Ordriket 7B Elevbok BM (2. utgave) (9788211038494)

Bokmål • 2. utgave

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

Bokmål • 2. utgave

Elevbok 7B

Copyright © 2023 by Vigmostad & Bjørke All Rights Reserved

1. utgave 2016 2. utgave / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-11-03849-4

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: C-form Cecilie Forfang Omslag: C-form Cecilie Forfang Omslagsillustrasjon: Ketil Selnes

Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7.

Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20.

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond.

Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarframstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Ordriket!

Kjære 7.-klassing!

Alt du tenker kan du fortelle om ved å bruke språket ditt! Det er gjennom språket vi blir kjent med hverandre og lærer nye ting.

I denne boka møter du det beste kapittelet! Du får også lese tekster du kan le av. Kanskje ler du av noe helt annet enn klassekameratene dine? Dessuten får du øve deg på å lese tekster på begge de norske skriftspråkene. Du vil se at språket vårt inneholder skatter på både hovedmålet og sidemålet ditt.

Til alt dette bruker vi språket vårt. Vi blir kjent med hverandre gjennom språket og språket forteller mye om hvem vi er og hvor vi hører til.

Hilsen forfatterne

Innhold

6 8

To skriftspråk 7

Ord og begreper 8

Forbered deg 9 Fordyp deg 9

Leseriket 10 Lesestrategier 10 Lesetekster 11 Taleriket 48 Muntlig og skriftlig språk 48 Språkriket 50 Bokmål og nynorsk 50 Skriveriket 56 Å skrive på sidemål ved hjelp av eksempler og skriverammer 56

Dette vil jeg samle på! 59

Kulturmøter 61

Ord og begreper 62 Forbered deg 63 Fordyp deg 63 Leseriket 64 Lesestrategier 64 Lesetekster 65

Taleriket 102 Presenter et svar med begrunnelse 102 Språkriket 104 Komma 104 Skriveriket 110 Å skrive reflekterende 110 Tenkeskriving 112

Dette vil jeg samle på! 113

Det beste kapittelet 115

Ord og begreper 116 Forbered deg 117 Fordyp deg 117 Leseriket 118 Lesestrategier 118 Lesetekster 119 Taleriket 156 Tale 156 Språkriket 160 Setningsanalyse 160 Skriveriket 170 Å skrive argumenterende 170 Leserinnlegg 171

Dette vil jeg samle på! 175

9

Vi snakkes! 177

Ord og begreper 178

Forbered deg 179 Fordyp deg 179

Leseriket 180 Lesestrategier 180 Lesetekster 181 Taleriket 204 Snakke dialekt 204 Språkriket 208 Pronomen 208

Skriveriket 214 Plakat 214

Dette vil jeg samle på! 217

Hva ler du av? 219

Ord og begreper 220

Forbered deg 221 Fordyp deg 221

Leseriket 222 Lesestrategier 222 Lesetekster 223 Taleriket 262 Å leke med språket 262

Språkriket 264 Ordlaging og orddanning 264 Skriveriket 272 Fortell humoristisk om morgenen din 272

Dette vil jeg samle på! 275 Stikkordregister 276 Litteraturutvalg 277 Bilder og illustrasjoner 279

To skriftspråk

LESERIKET

Her skal du lese tekster på bokmål og nynorsk.

TALERIKET SPRÅKRIKET SKRIVERIKET

Her skal du lære om forskjellene mellom skrift og tale.

Her skal du se på forskjeller og likheter mellom bokmål og nynorsk.

Her skal du skrive på sidemålet ditt.

Når vi skriver norsk, har vi to offisielle sett med regler for hvordan vi skriver: Vi har ett sett med regler for å skrive nynorsk og ett sett med regler for å skrive bokmål. Vi kan også skrive slik vi snakker, men det finnes ingen offisielle regler for denne måten å skrive på. Offisielle sett med skriveregler kaller vi målform eller offisielle skriftspråk.

I dette kapittelet skal du lære mer om hvordan vi skriver norsk, og om hvorfor vi har to ulike måter å skrive norsk på. Du skal også få lese og skrive tekster på både bokmål og nynorsk.

Ord og begreper

Skriftspråk → et system med tegn for å gjengi og forstå språk Målform → offisielle språknormer Hovedmål → det skriftspråket som eleven eller skolen har valgt skal være hovedspråkformen

Sidemål → det skriftspråket som ikke er hovedmålet

Forbered deg

I gruppe. Søk opp ordene og uttrykkene åssen, hvorvidt, kva for ein, verken, frem i både bokmålsordboka og nynorskordboka. Hvilke skrivemåter finner dere i ordbøkene? Hvilke skrivemåter bruker dere?

Fordyp deg

Les ei hel bok på sidemålet ditt.

MÅL

LESERIKET

Etter arbeidet med Leseriket skal du

• ha fått erfaring med å lese tekster på både nynorsk og bokmål

• vite hvorfor vi har to forskjellige målformer i Norge

• forstå at språk og identitet henger tett sammen

Ufråstoelig?

Er teksten skrevet på bokmål eller nynorsk?

Det vsier seg mekrleig nok at en seintng kan frsamtå som fustednllig fostråleig slev om botaskevne sktokes krtafig om. Det esnete du må psase på er at i hvatfrell den fsøtre og den sitse botskeavn i ordet bedohler plsasen sin. Dtete er frdoi man vinlvagis lsere odret som en hleeht, og ikke bvakostene hevr for seg. Karlte du å lsee dtete?

Hvordan ville du skrevet teksten til vanlig?

LESESTRATEGI

Hva er spesielt med denne teksten?

Hvorfor klarer du å forstå teksten selv om den er skrevet slik, tror du?

I dette kapittelet møter du disse lesestrategiene:

I dette kapittelet møter du disse lesestrategiene:

• lag venndiagram

• venndiagram

• still spørsmål til teksten

• still

• stopp opp ved ord du ikke forstår

Norske skriftspråks historie på én side!

Egne tegn for lydene Þ og ð

æ, ø og y oppstår som nye lyder

Svartedauden tar livet av mange i Norge –få skri språkskilder

17. mai 1814 Norge får egen grunnlov. Grunnloven 1814 § 33: Alle Forestillinger om Norske Sager, saavelsom de Expeditioner, som i Anledning deraf skee, forfattes i det Norske Sprog

Lydene Þ og ð forsvinner fra språket i Norge

Runealfabetet, Den eldre futhark Runealfabetet, Den yngre futhark

HUSKE

1856 Knud Knudsen begynner å lage Rigsmaalet

1938: millom → mellom På bokmål blir det lov å skrive både melk og mjølk

1917 Kan nynorsk og bokmål bli ett språk?

MODERNE NORSK (1550→) Dansketida (1536–1850) Nyere tid ( 1850→)

1848 Ivar Aasen begynner å lage Landsmaalet

1885: Landsmaalet og Rigsmaalet blir sidestilt

Stor bokstav i substantiv → et Huus Doble vokaler → Huus Ekstra bokstaver bare for pynt → bli ve

1917 aa blir til å

Hvordan skriver vi bokmål og nynorsk i dag?

OPPGAVER

1 a) Lag tre spørsmål til tidslinja. b) Let etter svar på spørsmålene dine i ulike kilder.

TENKE

2 To og to. Hvem var Ivar Aasen og Knud Knudsen? Bruk ulike kilder og lag en liste med fem stikkord om hver av personene. Husk å skrive hvilke kilder dere bruker.

Høyreapparat: eit lite apparat ein kan ha i øyret for å høyre betre Droppe i rampe: å sette rullebrettet på kanten av ein skaterampe og sleppe seg utfor kanten

Sjølvtillit: tru på seg sjølv

Berre hopp!

Ingeborg brukar høyreapparat og føler seg ganske annleis enn dei andre i klassen og ho er redd mange ting. Saman med Pernille gjer ikkje det så mykje, men no er dei er blitt uvener. Det synes Ingeborg er ganske drit innimellom. Broren til Ingeborg har gitt ho ei utfordring: Ho skal gjere fire ting ho ikkje trudde ho skulle tore å gjere. Ein av dei tinga er å droppe på skateboardet i rampen i skolegarden. Lærar Signe har gitt dei i oppgåve å skrive ned noko dei likar med seg sjølv, og no skal dei snakke om dette på skulen.

På tavla har Signe skrive God sommar! i rosa, grønt og gult. Rundt tavla har ho hengt opp sjølvtillit-plakatane.

No sit ho oppå kateteret og les høgt frå Løven, heksa og klesskapet.

Eg pirkar i blåbærmuffinsen som ligg på eit pappfat på pulten, og prøver å høyre etter. Drikk opp safta i pappkoppen.

Utanfor heng skodda over fjella. Det aller beste med dagen er at Signe bestemte at vi ikkje skal ha friminutt. At vi berre skal vere inne og kose oss. Etter at ho har lese frå boka, skal vi få velje ein film frå biblioteket.

Det er ingen som har sagt noko om det som står på rampen. Pultane formar ein hestesko. No kikar eg bort på Pernille, som verkar opptatt av å høyre om korleis Lucy går lenger og lenger inn i klesskapet med alle pelskåpene.

Den siste gongen Pernille overnatta hos meg, las pappa fleire kapittel i Løven, heksa og klesskapet. Det var Pernille som ønskte at Signe skulle lese frå akkurat denne boka i dag. Tenkte ho på meg då ho rekte opp handa?

Cibor, som sit ved sida av meg, har ete opp muffinsen og driv og brettar på pappfatet. Eg trur han prøver å lage eit fly. Ved sida av han igjen sit Bendik. Høyrer han etter? Eller tenker han også på noko anna?

Signe legg frå seg boka på kateteret og reiser seg.

«Veit de noko? Eg fekk inn så mange fine svar på oppgåva på måndag», seier ho og smiler stort. «Alle her i klassen har sine

heilt spesielle eigenskapar.»

«Kva er ein eigenskap?» spør Cibor.

Signe ser ut som om ho må tenke litt. «Det var eit godt spørsmål, Cibor. Eg trur eg vil svare at det er noko som gjer deg til akkurat deg. Kanskje du har lyst til å fortelje kva du skreiv?»

Cibor ristar fort på hovudet og begynner å brette på pappfatet igjen.

«Er det nokon andre som vil dele?» Signe flyttar blikket frå pult til pult.

Eg ser ned.

Eigenskap: sterke kjenneteikn ved noko

ØV

«Hugs at det ikkje er farleg. Alle skreiv noko fint om seg sjølv, og eg veit at alt stemmer.»

Eg foldar hendene hardt under pulten. Aldri i verda om eg vil skryte av kor flink eg er blitt i rampen, framfor alle. Dessutan er det noko heilt anna eg treng å tøffe meg opp til. Som i den aller siste treninga før Emil kjem heim.

«Er det noko, Ingeborg?» spør Signe. Hjartet sprett opp i halsen.

«Hæ?» pip eg.

«Ja, du kremta. Ville du seie noko?» Signe skyv det grøne hårbandet med bilete av små ananasar lenger opp i panna.

«Øh …»

Det er musestille. Som om alle ventar på at eg skal drite meg ut.

Berre hopp! ville Emil sagt. Akkurat no skulle eg gjerne ha hoppa utfor kva som helst, Trollveggen, for eksempel!

Eg angrar på at eg ikkje tømte ein skvett rom i frukostblandinga. Eg lurte meg bort til barskapet mens mamma var på badet, men det som var i flaska, stinka verre enn tåfisen til Emil.

Lærar Signe vil at dei skal snakke om dei gode eigenskapane sine. «Er det noko, Ingeborg?» spør læraren. Alle elevane ser på Ingeborg. «Eg er glad i …» Eg kremtar. «… høyreapparata mine, P og J». Pernille seier: «Noko vi eig, er ikkje ein eigenskap ved oss.»

Men Signe seier at høyreapparata til Ingeborg er som øyra til Ingeborg. Nokre elevar begynner å klappe. Ingeborg blir letta og seier: «Og så likar eg meg sjølv fordi eg tør å droppe i rampen.»

«Eg er glad i …» Eg kremtar. «… høyreapparata mine. P og J. Fordi dei gjer slik at eg kan høyre dei små bølgene oppe ved hytta.»

Hjartet er tilbake i brystet, men der bykser det rundt som ei skremt ku. Eg prøver å svelge. Får det så vidt til. Hadde eg kunna spytte no?

Kva tenker Bendik? Pernille? Kvifor opna eg munnen?! Eg gløttar opp frå muffinsen på pulten.

«Ja, men så flott, Ingeborg!» Signe held opp begge tomlane. «Nokon andre som har lyst til å dele det dei liker ved seg sjølve?»

Pernille rekker opp handa.

«Ja?» seier Signe. «Då vi skulle skrive noko vi liker ved oss sjølve, sa du at det ikkje kunne vere noko vi eig.»

«Stemmer, men høyreapparata til Ingeborg er som ein del av henne, nesten som ekstra øyre.»

Signe foldar hendene under haka. «Nå? Fleire som vil dele?»

Cibor klaskar saman hendene. Ein gong. To gonger. Tre gongar.

Fleire slenger seg med.

Bendik klappar, han også. Og det er meg han ser på.

Eg blir lett i kroppen. Slik som armane blir, etter at eg har pressa dei mot dørkarmen.

«Okei, folkens, då kan vi …»

Eg avbryt Signe. «Og så liker eg meg sjølv fordi eg tør å droppe i rampen!»

Orda kjem så lett, heilt utan å dulte inn i kvarandre som radiobilar.

«Ja, men, kor flott, Ingeborg!» Smilehola til Signe lagar ei kløft frå midt på kinnet til haka. «Vi må våge å like oss sjølve». Det er snart sommar.

Klassen har laga plakatar om gode eigenskapar ved dei sjølve.

Åshild Moldskred

Kløft: eit hakk eller ein dal eller noko som skapar avstand

LES MER!

1

ORD I TEKSTEN

a) Les teksten, og stopp opp ved ord du synes er vanskelige.

b) Slå opp ordene du synes er vanskelige i ei ordbok. Hva står det om ordene der?

c) Velg tre av ordene du synes er vanskelige. Lag en setning med hvert av ordene.

2 I denne teksten er det mange sammensatte ord. Finn minst fem sammensatte ord.

3 Hva betyr det å tøffe seg opp?

4 Hvordan skrives ordene sjølvtillit, eigenskap, hovudet og klappar på bokmål?

HUSKE

5 a) Hvilke egenskaper liker Ingeborg ved seg selv?

b) Hvorfor tror du Ingeborg liker disse egenskapene ved seg selv?

TENKE

6

a) Tenk på en i klassen. Skriv fem gode egenskaper den personen har.

b) Hvorfor tror du at du valgte å trekke fram akkurat de egenskapene hos personen?

c) Fortell den personen om de gode egenskapene du liker.

Podkast: lydprogram som ligg på internett

Rettskrivingsreglar: offisielle reglar for korleis ein skriv

Språke Språkesen: Det er eit utruleg spennande tema. Utruleg spennande.

Programleiar: Eh, ja, men kan du, som er språkekspert, seie noko om kvifor vi skriv slik vi gjer?

Språke Språkesen: Ja, ja. Det er eit vanskeleg spørsmål som vi må ta på alvor.

Programleiar: Ja, men kan du seie noko meir om det? Kvifor skriv vi til dømes på norsk frå venstre til høgre? Kvifor ser bokstavane ut slik dei gjer? Og kvifor har vi dei rettskrivingsreglane vi har?

Språke Språkesen: Dette er veldig interessante spørsmål. Heilt einig!

Programleiar: Ja, men … Kan du ikkje seie noko meir om dette med rettskrivingsreglar? Kvifor startar vi kvar setning med stor bokstav, til dømes? Og kvifor skriv vi ikkje jæi, men jeg eller eg, til dømes? Og kven bestemmer korleis vi skal bøye orda når vi skriv?

Språke Språkesen: Ja, det må vi tenke over. Det er nokon som bestemmer.

Uoffisiell norm: ein vanleg måte å gjere noko på, men som ikkje er bestemt at skal gjerast slik

Offisiell norm: ein måte å gjere noko på som er godkjent av styresmaktene

Språkrådet: eit statleg organ som jobbar med språkspørsmål

Programleiar: Men det er vel ikkje slik at nokon berre sit og bestemmer heilt ut av det blå korleis rettskrivingsreglane skal sjå ut? Dei tar vel utgangspunkt i korleis folk faktisk både snakkar og allereie skriv, altså såkalla uoffisielle normer?

Språk Språkesen: Sant. Heilt riktig!

Programleiar: Sukk! Ja, du kan ikkje seie noko meir om dette, då? Kanskje du kan forklare korleis Språkrådet tar utgangspunkt i til dømes uoffisielle normer for norsk språk når dei skal bestemme dei offisielle skrivereglane, då?

Språk Språkesen: Ja, dette er det viktig at barn og unge i Noreg veit.

Programleiar: Er det viktig at barn og unge veit det? Kvifor det?

Språke Språkesen: Det er viktig. Viktig. Viktig.

Programleiar: Sukk! Sukk! Ok, vil du seie noko om kva

6 – TO SKRIFTSPRÅK

Språkrådet er og gjer, då?

Språke Språkesen: Ja, jaja, så klart! Språkrådet er … ja, det er fantastisk! Språkrådet er fantastisk!

Programleiar: Men du vil ikkje seie noko meir om Språkrådet???

(Stillheit)

Programleiar: Eg trur vi seier det er nok for i dag! Takk til «språkekspert» Språke Språkesen!

ORD I TEKSTEN

1 Finn ord i ordet RETTSKRIVINGSREGLER.

2 I teksten bruker programlederen uttrykket ut av det blå. Hva betyr det?

HUSKE

3 a) Skriv spørsmålene programlederen stiller.

b) Hvilke spørsmål finner du svar på i teksten?

c) Lag dine egne svar til de spørsmålene du ikke får svar på. Det du svarer, trenger ikke være sant!

TENKE

4 Tenk kritisk. Hvem kan mest om språk og skriftspråk av programlederen og Språke Språkesen, tror du?

Bjørnegap

Jæi lrer å kriv

Jæi lærr ås kriv

Jæi lærrer å skirve

Jæi lærer å skirve.

Jæi lærer å skrive.

Dær ett slit å bruke jærnen.

Thomas unnerviser mæi i spisepævvsen nårremmanndre ær i hytta å noen ganger på Skaperdan har vi unnervisning etter anndakta.

I uka sitter menna å disskuterer våkksenting i hytta å vi onge slepper ikke inn. Manneprat sieremm. Ikke fårr onge.

Så jæi sitter hær ute me Thomas å hann lærer mæi å lese å skrive. Dær vannskeli. Bare jæi å Tobe lærer å lese å skrive. Demm anndre ær fårr gammle. Tobe ær mer ong enn mæi men hann lærer forrt da.

Thomas ær besstevenn min ennda hann ær dåbbelt så gammal å mer. Hann passer på mæi. Føller me. Jæi ær værrken de ene eller de anndre. Demm kaller mæi EvNukk fårr jæi ække gutt å ikke kvinne å jennter haremm ikke hær nere så da ær jæi vell EvNukk. Værrken de ene eller de anndre. Thomas liker ikke att demm siere så hann kaller mæi Ander.

Aenn de e ærr. Jæi likere.

Thomas sier en salam-ander ær ett dyr såmm lever unner jora, lite å kvikkt. Såmm mæi.

Å lære å lese ær vannskeli. Øya svir etter unnervisninga a talglyse vi brenner. Så ære på jåbb ijenn me alle tre.

Liz Hyder

ORD I TEKSTEN

Ola Lysgaard

TENKE

1 Gjør kjappe intervju av hverandre: Skriv alle spørsmålene i teksten. Gå rundt i klassen og intervju hverandre. Bytt intervjupartner hvert minutt.

OPPGAVER

Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Elevbok 7B

I elevbøkene for 7. trinn arbeider elevene med temaer og tekster med ulik vanskegrad og i ulike sjangre. Kapitlene er delt inn i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket.

Leseriket øver leseferdighetene. I tekstarbeidet kan elevene utforske og reflektere over fiksjon og virkelighet, identitet, språk og kreativitet. Hvert kapittel har et utvalg med lesestrategier som skal trene elevene i kritisk og analytisk lesing.

Taleriket gjennomgår og øver muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder grammatikk- og rettskrivingsoppgaver. Skriveriket øver skriveferdighetene. Hvert kapittel presenterer en skrivestrategi som letter arbeidet med skrivingen.

Elevboka finnes også i digital utgave. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen.

Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03849-4