Naru hodo 2 hovedsetningen en gjentatt hendelse/tilstand i fortid. Den spenner over hele det store tidsrommet som er beskrevet i de to frasene, og kan derfor naturlig nok ikke kobles til et spesifikt tidspunkt. Sammenligner vi med setning 100 og 101, ser vi at disse beskriver en engangshendelse i fortid. I slike tilfeller er det en tendens til å la partikkelen 「に」 (ni) etterfølge frasen eller setningen. På den måten fremheves det spesifikke tidspunktet. Det er imidlertid ikke obligatorisk med partikkelen 「に」 (ni). I setning 102 og 103 er det temapartikkelen 「は」 (wa) som etterfølger den aktuelle frasen. Det karakteristiske er at hovedsetningen består av en generell uttalelse som gjelder for tilfeller som er beskrevet i temaleddet. 1.4.2 Kombinasjoner av tider (tempus) i S1 og S2 とき
Vi skal kalle setningen som har 「時 」(toki) som kjerne, for S1, og hovedsetningen for S2. Avhengig av tempus i predikatene i S1 og S2 vil betydningen av helheten kunne endres. Vi bruker verbet する (suru) for å illustrere de fire kombinasjonsmulighetene som fins. どき
「S1 する時
S2 する」
(S1suru toki S2 suru)
S2 した」
(S1suru toki S2 shita)
S2 する」
(S1shita toki S2 suru)
S2 した」
(S1shita toki S2 shita)
どき
「S1 する時 どき
「S1 した時 どき
「S1 した時
Vi skal i punktene a), b) og c) nedenfor peke på noen forhold som viser hvordan ulike kombinasjoner av tempus i S1 og S2 påvirker tolkningen av helheten. Sentralt er hvorvidt predikatet i S1 er et handlingsverb, et bevegelsesverb eller et tilstandsverb, og hvorvidt handlingene i S1 og S2 skjer samtidig eller i rekkefølge. a) Predikatet i S1 er et handlingsverb (minus bevegelsesverb); handlingene i S1 og S2 er selvstendige og uavhengige. I slike tilfeller angir oppslagsform (=ikke-fortid) とき
foran 「時 」 (toki) at handlingen ennå ikke har startet. Handlingen i S2 finner sted før handlingen i S134 35.
あさ お
は
Derfor er en setning som 「朝 起きるとき歯をみがく*」ikke grammatisk. 35 Med andre ord er tempus i S1 relativ til tempus i S2 og ikke til ytringstidspunktet, slik det er på norsk. 34
48