2.2.2 Selskap med ubegrenset deltakeransvar

er også egne juridiske personer – atskilt fra deltakerne. Men også betydningen av dette varierer.

Et selskap etableres normalt ved at deltakerne inngår en avtale e.l. som danner grunnlaget for selskapet. Før selskapet etableres, kan deltakerne som hovedregel fritt velge mellom forskjellige selskapsformer (se punkt 9.1). Også etter at deltakerne har bestemt seg for en selskapsform, har de en viss frihet til å utforme selskapsforholdet slik de ønsker, f.eks. ved å fastsette en selskapsavtale eller vedtekter som er spesielt tilpasset vedkommende selskap, dets eiere og eierstruktur mv. Lovgivningen setter imidlertid atskillige begrensninger for hva deltakerne kan bestemme. Begrensningene er ikke de samme for de forskjellige selskapsformene. F.eks. kan eierne i et ansvarlig selskap bestemme at selskapet skal drives uten et styre, mens styret er et obligatorisk selskapsorgan i AS og ASA.

Tradisjonelt inndeles selskapene etter hvilket ansvar («heftelsen») som deltakerne har for selskapets forpliktelser. Det er dermed særlig tre hovedformer av selskaper som er praktisk viktige i norsk rett:

• Selskap med ubegrenset deltakeransvar (se punkt 2.2.2 og kap. 5). • Selskap med begrenset deltakeransvar (se punkt 2.2.3 og kap. 4 sml. kap. 8). • Selskap med blandet deltakeransvar (se punkt 2.2.4 og kap. 6 og 7).

2.2.2 Selskap med ubegrenset deltakeransvar

Den ene hovedformen av selskaper er selskap hvor alle selskapsdeltakerne («eierne») hefter med hele sin formue for selskapets økonomiske forpliktelser. Selskapsformen betegnes som ansvarlig selskap, og er i første rekke regulert gjennom selskapsloven. Ansvarlig selskap er en selskapsform som brukes bl.a. for handelsvirksomhet, håndverk og liberale yrker som advokater, revisorer mv. Det er mest vanlig at et ansvarlig selskap har få eiere, og at selskapets virksomhet drives av eierne og eventuelt noen ganske få ansatte. Det finnes imidlertid også ansvarlige selskaper med mange eiere og mange ansatte. (Som nevnt i punkt 2.1 kan også helseforetak være organisert som et slags ansvarlig selskap, og da kan det være snakk om svært mange ansatte.) Ansvarlig selskap blir nærmere gjennomgått i kapittel 5.

Innledningsvis skal det derfor bare påpekes at det ansvarlige selskap består av to undergrupper. Den ene undergruppen er selskaper hvor deltakerne hef-

ter solidarisk og ubegrenset med hele sin formue for selskapets forpliktelser. Hvis selskapet ikke gjør opp for sine forpliktelser, kan selskapets kreditor i så fall peke seg ut én selskapsdeltaker etter eget valg, og kreve at den utpekte betaler alt vedkommende selskapskreditor har til gode hos selskapet. Dette er den tradisjonelle formen for ansvarlig selskap. Utad skal selskapsformen kunne gjenkjennes ved at selskapets foretaksnavn inneholder ordene «ansvarlig selskap» eller forkortelsen «ANS» (foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd).

Den andre undergruppen, som har størst utbredelse av de to, er selskap med delt deltakeransvar (partselskap, «DA-selskap»). Til sammen hefter deltakerne her personlig for alle selskapets forpliktelser, men slik at hver av deltakerne bare hefter for en avtalt andel av hver forpliktelse. F.eks. hvis et partselskap har fire deltakere som hver hefter for 25 prosent av selskapets forpliktelser, risikerer den enkelte deltaker bare å måtte dekke 25 prosent av selskapets gjeld. Men hvis selskapet ikke gjør opp for sine forpliktelser, risikerer den enkelte deltaker – eventuelt ved hjelp av hele sin personlige formue – å måtte dekke sin andel av gjelden, uansett om denne er på f.eks. NOK 100.000 eller 10 millioner. Partselskapet er fra gammelt av en velkjent selskapsform i rederivirksomhet, hvor selskapsformen kalles for partrederi (se punkt 5.2.6). Selskapsformen kan imidlertid også brukes i annen næringsvirksomhet. Nærmere regler om denne selskapsformen finnes i selskapsloven og i sjøloven kap. 5, som også omfatter partrederi med solidaransvar. Utad kan selskaper med delt deltakeransvar (hvis de omfattes av selskapsloven) gjenkjennes ved at de i sitt foretaksnavn betegner seg som «selskap med delt ansvar» eller DA (foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd).

En spesialvariant av ansvarlig selskap er interkommunale selskaper, som reguleres av IKS-loven. Lovreguleringen inneholder mange elementer som også finnes i selskapsloven og annen selskapsrettslig lovgivning. Interkommunale selskaper driver typisk virksomhet innen avfall- og renovasjon, vann- og avløp, brannvern, drift av havner, revisjonsvirksomhet og generell offentlig administrasjon tilknyttet bl.a. næringsvirksomhet og -utvikling, kontrollutvalg, kultur, helsestell og sosial virksomhet.

I juridisk forstand er et interkommunalt selskap et selskap hvor alle deltakerne er kommuner, fylkeskommuner eller interkommunale selskaper (IKS-loven § 1). IKS-loven gjelder imidlertid ikke for selskap hvor samtlige deltakere har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene. Den enkelte deltaker i et interkommunalt selskap hefter ubegrenset for en prosent- eller brøkdel av selskapets samlede forpliktelser (IKS-loven § 3). Selskapsdeltakerne