Oppgavesamling til Praktisk prosjektledelse, 2. utg. (9788245046069)

Copyright © 2023 by

Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1.utgave 2021

2.utgave 2023 / 1. opplag 2023

ISBN: 978-82-450-4606-9

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

Omslagsdesign ved forlaget

Omslagsfoto: © Plotnikov_Dreamstime

Grafisk formgivning: A. Rolstadås

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget

Kanalveien 51

5068 Bergen

Tlf.: 55 38 88 00

e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FORORD

Denne boken (oppgavesamlingen) utgjør et supplement til læreboken

Rolstadås, Johansen, Olsson, Langlo: Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst, 3. utgave (ISBN 978-82-450-4523-9)

Den inneholder oppgaver i prosjektledelse med tilhørende løsningsforslag. Alle oppgavene i læreboken er tatt med, men det er også føyd til en rekke nye oppgaver. Oppgavene er relatert til de respektive kapitlene i læreboken. Kapittelinndelingen i denne oppgavesamlingen er derfor den samme som i læreboken.

Flere av oppgavene er basert på en casebeskrivelse. En casebeskrivelse blir aldri helt dekkende, og det kan derfor hende at leseren må gjøre en del antagelser eller forutsetninger for å løse oppgaven.

Boken inneholder en blanding av regneoppgaver, teorispørsmål og refleksjonsoppgaver. Refleksjonsoppgavene gir leseren mulighet til refleksjoner ut fra en tenkt situasjon eller prosjekt, eventuelt ut fra egen eller andres erfaring. Dette innebærer at det kan være mange ulike svar på slike oppgaver avhengig av den situasjonen leseren reflekterer ut fra. Vi har angitt et løsningsforslag ut fra en antatt situasjon. Vi anbefaler leseren å benytte disse oppgavene til å resonnere rundt den problemstillingen som er tatt opp.

Vi vil rette en takk til Siss Frivik, som har bistått med korrektur og kontroll.

I denne andre utgaven er det føyd til en rekke oppgaver.

Trondheim 4. mai 2023

Asbjørn Rolstadås Agnar Johansen Nils Olsson Jan Alexander Langlo

1. INNLEDNING

Oppgave 1.1

Når starter et prosjekt?

Løsningsforslag

I utgangspunktet finnes det ikke ett rett svar på dette spørsmålet. Forståelsen av når en aktør oppfatter at et prosjekt starter, vil være avhengig av rollen til de ulike aktørene som er involvert i løpet av prosjektperioden og vil derfor kunne variere sett fra de ulike aktørenes perspektiv.

En definisjon som kan være til hjelp, er at prosjektoppstart henger sammen med at prosjektleder blir oppnevnt av eier, og at prosjektleder får et mandat til å gjennomføre ett eller flere av prosjektets stadier.

Oppgave 1.2

Hvilke stadier vil et prosjekt gå igjennom?

Løsningsforslag

Et prosjekt går igjennom tre stadier: sonderings-, prosjekt- og gevinstrealiseringsstadiet.

Kapittel 4.3 i læreboken viser at prosjekters ulike stadier eller faser kan beskrives mer detaljert.

Oppgave 1.3

Hvilke trinn kan består en interessentanalyse av?

Løsningsforslag

En typisk interessentanalyse består av tre trinn:

1. identifisering av hvilke eksterne og interne aktører som prosjektet må forholde seg til

2. analyse av:

a) de viktigste interessenters rolle og deres innflytelse på resultat eller leveranser

b) de viktigste interessenters preferanser – for eller imot prosjektet?

c) de viktigste interessenters krav, behov og forventninger

d) prosjektgruppens kompetanse, mulighet til å bidra, motivasjon og samarbeidsforhold

e) relasjonene mellom de ulike interessentene, og da spesielt på områder hvor ulike interessenter har sammenfallende interesser

3. utvikling av strategier og planer for effektiv kommunikasjon

Dette er omtalt i detalj i kapittel 3 i læreboken.

Oppgave 1.4

Hva kalles et nettverk med aktiviteter hvor vi i tillegg til å estimere varigheter og rekkefølgerelasjoner på aktivitetene også ser på tids-forskyvninger og mulighet for overlapping av aktiviteter?

Løsningsforslag

Et slikt nettverk omtales som presedensnettverk. Dette er omtalt i detalj i kapittel 7 i læreboken.

Oppgave 1.5

I projektfaget skiller vi mellom to ulike prosjektledelsesfilosofier (preskriptiv og adaptiv angrepsmåte). Hva kjennetegner disse to ulike tilnærmingene?

Løsningsforslag

I den preskriptive angrepsmåten er vi opptatt av styring etter klare regler og prosedyrer, gjerne nedfelt i en prosjektmodell eller i organisasjonens styringssystemer.

I den adaptive angrepsmåten legger vi større vekt på en mer smidig tilnærming. Vi aksepterer at prosjektmodellen er mer rådgivende, og vi legger større vekt på utvikling av tilpasningsdyktige prosjektorganisasjoner som kan håndtere at prosjekter er usikre.

2. PROSJEKT SOM ARBEIDSFORM

Oppgavene 2.1 til 2.12 er hentet fra læreboken (Rolstadås, Johansen, Olsson, Langlo: Praktisk prosjektledelse – fra idé til gevinst, 3. utgave).

Oppgave 2.1

Hva er de viktigste karakteristika for et prosjekt?

Løsningsforslag

De viktigste karakteristika er:

• Det er en oppgave som utføres én gang.

• Det er rettet mot fremskaffelse av ett produkt (en vare eller tjeneste) som er unikt.

• Det kan deles opp i en samling arbeidsoppgaver, som hver har en ansvarlig organisatorisk enhet.

• Det krever ressurser for å gjennomføres.

• Det er begrensninger i gjennomføringen med hensyn til tid og kostnader.

Oppgave 2.2

Hva menes med prosjektets livsløp, og hvordan kan det bidra til bedre prosjektgjennomføring? Beskriv kort de tre stadiene som inngår i prosjekts livssyklus.

Løsningsforslag

Prosjektets livsløp er det som skjer fra en idé eller et behov oppstår, til prosjektresultatet er tatt ut av bruk og eventuelt demontert eller destruert. En

moderne tankegang er at beslutninger som fattes i prosjektet baserer seg på vurderinger sett over hele prosjektets livsløp, dvs. inklusive driftsperioden. Livsløpet deles gjerne inn i flere etapper eller enheter som utgjør naturlige mål eller milepæler for arbeidet. Denne oppdelingen reduserer gjerne prosjektets kompleksitet og gjør det derfor enklere å styre. Det danner også grunnlaget for en rolledeling mellom eier og prosjektorganisasjon og mellom ulike typer av fagkompetanse som inne i bildet. Endelig muliggjør det etablering av delmål og kontrollporter som bidrar til bedre styring.

Sonderingsstadiet

Prosjektstadiet

Gevinstrealiseringsstadiet

• sonderingsstadiet

• prosjektstadiet

• gevinstrealiseringsstadiet

På sonderingsstadiet vurderes ulike muligheter for prosjekter ut fra en forretningsmodelltenkning. Det ender opp med én eller flere prosjektidéer som bearbeides videre i prosjektstadiet. Det blir nå etablert en prosjektorganisasjon som får ansvaret for å ferdigstille de forventede resultater av prosjektet. Ved stadiets utløp overleveres prosjektresultatene til eieren, som så benytter dem til en gevinstrealisering. De tre stadiene vil i praksis overlappe.

Figur 2.1 Prosjektets livsløpsmodell.

Figur 2.1 (figur 2.10 i læreboken) viser inndelingen i stadier og faser. De tre stadiene er:

Oppgave 2.3

Hva er forskjellen mellom beslutningspunkt og godkjenningspunkt, og hva brukes de til?

Løsningsforslag

Til enkelte av milepælene i et prosjekt kan det være knyttet en beslutning om autorisasjon til å gå videre med prosjektet eller ikke. Slik autorisasjon er normalt betinget av at prosjektet har nådd en viss modenhet med hensyn til spesifikasjoner og gjennomføringsplaner. Denne milepælen utgjør da et beslutningspunkt og refereres gjerne til som en kontrollport.

Tankegangen bak en kontrollport er at det er en port som skal passeres, og at det er visse forutsetninger for å kunne passere. En person («portvakt» eller «gatekeeper») er ansvarlig for å kontrollere dette og via sin signatur godkjenne at porten passeres.

Et godkjenningspunkt er et tidspunkt hvor det må foretas en eller annen godkjenning, enten fra myndigheter, samarbeidspartnere eller internt.

Den vesentligste forskjellen mellom et beslutningspunkt og et godkjenningspunkt er at det i beslutningspunktet ligger en vurdering av om det er riktig å gå videre eller ikke ut fra organisasjonens eget perspektiv og prioriteringer, mens godkjenningspunktet er en formell ekstern eller intern godkjenning for at prosjektet har mulighet til å fortsette.

Beslutningspunkter benyttes således til å sikre at prosjektet fortsetter på et forsvarlig teknisk/økonomisk grunnlag. Godkjenningspunkter benyttes til å sjekke at vi har de nødvendige (offentlige og interne) tillatelser til å gjennomføre arbeidet.

Oppgave 2.4

Hva er de viktigste forskjellene mellom leveranseprosjekter og forsknings- og utviklingsprosjekter?

Løsningsforslag

I et leveranseprosjekt skal et eller annet utredes, produseres eller bygges. Det er ikke knyttet stor usikkerhet til om prosjektets mål kan nås, men det hefter

selvsagt usikkerhet ved gjennomføringstid, arbeidsomfang, ressursforbruk etc.

I et forsknings- og utviklingsprosjekt er det før prosjektet starter, ikke like sikkert om målet er mulig å nå eller ikke. Det kan tenkes at målsettingen må revurderes i løpet av prosjektgjennomføringen avhengig av hvilke resultater som oppnås underveis.

De to viktigste forskjellene mellom leveranseprosjekter og forsknings- og utviklingsprosjekter er knyttet til målene og usikkerhet. For forsknings- og utviklingsprosjekter er det usikkert om målene i det hele tatt kan nås, mens dette sjelden er tilfellet for leveranseprosjekter.

I leveranseprosjekter er målene klart definert før prosjektet starter, mens de i forsknings- og utviklingsprosjekter er mer dynamiske av karakter. Ofte er målene noe vagt formulert ved oppstart av prosjektet for å bli mer konkrete i løpet av prosjektet.

Oppgave 2.5

Hva inneholder normalt et prosjektmandat, og hva brukes det til?

Løsningsforslag

Et prosjektmandat skal normalt inneholde

• prosjekteierens behov og forventninger

• prosjekt- og effektmål

• «business case» / forretningsbegrunnelse

• grov prosjektbeskrivelse

• viktigste interessenter

• prosjektleder og prosjektorganisasjon

• begrensninger knyttet til gjennomføring

• grov milepælsplan og budsjett

Prosjektmandatet er en formell tillatelse til å starte planlegging av prosjektet. Det utformes av prosjektets eier eller sponsor og gir prosjektlederen fullmakt til å benytte ressurser til planlegging av prosjektet. Det er et avtaledokument mellom eier og prosjektorganisasjon.

Oppgave 2.6

Definer henholdsvis prosjekt, program og portefølje. Kategoriser deretter følgende aktiviteter ved å angi om de er prosjekt, program eller portefølje, og begrunn svarene:

• Bygging av en offshoreplattform for gassutvinning, en rørledning til land og et landanlegg for prosessering av gassen.

• Et investeringsselskap som bevisst ønsker diversifiserte investeringer.

• Utførelse av en klinisk studie for å finne om et nytt medisinsk preparat gir bedre behandling enn eksisterende preparat.

• Utvikle et havneområde til en ny attraktiv bydel med kulturbygg, boligmasse, næringsbygg, rekreasjonsområde og turistaktivitet.

• Bygging av et skip, der skroget sveises ved et skrogverft i Sverige, for siden å taues til et verft på Fosen for utrustning og ferdigstillelse.

• Investere i nytt IT-system som integrerer en virksomhets viktigste informasjonssystemer og gjør organisasjonen klar for fremtidig drift.

Løsningsforslag

Et prosjekt er tiltak som har karakter av en engangsforeteelse med et gitt mål og avgrenset omfang, og som gjennomføres innenfor en tids- og kostnadsramme.

Et program er en gruppe prosjekter som har et eller annet felles mål og som er ledelsesmessig koordinert. Gjennom synergi gir de større verdi når de organiseres i en gruppe, enn om de kjøres enkeltvis.

En portefølje utgjør en gruppe av prosjekter som konkurrerer om ressurser, og som er ledelsesmessig koordinert.

I listen ovenfor utgjør prosjektene til investeringsselskapet som bevisst ønsker diversifiserte investeringer, en portefølje.

Prosjektene som inngår i utvikling av et havneområde til en ny attraktiv bydel, utgjør et program. Bygging av en offshoreplattform med rørledninger og landanlegg kan utgjøre et program dersom dette er enkeltprosjekter innenfor et område, men det kan også oppfattes som ett prosjekt med store delprosjekter for plattform, rørledning og landanlegg.

Alle de andre er enkeltprosjekter.

Oppgave 2.7

Hva er «prosjektets styringsvariabler», og hva brukes de til?

Løsningsforslag

Vi tar utgangspunkt i følgende definisjon av et prosjekt:

Et tiltak som har karakter av en engangsforeteelse med et gitt mål og avgrenset omfang, og som gjennomføres innenfor en tids- og kostnadsramme.

De tre styringsvariablene avleder vi av denne definisjonen:

• arbeidsomfang

• tid

• kostnad

Vi lager et plandokument for hver av disse (WBS, tidsplan og kostnadsestimat). Til sammen utgjør disse tre dokumentene prosjektoppfølgingsreferansen. I dette ligger at dokumentene definerer prosjektet (sammen med tekniske spesifikasjoner), og skal legges til grunn for sammenligning med de resultater vi senere oppnår.

Under prosjektoppfølgingen blir de samme styringsvariablene målt og resultatet sammenlignet med planen som grunnlag for å treffe korrektive tiltak.

Prosjektets styringsvariabler danner grunnlaget for prosjektplanen og oppfølging av prosjektets gjennomføring.

Oppgave 2.8

Hva innebærer begrepet bærekraft for et prosjekt? Hvorfor er det viktig å se på ulike aspekter ved bærekraft?

Løsningsforslag

Bærekraft i prosjektsammenheng handler om en avveining mellom sosiale, økologiske eller økonomisk aspekter som skal vektlegges, slik at fremtidige generasjoner skal ha de samme mulighetene som dagens. Det relateres både til gjennomføring av prosjektet og til aspekter ved prosjektets leveranse. Det er viktig å vurdere alle tre aspektene, fordi det alltid er avveining mellom dem.

Tabell 2.1 (tabell 2.1 i læreboken) viser vurderingsfaktorer for de tre aspektene.

Tabell 2.1 Vurderingsfaktorer for bærekraft

Bærekraftsaspekt Miljø Økonomi Sosialt

Under prosjektgjennomføring (intern)

Under bruk av prosjektets resultater (ekstern)

Minimere utslipp Energiforbruk Velge miljøvennlige materialer

Bidra til å redusere miljøbelastning (lavt energiforbruk, produsere fornybar energi, redusere utslipp)

Oppgave 2.9

Kostnadsbevissthet Fordelingseffekter (av investeringskostnader)

Driftskostnader dekkes Tilbakebetale investeringen

Betale anstendig lønn Unngå sosial dumping

Bidra til likestilling Etc.

Vurder hva som er bærekraftutviklingen i prosjektene nevnt i oppgave 2.6.

Løsningsforslag

Bærekraft handler om en avveining mellom sosiale, økologiske og økonomiske forhold for å sikre at fremtidig generasjoner skal ha de samme mulighetene som dagens.

Vi skiller gjerne mellom prosjektintern og prosjektekstern bærekraft. Utslipp, ulemper og kostnader for gjennomføringen må veies mot reduserte utslipp, fordeler og inntekter ved bruk av prosjektets resultater.

Prosjekt 1 – Bygging av en offshoreplattform for gassutvinning, en rørledning til land og et landanlegg for prosessering av gassen.

Et slikt anlegg vil gi arbeidsplasser, men også bidra til negativ påvirkning av miljø i form av store mengder av CO2 i løpet av anleggets levetid. I dag vurderes ofte gass som et noe mindre skadelig alternativ enn kullkraft. Det argumenteres derfor ofte at dette er grønt alternativ hvis det erstatter enda mer miljøskadelig kullkraft (men dette argumentet holder ikke hvis kullkraftverket fortsetter å produsere elektrisitet).

Prosjekt 2 – Et investeringsselskap som bevist ønsker diversifiserte investeringer.

Her vil bærekraftelementet komme inn i diskusjon knyttet til miljøprofilen som selskapet velger å investere i – for eksempel kan vi stille krav til at selskapene som vi ønsker å investere i, skal opptre på en bærekraftig måte, at selskapene ikke skal drive sosial dumping, og at de skal kunne vise til et aktivt forhold til håndtering av søppel eller utslipp av CO2.

Prosjekt 3 – Utførelse av en klinisk studie for å finne om et nytt medisinsk preparat gir bedre behandling enn eksisterende preparat.

Her vil bærekraft komme inn knyttet til at studien skal gjøres på en forsvarlig og sosialt akseptabel måte. Vi skal for eksempel ikke teste medisiner på sårbare grupper, eller underslå mulig uønskede bieffekter.

Prosjekt 4 – Utvikle et havneområde til en ny attraktiv bydel med kulturbygg, boligmasse, næringsbygg, rekreasjonsområde og turistaktivitet.

Et slikt anlegg vil skape positive ringvirkninger både økonomisk og for menneskene som tar det nye området i bruk. Men det vil også kunne gi negative påvirkninger på det lokale miljøet ved at det skaper et nytt transportbehov, og en økt virksomhet i et område som gir økt støy, forurensning og høyere lokalt CO2-utslipp. Stiller vi krav til byggene, vil de kunne gjøres CO2nøytrale, og hvis vi også stiller krav til byggeprosessene (for eksempel at byggeplassen skal være karbonfri) eller krav om at søppel fra byggeplassen skal være på et minimum, vil prosessen kunne gjøres mer bærekraftig.

Prosjekt 5 – Bygging av et skip, der skroget sveises ved et skrogverft i Sverige, for siden å taues til et verft på Fosen for utrustning og ferdigstillelse.

Et slikt prosjekt bidrar til lokal sysselsetting, og positiv økonomi, men også her vil prosjektet skape negativ påvirkning på miljøet. Et skip er fylt av tekniske installasjoner, motorer og innredning (gjerne i edeltre). Her må det igjen stilles strenge krav til at tre som brukes, ikke kommer fra regnskog, og at leveransen som installeres, kommer fra sertifiserte og miljømessig troverdige leverandører.

Prosjekt 6 – Investere i nytt IT-system som integrerer en virksomhets viktigste informasjonssystemer og gjør organisasjonen klar for fremtidig drift. Dette prosjektet har små miljø- eller bærekraftdimensjoner i seg. Vi kan muligens argumentere med at det bidrar til å sikre bedriftens økonomi, og til at medarbeiderne får til å samhandle bedre.

Oppgave 2.10

Hvorfor opererer vi gjerne med både en «opprinnelig» og en «gjeldende» prosjektoppfølgingsreferanse i prosjekter?

Løsningsforslag

Den opprinnelige prosjektoppfølgingsreferansen er den som var gyldig ved prosjektoppstart, mens den gjeldende inkluderer alle oppdateringer eller justering i planer som er gjort etter oppstart. Vurdering av prosjektets gevinstpotensial, lønnsomhet og teknisk løsning er gjort på grunnlag av den opprinnelige prosjektoppfølgingsreferansen. For å kunne vurdere hvorvidt prosjektets resultater oppfyller de forutsetningene som ble lagt til grunn, kan det være nødvendig å referere tilbake til den opprinnelige prosjektoppfølgingsreferansen.

Oppgave 2.11

Diskuter fordeler og ulemper med fasemodeller med beslutningspunkt.

Løsningsforslag

Den viktigste fordelen med en fasedeling er at prosjektets kompleksitet reduseres. Det gir grunnlag for en strukturert angrepsmåte og vil derfor bidra til å sikre at prosjektets mål nås innenfor de gitte rammebetingelsene. Fasedelingen gir også grunnlag for oppfølging av prosjektet og muliggjør å relatere arbeidsomfang, tid og kostnad til hverandre.

Beslutningspunkter eller kontrollporter sikrer at prosjektet ikke gjennomføres på et utilstrekkelig grunnlag.

En ulempe er at det kan resultere i for detaljert planlegging og kan oppleves som en tvangstrøye som hindrer innovasjon og fleksibilitet.

Oppgave 2.12

Den nå avdøde forfatteren Arne Torkildsen var godt kjent for sine fantasifulle bøker med gode historier og karakteristiske tegninger. Etter sin død har familie og venner samlet mye av hans materiale (inkludert en del upublisert materiale) og ønsker nå å lage et museum med et besøkssenter for å vise frem mangfoldet i Arnes forfatterskap og kunstneriske liv.

Dette ser nå ut til å kunne realiseres. Rettighetene til hans verker innehas av Stiftelsen Torkildsen som er opprettet av familien. Den bruker hele overskuddet til å støtte unge kunstnere fra lokalområdet.

Familien har fått med seg myndighetene i hjembygda og lokale investorer som ønsker å bidra med finansiering. Prosjektet har så smått begynt å ta form. En arkitekt har laget noen skisser til løsning. De første kostnadsestimatene viser at ca. 50 % av investeringskostnadene kan dekkes gjennom donasjoner. Det innebære at stiftelsen må finne flere måter å skaffe inntekter på. Det vurderes suvenirshop, kafé, kiosk og lignende tiltak.

Trønderknausen fornøyelsespark AS har også meldt sin interesse for prosjektet. De ser en forretningsmulighet i å utvide parken sin med et eget «temaområde» dedikert til Arne Torkildsens fantasifulle historier, figurer og kreasjoner. Familien Torkildsen sitter på rettighetene, og Trønderknausen er derfor avhengig av å få familiens godkjennelse før temaområdet kan realiseres. Selv om det er god økonomi i drift av fornøyelsesparken, må de ta opp et større lån for å kunne finansiere dette. Trønderknausen er opptatt av at åpningen av museet og det nye temaområdet må sees i sammenheng, og vil gjerne inngå som medeier i museet for å sikre en tydelig forankring for det nye temaområdet i fornøyelsesparken. Stiftelsen Torkildsen ser at et slikt temaområde vil kunne bidra til å øke inntektsgrunnlaget til stiftelsen.

Parallelt med disse planene har animasjonsselskapet Drømmeqvisten tatt kontakt med stiftelsen. De har hørt om Trønderknausens planer og har sett at det nye temaområdet gjør det aktuelt for dem å realisere sine planer om å lage en animasjonsfilm rundt en av de mest populære bøkene som Arne Torkildsen skrev. Drømmeqvisten mener at det nye museet og det nye temaområdet kan være en god timing for å offentliggjøre filmen. Drømmeqvisten ønsker ikke å bli medeier i noen av de andre initiativene, men trenger stiftelsens tillatelse til å lage filmen. Stiftelsen vil kunne få betydelige royalties fra filmen, dersom

den blir en suksess, samtidig som filmen kan bidra til økt oppmerksomhet rundt både museet og det nye temaområdet i Trønderknausen fornøyelsespark. Lag et forslag til et konkret miljøregnskap for dette prosjektet (besøkssenteret, temaområdet og filmprosjektet). Hvilke parametere vil du angi på de ulike områdene? Og hvordan vil du foreslå at disse måles og følges opp?

Løsningsforslag

Miljøregnskapet er vist tabell 2.2 (parametere, måling og oppfølging i rødt).

Tabell 2.2 Miljøregnskap for Torkildsen museum.

Bærekraftaspekt Miljø Økonomi Sosialt

Redusere CO2-utslipp under byggeprosessen.

Under prosjektgjennomføring

Kan måles gjennom økt bruk av elektrifisering og redusert bruk av fossilt drivstoff. Bruke byggematerialer som reduserer miljøavtrykket. Kan måles opp mot reduksjon i forhold til tradisjonelle materialer.

Velge materialer og løsninger som gir lavt energibehov for drift.

Kan måles ved å sammenligne med energibruk i lignende bygg.

Redusere byggekostnadene i forhold til tilsvarende bygg. Kan måles ved å sammenligne med kostnadene for tilsvarende bygg.

Redusere investeringsbehov i offentlig infrastruktur til minimum Må følges opp sammen med lokale myndigheter for å finne gode løsninger.

Sikre lavere driftskostnader, både for eier og leietakere.

Påse at leverandører og underleverandører etterlever regler for å unngå sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, og at det betales anstendig lønn.

Følge opp leverandørene tett for å sikre etterlevelse, samt sikre at reglene er enkle å forstå.

Under bruk

av prosjektets resultater

Velge lokasjon som gjør at besøkende benytter offentlig transport, evt. sykkel, i stedet for egen bil.

Kan gjennomføre målinger som viser andel besøkende som benytter andre transportmidler enn bil.

Følge opp utviklingen i driftskostnadene og sammenligne med tilsvarende bygg.

Redusere driftsavbrudd til et minimum for å unngå stans i besøkssesongen.

Følge opp driftssituasjonen og

kartlegge driftsavbrudd (planlagte og ikke-planlagte).

Skape ny næringsvirksomhet i tilknytning til besøkssenteret.

Følge opp næringsutvikling i senteret.

Forbedre kårene for utvikling av nye kunsttalenter i lokalmiljøet. Skape et rikt og mangfoldig lokalt kunstmiljø og legge grunnlag for nye kunstneriske tilbud.

Kan måles ved å følge opp hvordan kunstmiljøet utvikler seg over tid og hvordan nye talenter blir rekruttert og fulgt opp.

Oppgave 2.13

Kommunene Frøysund og Dalengsmo ble i 2019 sammenslått til én kommune, Dalsund, med til sammen ca. 20 000 innbyggere. Frøysund og Dalsengmo er de største tettstedene i den nye kommunen.

Ungdomsskolen i Frøysund holder til i lokaler som etter hvert er nedslitt og lite egnet. Det er også en ungdomsskole i Dalsengmo. Denne holder til i moderne og tidsmessige lokaler.

Den nye Dalsund kommune må treffe tiltak for å utbedre situasjonen i Frøysund. Kommunen har engasjert et arkitektfirma som har skissert tre alternative løsninger:

1. Renovere skolebygget i Frøysund.

2. Overføre elevene i Frøysund til skolen i Dalsengmo som da må utvides noe, og deretter rive skolebygget i Frøysund og stille tomta til disposisjon for annen aktivitet.

3. Bygge ny skole i Frøysund på ny tomt og deretter rive det gamle bygget og stille tomta til disposisjon for annen aktivitet.

Alternativ 1 forutsettes gjennomført mens skolen delvis er i bruk. Det vil være mulig å skaffe midlertidige lokaler for ca. en tredjedel av elevene mens byggearbeidene pågår, slik at deler at innvendig renovering kan skje etappevis for de ulike delene av bygget. De elevene som er igjen på skolen, må påregne noe støy fra byggearbeidene.

Alternativ 2 innebærer at skolen i Frøysund nedlegges og at det blir bare én ungdomsskole i Dalsund (beliggende i Dalsengmo). Det vil da settes opp skolebuss mellom Frøysund og Dalsengmo. Skolen i Dalsengmo har kapasitet til å ta imot om lag 2/3 av elevene fra Frøysund. For de resterende vil det være mulig å finne midlertidige lokaler i Dalsengmo mens skolen utvides. Utvidelse kan skje ved at det bygges en egen paviljong (på samme tomt). Elevene vil derfor bare i begrenset grad bli berørt av byggearbeidene. Den gamle skolen i Frøysund kan da rives og tomta stilles til disposisjon for annen aktivitet. Kommunedirektøren har antydet at tomta er godt egnet for et nytt rådhus som kommunen etter hvert trenger. Det er også private interessenter som kan tenke seg å overta tomta til å bygge et kjøpesenter.

Alternativ 3 innebærer at elevene må benytte den gamle skolen mens det bygges en ny. Det finnes gode tomtealternativer i utkanten Frøysund. Etter innflytting kan den gamle skolen rives og tomta disponeres slik som for alternativ 2.

Et konsulentselskap har laget et kostnadsestimat for byggearbeidene for de tre alternativene. For alternativ 1 er kostnadsestimatet 120 mill. NOK. inklusive leie av midlertidige lokaler. Alternativ 2 er beregnet til 110 mill. NOK. Inklusive leie av midlertidige lokaler og riving av det gamle skolebygget. Alternativ 3 er beregnet til 225 mill. NOK inklusive riving av det gamle skolebygget.

Arkitektens utredning har vært forelagt Miljøvernforbundet, som fraråder alternativ 2 fordi dette vil kreve økt transportbehov med tilhørende utslipp av klimagasser. De er også skeptiske til alternativ 3 og påpeker at vi i større grad må basere oss på ombygging i stedet for riving og nybygg ut fra et bærekraftsynspunkt.

Naturvernforbundet har også vurdert forslagene og påpeker at tomtearealene for nybygget i alternativ 3 krever nedbygging av noe dyrket mark. De motsetter seg ikke nybygg, men mener at det velges en løsning som unngår nedbygging av dyrket mark.

Elevrådene ved skolene i Frøysund og Dalsengsmo har også hatt utredningen til uttalelse. Elevrådet i Frøysund mener alternativ 3 er best. De mener alternativ 1 medfører for mye støy og føler det er bedre å bruke den gamle skolen litt lenger mens det bygges nytt. Alternativ 2 ønsker de å unngå på grunn av at det medfører transport til Dalsengmo og derfor en lengre skoledag. Elevrådet i Dalsengmo går inn for alternativ 2. De viser til at elevgrunnlaget egentlig er for lite for to skoler, og mener en større skole vil bidra til bedre kvalitet på undervisningen siden det blir et bredere fagmiljø. De påpeker også at skolen i Dalsengmo er relativt ny og moderne og gir godt arbeidsmiljø for både lærere og elever.

Lærerlaget er på linje med elevrådet i Dalsengmo. De legger vekt på bredere faglig miljø ved å satse på én i stedet for to skoler. De føler også at det blir et bedre arbeidsmiljø og synes at det ikke veier tungt at en del av elevene får litt lengre reisevei.

Kommunedirektøren viser til at alternativ 3 blir for dyrt, og går inn for alternativ 2. Han legger også vekt på at dette alternativet kan løse tomteproblemet for et eventuelt nytt rådhus.

Vurder de tre alternativene ut fra et bærekraftperspektiv, og beskriv styrker og svakheter for hvert alternativ.

Løsningsforslag

Vurdering av de tre alternativene er vist i tabell 2.3, tabell 2.4 og tabell 2.5.

Tabell 2.3 Vurdering av alternativ 1

Aspekt Miljø Økonomi Sosialt

Positivt for miljøet at vi gjenbruker.

Lavere utslipp.

+

Lavere energibruk per tidsenhet i byggeprosjektet.

Usikkerhet knyttet til mulighet for å benytte miljøvennlige materialer grunnet tilpasning til eksisterende bygningsmasse.

Vil vi avdekke miljøfarlige materialer i eksisterende bygningsmasse?

Potensielt lavere investeringskostnad, avhengig av eksisterende bygninger. Skape aktivitet for lokalt næringsliv.

Renovasjon er normalt de mest krevende byggeprosjektene, både tids- og kostnadsmessig. Det er stor fare for overskridelser og forsinkelser.

Økt kompleksitet som følge av bygging på skole i aktivitet.

Utfordrende å opprettholde undervisningsmiljøet under byggeprosjektet (støy, støv, redusert bevegelsesfrihet, midlertidige lokaler).

Elevmassen blir oppdelt i byggeperioden.

Ekstern

+

Positivt i et livsløpsperspektiv å gjenbruke gammel bygningsmasse.

Usikkerhet knyttet til energieffektivisering grunnet gammel bygningsmasse.

Potensielt lavere investeringskostnad, men usikkerhet knyttet til omfanget av renovasjon.

Mulig høyere drifts- og vedlikeholdskostnader pga. gammel bygningsmasse.

Beholder en ungdomsskole med tilhørende fagmiljø i lokalmiljøet på Frøysund.

-

Usikkerhet knyttet til hvor godt bygget vil møte fremtidige krav til innemiljø.

Usikkerhet knyttet til bygningens fleksibilitet til å møte krav til fremtidige undervisningsmetoder.

Aspekt Miljø

Tabell 2.4 Vurdering av alternativ 2

Økonomi Sosialt

+

Bedre for miljøet å kunne utvide eksisterende, moderne bygningsmasse enn å renovere en gammel bygningsmasse.

Enklere rive- og byggeprosess, noe som vil redusere investeringskostnadene. Unngår en potensielt kostnadsdrivende renovasjon.

Elevene blir mindre berørt av byggeprosessen enn i alternativ 1.

-

Usikkerhet knyttet til miljøfarlige byggematerialer ved rivning av eksisterende bygningsmasse på Frøysund. Økte utslipp og økt energibruk som følge av midlertidige lokaler i byggefasen.

Økte utgifter til transport av studentene og leie av midlertidige lokaler.

Midlertidige lokaler vil være negativt for læringsmiljøet. Begrensninger i uteaktivitet i byggeperioden ved Dalsengmo.

Ekstern +

Potensiell miljøgevinst i driften ved å kunne samle de to skolene til én skole i moderne lokaler.

Lavere energibruk. Mindre fotavtrykk.

Tomten til gamle Frøysund skole kan skape ny aktivitet i kommunen, og potensiell ny inntekt og økt næringsliv. Lavere drifts-/vedlikeholdskostnader ved å ha én skole i stedet for to.

Samlet ungdomstrinn i den nye kommunen på én skole. Bedre undervisningskvalitet og bredere fagmiljø.

-

Økt transportbehov -> fare for økte utslipp av klimagasser i et livsløpsperspektiv.

Høyere transportkostnader for studentene og lærerne som er bosatt i Frøysund.

Misnøye pga. lengre skolevei for elevene ved gamle Frøysund skole.

ISBN 978-82-450-4606-9