Puls Ambulansemedisin 1 BM (9788211046529) by Fagbokforlaget

Puls

Ambulansemedisin 1

Puls

Puls Ambulansemedisin bind 1 og 2 gir et solid kunnskaps grunnlag i anatomi, fysiologi, sykdommer og skader hos pasienter i alle aldre. Svangerskap og fødsel, psykiske lidelser og utfordringer hos den eldre pasienten er viet spesiell oppmerksomhet. Elevene får god kjennskap til triagering, undersøkelser, prehospital håndtering, overvåking og transport. De lærer også om smittevern, legemiddelbruk og om bruk av medisinskteknisk utstyr. Denne læreboka er en del av et komplett læreverk som dekker den nye læreplanen for vg2 og vg3 ambulansefag. Serien består av en tverrfaglig nettressurs og til sammen fire lærebøker som følger programfagene: → Ambulansemedisin 1 → Ambulansemedisin 2 → Yrkesliv i ambulansefag → Kommunikasjon og samhandling

Ambulansemedisin 1

Ambulansefag

BOKMÅL

Ambulansefag

I lærebøkene møter elevene lettleste og oversiktlige verk hvor begrepsinnlæring står sentralt. Bøkene har ordforklaringer i margen, oppsummeringer og et bredt utvalg av oppgaver som stimulerer til dybdelæring. Illustrerte caser med faste karakterer følger elevene gjennom verket og gjør fagstoffet både aktuelt og praksisnært.

Puls

vg2 vg3

ISBN 978-82-11-04652-9

vg2

vg3

Stephen J.M. Sollid

Puls Ambulansemedisin 1

vg2–vg3 ambulansefag bokmål

Forord Gratulerer med yrkesvalget, ambulansearbeider! Du går nå inn i et av de mest spennende, meningsfylte og nødvendige yrkene i samfunnet vårt. Å hjelpe mennesker som er rammet av sykdom eller skade, er et viktig samfunnsoppdrag. Du blir vist stor tillit når du får være med og utføre dette samfunnsoppdraget. Med kompetansen du tilegner deg, vil du kunne observere og kartlegge tegn og symptomer på sykdom og skade, og du vil kunne avdekke og behandle svikt eller truende svikt i vitale funksjoner. Du vil møte pasienter og pårørende som er sårbare og står midt i en krisesituasjon. God kommunikasjon og aktiv lytting er viktige verktøy for å nå fram til mennesker i krise, ta del i deres perspektiv og gi dem trøst og omsorg. Ambulansefaget i videregående opplæring bidrar til at ambulansetjenesten i hele Norge har autorisert personell. Dette læreverket vil gi deg som ambulansearbeider et godt grunnlag for å ivareta tjenestens kjerneoppgaver: à à à à à à

å frakte akuttmedisinsk personell og utstyr raskt fram til syke eller skadde pasienter å undersøke, prioritere, behandle og overvåke pasienter, ofte i samhandling med andre yrkesgrupper å frakte syke eller skadde pasienter til eller mellom behandlingssteder å følge gravide og fødende til en fødeinstitusjon å ha beredskap for større ulykker og kriser å delta i søk og redningsoperasjoner

Yrkesutøvelsen innebærer å samhandle i team og med annet helsepersonell, politi og brannvesen. Læreverket gir derfor kompetanse i samhandling og ledelse i team, tverrfaglig samarbeid og samvirke med andre aktører i redningstjenesten. Du vil også få en solid innføring i ambulanseoperative emner, slik at du kan utføre operative oppgaver under varierende og krevende forhold.

Puls Ambulansemedisin 1

Forskning, innovasjon og utvikling av ny teknologi gjør at ambulansefaget utvikler seg raskt. Nye behandlingstilbud og en befolkning som lever lenger enn tidligere, gjør at man må endre på hvordan oppgaver fordeles og tjenesten organiseres. Metoder for undersøkelse, behandling og overvåking av pasienter som før ble utført på spesialiserte avdelinger i sykehus, utføres nå i stadig større grad prehospitalt. Disse utfordringene stiller store krav til psykisk og fysisk styrke, endringsvilje og endringskompetanse hos både ambulansearbeidere og paramedisinere. Læreverket legger vekt på emner som gir deg en framtidsrettet kompetanse, blant annet det å undersøke og behandle eldre pasienter, mestre stress og ivareta egen og andres sikkerhet under ambulanseoppdrag. Målet vårt er å utruste morgendagens ambulansearbeidere med en helhetlig kompetanse i form av kunnskaper, yrkesferdigheter og personlige egenskaper. Dette er en forutsetning for profesjonalitet og livslang læring i ambulansefaget. Vi vil gjerne takke fagkonsulentene, spesielt Nina Vatland, Marit Anda, Johan Mansåker, Hanne Vagle, Bente Dahl, Helge Hansen og Svein Eggen, for faglige innspill og god støtte. Mai 2023 Hilsen forfatterne

Innhold Om læreverket .....................................

En visuell kapittelåpner .................................. Gjennom kapitlet ............................................ Kapitlets avrunding......................................... Læreplanen og bokas oppbygning ................

7 8 8 9

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer ............. 11 Kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi Celler .............................................................. Flere celler sammen – vev .............................. Organer og organsystemer............................. Oppsummering............................................... Læringsaktiviteter ...........................................

12 12 23 29 31 32

Kapittel 2 Bevegelsesapparatet .......................... 35 Medisinsk terminologi i anatomi og fysiologi ... Skjelettet......................................................... Skjelettmuskulatur .......................................... Oppsummering............................................... Læringsaktiviteter ...........................................

36 38 55 61 62

Kapittel 3 Nervesystemet, hormonsystemet og sanseorganene .................................... 65 Signaloverføring i kroppen ............................. 66 Nervesystemet – rask signaloverføring i kroppen ........................................................ 66 Sentralnervesystemet ..................................... 75 Det perifere nervesystemet ............................ 83 Hormonsystemet – kjemisk signaloverføring i kroppen ........................................................ 86 Sanseorganer ................................................. 91 Oppsummering............................................... 100 Læringsaktiviteter ........................................... 102

Kapittel 4 Respirasjonsog sirkulasjonssystemet ..................... 105 Transport av næringsstoffer og oksygen ........ 106 Respirasjonssystemet .................................... 106 Sirkulasjonssystemet...................................... 118 Oppsummering............................................... 138 Læringsaktiviteter ........................................... 140

Kapittel 5 Fordøyelses- og urinveissystemet ..... 143 Næring og energi ............................................ 144 Fordøyelsessystemet ..................................... 148 Urinveissystemet ............................................ 160 Salt- og væskebalansen i kroppen ................. 163 Syre-base-regulering ...................................... 167 Oppsummering............................................... 169 Læringsaktiviteter ........................................... 170

Kapittel 6 Forplantning, utvikling og vekst ......... 173 Forplantningssystemet ................................... 174 Utvikling og vekst ........................................... 182 Oppsummering............................................... 186 Læringsaktiviteter ........................................... 187

Kapittel 7 Kroppens beskyttelse ........................ 189 Kroppens systemer for beskyttelse ................ 190 Kroppens ytre beskyttelse .............................. 190 Immunforsvaret .............................................. 195 Koagulasjonssystemet ................................... 207 Kroppens homeostase ................................... 210 Oppsummering............................................... 215 Læringsaktiviteter ........................................... 216

Puls Ambulansemedisin 1

Kapittel 8 Hygiene og smittevern ........................ 219 Smitte ............................................................. 220 Smitteoverføring via smittekjeden .................. 226 Smittevern i ambulansetjenesten ................... 228 Vaksiner som en del av smittevern ................. 249 Oppsummering............................................... 251 Læringsaktiviteter ........................................... 252

Kapittel 9 Legemiddellære ................................... 255 Hva er et legemiddel? .................................... 256 Lover og regler om legemidler........................ 256 Farmakodynamikk – hva legemidlet gjør med kroppen .......................................................... 261 Farmakokinetikk – hva kroppen gjør med legemidlet ............................................... 264 Interaksjon mellom legemidler ....................... 271 Administrasjonsmåter og legemiddelformer .. 272 Administrering av medikamenter til ulike pasientgrupper ............................................... 276 Legemiddelgrupper ........................................ 279 Oppsummering............................................... 282 Læringsaktiviteter ........................................... 283

Kapittel 10 Legemiddelbruk i prehospital akuttmedisin .................. 285 De vanligste legemidlene som brukes i ambulansetjenesten ....................................... 286 Legemidler med virkning på sentralnervesystemet ................................ 286 Legemidler med smertestillende effekt .......... 290 Legemidler ved infeksjonssykdommer ........... 298 Legemidler ved allergiske reaksjoner ............. 301 Legemidler ved sykdommer i hjerte- og karsystemet .................................................... 303 Legemidler ved sykdommer i luftveiene ......... 310 Kvalmestillende legemidler............................. 312 Legemidler ved sykdommer i blodet .............. 313 Legemidler ved endokrine sykdommer .......... 316 Legemiddelregning ......................................... 319 Oppsummering............................................... 323 Læringsaktiviteter ........................................... 324

Stikkord ................................................ 326 Kilder .................................................... 331 Bildeliste ............................................... 334

Om læreverket I Puls vg2–vg3 ambulansefag møter elevene et lettlest og aktuelt læreverk som dekker den nye læreplanen etter fagfornyelsen. Verket er praksisnært og gjør aktiv bruk av casebasert storylinepedagogikk – en tverrfaglig, problemorientert metode som fremmer refleksjon, motivasjon og dybdelæring. Lærebøkene følger de tre programfagene i utdanningsprogrammet: à à à

ambulansemedisin, delt i bind 1 og 2 kommunikasjon og samhandling yrkesliv i ambulansefag

Til verket hører det en innholdsrik nettressurs organisert i fem moduler: à à à à à

Begreper: en søkbar database med alle de sentrale fagbegrepene Yrkesoppgaver vg2: yrkesrettede caseoppgaver til vg2eleven Yrkesoppgaver vg3: yrkesrettede caseoppgaver til vg3eleven Multimedia: utforskende læring med film, lyd og VR Dokumentasjonsverktøy: et skriveverktøy som lærer elevene å dokumentere eget arbeid

I tillegg får læreren sin egen verktøykasse med nyttige planer, opplegg og støtte til undervisningen. Nettressursen som helhet er godt egnet til yrkesfaglig fordypning (YFF).

En visuell kapittelåpner Hvert kapittel starter med en tydelig oversikt over hvilke kjerneelementer, tverrfaglige temaer, kompetansemål og læringsmål kapitlet skal dekke. 7

Puls Ambulansemedisin 1

Gjennom kapitlet Alle kapitlene følger et ryddig oppsett: à

Illustrerte caser med situasjoner fra yrkeslivet eksemplifiserer og levendegjør teorien. Vi følger faste karakterer gjennom ulike situasjoner i arbeidshverdagen og får oppleve ambulanseyrket på nært hold. Fagstoffet blir mer håndgripelig og relevant og dermed lettere å sette seg inn i, forstå og huske. En slakteriarbeider har skåret seg dypt i hånden med en skarp kniv, og Adam ambulansearbeider og makkeren Arne blir kalt ut. De kommer frem til den skadde etter ti minutter. Den skadde mannen sitter på bakken med en kollega som holder hardt omkring den venstre armen hans med begge hender. Det er mye blod rundt armen hans, på kollegaen og på gulvet. Adam spør hva som har skjedd mens han undersøker …

Latent betyr å ligge i skjul eller i hviletilstand.

Spørsmål til leseren rydder plass til refleksjon og undring.

Hvilke tegn tyder på at Arne er dehydrert? Hva kan vi gjøre for å unngå å bli utmattet og dehydrert på jobb? à

Forklaring av nye begreper kommer i margen rett utenfor det stedet der ordet forekommer i teksten. De samme begrepene kan søkes opp i begrepsdatabasen på nettressursen.

Kapitlets avrunding Hvert kapittel avrundes på samme måte: à à

Oppsummering: et sammendrag i punkter oppsummerer hovedlinjene i fagstoffet Læringsaktiviteter: et bredt utvalg av oppgaver til arbeid både individuelt og i gruppe og gode spørsmål til samtale og drøfting i fellesskap

Om læreverket

Læreplanen og bokas oppbygning Denne oversikten viser hvordan kompetansemålene i læreplanene for programfaget ambulansemedisin dekkes i denne læreboka. Kompetansemål:

Målet for opplæringen er at elevene skal kunne:

Kapittel i boka:

AM1

gjøre rede for kroppens oppbygning og funksjoner og beskrive kroppens regulerings- og kompensasjonsmekanismer ved sykdom og skade

Kapittel 1–7

vg3 9

gjøre rede for kroppens oppbygning og funksjon og kroppens regulerings- og kompensasjonsmekanismer ved sykdom og skade hos pasienter i ulike aldre

AM4

beskrive legemiddelgrupper og administrering og håndtering av de vanligste medikamentene som brukes i prehospital akuttmedisin

Kapittel 9 og 10

vg3 7

beregne riktig medikamentdose og administrere medikamenter etter forordning fra lege og i samsvar med gjeldende prosedyrer

Kapittel 10

AM5

beskrive de vanligste virkningene og bivirkningene av medikamenter som brukes i prehospital akuttmedisin

Kapittel 9 og 10

vg3 6

beskrive indikasjoner, kontraindikasjoner, bivirkninger og interaksjoner ved bruk av de vanligste medikamentene i ambulansetjenesten

AM8

gjøre rede for god hygiene og smittevern i ambulansetjenesten og anvende prinsipper for prehospitalt smittevern

vg3 8

ivareta prinsippene for god hygiene og smittevern i ambulansetjenesten

Kapittel 8

Lykke til med læring og undervisning!

Kapittel 1

Celler, vev og organsystemer Kjerneelement: →

akuttmedisin og helsefaglige emner

Kompetansemål: Eleven skal kunne AM1 gjøre rede for kroppens oppbygning og funksjoner og beskrive kroppens →

regulerings- og kompensasjonsmekanismer ved sykdom og skade → gjøre rede for kroppens oppbygning og funksjon og kroppens VG3-9 regulerings- og kompensasjonsmekanismer ved sykdom og skade hos pasienter i ulike aldre

I dette kapitlet skal du lære om →

hvordan celler er bygget opp og fungerer

→

hvordan celler danner vev

→

hvordan vev danner organer og organsystemer

Puls Ambulansemedisin 1

Kunnskap om kroppens anatomi og fysiologi Kroppen din er et unikt byggverk. Årtusener med evolusjon har gitt deg en finstemt organisme som gjør deg til den du er. Kroppen din gjør det mulig for deg å samhandle med verden rundt deg og andre mennesker, og den beskytter deg mot farer og trusler. Som ambulansearbeider er det viktig å kjenne til kroppens oppbygning og forstå hvordan kroppen fungerer, hvordan organer og organsystemer spiller sammen, og hvor i kroppen de befinner seg. Med god kunnskap om kroppens oppbygning vil du vite hva du skal se etter når du undersøker en pasient, og du vil kunne forutsi hvilke organer som kan være skadd hos en person som er utsatt for en ulykke. Kunnskap om kroppens oppbygning gjør det også mulig å kommunisere effektivt med annet helsepersonell om hva som feiler en pasient.

Celler Den minste funksjonelle enheten i alle levende vesener er cellene. Noen organismer består av kun én celle, for eksempel bakterier. Menneskekroppen er derimot bygget opp av milliarder av celler. Det finnes mange forskjellige typer celler. Bare i menneskekroppen finnes det over 200 ulike typer celler. Selv om celletypene har forskjellige oppgaver og funksjoner, er oppbygningen av alle celler den samme. Celler består av tre hovedbestanddeler: à à à

cellemembran cytoplasma cellekjerne Cytosol Cellemembran Endoplasmatisk retikulum Ribosomer

Golgiapparatet Mitokondrier Lysosomer

Cellekjerne DNA

Centrioler

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Cellemembran Membranen som omgir cellen, er mer enn bare en tynn hinne som holder cellens innhold på plass og gir cellen form. Cellemembranen inneholder også noen spesielle strukturer som styrer à à à

transport av næringsstoffer inn i cellen transport av avfallsstoffer ut av cellen signaloverføring til og fra andre celler

Fettstoffer og proteiner er de viktigste byggesteinene i cellemembranen. Fettstoffene danner i hovedsak selve cellemembranen. Sammensetningen av fettstoffene gjør at den ikke er gjennomtrengelig for alle stoffer. Som regel kan bare de minste molekylene, slik som oksygen og karbondioksid, passere fritt gjennom cellemembranen. Dette skjer ved en prosess som kalles diffusjon.

OKSYGENFATTIG BLOD

OKSYGENRIKT BLOD

CO₂

Diffusjon er en prosess der et stoff (for eksempel en gass) flytter på seg og sprer seg slik at konsentrasjonen av stoffet blir likt i forhold til andre stoffer det blander seg med.

O₂

O₂ CO₂

Alveol Cellemembran Kapillær

Puls Ambulansemedisin 1

Reseptorer (i cellemembranen) er proteiner som fungerer som mottakere som gjør at andre celler kan kommunisere med cellen.

Avhengig av cellens funksjon er det nødvendig med egne transportproteiner og reseptorer i cellemembranen for at stoffer med større molekyler skal kunne passere gjennom den. Transportproteinene lar enten stoffer passere fritt gjennom transportkanaler, eller de slipper stoffer inn eller ut av cellen bare når transportkanalen får et signal fra reseptorene. Transportproteinene og reseptorene i cellemembranen er bygget opp av proteiner. Ulike transportmetoder for celler

Transportmetode

Forklaring

Eksempel

Enkel diffusjon

Fettløselige stoffer kan passere uhindret gjennom cellemembranen og vil forsøke å oppnå lik konsentrasjon på begge sider av cellemembranen. Gjennom diffusjon vil stoffene spre seg fra den siden som har størst konsentrasjon, til den siden som har minst konsentrasjon. Diffusjon er en passiv prosess som ikke krever energi.

Oksygen er fettløselig og passerer fritt gjennom cellemembranen. Når cellen bruker oksygen til å produsere energi, blir det mindre oksygen inne i cellen. Nytt oksygen trekkes inn i cellen fra utsiden av cellen, hvor konsentrasjonen av oksygen er høyere.

Diffusjon gjennom vannfylte proteinkanaler (akvaporiner)

Stoffer som ikke kan passere gjennom cellemembranen (på grunn av størrelse eller elektrisk ladning), kan slippe inn eller ut av cellen gjennom spesielle vannfylte proteinkanaler som lager en slags tunell i cellemembranen.

Natrium er et grunnstoff som har positiv elektrisk ladning og kan bare slippe inn og ut av cellene gjennom vannfylte proteinkanaler.

Transportproteiner

Store og komplekse molekyler slipper bare inn i cellene gjennom egne transportproteiner. Disse har begrenset kapasitet og transporterer bare bestemte molekyler.

I de ﬂeste cellene i kroppen slipper sukkermolekyler bare inn gjennom spesielle transportproteiner. Disse ligger latent i cellemembranen og aktiveres når insulin binder seg til spesielle reseptorer på utsiden av cellemembranen.

Aktiv transport

Aktiv transport er utveksling som krever energi. Når stoffer skal transporteres fra et sted med lav konsentrasjon av stoffet til et sted med høyere konsentrasjon, altså motsatt av enkel diffusjon, forbruker transportproteinene energi. Enkelte transportproteiner for store og komplekse molekyler krever også energi for å fungere.

Natrium-kalium-pumpen sørger for å holde høy konsentrasjon av kaliumioner (K+) inne i nerveceller og høy konsentrasjon av natriumioner (Na+) utenfor nerveceller. Dette skaper en spenningsforskjell mellom inn- og utsiden av nervecellene som er nødvendig for at nervesignaler skal forplante seg gjennom cellen. Siden natrium-kalium-pumpen må ﬂytte ionene fra lav til høy konsentrasjon, kreves det aktiv transport.

Latent betyr å ligge i skjul eller i hviletilstand.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Sammensetningen av reseptorer og transportproteiner i cellemembranen er forskjellige fra celletype til celletype. Denne sammensetningen har stor betydning for hvordan en celle fungerer, altså hvilken funksjon cellen har i vevet den tilhører, og i kroppen. Sukkermolekyler er et eksempel på et molekyl som er viktig for cellenes energiproduksjon, og som bare kan tas opp i cellene gjennom spesielle transportproteiner. For at disse transportproteinene skal fungere, må spesielle reseptorer i nærhetene av dem bli aktivert. Aktiveringen skjer ved at insulin binder seg til reseptorene i cellemembranen. Hvis insulinreseptorene ikke fungerer som de skal, blir ikke transportproteinene for sukkermolekyler aktivert. Sukkermolekylene slipper ikke inn i cellen og hoper seg derfor opp utenfor. Dette er årsaken til diabetes type 2. Transportproteinene og reseptorene i cellemembranen kan også påvirkes av stoffer som tilføres kroppen, slik som legemidler. Ved diabetes type 2 kan man for eksempel ta medikamenter som gjør at reseptorene som styrer transportproteinene for sukkermolekyler, igjen reagerer på insulin.

Insulin er et hormon som produseres i bukspyttkjertelen. Det hjelper til med å senke blodsukkeret og er nødvendig for å omdanne karbohydrater til energi. Diabetes mellitus er en alvorlig sykdom hvor sukkerinnholdet i blodet blir for høyt, noe som kan skade blodårer og nerver over tid. Vi skiller mellom diabetes type 1, hvor kroppen mangler insulin, og type 2, hvor insulin har redusert virkning på cellene.

Glukose

Insulin

Insulinreseptor Cellemembran

Glukosekanal

Glukose slipper inn

Puls Ambulansemedisin 1

Cytoplasma Cytoplasma er alt innholdet i en celle unntatt cellekjernen.

Sentrioler er små sylindriske strukturer i cytoplasma som er nødvendige for at celler skal kunne dele seg. Ribosomer er organeller som produserer protein i cellene. Golgiapparatet er flatklemte blærer i cellene som lagrer stoffer og fornyer cellemembranen.

Inni cellene befinner det seg en geléaktig væske som omgir cellekjernen. Denne geléaktige væsken kalles cytoplasma og er mye mer enn bare et fyllstoff i cellene. Ser man på celler under kraftig forstørrelse, kan man se at cytoplasma inneholder en rekke små strukturer av forskjellig størrelse og form. Disse strukturene kalles organeller, og de har forskjellige viktige oppgaver i cellen. Organeller Sentrioler er små sylindriske organeller som er nødvendige for at celler skal kunne dele seg når de formerer seg. Celler som ikke har sentrioler, for eksempel hjertemuskelceller, kan ikke dele seg. Ribosomer kalles ofte «proteinfabrikkene» i cellene fordi de danner proteiner i cellene. De finnes enten fritt i cytoplasma eller på overflaten av membraner inni cellene som kalles endoplasmatisk retikulum. Golgiapparatet ser ut som en stabel med flate sekker med hulrom inni. Disse organellene har tre viktige funksjoner: à à à

Lysosomer er små sekkformede organeller som rydder opp og bryter ned stoffer i cellene. Mitokondrier er cellenes «kraftstasjoner», som omdanner karbohydrater, fett og proteiner til energi.

Cytosol er en væske av vann, salter og molekyler som finnes inni celler.

å klargjøre og «pakke inn» signalstoffer som cellen har produsert, og som skal frigis fra cellene å pakke inn spesielle kjemiske stoffer (enzymer) som driver kjemiske reaksjoner i væsken inni cellene å fornye og endre cellemembranen

Lysosomer er små organeller som ser ut som sekker. De rydder opp og bryter ned avfallsstoffer, fremmedlegemer og ødelagte celleelementer. Mitokondrier er avlange organeller med en membran som ligner på cellemembranen. Mitokondriene er cellens energiprodusent og finnes i varierende mengde i cellene avhengig av hvor stort energibehov de har. Celler som trenger mye energi, som muskelceller, har et større antall mitokondrier enn celler som trenger lite energi, som beinceller. Mitokondriene inneholder sitt eget arvestoff (DNA) og kan formere seg selv inni cellene for å tilpasse seg energibehovet i cellen. Cytosol Tar man bort alle organellene, sitter man igjen med en væske som kalles cytosol. Cytosol består for det mest av vann, men også av en rekke nærings- og avfallsstoffer, i tillegg til kjemiske forbindelser som er nødvendige for cellens eksistens.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Cellekjerne

Kromosom

DNA

Cellekjernen er selve kontrollsentret i cellen. Her oppbevares arvestoffet vårt, DNA, det genetiske materialet vi har arvet fra foreldrene våre. DNA inneholder en «bruksanvisning» for hvordan flere hundre tusen ulike proteiner skal lages. Uten en cellekjerne mangler cellen instruksjoner for hvordan nødvendige proteiner skal lages. Cellen kan derfor ikke lenger reparere seg selv, og den vil etter hvert dø. Røde blodceller er et eksempel på celler uten cellekjerne som har begrenset levetid (ca. 120 dager). Inni cellekjernen er DNA bakt sammen med proteinmolekyler til kromosomer. Vi mennesker har 23 par med kromosomer i hver cellekjerne.

Cellekjernen er cellens kontrollsenter og inneholder personens arvestoff. DNA (deoksyribonukleinsyre) er arvestoffet vårt og bestemmer vårt samlede arveanlegg. Finnes i hver cellekjerne, består av molekyler som danner en lang tråd. Kromosom er en «pakke» med arvestoff som finnes i cellene hos alle organismer.

Cellenes funksjoner De fleste cellene i kroppen har spesialiserte funksjoner. De har gjennomgått en utvikling til å bli spesialiserte celler med unike og spesielle egenskaper. Dette kalles celledifferensiering. Andre celler er derimot «universelle» og kalles stamceller. Dette er celler som ennå ikke har gjennomgått celledifferensiering, og de kan i prinsippet utvikle seg til en hvilken som helst type celle. Veien fra stamcelle til differensiert celle påvirkes av forskjellige faktorer, for eksempel om cellen blir eksponert for hormoner, eller om den er i direkte kontakt med andre celler som allerede er differensiert.

Celledifferensiering betyr at celler utvikler seg til å ha spesielle egenskaper som andre celler ikke har. Stamceller er celler som ennå ikke har spesialisert seg.

Puls Ambulansemedisin 1

Celledeling

Mitose betyr deling av en celle i to nye celler med samme arveanlegg som den opprinnelige cellen.

Cellens livssyklus starter med en celledeling, hvor en celle deler seg i to nye celler. Som regel er de to nye cellene identiske med cellen som delte seg; de har blant annet samme antall kromosomer i kjernen. Denne typen celledeling kalles mitose og er den vanligste formen for celledeling.

Stamcelle med 46 kromosomer

Kromosomene kopieres

Cella deler seg To datterceller med 46 kromosomer hver

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Den andre formen for celledeling er når kjønnsceller deler seg for å produsere nye kjønnsceller. Disse deler seg i to nye celler som bare har halvparten av kromosomene hver. Denne celledelingen kalles meiose. Dette er grunnen til at et befruktet egg ender opp med «riktig» antall kromosomer når en eggcelle og en sædcelle smelter sammen under befruktningen.

Meiose betyr deling av en celle i to nye celler med halvparten av arveanlegget til den opprinnelige cellen.

Stamcelle med 46 kromosomer

Kromosomene kopieres

Kromosomene bytter biter

Deling i fire

Kjønnsceller med 23 kromosomer

Celle fra partner Befruktning

Nytt individ

Puls Ambulansemedisin 1

Proteiner er molekyler som består av flere hundre aminosyrer, og som finnes i alt som lever. Nødvendige for vekst og oppbygging av celler, vev og hormoner.

Produksjon av proteiner I løpet av cellers livssyklus utfører hver celle sine spesialiserte oppgaver. Disse spesialiserte oppgavene er avhengige av forskjellige proteiner som cellene selv må produsere. Proteiner er livsnødvendige byggesteiner i kroppen og er den organiske forbindelsen det finnes mest av i kroppen. Proteiner består i hovedsak av grunnstoffene oksygen, karbon, hydrogen og nitrogen, og en liten andel svovel. Ved siden av å være en viktig del av kroppens strukturer er proteiner også viktige for oppbygningen og funksjonen av både enzymer og hormoner, og for energiproduksjon i celler og i immunforsvaret. Produksjon av proteiner er en komplisert prosess som krever mye energi. Energien får cellene fra næringsstoffer i mat og drikke, og fra oksygenet vi puster inn. Næringsstoffene absorberes i tarmen, flytter seg over i blodet og transporteres med blodårene til cellene.

Stoffskiftet Stoffskiftet (metabolisme) er en kjemisk prosess hvor molekyler brytes ned eller bygges opp.

Alle de kjemiske prosessene som foregår i en celle, går under samme fellesbetegnelse: stoffskifte eller metabolisme. Disse kjemiske prosessene har enten til formål å skaffe energi eller å produsere viktige stoffer til kroppen, for eksempel proteiner eller hormoner. Stoffskiftet er kroppens forbrenning av næringsstoffer for å skaffe energi til cellene. Cellene bruker energi til å produsere nye kjemiske forbindelser som er viktige for å reparere eller bygge nye celler og cellestrukturer, lage hormoner eller andre livsviktige kjemiske forbindelser. Anabole og katabole stoffskifteprosesser Vi skiller mellom to motsatte stoffskifteprosesser: à à

Anabole stoffskifteprosesser forbruker energi for å bygge større molekyler fra mindre molekyler og stoffer.

anabole katabole

I anabole stoffskifteprosesser bruker cellene energi til å bygge nye større molekyler fra mindre molekyler og stoffer. De fleste anabole stoffskifteprosessene bidrar til å bygge store molekyler som proteiner, karbohydrater og fettstoffer, som er nødvendige byggesteiner i cellene og vevet. Hvis kroppen ikke får tilført nok næringsstoffer, kan de anabole stoffskifteprosessene stoppe opp og føre til at kroppens vev ikke får fornyet seg eller reparert seg godt nok.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

I de katabole stoffskifteprosessene er det omvendt, der bryter cellene ned de energigivende næringsstoffene til mindre stoffer og utvinner energien som blir frigjort, slik at cellene kan bruke energien til andre prosesser som krever energi, for eksempel muskelarbeid. De kjemiske prosessene som bryter ned karbohydrater, fettsyrer og proteiner og omsetter næringsstoffene til energi, er komplekse og består av flere mellomledd og enkeltprosesser. Ved siden av næringsstoffene krever disse prosessene oksygen. Det energirike produktet som kommer ut av stoffskifteprosessene, kalles adenosintrifosfat (ATP) og er nesten å regne som kroppens batteri. Spaltingen av næringsstoffene og produksjonen av ATP skjer kontinuerlig i kroppen. Samtidig blir det produsert karbondioksid som avfallsstoff. Hvis det er lite oksygen tilgjengelig, endrer de kjemiske prosessene seg litt, og det produseres i tillegg melkesyre. Aerobt og anaerobt stoffskifte Den mest effektive kjemiske prosessen som produserer ATP, krever oksygen og kalles aerobt stoffskifte. Dette er den viktigste årsaken til at kroppen er helt avhengig av oksygen for å overleve. Mange celler kan også produsere ATP uten oksygen. Da kalles prosessen anaerobt stoffskifte. Denne prosessen er imidlertid ikke like effektiv som aerob metabolisme. Både aerobt og anaerobt stoffskifte produserer avfallsstoffer. I det aerobe stoffskiftet blir det karbondioksid (CO2) og vann til overs, noe kroppen lett kan kvitte seg med. I det anaerobe stoffskiftet, derimot, blir det melkesyre (laktat) til overs, som kroppen må jobbe mer med for å bli kvitt. Et godt eksempel på hvordan celler kan veksle mellom aerobt og anaerobt stoffskifte, er hvordan muskelcellene tilpasser seg musklenes arbeidsbelastning. Når muskelbelastningen ikke er for stor, får muskelcellene nok oksygen til å drive et aerobt stoffskifte. Men blir arbeidsbelastningen større, klarer ikke kroppen å tilføre muskelcellene nok oksygen, og muskelcellene må derfor legge om til anaerobt stoffskifte. Da får vi en opphopning av avfallsstoffet melkesyre (laktat) i musklene. Hvis mengden melkesyre blir for høy i musklene, klarer de ikke å fungere normalt, og de må hvile for å unngå skade på cellene.

Katabole stoffskifteprosesser utvinner energi ved å bryte ned store molekyler, slik at energien kan brukes til andre energikrevende prosesser i kroppen.

Adenosintrifosfat (ATP) er en kjemisk forbindelse som inneholder mye energi. Når forbindelsen brytes ned i mindre bestanddeler, frigjøres mye av energien.

Aerobt stoffskifte er en kjemisk reaksjon i kroppen som trenger oksygen for å fungere. Anaerobt stoffskifte er en kjemisk reaksjon i kroppen som ikke trenger oksygen for å fungere.

Puls Ambulansemedisin 1

Når du trener hardt, hender det at musklene kjennes stive, vonde og tunge. Vi sier at vi har fått melkesyre i musklene. Hvordan henger dette sammen med det du har lært her? Noen celler har mistet evnen til å utvinne energi gjennom anaerobt stoffskifte og er helt avhengige av oksygen for å overleve. Dette gjelder spesielt celler i hjernen og hjertet. Hvis oksygentilførselen til disse cellene blir for lav, klarer ikke cellene å produsere energi, noe som er nødvendig for at cellen skal kunne utføre oppgavene sine. Cellen vil slutte å fungere, avfallsstoffer hoper seg opp, og cellen dør. Hjerneceller begynner å dø innen fem minutter uten oksygen, mens hjertemuskelceller begynner å dø innen et par timer. Dette er grunnen til at hjernen og hjertet er svært sårbare for oksygenmangel. Anette ambulansearbeider og makkeren Adam har fått en utkalling til en kafé hvor en person har fått hjertestans. Før de kommer fram, har noen av gjestene på kafeen satt i gang med hjerte- og lungeredning (HLR). De er etter hvert to ambulanser på stedet som tar over HLR. Etter 10 minutter får de hjertet i gang igjen. Mens den andre ambulansen gjør pasienten klar for transporten til sykehuset, tar Anette seg tid til å snakke med gjestene på kafeen som hjalp til med hjerte- og lungeredningen. Hun roser dem for innsatsen og forteller dem hvor viktig det er at noen starter med HLR tidlig, slik at hjernen og hjertet får nok oksygen og næring. Det øker sjansen for at man kan overleve en hjertestans og unngå varig skade i hjernen.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Flere celler sammen – vev Celler som har lik oppbygning og funksjon, kan gå sammen og danne det vi kaller vev. Vev har funksjoner som i stor grad bestemmes av cellene i vevet. Vi skiller mellom fire hovedtyper vev i kroppen: à à à à

Vev er en samling av celler med lik oppbygning som utfører den samme oppgaven i en organisme.

epitelvev muskelvev nervevev bindevev

Epitelvev

Epitelvev dekker kroppens overflater, organer og indre hulrom. Det finnes mange forskjellige undertyper av epitelvev med celler som har spesialisert seg ytterligere. Det er for eksempel forskjell på epitelcellene i huden på kroppens overflate og epitelcellene i slimhinnene i tarmene eller på innsiden av urinblæra. Noen epitelceller produserer også forskjellige stoffer som de skiller ut. Felles for cellene i epitelvevet er at de har relativt kort levetid og deler seg ofte. Dette gjør at epitelvev kan erstattes med nye celler relativt raskt, enten ved slitasje på vevet eller hvis vevet blir skadd, for eksempel et sår i huden.

Epitelvev er en samling med celler som dekker kroppens overflater.

Puls Ambulansemedisin 1

Litt forenklet har ulike typer epitelvev fire viktige funksjoner: à

Permeabilitet eller gjennomtrengelighet er evnen til å slippe igjennom andre stoffer.

Sekresjon betyr å utskille et stoff.

Beskyttelse: Epitelvevet beskytter kroppen mot ytre påvirkning som stråling, kjemiske og biologiske stoffer, slag eller støt. Permeabilitet: Alle stoffer som går inn og ut av kroppen, må passere gjennom et epitelvev. Avhengig av funksjon og lokalisering er epitelvevet gjennomtrengelig for forskjellige stoffer i varierende grad. Huden slipper få stoffer igjennom, mens epitelvevet som kler innsiden av tarmene, har spesialiserte celler som kan ta opp næringsstoffer og vann. Permeabiliteten i et epitelvev kan også endre seg avhengig av kroppens behov og signaler fra nerver eller hormoner. Epitelet som kler innsiden av nyrene, for eksempel, tilpasser seg salt- og væskebalansen i kroppen ved å justere mengden med vann og salter som skilles ut. Sanser: Spesialiserte celler i epitelvevet er en del av sanseorganene våre. Disse cellene har som oppgave å registrere fysiske stimuli som trykk, berøring og vibrasjon og sende signalene videre til nervesystemet. Sekresjon: Spesialiserte celler i epitelvevet skiller ut hormoner som bidrar til signaloverføring i kroppen, og andre stoffer som smører overflaten av epitelvevet eller frigjør avfallsstoffer fra kroppen. Epitelvevet som danner slimhinnene i munnen og svelget, for eksempel, inneholder celler som produserer spytt og sekret som fukter slimhinnene, og som bidrar både i fordøyelsesprosessen og som en del av immunforsvaret vårt.

Epitelvev har lite eller ingen direkte blodforsyning og får i hovedsak tilgang til næringsstoffer gjennom diffusjon fra vevet som ligger under eller omkring. Dette innebærer at epitelvevet tåler nedsatt blodsirkulasjon godt.

Muskelvev Cellene i muskelvev inneholder spesielle fibre som raskt kan endre lengde. Muskelvev har derfor evnen til å trekke seg sammen og gi bevegelse til kroppsdeler eller endre form på organer.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Det finnes tre typer muskelvev: à à à

skjelettmuskulatur glatt muskulatur hjertemuskulatur

De skiller seg framfor alt fra hverandre i måten de er bygget opp på, og hvordan de styres.

Tverrstripet skjelettmuskulatur

Glatt muskulatur

Hjertemuskulatur

Skjelettmuskulatur Skjelettmuskulatur kalles også tverrstripet muskulatur fordi fibrene som trekker seg sammen i muskelcellene, ligger parallelt i cellene og danner stripete mønster når man ser på cellene under mikroskop. Skjelettmuskelceller er de eneste muskelcellene i kroppen som har mer enn én cellekjerne. Skjelettmuskulaturen er viljestyrt, det vi si at vi selv bevisst kan bestemme når skjelettmusklene skal trekke seg sammen eller slappe av. Signalene går fra hjernen vår gjennom nervesystemet og ut til skjelettmuskelcellene. Glatt muskulatur Cellene i den glatte muskulaturen har mer uregelmessig organiserte muskelfibre, og man vil derfor ikke se noen tverrstriper i mikroskopet. Glatte muskelceller har én cellekjerne per celle. Dette muskelvevet er ikke viljestyrt, men styres av det autonome nervesystemet. Glatt muskulatur finnes i og rundt mange indre organer, spesielt tarmene, men også i blodåreveggene og dypt i huden.

Skjelettmuskulatur er viljestyrt muskelvev som består av skjelettmuskelceller, og som beveger knoklene i kroppen.

Glatt muskulatur finnes i mange organer og består av muskelceller som vi ikke kan styre med viljen. Autonome nervesystemet er den delen av nervesystemet som styrer det som skjer automatisk i kroppen, uten at vi kontrollerer det med viljen.

Puls Ambulansemedisin 1

Hjertemuskulatur Hjertemuskulatur er muskelvev som bare finnes i hjertet. Muskelcellene ligner på skjelettmuskelceller fordi de er tverrstripet, men er ikke like regelmessig organisert som skjelettmuskelcellene. I mikroskopet ser man at skjelettmuskelcellene er avlange tynne celler og ligger pent inntil hverandre, mens hjertemuskelcellene er mer uregelmessige i formen med flere avlange armer som fester seg til andre hjertemuskelceller og danner et flettverk av celler. Hjertets muskelbevegelser er heller ikke viljestyrt, men styres av spesielle celler i muskelvevet. De lager små elektriske impulser som sprer seg videre til andre spesialiserte celler som leder signalet videre til muskelcellene.

Hjertemuskulatur er tverrstripede, ikke viljestyrte muskelceller som bare finnes i hjertet.

Selv om hjertemuskelcellene ikke er viljestyrte, er det mulig å påvirke arbeidet til hjertemuskelcellene. Hvordan kan du påvirke hjertet til å jobbe mer? Og hvordan kan du påvirke hjertet til å jobbe mindre? Hvordan kan man bruke denne kunnskapen i pasientbehandling, for eksempel hvis man vil redusere belastningen på hjertet til en hjertepasient?

Nervevev Den viktigste og raskeste signaloverføringen mellom kroppens organer og vev skjer gjennom nervesystemet vårt, som består av nervevev. Det er dette vevet som gjør det mulig for kroppens forskjellige deler å kommunisere med hverandre raskt slik at kroppen fungerer som en helhet. I nervevevet finnes det to hovedgrupper med celler: Nerveceller (nevroner) er celler som overfører signaler gjennom nervesystemet.

à à

Støtteceller (gliaceller) er celler som beskytter, ernærer og støtter nervecellene.

Nerveceller har som spesialisert funksjon å overføre små elektriske impulser. De finnes i hjernen, i ryggmargen og i de perifere nervene. Hver enkelt nervecelle har flere utløpere som kan bli opptil en meter lange, og som danner komplekse nettverk med andre nerveceller.

nerveceller (nevroner) støtteceller (gliaceller)

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

De fleste nervecellene deler seg ikke og forblir i kroppen livet ut, men de har evnen til å skape nye forbindelser til andre nerveceller gjennom hele levetiden sin. Støtteceller danner et støtteapparat til nervecellene. De kan ha forskjellige oppgaver, som å forsterke hastigheten på nervesignalet, tilføre nervecellene ernæring eller beskytte nervecellene mot fysisk påvirkning og skadelige stoffer.

Bindevev Bindevev omfatter grovt sett alt vev i kroppen som ikke faller inn i de tre andre gruppene vev. Det er vev som binder sammen eller støtter opp annet vev eller som fyller ut hulrom i kroppen.

Bindevev er celler som støtter og fyller rommet mellom andre celler og vev.

Bindevev kan for eksempel à à à à

lagre fettstoffer bidra til transport av stoffer bidra til kroppens immunforsvar reparere ødelagt vev

Immunforsvaret er kroppens forsvarsverk mot fremmede stoffer og organismer.

Selv om det er stor variasjon i cellene som utgjør bindevev, og i sammensetningen av dem, har bindevev tre felleskomponenter: à à à

Cellene er spesialiserte. Vevet består av proteinfibre med forskjellig styrke og stivhet. Vevet inneholder også væske av forskjellig sammensetning.

Vi kan dele bindevev inn i tre grupper basert på de fysiske egenskapene til vevet: à à à

fast bindevev løst bindevev flytende bindevev

Fast bindevev Brusk og bein er fast bindevev som inneholder lite væske, og som består av stive og tett sammenpakkede fibre. Bruskvev er mykere enn beinvev, med bruskceller (kondrocytter) pakket inn i et tett nettverk av fibre og en geléaktig væske, og det har ingen egen blodforsyning. Det tar derfor lang tid for kroppen å reparere skader i bruskvev. Beinvev er stivere og hardere enn bruskvev fordi både beinceller (osteocytter), fibre og vevsvæske inneholder en stor 27

Puls Ambulansemedisin 1

andel mineraler. Beinvev har egen blodforsyning, og det gjør det lettere for cellene som skal reparere skader i beinvev, å komme til. Løst bindevev Løst bindevev kan ligne brusk, men er mykere og løsere. Det finnes typisk i overgangen mellom bein og muskler, og i de dypeste hudlagene under epitelcellene. Fettvev hører med i gruppen løst bindevev, men er enda løsere bundet sammen og inneholder i tillegg celler som lagrer fettstoffer. Fettcellene fungerer som energilagre da fettstoffene kan omdannes til energi i kroppen. Selv om det kan virke som om fettvev bare er fyllmasse mellom organene i kroppen, bidrar fettvevet til å isolere og beskytte organene i kroppen. Det hindrer varmetap, og det virker støtdempende på fysisk påvirkning utenfra. Flytende bindevev Det kan virke selvmotsigende at bindevev er flytende, men blod og lymfe regnes også som bindevev fordi begge væskene inneholder de samme komponentene som annet bindevev: spesialiserte celler, proteinfibre og væske. Blod er en svært proteinrik væske som inneholder både celler som er viktige for transport av nærings- og avfallsstoffer i kroppen, og celler som er viktige for immunforsvaret og kroppens mulighet til å reparere seg selv. Ved skader kan også blod omdannes til et fastere bindevev for å stoppe blødninger og for å starte prosessen med å reparere skadd vev. 28

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Organer og organsystemer Celler med lik oppbygning og funksjon kan gå sammen og danne vev. Flere vev kan også gå sammen og danne en enhet som utfører én eller flere spesielle oppgaver i kroppen. En slik enhet kaller vi et organ. De fleste organer er avhengig av andre organer eller vev for å fungere og utføre oppgavene sine. Organer og vev som har en slik avhengighet, og som virker sammen, kaller vi et organsystem. Enkelte organer kan være en del av flere organsystemer. For eksempel er kjønnsorganene våre både en del av forplantningssystemet og urinveissystemet. Noen organer er helt nødvendige for at vi mennesker skal leve. Slike organer kaller vi gjerne vitale organer. Hos mennesker regner vi disse organene som vitale organer: hjernen, hjertet, lungene, leveren, bukspyttkjertelen, nyrene og huden.

Organ er en fysisk avgrenset struktur i kroppen vår som består av flere forskjellige vev, og som utfører én eller flere spesielle oppgaver i kroppen. Organsystem består av ett eller flere organer og vev som sammen er avhengige av hverandre for å utføre oppgavene sine. Vitale organer er organer som er nødvendige for at kroppen skal leve.

CELLE

VEV

ORGAN ORGANSYSTEM

ORGANISME

Puls Ambulansemedisin 1

Nerveststemet Hormonsystemet Respirasjonssystemet Sirkulasjonssystemet

Fordøyelsessystemet

Urinveissystemet

Forplantningssystemet Bevegelsesapparatet Lymfesystemet Huden Stammen (truncus) av kroppen er den delen som blir igjen hvis vi tar bort hodet, armene og beina. Brysthulen (thorax) er et hulrom som inneholder hjertet og lungene, avgrenset av en «kasse» av knokler og bindevev (ribbeina, ryggsøylen og mellomgulvet). Bukhulen (abdomen) er et hulrom i kroppens stamme som er avgrenset av musklene i bukveggen, bekkenet, ryggsøylen og mellomgulvet. Mellomgulvet (diafragma) er en stor flat muskel festet til innsiden av bryst- og bukhulen, som skiller brysthulen fra bukhulen.

Kroppens organsystemer: à à à à à à à à à

respirasjonssystemet sirkulasjonssystemet (og blodet) lymfesystemet hormonsystemet (det endokrine systemet) fordøyelsessystemet urinveissystemet forplantningssystemet huden nervesystemet

De fleste organene befinner seg i kroppens stamme (truncus), det vil si kroppen vår unntatt hodet, armer og bein. I stammen finner vi to store hulrom som inneholder de fleste organene. Øverst ligger brysthulen (thorax) og nederst bukhulen (abdomen). Brysthulen og bukhulen er atskilt fra hverandre av mellomgulvet, en flat muskel som er festet til innsiden av bryst- og bukhulen.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Oppsummering à à à à

Kroppen vår er bygget opp av mange forskjellige typer celler, som sammen danner ulike vev. Celler består av cytoplasma med cellekjerne og organeller, og de er omgitt av en cellemembran. Vev består av celler som har lik oppbygning og funksjon. Det finnes fire hovedtyper vev: à Epitelvev dekker kroppen og kroppens organer. à Muskelvev sørger for at kroppsdeler kan bevege seg, og at organer kan endre form. à Nervevev sørger for at kroppens organer kan kommunisere med hverandre. à Bindevev former, fyller og støtter kroppen. Organer er deler av kroppen som utfører én eller flere spesielle funksjoner. De består av flere typer vev og spesialiserte celler. Organsystemer er grupper av vev som er avhengige av hverandre, og som fungerer sammen for å utføre bestemte oppgaver.

Puls Ambulansemedisin 1

Læringsaktiviteter Arbeidsoppgaver 1 2 3 4

8 9 10

Beskriv kort de forskjellige måtene en celle kan ta opp i seg og kvitte seg med forskjellige stoffer på. Hvilke celleorganeller kjenner du til, og hvilken funksjon har de? Hva er forskjellen på de ulike typene muskelceller og muskelvev? Gå sammen i små grupper. Ta for dere et organ i kroppen. Les i læreboka og søk på nettet og finn ut hvilke typer forskjellig vev dette organet består av. Tegn og forklar, og presenter organet for resten av klassen. En hudcelle, en skjelettmuskelcelle, en nervecelle og en fettcelle er forskjellige på mange måter. a Sett opp en tabell eller annen oversikt hvor du viser de viktigste forskjellene. b Hva skjer med disse fire forskjellige cellene hos en person med hjertestans? Fyll et glass med rent vann og drypp noen dråper med blekk eller et annet kraftig farget stoff i vannet. Følg med noen minutter på det som skjer. a Prøv å forklare det som skjer. b Hva kalles dette fenomenet? Proteiner er viktige byggesteiner i kroppen vår og produseres i kroppens celler. a Hva består proteiner av? b Hva bruker kroppen proteiner til? c Hva må til for at cellene skal kunne produsere proteiner? d Hva skjer med proteinproduksjonen i en celle som mangler cellekjerne eller har fått ødelagt cellekjernen? Hva kjennetegner bindevev, og hvordan skiller forskjellige typer bindevev seg fra hverandre? Hva er en mitokondrie, og hvilken funksjon har den i kroppen? Hvilke typer muskelceller kjenner du til? Hva er kjennetegnene på de forskjellige typene muskelcelle? Hvor finner vi typisk de forskjellige typene muskelceller? Sett dette opp i en tabell med tre kolonner eller tegn et tankekart.

Kapittel 1 Celler, vev og organsystemer

Snakk sammen 1 2

Hvorfor er det viktig at vi i ambulansetjenesten kjenner til hvordan stoffer transporteres inn og ut av celler? Noen celler, som nerveceller og hjertemuskelceller, kan ikke dele seg og skape nye celler for å erstatte ødelagte celler. Hva betyr dette for oss når vi skal gi behandling til personer med fare for skade i hjertemuskelen eller nervevevet? Arvestoffet vårt (DNA) er viktig for hvordan celler utvikler seg og fungerer. Skader eller feil på arvestoffet kan være medfødt eller oppstå på grunn av ytre påvirkning – for eksempel radioaktiv stråling. Diskuter hvilken effekt skader på DNA i forskjellige livsfaser (fra nyfødte og små barn til voksne) vil ha på kroppen og kroppens celler. Idrettsutøvere og mosjonister på toppnivå er ofte opptatt av melkesyreterskel. Hva er melkesyreterskel? Diskuter hvorfor dette er viktig for de som driver toppidrett. Vi mennesker er avhengige av et balansert kosthold hvor vi får i oss nødvendige næringsstoffer, for å leve. Hva kan et kosthold med lite proteiner føre til? Kan dere finne eksempler på sykdommer som oppstår på grunn av for lite proteiner i kostholdet? Organer i organsystemer er avhengige av hverandre. Men er det avhengighet mellom organsystemer også? Gå sammen i grupper, og finn ut hvilke organsystemer som er avhengige av hverandre. Hva skjer med de andre organsystemene hvis ett organsystem svikter?

Puls

Ambulansemedisin 1

Puls

Ambulansemedisin 1

Ambulansefag

BOKMÅL

Ambulansefag

Puls

vg2 vg3

ISBN 978-82-11-04652-9

vg2

vg3

Stephen J.M. Sollid

Puls Ambulansemedisin 1 BM (9788211046529)

Articles inside

Puls Ambulansemedisin 1 BM (9788211046529)