Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utg. (9788245039795) by Fagbokforlaget

Randi Grønseth og Trond Markestad

Pediatri og pediatrisk sykepleie er skrevet for sykepleierstudenter og andre helsefagstudenter som har barn som målgruppe. Boka er også godt egnet for sykepleiere som arbeider med barn i sykehus og i førstelinjetjenesten. Boka er rikt illustrert.

PEDIATRI OG PEDIATRISK SYKEPLEIE

Randi Grønseth har embetseksamen i sykepleievitenskap

fra Universitetet i Oslo og lang erfaring fra praksis i barneavdeling og som høgskolelektor ved videreutdanning i barnesykepleie. Hun har jobbet i 15 år som forlagsredaktør i sykepleieredaksjonen i Gyldendal Akademisk og er nå ansatt som universitetslektor ved mastergradstudiet i spesialsykepleie til akutt og kritisk syke pasienter, med spesialisering i barnesykepleie, ved OsloMet. Grønseth er også redaktør og forfatter av bøkene Bacheloroppgaven i sykepleie (2019) på Fagbokforlaget og Klinisk sykepleie 1 og 2 (2022) på Gyldendal.

5. utgave

Foto: Jørgen Barth, UiB

PEDIATRI OG PEDIATRISK SYKEPLEIE

Denne femte utgaven av boka er grundig gjennomarbeidet og oppdatert. Den inneholder reviderte og flere nye illustrasjoner. Det er lagt vekt på oppdatert forskningsmessig forankring av forståelse og forslag til sykepleiefaglige tiltak, og det er derfor oppgitt omfattende litteraturreferanser.

Randi Grønseth og Trond Markestad

Pediatri og pediatrisk sykepleie inneholder både medisinsk sykdomslære og sykepleie til barn og ungdom. Sykdomslæren gir en grunnleggende innføring i årsaker, forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommer hos barn. Forfatterne belyser både fysiske og psykososiale konsekvenser av sykdom og sykehusinnleggelse, aktuelle observasjoner og overvåknings- og sykepleietiltak. Barn og ungdoms vekst og utvikling, kommunikasjon, lek, og samarbeid med pårørende er også noen av temaene i boka.

Trond Markestad er dr.med. og spesialist i barnesykdommer.

5. utgave

ISBN 978-82-450-3979-5

Han er professor emeritus ved Det medisinsk-odontologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Markestad har lang og bred klinisk erfaring med barn fra universitets- og lokalsykehus og fra førstelinjetjenesten som kommuneoverlege, helsestasjonslege og skolelege. Han har lang undervisningserfaring og underviser fortsatt bachelor- og masterstudenter i sykepleie og andre helsefag i pediatri og yrkesetikk. Markestad har også utgitt bøkene Klinisk pediatri og Helsefaglig ykesetikk i daglig klinisk praksis på Fagbokforlaget.

Randi Grønseth og Trond Markestad

PEDIATRI OG PEDIATRISK SYKEPLEIE 5. UTGAVE

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave 1998 2. utgave 2005 3. utgave 2011 4. utgave 2017 5. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3979-5 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Tabeller og figurer er laget av og bearbeidet for denne utgaven av forlaget. Illustrasjoner: Denise De Gaust, Even Skoglund og Hanne Bringager. De øvrige bilder er tatt av Trond Markestad og Anne Margrete Markestad. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD TIL FEMTE UTGAVE

Den første utgaven av denne boken kom ut i 1998, og den har senere vært omfattende revidert fire ganger. Boken er beregnet på både grunn- og videreutdanning innen helsefag på høgskole- og universitetsnivå. I denne femte utgaven er tekst, illustrasjoner og referanser igjen revidert. Temaer som vi mener passer bedre på masternivå eller til fordypning, er markert med rosa bakgrunn. Sykepleiefaglige tema er behandlet mer detaljert enn medisinske tilstander. For den som ønsker å fordype seg i medisinske problemstillinger, anbefales læreboken Klinisk pediatri av Trond Markestad (Fagbokforlaget, 2016, revidert 2023). Tilgangen til oppdatert informasjon gjennom fritt tilgjengelige elektroniske databaser har økt enormt. De gir gjerne omfattende og detaljert faktakunnskap om enkelttemaer, men ofte på bekostning av dypere forståelse og av å se ting i sammenheng. Vi har derfor forsøkt å legge vekt på grunnleggende forståelse og vekting av hva vi oppfatter som særlig viktig. Det er vårt håp at boken vil inspirere til fordypning og være et hjelpemiddel til kritisk lesning av det som publiseres på nettet. I de forskjellige kapitlene er det henvist til aktuelle nettsider. I tillegg er det oppdaterte og kvalitetssikrete nettsider som dekker sentrale temaer fra de fleste kapitlene uten at det nødvendigvis er henvist til disse. Under

fanen «Barn og unge» på www.helsebiblioteket.no. ligger Norsk barnelegeforenings utrednings- og behandlingsveiledere for de vanlige sykdommene hos barn, andre nasjonale veiledere og retningslinjer for tiltak ved en rekke vanlige helseutfordinger, f.eks. forebyggende helsearbeid, psykisk helse, barnepalliasjon, omsorgssvikt og barnevern, og tilgang til internasjonale retningslinjer, f.eks. UpToDate pediatrics og BMJ Best Practice Paediatrics, og noen av de mest sentrale internasjonale tidsskriftene. På Helsedirektoratets, Folkehelseinstituttets og Helsenorges nettsider (www.helsedirektoratet.no, www. fhi.no og www.helsenorge.no) er det mye opplysninger om helsespørsmål og faglige retningslinjer. Kunnskapsbasert oppslagsverk om barns legemidler (KOBLE) er fritt tilgjengelig på www.koble.info. Der gis det detaljerte opplysninger om indikasjoner, doser og forsiktighetsregler ved bruk av aktuelle legemidler til barn. Vi takker barnesykepleier Kirsti Egge Haugstad, som har skrevet om spesielle hensyn med hensyn til innvandrere, og barnesykepleierne Anja Smeland og Inger Anette Finrud for kapitlet om pre- og postoperativ sykepleie til barn. April 2022 Randi Grønseth og Trond Markestad

INNHOLD

DEL 1

Vekst og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Kapittel 1

Vekst og fysisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Måling av høyde, vekt og hodeomkrets . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13 Bruk av prosentiler (percentiler) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 Lengdevekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Overvekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Undervekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Hodets vekst . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Pubertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Angst og depresjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Spiseforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38 Kapittel 4

Forebyggende helsearbeid blant barn. . . . . . . . . . . . . . . 41 Helsestasjonen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 41 Ernæring, vekst og utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Vaksinasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 44 Skolehelsetjenesten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 Helsestasjon for ungdom. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Samarbeid med barnevernet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47

Kapittel 2

DEL 2

Psykomotorisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Sykepleie til barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Hva bestemmer utviklingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Hvordan få informasjon om utviklingen? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Hovedprinsipper i utviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Overstimulering og understimulering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31 Kapittel 3

Psykisk utvikling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Basis for normal emosjonell utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Personlighet og atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Uheldig atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Trass . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Aggressiv atferd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Spisevansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Søvnvansker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Autismespekterforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Psykosomatiske plager . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Skolefobi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Mobbing. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37

Kapittel 5

Datasamling, observasjon og overvåkning av barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Datasamling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Vurdering og overvåkning av barnets tilstand . . . . . . . . . . . . . . 51 Allmenntilstand . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Atferd og bevissthet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 Ubehag og smerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Respirasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55 Sirkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Perifer sirkulasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Puls . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 58 Blodtrykk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Sjokk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Pediatrisk tidlig varslingsskår (PEVS) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Hydrering og vekt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Hjelpemidler ved overvåkning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 Bruk av overvåkningsutstyr . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 64

Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utgave

Kapittel 6

Kapittel 11

Innleggelse i sykehus. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

Smerter og smertebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

Barn og unge i sykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67 Å redusere stress og å styrke barns og unges mestring . . . . . 74 Å opprette tillitsforhold til barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Foreldrene til stede. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Undersøkelser og prosedyrer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Foreldre til barn i sykehus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Interkulturell sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

God smertelindring krever kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smertens fysiologi og psykologi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forhold som påvirker smerteopplevelsen. . . . . . . . . . . . . . . . . . Vurdering av smerter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Ikke-medikamentell smertebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medikamentell smertebehandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kvalme og andre plager (7, 13) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Palliasjon (13) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 174 175 175 180 181 186 186

Kapittel 7

Kommunikasjon med barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Språkutviklingen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjon på barns og unges premisser . . . . . . . . . . . . Hjelpemidler i samtaler med barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Samtaleteknikker. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Foreldrenes deltakelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilrettelegging av et gunstig miljø for samtale . . . . . . . . . . . . Utfordringer for den voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kommunikasjonstrening. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

103 103 106 107 108 108 108 109

Kapittel 12

Barn og unge med langvarige helseutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Langvarige helseutfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Konsekvenser for sykepleien . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å styrke barnets eller ungdommens og foreldrenes ressurser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å redusere familiens samlede belastninger . . . . . . . . . . . . . . . .

189 190 191 201

Kapittel 13 Kapittel 8

Å tilfredsstille barn og unges egenomsorgsbehov . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 111 Å opprettholde tilstrekkelig inntak av oksygen og utskillelse av karbondioksid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å opprettholde tilstrekkelig inntak av mat og drikke . . . . Omsorg i forbindelse med eliminasjonsprosesser . . . . . . . . Å opprettholde balansen mellom aktivitet og hvile. . . . . . . Å opprettholde balansen mellom ensomhet og sosial kontakt. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å forebygge trusler mot menneskets liv, funksjon og velvære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Å fremme menneskets funksjon og utvikling innenfor sosiale grupper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

111 121 132 134 136 141 142

Kapittel 9

Pre- og postoperativ sykepleie til barn og ungdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Generelt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Forberedelse før kirurgi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Preoperativ vurdering og forberedelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Risiko knyttet til anestesi og kirurgiske inngrep hos barn . . Postoperativ sykepleie . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

149 149 152 153 155

Kapittel 10

Legemidler til barn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 165 Barn er ikke små voksne . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Absorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Eliminasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Effekt og bivirkninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Administrasjon av legemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feilmedisinering . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Informasjonskilder. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

165 165 166 166 166 170 170

Når barn og unge dør . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Barns og unges forståelse av og reaksjoner på døden . . . . Ventesorg. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Palliasjon til barn og unge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Oppfølging av familien etter barns død . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

209 212 212 213

DEL 3

Sykdomslære . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Kapittel 14

Det nyfødte barnet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Fosterlivet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tilpasning og vitalitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nyfødtperioden . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Symptomer på sykdom hos nyfødte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Generell behandling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lungesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Prematuritet og postmaturitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Liten for alderen (SGA) og stor for alderen (LGA) . . . . . . . Intrauterine infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Infeksjoner knyttet til fødselen (perinatale infeksjoner) . Neonatal ikterus (gulsott) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . K-vitamin . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

221 224 225 228 231 231 232 233 235 236 237 237 239

Kapittel 15

Infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241 Infeksjonsforsvar og immunitet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Diagnose ved infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Feber og hypertermi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling av infeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241 242 243 246

Innhold

9 Sepsis . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utslettsykdommene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Herpes simplex . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mononukleose (Epstein-Barr-virusinfeksjon, kyssesyke). . . Kusma (parotitis epidemica) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Enterovirusinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hiv (humant immunsviktvirus) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Covid-19 (et koronavirus) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Streptokokkinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tuberkulose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lyme-borreliose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Infeksjoner i barnehage og skole . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

246 247 249 249 250 250 250 250 250 251 252 252

Hjertet og kretsløpet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 253 253 255 256 257 257 258 258 262 262 262

Kapittel 17

Luftveissykdommer og allergi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 265 Symptomer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Luftveisinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Allergiske sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Cystisk fibrose (CF) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

265 265 272 276

Kapittel 18

Fordøyelsesorganene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 277 Symptomer fra mage-tarm-kanalen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medfødte misdannelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Pylorusstenose. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gastroøsofageal refluks og fysiologiske spedbarnsbrekninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spedbarnskolikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Matvareintoleranse og matvareallergi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Malabsorpsjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Gastroenteritt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kronisk inflammatorisk tarmsykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Appendisitt (blindtarmsbetennelse) og mesenterial adenitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tarminvaginasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brokk og hydrocele . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Innvollsorm . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

291 293 294 295 296 297 297 298 299 299

Kapittel 20

Nervesystemet og musklene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 301

Kapittel 16

Symptomer ved hjertesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjertemisdannelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bilyder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling av hjertesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Spesielle undersøkelser av hjertet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Omstilling av sirkulasjonen ved fødselen . . . . . . . . . . . . . . . . . . Mer om medfødte hjertemisdannelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hjertearytmier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kardiomyopati, myokarditt og perikarditt . . . . . . . . . . . . . . . . . Endokarditt og endokardittprofylakse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Urinfunn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Supplerende undersøkelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medfødte misdannelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urinveisinfeksjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nattenurese (sengevæting, enuresis nocturna) . . . . . . . . . . . Dagvæting . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Glomerulonefritter (glomerulopatier) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Nefrotisk syndrom . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Sjeldne nyrelidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kjønnsorganene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

277 280 281 281 282 283 284 284 286 286 286 287 288

Symptomer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anfallssykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kronisk utmattelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Infeksjoner i hjernen og hjernehinnene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Cerebral parese (CP) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Utviklingshemning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Andre utviklingsavvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

301 302 305 305 306 307 308

Kapittel 21

Leddene og skjelettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 313 Medfødt hofteleddsluksasjon – hofteleddsdysplasi . . . . . . . Feilstillinger i beina . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skoliose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Smerter i leddene og skjelettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barneleddgikt (juvenil idiopatisk artritt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . Osteogenesis imperfecta . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

313 314 315 315 317 317

Kapittel 22

Hudsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 319 Atopisk eksem (atopisk dermatitt) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Seboreisk eksem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Bleieutslett . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Urticaria (elveblest) og angioødem . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Skabb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Vorter og mollusker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Føflekker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hemangiomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

319 321 321 322 323 323 324 324 324

Kapittel 23

Blodsykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 327 Blodets bestanddeler. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Symptomer på blodsykdommer. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Anemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leukocytose og leukopeni . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Blødningsforstyrrelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Årsaker til petekkier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

327 329 329 330 331 332

Kapittel 19

Nyrene, urinveiene og kjønnsorganene . . . . . . . . . . . 289

Kapittel 24

Symptomer fra nyrer, urinveier og kjønnsorganer. . . . . . . . 289 Urinprøver . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 291

Forekomst, årsaker og prognose . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333

Maligne sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 333

Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utgave

Symptomer og funn. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Behandling og oppfølging . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Leukemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Lymfomer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Svulster . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

10 333 334 335 336 336

Kapittel 27

Ulykker og skader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 357

Kapittel 25

Endokrine og metabolske sykdommer. . . . . . . . . . . . . 339 Diabetes mellitus . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hypoglykemi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tyreoidealidelser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Paratyroideasykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Binyresykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Medfødte metabolske sykdommer (stoffskiftesykdommer) . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Arvelige stoffskiftesykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 Påvisning av genetiske avvik . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 354 Genterapi. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 355

339 342 342 343 343 345

Kapittel 26

Ulykkesforebyggende tiltak . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Hodeskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Brannskader . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Drukning. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Fremmedlegemer i luftveiene og mage-tarm-kanalen . . . Forgiftninger. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Huggormbitt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Barnemishandling og omsorgssvikt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Krybbedød (plutselig uventet spedbarnsdød) . . . . . . . . . . . . .

357 357 359 359 359 363 364 364 365

Kapittel 28

Genetisk betingede sykdommer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 347

Barnehelse i en global sammenheng . . . . . . . . . . . . . . . 367

Kromosomer og gener. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Celledeling . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Arvegang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Kromosomfeil . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Barnedødelighet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 367 De enkelte sykdommene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 369

347 348 350 352

Stikkordregister . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 371

DEL 1

VEKST OG UTVIKLING

Kapittel 1

VEKST OG FYSISK UTVIKLING Det helt spesielle med barnemedisinen er å bedømme vekst og fysisk, motorisk og mental utvikling. Mangelfull lengdevekst og vektøkning kan være tegn på kronisk sykdom eller omsorgssvikt. Økt lengdevekst og overvekt kan også en sjelden gang skyldes sykdom. I dette kapitlet beskrives hvordan målingene bør utføres og tolkes, og vanlige årsaker til avvik. Pubertetsutviklingen har sammenheng med veksten og beskrives også.

Måling av høyde, vekt og hodeomkrets Kroppslengden måles slik: • De to første årene med barnet liggende. Én person holder hodet rett slik at issen berører hodeplaten, og en tenkt linje fra nedre kant av øyeeplet til øregangsåpningen er parallell med hodeplaten. Én person holder føttene samlet og forvisser seg om at kroppen ligger rett. Begge føttene skal berøre den bevegelige fotplaten med hele fotsålen. Tidlig i spedbarnsalderen kan det være vanskelig å rette begge beina samtidig på grunn av strammingen i muskulaturen. Ta først av bleien. Dersom det fortsatt er vanskelig, kan man slippe det ene beinet når man er sikker på at kroppen ligger helt rett. • Fra 2 år måles kroppslengden stående. Måleapparatet må være riktig innstilt. Knærne skal være strake og beina samlet. Hælen, setet, skuldrene og bakhodet skal berøre bakflaten. Hodet skal holdes rett slik at den nedre kanten av øyeeplet ligger i horisontalt plan med øregangsåpningen. Undersøkeren kan støtte

hodet ved å holde om barnets kjeve på begge sider og med fingertuppene på beinet bak øret. Barnet veies nakent eller med truse dersom det er eldre enn ca. 2 år. De to første årene kan barnet ligge eller sitte på en spedbarnsvekt. Senere kan det stå på en personvekt, eller en av foreldrene kan veies med og uten barnet, slik at differansen utgjør barnets vekt.

 Lengdemåling de to første årene

KLINISK PEDIATrI

30 e

Fedm

P97

27 P90

26 25

ekt Overv

P75

P50

21 P25

KMI, kg m

rvekt

Unde

grad

kt grad

P10

Underve

12 19

+2s

P50

P25

P10

−2s

40 84 39 P97

+2s

37 36

P10 P3

31 30 29 28 27

25 24 23 22 21

33 32 31 30 29 28 P97

27 26

P90

25 24

P75

23 22

P50

21 P25

20 grad Undervekt

– 396 –

Undervekt

P10

18 17

grad 2

14 13

+2.5s P97

12 P90

12 19

Vekt

Høyde

P75

52 P50

50 48

P25

9 P10

44 P3 −2s

−2.5s

6 9

alder

12 5 hodeomkrets

lengde

vekt

2 0

2 12

Alder (mnd) Kilde: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:281-6.

Navn

gutter

Vekstkurve 1 − 5 år Født 57

57 56

Alder (år) Alder

KMI

+2.5s +2s

P97 P90

P75

Forklaringer

Referanser: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009;129:281-6. Juul A, Teilmann G, Scheike T, Hertel NT, Holm K, Laursen EM, Main KM, Skakkebæk NE. International Journal of Andrology 2006;29:247-55. Cole TJ, Bellizzi MC, Flegal KM, Dietz WH. British Medical Journal 2000;320:1240-3. Cole TJ, Flegal KM, Nicholls D, Jackson AA. British Medical Journal 2007;335:194-201.

P25

P10

−2s −2.5s

47 46

122

120

+2.5s

P97

118

P90

116

+2s

114 Høyde 112 far

Høyde mor

P75

MFH *

112

110

P50

* MFH = (høyde far + mor + 13)/2 & Målhøyde = MFH ± 10cm

108

P25

106

106 P10

104 102

100 98

−2s

100

−2.5s

+2.5s

P97

+2s

23 P90

21 P75

P50

74 P25

KMI-vurderinger må alltid knyttes opp mot klinisk undersøkelse.

17 P10

−2s

−2.5s

13 10

alder

8 høyde

vekt

hodeomkrets

10 9 8 7

Alder (år, mnd) Kilde: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:281-6.

P = Prosentiler. s = Standardavvik. P2–4 = Tanner-stadier for pubesbehåring. T4 ml = Testikkelstørrelse 4 ml. KMI = Kroppsmasseindeks (kg/m2) bør beregnes ved mistanke om over- eller undervekt. Overvekt og fedme er her angitt i henhold til «The International Obesity Task Force» (IOTF) sine kriterier; dvs. henholdsvis KMI 25 kg/m2 og 30 kg/m2 ved 18 år og ekstrapolert ned i alder. Definisjonen av undervekt 1 og 2 tar utgangspunkt – 397grad – i WHO sine kriterier; KMI 18,5 kg/m2 og 17 kg/m2 ved 18 år og ekstrapolert ned i alder. Disse definisjonene er statistiske. Det betyr at de kan brukes som screeningverktøy, men at de ikke er diagnostiske verken for overvekt eller undervekt for det enkelte barn.

P50

Vekstkurve gutter (1 − 5 år), Vekststudien i Bergen, 2007

• • • • •

• P = Prosentiler. • s = Standardavvik. • P2-4 = Tanner-stadier for pubesbehåring. • B2-4 = Tanner-stadier for brystutvikling. • KMI = Kroppsmasseindeks (kg/m2) bør beregnes ved mistanke om over- eller undervekt. Overvekt og fedme er her angitt i henhold til ”The International Obesity Task Force” (IOTF) sine kriterier; dvs. henholdsvis KMI 25 kg/m2 og 30 kg/m2 ved 18 års og ekstrapolert ned i alder. Definisjonen av undervekt grad 1 og 2 tar utgangspunkt i WHO sine kriterier; KMI 18,5 kg/m2 og 2 17 kg/m ved 18 år og ekstrapolert ned i alder. Disse definisjonene er statistiske. Det betyr at de kan brukes som skreeningverktøy, men at de ikke er diagnostiske verken for overvekt eller undervekt for det enkelte barn. KMI-vurderinger må alltid knyttes opp mot klinisk undersøkelse.

Hodeomkrets (cm)

Forklaringer

BGS1−20071206N/1−5/M

72 70

−2.5s

Høyde (cm)

KMI, kg m

Referanser: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskrift for Den norske legeforening 2009;129:281-6. ekt OvervHolm Juul A, Teilmann G, Scheike T, Hertel NT, K, Laursen EM, Main KM, Skakkebæk NE. International Journal of Andrology 2006;29:247-55. Cole TJ, Bellizzi MC, Flegal KM, Dietz WH. British Medical Journal 2000;320:1240-3. Cole TJ, Flegal KM, Nicholls D, Jackson AA. British Medical Journal 2007;335:194-201.

−2s

Vekt (kg)

BGS2−20071206N/2−19/F

Vekstkurve jenter (2 − 19 år), Vekststudien i Bergen, 2007

P50 P25

+2s

jenter

• P = Prosentiler. • s = Standardavvik. • P2-4 = Tanner-stadier for pubesbehåring. • T4 ml = Testikkelstørrelse 4 ml. • KMI = Kroppsmasseindeks (kg/m2) bør beregnes ved mistanke om over- eller undervekt. Overvekt og fedme er her angitt i henhold til ”The International Obesity Task Force” (IOTF) sine kriterier; dvs. henholdsvis KMI 25 kg/m2 og 30 kg/m2 ved 18 års og ekstrapolert ned i alder. Definisjonen av undervekt grad 1 og 2 tar utgangspunkt i WHO sine kriterier; KMI 18,5 kg/m2 og 2 17 kg/m ved 18 år og ekstrapolert ned i alder. Disse dmebrukes definisjonene er statistiske. Det betyr at deFe kan som skreeningverktøy, men at de ikke er diagnostiske verken for overvekt eller undervekt for det enkelte barn. KMI-vurderinger må alltid knyttes opp mot klinisk undersøkelse.

P75

Forklaringer

KMI−kurve 2 − 19 år

P90

APPENDIKS

+2.5s

Lengde (cm)

KMI

45 44

−2.5s

Vekt (kg)

Høyde

P75

56 Vekt

P90

Alder (år) Alder

P97

Vekstkurve gutter (0 − 1 år), Vekststudien i Bergen, 2007

50 +2.5s

49 BGS1−20071206N/0−1/M

gutter

Vekstkurve 0 − 1 år

Født50

Hodeomkrets (cm)

Vekstkurve gutter (2 − 19 år), Vekststudien i Bergen, 2007

BGS2−20071206N/2−19/M

Navn

gutter

KMI−kurve 2 − 19 år 35

Navn

gutter

Vekstkurve 4 − 19 år

Født 55

200 +2.5s

195 Høyde far

Høyde mor

MFH *

+2s

190

P50

180

185

175 P10

170

170 P3

165

−2.5s

160

122 120

44 43

+2.5s

+2s

116

P50

70 P25

115 P10

110 P3

100

Pubertetsutvikling 20

P4 P3

T4 ml 10

25 10

10 50 50

90 90

75 90

97 97

10 19

40 35

BGS1−20071206N/1−5/F

106

104

P10

104

102 100

P97 P90 P75

P25

P10 P3

P97

+2s

P90

21 P75

19 P50

74 72

P25

P10

68 −2s

−2.5s

alder

8 høyde

vekt

hodeomkrets

9 8 7

−2s

190

185 Høyde far

Høyde mor

185

MFH * +2.5s

180 * MFH = (høyde far + mor − 13)/2 & Målhøyde = MFH ± 9cm

46 45 44 43

−2.5s

jenter

Født 190

P50

26 +2.5s

BGS1−20071206N/4−19/F

+2.5s

cm −2.5s

Vekstkurve 4 − 19 år

49 +2s

100 −2s

Navn

102 P3

Alder (år, mnd)

Født50

108 P25

Kilde: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:281-6.

jenter

Vekstkurve 0 − 1 år

110

106

Alder (år) Kilde: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:281-6.

Navn

112

P50

105

114

P75

Høyde (cm)

Vekstkurve gutter (4 − 19 år), Vekststudien i Bergen, 2007

Vekt (kg)

120

MFH *

Vekstkurve jenter (1 − 5 år), Vekststudien i Bergen, 2007

125

Høyde mor

108

P90

P75

118

P97

110

130

* MFH = (høyde far + mor − 13)/2 & Målhøyde = MFH ± 9cm

100 P97

135

−2.5s

Høyde 112 far

140

P90

155

145

P10 −2s

150

P25

49 180

P25

175

160

Høyde (cm)

P75

−2s

Vekt (kg)

P90

P50 P75

185

165

BGS1−20071206N/0−1/F

54 P97

Hodeomkrets (cm)

BGS1−20071206N/4−19/M

P90

+2.5s

P97

190 * MFH = (høyde far + mor + 13)/2 & Målhøyde = MFH ± 10cm

54 195

+2s

jenter

Vekstkurve 1 − 5 år

Født 200

+2s P97

175

P90 P75

170

180 175 170

P50

165

165 P25

160

P10

160

40 84

155

−2s

155

−2.5s P97

P90

P75

P50

74 34

P25 P10

72 70

−2s

−2.5s

+2s

12 P97

11 P90

52 P75

50 48

P50

9 P25

P10

P3 −2s

9 5

Vekt (kg)

alder

10 vekt

11 lengde

12 5 hodeomkrets

145 cm

140 kg 85

135

130 P97

125 120

P90

115

P75

110

P50

P25

105

40 35

Alder (mnd) Kilde: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:281-6.

2 12

P4 P3 P2

B3 B2

75 3

97 25

50 75

90 10

75 3

5 0

Pubertetsutvikling

MENARKE 2 0

10 3

P10

100

97 25

0 19

Alder (år) Kilde: Júlíusson PB, Roelants M, Eide GE, Moster D, Juul A, Hauspie R, Waaler PE, Bjerknes R. Tidsskr Nor Legeforen 2009;129:281-6.

−2.5s

Lengde (cm)

60 +2.5s

150

145

Vekstkurve jenter (4 − 19 år), Vekststudien i Bergen, 2007

150

Høyde (cm)

+2s

Vekt (kg)

+2.5s

Vekstkurve jenter (0 − 1 år), Vekststudien i Bergen, 2007

Hodeomkrets (cm)

82 38

Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utgave

 Måling av hodeomkrets

Hodeomkretsen måles med et nøyaktig målebånd som største hodeomkrets når man legger båndet like over øyenbrynene og den mest fremtredende delen av bakhodet. Båndet skal ligge stramt mot hodet hele veien. Omkretsen oppgis til nærmeste hele millimeter.

Bruk av prosentiler (percentiler) Det er utarbeidet normalkurver for vekstparametere for norske barn (se figurene). På helsestasjonen brukes imidlertid kurver utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO) de første fem årene. Målingene foretas under rutinekontroller ved helsestasjonen og for eksempel ved innleggelse i en barneavdeling. Det er viktig at målene hver gang blir avmerket på barnets prosentilkurve, slik at utviklingen over tid kan vurderes. Linjene i skjemaene viser hvor mange prosent av friske barn som har et mål under den verdien som linjen representerer. Den midtre linjen, 50-prosentilen, er middelverdien for friske barn. Den laveste linjen, 3-prosentilen, betyr at 3 % av friske barn har et lavere mål, mens 97 % har et høyere mål. På tilsvarende måte vil et mål på 97-prosentilen bety at 3 % av friske barn har et større

mål, mens 97 % har et lavere mål. På prosentilkurvene er også 2 og 2,5 standardavvik (s) over og under middelverdien (betegnes minus og pluss 2 s og 2,5 s) oppgitt. Minus 2 s og 2,5 s tilsvarer 2,5- og 0,5-prosentilen, mens pluss 2- og 2,5-prosentilen tilsvarer 97,5- og 99,5-prosentilen. Høyde og vekt må ses i sammenheng: Dersom høyden er på 50-prosentilen og vekten på 3-prosentilen ved en bestemt alder, betyr det at barnet er tynt. Det kan skyldes arv (er foreldrene også tynne?), kronisk sykdom eller overdreven slanking (anoreksi?). Det finnes også prosentilkurver for vekt i forhold til høyde som synliggjør slike forskjeller i kroppsproporjsoner på en god måte. Kroppsmasseindeks (KMI) (engelsk: Body Mass Index, BMI) er en mer nøyaktig måte å uttrykke kroppsproporsjoner på. KMI får vi ved å dividere vekten (i kilo) med kvadratet av høyden (i meter). KMI endrer seg normalt med alderen. Av prosentilskjemaet for KMI kan vi, for eksempel, lese at en KMI på 16 hos en 6 år gammel gutt tilsvarer en KMI på 22 hos en voksen mann. For de forskjellige målene forventes det at barnet følger prosentilkanalen sin i oppveksten. Imidlertid finnes det viktige unntak: • Målene ved fødselen er ikke bestemt bare av arvelige faktorer, men i enda større grad av forhold i fosterlivet. Barn som ved fødselen er små eller store i forhold til det som er forventet ut fra arvelige forhold (spesielt foreldrenes høyde og hodeomkrets), vil henholdsvis klatre eller falle av i prosentilskjemaet før de finner kanalen sin i løpet av de første 6–12 månedene. • Lengdeveksten øker kraftig i puberteten. Dersom tidspunktet for pubertet avviker betydelig fra gjennomsnittet, vil barnet klatre eller falle av i prosentilskjemaet en tid. For eksempel vil høyden krysse oppover i prosentilskjemaet en tid ved uvanlig tidlig pubertet, men falle av en tid dersom puberteten er sen. KMI = vekt (kg) / høyde (m)2 Barnet finner sin kanal i løpet av de første 6–12 månedene Hodeomkrets og lengde omtrent i samme kanal

Kapittel 1: Vekst og fysisk utvikling

EKSEMPEL

50–75-prosentilen. Barnet har altså klatret i prosen-

En gutt var født 8 uker før termin og veide da

tilskjemaet for alle målene, noe som er forventet all

1800 gram. Far er 185 cm høy og veier 78 kg, mor er

den tid begge foreldrene er over middels høye. Vekt og

170 cm og veier 62 kg. Forløpet ved barneavdelingen

lengde er på samme prosentil, det vil si at gutten har

var ukomplisert, og gutten reiste hjem etter 5 uker.

middels vekt i forhold til lengden, slik som foreldrene.

9 uker senere kommer han til helsestasjonen. Han

3 måneder senere kommer gutten til ny kontroll.

får nå bare morsmelk og D-vitamindråper og virker

Han spiser godt og får middagsmat, grøt basert

frisk. Vekten er 4150 gram, lengden 54 cm og hode-

på hvetemel og fortsatt noe brystmelk. Vekten

omkretsen 38,0 cm.

er 8200 gram (litt over 10-prosentilen), lengden

På prosentilskjemaet skal målene føres på 6 uker

73 cm (50-prosentilen) og hodeomkretsen 46,3 cm

fordi den korrigerte alderen fra forventet termin er

(50–75-prosentilen). Korrigert alder er nå 9 måne-

6 uker. Vekten og lengden er nå på vel 3-prosentilen

der. Lengden og hodeomkretsen har fortsatt klat-

og hodeomkretsen på 25-prosentilen i forhold til

ret litt, men vekten har falt av i skjemaet, det vil si

korrigert alder.

barnet er blitt tynnere. Det blir bestemt at han skal

4½ måned senere viser gutten god trivsel. Han

komme til ny kontroll om en måned.

får fortsatt morsmelk, men har i tillegg fått ris-

En måned senere virker gutten tynn og er urolig og

grøt i 1½ måned og har nettopp begynt med grøt

grinete. Han spiser fortsatt godt og kaster ikke opp,

av hvetemel. Den psykomotoriske utviklingen er

men han har 4–5 store og litt løse avføringer hver dag.

normal. Vekten er 7900 gram, lengden 68 cm og

Korrigert alder er nå 10 måneder. Vekten er 8100 gram

hodeomkretsen 44,3 cm. Barnet har nå en kor-

(3–10-prosentilen), lengden 73,5 cm (25–50-prosenti-

rigert alder (alder fra termin) på 6 måneder (4½

len) og hodeomkretsen 46,6 cm (50–75-prosentilen).

måned + 6 uker). Vekten og lengden er begge mel-

Barnet har nå falt ytterligere i vektprosentilen,

lom 25- og 50-prosentilen, og hodeomkretsen på

krysset to kanaler og faktisk tapt vekt. Nå har også lengden falt en halv kanal, mens hodeomkretsen følger kanalen sin. Utredningen viser at gutten har cøliaki. Han blir satt på glutenfri kost og får raskt bedre allmenntilstand. To måneder senere (12 måneder korrigert alder) er vekten 9500 gram (vel 25-prosentilen), lengden 76 cm (25–50-prosentilen) og hodeomkretsen 47,5 cm (75-prosentilen). Barnet har igjen vist en innhentingsvekst for lengde og vekt, og kan sikkert forventes å klatre noe mer i prosentilskjemaet de neste 3–4 månedene. Hodeomkretsen har hele tiden fulgt skjemaet. Bildet er typisk ved ernæringssvikt på grunn av manglende næringsinntak eller malabsorpsjon. Først lider vekten, deretter lengdeveksten, og bare sent går det ut over hodets og dermed hjernens vekst.

Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utgave

70 9

4 60

nd5

3 2

50 1 0

Høyde cm

Høyde

Figur 1.1

3 4

5 6

mnd.

Alder

år

Prosentilskjema med korrigert alder

Prosentilskjemaene gjelder for barn som er født til termin. Hvis barnet er født for tidlig (mer enn 3 uker før termin), setter man 0-punktet nær termindatoen, det vil si den datoen da barnet skulle vært født. I 0-punktet føres målene som barnet har ved termin. Premature barn utskrives gjerne 2–3 uker før termin, og det mest praktiske er at helsesykepleier fører inn de første målene som gjøres på helsestasjonen, for på den måten å kunne følge utviklingen på prosentilskjemaene fra første stund (husk at termin er definert som svangerskapsalder 37–42 uker). Barn født nær termin (35–36 ukers svangerskapsalder) skrives ofte ut raskt, og her kan også 0-punktet være målene ved fødsel – det er ved betydelig prematuritet at korrigering er av praktisk betydning. En slik korrigering for prematuritet gjøres vanligvis de første to årene. Barnet på skjemaet ble født 2 måneder for tidlig. I opprinnelig kurve er 0-punktet satt til dato for fødsel. Sirklene viser vekstkurven korrigert for prematuritet.

Når man har tatt disse forbeholdene, skal man ha mistanke om at utviklingen kan være unormal dersom forholdene er slik: • Målet er over 97-prosentilen eller under 3-prosentilen. Siden 3-prosentilen og 97-prosentilen er i yttergrensene av det normale, vil et mål henholdsvis under og over disse to verdiene oppfattes som mulig unormale. • Målet har klatret for mye eller falt for mye av innenfor prosentilskjemaet. Det er retningslinjer for hvor mye man skal være på vakt dersom målet har krysset to prosentilkanaler i løpet av noen uker til 1 år, for eksempel fra 50-prosentilen til under 10-prosentilen, eller fra 75-prosentilen til under 25-prosentilen (Helsedirektoratet, 2011). Prematuritet Korrigert alder på prosentilskjemaet Grunn for bekymringer Mål < 3 eller > 97 prosentilen! Mål krysser prosentilkanaler mer enn forventet (se retningslinjer1)!

Se Helsedirektoratet 2011

 Barnet måles stående fra 2-årsalderen

Lengdevekst Normal vekst Bortsett fra justering av veksten de første 6–12 månedene og variasjon i veksten på grunn av varierende tidspunkt for puberteten vil barna omtrent følge sin kanal i prosentilskjemaet. Kanalen vil i stor grad være nær gjennomsnittet for den som foreldrene fulgte. Barnets høyde som voksen, vil være omtrent et gjennomsnitt av foreldrenes høyde, men man må justere for kjønn siden kvinner i gjennomsnitt er 13 cm kortere enn menn. Tommelfingerregelen er at barnets høyde som voksen vil være gjennomsnittet av foreldrenes høyde pluss halvparten av kjønnsforskjellen (dvs. 6,5 cm) for guttene og gjennomsnittet minus 6,5 cm for jentene. Dette er et grovt estimat, men forventet slutthøyde vil være ± 10 cm fra utregnet høyde.

Kortvoksthet og økt lengdevekst En vanlig bekymring hos foreldrene er at barna er uvanlig lave eller, av og til, uvanlig høye. Vi spør da først om hvor høye foreldrene og eventuelt andre familiemedlemmer er, og også om når de kom i pubertet, fordi tidspunktet for pubertet også i stor grad er arvelig. Dersom barnas alder er i nærheten av puberteten, undersøker vi så hvor langt puberteten er kommet, ved å se på testiklenes og penis’ størrelse og på utbredelsen av kjønnshår hos guttene, og på utvikling av brystene, utbredelsen av kjønnshår og tid for menstruasjon hos jentene. Dersom legen er usikker på om lengdeveksten er normal, kan hun i tillegg rekvirere en røntgenundersøkelse av venstre hånd. Graden av omdannelse fra brusk til bein i knoklene i fingrene og håndroten viser hvor langt skjelettet har vokst (skjelettalderen), og forteller oss om veksten er forsinket eller kommet lenger enn barnets alder. Ut fra barnets alder, høyde og skjelettalderen kan legen beregne hvor mange centimeter barnet har igjen å vokse, og dermed hva slutthøyden omtrent vil bli. Den vanligste årsaken til kortvoksthet er normal, men forsinket vekst og dermed forsinket skjelettalder og pubertet. Når puberteten kommer, får barnet sin vekstspurt og når da sin arvelig bestemte høyde, men altså senere enn de fleste på samme alder. Dersom forklaringen på kortvoksthet ikke er lave foreldre eller

Kapittel 1: Vekst og fysisk utvikling

forsinket vekst, er det et utall muligheter, for eksempel ernæringssvikt som følge av kronisk tarmsykdom, andre kroniske organsykdommer, hormonforstyrrelser, skjelettmisdannelser og alvorlig omsorgssvikt (boks 1.1). Tidlig økt lengdevekst, det vil si at høyden «klatrer» i prosentilskjemaet, kan skyldes at barnet har en tidlig modning av skjelettet og vil få en tidlig pubertet, men kan også skyldes hormonforstyrrelser, for eksempel som følge av hjernesvulst (tumor cerebri). Overvektige barna har en tendens til rask vekst og tidlig pubertet, dvs. at de kan være relativt høye før puberteten. Ved tidlig pubertet stanser veksten tidligere, og slutthøyden vil bli som forventet ut fra arvelige faktorer. Når kortvoksthet skyldes sykdom, må grunnsykdommen behandles. Mangel på veksthormon, som dannes i hypofysen, er en sjelden sykdom. Disse barna vokser under 3-prosentilen, men veksten bedres ved daglig injeksjon med veksthormon. Barn som vil bli uvanlig lave, dvs. at jentene vil bli kortere enn ca. 150 cm og guttene kortere enn ca. 160 cm, kan få veksthormon selv om de ikke har veksthormonmangel eller sykdom. Barn som ser ut til å bli uvanlig høye, dvs. at jentene vil bli høyere enn 184–186 cm og guttene høyere enn 202–204 cm, kan også tilbys å få stanset veksten. Før ble det brukt hormonbehandling, men nå stanses veksten med et kirurgisk inngrep i vekstsonene omkring kneet.

Boks 1.1 Årsaker til kortvoksthet • Konstitusjonelt forsinket vekst og pubertet (vanligst); genetisk Arvelig kortvoksthet (jf. foreldrenes høyde) Kromosomfeil, f.eks. Down syndrom, Turner syndrom • Kronisk sykdom (f.eks. hjertefeil, nyresykdom og astma) • Ernæringssvikt Mangelfullt næringsinntak Malabsorpsjon • Hormonsvikt eller stoffskiftesykdom Hypotyreose Medfødte stoffskiftesykdommer Veksthormonmangel • Omsorgssvikt hos spedbarn (deprivasjonssyndrom)

Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utgave

 Røntgenbilde av venstre hånd for bestemmelse

av skjelettalder (Røntgenavdelingen, Haukeland universitetssykehus)

Overvekt Hos voksne defineres overvekt som KMI mer enn 25 kg/m2 og fedme som mer enn 30 kg/m2. Hos barn varierer KMI normalt med alderen, og det er laget aldersavhengige definisjoner for overvekt, fedme og undervekt (se prosentilskjema og tabell). Forekomsten av overvekt hos barn er lavere i Norge enn i de fleste andre europeiske og amerikanske landene, men er ut fra KMI-definisjonene likevel på 15–17 % blant 8-åringene og vel 20 % hos ungdommer. Det ser likevel ut til at andelen overvektige i barnealderen ikke har økt de

siste årene. Et barn kan ha en relativt høy KMI uten å være overvektig dersom det har en kraftig kroppsbygning. Det er derfor viktig å se på fordelingen av fettvev. Overvektige barn vil typisk ha relativt stor bukomkrets på grunn av avleiring av fett der. Spedbarn er ofte lubne, selv om de får bare morsmelk. Overvekt i de første 2–3 årene har liten sammenheng med overvekt senere i livet med mindre foreldrene også er overvektige. Dess eldre det overvektige barnet er, dess større er risikoen for at det også vil bli overvektig som voksen. Risikoen er særlig stor dersom foreldrene også er overvektige. Sammenhengen mellom overvekt hos foreldre og barn skyldes delvis en arvelig tendens til overvekt, men også i stor grad familiemønstre med hensyn til matvaner og fysisk aktivitet. Overvektige tenåringer har 80 % risiko for overvekt i voksen alder uansett foreldrenes vekt. Studier viser at det er svært vanskelig å behandle overvekt og fedme hos barn. Det er derfor særlig viktig å satse på forebyggende tiltak i form av informasjon til familiene og tiltak i barnehagen og skolen for å fremme gode matvaner og fysisk aktivitet. Det er særlig kostvanene som er viktige, og det er derfor vesentlig å oppmuntre familier til å velge sunne matvarer, I tillegg bør samfunnet ha en ernæringspolitikk som fremmer gode valg. Det er også viktig med gode utemiljøer for å oppmuntre til fysisk aktivitet i stedet for å sitte ved TV-en eller PC-en. Spedbarn skal ikke slankes, men det kan være ønskelig å venne et spedbarn av med hyppige kosemåltider. I andre levehalvår bør man unngå matvarer som virker klart fetende, hvis barnet er overvektig. Hvis andre familiemedlemmer er overvektige, er det viktig med tidlig rådgivning, men ellers er det ikke nødvendig med spesielle tiltak før 3–4-årsalderen. Ved overvekt i skolealderen er det en balanse mellom å oppmuntre til å begrense vekten og å unngå for sterk fokusering på vekt. Slankepress kan også skape dårlig selvbilde og risiko for at barnet begynner altfor sterk slanking som fører til spiseforstyrrelser. Ved alvorlig fedme bør man imidlertid forsøke å få til vektreduksjon, og hos disse barna er det liten risiko for anoreksiutvikling. Det er bare to måter å forebygge og behandle overvekt på, nemlig ved å endre matvaner og ved å øke

Kapittel 1: Vekst og fysisk utvikling

den fysiske aktiviteten. Forsøk på hurtigslanking er bestandig mislykket, og generelt er prognosen for vektreduksjon dårlig dersom ikke • både barn og foreldre er motiverte • hele familien er villig til å endre måltids- og aktivitetsvaner Måltidsvanene skal ikke endres drastisk, men kaloriinntaket må reduseres. Det er spesielt viktig å redusere inntaket av sukker og fett, og å øke inntaket av fiberrike matvarer som frukt, grønnsaker og grove kornprodukter. Sukkerholdige drikker, som brus og saft, og kaloribomber, som godterier og kioskmat, er spesielt uheldig. Gode vaner kan være relativt hyppige og små måltider i stedet for få store, få tykke skiver med grovt brød i stedet for mange tynne, et stort glass vann før man spiser, og å unngå å spise andre steder enn i kjøkkenet. Det kan være en fordel å legge opp et kostprogram i samarbeid med en klinisk ernæringsfysiolog. I tillegg bør det settes opp et program for økt fysisk aktivitet utenom skolen. Fysisk aktivitet er viktig for å unngå at vektreduksjon skyldes tap av muskulatur, samtidig som fysisk aktivitet gjør at kroppen forbrenner flere kalorier. Aktivitetene må være lystbetonte og kan være relativt beskjedne, som svømming, sykling, fysisk aktiv lek og raske spaserturer. Daglig aktivitet er viktigere enn få dager med trening, og i studier er det vist større effekt av å begrense tiden foran TV-en og PC-en enn av organisert trening. Planen bør legge opp til en gradvis endring med sikte på at barnet «vokser seg ut av fedmen», det vil si at vekten holder seg eller øker mindre enn lengdeveksten i prosentilskjemaet, mens lengdeveksten opprettholdes. Barnet og familien trenger et forpliktende oppfølgingsprogram der fastlegen, helsesykepleieren eller sykepleieren er sentrale. Barnet møter regelmessig til vektkontroll og samtaler for å holde motivasjonen oppe. Dersom sykepleier følger flere overvektige barn, er det gode erfaringer med gruppetilnærming. Ved betydelig fedme er det vanlig å få spørsmål om det kan ligge en hormonell forstyrrelse bak. Det kan oftest avklares med en vanlig klinisk undersøkelse.

Tabell 1.1 KMI-kriterier for overvekt og fedme Alder (år)

Overvekt gutter

Fedme

jenter

gutter

jenter

17,42

17,15

19,30

19,17

17,55

17,34

19,78

19,65

17,92

17,75

20,63

20,51

18,44

18,35

21,60

21,57

19,10

19,07

22,77

22,81

19,84

19,86

24,00

24,11

20,55

20,74

25,10

25,42

21,22

21,68

26,02

26,67

21,91

22,58

26,84

27,76

22,62

23,34

27,63

28,57

23,29

23,94

28,30

29,11

23,90

24,37

28,88

29,43

24,46

24,70

29,41

29,69

25,00

30,00

Pediatri og pediatrisk sykepleie, 5. utgave

Undervekt Hvis vekten skjærer ned i prosentilkanalene i forhold til høyden, og særlig hvis den kommer godt under 3-prosentilen, kan det være tegn på underernæring, særlig tidlig i spedbarnsalderen, men oftere tegn på sykdom. Vekttap, og etter hvert også nedsatt lengdevekst, er viktige symptomer ved sykdommer i de fleste organene. Andre viktige årsaker er omsorgssvikt i tidlig barnealder og anorexia nervosa hos ungdommer. For å forebygge både overvekt og undervekt og for å få vite om generelle forebyggende tiltak i samfunnet virker, samt oppdage sykdom som påvirker vekst og vekt, høydemåles og veies barna på 3. og 8. klassetrinn (se kapittel 4).

Hodets vekst Økningen i hodeomkretsen reflekterer hjernens vekst og eventuelt annet innhold inne i skallen. Så lenge sømmene (suturene) mellom skallebeina er åpne, kan hodet vokse unormalt raskt. For sterk vekst gir mistanke om hydrokefali (vannhode), som oftest viser seg i de første levemånedene (kapittel 20). Det er derfor svært viktig å måle hodets omkrets ved helsestasjonskontrollene i første leveår og følge retningslinjene for når barnet bør henvises for utredning dersom hodet vokser for raskt eller for langsomt (Helsedirektoratet, 2011). Hodet kan få en avvikende form selv om omkretsen er normal, dersom én eller flere av suturene forbeiner for tidlig (kraniosynostose). Dette kan behandles kirurgisk.

Den vanligste årsaken til skjev skalle og flatt bakhode er imidlertid at barnet stort sett ligger med ansiktet vendt mot én side eller på bakhodet i sengen. Skjevhet ved disse tilstandene kan forebygges ved at foreldrene varierer barnets liggestilling. Dersom hodet er skjevt, bør barnet legges slik at det må snu hodet den andre veien hvis det skal følge med. Det kan også være nødvendig å lære foreldrene å gjøre lette tøyninger av stramme muskler på halsen. Stort og lite hode omtales i kapittel 20.

Pubertet Puberteten starter fordi hypofysen begynner å skille ut follikkelstimulerende hormon (FSH) og luteiniserende hormon (LH), som i sin tur stimulerer testiklene og ovariene til å produsere kjønnshormonene østrogen og testosteron. I binyrebarken blir det også økt sekresjon av androgener (kapittel 25). Hormonene som produseres i kjønnskjertlene og binyrene, er ansvarlige for vekstspurten og utviklingen av pubertetstrekkene. Vanlig alder for pubertetsstart er 10–11 år, med vekst av testiklene og penis hos gutter og vekst av brystene hos jenter. Gjennomsnittsalderen for første menstruasjon (menarke) er litt over 13 år. Den normale variasjonen i pubertetsutviklingen (prosentilene) for brystutvikling, behåring av kjønnsorganene, menarke og testikkelstørrelse er også påført prosentilkurvene for vekst (se skjemaene s. 15). Tabell 1.2 For tidlig pubertet For sen pubertet Jenter Brystutvikling <

Ingen pubertetstegn ved 14 års alder

Gutter Testikkelvekst < 9 år

Ingen pubertetstegn ved 15 års alder

8 år, menarke < 9 år

Figur 1.2

Leiebetinget skjevhet

Hodeomkrets måles ved hver helsestasjonskontakt i første leveår

Tiden for pubertet er i stor grad arvelig bestemt, men altfor tidlig (pubertas praecox) og altfor sen pubertet (pubertas tarda) kan være tegn på sykdom. Den vanligste årsaken til for tidlig pubertet er for tidlig, men ellers normal start av sekresjon av FSH og LH fra hypofysen. Sjeldne årsaker er hjernesvulst og unormal produksjon av kjønnshormoner fra binyrebarken eller fra en svulst i ovarier eller testikler.

Den vanligste årsaken til sen pubertet er sen, men ellers normal start av sekresjon av FSH og LH. Andre årsaker er sykdommer i hypofysen og kjønnskjertlene, og feil i kjønnskromosomene. Dersom det er varig hypofysesvikt eller manglende evne til kjønnshormonproduksjon i kjønnskjertlene, må barnet få tilskudd av kjønnshormoner for at det skal utvikle normale pubertetstegn. Dersom kjønnskjertlene ikke er normale, vil barnet ikke bli fertilt. Litteratur Bahr, R. (Red.). (2009). Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandling. IS-1592. Helsedirektoratet. www. helsedirektoratet.no Colquitt, J.L., Loveman, E., O’Malley, C., mfl. (2016). Diet, physical activity, and behavioural interventions for the treatment of overweight or obesity in preschool children up to the age of 6 years. Cochrane Database Syst Rev, 3(3), CD012105. Donkor H.M., Grundt J.H., Júlíusson P.B., mfl. (2017). Social and somatic determinants of underweight, overweight and obesity at 5 years of age: a Norwegian regional cohort study. BMJ Open, 7(8), e014548. Donkor H.M., Grundt J.H., Júlíusson P.B., mfl. (2020). A familyoriented intervention programme to curtail obesity from five years of age had no effect over no intervention. Acta Paediatr, 109(6):1243–1251. Helsedirektoratet (2007). Retningslinjer for mat og måltider i barnehagen. IS-1484. https://helsedirektoratet.no Helsedirektoratet (2010). Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge. Nasjonale faglige retningslinjer for primærhelsetjenesten. IS-1734. https://helsedirektoratet. no Helsedirektoratet (2011). Veiing og måling i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. IS-1736. https://helsedirektoratet.no Helsedirektoratet (2015). Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i skolen. Del 1: Barneskole og skolefritidsordningen. IS2371BM og IS-2373BM. https://helsedirektoratet.no

Kapittel 1: Vekst og fysisk utvikling

Helsedirektoratet (2017). Faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten. https://helsedirektoratet.no Helsedirektoratet (2020). Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Nasjonal faglig retningslinje. www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/helsestasjons-og-skolehelsetjenesten Hovengen, R., Bøhler, L. & Biehl, A. (2016). Utvikling av overvekt og fedme hos barn og unge I: R. Brandlisuen, B. Granum, R. Hovengen, H. Lyshol & E. Ohm (Red.), Barn, miljø og helse. Risiko- og helsefremmende faktorer (s. 51–59). Folkehelseinstituttet. www.fhi.no Júlíusson, P.B. & Bjerknes, R. (2004). Hvordan skal vi måle og definere overvekt og fedme hos barn og unge? Pediatrisk endokrinologi, 18, 24–30. Júlíusson, P.B., Eide, G.E., Roelants, M., mfl. (2010). Overweight and obesity in Norwegian children: prevalence and socio-demographic risk factors. Acta Paediatrica, 99(6), 900–905. Júlíusson, P.B., Roelants, M., Eide, mfl. (2009). Vekstkurver for norske barn. Tidsskrift for Den norske legeforening, 129, 281–286. Júlíusson, P.B., Vinsjansen, S., Nilsen, B., mfl. (2005). Måling av vekst og vekt: En oversikt over anbefalte teknikker. Pediatrisk endokrinologi, 19, 23–29. www.pediatrisk-endokrinologi.no Meyer, H.E., Bøhler, L. & Vollrath, M.E.M.T. (2017). Overvekt og fedme i Norge. Folkehelseinstituttet. www.fhi.no Misvær, N. & Lagerløv, P. (Red.). (2018). Håndbok for helsestasjoner 0–5 år (4. utg.). Kommuneforlaget. Nally, S., Carlin, A., Blackburn, N.E., mfl. (2021). The Effectiveness of School-Based Interventions on Obesity-Related Behaviours in Primary School Children: A Systematic Review and MetaAnalysis of Randomised Controlled Trials. Children (Basel),8(6), 489. doi: 10.3390/children8060489 Vekstsstudien i Bergen 1 og 2. Vekstkurver. www.vekststudien.no Waters, E., de Silva-Sanigorski, A., Hall, B.J., mfl. (2011). Interventions for preventing obesity in children. Cochrane Database System Rev, 12, CD001871. Whitehead, L., Kabdebo, I., Dunham, M., mfl. (2021). The effectiveness of nurse-led interventions to prevent childhood and adolescent overweight and obesity: A systematic review of randomised trials. J Adv Nurs, 77(12), 4612–4631. doi: 10.1111/ jan.14928

Randi Grønseth og Trond Markestad

PEDIATRI OG PEDIATRISK SYKEPLEIE

Randi Grønseth har embetseksamen i sykepleievitenskap

5. utgave

Foto: Jørgen Barth, UiB

PEDIATRI OG PEDIATRISK SYKEPLEIE

Randi Grønseth og Trond Markestad

Trond Markestad er dr.med. og spesialist i barnesykdommer.

5. utgave

ISBN 978-82-450-3979-5