Ordriket 6 Lærerveiledning (2. utgave) (9788211038357)

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

2. utgave

Christian Bjerke, Linda Evenstad Emilsen, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland

2. utgave

Lærerveiledning 6

Copyright © 2023 by

Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

2. utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-11-03835-7

Denne boka er en del av læreverket Ordriket 1–7. Verket dekker målene i læreplanen for norsk 1.–7. trinn etter LK20.

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Grafisk design: C-form – Cecilie Forfang

Sats: Vatori – Jolanta Stachowiak

Omslagsdesign: C-form – Cecilie Forfang

Omslagsillustrasjon: Marius Pålerud

Kopioriginalene ble oversatt til nynorsk ved Jan Tislevoll / Rett Norsk. Berre Victor ble oversatt til nynorsk av Totaltekst ved Britt Høyland.

Christian Bjerke, Marit Midbøe Hagen og Gro Ulland har mottatt støtte fra Det faglitterære fond. Spørsmål om denne boka kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

16

16

Velkommen til Ordriket!

Ordriket er et norskverk som gir en god og tydelig progresjon fra 1. til 7. trinn. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene i norskfaget, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede. Dessuten kombinerer Ordriket fellesskap og inkluderende arbeid i klassen med tilpasset opplæring i form av differensierte tekster og oppgaver for den enkelte elev.

På 6. trinn består Ordriket av følgende komponenter:

• Elevbok 6A

• Elevbok 6B

• Lærerveiledning 6

• digitale utgaver av elevbøker og lærerveiledning (d-bøker)

• nettressurs for elev og lærer

Hvert kapittel i Ordriket er delt i fire riker: Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. I Leseriket står tekstene elevene skal lese, sammen med oppgaver knyttet til tekstene. Oppgavene øver leseforståelse og er delt inn i kategoriene Ord i teksten, Huske

og Tenke. I Taleriket øver elevene på muntlige ferdigheter. Språkriket inneholder funksjonelle grammatikk- og rettskrivingsoppgaver, og i Skriveriket øver elevene spesifikt på skriveferdigheter. Her legges det opp til at elevene skal skrive etter mønstertekster og i ulike sjangre. Supplerende oppgaver finnes på ordriket.no og i kopioriginalene i lærerveiledningen.

Hvert kapittel i Ordriket 6 har et aktuelt og spennende tema som innramming. Temaet blir presentert på oppstartssidene i hvert kapittel, og det er knyttet forskjellige oppgaver til disse sidene. På den måten blir elevenes forkunnskaper aktivert, de får jobbet seg inn i temaet og de blir kjent med sentrale begreper.

Ordriket er et læreverk som bygger på fagplanen i norsk i Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK20). Vi har laget Ordriket ut fra de rammene som denne fagplanen legger for norskfaget. Derfor skal vi i første del av lærerveiledningen beskrive hvordan vi har løst sentrale føringer i læreplanen i Ordriket.

NORSKPLANEN I LK20 OG ORDRIKET

Læreplanen i norsk er delt i to hoveddeler: Om faget og Kompetansemål og vurdering. Den første delen, Om faget, er delt i fire underpunkter:

• Fagets relevans og sentrale verdier

• Kjerneelementer

• Tverrfaglige temaer

• Grunnleggende ferdigheter

Den andre delen, Kompetansemål og vurdering, er på 1.–7. trinn delt inn med kompetansemål etter 2., 4. og 7. trinn. Til hvert av disse hovedtrinnene er kompetansemålene etterfulgt av en tekst om vurdering som skal være en hjelp i underveisvurderingen på hovedtrinnet.

Fagets relevans og sentrale verdier

I det første punktet, Fagets relevans og sentrale verdier, presenteres selve legitimeringen av faget. Her slås det blant annet fast at norskfaget er et sentralt fag for «kulturforståelse, danning, kommunikasjon og identitetsutvikling» (Kunnskapsdepartementet, 2019), og at faget skal «ruste elevene til å delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette kan virke som store ord. Hvordan skal lærere legge til rette for dette på 6. trinn?

I hovedsak gjøres det gjennom arbeid med tekster og språk. Norsklæreren på 6. trinn bør gi elevene tilgang til så mange og varierte tekster som mulig, både skjønnlitteratur og sakprosa, slik at elevene kan lese for å oppleve, lære, bli engasjerte og undre seg. Tekstene gir elevene felles referanserammer og er et viktig bidrag til lek og samtaler. Gjennom å lese om hvordan andre tenker og har det, kan elevene forstå mer av seg selv og hvorfor de er som de er. I Ordriket har vi lagt opp til at elevene skal lese mange og varierte tekster, tekster som er engasjerende, spennende, morsomme, triste og kanskje rare. Gjennom å lese skjønnlitteratur og sakprosa får elevene mulighet til å ta stilling til og reflektere over for eksempel etiske og moralske spørsmål. Gjennom arbeid med tekstene i Ordriket vil elevene undre seg, leke og bruke språket på nye og kreative måter. Ved at elevene får møte et mangfold av tekster som utfordrer dem, legger Ordriket til rette for at de ambisiøse målene i avsnittet Fagets relevans og sentrale verdier kan nås.

Fagets relevans legitimeres også gjennom arbeid med språk og elevenes språklige utvikling. Det å bli en trygg språkbruker er viktig for at elevene skal kunne delta i et demokratisk samfunn på deres nivå. Det handler om å samhandle med

andre barn i for eksempel lek og samtaler. Kunnskap om språk og det å bli en trygg språkbruker trekkes frem som sentralt for at elevene skal bli bevisst sin egen språklige identitet og samtidig anerkjenne andres språklige situasjon i Norge. For å få til dette på 6. trinn, må læreren legge til rette for at elevene kan få dele forskjellige språklige erfaringer. Det er viktig å poengtere at dette ikke bare handler om språk fra andre land enn Norge, det kan like gjerne handle om at vi i Norge har forskjellige dialekter og skriver to forskjellige skriftspråk (bokmål og nynorsk).

Kjerneelementer

I fagets kjerneelementer blir det viktigste elevene må lære for å kunne bruke og mestre faget, uttrykt. Det handler altså ikke bare om det viktigste faginnholdet, men om fagets «kunnskapsområder, metoder, begreper, tenkemåter og uttrykksformer» (Utdanningsdirektoratet, 2021). I norskfaget er det valgt ut seks kjerneelementer:

• tekst i kontekst

• kritisk tilnærming til tekst

• muntlig kommunikasjon

• skriftlig kommunikasjon

• språket som system og mulighet

• språklig mangfold

Tekst i kontekst løfter frem lesingen som en del av kjernen i norskfaget. I dette kjerneelementet blir det slått fast at elevene skal lese tekster for å «oppleve, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det handler ikke bare om leseopplæringen, selv om denne ligger til grunn for all lesing, men vel så mye om leseopplevelsen og hva elevene får ut av lesingen (og det å bli lest for).

I Ordriket har vi valgt ut og skrevet tekster spesielt med elevenes leseopplevelse i tankene.

Et viktig begrep her er kontekst. Elevene skal sette tekster inn i kontekst, både kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid. Hva betyr dette på 6. trinn? Det å sette tekster inn i en kulturhistorisk kontekst kan for eksempel bety å snakke om hvordan og hvorfor tekster har blitt til. Samtidig kan tekster settes inn i en samtidskontekst ved at elevene får reflektere over hva de kan bety for dem i dag. I Ordriket har vi lagt opp til mange refleksjonsoppgaver som gjør at elevene må tenke gjennom om tematikk eller hendelser i tekstene de leser på en eller annen måte angår dem i deres egne liv.

I kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst blir det slått fast at det å «reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har» (Kunnskapsdepartementet, 2019), er en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal også vise digital dømmekraft og «opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Igjen handler det i stor grad om arbeid med tekst og språk. Elevene skal lese og lytte til mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, for så å på ulike måter reflektere over hvordan tekstene kommuniserer og påvirker. Det er viktig å understreke at dette gjelder alle tekster. Når det gjelder teksters troverdighet, vil det på 6. trinn være aktuelt å være bevisst på om tekster elevene finner på internett, er troverdige, eller om de kan stole på det de leser i digitale medier. I Ordriket har vi laget oppgaver om vurdering av kilder og det å vurdere om noe er sant eller usant. Det å vise digital dømmekraft vil si å være bevisst hvordan en fremstiller seg selv og andre i digitale medier. Dette henger spesifikt sammen med et kompetansemål etter 7. trinn: «reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I Ordriket har vi laget flere oppgaver der elevene på ulike måter skal reflektere over egen språkbruk og hvordan de omtaler seg selv og andre både muntlig og skriftlig. Vi har også laget en egen spørsmålskategori som heter «tenk kritisk».

I det tredje kjerneelementet, muntlig kommunikasjon, blir det slått fast at elevene «skal få positive opplevelser ved å uttrykke seg muntlig» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Å uttrykke seg muntlig trenger ikke her utelukkende bety presentasjoner og fremføringer, det kan like gjerne være samtaler, diskusjoner, fortellinger, rollespill og alt annet der en bruker det muntlige språket, enten alene eller i kombinasjon med andre uttrykksformer, som skrift. At elevene skal få positive opplevelser, handler i stor grad om at læreren må skape trygghet i den muntlige situasjonen, at det er et muntlig klima i klassen der det er greit å være som en er. Muntlighet er en ferdighet som i stor grad er knyttet til noe personlig, som stemme, ansikt og kropp. Elevene blir synlige i tekstene sine på en helt annen måte enn hvis de skriver en tekst med blyant eller tastatur. Å skape et muntlig klima der elevene får positive opplevelser ved å uttrykke seg, kan for eksempel gjøres ved at elevene får leke, synge, danse og jobbe med oppgaver som krever samarbeid. Det krever at elevene bruker muntlig språk og kroppsspråk, men de behøver ikke alltid å gjøre det helt alene foran klassen. I Ordriket har vi laget

flere samarbeidsoppgaver som trener muntlige ferdigheter hos elevene. Her i lærerveiledningen presenterer vi flere ekstraoppgaver og øvelser som kan være med på å bygge et godt muntlig klima i elevgruppa. Vi har også laget oppgaver der elevene skal presentere faglige emner alene eller sammen med andre, da dette er et kompetansemål etter

7. årstrinn. Disse presentasjonene skal foregå etter klare og tydelige kriterier, slik at elevene vet hva de blir vurdert etter, og hva andre ser etter i presentasjonene deres. Slike rammer legger til rette for økt trygghet og vil hjelpe til med å gi elevene positive opplevelser når de uttrykker seg muntlig.

I kjerneelementet skriftlig tekstskaping blir skrivingen løftet frem som noe av det viktigste i norskfaget. Her blir det slått fast at «elevene skal få oppleve skriveopplæringen som meningsfull» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I meningsfull skriveopplæring ligger det at elevene får oppleve at de kan bruke skrift til å kommunisere med, at skrift har en funksjon, og at de skriver av en grunn. Skriving skal altså ikke utelukkende være å øve på delferdigheter som rettskriving og tekststruktur, men skrivingen skal settes inn i en helhetlig sammenheng der skriften brukes til noe som oppleves som viktig og relevant for elevene. De skal fortsatt trene på tekniske sider ved skrivingen, men læreren bør så ofte som mulig forsøke å sette også denne treningen inn i en større sammenheng der elevenes tekster kommuniserer med omverdenen. Hva betyr så dette for 6.-trinnseleven? For det første betyr det at skriveoppgavene må rammes inn slik at det er tydelig hva formålet med skrivingen er. Skriveoppgavene i Ordriket iscenesettes på en måte som gjør at elevene tydelig ser hvem de er som skrivere, hvorfor de skriver og hvem mottakeren er. For det andre betyr det at læreren må være tydelig på hva som er viktig med elevenes tekster. Er det rettskriving? Eller er det å bruke fantasien i arbeid med skriftlige tekster? Dersom elevene hele tiden blir minnet på at de ikke mestrer de formelle kravene til rettskriving, er sjansen stor for at de opplever at skriving er noe «de ikke kan». Skal elevene oppleve skriveopplæringen som meningsfull, må de få kjenne at det de produserer av tekst, kommuniserer med andre. I Ordriket har vi laget oppgaver som fremmer begge disse sidene ved skrivingen: Øveskrivingen gir elevene trening i forskjellige delferdigheter, som bøyingsformer og rettskriving. Skriveoppgavene setter skrivingen inn i en større, meningsfull sammenheng, og elevene får oppleve at det er meningsfullt å skrive ut over det å trene på de formelle sidene ved språket.

I kjerneelementet språket som system og mulighet er det kunnskap om språk og tekst som står i sentrum. Her trekkes det frem at elevene skal «utvikle kunnskaper om og et begrepsapparat for å beskrive grammatiske og estetiske sider ved språket» (Kunnskapsdepartementet, 2019), og de skal «beherske etablerte språk- og sjangernormer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Ordet mulighet betyr i denne sammenhengen at elevene skal se hvilke muligheter språksystemet gir, og utforske hva som skjer når de bryter med systemet. De skal leke og «eksperimentere med språket på kreative måter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Hva betyr så dette for elever på 6. trinn? Jo, elevene skal lære formelle sider ved hvordan språk og tekst er bygget opp. I Ordriket har vi laget mange oppgaver om språk og språkøvinger, både i bøkene og i nettressursene. Noen av disse kan være rene drill-oppgaver, andre er preget av funksjonell grammatisk tenkning der vi setter den grammatiske treningen inn i en større sammenheng. Det formelle aspektet i dette kjerneelementet er også knyttet til tekster. Elevene skal lære hvordan tekster er bygget opp, og hva som kjennetegner og preger sjangre. Men samtidig og like viktig er det at de skal leke og bryte med disse språk- og tekstnormene på kreative måter. Hva betyr egentlig det? I Ordriket har vi for eksempel laget oppgaver der elevene skal bruke sjangre eller trekk fra sjangre de har lært og jobbet med i kapittelet, på nye og uventede måter. Å overføre sjangertrekk fra en sjanger til en annen er å leke med tekstnormer på kreative måter. Da må elevene først beherske sjangeren og formen, før de kan leke og bryte med den.

Det siste kjerneelementet er språklig mangfold. Her trekkes språksituasjonen i Norge i dag inn som en del av kjernen i norskfaget. Elevene skal ha «innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Det språklige mangfoldet i Norge innebærer blant annet at vi har to offisielle språk: norsk og samisk. Videre har norsk to skriftspråk, nynorsk og bokmål. Det norske språket består av en mengde forskjellige dialekter, geolekter, sosiolekter, idiolekter og multietnolekter. Vi har også nasjonale minoritetsspråk. Siden samene har status som urfolk, er samiske språk omtalt som sterkere beskyttet i lovverket enn andre minoritetsspråk. Andre nasjonale minoritetsspråk i Norge er kvensk, romanes, romani og norsk tegnspråk. I tillegg snakker mange i Norge språk fra andre deler av verden, og mange har andre språk enn de offisielle språkene som morsmål. Alt dette er en del av det språklige mangfoldet i Norge i dag, og

alt dette er en del av den språklige situasjonen som elevene skal utvikle forståelse for.

Kompetansemålene som er knyttet til språksituasjonen i Norge, går fra det nære til det fjerne. Etter 2. årstrinn skal elevene kunne reflektere over sin egen språkbruk, og etter 4. årstrinn skal de utforske språk i nærmiljøet. Etter 7. årstrinn skal de sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk. For en elev på 6. årstrinn kan dette for eksempel bety å finne ut av hva slags dialekt som er vanlig på hjemstedet, og sammenligne den med andre dialekter i Norge. Samtidig vil det være aktuelt å sammenligne norsk med nabospråkene svensk og dansk. Læreplanen legger opp til komparativt arbeid med talemål, altså at eleven sammenligner sin egen måte å snakke på med måten andre snakker på. Videre kan det handle om å være nysgjerrig på og å lære om andre språk, for eksempel ved å lære hvordan man hilser og sier noen vanlige og mye brukte ord på språk som finnes i klasserommet og ellers i nærmiljøet. I Ordriket legger vi opp til at elevene skal undre seg over talespråk og skriftspråk, blant annet gjennom at de skal lese tekster på bokmål og nynorsk og sammenligne disse to skriftspråkene. Elevene skal også prøve ut skriving på sidemålet sitt, i tråd med kompetansemål i læreplanen etter 7. trinn. Videre har vi laget oppgaver der elevene på forskjellige måter skal undre seg og reflektere over muntlig språk og måten de selv og andre snakker på, det være seg både norske dialekter og andre språk som eleven selv ikke mestrer.

Tverrfaglige temaer

I LK20 finner vi de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling. Disse temaene er ikke egne, separate deler av faget, men er løftet frem som viktige temaer som berører sentrale samfunnsutfordringer. Dette er overordnede, tverrfaglige temaer som er innlemmet i norskfaget og bidrar til kompetanse om temaene. Arbeid med fagets kompetansemål bidrar til at elevene utvikler kompetanse innenfor temaene.

Norskfaget støtter opp om det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring på flere måter. I norskfaget lærer elevene å uttrykke seg muntlig og skriftlig, noe som «gir elevene grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, tanker og erfaringer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Dette er viktig for å «håndtere relasjoner og delta i et sosialt fellesskap». Hva betyr dette for en 6.-trinnselev? Gjennom å trene på å bli trygge språkbrukere vil elevene lettere kunne si meningen sin og delta i

leken og det sosiale fellesskapet, fysisk og digitalt. Elevene trenger språket for å fortelle hvordan de har det, og hvorfor de føler som de gjør. I Ordriket jobber elevene kontinuerlig med å utvikle ordforråd og begrepsdybde, slik at de skal bli tryggere språkbrukere. Gjennom å lese litteratur får elevene se andre som opplever ting på samme måte som dem selv. Dette kan gi en følelse av gjenkjennelse og at elevene ser at de ikke er alene. Litteraturen vil også kunne føre til at elevene lærer om hvordan andre takler utfordringer og løser problemer. Litteraturen vil i tillegg kunne føre til at elevene opplever engasjement og glede, noe som bidrar positivt i et folkehelseperspektiv. I Ordriket har vi valgt ut og laget mange forskjellige tekster, både skjønnlitterære og sakpregede, som på forskjellige måter kan bidra til å utfordre og bekrefte elevenes holdninger, meninger og selvbilde.

Når det gjelder det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap, bidrar norskfaget blant annet ved at elevene skal bli sterke muntlige og skriftlige språkbrukere, slik at de har grunnlag for å «gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta i demokratiske prosesser» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Hva betyr så dette for en elev på 6. trinn?

Å delta i demokratiske prosesser kan jo virke som noe som er tilpasset voksne elever som skal stemme ved valg og delta i voksenlivet. Men slik er det nødvendigvis ikke. En 6.-trinnselev deltar for eksempel i lek, samtaler, diskusjoner, spill, idrett og konkurranser. Slik samhandling er demokrati og medborgerskap i praksis for disse elevene. Som tilfellet var med folkehelse og livsmestring, er også norskfagets bidrag todelt: Det handler om å utvikle elevenes språklige kompetanse til å delta og samhandle på det nivået de er på, samtidig som lesing av litteratur, både skjønnlitteratur og sakprosa, er viktige bidrag til elevenes evner til å samhandle med andre fordi litteraturen gir perspektiver på hvordan andre mennesker tenker og handler. I Ordriket er vi som tidligere nevnt ekstra opptatt av ordforråd og begrepsforståelse ved at elevene på forskjellige måter jobber med begrepsdybde, særlig knyttet til ord de har lest i tekster. Vi har valgt ut og skrevet tekster som utfordrer elevene til

å tenke gjennom det de selv mener, og kanskje også

å revurdere meningene sine.

I det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling skal elevene «utvikle kunnskap om hvordan tekster fremstiller natur, miljø og livsbetingelser, lokalt og globalt» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Igjen er det fagets språklige og litterære innretning som skal bidra til dette. Ved at elevene utvikler språklige ferdigheter, blir de i stand til å kunne stille kritiske

spørsmål til tekster som på forskjellige måter omhandler miljø og bærekraft. Slike spørsmål kan vi kalle økokritiske spørsmål. Hva betyr så dette for en elev på 6. trinn? Det kan for eksempel bety å «gå i seg selv» og reflektere over hvor mye en egentlig trenger av det en ønsker seg. Elevene bør bli vant til å stille spørsmål om miljø og bærekraft. Er det riktig å kjøpe nye ting når det man har fra før virker og fungerer? Er det for eksempel riktig å kaste en fullt brukbar mobiltelefon bare fordi det har kommet en ny og bedre? Lesing av tekster som fremstiller forholdet mellom menneske og natur, vil kunne bidra til at elevene kan danne seg egne meninger og utvikle et språk for slike spørsmål. I Ordriket har vi valgt ut tekster som på forskjellige måter tematiserer det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling, og laget oppgaver der elevene skal reflektere og stille økokritiske spørsmål til tekstens fremstillingsmåte og innhold.

Dybdelæring og utforsking – to viktige begreper i LK20

Dybdelæring er et begrep som for alvor ble løftet frem med LK20. Enkelt sagt handler dybdelæring om å gi elevene tid til å jobbe med fagstoffet slik at de utvikler begrepsdybde og kan se sammenhenger i og på tvers av fag. I Ordriket legger vi til rette for dybdelæring på flere måter. Blant annet vil kapitlenes inndeling i de fire rikene føre til at elevene jobber med samme fagstoff over tid med ulike metoder. Dette kan gjøre at elevene ser sammenhenger i faget, og at fagstoffet kan brukes på forskjellige måter. Videre har vi laget fordypningsoppgaver som setter fagstoffet i sammenheng, disse er merket «fordyp deg». Disse oppgavene tar opp i seg tematikken for det kapittelet de står i, og krever ofte at elevene skal utvikle noe sammen gjennom samarbeid og diskusjoner.

Verbet å utforske ligger inne i norskplanen i LK20 i flere kompetansemål etter 7. årstrinn. Dette er et verb som setter krav til lærerens metodikk. Å utforske kan bety å prøve ut, sanse, oppdage, granske og eksperimentere. I Ordriket har vi laget forskjellige typer oppgaver der elevene skal prøve ut og utforske både språk og litteratur. Å utforske språk kan for eksempel bety å finne ut av hvordan medelever på skolen eller andre i nærmiljøet snakker. Hvilke språk er representert på skolen? Hvilke dialekter finnes? Kan elevene beskrive dem? Å utforske litteratur kan også bety å presentere forskjellige tolkninger av en tekst gjennom ulike tablåer eller rollespill. Eller det kan bety å lese en tekst med forskjellige stemmer, lese den som sint, glad eller trist, for så å diskutere hva som passer best.

Vurderingstekstene i norskplanen

Etter hvert hovedtrinn, altså 2., 4. og 7. trinn, ligger det en fagspesifikk tekst om vurdering på det aktuelle trinnet. Disse tekstene trekker frem viktige prinsipper for god vurderingspraksis og skal være en hjelp for læreren i vurderingsarbeidet. Vurderingstekstene er delt i to. Den første delen beskriver hvordan elevene utvikler kompetanse i faget. Den andre delen beskriver hva læreren skal gjøre for å legge til rette for at elevene utvikler denne kompetansen. I vurderingstekstene er det skrevet inn en del metodiske føringer. I teksten etter

7. årstrinn slås det blant annet fast at elevene skal lære gjennom at de «får bruke kreativitet og fantasi og arbeide prosessorientert med å utvikle muntlige og skriftlige ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Her er altså kreativitet og fantasi eksplisitt skrevet inn som noe læreren må legge til rette for slik at elevene utvikler kompetansen sin i faget. I det hele tatt vektlegger disse tekstene i stor grad elevaktivitet, og praktisk arbeid fremheves også som føring i denne teksten. Elevene skal altså være aktive både fysisk og mentalt. I Ordriket 6 har vi, både i elevbøkene og i lærerveiledningen, laget mange og varierte oppgaver som krever at elevene må bevege seg og bruke sansene sine i læringsarbeidet i tråd med føringene fra vurderingsteksten i norskplanen etter 7. trinn.

Grunnleggende ferdigheter og Ordrikets kapittelstruktur

I LK20 er de grunnleggende ferdighetene som ble innført med LK06, videreført. I Ordriket har vi innlemmet arbeidet med de grunnleggende ferdighetene i strukturen i verket. Hvert kapittel inneholder et delkapittel for hver av de grunnleggende ferdighetene å kunne lese, muntlige ferdigheter og å kunne skrive, henholdsvis kalt Leseriket, Taleriket og Skriveriket. I tillegg har vi delkapittelet Språkriket, der elevene får arbeide med rettskriving og språkkunnskap. De digitale ferdighetene utvikles blant annet gjennom arbeid med Ordrikets skriveverktøy og språkøving, i tillegg til oppgaver som blant annet legger opp til bruk av tekstbehandlingsprogram, digitale ordbøker, digitale presentasjonsverktøy og informasjonssøk på internett. Ordriket har oppgaver som innebærer at elevene selv skal lage egne sammensatte tekster der de skal bruke digitale verktøy. I tillegg har Ordriket oppgaver som omhandler digital dømmekraft og kritisk tilnærming til det elevene finner på internett. Dette er en viktig del av digitale ferdigheter i LK20.

Ordriket og kompetansemålene i norskplanen

Ordriket er utviklet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. I Ordriket har vi brutt ned læreplanmålene i mer konkrete læringsmål og formulert dem på en måte som gjør at elevene selv kan forstå dem. De aktuelle målene finnes innledningsvis i hvert rike i elevbøkene. Oversikten nedenfor viser forholdet mellom læreplanmålene etter 7. trinn og målene i Ordriket 6.

KOMPETANSEMÅL ETTER 7. TRINN ORDRIKET 6

Lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

Lese samiske tekster på norsk og samtale om verdiene som kommer til uttrykk, og hvordan stedsnavn og personnavn som inneholder de samiske bokstavene, uttales

Orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

Leseriket kapittel 1,

Leseriket kapittel 6

Skriveriket kapittel 10

Leseriket kapittel 1, 3, 5, 10

Taleriket kapittel 10

Språkriket kapittel 1

Skriveriket kapittel 3

Bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingenLeseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Skriveriket kapittel 7

Skrive tekster med funksjonell håndskrift og med flyt på tastatur Skriveriket kapittel

Lytte til og videreutvikle innspill fra andre og begrunne egne standpunkter i samtaler

Reflektere etisk over hvordan eleven fremstiller seg selv og andre i digitale medier

Presentere faglige emner muntlig med og uten digitale ressurser

Leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

Beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

Skrive tekster med tydelig struktur og mestre sentrale regler for rettskriving, ordbøying og tegnsetting

Taleriket kapittel 2, 4, 7, 9

Leseriket kapittel 3

Taleriket kapittel 1, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 10

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 6

Taleriket kapittel 1, 2, 3, 5, 6, 8

Språkriket kapittel 1, 2

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 6, 8

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Taleriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 7, 8, 9, 10

Skriveriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10

Gi tilbakemelding på medelevers tekster ut fra kriterier og bruke tilbakemeldinger i bearbeiding av egne tekster

Bruke fagspråk og kunnskap om ordklasser og setningsoppbygging i samtale om egne og andres tekster

Utforske og beskrive samspillet mellom skrift, bilder og andre uttrykksformer og lage egne sammensatte tekster

Taleriket kapittel 3, 6, 8, 9, 10

Skriveriket kapittel 6, 8, 9

Språkriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9

Leseriket kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 8, 9

Taleriket kapittel 3, 5, 8

Skriveriket kapittel 1, 3, 4, 5, 8, 9

Prøve ut skriving av tekster på sidemålSpråkriket kapittel 6

Sammenligne talespråk i nærmiljøet med andre talespråkvarianter i Norge og med nabospråk

Utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet

ELEVBØKENE

De to elevbøkene inneholder fem kapitler hver. Hvert kapittel følger den samme oppbyggingen og inneholder disse delene:

• kapittelåpner med illustrasjon og spørsmål til samtale

• kort introduksjon til temaet for kapittelet

• delkapittelet Leseriket, med gjennomgang av lesestrategi, lesetekster og oppgaver

• delkapittelet Taleriket, med vekt på muntlige ferdigheter

• delkapittelet Språkriket, som gir en innføring i språklige emner

• delkapittelet Skriveriket, med gjennomgang av eksempeltekst, skrivestrategi og skriveoppgaver

• «Dette vil jeg samle på», som inneholder oppsummerings- og refleksjonsoppgaver

Kapittelåpner og temaside

I hvert kapittel vil elevene møte et nytt tema. Åpningsbildet til kapittelet er første møte med temaet. Illustrasjonen fungerer som igangsetter og utgangspunkt for en innledende samtale. Spørsmålene på høyre side kan gjøres individuelt,

Språkriket kapittel 2, 3, 4, 6

Språkriket kapittel 4, 6

men tanken er at elevene bør tenke høyt og lære av hverandre. Gjennom samtale blir elevenes førforståelse aktivert, og klassen får et felles utgangspunkt før arbeidet med kapittelet begynner. Kapittelåpneren vil dessuten trene elevenes evne til å lese og forstå bilder og illustrasjoner. Kapittelåpneren kan også brukes som utgangspunkt for andre aktiviteter. Man kan for eksempel bruke bildet som utgangspunkt for skriving eller arbeid med muntlige fortellinger, eller la klassen arbeide kreativt med å skape egne bilder etter at de har lest en tekst.

Hvert kapittel starter med en kort innledning. Innledningen viser at temaet er relevant for elevenes egen hverdag, og fungerer dermed som en viktig motivasjonsfaktor og kontekstualisering. Temaet er utgangspunkt for lesetekster i Leseriket, muntlige ferdigheter i Taleriket, øvinger i Språkriket og tekstskriving i Skriveriket. Etter myldrebildet møter elevene en temaside der temaet for kapittelet utdypes, blant annet ved at sentrale ord i kapittelet blir definert for elevene, og elevene skal gjøre oppgaver som tar dem inn i temaet for kapittelet.

Leseriket

Den grunnleggende ferdigheten å kunne lese i norskfaget innebærer blant annet «å kunne lese og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer også å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer» (Kunnskapsdepartementet, 2019). På 6. trinn har vi lagt opp til at elevene skal jobbe mye med begrepsforståelse og ordforråd. Vi legger stor vekt på å presentere nyere barnelitteratur i lesebøkene, men kjente klassikere for barn er også representert. Gjennom å lese tekstene i Leseriket vil elevene møte et bredt utvalg av tekster i forskjellige sjangre, og elevene vil både lese for å lære og lese for å oppleve.

Tekstene i Leseriket henger sammen med det overordnede temaet for kapittelet de står i, de er altså ordnet tematisk. Elevene møter forskjellige sjangre, som bildebøker, dikt, saktekster, eventyr, tegneserier og fortellinger. De ulike tekstene har flere viktige funksjoner, blant annet skal de gi lesetrening, leselyst og leseopplevelser. Videre skal elevene gjennom å lese og arbeide med tekstene utvide ord- og begrepsapparatet og bli vant til å bruke lesestrategier for å få mest mulig ut av lesingen. I Ordriket introduserer vi en lesestrategi for hvert kapittel. Disse presenteres senere under overskriften «Lesestrategier».

Leseriket inneholder også oppgaver til tekstene. Oppgavene i Leseriket er delt inn i Ord i teksten, Huske og Tenke. Denne inndelingen gjenspeiler henholdsvis de ulike nivåene av leseforståelse slik de blant annet er beskrevet i Kva måler nasjonale prøver i lesing? (Utdanningsdirektoratet, 2018):

• å hente ut informasjon

• å sette sammen og å analysere informasjon

• å reflektere

Ord i teksten er oppgaver som alle handler om ordforståelse og arbeid med begreper. Å bygge et rikt ordforråd er et av de viktigste bidragene til elevenes leseforståelse. I Ordriket er vi særlig opptatt av at elevene skal utvikle begrepsdybde, og oppgavene under denne kategorien er varierte, slik at elevene skal jobbe med ord og begreper på

mange forskjellige måter. Mange av Ord i tekstenoppgavene kan arbeides med før lesing av teksten. Det er mulig å gjøre flere av oppgavene muntlig hvis læreren ønsker det. Huske-oppgaver er knyttet til å hente ut informasjon fra teksten. Dette er den enkleste formen for leseforståelse og går i sin helhet ut på å huske og å finne tilbake til det en har lest. I Tenke-oppgavene skal elevene reflektere over det de har lest. Denne kategorien gir elevene anledning til å tenke videre og analysere informasjon fra teksten. Noen tenkeoppgaver er markert som Tenk kritisk. Dette er oppgaver som særlig øver den kritiske tilnærmingen til tekst.

Lesetekstene har ordforklaringer i margen. Forklaringene letter leseforståelsen, og direkte og tydelige ordforklaringer kan alene utvide elevenes ordforråd. Ordforklaringene er et av mange elementer i Ordriket som skal hjelpe deg som lærer til å sette søkelys på arbeid med ord. Mot slutten av de fleste kapitlene kommer en tekst som er på et høyere nivå. Disse tekstene egner seg godt for høytlesing i klassen eller hjemme.

Vi ønsker at flest mulig av tekstene i Ordriket skal være fellestekster. For at så mange som mulig skal være en del av det samme lesefellesskapet, har vi laget såkalte «øv-tekster» av flere av tekstene i elevboka. Disse er markert med egne bokser og et «øv»-ikon. Øv-tekstene kan være korte sammendrag av hovedinnholdet eller viser utdrag av teksten slik at de elevene som trenger kortere og enklere lesetekster, kan lese disse. Vi har også laget noen forenklede tekster til hvert kapittel. Dette er varianter av lesetekstene som ligger på nivå mellom øv-tekstene og selve teksten. Disse er ment som en hjelp for læreren i arbeidet med å tilpasse leseundervisningen. Du finner disse på kopioriginaler i lærerveiledningen. Samtidig er det viktig å minne om at tekster kan leses på ulike måter. Hvis tekstene oppleves som avanserte for det nivået eleven er på, bør en legge til rette for korlesing eller parlesing eller oppfordre foresatte til å lese andre halvdel av teksten høyt for barnet hvis teksten er lekse. De fleste av de sterke leserne vil få nok utfordringer i elevboka, men vi introduserer også tilleggslitteratur eller tips til videre lesing i elevbøkene. Disse tipsene er markert med «Les mer» og et bilde av de aktuelle bøkene.

Lesestrategier

Elevene blir i hvert kapittel introdusert for en strategi de kan ta med seg når de skal lese kapittelet. Introduksjonen til lesestrategien i elevboka er kortfattet og ment for elevene. De ulike lesestrategiene som presenteres i Ordriket, kan deles inn i hukommelsesstrategier, organiseringsstrategier, utdypingsstrategier og overvåkingsstrategier.

• Hukommelsesstrategier er arbeidsmåter som hjelper elevene med å huske tekstinnholdet.

• Organiseringsstrategier hjelper elevene med å organisere tekstinnholdet.

• Utdypingsstrategier hjelper elevene til å gjøre tekstinnholdet til sitt eget. Det kan de gjøre ved å lese kritisk og ved å koble ny tekstinformasjon til det de allerede vet fra før.

• Overvåkingsstrategier hjelper elevene med å kontrollere egen lesing.

I Ordriket 6 arbeider vi spesielt med følgende lesestrategier:

• beskriv det du ser for deg når du leser

• still spørsmål til teksten

• lag tankekart

• lag tokolonnenotat

• skriv nøkkelord

• gjenfortell innholdet i teksten

• skift synsvinkel

• ta lesestopp og lag hypoteser

• skriv refleksjonslogg

• lag tidslinje

Å beskrive eller tegne det en ser for seg når en leser virkeliggjør bildene vi danner i hodet når vi leser. Bildene elevene tegner, kan konkretisere en tanke, hjelpe elevene å huske, la elevene sette sitt særpreg på lesingen og særlig hjelpe elever som er sterkt visuelle i lesingen. Å stille spørsmål til teksten er en god måte å være kritisk på. Ved å bruke denne lesestrategien øves elevene i å lese mot teksten, og de blir bevisste på at en kan stille spørsmål til enhver skrevet tekst.

Lag tankekart er en lesestrategi som både hjelper elevene å huske og å organisere det de leser. Vi råder også elevene til å bruke tankekart for å samle assosiasjoner de får når de leser teksten. Tankekartene kan være enkle, eller elevene kan bli vist hvordan de kan bygge ut tankekartene med nivåer som for eksempel kan være ordnet etter fargekoder. Elevene skal skrive nøkkelord, ikke sammenhengende tekst, i tankekartet.

Tokolonnenotat hjelper eleven til å både huske, tenke over og organisere innholdet. Eleven lager tokolonnenotat ved å dele et ark inn i to kolonner,

der venstre kolonne er forbeholdt ordet som trenger forklaring eller utdyping, og høyre kolonne er forbeholdt selve forklaringen eller utdypingen. I elevboka skriver elevene tokolonnenotat både for å få oversikt over personer og over viktige ord og hendelser.

Å skrive nøkkelord har mange likhetstrekk med å skrive tankekart. Elevene må øve seg på å skille ut viktig informasjonen og notere denne i stikkordsform. Med nøkkelord kan en enkelt oppsummere en tekst for andre.

Å gjenfortelle innholdet i teksten hjelper eleven med å huske det hen har lest. For å huske det som skal fortelles, må eleven velge strategier som å bruke nøkkelord, nøkkelsetninger eller tegninger.

Å skifte synsvinkel handler om å ta en annen fortellers perspektiv. For å få til dette må en lese mellom linjene og legge til informasjon om hvordan en annen karakter opplever situasjonen det fortelles om.

Å ta en lesestopp og lage hypoteser gir rom for elevene til å gå dypere inn i teksten og lage hypoteser om den videre handlingen.

Å skrive refleksjonslogg handler om å uttrykke egne tanker og refleksjoner rundt tekst og film.

Å lage tidslinje hjelper eleven til å organisere og skaffe seg oversikt over stoffet.

Du som lærer får god hjelp til å modellere lesestrategien i hvert kapittel av lærerveiledningen. Der gir vi også eksempler på utvidet bruk av strategiene.

Taleriket

Å kunne uttrykke seg muntlig i norskfaget innebærer «å kunne samhandle med andre gjennom å lytte, fortelle og samtale» (Kunnskapsdepartementet, 2019). Elevene skal kunne «uttrykke seg hensiktsmessig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og fremføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne». Læreplanen slår videre fast at «norsk har et særlig ansvar for utviklingen av muntlige ferdigheter» (Kunnskapsdepartementet, 2019). I Ordriket øves disse muntlige ferdighetene i Taleriket. Her skal elevene øve på ulike sider ved muntlig kommunikasjon.

Taleriket har en fast struktur i hvert kapittel. Først presenteres målene for oppgavene, så følger en kort informasjonstekst som beskriver og forklarer ferdigheten som skal øves. Deretter kommer oppgavene. Noen er individuelle, andre skal gjøres i grupper. Dette er forklart i oppgaveteksten. Til sammen sikrer oppgavene i Taleriket at muntlighet som grunnleggende ferdighet blir ivaretatt.

Følgende temaer arbeides med på 6. trinn:

KAPITTEL/EMNEFERDIGHETER SOM TRENES

1 Opplesing• lese høyt med tydelig og klar stemme

• lese med innlevelse

2 Rollespill• være i rolle

• tilpasse kroppsspråk, stemmen og ordvalg til rollen

• lytte til de andre som er med i rollespillet

3 Muntlig reportasje

• stille spørsmål

• lytte til andre

• tilpasse seg talesituasjonen

4 Diskusjon• formulere egne meninger

• begrunne og argumentere for egne meninger

• lytte til andres meninger

5 Enkét• presentere

6 Å fortelle• huske og gjengi en sammenhengende fortelling

• tilpasse kroppsspråk, mimikk og stemme

til å snakke om språket i egne og andres tekster. Følgende emner blir gjennomgått på 6. trinn:

Språkstruktur • ordbetydning

• å bruke ordbok

• nynorsk og bokmål

• adverb

• subjunksjoner

Ordklasser • adjektiv

• pronomen • determinativ

• verb

• substantiv

Rettskriving • kj-lyd og sj-lyd

• stumme konsonanter

7 Argumentere for det du mener

• uttrykke og argumentere for egne meninger

• lytte til andres meninger

• vurdere om et argument er saklig eller usaklig

8 Opplesing med lydeffekter

• tilpasse stemmen og lesemåten til stemningen i teksten

• underbygge stemningen ved å legge til musikk og andre lydeffekter

• gi tilbakemelding på hva som skapte stemning under andres opplesing

9 Respons• gi konkret og god respons til medelever

10 Presentasjon• bruke presentasjonsverktøy

• bruke og vurdere ulike kilder

• lytte til og gi respons til andres presentasjoner

Språkriket

I Språkriket arbeider elevene med utforsking av språkets system i bruk og variasjon på tvers av språk og talemål samt rettskriving og grammatikk. Målet er å gi dem kunnskaper om hvordan språket er bygget opp, regler for hvordan språket brukes i skrift og å bevisstgjøre elevene på forskjeller mellom tale og skrift for at de også skal utvikle gode holdninger og aksept for språklig variasjon og endring. Elevene skal lære ord og begreper som gjør dem i stand

Elevene vil ha arbeidet med flere av emnene på småtrinnet. Det kan derfor være mye å hente på å aktivisere elevenes forkunnskaper. Fremstillingen av ordklassene legger fortsatt størst vekt på det konkrete og funksjonelle, ved at ordklassene blir definert ut fra hva ordene betyr, og hva de brukes til. Det funksjonelle aspektet ved ordklassene kommer også tydelig frem gjennom vektlegging av ordklassen i bruk. Forklaringer av ordklasser tar derfor oftest utgangspunkt i eksempler som viser ordklassen i faktisk bruk. Samtidig blir det nå lagt større vekt på morfologiske egenskaper, altså bøying, men bøying blir først og fremst forklart ut fra hva bøying gjør med betydningen av et ord.

Flere av emnene vil bli repeterte og utvidet på senere klassetrinn. Det er en klar progresjon i oppgavene i Språkriket. Hvert rike åpner med enkle oppgaver som skal gjøre elevene kjent med nye begreper og regler. Etter hvert blir oppgavene mer komplekse. På alle nivåer vil oppgavene ha bildestøtte.

Det er ikke slik at alle elever trenger å gjøre alle oppgaver i hvert kapittel, men noen elever trenger mye tid til mengdetrening for å bli trygge på det nye stoffet. Kopioriginalene og språkøvinger på nettet gir tilgang til en rekke ulike typer oppgaver som kan gi mengdetrening på ulike nivåer. Det kan dreie seg om kryssord og rebuser, spill eller utfyllingsoppgaver. Disse oppgavene vil også sørge for at variasjonen i arbeidet blir større.

Der det passer, vil språkoppgavene være knyttet til tekster fra Leseriket. Det vil si at tekstutdrag, formuleringer, tema eller ord fra lesetekstene blir brukt som eksempler eller materiale i språkoppgavene. På den måten blir språkarbeidet mer konkret og relevant for elevene.

Det er et mål at elevene tar med seg kunnskapen fra Språkriket til egen lesing og skriving. Kunnskap

om språkets form og oppbygging er sentralt når elevene skal utvikle seg til gode lesere og skrivere, og en slik kunnskap forutsetter at de grammatiske begrepene blir aktivt brukt. Dersom elevene lurer på betydningen av et ord i en tekst, er det mulig å trekke inn kunnskap om ordklasser eller om synonymi og antonymi. Når elevene skriver tekster selv, bør man særlig legge vekt på grammatikk og rettskrivingsregler som nettopp er gjennomgått.

Ofte er emnene i Språkriket valgt for at de skal passe til sjangerarbeid, og for at det skal være enkelt å skape gode sammenhenger mellom Språkriket og Skriveriket.

Samtidig som språkkunnskap er et viktig verktøy i skriving og lesing, er også språk og språksystemer spennende og fascinerende i seg selv, og det er mye man kan undre seg over når det gjelder språk. Det er sentralt at elevene også får oppleve denne siden ved språk. Snakk og

filosofer derfor sammen om ord og strukturer, og utforsk både deres egne og andres måter å snakke og skrive på. Noen eksempler på spennende utgangspunkter er:

• La elevene sammenligne språk. Kan de flere språk selv? Lær noen ord eller fraser på flere språk. Mange elever kan flere språk, og da kan det være fint at de får mulighet til å vise kompetansen de har på disse språkene. Her er det viktig å være åpen for det elevene selv forteller, og det er mindre viktig at alt er grammatisk riktig. Poenget er utforsking og vektlegging av elevenes språklige ressurser.

• La elevene fortelle om alle språk og talemål de møter i løpet av en dag. Hvilke språk hører elevene når de ser på TV/internett? Hvilke språk snakker de hjemme? Snakker de samme språk med alle i familien? Er det noen som har et hemmelig språk? Er det noen som bruker flere språk i samme setning?

• Bruk elevenes språkkompetanse, og gå på jakt etter lyder, ord og fraser som ligner, eller som er ulike. Sammenlign også det latinske alfabetet med andre alfabeter.

• La elevene lage sine egne kodespråk, for eksempel ved å forskyve bokstavene i alfabetet eller ved å sette inn ekstra stavelser eller lyder i ord.

• Ordet fisker kan være både et substantiv og et verb. Finnes det flere slike ord som både kan være verb og substantiv? Hvordan klarer vi å forstå forskjellen?

• Ved å legge endelsen -ete til et substantiv kan vi lage et adjektiv. Rot – rotete, pus – pusete, fille – fillete. Kommer du på flere slike ord? Kan du lage noen helt nye ord på denne måten?

• Kommer du på andre endelser som kan lage nye ord? (-ing, -het …)

• Til hvert kapittel har vi i tillegg prioritert kopioriginaler som trener videre på emnet i Språkriket. Disse kopioriginalene tilbyr mengdetrening og variasjon. På ordriket.no ligger Språkøvingen som er en samling digitale grammatikkoppgaver som egner seg fra 3. trinn og oppover. Se mer under presentasjonen av ordriket.no.

Skriveriket

Skriveriket dekker den grunnleggende ferdigheten å kunne skrive. I norskfaget innebærer denne grunnleggende ferdigheten «å kunne uttrykke seg i et bredt utvalg skjønnlitterære og sakpregede sjangre. Det innebærer å utvikle personlige skriftlige uttrykksmåter og å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster» (Kunnskapsdepartementet, 2019. Å lage sammensatte tekster inngår også i skriving i norskfaget. Gjennom arbeidet med Ordriket på 6. trinn kommer elevene til å skrive mange forskjellige typer tekster i ulike sjangre, både sakpregede og skjønnlitterære. I introduksjonen til Skriveriket gis en kort beskrivelse av teksttypen elevene skal skrive. I tillegg får elevene hjelp av en skrivestrategi tilpasset kapittelet. En skrivestrategi kan forstås som en arbeidsmåte som kan hjelpe elevene til å komme i gang med, planlegge eller gi støtte til skrivingen. Elevene får også god hjelp av skriverammer som de kan velge å følge hvis de vil. Følgende skrivestrategier blir gjennomgått på 6. trinn:

• skrive etter skriverammer

• skrive etter eksempeltekst

• skrive ut fra notater og stikkord

• bruke hjelpespørsmål

• tenkeskrive

• skrive med utgangspunkt i åstedskart

• lage skisse før skriving

• skrive etter en tidslinje

Mønstertekster viser konkret hva elevene skal øve på, og hvordan de kan skrive tekstene sine. Mønstertekstene fungerer som modeller for skrivingen og er ment å være gode eksempler på hvordan en tekst i den utvalgte sjangeren kan skrives. Tidlig kjennskap til sjangerkjennetegn kan gjøre både svake og sterke skrivere tryggere i egen tekstproduksjon. Særlig vil mønstertekster være gode for svake skrivere som vil få hjelp til å komme i gang med skrivingen. I hvert skriverike blir elevene introdusert for en ny sjanger. Det er lagt vekt på varierte oppgaver i et bredt spekter av sjangre for å øke elevenes skrivemotivasjon.

DIGITALE BØKER (D-BØKER)

D-bøkene er en digital versjon av elevbøkene. De kan brukes i klasseromsundervisning, på lerret og smarte tavler eller av elevene selv på PC og nettbrett. Lesebøkene har innspilt lyd.

D-bøkene kan brukes slik:

For læreren:

• Læreren kan få boka opp på storskjerm slik at man kan lese tekstene sammen og markere ord i teksten.

• Klassen kan få høre innlest tekst høyt i klasserommet.

• Man kan raskt finne frem til riktig oppslag gjennom søkefunksjonene i innholdsfortegnelsen.

ORDRIKET.NO

På nettressursen ordriket.no finnes det ressurser til både elever og lærer. Nettressursen er felles for 1.–7. trinn, med én inngang per årstrinn. Nettressursen har den samme strukturen som i bøkene og er delt inn i Leseriket, Taleriket, Språkriket og Skriveriket. Der finner elevene stoff og oppgaver som blant annet øver de digitale ferdighetene og gir mengdetrening, variasjon og differensiering. Nettressursen er plattformuavhengig og universelt tilrettelagt. Det betyr at den kan brukes på alle typer datamaskiner og nettbrett og er tilpasset elever som trenger særskilte tilpasninger (lyd- og lesestøtte). På ordriket.no ligger også Språkøvingen og Skriveverktøyet.

Ordrikets språkøvingsoppgaver tilbyr oppgaver til alle de språklige emnene som gjennomgås i Ordriket 1–7. Her får elevene mengdetrening på alle nivåer. Språkøvingen passer fra 3. trinn og oppover. Til de mest sentrale emnene finnes det mange oppgaver. Elevene må derfor gjøre noen valg for å komme frem til de oppgavene som passer best for hver enkelt. Hvis emnet er substantiv, kan elevene velge å jobbe med bestemte undertemaer, for eksempel egennavn og fellesnavn eller substantivbøying. Eller de kan velge å jobbe med substantiv på et bestemt nivå. Da er alle oppgavene delt inn i fire nivåer. Nivådelingen er gjort uavhengig av elevenes alder. Oppgavene er altså delt inn etter hvor komplekse de er. Oppgaver på nivå 1 tar opp helt

For eleven:

• Elever med lesevansker kan få lydstøtte mens de leser.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan øve på diksjon og tonefall ved å høre teksten flere ganger.

• Elever som har norsk som andrespråk, kan slå opp ord i integrert ordliste på morsmålet.

• Alle elever kan lage sine egne notater og ordbanker.

grunnleggende aspekter ved ordklassen substantiv og er tenkt for dem som starter opp med emnet. På nivåene 2 og 3 inkluderes stadig flere delemner, og på nivå 4 finnes det oppgaver som utfordrer de elevene som har kommet lengst. Underveis ligger det alltid spesialtilpasset hjelp tilgjengelig.

På ordriket.no finner du også Ordrikets skriveverktøy. Skriveverktøyet hjelper elevene med å skrive tekster i ulike sjangre. Verktøyet passer fra 4. trinn og oppover. I verktøyet får elevene veiledning og støtte i alle faser av skriveprosessen. I forberedelsesfasen kan elevene velge mellom eksempeltekster på tre forskjellige nivåer. De kan også se nærmere på oppbyggingen til den enkelte sjangeren. Deretter kan elevene velge sin egen oppgave og få tips til hvordan de kan komme i gang med teksten sin. Underveis skriver elevene inn i egne rammer for hver del av teksten. De har også tilgang til en verktøykasse med tips og ideer. I skriveprosessen kan teksten lastes ned som et html-dokument og lagres på eget område. Deretter kan elevene laste teksten opp i verktøyet igjen for å fullføre den.

På ordriket.no ligger det også en rekke ressurser til læreren. Kopioriginalene ligger som PDF-er som kan lastes ned og skrives ut. Det samme gjør de forenklede tekstene og modelleringstekstene til lesestrategiene. I tillegg finnes det forslag til årsplaner og leseplansjer til begynneropplæringen.

LÆRERVEILEDNINGEN

Lærerveiledningen består av tre deler. Ved siden av innledningsdelen, er det en detaljert gjennomgang av hvert av de ti kapitlene i Ordriket 6 i tillegg til en samling kopioriginaler.

Kapittelgjennomgang

Kapittelgjennomgangen gir læreren en faglig begrunnelse for innhold og arbeidsmåter i Ordriket 6. I tillegg får læreren forslag til konkrete arbeidsmåter og tanker om hvordan arbeidet kan tilpasses, differensieres og utvides. Hvert kapittel i lærerveiledningen inneholder introduksjonssider med kapitteloversikt, og så kommer kommentarer til de enkelte rikene. Til slutt får læreren tips til vurdering.

Introduksjonssidene gir læreren en enkel oversikt over kapittelet. Her finnes det oversikt over tilhørende kopioriginaler og digitale ressurser og forslag til flere bøker elevene eller klassen kan lese. Introduksjonssidene gir også forslag til hvordan en kan arbeide med hvert enkelt kapittel. Videre er det en faksimile av kapittelets myldrebilde med tilhørende spørsmål. Læreren får konkrete forslag til hvordan myldrebildet kan brukes som en introduksjon til kapittelet. Det kan også være forslag til forskjellige måter å arbeide med myldrebildet på underveis i kapittelet.

Omtalen av Leseriket inneholder en oversikt over målformuleringer og har en gjennomgang av lesestrategien med eksempeltekst og modelleringsforslag. Videre kommer det en kommentar til de enkelte tekstene, med tilhørende oppgaver. Her er det blant annet gitt forslag til hvordan du kan skape førforståelse for teksten, og til hvilke ord og begreper det kan være naturlig å snakke om underveis.

Omtalen av Taleriket inneholder oversikt over målformuleringer, gjennomgang av den muntlige ferdigheten som øves, kommentarer til oppgavene og ideer til videre aktiviteter.

Omtalen av Språkriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av det grammatiske emnet for kapittelet eller den språklige ferdigheten som øves. Videre kommer det kommentarer til enkeltoppgaver, en gjennomgang av emner som kan være problematiske for andrespråkselevene, og ideer til videre aktiviteter.

Omtalen av Skriveriket inneholder en oversikt over målformuleringer og en gjennomgang av sjanger og skrivestrategi. I tillegg inneholder

Skriveriket kommentarer til oppgavene, gjerne med forslag til differensiering.

Vurdering er den siste siden i hver kapittelgjennomgang. Siden inneholder konkrete forslag til hvordan elevene kan vurderes innenfor hvert av rikene. Her blir det også henvist til aktuelle kopioriginaler og aktuelle sider i elevbøkene. Les mer om vurdering på neste side.

Kopioriginalene

Bakerst i lærerveiledningen står det en samling kopioriginaler. En fullstendig liste over disse finnes på sidene 202–204. Kopioriginalene inneholder blant annet forenklede tekster og flere oppgaver til de enkelte kapitlene. Kopioriginalene finnes også på lærerressursen på ordriket.no som PDF-filer.

Forenklede tekster

For at alle elevene i klassen skal få nok lesestoff på sitt nivå, har vi forenklet noen av tekstene i leserikene.

Tekst og tanke

Kopioriginal 1 Tekst og tanke er ment å kunne være et fast innslag i hvert kapittel. Formålet med Tekst og tanke er:

• å trene elevenes håndskrift

• å legge til rette for at elevene skal få reflektere over og grunngi egne tekstvalg

Elevene blir bedt om å skrive av en liten tekst eller en del av en tekst de liker godt, fra kapittelet i elevboka. Elevene velger selv tekst, og teksten skal skrives pent på linjer. Ved avskrift slipper elevene å tenke på tekstinnholdet og kan konsentrere seg om å skrive pent og tydelig. Etterpå skal elevene skrive noen setninger om hvorfor de valgte nettopp dette tekstutdraget. Da får de trent på å ytre egne meninger og begrunne tekstvalg. Denne oppgaven kan enkelt tilpasses hver elev. Noen elever kan skrive en setning, mens andre elever kan skrive hele tekststykker.

Grammatikk og rettskriving

Til hvert kapittel finnes det kopioriginaler med språkoppgaver. Disse vil være tilknyttet temaet for Språkriket i det aktuelle kapittelet og tilbyr mengdetrening og variasjon. Ytterligere oppgaver finnes i Språkøvingen på ordriket.no.

VURDERING

Som hjelp til å vurdere om elevene har nådd målene i de enkelte kapitlene og rikene, tilbyr Ordriket 6 følgende ressurser:

• «Dette vil jeg samle på» i hvert kapittel i elevbøkene

• Vurderingssidene i Lærerveiledning 6

• Vurdering av elevens leseferdigheter (KO 2)

• Vurdering av elevens muntlige ferdigheter (KO 3)

• Vurdering av elevens skriveferdigheter (KO 4)

• Elevens egenvurdering av lesing (KO 5)

• Elevens egen tekstvurdering (KO 6)

• Kameratvurdering av tekst (KO 7)

I lærerveiledningen finnes det til hvert kapittel en side som gir oversikt over vurderingsmaterialet, og en hjelp til hva en som lærer skal se etter i vurderingen av måloppnåelse.

Kopioriginal 2 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes leseferdighet med jevne mellomrom. Dette skjemaet gir en god oversikt over elevenes lesekompetanse, både med hensyn til ordforståelse, avkoding, bruk av lesestrategi og aktivering av forkunnskaper. Utover denne kartleggingen vil oppgaveløsningen i Leseriket være en god indikator på elevenes leseforståelse.

Kopioriginal 3 er et vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes muntlige ferdigheter. Skjemaet inneholder observasjonsspørsmål knyttet til generelle muntlige ferdigheter (blikk-kontakt, stemmebruk o.l.) og mer spesifikke observasjonsspørsmål som er avhengige av hvilken type muntlig ferdighet som øves. Vurderingssiden til hvert kapittel i lærerveiledningen gir råd om hvilke kriterier som bør vektlegges spesielt etter arbeidet med det aktuelle Taleriket.

Kopioriginal 4 er et generelt vurderingsskjema som kan hjelpe læreren med å vurdere og kartlegge elevenes skriveferdigheter. Dette må ses i sammenheng med vurderingssiden til hvert enkelt kapittel, der læreren får konkrete råd om vurdering av sjangre og teksttyper. Et viktig poeng er at læreren kommer tidsnok inn og vurderer teksten underveis i prosessen, ikke bare til slutt. Utgangspunktet for vurderingen er målformuleringene i det enkelte skriveriket. I tillegg er det naturlig å sette søkelys på temaene i Språkriket.

Hvis temaet der er dobbel konsonant, bør elevene få tilbakemelding på hvordan de mestrer dobbel konsonant i tekstene sine.

Egenvurdering er viktig for å få informasjon om hvor elevene står i læringsprosessen. Da får de reflektere rundt og bli mer bevisste på egen lesing, skriving og fremføring og på om de har nådd sine læringsmål. Kopioriginal 5 er et egenvurderingsskjema for lesing. Kopioriginal 6 er et egenvurderingsskjema for tekster. Det kan elevene bruke til å sammenligne sine egne tekster med de kriteriene som er satt opp på forhånd, slik at de kan vurdere om de bør endre strategi, eller om de har valgt en strategi som hjelper dem til å nå målene.

I tillegg til å vurdere seg selv skal elevene læres opp i å gi respons til hverandre, såkalt kameratvurdering. Kopioriginal 7 er et skjema for kameratvurdering av tekst. Dette skjemaet ligner skjemaet for egenvurdering.

Den viktigste og beste måten å danne seg et bilde av elevenes kompetanse på er gjennom den daglige kontakten med dem i klasserommet. Bruk jevnlig litt tid til å notere elevenes mestring og fremskritt og hva de har vanskeligheter med. Skjemaer og punkter kan gi deg en viss kontroll og oversikt, men det er du som lærer som må sette den informasjonen disse verktøyene gir, inn i en større sammenheng. Snakk med elevene om hva som skal til for å bli bedre, og hjelp dem til å utvikle et metaspråk om vurdering. Gjennom systematisk arbeid med vurderingskriterier vil elevene vite hva som skal læres, hva som forventes av dem, og hva som skal til for at de skal utvikle seg og oppnå gode resultater.

Vurdering av lesing

Når læreren skal vurdere elevenes leseforståelse, vurderer læreren hvordan elevene agerer overfor ukjente ord i teksten, tekstens ulike modaliteter og egen bakgrunnskunnskap. Det sier nettopp noe om elevenes evne til å samhandle og utvinne mening i teksten (jf. definisjonen av leseforståelse). For å vurdere elevenes leseforståelse, kan kopioriginal 2 være en hjelp for å strukturere vurderingen. Det er meningen at læreren har ett slikt skjema per elev, og i skjemaet er det rom for tre ulike vurderingssituasjoner. Vurderingen er delt i leseaktiviteter før, under og etter selve lesingen. Det er mest ideelt

om læreren vurderer eleven i en én-til-én-situasjon eller i en veiledet lesegruppe med få elever slik at han enklere får tilgang til de ulike elevenes leseferdigheter. Under elevenes lesing kan læreren vurdere om eleven leser nøyaktig, med flyt og med naturlige pauser. Naturlige pauser og innlevelse kan gi en god indikasjon på at eleven føler seg trygg på tekstinnholdet. En god flyt og korrekt uttale kan avdekke at eleven er sikker på ordene, samtidig som en skal være oppmerksom på at avkodingen kan være innøvd for å kompensere for elevens manglende forståelse. Hvorvidt leseforståelsen blir hindret av ukjente ord i teksten, kan avdekkes hvis eleven nøler og stopper opp ved ord. Manglende førkunnskaper kan komme til syne hvis eleven viser manglende forståelse i samtale før eller like etter tekstlesing. I den sammenheng er det en viktig presisering at det er en sentral læreroppgave å sette elevene på sporet av teksten de skal lese, og i best mulig grad sørge for at eleven får aktivert egne førkunnskaper. Den uformelle vurderingen læreren kan gjøre gjennom observasjon og ved å lytte til elevens lesing, kan best kompletteres med

en samtale om teksten. Det er da eleven kan sette ord på det han har lest, og det han har forstått, stille spørsmål og slik være aktiv etter endt tekstlesing. De fire spørsmålene etter tekstlesing innebærer en samtale mellom lærer og elev eller mellom lærer og en liten gruppe elever.

Vurdering av elevens språklige ferdigheter

På vurderingssiden til det enkelte kapittelet i lærerveiledningen er kapittelmålene i Språkriket brutt ned til punkter som indikerer god måloppnåelse. I vurderingen er det viktig at du som lærer legger merke til hvilke mål eleven mestrer. Mål som dreier seg om forståelse, forklaring og bruk, er mer krevende enn mål som går ut på å gjenkjenne og huske utenat. I tillegg til å vurdere hvordan eleven løser oppgavene i kapittelet, er det viktig å merke seg hvordan hen overfører kunnskapen til andre områder. Følg med på hvordan eleven løser de språklige oppgavene i Leseriket, og i hvilken grad eleven overfører kunnskap fra Språkriket til arbeid med egne tekster.

ELEVER MED NORSK SOM ANDRESPRÅK

I norske klasserom er det stadig flere elever som vokser opp med flere språk og har norsk som sitt andrespråk. Mange av disse elevene behersker norsk språk like godt som jevnaldrende elever som har norsk som førstespråk. Andre trenger tettere oppfølging, og det kan være ekstra hensiktsmessig å stimulere visse sider av språkopplæringen. Men det er viktig å ha et overordnet blikk på elevenes språkferdigheter.

Andrespråkselevene utgjør en svært heterogen elevgruppe og vil møte ulike utfordringer i tilegnelsen av norsk språk. Det er viktig å gjøre seg kjent med den enkelte eleven og prøve å kartlegge språkferdighetene til eleven.

Fokusområder

De andre språkene eleven kan, fungerer som stillas for elevens norskspråklige utvikling. Det er derfor generelt viktig å legge til rette for at elevene opplever positivitet knyttet til det å være flerspråklig og til de språkene de kan.

I tillegg kan det i arbeidet med flerspråklige elever være hensiktsmessig å være spesielt oppmerksom på elevens lytte- og leseforståelse og ordforråd. Det kan også være nyttig å være spesielt oppmerksom på bøyingssystem og uttale.

Ordforråd

Mange flerspråklige elever strever med leseforståelsen på grunn av begrensninger i ordforrådet. Elever lærer mye av hverandre, men ordforrådet sjetteklassinger bruker når de snakker sammen, er relativt enkelt. Det er derfor svært viktig å arbeide systematisk med å utvide andrespråkselevenes ordforråd.

Ta utgangspunkt i tekster elevene leser, temaer klassen arbeider med, og aktiviteter klassen er med på. På den måten oppleves arbeidet som relevant for elevene, og det blir lettere å forstå og huske de nye ordene. Myldrebildene kan være gode utgangspunkter for å gå på ordjakt. Sørg for at nye ord blir forstått og repetert, slik at elevene husker ordene.

Hjelp også elevene med å se hvordan ord er bygd opp og hvordan de kan lage ord selv ved bruk av sammensatte ord.

Aktuelle arbeidsmåter er:

• å være et godt språklig forbilde. Hjelp elevene ved å sette ord på det dere ser i omgivelsene, og det dere gjør

• å la elevene beskrive bilder, gjenfortelle ut fra tegneserier osv.

• å arbeide med bildestøtte til tekst

• å la elevene selv beskrive hva enkle ord betyr

• å arbeide med synonymer og antonymer

• å arbeide med homonymer

• å arbeide med over- og underbegreper

• å finne sammensatte ord i tekster

• å lage og bruke sammensatte ord

• å lage bildeordlister

• å arbeide tematisk

• å sørge for at elevene leser mye, også hjemme

Vær bevisst på at et godt utviklet ordforråd på morsmålet gjør det lettere å utvikle ordforrådet på norsk. Gjør også foreldrene oppmerksom på dette, og oppmuntre foreldrene til å lese og fortelle for barna på morsmålet.

Muntlige ferdigheter: uttale og

lytteferdighet

Skriftspråket vårt baserer seg på lydsystemet. Derfor er det grunnleggende å kjenne det norske lydsystemet godt og mestre både uttale og avkoding. Norsk er et språk med svært mange vokaler, og det krever mye trening å kunne uttale og oppfatte forskjellen mellom for eksempel i og y, y og u, e og ø. I norsk skiller vi dessuten mellom lange og korte vokaler. Det kan være vanskelig å oppfatte både for elever med norsk som andrespråk og som førstespråk.

Norsk er også et språk med mange konsonantkombinasjoner. Vi kan ha opptil tre konsonanter før kjernen i en stavelse (skrive, sprett) og opptil fire etter kjernen (ferskt, falskt). Det er et vanlig trekk ved språktilegnelse å forenkle slike lydstrukturer når barna snakker og skriver. Det vil si at lyder faller bort (el for elv, bloms for blomst), eller at de legger til vokaler (elev for elv, boloms for blomst). Slike forenklinger fører til skrivefeil. Det kan også tyde på at det er vanskelig for eleven å oppfatte alle lydene og rekkefølgen på lydene.

Når en øver lytte- og uttaletrening, kan det være lurt å ta utgangspunkt i ord som er nokså

like. Minimale par er ord som er identiske med unntak av én lyd. Lys – lus, sel – søl, sikle – sykle og pil – bil er eksempler på slike ord, men det kan også være hjelpsomt å ta utgangspunkt i bøying av ord. Ordene kan en bruke i ulike former som for eksempel diktat eller ordlotto. Når elevene må bruke ord som ligner på hverandre, får disse små, men avgjørende, lydene i språket ekstra oppmerksomhet, noe som kan stimulere til videre språkutvikling.

Det er alltid gunstig å la elevene bygge videre på kunnskaper de allerede har, og andrespråkselevene bør derfor også få arbeide med de andre språkene de kan, og særlig morsmålet sitt/morsmålene sine.

Grammatikkferdigheter og bøyingssystem

I norsk bøyer vi som oftest ord ved å legge til lyder i slutten av ordet. Bøyingsendelser inneholder mye viktig informasjon om for eksempel tid, tilhørighet, tall og grad. For andrespråkselever kan det ta tid å lære seg bruken av og innholdet i de forskjellige endelsene. Det kan også være vanskelig å oppfatte alle disse forskjellige endelsene. Sørg for å la disse elevene arbeide med ordbøying i gjennomgangen av de ulike ordklassene, og legg gjerne da ekstra trykk på endelsen for å gjøre endelsen enklere å oppfatte. Det kan også hjelpe å jobbe med uttale av bøyde ord for å trene på å høre endelsene.

Så langt det er mulig, bør en konkretisere innholdet i endelsene. Vis forskjellen mellom én gutt og to gutter ved å tegne antallet. Få frem forskjellen mellom danser og danset ved å bruke tidsuttrykk som i dag og i går osv. Det er også viktig å la elevene jobbe med bøyde ord i skrevne tekster og i muntlige tekster. Elevene kan gjerne jobbe med å gjenfortelle korte fortellinger eller hendelsesforløp i ulike tider. Ta da utgangspunkt i en bildeserie eller lignende, og start med uttrykk som i går, i dag og i morgen.

Referanser

Kunnskapsdepartementet (2019). Læreplan i norsk (NOR01-06). Fastsatt som forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Utdanningsdirektoratet (2018). Kva måler najsonale prøver i lesing? https://www.udir.no/ eksamen-og-prover/prover/nasjonale-prover/ mestringsbeskrivelser-og-hva-provene-maler/kvamaler-lesing/ [lokalisert 3.1.2023]

Utdanningsdirektoratet (2021). Slik ble læreplanene utviklet. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/ lareplanverket/fagfornyelsen/slik-ble-lareplaneneutviklet/ [lokalisert 3.1.2023]

OVERSIKT OVER INNHOLDET I ORDRIKET 6

LITTERATUR FOR LÆREREN

Møter med barnelitteratur (Stokke og Tønnessen (red.), 2018) gir en grundig introduksjon i lyrikk, eventyr, sakprosa, fantasylitteratur, bildeboka, krim og spenning og realistiske fortellinger for barn. Boka har et eget kapittel om litteratur i begynneropplæringen og et kapittel om bærekraftig litteraturundervisning som gir viktige perspektiver på hvordan en kan gjøre elevene oppmerksomme på naturen i barnelitteraturen.

Skriveboka – innføring i skriveopplæring (Breivega og Selås (red.), 2018) gir en god innføring i elevenes kreative, fortellende og argumenterende tekster. Boka trekker også frem vurdering av skriving og ulike skrivestrategier til bruk i førskrivingsfasen.

Det (nye) nye norskfaget (Blikstad-Balas og Solbu (red.), 2019) belyser hva fagfornyelsen innebærer og hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag.

Ord og begreper i klasserommet (Jensen og Ulland (red.), 2020) gir en allsidig innføring i hvordan du kan arbeide med ord og begreper i klasserommet. Boka har en rikholdig metodisk del med allsidige tips til hvordan ordarbeidet kan bli variert og stimulerende i en travel lærerhverdag, og den har egne kapitler om leseforståelse, begynnereleven og andrespråkseleven.

Leseforståelse i skolen. Utfordringer og muligheter (Grøver og Bråten (red.), 2021) tar for seg hvordan elever utvikler leseforståelse gjennom grunnskolen. Både leseforståelse i et begynneropplæringsperspektiv, lesemotivasjon og multimodal og kritisk lesing blir behandlet.

Norskboka 1 (Nygård og Bjerke (red.), 2021) og Norskboka 2 (Bjerke og Nygård (red.), 2021) er et samlet basisverk i norskdidaktikk for 1.–7. trinn. Verket gir forskningsbasert innsikt i sentrale emner i norskfaget.

Blikk for bilder (Danbolt, 1999)

Kunsten å lese bilder (Larsen og Lien, 2008)

Poesi og bildekunst (Karlsen (red.), 2011)

Film og forteljing (Engelstad, 2022)

Inn i teksten – ut i livet: Nøkler til litterær kompetanse (Lillesvangstu mfl., 2007). I denne boka er det et kapittel som handler om elevers inngang til film og bok.

KapittelnavnLeseriketTaleriketSpråkriketSkriveriketAntall uker

Lek med ordLese tekster som leker med ord

Lesestrategi: beskriv det du ser for deg når du leser

Lese dikt høyt og bruke stemmen på forskjellige måter

Mål

Målformuleringene står under hvert rike. De kan brukes som periodemål, ukemål eller mål for timen. De kan gjerne plasseres på elevens ukeplan.

Kopioriginaler

Leseriket: forenklede tekster av «Fru Andersen har hump i halen» (8) og «Presten i Nibbleswicke» (9)

Språkriket: Ordbetydning (10) og (11)

Digitale ressurser

På ordriket.no finnes digitale utgaver av elevbøkene og en nettressurs med interaktive oppgaver. I Språkøvingen kan elevene trene på temaet for Språkriket, og i Skriveverktøyet kan elevene skrive etter mønster fra eksempeltekster.

Tverrfaglige temaer

I arbeidet med kapittelet skal elevene leke med ord og bli tryggere språkbrukere. I norskfaglig sammenheng er dette en del av de tverrfaglige temaene folkehelse og livsmestring og demokrati og medborgerskap. Å være en trygg språkbruker legger grunnlaget for å delta i et demokratisk samfunn og å bruke stemmen sin, både skriftlig og muntlig.

Kritisk tilnærming til tekst

I dette kapittelet knyttes kritisk lesing særlig til det at elevene skal beskrive det de ser for seg når de leser. For å kunne beskrive, må elevene forholde seg aktivt i forhold til teksten og stille spørsmål til den. De må se teksten og det som står der, fra ulike sider for å danne seg en mening om innholdet.

Forslag til arbeidsgang

Flere fine tekster

Venner av Trond Brænne og Per Dybvig (Aschehoug 2005)

Krokodillesang av Arild Nyquist (Aschehoug 2003)

Pling i bollen av Ingvill H. Rishøi (Cappelen Damm 2011)

Sentrale begreper

leke med ord, kreativitet, dikt, ordbok

Etter å ha aktivert forkunnskap gjennom arbeid med åpningsbilde og innledningsoppslag, er det naturlig å starte med Leseriket. Gå gjennom lesestrategien sammen. Les gjerne et par tekster før dere går i gang med arbeidet med de andre rikene. I dette kapittelet tas diktet «Ugledikt III» opp igjen i en av oppgavene i Taleriket. I Skriveriket gjennomgås sjangeren dikt. Siden mange av tekstene i kapittelet er nettopp dikt, kan arbeidet med Skriveriket med fordel foregå parallelt med Leseriket. Det er ikke meningen at alle elevene skal ha lest alle tekstene, målet er at alle elevene skal finne noe som er tilpasset deres nivå.

KAPITTELÅPNING

Som en innledning til arbeidet med kapittelet kan åpningsbildet brukes til å få i gang refleksjon rundt hva det vil si å leke med ord. Elevene skal lese og skrive tekster som er kreative når det gjelder form og innhold. Målet med kapittelet er at elevene skal oppleve at arbeid med ord og tekst kan være morsomt. I tillegg vil det å sette fokus på ord og ordenes form og innhold utvikle elevenes språkforståelse. I flere av diktene leker forfatterne med at det samme ordet kan ha flere betydninger, altså homonymi. I tillegg inneholder tekstutvalget også røverspråk, figurdikt, tekster som bytter ut ord, og dikt som har morsomme rim.

Lek med ord

• Hva vil det si å leke med ord?

• Hvordan ser du lek med ord på bildet?

• Ser du forskjellige ting på bildet som heter det samme?

• Vet du om noen som er gode til å leke med ord? Hvem?

Åpningsspørsmål til elevene

• Kjenner du noen tekster der forfatteren leker med ord?

• Kan du komme på ti ord som kan bety flere ting?

• Hva er det som gjør at vi ler når noen leker med ord?

Flere spørsmål til åpningsbildet

• Finn rimord til fem ting du ser på bildet.

• Finn synonymer til tre ord du ser på bildet.

• Gå på jakt etter ord i bildet som kan ha to betydninger.

• Hva tror dere personene på bildet tenker på?

Ord og begreper

I dette kapittelet er det noen overordnede begreper som er sentrale, som for eksempel lek og kreativitet. Elevene bør kunne definere disse begrepene, men de er ikke viktige for forståelsen av tekstene i Leseriket. Kapittelet består ikke av så mange vanskelige fagord, men noen sentrale begreper er viktige for kapittelet som helhet. De sentrale begrepene kan være godt synlige i klasserommet i hele arbeidsperioden.

Fordyp deg

Bruk åpningsbildet som utgangspunkt for å lage et dikt. Elevene kan få skrive fritt, eller de kan bruke skriverammene fra Skriveriket i dette kapittelet.

LESERIKET

MÅL Etter arbeidet med Leseriket skal elevene kunne

LeseriketLæreplanen

• ha lest, tenkt over og tolket ulike dikt og andre tekster som leker med ord

• beskrive det de ser for seg når de leser

• lese lyrikk, noveller, fagtekster og annen skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk, svensk og dansk og samtale om formål, form og innhold

• bruke lesestrategier tilpasset formålet med lesingen

• leke med språket og prøve ut ulike virkemidler og fremstillingsmåter i muntlige og skriftlige tekster

• orientere seg i faglige kilder på bibliotek og digitalt, vurdere hvor pålitelige kildene er og vise til kilder i egne tekster

• beskrive, fortelle, argumentere og reflektere i ulike muntlige og skriftlige sjangre og for ulike formål

LESESTRATEGI: BESKRIV DET DU SER FOR DEG NÅR DU LESER

Formålet med denne lesestrategien er at elevene skal trene opp evnen til å konstruere bilder i hodet mens de leser. Elevene skal beskrive det de ser for seg når de leser, enten ved å tegne eller ved å beskrive med ord, underveis eller etter lesingen. Lesestrategien passer både for sterke og mindre sterke lesere og kan differensieres ut fra elevenes nivå. Sterke lesere er ofte også sterke skrivere, og disse elevene kan få skrive mer hvis de ønsker. Mindre sterke lesere bør også skrive noe, men kan i større grad få bruke tegning og korte skriftlige beskrivelser. Under ser du gjennomgangen av lesestrategien i elevboka. På neste side finner du ytterligere en modellering av strategien. Den kan gjerne gjøres først.

Eksempelet i elevboka

Ulykkelig baker

Etter arbeidet med Leseriket skal du kunne

•leke med ord på ulike måter

•beskrive det du ser for deg når du leser

Beskriv det du ser for deg når du leser

Når vi leser, lager vi samtidig mange bilder inne i hodet vårt. Vi ser for oss menneskene, stedene og tingene vi leser om. Dette hjelper fantasien oss med. dette kapittelet skal du beskrive bildene du får i hodet ditt.

Det kan du gjøre ved å bruke ord eller tegne. Les gjerne teksten

flere ganger slik at du er sikker på at du forstår alle ordene. Det kan være spennende å sammenligne beskrivelsene du lager, med beskrivelsene til de andre i klassen. Ofte kan de bli veldig ulike selv om teksten er den samme.

Det bor en baker ved Ullensaker som aldri smaker på sine kaker. Han hiver deigen, for det står skrevet at man skal vente til den er hevet. Niels Chr. Geelmuyden

Her ser jeg for meg en baker som står og kaster deig i en søppelkasse mens han er lei seg.

Her ser du hvordan tegneren Finn Graff har sett for seg bakeren.

Modellering av lesestrategien

Eksempeltekst

Den store barnedåpen Det var dåp for lille Arne. Kokken sto for kjempeflausen: Da hun skulle løfte barnet, Mistet hun ham oppi sausen. Alle vet hva det betyr: Arne ble en hardkokt fyr.

Gustav Lorentzen

Modellering

1 Les teksten høyt for elevene. Den finnes også digitalt på lærerressursen.

2 Fortell elevene hva du ser for deg når du har lest diktet.

3 Tegn for elevene på tavla eller vis originalillustrasjonen som hører til diktet.

4 Etterpå viser du elevene hvordan de kan skrive dette med ord. Det er viktig å forklare elevene at de ikke alltid både skal tegne og skrive. Oppgavetekstene i Leseriket vil fortelle elevene hva de skal gjøre. Teksten din kan for eksempel se slik ut: «Jeg ser for meg en gutt som bader i varm saus inne på et kjøkken. Han ser litt tøff og barsk ut fordi det å være hardkokt kan bety å være en som tåler mye. Akkurat som et egg blir hardkokt når det koker en stund, blir en person ‘hardkokt’ når hen opplever tøffe ting. Rundt ham står kokken og noen andre folk og ser forskrekket ut, mens noen også står og ler. Rundt om på kjøkkenet henger det kjøkkenutstyr, sleiver, kjeler og slikt. Kokken har kokkedrakt og kokkelue på, de andre gjestene er pyntet til fest.»

5 Forklar elevene at dette er en måte å gjøre en tekst til sin egen på, samtidig som de vil huske teksten bedre når de har jobbet med den på denne måten. Det er fordi de må tenke gjennom teksten på nytt og kanskje også lese enkelte deler på nytt, for å få med seg det de vil tegne eller skrive.

Ideer til videre arbeid

Del klassen i to. Gi den ene halvparten et dikt eller en fortelling og den andre halvparten et annet dikt eller en annen fortelling. Be dem lese teksten og tegne/skrive det de ser for seg etter å ha lest den. Når dette er gjort, kan elevene gå sammen to og to. Sett dem sammen slik at de ikke kommer sammen med en som har den samme teksten. Så skal de fortelle om sin tekst til en medelev, kun ut fra tegningen eller den skriftlige beskrivelsen. Når dette er gjort, kan de få bytte tekst og lese hverandres dikt/fortelling, og se om de får de samme bildene i hodet som den andre fikk.

TEKSTENE OG OPPGAVENE I LESERIKET

Hovedtemaet i dette kapittelet er lek med ord. De fleste tekstene i kapittelet er dikt, men ikke alle. Dette fordi det i utgangspunktet er mulig å leke med ord i alle sjangre, men sjangeren som kanskje først og fremst assosieres med lek og kreativ ordbruk, er dikt. Alle tekstene i Leseriket har én oppgave knyttet til seg som har med lesestrategien å gjøre. Det er viktig å minne elevene på at denne strategien ikke bare er noe de skal gjøre med tekstene de leser på skolen; dette er en strategi de også kan bruke på tekster de møter utenfor skolen.

En baker – to dikt

Elevbok 6A side 12–15

Dette er to dikt som henger sammen på en morsom og kreativ måte. Den første teksten, «Det bor en gammel baker», er skrevet av Inger Hagerup og kom ut i 1950. Diktet er tonesatt av blant andre Finn Kalvik. Teksten «Andre boller» er skrevet av Ingvil H. Rishøi og er en oppfølger, eller som forfatteren selv sier, «en rettelse» til Inger Hagerups dikt. I Rishøis dikt dør ikke bakeren, men lever videre et helt annet sted, nærmere bestemt San Juan. I nynorskutgaven er disse diktene flyttet til etter diktet «Kåre med håret», siden disse er beholdt på bokmål.

▶ før lesing

Gjør elevene oppmerksom på at det ene diktet bygger på det andre. Fortell gjerne litt om historien, at det ene diktet er fra 1950 og det andre fra 2011.

▶ under lesing

Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom diktene? Sammenlikninger kan også gjøres før begge diktene er lest ferdige. Finn gjerne de to diktsamlingene som diktene er hentet fra på biblioteket og sammenlign illustrasjonene til diktene.

▶ etter lesing

Hva er likhetene og hva er forskjellene mellom de to diktene? Er formen lik? Innholdet? Hvilket av diktene likte elevene best? Læreren kan også be elevene skrive sin egen variant av diktet, der de kommer med sin helt egne versjon av hva som skjedde med bakeren.

▶ oppgavene Oppgave 2: Beskriv det du ser for deg etter å ha lest disse to diktene. Her vil det nok være best at elevene leser Hagerupversjonen først, og skriver eller tegner til den, og etterpå leser de Rishøi-versjonen og skriver eller tegner til den.

Et spørsmål om glede

Dette er et dikt av Gro Dahle, hentet fra diktsamlingen Jeg kunne spise en ku. Diktet er uten enderim og legger opp til at leseren skal undre seg over ord, og da særlig ordet «sukker», som hun skriver kan høres ut som om det knaser mellom tennene når man sier det.

▶ før lesing

Les gjerne diktet høyt for elevene, og bruk tid på ordene som er sentrale i diktet, som ordene sunt, sukker, knaser, søtt og nam. Artikuler dem tydelig og med innlevelse.

▶ etter lesing

Snakk med elevene om ordet sukker og om det virkelig kan høres ut som om det knaser i tennene når man sier ordet.

▶ oppgavene

Oppgave 1a): Hva betyr ordet sunt?

Sunt i denne sammenhengen betyr noe som er bra for oss. Diskuter gjerne med elevene hva som er bra å spise. Selv om sukker har fått et dårlig rykte de siste årene, kan kanskje litt sukker være lov? Det er jo bra for oss at vi spiser noe vi liker også? Diskuter med elevene.

Oppgave 2: Beskriv med ord hva du tenker på når du leser diktet. Dette diktet beskriver ikke en konkret ting eller hendelse, men mer følelsen som oppstår når jeg-personen i diktet spiser sukker. Her bør elevene oppfordres til å tenke på hva de assosierer med sukker. Godteri? Kaker? Sukker på jordbær?

Oppgave 4: Hvorfor tror du at diktet heter «Et spørsmål om glede»?

Ett svar kan være at diktet tar opp spørsmålet om hvorvidt vi skal unne oss noe godt, selv om vi vet at det ikke er sunt. Kan vi glede oss over det vi vet ikke er så bra? Hva er det som gjør at vi kan bli glade av for eksempel sukker?

Kåre med håret

Dette diktet er skrevet av Anne Østgaard og er hentet fra diktsamlingen Nellys nese og andre vanvittige vers. Dette er et langt dikt med til sammen ni strofer, de alle fleste med seks eller åtte verselinjer. Diktet har enderim. Verselinjene 1 og 2 rimer på hverandre, så 3 og 4 osv. Dette kalles parrim og har rimmønsteret AABB.

▶ før lesing

Snakk med elevene: Hva tror dere denne teksten handler om? Hvordan tror du Kåre med håret ser ut? Beskriv eller tegn.

▶ ord å snakke om myrulldott, tupé, papiljotter

▶ under lesing

Lesestrategien i kapittelet er å beskrive det man ser for seg når man leser. Dette kan elevene gjøre både under og etter lesing. Dette diktet er såpass langt at det kan være naturlig å be elevene ta lesestopp underveis og beskrive hvordan de ser for seg Kåre med Håret og andre elementer i diktet.

▶ oppgavene

Oppgave 4: Beskriv det du ser for deg når du leser dette diktet.

Her skal elevene bruke lesestrategien i kapittelet. Elevene skal beskrive med ord, men oppgaven kan tilpasses og varieres ved at noen kan tegne i stedet. Elevene kan gjerne lese beskrivelsene for hverandre i grupper og sammenligne det de ser for seg. I denne typen oppgaver er det viktig å skape en holdning i klassen om at det ikke er noe som er feil eller riktig.

Elevbok 6A side 16–17

Elevbok 6A side 18–19

1–7

Ordriket er et prisvinnende norskverk for hele barnetrinnet. Verket legger opp til et systematisk arbeid med de grunnleggende ferdighetene, samtidig som det fremmer leselyst og leseglede.

Lærerveiledning 6

Lærerveiledningen består av tre deler:

• En generell del med innføring i pedagogikken og metodikken i verket.

• En gjennomgang av kapitlene i elevbøkene, med læringsmål, metodiske tips og veiledning.

• Kopioriginaler med forenklede tekster, flere oppgaver og hjelp til kartlegging og vurdering.

Ordriket 6. trinn:

• Ordriket Elevbok 6A og 6B

• Digitale utgaver av elevbøkene

• Lærerveiledning 6

• Digital utgave av lærerveiledningen med nedlastbare kopioriginaler

• Nettressurs

Les mer på fagbokforlaget.no

ISBN 978-82-11-03835-7

ISBN 978-82-11-03835-7