
1 minute read
Rasismedefinisjoner
De som er kritiske til rasismeforskning, har derfor rett i at forskningen på feltet ofte bærer preg av et ønske om å endre samfunnet. Lignende kritikk ble rettet mot den feministisk inspirerte forskningen på 1970-tallet og mot forskningen på klassesamfunnet i tidligere tider. Kvinnelige akademikere på 1970-tallet var opptatt av at pensumlistene nesten ikke hadde kvinnelige forfattere, og at samfunnsforskningen ikke handlet om kvinners erfaringer. De ønsket å rette på dette, og startet forskningsprosjekter der de analyserte kvinners erfaringer og maktrelasjoner mellom kvinner og menn. Etter hvert ble også pensumlister endret slik at kvinnelige forskere som arbeidet fra et feministisk perspektiv med utgangspunkt i kvinners erfaringer, kom med.
I starten ble feministiske perspektiver kritisert for å prioritere kvinners særegne erfaringer fremfor menns, og mange mente at forskningen derfor ikke var objektiv. Feministene svarte med at samfunnsforskningen fram til da hadde vært preget av et mannlig forskerblikk, og at dette heller ikke kunne anses som et objektivt blikk. Deres generelle argument var at kjønn hang sammen med maktrelasjoner og hvordan man erfarte samfunnet. I dag er det få som ikke mener at kjønn er en sentral kategori i samfunnsforskningen.
Rasismedefinisjoner
Det hadde vært fint med en vitenskapelig definisjon på rasisme som fungerer som en covidtest: slå tydelig ut dersom noe er rasisme. Men til og med i et fag som jus, med svært detaljerte definisjoner (i lovparagrafer), må det tolkninger til når retten bestemmer om noe fyller lovtekstens krav til hatefulle ytringer. Vi kan snakke om fire hovedtilnærminger til rasisme og til definisjoner av rasisme. Den første er at rasisme forklares ut fra et politisk/juridisk perspektiv med fokus på statlig politikk, politisk debatt og lovverk. Den andre er at rasisme forklares ut fra et kulturelt perspektiv der fokuset er på delte fordommer, stereotypier, symboler, fortellinger og offentlig debatt. En tredje tilnærming er et økonomisk perspektiv som forklarer rasisme som et resultat av økonomisk utbytting og kapitalisme.
