2.2.4 Selskap med blandet deltakeransvar

antallet ASA-selskaper dreier seg imidlertid om mindre enn 300. Mange AS og ASA er bundet sammen i konsern, typisk fordi et morselskap eier alle eller et flertall av aksjene i ett eller flere datterselskaper (jf. asl./asal. § 1-3).

En fysisk eller juridisk person som er aksjonær i et AS eller ASA, hefter for selskapets gjeld med det innskudd vedkommende har gjort i selskapet (aksjekapitalen). En aksjonær kan ikke pålegges å betale mer enn vedkommende allerede har gjort i form av aksjeinnskudd eller kjøpesummen for aksjene. Dette gjelder selv om selskapets midler ikke er tilstrekkelige til å dekke selskapets forpliktelser.

En annen sak er at aksjonærene kan ha garantert for selskapets forpliktelser, se punkt 9.4. I så fall kan aksjonærene holdes ansvarlige for selskapsforpliktelsene på grunnlag av garantien. Men dette er ikke noe spesielt for AS og ASA; det samme gjelder for alle som avgir en personlig garanti. Aksjonærer som garanterer for selskapets forpliktelser, regnes som forbrukere i forhold til finansavtaleloven (Rt-2006-1).

Selskapsformen gjenkjennes utad ved betegnelsen AS, eventuelt ASA eller at ordet aksjeselskap (allmennaksjeselskap) skrives fullt ut i foretaksnavnet. AS og ASA blir nærmere behandlet i kapittel 4.

Det forekommer også en del spesialvarianter av selskap med begrenset deltakeransvar. Samvirkeforetak må anses som en spesialvariant av selskap med begrenset deltakeransvar, se nærmere punkt 2.3 og kapittel 8. Det er dermed flere likheter mellom AS/ASA og samvirkeforetak, men som det fremgår, er det også grunnleggende forskjeller mellom selskapsformene. En annen spesialvariant er finansforetak, som reguleres av finansforetaksloven. F.eks. kan bank bare være AS, ASA eller sparebank. Bank som er AS eller ASA, må følge en del særregler i finansforetaksloven. Et annet eksempel på en spesialvariant av selskap med begrenset ansvar, er statsforetak (statsforetaksloven § 4a). Til denne kategorien må også regnes utenlandsk selskap med begrenset deltakeransvar, som driver virksomhet i Norge gjennom filial (NUF) (jf. LH-2016-38023). Den rettslige bakgrunnen for at virksomhet i Norge kan drives gjennom NUF behandles i punkt 3.3.

2.2.4 Selskap med blandet deltakeransvar

Den tredje hovedformen er selskap med blandet deltakeransvar. Her hefter en eller flere deltakere med hele sin formue for selskapets gjeld, omtrent som i et

enkeltpersonforetak eller ansvarlig selskap (ANS). De andre deltakerne hefter derimot bare med sitt innskudd i selskapet. En viktig selskapstype i denne kategorien er kommandittselskapet (KS), som er regulert av selskapsloven. Antallet KS var på sitt høyeste så langt tilbake som i 1970-årene, noe som særlig skyldtes at selskapstypen var skattemessig gunstig. Etter at skattereglene ble endret i 1980-årene, har KS vært mindre brukt. I våre dager brukes selskapsformen bl.a. som eier av næringseiendom. KS kan være velegnet på grunn av mulighetene for å overdra selskapsandel, de gir eierne en form for begrenset ansvar (se straks nedenfor), og de er underlagt skatteregler som noen kan finne gunstige.

KS kjennetegnes ved at ett eller flere medlemmer hefter med hele sin formue for selskapets gjeld («komplementar»), mens de øvrige bare hefter med sine innskudd («kommandittist(er)») (sel. § 1-2 (1) (e), (f) og (g)). Kommandittistenes innskudd er det beløp de har tegnet seg for. Dette beløpet kan være større enn beløpet som faktisk er innbetalt til selskapet (sel. § 3-5 (4)). Den resterende innskuddsforpliktelsen vil være en slags garanti fra kommandittistene. Selskapsavtalen skal inneholde nærmere regler om innbetaling av selskapskapitalen (sel. § 3-2 (d)). Realiteten i reglene om hvordan kommandittistene hefter for innskuddene er at kommandittistene har et begrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, mye likt aksjonærenes ansvar i AS og ASA.

I praksis er komplementaren i et KS normalt et AS som er etablert utelukkende for å være komplementar. Aksjekapitalen i komplementarselskapet er ofte satt så lavt som mulig, og aksjene i komplementarselskapet eies ofte av kommandittistene i samme forhold som de er deltakere i kommandittselskapet. Hvis ansvar for komplementaren blir gjort gjeldende, vil realiteten i det ubegrensede ansvar bare være at aksjonærene i komplementarselskapet risikerer å tape sitt aksjeinnskudd. Noe ansvar for aksjonærene utover dette vil ikke være aktuelt annet enn i helt spesielle unntakstilfeller. Den økonomiske realiteten i at komplementaren har et ubegrenset ansvar for selskapsforpliktelsene, blir dermed ganske liten. KS har derfor sterke likhetstrekk med et selskap med begrenset deltakeransvar (AS og ASA). Utad gjenkjennes KS ved at betegnelsen «kommandittselskap» eller forkortelsen «KS» brukes i foretaksnavnet (foretaksnavneloven § 2-2 tredje ledd).

En annen type selskap med blandet deltakeransvar er indre selskap (jf. sel. § 1-2 (1) (c)). Selskapsrettslig er et indre selskap i første rekke et rettsforhold mellom partene, og det opptrer ikke som noe (indre) selskap overfor omverdenen. Hvis det foreligger et indre selskap, kan det således ikke tenkes