Rammeplan, lovverk og rettigheter
Samiske temaer og rettigheter kommer fram på tre ulike nivåer i rammeplanen:
• for samiske barn i samiske barnehager eller i barnehager med samiske avdelinger • for samiske barn i andre barnehager • som kunnskapsmål i samtlige barnehager
1
Tabellen er laget med utgangspunkt i Sametingets plakat fra tidligere språkuker, samt interaktiv samiskopplæring gjennom kursa oapha (kursa.oahpa.no/avkkalas-dajaldagat/dearvvaheamit/).
Ressurser
På ressurssiden bak i boken har vi lagt inn noen tips til nettsider med samiske læringsressurser. Det finnes samiske språksentre flere steder i Norge som kan bidra der det er naturlig for hver barnehage. Språksentrene har et felles mål om å synliggjøre samisk språk og bidra til at samisk språk styrkes og utvikles. Dersom barnehagen ikke har et språksenter i nærheten, kan dere finne språksentrene som er nærmest, og ta kontakt med dem. Språksentrene tar utgangspunkt i sine språkområder og har gjerne tiltak tilpasset behovene i de ulike delene av landet. Sentrene har ofte ekstra tilbud om aktiviteter og materiell knyttet til samisk uke som er uken med 6. februar i det aktuelle året, og språkuken i oktober. Mer informasjon om dette finnes hos språksentrene, og informasjon om språkuken finner dere på nettet (giellavahkku.org).
Språkarbeid i barnehagen
Rammeplanen tar utgangspunkt i at samer er urfolk. Det gir muligheter og rettigheter – og noen er opphav til dilemmaer. Noen samiske barn har samisk som morsmål, og er samtidig norskspråklig. Noen samiske barn har samisk som morsmål og er enspråklig samisk. Noen samiske barn har samisk som morsmål, og er i tillegg finsk-, svenskeller engelskspråklig. Noen barn har samisk som andrespråk. Og noen samiske barn er enspråklig norsk.
En av de største utfordringene for samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger er å rekruttere ansatte med kompetanse i samisk språk (Homme, Danielsen & Ludvigsen 2021). Dermed er det helt avgjørende at det ikke er kun de som kan snakke samisk på morsmålsnivå, som kan jobbe med å styrke samisk språk. Alle barnehageansatte som kan samisk språk, er en potensiell ressurs om de bruker språket sammen med barna.
Kapittel 3 30
Noen foreldre kan være engstelige for språkutviklingen til sitt barn. Særlig gjelder dette foreldre til flerspråklige barn (også andre enn samer). Det kan kanskje virke som om språkutviklingen går noe saktere hos to- og flerspråklige barn, men forskningen er entydig på at det er flest positive sider ved flerspråklighet.
Barnehagen er en viktig språkarena og har en viktig rolle for at barna skal ha en god språkutvikling. En klar utfordring for språkarbeidet i barnehagen er knyttet opp til at barna har ulikt språklig nivå. De ulike nivåene og språksituasjonene krever ulike pedagogiske strategier. Ideen om sterke språkmodeller står sterkt for språklæring og språkutvikling, og er sterkt fremmet av Sametinget og forskere.
Språk 31
Sted og pedagogikk kan gjerne henge sammen. I en urfolkssammenheng kan det handle om hvordan stedet der du er, blir en del av de aktivitetene du gjør (Fogarty & Sollid, 2022). Det kan skape tilhørighet for samiske barn, og det kan gi rom for kunnskap og re fleksjon for alle barn. Her kan det geografiske stedet være relevant, med stedsnavn og eventuelle fortellinger. Barnehagen ved elva, ved butikken, på vidda eller i skogen har noen muligheter. Det samme gjelder barnehagen som sted, som i seg selv rommer og de finerer mange steder. Barnehagen med sine mange rom, inne og ute, har muligheter. En utebålplass kan bli et sted for fortellinger og matfellesskap. Uterommet kan deles i ulike steder med ulike navn.
41
Barnehagen som sted, arena og landskap
Erfaringer fra en barnehage med samiske avdelinger i Tromsø/Romsa.
Barnehagen har fire avdelinger, der to er for samisktalende barn og to er for andre barn.
Barnegruppen representerte det samiske fra ulike deler av Sápmi, i Norge, Sverige og Finland, og andre kulturer gjennom barn med røtter i India, Polen, Bulgaria, Canada, Australia og Sverige utenom Sápmi. Noen samiske barn var enspråklig norsk, andre var enspråklig samisk. Noen samiske barn snakket samisk og norsk, andre snakket samisk, polsk og norsk; engelsk og norsk eller samisk og finsk.
Barnehagen brukte visuelle bilder og identitetsmarkører for å synliggjøre mangfoldet. Det var samiske ord på veggene, identitetsmarkører, reinskinn, bålgrue og lavvo i uteområdet, lekelavvo inne, dukker med samiske kofter og bilder med tilhørende samiske ord på veggene.
Barnehagen erfarte at når alle avdelingene i barnehagen var sammen, ble samisk språk ofte valgt bort. For å styrke samisk språk tok de flere grep. De satte i gang flere prosjektarbeider, de utarbeidet en språkplan sammen med foreldrene og en progresjonsplan for samiske avdelinger, og de synliggjorde det samiske i barnehagen ved at alle foreldre og ansatte ble oppfordret til å bruke samisk språk på alle arenaer. Barnehagen samlet også inn suksesshistorier fra foreldrene. Suksesshistorier var de positive historiene om barnehagen som barna fortalte da de kom hjem, og som foreldrene gjenfortalte til barnehagen. Suksesshistorier var også når foreldrene uttrykte begeistring over barnehagens arbeid. Barna og foreldrene fortalte suksesshistorier som viste at det var positivt med mye uteaktiviteter, faste lekegrupper, duodji, kjøkkengrupper og turer utenfor barnehagen; skiturer, fisketurer, isfisketurer og ekskursjoner til museer.
Barnehagen erfarte at barna på de andre avdelingene ble nysgjerrige på samisk språk og uttrykte at de ville lære mer.
Kapittel 4 42
Flagget er, både som visuelt og fysisk størrelse, en takknemlig og konkret sak å bruke i barnehagen. Å fargelegge flagget er en enkel praktisk oppgave for barna. Det finnes også flere måter å bruke flagget og flaggfargene på. Vår barnehage laget et mikroprosjekt i den samiske uken. Først laget vi det samiske flagget av kartong sammen med en gruppe barn. Et lite kar som var litt større enn flagget, ble lagt i fryseboksen halvfullt av vann. Da vannet var frosset til is, plasserte vi flagget i kartong oppå og fylte på et par cm vann over før vi la det tilbake i fryseboksen. Da dette vannet var frosset, ble resten av karet fylt med vann og lagt tilbake i fryseboksen. Flagget lå i fryseboksen fram til den samiske nasjonaldagen. Deretter ble det tatt ut av karet og satt opp ute i barnehagen med lyslykter rundt. Lyslyktene var laget av våt snø som var blandet med konditorfarger.
(Barnehage med samiske avdelinger)
I tilknytning til arbeid med flagget vil vi også anbefale å legge til flere elementer. Samisk musikk og joik er fine lydspor til oppgaven. Det samme kan fortellinger være, både av den tradisjonelle sorten med solsønn og månedatter og av den nyere sorten med hvordan flagget brukes i dag. Som del av et større mangfoldsperspektiv kan samtaler og filosofering rundt hva et flagg er, og hva det brukes til, være positivt for den eldste barnegruppen. Her kan også andre flagg og flaggvarianter trekkes inn, for eksempel pride flagg og flagg som kombinerer det samiske flagget med prideflagget.
En annen årlig hendelse som er i ferd med å få stadig større betydning, er giellavahkku – den samiske språkuken. Sametinget skriver: «Målet med Samisk språkuke er å løfte statusen til de samiske språkene, og øke kunnskapen om samiske språk og kultur i hele samfunnet. Nettopp denne uka skal de samiske språkene høres og synes over alt» (Sametinget.no). Foreløpig er det nok helst de samiske barnehagene eller barnehagene i samiske områder som markerer giellavahkku. Men vi peker til vårt kapittel om språk og aktivitetene der, og oppfordrer alle barnehager til å ta fram samisk språk den uka.
Kapittel 5 52
Refleksjonsspørsmål
• Hvilke samiske områder er presentert i barnehagen, og hvordan kan mangfoldet løftes fram den 6. februar?
• Er det noe i arbeidet med den samiske nasjonaldagen som kan tas i bruk resten av barnehageåret?
• Planlegger barnehagen samisk nasjonaldag sammen med foreldrerepresentantene i Samarbeidsutvalget?
Samisk
53
nasjonaldag: feiring, markering og temadag
Kanskje har barnehagen mulighet til å ha en bålpanne i uteområdet som kan være en felles samlingsplass. Bålet er en naturlig samlingsplass og en arena for samtaler og fellesskap i samisk kultur. Denne kunnskapen kan barnehagen bruke til å lage en fin ramme rundt samtaler og skape samlingsstunder der for eksempel naturmaterialer utforskes ved å se, kjenne og lukte på.
Duodji-aktivitet i barnehagen
Duodji kan løftes fram på flere måter. For noen barnehager kan det være aktuelt å delta på utstillinger i lokalmiljøet eller invitere ressurspersoner på besøk. For alle barnehager er det mulig å ta inn duodjielementer, enten som avgrensede prosjekter eller i form av prinsipper eller inspirasjon til håndarbeid i hverdagen. Vi vil her beskrive duodjiaktiviteter for barn i alle barnehager, og re flektere rundt det samiske perspektivet i aktivitetene.
Hvor mye tid man har mulighet til å sette av til duodji vil være med på å bestemme ambisjonsnivået. Vi har derfor skissert tre ulike ambisjonsnivåer:
1. å hente inn duodji-elementer i daglig bruk
2. å ha avgrensede duodji-prosjekter i alle barnehager
3. å ha fullskala duodji i samiske barnehager og samiske avdelinger
Aktivitetene må være tilrettelagt hvert enkelt barns mestringsnivå, og det må være slik at barna tilføres noe nytt og dermed strekker seg litt lenger og lærer noe nytt for hver gang. Duodji kan med fordel settes inn i progresjonsplan for barnehagen slik at barn i ulike aldre deltar i ulike aktiviteter etter mestringsnivå.
I duodji får barna lære gjennom å prøve, hjelpe hverandre, gjøre selv og sette sitt eget preg på produktet. Den barnehageansatte forklarer, støtter og forteller om det barna skal gjøre.
Kapittel 6 58
I rammeplanen står det:
«Personalet skal gjøre barna kjent med samisk kultur og levesett og knytte det samiske perspektivet til merkedager og hverdagsliv, kunst og kultur og mattradisjoner»
(Rammeplanen kapittel 9, Nærmiljø og samfunn)
Samisk mat kan være små prosjekter for alle barnehager. Det samiske kjøkkenet er nært knyttet til natur og det som kommer rett fra naturen. Dermed vil både bær, grønnsaker, fisk, kjøtt og ulike melkeprodukter kunne brukes. Det er mulig å bruke etablerte retter i denne sammenhengen, som mølje eller biđus/reinkjøttsuppe.
Kapittel 8 74
Noen spørsmål kan det være, for eksempel om tradisjonell og moderne mat. Er det lov å variere? Her er svaret ja. Tradisjoner har uansett aldri stått i ro, men beveget seg. Tradisjonell mat har alltid vært knyttet til og bundet av hva som er tilgjengelig på stedet. I dag er mat også en måte å uttrykke identitet og tilhørighet på. Et godt tips for barnehagen kan være å se på menyene til samiske festivaler som Riddu Riđđu og Márkomeannu. Begge festivalenes menyer består av en blanding av tradisjonsmat og råvarer brukt på nye måter, som pulled kje, reinkjøttkebab og burger med fisk eller elg. Et annet spørsmål er om råvarene må hentes i naturen av barnehagen selv. Nei. Også bær kjøpt i butikken kan bli til syltetøy eller trollkrem, også fisk fra butikken kan bli til fiskekaker. Utgangspunktet er at maten, fra råvare til fellesskapet rundt bordet, kan gi et utgangspunkt både for en smak av samisk kultur og for dypdykk i lokale tradisjoner. Slik sett kan barnehager i ulike deler av landet kunne bruke samisk mat i hverdagen eller til bestemte prosjekter.
Tradisjonelt, slik det har vært i de fleste kulturer, ble alt som kunne nyttes til mat, tatt vare på. De nordsamiske begrepene ávkkástallat (utnytte) og birgejupmi (nødvendig til livets opphold) viser viktigheten av å nyttiggjøre seg omtrent alt fra både rein, husdyr, elg, fisk og annet. Fra dyr som ble slaktet, tok man blod, klauver, hode, innmat, skinn og innvoller. I dette arbeidet var begge kjønn og alle generasjoner involvert. Barna hadde her sin naturlige læringsarena, hvor prinsippet var at ikke noe skulle kastes, men at alt kunne brukes (Sametinget, 2016).
Langs kysten var fisken sett på som hovedmat, mens kjøtt ble brukt som finmat og til høytider. Dette ser vi at er noe endret. Mat ble tidligere ofte kokt, og gjerne servert som suppe med brød til. Kjøttsuppe, lapskaus og kleppmelk er eksempler på mat som mange kjenner. Kjøttsuppe og lapskaus serveres gjerne med brød eller lefser.
Mat 75
Mange samiske foreldre opplever et ansvar for å videreføre samisk språk, kultur og levemåte. En barnehage med samiske avdelinger ønsket foreldrenes innspill til hvordan barnehagen burde arbeide med samisk kultur og tradisjonskunnskap. Innspillene ble tatt med inn i planleggingen av pedagogiske planer / årshjul. Dette var foreldrenes innspill til barnehagen:
• snakke samisk med barna
• arbeide med duodji
• arbeide med aktiviteter knyttet til åtte årstider
• ta med elementer fra alle områder i Sápmi
• tilrettelegge for at barna får erfaring med å bruke kniv/øks
• benytte seg av kulturlivet, delta på kulturarrangementer
• lage samisk mat, fra slakt til røyking av kjøtt
• bære kofte og samiskinspirerte klær
• ha samiske musikkarrangementer med sang og joik
• invitere fortellere, arrangere joikestunder til barnehagen
Den samiske barnehagen/avdelingen har altså en viktig betydning for foreldregruppen; foreldrene har bidrag til hvordan barnehagen kan arbeide med samisk kultur som tema, og barnehagen er en arena der samiske foreldre blir kjent med hverandre. Alle barnehager bør fremme godt samarbeid og nettverksbygging ved å invitere til foreldremedvirkning på møter og foreldretreff i barnehagens åpningstid. Dette er ekstra viktig for samiske familier.
Kanskje kan barnehagen tilby å låne ut lokalene sine til familiene på ettermiddagen og i helger? Dersom barnehagen har muligheter til å gjennomføre aktiviteter sammen med barna og foreldrene på ettermiddagstid, er det også å anbefale. På foreldremøtene kan barnehagen også be foreldrene om å komme med innspill til hvordan de ønsker at barnehagen bidrar til nettverksbygging i foreldregruppen. I tillegg er det fint å snakke om hva foreldrene kan bidra med i foreldregruppen.
Kapittel 10 88
I 2017 fikk barnehagen ny rammeplan. Planen innebærer en betydelig økning av det samiske innholdet. Barnehager i Norge – uansett hvor i landet de ligger – er forpliktet til å synliggjøre samisk kultur og mangfold og bidra til at barn utvikler respekt og fellesskapsfølelse. Samiske barn og samiske barnehagers plass er styrket, med en klar betoning av rettigheter og forpliktelser. Boka sikter seg inn mot praksisen og arbeidshverdagen til det breie lag av barnehageansatte i Norge. Et mål er å bidra til fagutvikling og refleksjon blant ansatte i samiske barnehager og barnehager med samiske avdelinger.
Innholdet er basert på lang erfaring både fra barnehagen og fra forskning, og boka gir kunnskap om ulike sider ved samisk samfunn, kultur, språk og historie.
ISBN 978-82-450-3948-1
