Religion, verdier og danning 2. utgave (9788245039351) by Fagbokforlaget

Sturla Sagberg er professor i religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

2 . UTGAVE

ISBN 978-82-450-3935-1

RELIGION, VERDIER MØTE OG DANNING BARNS MED DE STORE SPØRSMÅL I LIVET

2 . UTGAVE

RELIGION, VERDIER OG DANNING

Denne reviderte utgaven er oppdatert i samsvar med endringer i lovverk og rammeplaner. Boken retter seg primært mot voksne som møter barn i barnehage og tidlig skolealder, men er relevant for alle som er opptatt av barns danning i et samfunn med økende kulturelt, moralsk og religiøst mangfold.

STURL A SAGBERG

Denne boken handler om måter å snakke om religion, verdier og danning på i pedagogisk virksomhet. Den tar for seg de store spørsmålene i livet: om mening, om godt og ondt, om hvem vi ønsker å være, og om hva det er å være et menneske. Boken drøfter hvordan religion kan være både kultur og tro, hvordan verdisystemene endres, og hvilke vilkår et sekularisert samfunn gir for barns danning.

STURL A SAGBERG

Sturla Sagberg

Religion, verdier og danning Barns møte med de store spørsmål i livet 2. utgave

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3935-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Forsidebildet: © Thorfinn Bekkelund / Samfoto Forfatterfoto på baksiden: Øyvind Kurisaki-Sagberg Boken er utgitt med støtte fra Kunnskapsdepartementet ved Lærebokutvalget for høyere utdanning Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Telefon 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

Det er ikke ende på skriving av bøker, skrev en anonym vismann kalt Forkynneren for omkring 2 250 år siden – og mye er skrevet siden hans tid. Men noen spørsmål og temaer er blitt klassiske, i den forstand at de stadig må stilles og diskuteres på nytt. Det er en annen type spørsmål enn de som kan besvares med «fakta» (om noen spørsmål i det hele tatt er slik): Det dreier seg om temaer som hva det er å være menneske, danning og verdier, hvordan religiøse tradisjoner former og formes av vår kultur, og hvordan det går an å snakke med barn om slike spørsmål. Spørsmålene er i en viss forstand uløselige, men det betyr ikke at de er uviktige, og det betyr heller ikke at det ikke kan snakkes om dem. De krever imidlertid et språk eller en språkferdighet som gjør det mulig. Og arbeidet med dem inngår i det vi kaller danning. Nye formålsparagrafer for barnehage og skole, nye rammeplaner, endringer i forholdet mellom stat og kirke og tiltakende kulturelt og religiøst mangfold forsterker behovet for et språk for de uløselige spørsmål. Denne lille boken har først og fremst til hensikt å hjelpe i gang samtalene om hvordan vi dannes som kulturelle mennesker, hvilken betydning en slik danning har for forståelsen av religion, og hvordan barn og voksne kan snakke om dette sammen. Slike samtaler er viktige i alle samfunnsinstitusjoner, og det legges vekt på kontinuitet mellom barnehage og skole. Danningsperspektivet er særlig viktig i barnehagen, ettersom barns helhetlige oppvekst heller enn fag er i fokus. Det som skjer i barnehagen, berører dermed spørsmål som kommer igjen mange ganger og på mange måter senere, og det faglige arbeidet med de store spørsmålene i en barnehagekontekst har derfor overføringsverdi. Jeg har min undervisningserfaring hovedsakelig fra barnehagelærerutdanningen, men har også undervist

religion, verdier og danning

i annen lærerutdanning og i universitetsutdanning. De fleste eksemplene er hentet fra prosjekter jeg har gjennomført i barnehagekontekst. Barnehagelærerutdanningen skal nå foregå ved hjelp av kunnskapsområder der ulike fagdisipliner integreres. Det krever mye av både lærere og studenter. Spørsmål om danning, verdier, kultur, identitet og religion har en viss integrerende funksjon. Samtidig får de særlig vekt innenfor kunnskapsområdene samfunn, religion, livssyn og etikk og barns utvikling, lek og læring. Boken vil ha særlig aktualitet innenfor disse områdene, men spørsmålene vil være aktuelle innenfor alt arbeid med danning, verdier og religion. Boken henter bakgrunnsstoff fra mange fagdisipliner: pedagogikk, kulturstudier, sosiologi, teologi, religionsvitenskap og filosofi. Det sier seg selv at det er umulig å gå i dybden av hver enkelt fagdisiplin, men det er lagt vekt på å vise til litteratur for videre lesning. Jeg har selv faglig bakgrunn som teolog og pedagog, og mine forskningsfelt er religionspedagogikk og etikk. Dette er i seg selv fagfelt som med nødvendighet må forholde seg til flere disipliner, og jeg forsøker å vise til bidrag fra disse der min fremstilling ikke er dekkende. Jeg takker mine seksjonskolleger ved Dronning Mauds Minne Høgskole for gode samtaler og tilbakemeldinger som har gitt meg frimodighet til å tro at flere kolleger kan ta boken i bruk sammen med sine studenter. Takk også til Fagbokforlaget, særlig til forlagsredaktør Jannike Sunde, for godt og konstruktivt samarbeid.

Forord til 2. utgave

Det er snart gått ti år siden denne boken ble utgitt første gang. Egentlig har ikke så mye endret seg i grunnleggende vilkår for å arbeide med religion, verdier og danning i barnehagen. De viktigste spørsmål i livet er de som vi må bale med gjentatte ganger, og barna gjør denne oppgaven til en tilbakevendende utfordring. Derfor er hovedlinjen og hovedstrukturen i denne boken svært lite forandret. Gang på gang er vi nødt til å ta opp «de store spørsmål i livet» – det er derfor de er store, de kan ikke besvares én gang for alle. Men det skjer endringer i lovverk og rammeplaner. Ny rammeplan for barnehagen ble gjort gjeldende fra 01.08.2017. Når det gjelder barnehagelærerutdanningen, gjelder vedtatte forskrift om rammeplan fra 2012 med endringer fra 2016. Disse endringene er små (to nye punkter), men er i seg selv interessante fordi de varsler skjerpet søkelys på barn i vanskelige livssituasjoner. I denne utgaven forholder jeg meg derfor til forskriften fra 2016. Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning, først vedtatt i 2012, ble revidert i 2018. Igjen er det små endringer, men også her et skjerpet søkelys på barn i vanskelige livssituasjoner og på betydningen av å være bevisst asymmetriske maktforhold. Disse endringene er i tråd med hensikten med denne boken og fører ikke i seg selv til vesentlige revisjonsbehov. For øvrig er forfatteren takknemlig for tilbakemeldinger om det er tema som er underkommunisert, eller som mangler og burde vært tatt opp. Sturla Sagberg Trondheim, desember 2021

Innhold

Kapittel 1

Religion, verdier og danning – uløselige spørsmål i pedagogisk virksomhet? De to kulturtradisjonene – og de uløselige spørsmålene ................................... Religion, verdier og danning har alltid en kontekst .......................................... Bokens sikte og fokus ............................................................................... Religion og/eller livssyn? ........................................................................... Litt lesehjelp ...........................................................................................

13 15 17 18 19 21

Kapittel 2

Danningsperspektiv på religion .............................................................. Barnehagen – et sted for danning ................................................................ Noen forsøk på å definere danning .............................................................. Danning og ulike former for kunnskap .......................................................... Danning på flere nivåer og områder ............................................................. Danning og utdanning .............................................................................. Danning, karakterbygging og en felles kulturell referanseramme ........................ Karakterdanning og oppdragelse ................................................................ Danning og barns medvirkning................................................................... Danning, identitet og religion ..................................................................... Danning og synlig religion ......................................................................... Lære religion, lære om religion eller lære av religion......................................... Interkulturell og interreligiøs danning i barnehagen ........................................

23 23 25 28 30 33 35 37 39 41 44 47 48

Kapittel 3

Verdier og verdisystemer........................................................................ Verdiendringer i samfunnet og i barnehagen ................................................. Hva er en verdi, og hva er en grunnleggende verdi? .........................................

51 51 53

religion, verdier og danning

Endringer fra Bostad-utvalgets utredning til Stortingets vedtak .......................... Kristen og humanistisk arv og tradisjon ......................................................... Verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn, og er forankret i menneskerettighetene ............................................................................ Verdisystemer og samfunnsendringer .......................................................... Verdier og verdisyn som deler av et livssyn og en livstolkning .............................

56 58 67 72 80

Kapittel 4

Religion som kultur................................................................................ Det vanskelige språket og spørsmål om språkferdighet (literacy) ........................ Kulturrelativisme eller kulturkonstruktivisme ................................................. Fører kulturell endring også til endring i forståelsen av religion? ......................... Religion og populærkultur ......................................................................... Religion, kultur og makt ............................................................................ Tre måter å forstå religiøs tro på ...................................................................

85 86 87 92 94 98 100

Kapittel 5

Vilkår for barns danning i et sekularisert samfunn ..................................... 109 Hva er egentlig sekularisering? ................................................................... Tre former for sekularisering ....................................................................... Sekularisering som en kulturell hukommelsessvikt? ......................................... Vikarierende religion ................................................................................ Sekularisering og ikke-kristne trossamfunn.................................................... Sekulære og religiøse perspektiver på tid og rom ............................................ En åpen eller lukket virkelighetsforståelse .....................................................

110 110 112 114 117 119 123

Kapittel 6

Meningsskaping og spiritualitet .............................................................. 125 Begrepene åndelig og spirituell ................................................................... Åndelig eller religiøs? ............................................................................... Livstolkning eller spiritualitet? .................................................................... Barnehagebarn og åndelig livstolkning......................................................... Åndelig livstolkning som håpsfunksjon ......................................................... Samisk åndelighet ................................................................................... Hovedtrekk ved en åndelig livstolkning ........................................................

126 127 128 131 132 136 137

Kapittel 7

Undringens nøkkelfunksjon i danning og religion...................................... 141 Undring og filosofisk samtale i barnehagen ................................................... 141

innhold

Undringens historie ................................................................................. 144 Undring og sannhet ................................................................................. 146 Kapittel 8

Verditenkning og etikk i kortform ............................................................ 149 To grunnleggende typer etikk ..................................................................... 149 Et etisk kart og noen etiske teorier ............................................................... 151 Hvordan kan de ulike etiske teoriene anvendes? ............................................. 153

Avslutning og utblikk ............................................................................. 159 Anvendt litteratur .................................................................................. 161 Stikkordregister .................................................................................... 171

Kapittel 1

Religion, verdier og danning – uløselige spørsmål i pedagogisk virksomhet?

Fg seks år sitter ved bordet og perler mens han snakker med meg. Vi har nettopp snakket om to mennesker vi har lest om, som liksom skal ha levd i steinalderen. For å forklare at dette skjedde for svært lenge siden, har jeg forklart barna at dette var før oldefaren til oldefaren til oldefaren … x 1 000 000 ble født. Gutten har tydeligvis tenkt lenge på dette og spør meg: Hvem var det som var oldefaren til den aller første mannen som levde på jorda? (Fra prosjektet Tid og rom for undring)

Religion, verdier og danning går igjen som viktige ord i samfunnsdebatten på mange plan. Det handler om «de store spørsmål om ‘hva vi er, og hva vi bør være’» (Hagtvedt, 2009, s. 6). De store spørsmålene stilles ikke minst av barn i førskolealder, som i eksemplet ovenfor.1 Barnehagen er i økende grad blitt et møtested der barnehagelæreren må forstå betydningen av religion, av ulike verdisystemer og av ulike oppdragelses- og danningsidealer. Dette gjenspeiles i endringer i rammeplaner og lovverk. Den mest merkbare endringen synes å være at kulturelt og religiøst mangfold ikke anses som en utfordring i et ellers enhetlig samfunn, men som en ressurs som må forstås og brukes. Samtidig

1 Prosjektet Tid og rom for undring har et materiale bestående av 30 praksisfortellinger fra trønderske barnehager, samlet over to år (2008–2010). Flere eksempler i denne boken er hentet fra dette prosjektet. Jeg gjengir tekstene i den form jeg fikk dem fra informantene. Barn nevnes da bare med forbokstav, g for gutt eller j for jente, og alder.

religion, verdier og danning Kapittel 1

presiseres det at barnehagens verdigrunnlag har en forankring i kristen og humanistisk arv og tradisjon. Denne dobbeltheten er uttrykt i barnehagens rammeplan allerede i det viktige første kapitlet om verdigrunnlaget (Utdanningsdirektoratet, 2017, s. 6): ·

«Barnehagen skal bruke mangfold som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Barnehagen skal synliggjøre variasjoner i verdier, religion og livssyn. Det skal være plass for en åndelig dimensjon i barnehagen som må brukes som utgangspunkt for dialog og respekt for mangfold.»

Etikk, religion og filosofi er naturlig nok et eget fagområde i barnehagen, med blant annet følgende målformuleringer: ·

Barnehagen skal bidra til at barna «får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon» og «blir kjent med religioner og livssyn som er representert i barnehagen». Personalet «skal utforske og undre seg over eksistensielle, etiske, religiøse, livssynsmessige og filosofiske spørsmål sammen med barna». Videre må personalet «identifisere verdikonflikter i hverdagen, reflektere over verdiprioriteringer og holdninger og ha et bevisst forhold til hvordan disse kommer til uttrykk i arbeidet med barna».

Styringsdokumentene for barnehagelærerutdanningen har tilsvarende formuleringer om det læringsutbyttet som forventes hos studentene. Hva innebærer så kulturelle og individuelle forutsetninger? Barn arver ikke en fast formet kultur. Kulturen er i endring, og barn er med i endringsprosessen. Og hvordan kan personalet bli kjent med og reflektere over egne verdier? Hva er verdier? Å respektere mangfold høres greit ut, men hvordan kan det gå sammen med å formidle verdier og tradisjoner i kristen og humanistisk arv og tradisjon? Hva består denne arven i? Dette er spørsmål som det er vanskelig å finne eksakte svar på, og som likevel opptar alle mennesker. De berører barn, barnehagelærere og foreldre på en personlig måte, samtidig som de krever en faglig refleksjon. Mange av spørsmålene er på sett og vis uløselige, og likevel må de tas opp til samtale.

religion, verdier og danning – uløselige spørsmål i pedagogisK virKsomhet? 15

Overskriften i innledningskapitlet henspiller på et essay av den danske etikeren Knud E. Løgstrup med tittel Skolens formål (i Løgstrup, 1987). Det dreier seg imidlertid ikke bare om skolen, men om utdanning og danning i det hele tatt, også i barnehagen.

De to kulturtradisjonene – og de uløselige spørsmålene En gang var det en selvfølge at det fantes en sammenheng i tilværelsen, det gjaldt bare å oppdage den. I vår tid er man ikke så sikker på det lenger, og likevel søker den enkelte en mening og sammenheng. Leting etter mening og sammenheng har funnet uttrykk i to kulturtradisjoner, sier Løgstrup. Den ene er preget av vitenskapen. Vitenskapen går inn for å løse problemer og finne svar. Mange svar kan finnes, men de avløses også ganske fort av nye svar og ny kunnskap. Løgstrup kaller denne kulturtradisjonen akkumulerende – den vokser med tiden, den samler i seg (akkumulerer) kunnskap. Det som gjaldt for fem hundre år siden, gjelder imidlertid sjelden i dag. Det er det nyeste som gjelder når man sammenligner gammelt med nytt. Den andre tradisjonen kaller Løgstrup det usammenligneliges kulturtradisjon. I det ligger at det til enhver tid reises spørsmål der fortidens forsøk på svar kan ha like stor betydning som de svar vår egen tid gir. Kunnskapen er ikke avløst av ny kunnskap. Det er en annen slags kunnskap, en kunnskap som kommer til uttrykk i filosofi, religion og kunst. «Forskellen mellem de to kulturoverleveringer består derfor også i, at den ene fortrinsvis holdes i live af teorien, den anden af fortællingen … Fortællingen holder den bevidsthed levende, at vi er led i en kæde av generationer. Og den minder os om hva vi skylder fremtiden», sier Løgstrup (1987, s. 50). Hvordan kan vi så skape en sammenheng mellom de to kulturtradisjonene – mellom vitenskapelige teorier og fortellinger som har en annen slags kunnskap? «Svaret er: Med de uløselige problemer» (ibid., s. 55). Vi er vant til å tro at alt kan løses, og inntil vår egen tid har mange hatt en fast tro på at vitenskapen løser livets spørsmål. Derfor har man ikke tatt godt nok vare på de spørsmålene som ikke har entydige svar, der vi ikke har full kontroll. Men om vitenskapen ikke kan ta seg av de uløselige spørsmålene, opphører de likevel ikke. De er bare blitt hjemløse, sier Løgstrup.

religion, verdier og danning Kapittel 1

Dersom skolen har som oppgave å bidra til sammenheng i livet for barna, har barnehagen det enda mer. I løpet av de første fem årene av livet legges grunnlaget for hvordan barnet forholder seg til seg selv i møte med verden – det psykologene kaller jeg-identitet. Dette er fremstilt på klassisk vis av Erik H. Erikson i hans analyse av «menneskets åtte aldre» (Erikson, 1977).2 Erikson påpeker at kvaliteter ved den enkeltes selvbilde dannes i kritiske perioder av livet, der barnet er nødt til å integrere ganske forskjellige inntrykk. Dersom barnet lykkes, skaper det en positiv ballast for videre danning. Dersom barnet ikke lykkes, tar det med seg uløste konflikter videre i livet. Det barnet ikke har fått integrert i løpet av førskolealderen, må det da ta igjen og arbeide med senere i livet. Det er en prosess som kan ta meget lang tid, om den lykkes i det hele tatt. I førskolealderen3 står da følgende karaktertrekk eller holdninger på spill i barnets identitetsdanning: grunnleggende tillit versus mistillit til omgivelsene, autonomi (selvstendighet) versus skam og tvil om seg selv, initiativ versus passivitet og skyldfølelse over egne handlinger. I denne danningsprosessen møter barn voksne som ser og lytter og viser omsorg, eller som overser barnet eller til og med viser seg å være farlige. Ulike kulturtradisjoner, religiøse og ikke-religiøse, inngår i dette møtet. Noen styrker barnets grunnleggende tillit, selvstendighet og initiativ, mens andre virker motsatt. Barnet utvikler meningsskapende tro eller usikkerhet. Ved overgangen til skolealder har barnet fått en kunnskap som enten fungerer som en god ballast og retningsgiver for å mestre livet, eller som blir en tung bør som i tillegg er vanskelig å avlære. Kunnskapen om hvordan livet kan leves, kalles gjerne klokskap. Denne formen for kunnskap dannes altså gjennom fortellinger, kunst, religion, filosofi, lek og all annen kulturaktivitet som sjelden kan beskrives entydig og absolutt, men som fungerer mer som døråpnere til virkeligheten. Gjennom disse kulturformene kan et barn utforske verden og finne noen svar og enda flere spørsmål, og i den prosessen kan det utfolde seg som menneske – om det får tilstrekkelig med vekstvilkår, støtte og utfordringer, og om det fins voksne som bidrar til å holde dørene åpne. 2 Eriksons personlighetsteori er gjengitt i utallige lærebøker i pedagogisk psykologi. Referansen viser til hans viktigste bok, først utgitt i 1950 og oversatt til norsk med tittelen Barndommen og samfunnet (nyeste utgave er Erikson, 2000). 3 Når søkelyset er på barns alder, og ikke på barnehagen som institusjon, skriver jeg like ofte «førskolealder».

religion, verdier og danning – uløselige spørsmål i pedagogisK virKsomhet? 17

Religion, verdier og danning har alltid en kontekst Religion, verdier og danning har det til felles at begrepene må bestemmes nærmere gjennom måten de kommer til uttrykk på. For å ta det siste begrepet først: Danning er uttrykk for en prosess og for resultatet av den prosessen. Men verken prosessen eller resultatet er verdinøytrale. De er uttrykk for bestemte oppfatninger av hva det er å være menneske på en god måte. Det går derfor an å se på danning som en prosess som berører både religioner, livssynstradisjoner og verdier. Barnehagen ser jeg da på som et sted for danning. Men verken danning, verdi eller religion fins altså som entydige, generelle fenomener. De er begreper som får innhold gjennom konkrete samfunnsforhold og kulturelle uttrykk. Verdier er heller ikke noe vi vet hva er, om vi ikke kan beskrive dem i handlinger og holdninger. Omsorg kan iakttas som handling, men vi vet ikke helt hva som ligger bak. Kjærlighet er ikke så lett å få øye på, men kan anes. Verdier merkes i de valg vi foretar, i måten vi fremtrer på, og i hvordan vi begrunner hva som er godt og ondt, rett og galt. Verdier er som briller vi ser med – usynlige i seg selv for den som ser gjennom dem, men virksomme ved at de preger måten vi ser på. Det er derfor nødvendig å drøfte hvordan vi snakker om verdier. Religion fremtrer også som noe, som handlinger, holdninger, tanker om hva som er rett og galt, kunst, fortellinger, sed og skikk, ulike uttrykk for tro, og med alt dette knyttes religion til konkrete mennesker og det de er, gjør og sier. Religion er i den forstand ikke noe abstrakt, selv om religiøs tro kan ha et abstrakt innhold. Vi vet hva enkeltmennesker og grupper tror på, og hva troen betyr, bare fordi den har funnet konkrete, historiske, kulturelle og sosiale uttrykksformer. Det er derfor vanskelig å si generelt hva religion er, men det går an å si noe om hvordan religion kommer til uttrykk, hva som er felles, og hva som er forskjellig. Enhver som arbeider med barn og barns oppvekst, må derfor forsøke å forstå hva det innebærer at religiøse tradisjoner får stadig ny betydning samtidig som samfunnet blir sekularisert.4 Det er videre viktig å forstå hvordan verdier blir til og endres. Ikke minst utfordrer yrkesrollen til å møte barn i felles undring, på leting etter noe som er sant og viktig. I arbeidet med å være pedagog og kulturformidler kan nemlig den voksne møte sin egen undring og sine egne 4 Sekularisering innebærer at man forholder seg til samfunnet uten å vise til noe religiøst. Dette har flere betydninger, se kap. 5.

religion, verdier og danning Kapittel 1

behov for å forstå mer av tilværelsen. Arbeidet med å møte barn i deres danningsprosjekter er derfor også et arbeid med egne verdier, egne holdninger og egen danning. Dette gjør pedagogisk virksomhet til noe av det mest spennende en voksen kan drive med. Det gir oss anledning til å utforske tilværelsen på nytt og på nytt, stille de samme spørsmål som barn stiller, og forsøke å finne ut av dem ved å utvide kjennskapen til de kulturtradisjonene vi har med oss, og de tradisjonene vi møter som nye.

Bokens sikte og fokus Denne boken er en vandring der vi møter de uløselige og viktige spørsmålene og noen forsøk på å finne svar. Noen svar gir mer mening enn andre. Det viktigste er at voksne og barn i fellesskap våger å stille de spørsmålene som har avgjørende betydning for hvordan vi blir som mennesker, og sammen utvikler et språk for å snakke om dem. Møtet med slike spørsmål er en livslang prosess. Det går ikke an å bli ekspert på andre menneskers religion, verdier eller danning, knapt nok på sin egen, men det går an å nærme seg de sidene ved livet som vi prøver å forstå med disse begrepene, og veilede barn i den samme vandringen. Boken har som nevnt et ganske bredt anvendelsesfelt, men sikter særlig mot å imøtekomme kunnskapsområder som beskrives i Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (Kunnskapsdepartementet, 2012, endret 2016) og tilhørende Nasjonale retningslinjer (UHR-Lærerutdanning, 2018). Disse kunnskapsområdene forener kunnskap fra flere disipliner eller lærerutdanningsfag. Emnene i boken er videre særlig relevante for arbeid med det fagområdet i barnehagen som nå heter etikk, religion og filosofi. Kunnskapsområdene og fagområdet er omfattende, og mange temaer er godt ivaretatt av andre fagbøker. Denne boken sier derfor lite om emner som kirkens høytider, kristen tro og tradisjon, ikke-kristne religioner eller yrkesetikk. Den konsentrerer seg i stedet om spørsmål om hva som menes med tro, religion og verdier, og om hvordan det går an å snakke om religion og verdier og det å dannes som menneske med alle våre særtrekk og fellestrekk. Da må det snakkes om religionens plass i kulturen og kulturens plass i religionen, om det fins et eget religiøst språk, og om hva som ligger i felles verdier. Problemene i verden skyldes svært sjelden bare mangel på kunnskap. Mer problematisk er at man ikke vil lytte til og lære av hverandre. Grunnlaget for å forstå hverandre er ikke

religion, verdier og danning – uløselige spørsmål i pedagogisK virKsomhet? 19

at man har ulik oppfatning av virkeligheten – selv om det kan være vanskelig nok – men at man er villig til å lytte og tenke og bruke fantasi, sier filosofen og religionspedagogen Basil Mitchell: «Folk er veldig forskjellige i så måte, og det er grunnen til at noen er gode lærere, og andre ikke» (Mitchell, 1994, s. 106, min oversettelse). Det vil gjelde for lærere på alle nivåer. De fleste eksemplene som er brukt i boken, er fra barnehager. Men små barn har store spørsmål, og de spørsmålene som reises i barnehagekonteksten, føres videre i skole og i samfunnet for øvrig. Derfor vil noen emner i denne boken gjelde mange samfunnsforhold. De har samtidig stor betydning for hvordan man snakker med barn og legger til rette for barns danning. Arbeidet med barn i alderen 0–6 år blir ofte sett på som ensbetydende med å tenke kun på barnehagebarn. Det er naturlig ut fra det faktum at så å si alle norske barn i dag går i barnehage. Men utdanningen til barnehagelærer (tidligere førskolelærer) er relevant for alt arbeid med små barn, også utenfor barnehagen. Barna forholder seg til et bredere spekter av kulturell påvirkning, gjennom massemedia, nærmiljø og trosfellesskap. Den erkjennelsen vil prege flere av bokens kapitler. Det kan derfor være vel så saksvarende å ta for seg aldersperioden (førskolealder) som institusjonen (barnehage), og denne boken følger derfor en relativt vid tolkning av begrepet barnehagelærerutdanning.5 Barn omtales som førskolebarn når det tenkes på alder.

Religion og/eller livssyn? I tittelen på boken brukes ordet religion sammen med verdier og danning. I rammeplaner og lovverk nevnes religion og livssyn ofte sammen som to sidestilte begreper. Dette stemmer i noen sammenhenger, men ikke i alle. Religion og livssyn er sidestilt i vårt samfunn når det gjelder det å ha en personlig tro eller livsfilosofi; det henger sammen med religionsfriheten. I samsvar med dette er også religiøse og ikke-religiøse samfunn sidestilt i lovverket, jamfør Lov om tros- og livssynssamfunn (trossamfunnsloven), gjeldende fra 1. januar 2022.

5 I de fleste andre land enn Norge betegner barnehage (kindergarten) de to siste årene før barnet begynner på skolen, eventuelt det første året i grunnskolen, mens tiden før kalles nursery eller pre-kindergarten i engelskspråklig kontekst. Et samlende ord for pedagogiske institusjoner for barn før skolealder er ganske enkelt pre-school, og lærerutdanningen for disse institusjonene blir early childhood education and care.

religion, verdier og danning Kapittel 1

I juridisk forstand får altså ikke-religiøse livssyn samme funksjon som en religion når de danner grunnlag for organiserte fellesskap. Det er likevel forskjell på å slutte seg til en religiøs tro og å ha et livssyn. Religion beskrives gjerne i tre funksjoner: kultus (felles handlinger der man dyrker eller tilber noe eller noen), mythos (fortellingene som skaper identitet) og ethos (idealer, normer og forestillinger om det gode liv) (Aadnanes, 2002). Livssyn står først og fremst for ethos, men har også gjerne noen identitetsskapende fortellinger, mythos. Et livssyn trenger imidlertid ikke å være knyttet til kultus eller trosfellesskap. Det kan derfor sies at enhver religion har livssynselementer i seg, men i tillegg baserer religionene seg på bestemte identitetsskapende fortellinger (mythos) og uttrykkes gjennom bestemte kultiske handlinger. Felles for alle religioner er videre at de har en frelseslære eller en trospraksis knyttet til forestillinger om livets og dødens gåte. Når et livssyn danner grunnlag for et organisert fellesskap, et samfunn, blir skillet ikke så skarpt. I et livssynssamfunn vil man også gjerne ha noen seremonier uten at man kaller det kultus. Og man slutter seg gjerne til noen kulturfortellinger som sentrale uttrykk for sin kollektive identitet. Begrepet livssyn brukes altså i flere betydninger. Dette er det viktig å være klar over. Innenfor livssynsforskningen er det derfor vanlig å skille mellom personlig livssyn, livssynstradisjoner og livssynssamfunn. Alle danner seg et personlig livssyn som kan være religiøst eller ikke, og som kan være mer eller mindre reflektert. Det omfatter oppfatninger om virkeligheten, om verdier og normer og om hva et menneske er. I ulike livssynstradisjoner danner slike oppfatninger et system eller en ideologi, og det oppstår ismer – humanisme, eksistensialisme, naturalisme osv. Noen slike tradisjoner kan også settes inn i en religiøs ramme (som kristen eller buddhistisk humanisme), eller de kan være uten noen angitt ramme. Det er altså ikke snakk om å ha enten en religion eller et livssyn. Men når så et fellesskap organiseres omkring en livssynstradisjon, fremstår dette som et alternativ til et religiøst samfunn. Denne bokens perspektiv er først og fremst religion som noe fellesmenneskelig, men som i vårt land i særlig grad er knyttet til kristendom og en kultur preget av kristendom og humanisme i ulike utforminger. Dette er i forandring, og derfor tar boken også opp synspunkter fra andre religiøse tradisjoner. Denne vektleggingen er naturlig ut fra den plassen kristendommen har i norsk historie og kultur.

religion, verdier og danning – uløselige spørsmål i pedagogisK virKsomhet? 21

Det legges ikke tilsvarende vekt på å drøfte livssyn i og for seg, verken som religiøse eller ikke-religiøse livssyn, utenom drøftingen av ulike former for humanisme. Formålsparagrafen for barnehagen legger her føringer for drøftingen, se kapittel 3. Livssynskunnskap er et eget fagfelt som ville kreve en egen fremstilling, enten i rammen av idéhistorie eller av filosofi (til dette, se f.eks. Brøntveit & Duesund, 2010; Aadnanes, 20026).

Litt lesehjelp Til hvert kapittel er noen få spørsmål formulert til å begynne med i rubrikken «Tenk over …». Disse er ment å skjerpe lesningen, men forhåpentligvis vil leseren kunne stille mange andre og flere spørsmål underveis. Teksten har relativt hyppige referanser til bakgrunnslitteratur. Det er først og fremst med tanke på oppgaveskriving og videre studium. Det må nødvendigvis bli slik at når mange emner skal berøres i en liten bok, blir mange av dem nokså sparsomt fremstilt. Litteraturlisten til slutt er derfor en viktig ressurs! Det samme gjelder lenker til nettsider. Slike kilder kan ofte være mindre varige enn trykte kilder og bør derfor anvendes med skjønnsomhet. Jeg har imidlertid forsøkt å vise til etablerte nettsider som har en rimelig grad av stabilitet, uten å kunne garantere at de vil se nøyaktig slik ut om de blir konsultert om noen år. Det ligger til sjangeren. Noen emner går vel så mye på de voksne som på det direkte arbeidet med barn, og det vil være opp til leseren å bygge broene til sin egen praksis. Jeg har likevel lagt inn en god del eksempler og tekster fra barnehagevirkeligheten med tanke på diskusjon og egen refleksjon. De skraverte rubrikkene kan leses ganske frittstående fra teksten, mens andre rubrikker og avsnitt er mer integrerte deler av teksten. Resonnementet i boken kan kort beskrives slik: ·

Danning er blitt hovedord for barnehagens (og skolens) pedagogiske innhold. Derfor må danningsbegrepet utforskes aller først (kapittel 2), selv om denne boken legger særlig vekt på religion.

6 Boken kom i 4. utgave i 2012.

religion, verdier og danning Kapittel 1

Verdier er blitt et annet hovedord. Det henger sammen med utviklingen fra et ganske enhetlig samfunn religiøst sett til et samfunn med kulturelt og religiøst mangfold og dermed også mangfold i etiske spørsmål. Kapittel 3 er viet drøfting av verdier og verdisyn. Danning er kulturell danning. Religion er også innvevd i kulturen. Derfor er det nødvendig å arbeide med selve kulturforståelsen. Hva er egentlig kultur? Og hvordan er forholdet mellom religion og kultur? Spørsmålet kan spisses enda mer: Hvordan kan vi forstå religion i vår tid som kultur og som noe mer enn kultur? Dette drøftes i kapittel 4. Dermed sparkes leseren videre til å drøfte vilkårene for danning i et samfunn som gir andre vilkår for religiøs tro og religiøst engasjement enn tidligere – et sekularisert samfunn (kapittel 5). Men det betyr ikke at religionenes spørsmål er forlatt. De finner uttrykk både i tradisjonell religiøs form, i nyreligiøs form og i det som kalles åndelighet eller spiritualitet (kapittel 6). Enten vi er barn eller voksne, møtes spørsmål om danning, verdier, kultur, religion og åndelighet i en grunnleggende holdning, nemlig undring. Undringens nøkkelfunksjon i danning og religion avrunder resonnementet i kapittel 7 og inviterer til videre undring og leting etter kunnskap og mening.

De to første hovedkapitlene (2 og 3) er en drøfting av det logiske rammeverket for å forstå religionens betydning i en barnehagesammenheng. Kapittel 4–6 går så enda mer konkret inn i barnehagevirkeligheten, før kapittel 7 fører tanken tilbake til utgangspunktet. Kapittel 8 er tatt med mest som en henvisning til videre lesning om etikk. På en måte kan hele boken forstås som en rundreise, og det går an å hoppe inn flere steder. I denne innledningen presenteres likevel forfatterens reiseplan, så får leseren lage sin egen.

Sturla Sagberg er professor i religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.

2 . UTGAVE

ISBN 978-82-450-3935-1

RELIGION, VERDIER MØTE OG DANNING BARNS MED DE STORE SPØRSMÅL I LIVET

2 . UTGAVE

RELIGION, VERDIER OG DANNING

STURL A SAGBERG