14
OM PLS-ER
1.2.1.2 Utganger Standard diskrete utgangsmoduler fås ofte i tre ulike hovedtyper: 1. Relè-utganger 2. Transistorutganger 3. Triacutganger Reléutganger Denne typen utganger har den fordelen at de tåler stor belastning og kan tilkobles både DC- og AC-laster, og ulike spenningsnivå Når CPU-en setter en utgang høy, vil det tilhørende utgangs-releet i den aktuelle modulen slå inn, og den ytre kretsen hvor lasten er koplet til bli sluttet. Se figur 1.9. Reléene gjør at de små strømmene i PLS-en kan aktivere belastninger der strømmer på opptil noen ampere kan passere. I tillegg gir reléene isolasjon mellom PLS og ytre kretser. 5V
_ Utgang
%Q
~
+
Last
Figur 1.9 Prinsippskisse for en reléutgang. Transistorutganger Sammenlignet med transistorutganger er reléutganger relativt trege. En annen fordel som gjør transistorutganger populære, er at de er billigere enn reléutgangsmoduler. Som navnet antyder, benytter slike moduler transistorer for å slutte de ytre kretsene. Det er den elektroniske svitsjingen som gjør slike moduler betydelig raskere enn reléutganger, som svitsjer med mekaniske reléer1. Ulempen med transistorutganger er at de, dersom man ikke bruker et eksternt relé i tillegg, kun kan anvendes til svitsjing av DC. De tåler heller ikke feil polaritet eller særlig overbelastning. For å beskytte utgangene brukes derfor sikringer eller innebygd elektronikk. Optokoplere benyttes også for elektrisk isolasjon. Se figur 1.10 på neste side. Virkemåten til kretsen i figuren er som følger: Når utgangs-adressen settes høy av programmet, tennes den lysfølsomme transistoren. Denne tenner den neste transistoren og
1
Nå finnes det såkalte “solid state”- reléer som svitsjer elektronisk. Hvorvidt slike er blitt tatt i bruk av produsentene i produksjon av utgangsblokker med reléutganger vet jeg ikke.