Oppfølging etter mobbing (9788245037012) by Fagbokforlaget

Boken er delt i to deler. Del 1 gir en faglig innføring og forståelse av hva det er som skal rehabiliteres, altså hvilke skader det er som har utviklet seg. Del 2 forklarer hva situert rehabilitering er, og gir et overblikk over hvilke elementer som bør inngå i de tiltakene som er nødvendig for å reparere skadene, og som fremmer et mer konstruktivt og støttende fellesskap. Boken retter seg primært mot studenter ved lærerutdanning og andre relevante masterutdanninger, forskere og praktikere med spisset kompetanse knyttet til mobbing og skolemiljø.

Situert rehabilitering

Erling Roland er professor emeritus i pedagogisk psykologi og knyttet til Læringsmiljøsenteret. Han har skrevet mange vitenskapelige artikler og flere bøker om mobbing og nærliggende temaer. Han veileder skoler og PPT i mobbesaker.

OPPFØLGING ETTER MOBBING

Johannes Nilsson Finne er førsteamanuensis i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret. Hans fagområde er mobbing, sosial kompetansetrening og fremming av støttende læringsmiljø. Finne skrev sin doktoravhandling om hvordan moralsk tenkning påvirker våre handlinger. Han har i 20 år jobbet med barn og unge med særlig fokus på sosial kompetansetrening.

Veien tilbake til et trygt skolemiljø innebærer oppfølging og rehabilitering. Utgangspunktet for boken er en modell for det vi kaller situert rehabilitering, og som presenterer rehabiliteringsprosessen på en grundig og systematisk måte.

Johannes Nilsson Finne og Erling Roland

Det finnes mange bøker om å avdekke og stoppe mobbing. Denne handler om veien tilbake til et trygt skolemiljø for alle som har vært involvert.

www.fagbokforlaget.no

Johannes Nilsson Finne og Erling Roland

OPPFØLGING ETTER MOBBING Situert rehabilitering

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 2

07.10.2021 11:51:33

Johannes Nilsson Finne og Erling Roland

OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 3

07.10.2021 11:51:33

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 4

07.10.2021 11:51:33

FORORD

Denne boken har tatt utgangspunkt i artikkelen «Relational Rehabilitation», som vi skrev sammen med Frode Svartdal og publiserte i Nordic Studies in Education i 2018. Artikkelen ble skrevet i den hensikt å presentere en modell for hvordan skoler kan følge opp klasser og enkeltelever etter at mobbingen er stoppet. Modell og kunnskap er godt mottatt på fagsamlinger og i andre sammenhenger, men en kort artikkel er ikke så godt egnet til å beskrive og diskutere så komplekse fenomen som vi her har å gjøre med. En bok er bedre egnet til det. Johannes Finnes doktoravhandling om hvordan moralsk tenkning og sosial kompetanse henger sammen, har også fått prege denne boken. Mange vil også kjenne igjen elementer fra Erling Roland sin bok Mobbingens psykologi (2014) og andre tekster og bøker han har skrevet. Dette er på mange måter utgangspunkt som blir grundig utdypet og diskutert i denne boken. Boken rettes primært mot studenter i lærerutdanning og andre relevante masterutdanninger, forskere og praktikere med spisset kompetanse knyttet til mobbing og skolemiljø. Det har ikke vært noen enkel jobb å samle et rikt grunnlag med kunnskap til meningsbærende sammenhenger og praktisk nytte. Derfor vil vi takke Hallvard Aamlid i Fagbokforlaget for å ha troen på denne boken, for å ha gitt den retning og for viktige og nyttige innspill. En stor takk også til vårt berikende fagmiljø ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger, som på ulikt vis inspirerer og konfronterer faget og sørger for at det er i god og konstruktiv bevegelse. God lesing og lykke til med et særdeles viktig arbeid. Johannes Nilsson Finne og Erling Roland Stavanger, november 2021

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 5

07.10.2021 11:51:33

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 6

07.10.2021 11:51:33

INNHOLD

KAPITTEL 1 INTRODUKSJON .................................................................................. 11 Mobbing endrer spillereglene i klassen .................................................... 11 Klassen............................................................................................. 12 Hvorfor mener vi at denne boken er viktig? ............................................... 13 Om boken ......................................................................................... 15

DEL 1 UTGANGSPUNKTET – DET SOM SKAL REHABILITERES....................... 19 KAPITTEL 2 NYTT KAPITTEL 9 A OG OPPFØLGING ....................................................... 21 KAPITTEL 3 HVA SKAL REHABILITERES? ................................................................... 25 Røttene ............................................................................................ 26

KAPITTEL 4 HVA ER MOBBING? ............................................................................... 29 Forekomst og stabilitet......................................................................... 30 Kjønn og alder ................................................................................... 31 Systemperspektivet ............................................................................ 32 Forholdet mellom system og individ........................................................ 33 Individperspektivet ............................................................................. 35

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 7

07.10.2021 11:51:33

8 OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

KAPITTEL 5 MOBBING OG AGGRESJON ..................................................................... 39 Reaktiv aggressivitet og aggresjon .......................................................... 40 Proaktiv aggressivitet og aggresjon ......................................................... 44

KAPITTEL 6 MORAL OG MORALSK FRAKOBLING........................................................... 53 Moralsk atferd .................................................................................... 54 Moralsk frakobling .............................................................................. 55 Hvordan foregår moralsk frakobling?....................................................... 56 Utviklingen av moralsk frakobling ........................................................... 60

KAPITTEL 7 OPPSUMMERING OM MOBBING ............................................................... 63 Intensjon og ansvar ............................................................................. 63 Paradigmer ....................................................................................... 64 Prosessen ......................................................................................... 65 Skadene ........................................................................................... 65

KAPITTEL 8 MOBBINGEN GJØR SKADE – DE SOM MOBBES ............................................ 67 Risiko og sårbarhet ............................................................................. 68 Hjelpeløshet ...................................................................................... 69 Relasjonsbildet .................................................................................. 70 Posttraumatisk stresslidelse .................................................................. 73 Depresjon og selvmordsfare .................................................................. 76 Oppsummering ................................................................................. 77

KAPITTEL 9 MOBBING GJØR SKADE – DE SOM MOBBER ................................................ 79 Risiko knyttet til å utsette andre for mobbing ............................................. 80 Oppsummering ................................................................................. 83

KAPITTEL 10 MOBBING GJØR SKADE – KOMPLEMENTÆRE SKADER ................................... 85 Ulike typer kognitive forvrengninger ....................................................... 87 Oppsummering ................................................................................. 91

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 8

07.10.2021 11:51:33

9 INNHOLD

KAPITTEL 11 MOBBING GJØR SKADE – SYSTEMSKADER ................................................. 93 Sosiale konvensjoner ........................................................................... 94 Normer og ﬁktive normer ..................................................................... 96 Utrygghet i klassen ............................................................................. 97 Rollemønsteret .................................................................................. 98 Relasjoner ....................................................................................... 101 Læreren.......................................................................................... 102 Primære og sekundære systemskader ................................................... 104 Ulike utfordringer ............................................................................. 106 Oppsummering ............................................................................... 107

KAPITTEL 12 TILTAK ............................................................................................ 109 God dokumentasjon.......................................................................... 109 Tiltakene......................................................................................... 113 Ryddighet og kompetanse .................................................................. 115 Motstand og labilitet ......................................................................... 115 Oppsummering ............................................................................... 116

DEL 2 SITUERT REHABILITERING ............................................................. 117 Sårene ........................................................................................... 120 Tre arbeidsmåter .............................................................................. 121

KAPITTEL 13 LÆRERAUTORITET SOM TRYGG RAMME .................................................. 123 Sikring og utvikling ........................................................................... 126 Varme og støtte ................................................................................ 126 Kontroll .......................................................................................... 127 Sammenhenger ............................................................................... 128 Oppsummering ............................................................................... 130

KAPITTEL 14 TRYGG VOKSENKONTAKT ..................................................................... 131 Den «mobbeutsatte» ......................................................................... 132 «Pådriverne» ................................................................................... 133 Ankermodellen ................................................................................ 134 Oppsummering ............................................................................... 137

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 9

07.10.2021 11:51:33

10 OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

KAPITTEL 15 SYSTEMTILTAK ................................................................................. 139 Systemiske trykkpunkter .................................................................... 139 Relasjoner ....................................................................................... 146 Kollektiv lærerautoritet ...................................................................... 151 Skolen og foreldrene ......................................................................... 152 Oppsummering ............................................................................... 153

KAPITTEL 16 SOSIAL KOMPETANSE OG PROSOSIALE HANDLINGER .................................. 155 Sosial kompetanse ............................................................................ 156 Prososial og antisosial atferd ............................................................... 164 Modell for sosial informasjonsbearbeiding ............................................. 168 Oppsummering ............................................................................... 175

KAPITTEL 17 SITUERT SOSIAL KOMPETANSETRENING.................................................. 177 Situert trening.................................................................................. 177 Universelle tiltak ............................................................................... 178 Innhold i sosial kompetansetrening....................................................... 179 Positive handlinger ........................................................................... 187 Læringsmiljøet ................................................................................. 189 Normer .......................................................................................... 190 Strukturen i sosial kompetansetrening ................................................... 193 Ti temaer ........................................................................................ 197 Hvordan blir sosial kompetansetrening nyttig i det daglige skolelivet? .......... 197 Oppsummering ............................................................................... 199

KAPITTEL 18 AVSLUTTENDE KOMMENTAR ................................................................. 201 OVERSIKT OVER BOKSER ..................................................................... 203 OVERSIKT OVER FIGURER..................................................................... 205 REFERANSER .................................................................................... 207 STIKKORD........................................................................................ 229

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 10

07.10.2021 11:51:33

KAPITTEL 1

INTRODUKSJON

MOBBING ENDRER SPILLEREGLENE I KLASSEN Når vi skal spille fotball i skolegården eller ute et hvilket som helst sted, må vi ikke bare drive lagarbeid sammen med tre, fem eller ti personer vi kjenner mer eller mindre. Vi må også vite at alle spillerne på motstanderlaget også spiller etter de samme reglene som oss selv. Vi kan spille fotball med nesten hvem som helst fordi vi deler ideene om fotball, vi har lært ganske identiske sett med regler. Og hvis vi deler dem, kan vi spille sammen. En forutsetning for at spillingen går bra, er at vi er rimelig enige om hva som fremmer spillet og hva som ødelegger det. Hvis noen gjør overtramp, blir det frispark og kanskje til og med gult eller rødt kort. Fotballreglene er greie å følge, relativt få og konsise. Til sammenligning er reglene for alt det andre som skjer i skolegården, eller i andre sosiale sammenhenger, flere og mer uoversiktlige og ikke minst mer omskiftelige. I tidligere tider ble man født til roller som i stor grad definerte hvem man var og hva man skulle bli, sønnen skulle bli smed og dattera budeie. Alt som skjedde i oppveksten, var innrettet mot dette. I dag er samfunnet fylt med muligheter, både om nåtid og fremtid. Og med muligheter følger ansvar – ansvaret i denne sammenheng ligger i å måtte velge. Og vi må navigere. Hvem skal jeg være, hva skal jeg bli? Med hvem skal jeg bli det jeg ønsker å være? Dette handler om sosial orden. Den kan være formell, slik som skolens organisering, og uformell. Den uformelle orden blant elevene i en skoleklasse er en samling av uformelle strukturer, roller og relasjoner som til stadighet omdannes, forhandles og endres. Antagelig er det ofte slik at den til enhver tid gjeldende sosiale orden er fylt med minst like mange spørsmålstegn som utropstegn.

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 11

07.10.2021 11:51:33

12 OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

I motsetning til den naturlige sosiale orden i en maurtue eller bikube er det ingen slik naturlig orden i klasserommet og skolegården. Det betyr at vi må passe på og følge med på hva som er de gjeldende regler for sko, bukser, ansiktsuttrykk, holdninger, hvem som er innenfor og utenfor. Og dersom vi er i en så heldig posisjon at vi kan være med å definere dette, må vi passe på at det vi definerer, passer både utover – mot de virkelige trendsettere og influensere – og innover – mot de vi ønsker skal følge den nye lokale trenden vi ønsker å etablere. Og for mange av de andre elevene gjelder behovet for å være nær nok sentrum, altså tett på de som setter standard og er populære, og nåde den som sklir ut i periferien eller blir plassert der. Det ser dessverre ut til at alle samfunn og mindre sosiale systemer trenger uformelle hierarkier, og dermed ulik grad av rettigheter og muligheter – altså diskriminering. Til alle tider har samfunn ordnet seg i slike system, og det føres en hard kamp mot ulikhetene, slik som slaveri, apartheid og klassesystem. Også i skoleklassen kan dette være en kamp.

KLASSEN Skolen. 10 ganger 38 uker. 1900 dager. Tallfestet og oppstilt ser det lite ut; bare en brøkdel av den tiden vi mennesker har på jorden. Men alle som har gått på skolen, eller har barn som går på skolen, vet at det ikke er lite eller ubetydelig. Nettopp denne tiden, denne brøkdelen er det som former en. På godt og vondt. Den beste tiden og den verste. Ennå vet ikke elevene hvem de skal være i denne verden, som er i ferd med å åpne seg. På skolen skapes vinnere, tapere og middelhavsfarere. Alfahanner, idealkvinner, broilere og bråkmakere. Her erfares kanskje de første store seire, men også de store nederlag. Noen vil for alltid bli i den rollen de inntok, eller fikk, i klasserommet. Andre bruker resten av livet på å bryte med den (se Spurkeland, 2017, s. 15). Klassen er et system som former, fremmer, begrenser, gir, tar, åpner og lukker. Hver elev er prisgitt den klassen han eller hun kommer i. Men klassen er også prisgitt elevene den får. Derfor er klassen en smeltedigel av muligheter, roller og begrensninger. I sum gjør dette at klasserommet er multidimensjonalt – det skjer mye på ulike nivå, simultant – mange hendelser skjer samtidig, umiddelbart – hendelser skifter raskt, upredikerbart – hendelser tar ofte uventede vendinger, og offentlig – det er mange

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 12

07.10.2021 11:51:33

13 KAPITTEL 1: INTRODUKSJON

tilskuere til hendelsene og historiene (Doyle, 2006). At så mye skjer på utstilling, innebærer at verdien blir desto tydeligere; en triumf blir mer aktverdig og et nederlag mer skamfullt. Tiden de unge tilbringer på skolen, i klassen og i tilknytning til menneskene som inngår i skolemiljøet, er en betydelig andel av deres liv. Dette gjør at de voksne på skolen har stor betydning for hva som skjer, hvordan det skjer, og hvordan elever har det og har det sammen. Gode relasjoner er trolig den enkeltfaktoren som har størst betydning for barn og unges trivsel, læring og utvikling (Pianta mfl., 2012). Selv med stort fokus på relasjonsarbeid og atferdsregulering er det forhold i klassen som kan gå under lærerens radar. Og også i de klassene der lærerne synes å gjøre det meste riktig, kan klassemiljøet utvikle seg i negativ retning. Selv da kan de uformelle sosiale prosessene, statushierarkiene og grensene som definerer innenfor og utenfor i klassen, føre klassen helt galt av sted. I skolen er den negative siden av slike uformelle sosiale hierarkier krenkelser, mobbing og ekskludering. I mange sammenhenger er spillereglene ganske klare, slik at strategien med å oppføre seg ordentlig – det vi kan kalle for prososial atferd – fungerer godt. Det finnes likevel andre veier – antisosiale – til status, som også viser seg å fungere godt, vel og merke hvis egen status er målet. Status er imidlertid forbundet med knapphet, slik at alle ikke kan ha mye samtidig. Det største problemet med dette er at det er noen som må lide for at andre skal få det de ønsker. Og når det gjelder mobbing, vil hele klassen lide under at noen er villig til å bruke slike strategier som bryter med det sosiale spillets idé. Enkeltelevers kamp for sosial posisjon er dermed i seg selv en trussel mot klassefellesskapet. Og når dette har fått lov til å pågå over tid, vil hele det sosiale systemet som en klasse er, være litt fordreid og ute av kurs. Spillereglene vil være endret. Mange av elevenes tanker om klassen kan være endret, som for eksempel troen på at medelever og voksne vil hjelpe og støtte hvis det trengs.

HVORFOR MENER VI AT DENNE BOKEN ER VIKTIG? For å få en klasse tilbake igjen på rett kurs trengs det ofte noen grundige grep. Det er ikke nok å stoppe mobbingen og å tro at resten går av seg selv. Mobbing har hatt et sterkt fokus i samfunnet og skolen i mange år. Tiltak og intervensjoner for å forebygge og stoppe mobbing har blitt

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 13

07.10.2021 11:51:33

14 OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

bredt iverksatt. Lovverket har rammet inn rettigheter, plikter, problemer og tiltak. Men selv etter så mange år med mye forskning, utvikling og utprøving har det vært forstemmende lite fokus på hva vi gjør etter at mobbingen er stoppet. Hvordan kan vi ivareta og hjelpe elever og klasser som har vært involvert i mobbing? Hvordan kan vi lege de individuelle og kollektive sårene? Vel, temaet om oppfølging etter mobbing er tynt beskrevet. Dette er også konklusjonen i rapporten Å ivareta barn og unge som har vært utsatt for mobbing (Tharaldsen mfl., 2017). Det videre oppfølgingsarbeidet har blitt ganske stemoderlig behandlet. Og der starter motivasjonen for å skrive denne boken; hvordan skolen kan følge opp elever og klassen etter at mobbingen er stoppet. Hvilke grundige grep skolen kan ta for å få enkeltelever og en hel klasse tilbake på rett kurs. Vi mener at denne oppfølgingen i stor grad bør skje der skadene har oppstått, nemlig i klassen. Altså, den bør skje situert. Og vi tenker at det læringsmiljøet som har tatt skade, må gjenopprettes eller rehabiliteres. Derfor betegner vi denne innsatsen for situert rehabilitering. Men for å kunne gjøre dette viktige oppfølgingsarbeidet er det helt sentralt å ha god kunnskap og et tydelig bilde av hva som skjer med elever og klasser når mobbing får slå rot. Mobbing foregår i en kontekst og må forstås og behandles som en del av et komplekst sosialt samspill (Pepler, 2006). Hvilke mekanismer som er i spill, drivkreftene som ligger til grunn og skadene som følger i kjølvannet, er viktige spørsmål. Det finnes mye kunnskap fra teori og empiri som gir en trygg base for å forstå mobbing som fenomen. Altså, kunnskapen om hva som er problemet som må løses. Basert på denne kunnskapen er det mulig å ta grep for å avdekke og stoppe mobbingen og for å lindre skadene og fremme mer positiv utvikling. Vi beskriver tre arbeidsmåter i situert rehabilitering: Trygg voksenkontakt, systemtiltak i klassen og sosial kompetansetrening, alt sammen under ledelse av lærere og andre voksne med en god voksenautoritet. I denne prosessen er det nødvendig at både enkeltelever og hele klassesystemet ivaretas og får den støtte og hjelp som er nødvendig for å bøte på de skadene som mobbingen har forårsaket. De sentrale spørsmålene er hva som skaper gode forutsetninger for elever til å være prososiale, og hvordan skolen kan legge til rette for dette – altså å fremme det gode spillets idé. Og alt dette på en måte som gjør at elever har det godt og gjør hverandre gode. Denne boken er viktig fordi den gir retning og innhold til oppfølgingsarbeidet. Mange vil kunne si at dette jo nesten er det samme som vanlig

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 14

07.10.2021 11:51:33

15 KAPITTEL 1: INTRODUKSJON

forebygging og fremming av trygge og gode klassemiljø. Og i det kan vi si oss delvis enig. Men bare delvis. Det er en vesentlig forskjell, og det er utgangspunktet. Oppfølgingsarbeidet har et annet utgangspunkt enn det generelle fremmende arbeidet som starter når en klasse skal slå rot. Og historien er forskjellig. I oppfølgingen etter en mobbesak har hver enkelt elev og hver enkelt av de voksne med seg en historie om livet i klassen med alt hva det innebærer av utfordringer, muligheter, begrensninger og styrker. Det samme har klassen som system. Og dette må vi ha med oss i hele prosessen, ellers vil ikke oppfølgingsarbeidet virke slik det skal. Slik vi ser det, henger derfor arbeidet med oppfølgingen sammen med det som gjøres allerede fra første indikasjon. Hva skolen gjør i de ulike fasene av en mobbesak, har betydning for klassen til syvende og sist.

OM BOKEN Boken består av to hoveddeler. Første del handler om hvordan vi skal forstå mobbing og hvilke skader den kan forårsake. I del 2 beskriver vi en modell for oppfølging etter mobbing i klassen som vi kaller for situert rehabilitering. Med den foreslår vi hvordan skolen systematisk kan sette inn tiltak for enkeltelever og hele klassen for å endre det negative læringsmiljøet til et mer positivt, støttende, inkluderende og berikende miljø for alle elevene i klassen. Den første delen består av 11 kapitler og gir en inngang til en del av betingelsene for oppfølgingsarbeidet. Vi har gitt denne delen navnet «Utgangspunktet» og starter med kapittel 2. Her presenterer vi grunnlaget for kapittel 9 A i opplæringsloven, som rammer inn de juridiske forventningene og pliktene knyttet til arbeidet med læringsmiljøet på skolen. I det tredje kapittelet spør vi hva som skal rehabiliteres. Vi gjør rede for hvorfor vi tenker at rehabiliteringsbegrepet er relevant i denne sammenheng, og vi posisjonerer teksten med tanke på hvordan vi forstår forholdet mellom individ og system. Diskusjonen om dette forholdet mellom individ og system følger vi opp i kapittel 4, der vi spør om hva mobbing er. Aggresjon og intensjon er sentralt i diskusjonen om mobbing. I kapittel 5 diskuterer vi derfor aggresjon og mobbing fra ulike perspektiver. Det har etter hvert blitt utviklet et stødig empirisk grunnlag som beskriver hvordan moralsk frakobling kan fungere som legitimerende mekanisme knyttet til antisosiale strategier og andre grenseoverskridende

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 15

07.10.2021 11:51:33

16 OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

handlinger. Kapittel 6 tegner et bilde av hvordan elevers moralske vurderinger midlertidig kan settes til side ved hjelp av ulike kognitive teknikker. For å berede grunnen for de siste kapitlene denne første delen oppsummerer vi i kapittel 7 noen av hovedtrekkene så langt. Den viktigste årsaken til at det er nødvendig med oppfølgingsarbeid, er skadene mobbingen forårsaker. Vi avslutter denne første delen med fire kapitler som tar for seg de negative konsekvensene av mobbing. Kapittel 8 omhandler skadene hos den som har vært utsatt for mobbing. I kapittel 9 ser vi nærmere på konsekvensene for dem som mobber. Det er ikke nødvendigvis bare gull og grønne skoger for dem som mobber, enten de er på toppen av det sosiale hierarkiet eller de er i en ekstra vanskelig dobbeltrolle. Samtidig er mobbingens natur slik at komplementaritet er sentralt, dette gjelder også for skadene. Det betyr at følgene av mobbing kan trykke noen i én retning og andre i en annen retning, alt etter hvilken rolle og befatning elever har hatt med mobbingen. Dette beskriver vi i kapittel 10, med hovedfokus på kognitive forvrengninger. I kapittel 11 samler vi videre trådene og diskuterer hvordan systemet som sådan blir skadelidende når mobbingen får fotfeste og skaper forskyvninger og dreininger ikke bare hos enkeltelevene, men i hele klassen som system. Vi peker på hvordan ulike mekanismer som opptrer samtidig, skaper gode vilkår for antisosiale strategier, slik som mobbing, og dermed hvilke premisser oppfølgingsarbeidet bør ta utgangspunkt i. Det er oppfølging etter at mobbing er stoppet, som er fokus for denne boken. Hvordan de første fasene i håndteringen av mobbing arter seg, har imidlertid stor betydning for oppfølgingsarbeidet. De valg og arbeidsmåter som anvendes i forsøket på å sette en stopper for mobbingen, legger viktige premisser for oppfølgingsarbeidet. Derfor beskriver vi i kapittel 12 noen forhold som man bør ta hensyn til i den sammenheng. Bokens andre del handler om oppfølgingsarbeidet, og vi introduserer en modell for situert rehabilitering. Modellen er basert på fem prinsipper som leder til tre arbeidsmåter. De fem prinsippene er at tiltakene er situert, at de er autoritetsdrevet, at praksisfellesskapet endres fra mobbing til samarbeid, at læreren forsterker og differensierer relasjonsarbeidet overfor elevene, og at kompetansetreningen i klassen er systemisk. De tre arbeidsmåtene er trygg voksenkontakt, systemtiltak i klassen og trening i sosial kompetanse. Vi gir en grundig innføring i sosial kompetanse og hvordan vi kan jobbe med å utvikle et felles språk for klassen, slik

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 16

07.10.2021 11:51:33

17 KAPITTEL 1: INTRODUKSJON

at elevene over tid kan lege sine sår og utvikle et mer positivt «gyldig vi», som Eriksen og Lyng (2018) kunne sagt det. Denne delen starter med kapittel 13 om hvordan lærerautoritet danner en ramme for oppfølgingsarbeidet. I det påfølgende kapittelet kommer vi med forslag til hvordan en trygg voksenkontakt kan ivareta, støtte og fremme utvikling hos enkeltelever som har særlig behov for det. Vi bruker noen konkrete modeller for å illustrere hvordan enkeltelever kan trygges og kobles sammen for å styrke relasjoner som er nødvendig for det videre arbeidet i hele klassen. I kapittel 15 foreslår vi hvordan klassen kan styrkes gjennom å trykke på de utfordringene som vi introduserte i kapittelet om systemskader. Vi forsøker å illustrere hvordan vi ved konkrete tiltak kan skape gode vekstvilkår for et prososialt klasserom, og alt arbeidet setter vi inn i en ramme for autoritativ klasseledelse. Sosial kompetanse innebærer et rikt spekter av faktorer, blant annet evnen til å balansere egne og andres behov. I kapittel 16 vier vi god plass til hva sosial kompetanse er i seg selv, og hvordan vi kan forstå dette kompetansebegrepet som sentralt for et prososialt læringsmiljø. Ettersom sosial kompetanse og prososiale, inkluderende og støttende klassesystem er målet for oppfølgingsarbeidet, er det helt sentralt å ha god kunnskap om hva dette er, og hvordan det fremstår, til forskjell fra noe annet. Det er nødvendig at alle elevene i klassen får ta del i en felles prosess med å endre klassen og utvikle et felles repertoar av begreper og ferdigheter som kan brukes til det beste for det trygge og gode læringsmiljøet. Tiltak for trening av sosial kompetanse egner seg godt til dette hvis det tas i bruk på en hensiktsmessig måte av kompetente voksne. Dette beskriver vi i kapittel 17, og vi presenterer forslag til innhold og struktur som kan fremme hensikten. Helt til slutt, i kapittel 18, tar vi oss til rette og gir dere en ikke uttømmende og rangert liste over potensielle fokusområder som kan være nyttige å ha med seg når skolen skal skaffe seg oversikt over hva som bør gjøres, hva skolen allerede har god kompetanse og tak på, og med tanke på hva som må styrkes av kompetanse for å kunne ivareta og endre sårbare klasser og elever som har vært igjennom krevende tider.

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 17

07.10.2021 11:51:33

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 18

07.10.2021 11:51:33

Del 1

Utgangspunktet – det som skal rehabiliteres

Modellen for situert rehabilitering beskrives i del 2. Del 1 er viet det grunnlaget rehabiliteringen skal bygge på. Det består blant annet av de juridiske rammene som følger av aktivitetsplikten i opplæringslovens kapittel 9 A. Her går det frem at aktivitetsplikten, som skolene skal legge til grunn for sitt arbeid mot mobbing og lignende problemer, nesten helt mangler vurderinger om rehabilitering. Ikke så underlig, kanskje, siden også forskningslitteraturen er ganske fri for dette temaet, slik vi skal se. Det er derfor behov for å diskutere både selve begrepet rehabilitering og det rehabiliteringen skal rette seg mot. Det finnes ikke nødvendigvis åpenbare svar på dette. Det er i hvert fall nødvendig å drøfte hva mobbing er, og hvilke skader mobbing kan påføre både enkeltelever og klassesystemet, fordi det er mange forhold og mekanismer som gjør at rehabiliteringen er nødvendig.

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 19

07.10.2021 11:51:33

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 20

07.10.2021 11:51:33

KAPITTEL 2

NYTT KAPITTEL 9 A OG OPPFØLGING

Stortinget endret kapittel 9 A i opplæringsloven i 2017. Kapittel 9 A er populært kalt «mobbeloven», selv om lovteksten og regelverket også omhandler andre krenkelser (Roland, 2020). Denne endringen har aktualisert rehabilitering etter mobbesaker, selv om dette perspektivet knapt er synlig hverken i lovteksten eller i regelverket. Hovedvekten i det nye regelverket er det som kalles aktivitetsplikten, som beskriver hva skolen skal gjøre for å hindre og stoppe krenkelser av ulike slag, ikke minst mobbing. Lovendringen bygger på en omfattende rapport fra Djupedal-utvalget, som har navn etter dets leder Øystein Djupedal. Kunnskapsdepartementet hadde bestilt rapporten og publiserte den i 2015 som en offentlig utredning (NOU 2015: 2). Kunnskapsdepartementet tok dette arbeidet videre, og regjeringen utarbeidet stortingsproposisjonen Endringer i opplæringslova og friskolelova (skolemiljø) (Prop. 57 L (2016–2017)). En slik proposisjon kalles forarbeid til loven og utgjør i praksis det meste av regelverket. En svært sentral del av regelverket er aktivitetsplikten, som sier hva skolen er pålagt å gjøre når det er mistanke eller varsel om mobbing eller lignende problemer. Denne plikten er organisert i fem delplikter:     

Følge med Gripe inn Varsle Undersøke Sette inn tiltak og følge opp

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 21

07.10.2021 11:51:33

22 OPPFØLGING ETTER MOBBING – SITUERT REHABILITERING

I hvor stor grad klarer skolene å avdekke mobbing? Og hvor godt treffer skolene med tiltakene de setter inn når de har avdekket mobbing? Elevundersøkelsen (Wendelborg, 2020) spør elevene om skolen gjorde noe for å hjelpe dersom de har vært utsatt for mobbing. Svarene er nedslående. Over halvparten forteller at skolen ikke visste noe (36 %) eller visste uten å foreta seg noe (16 %). Der skolen hadde avdekket mobbing og satte inn tiltak, hjalp det for det meste ikke (19 %) eller bare litt (21 %). Det var bare 8 % av elevene som kunne fortelle at skolen visste om mobbingen og gjorde noe som fikk slutt på den. Og selv der det settes inn gode tiltak og mobbingen stoppes, viser en gjennomgang av forskningen at det i for liten grad arbeides med å følge opp klassen og elevene over tid (Grini & Tharaldsen, 2018; Tharaldsen mfl., 2017). Aktivitetsplikten har et overordnet formål: å sikre at elevene har et trygt og godt læringsmiljø. I mange sammenhenger er det helt naturlig å snakke om rehabilitering, oppfølging eller gjenopptrening. Når den akutte eller kritiske situasjonen etter en ulykke eller skade er tatt hånd om, så følger neste etappe. Kanskje er denne etappen den mest tidkrevende og omfattende. Og slik er det også med mobbing. Når det akutte er tatt hånd om – mobbingen er stoppet – gjenstår et betydelig arbeid med å håndtere skadene i klassesystemet, gjenopprette utallige relasjoner og følge opp de elevene som i størst grad har vært involvert. Og dette er derfor veldig sentralt i forståelsen av et trygt og godt læringsmiljø som er selve fundamentet i aktivitetsplikten. Begrepet rehabilitering eller lignende brukes ikke i proposisjonen, og den er ganske fri for oppmerksomhet om dette. Det nærmeste man kommer, er vel «å følge opp», men her menes det i hovedsak å evaluere og rapportere. I etterkant av lovendringen bestilte Utdanningsdirektoratet og Helsedirektoratet i fellesskap en gjennomgang av internasjonal forskning knyttet til rehabilitering etter mobbing. Oppdraget gikk til Læringsmiljøsenteret og RKBU Vest. Den omfattende rapporten viser at tradisjonell terapi er anvendt overfor mobbeutsatte, og at dette er evaluert i noen ganske få tilfeller (Breivik mfl., 2017). Det finnes derimot ingen publiseringer om slik terapi overfor utøverne av mobbing eller andre som har vært involvert. Det er ikke publisert noe om tiltak for klasser der mobbing har vært et problem. Heller ikke finner man publikasjoner om rehabilitering i regi av skolen.

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 22

07.10.2021 11:51:33

23 KAPITTEL 2: NYTT KAPITTEL 9 A OG OPPFØLGING

Denne noe nedslående konklusjonen, særlig når det gjaldt rehabilitering på skolen, førte til at myndighetene ønsket råd fra forskjellige faggrupper og interesseorganisatorer, med vekt på ikke-terapeutiske tilbud til de som var blitt mobbet. Oppdraget gikk til de samme forskningsmiljøene som gjennomførte metastudien, referert ovenfor. Metoden var å gjennomføre noen fokusgruppeintervju med fagfolk og representanter for ulike organisasjoner og høre deres råd. Rapporten (Tharaldsen mfl., 2017). viser at erfaringsgrunnlaget var tynt. Det mest konkrete forslaget til rehabilitering av mobbeutsatte ser ut til å være «et lag rundt eleven». Dette laget kan for eksempel være to lærere, sosiallærer, helsesykepleier og en assistent. Dette er i hovedsak en modell der noen samarbeidende voksne støtter en enkelt person; den som er blitt mobbet. Slike oppfølgingstiltak rettet mot andre enkeltpersoner, for eksempel utøverne eller andre medelever, ble knapt nevnt i intervjuene, ifølge rapporten. Generelt er det da slik at oppfølging etter mobbesaker, i regi av skolen selv, er et ganske dunkelt fagfelt både i Norge og internasjonalt. Derfor retter vi søkelyset mot dette i denne boken. Vi beskriver hvorfor det er et behov for oppfølging – selv om mobbingen har tatt slutt. Hva er status i en klasse når vi kan si at mobbingen er stoppet og vi kan puste lettet ut? Det er fortsatt behov for stort fokus og systematisk oppfølging. Hvordan denne oppfølgingen bør være, avhenger av status i klassen som gruppe og for hver enkelt av elevene i klassen. Og statusen i klassen henger sammen med hvilke mekanismer som har vært i spill, hvor kraftig de har fått utspille seg, og hvor lenge det har pågått.

_OPPFOLGING ETTER MOBBING.indb 23

07.10.2021 11:51:33

Situert rehabilitering

OPPFØLGING ETTER MOBBING

Johannes Nilsson Finne og Erling Roland

Det finnes mange bøker om å avdekke og stoppe mobbing. Denne handler om veien tilbake til et trygt skolemiljø for alle som har vært involvert.

www.fagbokforlaget.no

Johannes Nilsson Finne og Erling Roland

OPPFØLGING ETTER MOBBING Situert rehabilitering