Plager i bekken og hofter (9788245024685)

Page 1

Plager i bekken og hofter er skrevet for fysioterapeuter, leger, kiropraktorer, manuellterapeuter og andre helsearbeidere som arbeider med denne pasientgruppen. Boken egner seg også for studenter innen muskel–skjelett-området. Niels Gunnar Juel er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, overlege ved Oslo universitetssykehus og dr.philos. og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Juel har interessert seg spesielt for plager knyttet til bekken og hofter i over 30 år og samarbeider med underviser studenter, fysioterapeuter og leger om bevegelsesapparatet, og driver aktiv forskning. Han har også utgitt lærebøkene Norsk fysikalsk medisin (3. utg. 2014) og Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (2. utg. 2018).

ISBN 978-82-450-2468-5

En guide til diagnostikk og behandling

radiologer, ortopeder og fysioterapeuter på feltet. Han

Plager i bekken og hofter

Boken suppleres av relevante nettressurser, som kasuistikker, miniforedrag og videoer av alle de kliniske undersøkelsene som er omtalt. Se fagbokforlaget.no/Plager-i-bekken-og-hofter /I9788245024685

Niels Gunnar Juel

Plager i bekken og hofter er en klinisk håndbok med konkrete og praktiske råd om diagnostikk og behandling av muskel- og skjelettrelaterte plager i bekken–hofte-regionen. I tillegg til nødvendig bakgrunnskunnskap gir boken detaljert beskrivelse av symptomer, funn, diagnostiske kriterier og behandlingsmuligheter ved de fleste tilstandene i området, og om særlige forhold ved langvarige tilstander. Hvert kapittel har et kort sammendrag med den viktigste informasjonen og tilstandene, samt sentrale referanser.

Niels Gunnar Juel

Plager i bekken og hofter En guide til diagnostikk og behandling



Niels Gunnar Juel

Plager i bekken og hofter En guide til diagnostikk og behandling


Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-2468-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: ©shutterstock:Puwadol Jaturawutthichai Foto: Øystein H. Horgmo. Foto- og videotjenesten, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Boken er utgitt med støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.


Forord Plager i bekken og hofter er vanlig i befolkningen, og forskjellige tilstander dominerer i ulike aldersgrupper. De fleste akutte og kortvarige tilstandene har typiske symptomer knyttet til vevet som er affisert. Når plagene varer ved over tre måneder eller mer, kan symptombildet endre seg fordi smerteopplevelsen påvirkes sentralt og avlastnings- og kompensasjonsmekanismer kobles inn. Dette er vanlig i korsrygg-, bekken- og hofteregionen og kan komplisere både diagnostikk og behandling. Grunnlaget for god behandling er diagnostikken. Den skal danne grunnlag for informasjon, råd og persontilpasset behandling. God og bevisst klinisk kommunikasjon er nødvendig for å ta med pasienten på behandlingsreisen. Ved langvarige tilstander bør diagnostikken inneholde en mer omfattende vurdering av smerte og funksjonssvikt samt psykologiske, sosiale og økonomiske faktorer som er kjente prediktorer for behandlingsresultatet. Det er gjort litteratursøk på alle områder i 2020, og systematiske oversikter og randomiserte studier av høy kvalitet er referert der dette finnes. Kunnskapsgrunnlaget er imidlertid svært varierende, og mange av kapitlene er derfor basert på forfatterens erfaringsbaserte kunnskap i større eller mindre grad. Dette gjenspeiles i kapittelreferansene. Bakgrunnskunnskapen som anses nødvendig for godt klinisk arbeid, er plassert lengst bak i boken, men er ikke minst viktig. Boken er en klinisk håndbok som forhåpentligvis vil hjelpe klinikerne i arbeidet med pasienter med plager i regionen. Takk til gode kolleger ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Bård Natvig, Stein Jarle Pedersen, Ole Marius Ekeberg, samt fysioterapeutene Yngve Røe og Kjetil Sandsten, for gode innspill. Kapitlet om radiologi er basert på radiologikapitlet av Rune Kvakestad i Norsk fysikalsk medisin, 3. utgave. Takk også til min dyktige forlagsredaktør Heidi Nordli og til Fagbokforlaget som har bidratt med skrivestipend. Boken er støttet gjennom stipend fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Niels Gunnar Juel Mars 2021


Innhold 1 Funksjonell anatomi og biomekanikk 1.1 Kraftoverføring

........................ 9 .................................... 11

2 Spesifikke diagnoser, diagnostikk og behandling ............... 17

................................. 19 ............................... 21 ................................ 31 ............................. 36 ................................ 42 ......................... 46 ...................... 49 .................. 56 ..................... 60 ...................... 62 ...................... 64 .............................. 69 ....................... 69 ......................... 72 ............................... 74 ............................ 82 .................. 95 ................................. 106 ................................ 112 ................................. 118 .............................. 120 ........................ 121 ................................... 122 ................................. 123 .................................. 126 ................................ 127 ....................... 128 ............................... 128 .............................. 131 ........................... 131 ..................... 132

2.1 Leddrelaterte plager 2.1.1 Hofteleddsartrose 2.1.2 Halebensmerter 2.1.3 Iliosakralleddplager 2.1.4 Symfysesmerter 2.1.5 Ligamentrelaterte smerter 2.1.6 Impingement og labrumskader 2.1.7 Konsekvenser av leddrelaterte plager 2.2 Svangerskapsrelaterte bekkensmerter 2.2.1 Bekkenløsning i svangerskapet 2.2.2 Bekkenleddsmerter etter fødsel 2.2.3 Bekkenbunnplager 2.2.4 Diastase av rektus abdominis 2.3 Muskel- og senerelaterte plager 2.3.1 Gluteale smerter 2.3.2 Laterale hoftesmerter 2.3.3 Lyskesmerter, fleksorer og adduktorer 2.3.4 Ekstensorene 2.3.5 Klikking i hoften 2.4 Tilstander hos barn 2.4.1 Hofteleddsdysplasi 2.4.2 Calvé-Legg-Perthes’ sykdom 2.4.3 Epifysiolyse 2.4.4 Apofyseskader 2.5 Sjeldne tilstander 2.5.1 Stressfrakturer 2.5.2 Avaskulær hofteleddsnekrose 2.5.3 Nerveentrapment 2.5.4 Iliopektineal bursitt 2.5.5 Synovial kondromatose 2.5.6 Pigmentert villonodulær synovitt


3 Klinisk diagnostikk

.................................... 135 ....................................... 138 ................................ 143 .............................. 165 ............................ 166

3.1 Anamnese 3.2 Klinisk undersøkelse 3.3 Undersøkelsen i praksis 3.4 Diagnostiske overveininger

4 Bildediagnostikk

...................................... 177 ............................. 179 ............................. 180 ...................... 190

4.1 Indikasjoner og henvisning 4.2 Bildediagnostiske metoder 4.3 Anbefalinger for hofteledd og bekken

5 Behandling

.......................................... 195 ......................... 198 ................................. 204 .................. 206 .............................. 208

5.1 Generelle behandlingsprinsipper 5.2 Behandle eller ikke? 5.3 Behandlingsmål, planlegging og oppfølging 5.4 Behandlingsalternativer

6 Bakgrunnskunnskap

................................... 222 ....................................... 224 ............................... 229 .................................... 230

6.1 Forekomst 6.2 Sykmelding og uførhet 6.3 Naturlig forløp

Stikkordregister

...................................... 236

Det er tilleggsressurser i boka i form av video-miniforedrag og kasuistikker. Scan QR-kodene du finner i boka for å se foredragene eller løse kasuistikkene.



1

Funksjonell

anatomi og biomekanikk


God kunnskap om anatomi og forståelse av grunnleggende bio­ mekanikk i rygg–bekken–hofte­området er nødvendig for å gjøre en god klinisk jobb. I dette kapitlet finner du en oversikt over regi­ onen og en enkel innføring i hvordan kreftene overføres. I tillegg er det mer detaljerte anatomiske beskrivelser og illustrasjoner i underkapitlene som omhandler spesifikke diagnoser.


1.1 Kraftoverføring I stående stilling eller under bevegelse møter kreftene fra overkroppen (i promotoriet) kreftene fra underlaget (i hofteleddene). Fordi promotoriet ligger foran sentrum av IS-leddene, vil sakrum tendere til rotasjon framover. På grunn av at IS-leddene har svært begrenset bevegelighet under belastning (1), vil hele bakre del av bekkenet rotere framover. Motkreftene fra underlaget går gjennom hofteleddene og bidrar til å rotere bekkenet motsatt vei, altså bakover. Det oppstår på denne måten en spenning i bekkenligamentene. På grunn av disse statiske kreftene er ligamentene tykke. Det er gjort ulike kliniske og radiologiske målinger for å finne ut om graden av lumbal lordose eller bekkenrotasjon har betydning for utvikling av patologiske forandringer. I rygg–bekken-overgangen er det framoverrotasjonen av sakrum (sakral helning) og bekkenet (bekkentilt) som er vurdert. Det er få studier, men det er ikke funnet noen sammenheng med degenerativ ryggsykdom. Det er funnet en viss sammenheng mellom lumbale ryggsmerter og redusert bevegelighet generelt i rygg og bekken (2, 3). P

P P

P

R

R R

N1

Figur 1.1

Kraftoverføring gjennom bekkenet. A. I frontalplanet.

B. I sagitalplanet.

N2


12 | Funksjonell anatomi og biomekanikk

Faktorer med betydning for kraft­ overføringen mellom over­ og underkropp Det er også andre faktorer i rygg–bekken-området som har betydning for statisk og dynamisk kraftoverføring og stabilitet i regionen.

Fascia thoracolumbalis Fascien er en stor og tykk ruterformet dorsal fascie som også har septa som omslutter nedre del av abdomen. Den består av flere lag som delvis omslutter og har fester til muskelgrupper som multifidi, lange ryggstrekkere og skrå magemuskler. Fascien spennes opp passivt når ryggen er i ytterstillinger som i fleksjon, rotasjon og sidebøy. I disse stillingene lagres statisk energi på samme måte som i akillessenen, og dette bidrar til å gjøre bevegelsen tilbake til nøytral stilling lettere. Når fascierelatert muskulatur kontraheres, spennes fascien opp. Dette kan gi en betydelig stabilitet i nedre trunkus og bekken og mulighet for kraftoverføring fra ekstremitetene under bevegelse og arbeid. Ved samtidig kontraksjon av mellomgulvet blir trunkus en stabil sylinder eller kjerne for bevegelse. Dette er en av årsakene til at man holder pusten og spenner kjernemuskulaturen ved tyngre løft eller eksplosive kraftprestasjoner. Vurdering og trening av trunkusstabilitet kan være viktig klinisk. Fra fascien springer også kroppens største muskler ut, gluteus maksimus og latissimus dorsi og også biceps femoris. Dette bidrar Quadratus lumborum Midtre del

Framre del

IAO TA

Latissimus dorsi

Psoas major

Fascia torakolumbalis TP SP

Latissimus dorsi Erektor spina og transversospinal muskulatur

Figur 1.2

Gluteus maksimus

Posterior layer

Fascia thoracolumbalis. A. Overflatiske, bakre del. B. Tverrsnitt. C. Kraftoverføring gjennom FTL fra gluteus maksimus og latis­ simus dorsi.


1.1 Kraftoverføring | 13

til kraftoverføring fra ekstremitetene til trunkus og eventuelt videre til overekstremitetene, som ved for eksempel kast eller skigåing. Fascien er innervert av frie nerveender og fibre fra sympatikus, men man vet lite om den kliniske betydningen av dette (4).

Muskulatur Muskulaturen som fester på bekkenet ovenfra eller nedenfra, kan påvirke stillingen av bekkenet og stabiliteten i regionen. Det klassiske bildet er at hofteekstensorene roterer bekkenet bakover og fleksorene framover. Dersom en av gruppene er kort eller stram og den andre svak og lang, foreligger en ubalanse. Tøyning av kort muskulatur og stimulering og trening av svak kan rette opp dette. Det samme gjelder for de øvrige musklene som påvirker bekkenet. Sår og stiv lumbal muskulatur og dårlig funksjon i magemusklene kan bidra negativt ved korsryggsmerter. Sittende fleksjon/ekstensjon i hofteleddet kombinert med lumbal lordosering og kyfosering, som vist nedenfor, kan bidra til å bedre funksjonen i korsryggen. Fleksjon (Foroverrotert bekken)

30˚

Biceps femoris

Figur 1.3

Ekstensjon (Bakoverrotert bekken)

15˚

Rektus femoris

Sittende fleksjon i hofteleddet tøyer den lumbale lordosen.

Ubalanse i forholdet mellom stramme adduktorer og svake og smertefulle abduktorer er også vanlig og viktig å adressere i klinisk praksis. Særlig abduktorene gluteus medius og minimus samt piriformis er affisert ved laterale hoftesmerter.


14 | Funksjonell anatomi og biomekanikk

Referanser 1.

Vleeming, A. & Schuenke, M. (2019). Form and Force closure of the Sacroiliac Joints. PM&R, 11(1), 24–31. 2. Barrey, C., Jund, J., Noseda, O. & Roussouly, P. (2007). Sagittal balance of the pelvis-spine complex and lumbar degenerative diseases. A comparative study about 85 cases. Eur Spine J,. 16(9), 1459–1467. 3. Roussouly, P., Gollogly, S., Berthonnaud, E. & Dimnet, J. (2005). Classification of the normal variation in the sagittal alignment of the human lumbar spine and pelvis in the standing position. Spine (Phila Pa 1976), 30(3), 346–353. 4. Willard, F.H., Vleeming, A., Schuenke, M.D., Danneels, L. & Schleip, R. (2012). The thoracolumbar fascia: anatomy, function and clinical considerations. J Anat, 221(6), 507–536.




2

Spesifikke diagnoser,

diagnostikk og o g behandling



2.1 Leddrelaterte plager Det er viktig å diagnostisere de leddrelaterte tilstandene, da de skal ha annen behandling enn bløtdelsplagene.

Symptomer: Smerte over aktuelle ledd. Hofteledd, lumbosacral overgang og IS­ledd kan gi verkende distale smerter.

Undersøkelser: Passive leddprovokasjonstester hvor positivt funn er smerte. I hofteleddet: fleksjon (ev. med innadrotasjon i tillegg ved tvil), IS­ledd: P4­test, symfyse: palpasjon, haleben: ytre palpasjon, LS­overgang: palpasjon (ev. mobilisering L5/S1).

Supplerende undersøkelser: Røntgen for hofteledd, symfyse og IS­ledd. Lab.prøver ved mistanke om infeksjon eller inflammasjon.

Behandling: Informasjon om årsak, prognose og egenbehandling. Smerte­/ inflammasjonsdempning initialt ved sterke smerter. Bløtdelsbehandling og leddmobilisering ved behov initialt. Gradvis mobilisering til normal funk­ sjon og enkle øvelser. Progresjon av øvelser veiledet av fysioterapeut ved behov. Kirurgi ved hofteleddsartrose og impingement eller labrumskader kan være aktuelt, men er sjelden indisert ved øvrige tilstander. Medika­ mentell behandling av lengre varighet kan være nødvendig ved sakroileit.


20 | Spesifikke diagnoser, diagnostikk og behandling

Leddrelaterte plager hos voksne Typisk smertelokalisasjon ved leddrelaterte plager hos voksne 2.1.1 2.1.2 2.1.3 2.1.4 2.1.5 2.1.6 2.1.7

Hofteleddsartrose, a Halebensmerter, b Iliosacralleddplager, c Symfysesmerter, d Ligamentrelaterte smerter Impingement og labrumskader Konsekvenser av leddrelaterte plager

d a

b c


2.1 Leddrelaterte plager | 21

2.1.1 Hofteleddsartrose Hofteleddsartrose er en sykdom som affiserer hofteleddet og bløtdelene som beveger dette. Leddbrusken brytes grad­ vis ned og det blir et smertefullt og patologisk leddmiljø som påvirker funksjon og livskvalitet. Arv, alder, kvinnelig kjønn, overvekt og tidligere hofteleddskade eller ­sykdom er risikofaktorer.

Symptomer. Lyskesmerte som kan stråle ned mot kneet samt muskulære tilleggsplager er typisk. Stivhet, gangvansker og økende smerter ved pro­ gresjon av sykdommen.

Undersøkelser. Smertefull passiv fleksjon (ev. også innadrotasjon i til­ legg ved tvil) hos alle. Gradvis mer redusert passiv bevegelighet på affisert side med økende leddaffeksjon.

Supplerende undersøkelser. Røntgen er tilstrekkelig og kan vise redu­ sert leddspalte, osteofytter og subkondrale forandringer.

Diagnostiske kriterier. Typisk smerteanamnese, smerte (og eventuelt redusert bevegelighet) ved undersøkelse av passiv leddbevegelighet og sikre artroseforandringer på røntgen.

Behandling.

Informasjon om årsak, prognose og egenbehandling. Smerte­/inflammasjonsdempning initialt ved sterke smerter, periodevis etter behov senere. Obs. bivirkninger! Ved behov fysioterapiveiledet tre­ ning rettet mot bevegelighet, styrke og utholdenhet. Bløtdelsbehandling og leddmobilisering ved behov initialt. Kirurgi ved hofteleddsartrose kan være aktuelt.

Differensialdiagnoser. L4 radikulopati, inguinalhernie, psoasbursitt, myalgier i iliopsoas og rektus femoris, nerveentrapment (n. femoralis cuta­ neus lateralis).

Prognose. Sykdommen progredierer langsomt. Andelen som trenger protese, er uklar. Komorbiditet bidrar i vesentlig grad til smerteopplevelse og funksjonssvikt.


22 | Spesifikke diagnoser, diagnostikk og behandling

Artikulær smerte

Figur 2.1

Periartikulær smerte

Smertemønster ved hofteleddsartrose.

Lokalisert artrose oppstår hyppigst i kne- eller hofteledd. Det er en rekke faktorer som disponerer for artrose i underekstremitetene, særlig alder, overvekt, tungt arbeid og arv, samt å være kvinne. Hofteleddsartrose kan være primær uten kjent årsak, eller sekundær, dvs. forårsaket av tidligere skade eller sykdom i leddet som brudd, luksasjoner, epifysiolyse, CalvéLegg-Perthes’ sykdom og dysplasier. Prognostiske studier viser langsom, men sikker forverring ved etablert diagnose.

Symptomer Smerte er hovedsymptomet ved artrose (figur 2.1). Tidlig i sykdomsforløpet skyldes smerten inflammasjon i synovialhinnen med hydrops og andre smertefremmende prosesser. Demping av disse prosessene kan gi smertefrihet i lange perioder. Smerteopplevelsen står som regel ikke i forhold til grad av radiologiske forandringer på røntgen. Senere i forløpet blottes ben i leddet og det kommer påleiringer på leddkantene. Dette bidrar til smerteopplevelsen.


2.1 Leddrelaterte plager | 23

Smertens karakter er typisk ved hofteleddsartrose. • •

Startsmerter oppstår etter at pasienten har hatt samme stilling i hofteleddet over tid, særlig ved sitting og om morgenen. Belastningssmerter er knyttet til aktivitet og er mest uttalte ved gange på hardt underlag, for eksempel asfalt eller ved økt støtbelastning gjennom benet som ved løping. Smertene kommer etter hvert og påvirker ofte gangfunksjonen. Hvilesmerter opptrer sent i forløpet og vil i særlig grad være forstyrrende som nattsmerter.

Den leddrelaterte smerten sitter i lyskeområdet og stråler av og til ut medialt og fortil i låret og ned i kneet, samt over hoftekammen. I tillegg er det ofte sekundære smertefenomen fra periartikulære strukturer og lokal og referert smerte fra hofteleddets muskulatur, som smerte i seteregionen og langs yttersiden av benet og noen ganger helt ned til foten. Disse smertene kan være vel så uttalte som den leddrelaterte smerten. Stivhet og bevegelsesinnskrenkning. Mange pasienter klager over stivhet som bedres noe når de beveger seg. Opplevelse av stivhet i hofteleddet melder seg tidlig i forløpet av en hofteleddsartrose, eventuelt også før forandringer på røntgen. Pasienten merker særlig tap av fleksjon, da dette er viktig for daglige aktiviteter som påkledning, sitting og trappegang. Det er også vanlig med tap av ekstensjon med gradvis utvikling av fleksjonskontraktur (leddet står i fleksjon og ikke kan ekstenderes over 0-stilling). Noen pasienter klager også på følelse av benlengdeforkortning, og dette kommer av at abduksjonsevnen tapes gradvis, slik at det kan bli adduksjonskontraktur i leddet. Halting og behov for ganghjelpemidler er vanlig sent i forløpet på bakgrunn av både smerte og bevegelsesinnskrenkning. Det vanligste gangmønsteret ved artrose er med lett bøy i ryggen og lett fleksjon i hofteleddet. Fotavvikling skjer uten at leddet kommer i 0-stilling i ekstensjon og gangen blir vraltende. Funksjonen er nedsatt for de fleste aktiviteter ved smertefull artrose, og dette gjelder særlig gange. Tilstanden er knyttet til lav livskvalitet hos


24 | Spesifikke diagnoser, diagnostikk og behandling

over halvparten av pasientgruppen. Dette skyldes de leddrelaterte plagene, men i vel så stor grad til artrose også i andre ledd og andre sykdommer og belastninger som alderdom ofte fører med seg. Et europeisk prosjekt har fulgt 3000 personer (65–85 år) med artrose over 10 år klinisk og med spørreskjema (European Project on OSteoArthritis (EPOSA)). De fant blant annet en sterk sammenheng mellom klinisk artrose og generell skrøpelighet basert på faste kriterier. Kriteriene var: • • • • •

Vekttap ≥5 % siste år Utmattethet målt med Centre for Epidemiologic Studies Depression Scale (CES-D) Svakhet målt med grepsstyrke i dominant hånd Redusert 3 meters ganghastighet Lav fysisk aktivitet (Longitudinal Ageing Study Amsterdam Physical Activity Questionnaire (LAPAQ))

De som skåret tilsvarende laveste femtedel av hele EPOSA-kohorten, fylte ett kriterium. Personer som fylte tre kriterier, ble ansett som skrøpelige (10 %) og ett eller to som pre-skrøpelige (50 %) (1). Disse funnene er sterkt knyttet til mobilitet, evne til å utføre daglige aktiviteter og egenomsorg og gir ofte økt sosial isolasjon og økt grad av psykisk sykdom. Kliniske funn. Passiv leddbevegelighet undersøkes og sammenlignes med frisk side. Sikker reduksjon av passive leddutslag er diagnostisk for tilstanden, sammen med smerte ved ekstra trykk i ytterstilling ved undersøkelsen. Forsert fleksjon er tilnærmet aldri smertefri ved artrose. FABERS test kan brukes til å vurdere hvor irritert leddet er. Leddbevegeligheten kan måles og følges med et goniometer. Gjennom spesifikk testing av muskler og senerelaterte strukturer i regionen vurderer man i hvor stor grad disse tilfører pasienten smerte. Det trochantære området er særlig utsatt for sekundær patologi, men også korsryggen kan påvirkes av endret ganglag. Behandling og trening kan bedre plagene fra disse strukturene i vesentlig grad.

Supplerende undersøkelser Radiologiske undersøkelser er indisert ved mistanke om hofteleddsartrose, da artroseforandringer på vanlig røntgen er et diagnostisk kriterium. Tidlige forandringer som endrer væskebalansen i caput og acetabulum, samt


2.1 Leddrelaterte plager | 25

gir økt synovial aktivitet, kan påvises ved MR. I de fleste tilfeller er ikke dette nødvendig, da røntgen er tilstrekkelig for artrosediagnosen og også viser senvirkning etter dysplasi og sykdommer i femur fra ungdomsårene. Hvis diagnosen er usikker og smerte og funksjonstap varer ved, kan det være indikasjon for MR med tanke på ekstraartikulær patologi, femoroacetabular impingement eller labrumskader. Vurdering av indikasjon for MR artrografi er i hovedsak en spesialistoppgave.

Figur 2.2 Venstresidig hofteleddsartrose med avsmalet leddspalte, subchondral sclerosering og lett osteofyttdannelse hos en 60 år gammel kvinne.

Leddvæskeundersøkelse er det ikke vanlig å gjøre i hofteleddet pga. den dype beliggenheten. Leddet er tilgjengelig for punksjon, både fra siden og forfra, og ved mistanke om artritt av ukjent årsak kan leddvæskeundersøkelse være indisert i spesialavdeling. Laboratorieundersøkelser gir per i dag lite tilleggsopplysninger om artrose og har kun differensialdiagnostisk interesse, da det ennå ikke foreligger klinisk nyttige biokjemiske markører spesifikke for brusksykdom. Imidlertid kan man påvise økt konsentrasjon av urinsyre i serum, som tegn på arthritis urica. Ved mistanke om septisk artritt, nyresykdom eller revmatisk sykdom må helhetlig klinisk vurdering legges til grunn for valg av undersøkelser.


Plager i bekken og hofter er skrevet for fysioterapeuter, leger, kiropraktorer, manuellterapeuter og andre helsearbeidere som arbeider med denne pasientgruppen. Boken egner seg også for studenter innen muskel–skjelett-området. Niels Gunnar Juel er spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, overlege ved Oslo universitetssykehus og dr.philos. og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Juel har interessert seg spesielt for plager knyttet til bekken og hofter i over 30 år og samarbeider med underviser studenter, fysioterapeuter og leger om bevegelsesapparatet, og driver aktiv forskning. Han har også utgitt lærebøkene Norsk fysikalsk medisin (3. utg. 2014) og Klinisk undersøkelse av bevegelsesapparatet (2. utg. 2018).

ISBN 978-82-450-2468-5

En guide til diagnostikk og behandling

radiologer, ortopeder og fysioterapeuter på feltet. Han

Plager i bekken og hofter

Boken suppleres av relevante nettressurser, som kasuistikker, miniforedrag og videoer av alle de kliniske undersøkelsene som er omtalt. Se fagbokforlaget.no/Plager-i-bekken-og-hofter /I9788245024685

Niels Gunnar Juel

Plager i bekken og hofter er en klinisk håndbok med konkrete og praktiske råd om diagnostikk og behandling av muskel- og skjelettrelaterte plager i bekken–hofte-regionen. I tillegg til nødvendig bakgrunnskunnskap gir boken detaljert beskrivelse av symptomer, funn, diagnostiske kriterier og behandlingsmuligheter ved de fleste tilstandene i området, og om særlige forhold ved langvarige tilstander. Hvert kapittel har et kort sammendrag med den viktigste informasjonen og tilstandene, samt sentrale referanser.

Niels Gunnar Juel

Plager i bekken og hofter En guide til diagnostikk og behandling