdommer er ingen autoritativ kilde, men det er et eksempel på hvordan en regel ble tolket i praksis, og viser den tolkning som faktiske mennesker møtte i norske domstoler. Mine vurderinger av dem må leses med dette i bakhodet. Det må også bemerkes at selv om dette er en empirisk undersøkelse og jeg har forsøkt å analysere dommene på en objektiv måte, kan en dom analyseres på ulike måter, og det er ikke sikkert at alle vil være enig med hvordan jeg har tolket hver dom. Derfor er boken utstyrt med løpende fotnoter og du er velkommen til å gå mine vurderinger etter i sømmene. Jeg har skrevet det før, men jeg skriver det igjen. Denne boken gir deg ikke nødvendigvis svaret på hvordan styreansvar vil bli tolket i Høyesterett eller hvordan du som styremedlem kan unngå styreansvar, men den gir deg et bilde av hvordan styreansvaret forvaltes av domstolene i dag – i praksis.

51 Ved analysen av rettspraksis markerte jeg hver dom med ulike kategorier. Kategoriene danner grunnlag for kapitlene i boken. Kriteriene for hva som hører under den enkelte kategori fremgår av det kapitlet som omhandler temaet, men det vil være gråsoner hvor jeg foretar en konkret vurdering ut fra min forståelse av dommen. Jeg har vurdert hver dom opp mot alle kategoriene, og mange var relevante for flere kategorier. Jeg tar likevel forbehold om eventuelle mangler ved den enkelte kategori. Hensikten er ikke å føre en statistikk; det er en empirisk undersøkelse, hvor måten det analyseres på er mer kvalitativ en kvantitativ. Registreringen skal gi grunnlag for å si noe om tendensene i praksis. Det reflekteres over forholdstall der det kan være av interesse og hvor det er tilstrekkelig omfang til å gjøre det. Opptellingen og eventuelle forholdstall må imidlertid forstås på bakgrunn av de forbeholdene som er redegjort for her. 52 Jeg har satt en grense på mellom fem til ti dommer som et tak for hvor mange avgjørelser jeg henviser til direkte i fotnotene. Omfatter analysen flere dommer, vises det til oversiktstabeller. 53 Det refereres til domsreferansen, samt avsnitt eller sidetall hvor henvisningen er hentet fra. For tingretts- og lagmannsrettsdommer følger sjelden sidetallene av domsgrunnene. Når det likevel henvises til sidetall, er dette på grunnlag av utskrift fra Lovdata uten innholdsfortegnelser og i PDF-format for de publiserte dommene, og på grunnlag av PDF-dokument fra den aktuelle domstolen for de upubliserte dommene.

Totalt antall saker behandlet i dette kapitlet 5 HR 392 UR*

Andre 2%

Kreditor – bank A) Total oversikt 2%

Ansatt(e) 2%Instans

Saker* fra asl./asal.

Styreansvarssaker*

Ansvar

Tingrett

343

211

117

Lagmannsrett

243

181

Høyesterett

149

397

212

Selskapet Totalt 7% inkl. nyere dommer** Totalt * Kun rettskraftige.

735

Medkontrahenter – selgersiden 28 %

ca. 430 ** Noen sentrale dommer publisert etter aug’ 17.

B) Historisk oversikt – Medkontrahenter Årstall 1999

Antall

kjøpersiden Totalt Høyesterett Lagmannsrett Tingrett 11% Prosent Antall Ansvar Prosent Antall Ansvar Prosent Antall Ansvar Prosent Ansvar

2000

2001

2002

2003 3 – Medkontrahenter forbruker 7 2004 200512 % 4

0% 100 %

43 %

33 %

50 %

29 %

67 %19 %

33 %

Aksjeeiere

2006

2007

50 %

100 %

2008

67 %

83 %

63 %

2009

50 %

55 %

47 %

2010

49 %

100 %

33 %

56 %

45 %

52 %

40 %

55 %

43 %

68 %

2013

58 %

67 %

50 %

56 %

50 %

58 %

55 %

56 %

2016

63 %

2017

80 %

100 %

67 %

58 %

100 %

50 %

100 %

Sum

397

210

53 %

60 %

181

51 %

211

115

55 %

2015

2014

25 22

55 40

119

2011

2012

101

Konkursbo 55 % 12 %

25 %

155

* De første årene viser ikke representative tall for antall styreansaker. Dette er både fordi tilgangen på dommer er svekket pga. nytt registreringssystem i domstolene, og en følge av at mange styreansvarssaker de første årene etter ny lovgivning trådte i kraft, antagelig gjaldt saksforhold som var regulert under den tidligere loven.

Staten 4%

Kreditor – enkeltstående lånegivere 1%

* Illustrasjonen omfatter kun underrettssaker

ker

STYRETS PLIKTER 2.1

INNLEDNING

Den objektive delen av ansvarsvurderingen – at et styremedlem har overtrådt en relevant handlingsnorm – kan ikke kartlegges uten at vi forstår hva som er styrets plikter.54 Pliktene følger både av lov og sedvane. Hvilke lover som er relevante, er avhengig av virksomhetens art og den situasjon virksomheten befinner seg, de kan følge blant annet av regnskaps-, skatte-, avgifts- og arbeidsmiljølovgivningen. I tillegg kommer generelle plikter for alle aksjeselskaper som følger av aksjeloven. Når aksjeloven regulerer «styrets» plikter, påhviler de det samlede styret, ikke det enkelte styremedlem. Loven oppstiller konkrete plikter for styret og plikter som påhviler styret, selv om de ikke utelukkende retter seg mot det.55 Selv om pliktene påligger styret som et kollektivt organ, har hvert enkelt styremedlem et selvstendig ansvar for at styreervervet utføres på forsvarlig vis. Videre er det å være medlem av et styre et tillitsverv. Pliktene som knytter seg til å ha et slikt verv, følger i liten grad av loven, men generelt kan vi si at tillitsvervet innebærer en «kontinuerlig plikt til å forvalte selskapets anliggender på forsvarlig måte».56 Det forutsettes at styremedlemmene har oversikt over alle krav som hviler på dem, enten de følger av deres rolle som tillitsperson eller er rettet mot styret som helhet. Ansvarsreglene retter seg mot det enkelte styremedlem, og enhver overtredelse av en handlingsnorm som påligger en i egenskap av å være styremedlem, kan medføre ansvar.57 Både handling og unnlatelse kan utgjøre et brudd.58 Den kontinuerlige aktivitetsplikten styremedlemmene har, med-

54 55 56 57 58

Perland (1999), s. 127. Perland (1999), s. 127 og 128. Normann (1994), s. 88 og rettspraksis, se blant annet 12-104559TVI-OTIR, s. 27 og 28. Normann (1994), s. 190. Se bl.a. LB-2015-16484.

STYREANSVAR I PRAKSIS

fører at de i større grad enn andre erstatningssituasjoner utenfor kontrakt kan bli holdt ansvarlige på grunnlag av unnlatelser.59 I dette kapitlet presenterer jeg først de sentrale pliktene til styremedlemmene under delkapittel 2.2. Deretter undersøker jeg hvilke plikter som oftest berøres i rettspraksis i delkapittel 2.3. Formålet er å skape et bilde av hvilke regler som oftest går igjen i styreansvarssaker. For de pliktene som hyppigst danner grunnlag for søksmål mot styremedlemmer, vil jeg imidlertid også si noe om hvordan domstolene tolker og anvender de relevante reglene. 2.2 RETTSLIG UTGANGSPUNKT 2.2.1 GENERELLE LOVFESTEDE PLIKTER

Styrets plikter reguleres som nevnt blant annet av aksjelovene, vedtekter og instrukser. Hvilke plikter som følger av vedtektene og eventuelle instrukser, beror på hva som fastsettes i det enkelte selskapet. Det er rom for relativt stor grad av variasjon innenfor lovens grenser, herunder minstekravet til vedtekter i asl. § 2-2 og instrukser i asl. § 6-23. Fremstillingen begrenses av den grunn til pliktene som følger av loven.60 Styrets forvaltningsansvar følger av asl. § 6-12, hvor det fremgår at styret har det overordnede ansvaret for selskapets forvaltning.61 Forvaltningsplikten innebærer blant annet ansvaret for å fastsette selskapets målsetninger, organisere selskapet, ansette daglig leder og fatte forretningsmessige beslutninger i viktige spørsmål.62 Det overordnede kravet er at styrets forvaltning av selskapet er forsvarlig, både ved forretningsmessige avgjørelser og ved forvaltningen av selskapet ellers.63 Styrets forvaltningsansvar innebærer også at styret har en kontinuerlig plikt til å sørge for at selskapets egenkapital og likviditet «til enhver tid» er «forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet», jf. asl. § 3-4.64 Formuleringen «likviditet» ble inntatt i bestemmelsen i 2013,65 som en påminnelse om at selskapets likviditet også er en del av forsvarlighetskravet.66 En annen endring er at «under halvparten av aksjekapitalen» tidligere var en objektiv minsteterskel for

59 Normann (1994), s. 88 og rettspraksis, se blant annet 12-104559TVI-OTIR, s. 27 og 28. 60 Andenæs (2016), s. 648. 61 Se overskriften til bestemmelsen og Perland (1999), s. 134. 62 Perland (1999), s. 134 og 135. 63 NOU 1996:3 s. 55 og Aarbakke mfl., kommentar til § 17-1, okt. 1.14. Fra praksis, se eksempelvis LA-2007-37537. 64 Det er en smakssak hvorvidt man anser kapitalbestemmelsene som en del av styrets forvaltningsplikt eller om man ser dem som spesielle pliktbestemmelser. Både i juridisk teori og praksis finner man begge versjoner, uten at det har noen reell betydning. I denne boken anses forsvarlighetskravet og handleplikten som en del av styrets overordnede forvaltningsansvar, fordi det har så nær tilknytning til styrets kontinuerlige økonomiske kontrollansvar. Videre er det en av de bestemmelsene som oftest påberopes i praksis, jf. gjennomgangen av all rettspraksis om styreansvaret. 65 Endret ved lov 14. juni 2013 nr. 40 (ikr. 1. juli 2013 iflg. res. 14. juni 2013 nr. 635). 66 Prop.111 L (2012–2013), s. 75 flg.

2: Styrets plikter

hva som måtte anses for uforsvarlig egenkapital.67 (Allmennaksjeloven inneholder fremdeles det absolutte minstekravet.68) Dersom selskapets egenkapital ikke lenger tilfredsstiller kravet i asl. § 3-4, pålegger asl. § 3-5 styret en særlig handleplikt.69 Etter asl. § 3-5 må styret behandle saken og foreslå forbedringstiltak overfor generalforsamlingen. Hvis tiltakene ligger innenfor styrets myndighetsområde, kan det være uaktsomt ikke å sette dem i verk, selv om de er forelagt generalforsamlingen.70 Styret plikter å foreslå oppløsning dersom det ikke ser at det foreligger grunnlag for å bedre selskapets økonomiske situasjon.71 Kapitalreglene suppleres av styrets plikt til å holde seg orientert om selskapets økonomi, jf. asl. § 6-12 tredje ledd og styrets opplysningsplikt i årsberetningen, jf. regnskapsloven § 3-3.72 Forarbeidene kaller asl. § 3-4 «et generelt forsvarlighetsprinsipp», og bestemmelsen utgjør en skjønnspreget, rettslig standard. I praksis innebærer det at det må foretas en konkret vurdering i det enkelte selskap.73 I tillegg til å forvalte selskapet, skal styret føre tilsyn med daglig leder og virksomheten for øvrig, jf. asl. §§ 6-12 og 6-13. Styret fungerer i så måte som et kontrollorgan. Det skal påse at den totale kontrollfunksjonen i selskapet fungerer tilfredsstillende.74 For å overholde denne plikten, må styret sørge for at selskapet har gode kontrollrutiner, slik at det er mulig å beskytte selskapet mot misligheter.75 Tilsynsplikten innebærer også en plikt for styret til å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, jf. asl. § 6-12 tredje ledd. Det er ikke tilstrekkelig å avvente informasjon fra administrasjonen, styret har en selvstendig aktivitetsplikt.76 Omfanget av plikten avhenger av konkrete omstendigheter, slik som virksomhetens størrelse og selskapets økonomiske situasjon.77 Det er nærliggende å anse styrets plikt til å føre tilsyn med selskapets økonomiske situasjon som en forutsetning for styrets forvaltnings- og informasjonsplikt.78 67 Dette er nytt av LOV-2017-06-16-71, se Prop.112. L (2016–2017). 68 Jf. asal § 3-5 første ledd. 69 Hensikten med handleplikten er at styret skal iverksette tiltak mens verdier fremdeles kan reddes, så plikten inntrer på et tidligere tidspunkt enn oppbudsplikten etter straffeloven § 407 (Lov om straff, L20.05.2005 nr. 28). 70 Perland (1999), s. 139. Brudd på handleplikten kan i tillegg til erstatningsansvar etter asl. § 17-1, sanksjoneres med straffansvar etter asl. § 19-1. Vilkårene for straffansvar behandles ikke nærmere her. For mer om straffansvaret, se også straffeloven § 407 om brudd på oppbudsplikten. 71 Perland (1999), s. 139. 72 Perland (1999), s. 137. 73 Ot. prp. nr. 23 (1996–97) s. 51 og Perland (1999) s. 137. For mer informasjon om beregningen av forsvarlig egenkapital, se Perland (1999), s. 137 til 139. 74 Perland (1999), s. 142. 75 Kravene til helse- miljø og sikkerhet (HMS) kan også plasseres under tilsynsplikten. De konkrete pliktene til HMS følger av spesiallovgivning og forskrifter, se blant annet forurensningsloven, arbeidsmiljøloven, el-tilsynsloven, produktkontrolloven, brann- og eksplosjonvernloven og internkontrollforskriften. 76 Ot.prp. nr. 23 (1996–1997), s. 137, Aarbakke (2012), s. 401 og Perland (1999), s. 143. Se eksempelvis også LG-200721395. 77 Ot.prp. nr. 23 (1996–1997), s. 137 og Perland (1999), s. 143. 78 Perland (1999), s. 143.

ISBN 978-82-450-3435-6

STYREANSVAR I PRAKSIS

ANDREA DAHLUM

STYREANSVAR I PRAKSIS