eiendomsrett. Det var ressursområder befolkningen i nærheten hadde anledning til å utnytte, uten bekostning av andre. Etter hvert fikk kongen gjennom lovverket større innflytelse også over slike landområder. Man måtte for eksempel ha kongens tillatelse for å rydde ny gård i en allmenning. Dateringene av tuftene viser at de var i bruk før kongemakta eventuelt kunne ha innsigelse. Fjellområdene i Hallingdal har ikke vært under særlig streng kontroll av statsmaktene, og områdene har dermed vært åpne for mange. Det er mye som tyder på at boplassene i Hallingdal ble brukt under jakt og fangst. De er neppe tilknyttet gårdsdrift. Til det er de for uvanlige i norrøn sammenheng. At det ble slutt på bruken av boplassene, kan ha sammenheng med at jakt og fangst avtok sterkt i samme tidsrom som bruken av boplassene opphørte. Det er foreløpig sparsomt med informasjon om de runde tuftenes oppbygning, organisering og bruk fordi de ikke er utgravd. Men de skiller seg ut fra norrøn bosetning. De har derimot flere likhetstrekk med den tradisjonelle samiske boligen, først og fremst ved den runde formen. Hege Skalleberg Gjerde hevder at det er stor sannsynlighet for at disse tuftene i Hallingdal er levninger etter samiske boliger.22
TUFTER OGSÅ I VALDRES I Vestre Slidre i Valdres er det oppdaget fire tufter ved vannet Rensenn� Disse ligger på en flate 40 meter over vannet� Rensenn ligger på 930 meter over havet� Tuftene har rund eller oval form, og de minner om samiske gammer eller stalotufter ut fra form og innredning. Tuftene er om lag tusen år gamle, altså fra vikingtid og middelalder. De ser ut til å ha vært brukt gjennom lang tid, trolig også av norrøne folk. Det er bare den ene av tuftene som er undersøkt. Det ble gjort sommeren 2009, og i den tufta fant arkeologene også slagg etter smiing, og en stein i tufta ser ut til å ha tjent som ambolt.23 Det setter tankene på at samene også drev med smiing, noe som er antydet fra andre steder i det samiske området. Men dersom gammene har vært brukt av norrøne fjellfolk, vet vi at det ble drevet med mye utvinning av myrmalm. Her må det sannsynligvis til flere undersøkelser i området for å få klargjort noe mer om slike aktiviteter, og i hvilke tidsrom de foregikk. Det er også interessant i denne sammenhengen at det andre steder i Valdres er funnet samiske markører i gamle tufter. Ved Grøv seter i Vang kommune er det funnet en skinnskrape som er mye omtalt. Inger Zachrisson regner en slik skinnskrape for å være samisk. Likedan ble det funnet en tverregget pilspiss i en av tuftene som er av østlig type. En slik pilspiss er også regnet for å være en samisk markør.
Kapittel 2 fangstfolK
i eliteKlassen
–
81