OM PLS-ER
9
et bestemt register. En adressebuss på 16 linjer kan overføre 216 = 65536 ulike adresser. • Kontrollbussen brukes til synkronisering og styring av trafikkretningen. • Systembussen brukes til I/O-kommunikasjon. CPU (sentral prosesseringsenhet) Dette er hjernen i PLS-en. Her utføres alle instruksjonene og beregninger og den styrer informasjonsflyten og hvordan programmene utføres. Som regel er CPU-en en del av en fysisk blokk som også inneholder minne, kommunikasjonsporter, statuslys og iblant strømforsyningen. Minne Størrelsen på minnet varierer fra et PLS-merke til et annet, men minnet kan ofte utvides ved å montere et ekstra minnekort, for eksempel i PCMCIA-format. En PLS vil vanligvis ha følgende hukommelser: • ROM (Read Only Memory) for permanent lagring av operativsystem og systemdata. Siden den lagrede informasjonen i et ROM normalt ikke kan slettes, benyttes EPROM (Erasable Programmable ROM) til dette formålet. Dermed blir det mulig å oppdatere PLS-ens operativsystem. • RAM (Random Access Memory) for lagring av program. Dette fordi at RAM er veldig raskt. Siden informasjon i et Ram ikke kan opprettholdes uten strøm, og for at ikke programkoden skal gå tapt ved et strømbrudd, har PLS-er batteri. Enkelte PLS-er har også mulighet for lagring av program i EPROM. RAM benyttes også under kjøring av programkoden. Dette brukes for eksempel til mellomlagring av data, for eksempel I/O-verdier, og tilstander til timere/tellere. • Enkelte PLS-er tilbyr mulighet for å sette inn ekstra minne. Da benyttes ofte EPROM, eventuelt EEPROM1. Figur 1.6 viser et typisk minnekart for en PLS som har EPROM for sikkerhetskopi av programmet.
1
Den første E’en i EEPROM står for Electrical og viser til at data kan slettes elektronisk i stedet for med ultrafiolett lys som benyttes til å slette data i EPROM.