Matglede i barnehagen, 2. utg. (9788245035179) by Fagbokforlaget

og sosialt samvær, men også en arena for læring. Det er mye et barn trenger å lære om mat og smak. Da er det viktig at personalet i barnehagen både er nysgjerrig på mat og er kjent med barns spiseutvikling og kosthold. Når barn bruker sansene sine for å undersøke og bli kjent med smaker og konsistenser, gir det også god grobunn for å utvikle språk og lære å kjenne nye matord.

Målgruppen for Matglede i barnehagen er barnehagelærerstudenter, ansatte i barnehagen og ellers andre som har ansvar for å tilby mat til barn i barnehagen.

Guri Langholm er førstelektor på Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet på barnehagelærerutdanningen ved Storbyuniversitetet – OsloMet.

Elly Herikstad Tuset er universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved Storbyuniversitetet – OsloMet. Hun har tidligere arbeidet flere år i barnehage. Forfatterne har sammen holdt en rekke kurs innenfor temaet mat i barnehagen.

2. utgave

ISBN 978-82-450-3517-9

MATGLEDE I BARNEHAGEN

Mat og måltider inngår i barnehagens pedagogiske arbeid på linje med de andre fagområdene i rammeplanen. I denne reviderte utgaven av Matglede i barnehagen er den didaktiske tilnærmingen til matfag forsterket. Med personalet som gode rollemodeller og tilretteleggere kan barna være aktive deltakere i å utforske og bli kjent med ny mat, utvikle praktiske mat- og måltidsferdigheter og delta i måltids- og matlagingsfellesskap. I tillegg er det lagt mer vekt på hvordan mat og måltider kan være bærekraftige, og på dyrking av matvekster i (by)barnehagen. Boka er nært tilknyttet praksis og har mange forslag til aktiviteter for lek og utforsking med mat og smak.

Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset

GOD MAT SMAKER GODT. Måltider i barnehagen er en god anledning til hygge

MATGLEDE I BARNEHAGEN Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset 2. utgave

[START TITTEL]

MATGLEDE I BARNEHAGEN Guri L

Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset 2. utgave

Copyright © 2013 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2021 / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3517-9 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsfoto: Sondre Bjaberg Guri Langholm har mottatt støtte fra Det faglitterære fond

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

INNHOLD

INNHOLD KAPITTEL 1 BARNEHAGEMÅLTIDET ...............................................................................10 Mat og barn – innledning ............................................................................... 11 Barnehagemåltidet .......................................................................................... 11 Kjennetegn på måltidene i barnehagen ........................................................ 12 Hva styrer matvalgene i barnehagen? ........................................................... 15 Offentlige anbefalinger og retningslinjer ................................................ 15 Hva barn ikke skal spise .................................................................................. 15 Allergi og intoleranse ................................................................................ 15 Religion og kultur....................................................................................... 18 Konflikter i forbindelse med mat .................................................................... 19 Foreldresamarbeid .......................................................................................... 20 Mat i flerkulturelle barnehager ....................................................................... 20 Erfaringer fra inkluderende foreldresamarbeid i en flerkulturell barnehage ....................................................................... 21 Gode rammer rundt måltidene i barnehagen............................................... 22 Barns medvirkning ..................................................................................... 22 Spiseregler.................................................................................................. 24 KAPITTEL 2 NÆRINGSSTOFFENE I MATEN ..................................................................26 Maten fra de tre matvaregruppene gir barna energi og næring................. 27 Gruppe 1..................................................................................................... 28 Gruppe 2..................................................................................................... 29 Gruppe 3..................................................................................................... 29 De energigivende næringsstoffene ............................................................... 30 Karbohydrat og kostfiber .......................................................................... 30 Fett .............................................................................................................. 33 Protein......................................................................................................... 36 Næringsstoffene blir overført fra maten til cellene i kroppen................ 38 De ikke-energigivende næringsstoffene ....................................................... 40 Vitaminer og antioksidanter ...................................................................... 41 Mineraler..................................................................................................... 43 KAPITTEL 3 FULLVERDIGE MÅLTIDER ............................................................................46 Tallerkenmodellen ........................................................................................... 47 Grovt brød, grove kornprodukter og brun ris ............................................... 48 Kjøpebrødene er merket med brødskalaen og nøkkelhullet ................. 50

INNHOLD

Frukt, bær og grønnsaker er matvarer som bør inngå i alle måltider ......... 51 Spise røde, grønne, gule, blå, … frukt, bær og grønnsaker .................. 51 Fett i maten ...................................................................................................... 52 Matvarer med enumettet og flerumettet fett .......................................... 52 Mat med essensielle fettsyrer ................................................................... 53 Matvarer med lite mettet fett ................................................................... 53 God proteinsammensetning........................................................................... 54 For mye eller for lite av en matvare................................................................ 55 Vann bør alltid være tilgjengelig for barn og tilbys ved måltidene ............. 55 Fullverdige måltider og måltidsrytmen i barnehagen .................................. 56 Frokost og formiddagsmat ....................................................................... 57 Varm mat i barnehagen ............................................................................. 57 Fruktmåltidet .............................................................................................. 57 KAPITTEL 4 UTVIKLING AV SPISEPREFERANSER HOS BARN ..................................58 Smaksopplevelsen ........................................................................................... 59 Lukt.............................................................................................................. 59 Hørsel .......................................................................................................... 60 Følelser i munnen ...................................................................................... 60 Syn ............................................................................................................... 60 Hjernen ....................................................................................................... 61 Alle er forskjellige – supersmakere og andre .......................................... 61 Barns spiseutvikling – predisponert for noen smaker .................................. 61 Naturlig skepsis til bitterstoffer og sure smaker...................................... 62 Viktige luktadvarsler .................................................................................. 62 Barnehagen – et sted å lære seg å like grønnsaker? .............................. 63 Eksponeringseffekten ................................................................................ 64 Smaksutviklingens ulike faser ......................................................................... 64 Fase 1: De yngste barna ............................................................................ 65 Fase 2: Matneofobi .................................................................................... 65 Fase 3: Sosialisering................................................................................... 66 Fase 4: De eldste barna ............................................................................. 67 Konsistenser ..................................................................................................... 69 Å trene munnmotorikk............................................................................... 69 Reaksjoner på uvante konsistenser .......................................................... 70 Konsistensutvikling .................................................................................... 70 KAPITTEL 5 SPISEGLEDE, NYSGJERRIGHET OG MAT MED NYE SMAKER............72 Start tidlig – jo før, desto bedre ..................................................................... 73 Å utforske maten ............................................................................................. 74

INNHOLD

Barnet trenger å bli eksponert for ny mat flere ganger................................ 75 Erstatningsmat til barn som avviser maten? .................................................. 77 Basismat...................................................................................................... 77 Å holde ulike matsorter atskilt på tallerkenen ......................................... 78 Utfordring med for store porsjoner .......................................................... 79 Om å bygge på det som er kjent ............................................................. 80 Nedsettende holdninger om egen eller andres mat.................................... 80 Spiseglede, rutiner og regler.......................................................................... 81 Bordskikk eller utforsking av mat og smaker? ......................................... 81 Smittsom smaksglede ............................................................................... 82 Ros i forbindelse med smaksøvelser ........................................................ 83 Mat brukes ikke som belønning, straff eller trøst .................................... 83 Eksempler på lek og utforsking av smak ....................................................... 84 Utforsking av de fem grunnsmakene ....................................................... 84 Lukte- og smakeleker ................................................................................ 85 Snakk om mat .................................................................................................. 87 Maten smaker best ute i naturen ................................................................... 87 Avslutningsvis ................................................................................................... 89 KAPITTEL 6 MATFAGLIG ARBEID MED BARN OG PERSONALE ...............................90 Praktisk matvarekunnskap ............................................................................... 91 Barns medvirkning i matlaging ....................................................................... 92 Barn lærer matord ........................................................................................... 93 Navnene på matvarene, med fisk som eksempel ................................... 94 Egenskaper og klassifisering..................................................................... 95 Observasjonsskjema til måltider .................................................................... 96 Smakstallerken ................................................................................................. 99 Smakstallerken: Struktur og kjennetegn på bruk .................................. 100 Hvordan småbarna ble bedre kjent med smakene til gulrot ............... 101 Pedagogisk ledelse av matarbeid ................................................................ 101 Organisering og rutiner ........................................................................... 102 Legge til rette for matlaging med barn ................................................. 102 Legge til rette for måltidsferdigheter..................................................... 104 Legge til rette for at barn møter nye smaker under måltidet .............. 105 Noen erfaringer til inspirasjon ................................................................ 105 Mataktiviteter ................................................................................................. 106 Eksempler på bruk av smakstallerken .................................................... 107 Ord og begreper som beskriver matvarenes kvalitet ................................. 110 Å sette ord på sanseopplevelser ............................................................ 110 Hvordan beskrive en eplesmak? ............................................................. 112 Gule frukt- og grønnsaksuker ................................................................. 112

INNHOLD

Hvert barn tar med en grønnsak hver .................................................... 112 Tips til utemat ................................................................................................ 113 Mer utforsking ................................................................................................ 114 Å kjerne smør ........................................................................................... 114 Modningsforsøk med eple og banan..................................................... 114 KAPITTEL 7 HYGIENE PÅ KJØKKENET ........................................................................116 Hendene er det beste transportmidlet for bakterier og virus ................... 117 Uønskede bakterier må hindres i å trives på kjøkkenet! ............................ 118 Matvaren må ha riktig temperatur .......................................................... 119 Barna er med på å lage mat ......................................................................... 120 Vask eller bytt skjærebrett og kniver ofte .............................................. 121 Når vi lager i stand til «smøre selv»-måltid ............................................ 122 Et bakterieeksempel...................................................................................... 122 KAPITTEL 8 MATLAGING .................................................................................................124 Praktiske tips for å lage variert og næringsrik mat ..................................... 125 Baking med gjærdeig i barnehagen ...................................................... 125 Hva kan vi bruke for å lage grove deiger? ............................................. 126 Brødbaking i barnehagen – lag en rutine med å bruke kaldhevet deig ........................................................................................................... 127 Bløtlegging gir saftige og jevne grovbrød uten harde «klumper» ...... 129 Rå eller kokte grønnsaker? – Ja takk, begge deler!.............................. 130 Om behandling av grønnsaker ............................................................... 130 Bær bør spises rå ..................................................................................... 130 Om behandling av bær ........................................................................... 131 Mange belgfrukter må kokes .................................................................. 131 Urtekrydder er bra både tørket og ferskt .............................................. 131 Bruk av oljer i matlagingen ..................................................................... 132 Oppskrifter ..................................................................................................... 133 Baking med gjærdeig.................................................................................... 133 Ellys gode grovbrød ................................................................................ 133 Ellys gode havrebrød ............................................................................... 135 Rundstykker .............................................................................................. 136 Pitabrød .................................................................................................... 137 Varm mat ........................................................................................................ 137 Laksefyll til taco og pita ........................................................................... 137 Pizza .......................................................................................................... 138

INNHOLD

KAPITTEL 9 FRA URBANJORD TIL BARNEHAGEBORD ............................................140 Dyrke mat selv – i byen?................................................................................ 141 Urbant landbruk i barnehagesammenheng ................................................ 141 Å dyrke i bybarnehagen ................................................................................ 143 Kort om byjorda og mikroklima .............................................................. 143 Hvilken jord skal vi bruke? Eller må vi bruke jord? ................................ 143 Vi dyrker i høyden når det er trangt ....................................................... 145 Eksempler på gode nyttevekster i barnehagehagen ................................. 147 Salat .......................................................................................................... 147 Tomat ........................................................................................................ 147 Svartsurbær .............................................................................................. 148 Mer om grønnsaker ................................................................................. 150 Noen spireforsøk i mars ................................................................................ 153 Vokser rota alltid nedover? ..................................................................... 153 Karse som løfter en murstein .................................................................. 155 Unngå matsvinn før maten kommer på bordet........................................... 155 Hindre svinn av ferske råvarer ................................................................. 156 Hindre matsvinn med varmebehandling ............................................... 157 Bærekraftig arbeid med matplanter i bybarnehagen ................................ 158 Oppsummering og implikasjoner ................................................................ 159 Mat og barn – sluttord .................................................................................. 160 REFERANSER ...............................................................................................161 STIKKORD .....................................................................................................167

K AP ITTE L 1

BARNEHAGEMÅLTIDET

MAT OG BARN – INNLEDNING Måltidene i barnehagen er en god anledning til hygge og sosialt samvær, men også en arena for læring. Det er mye et barn skal lære seg for å kunne spise, og det er derfor viktig at personalet i barnehagen både er kjent med barns spiseutvikling og har kunnskap om mat. I denne boka forsøker vi å gi et innblikk i barns spise- og smaksutvikling og i teori om ernæring og kosthold. Teorien i denne boka går hånd i hånd med praksis. Boka har noen helt teoretiske kapitler, men de fleste er knyttet opp mot praksis og gir konkrete tips som oppskrifter og eksempler på smaksleker og mataktiviteter. Målgruppa for denne boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen og alle andre som har ansvar for matservering i barnehagen. De voksne personene rundt barna omtales på ulikt vis. De ansatte i barnehagen kalles ofte personale eller barnehagelærere, men det generelle uttrykket voksen omfatter også andre voksne enn barnas foreldre og barnehagepersonalet. Mest av alt handler boka om hvilken mat barna bør få tilbud om, og om hvordan maten kan tilbys barna. Et unntak er dette kapitlet, som også omtaler en del faktorer som har betydning for det barn ikke skal spise. Kapitlet handler i tillegg om hva et barnehagemåltid er, og hva eller hvem som styrer matvalgene i barnehagen. Sist, men ikke minst, diskuteres barnets egen medvirkning i forbindelse med mat og måltider.

BARNEHAGEMÅLTIDET En stor andel barn tilbringer mange timer i barnehagen daglig, og de spiser de fleste av dagens måltider der. Barnehagebarn trenger derfor næringsrik mat i tilstrekkelige mengder fordelt utover hele dagen, slik at de får overskudd til lek og læring. Måltidene i barnehagen har en viktig miljøskapende funksjon og har også betydning for blant annet helse, trivsel og læring. Barnehagen har en unik mulighet til å bidra til at barn, uavhengig av foreldrenes kjøpekraft eller kunnskap om kosthold, får prøve nye smaker og lære seg å like ulike matvarer. For barn som kommer fra familier med begrenset kunnskap om kosthold og matvaner, kan barnehagen være spesielt viktig, forutsatt at personalet har solid faglig bakgrunn og tilstrekkelig med ressurser. Barnehagen har et stort potensial for alle barn, der barna kan bli hverandres måltidsvenner og rollemodeller. Måltidet bør representere glede og noe barna kan se fram til. Barnehagen er også en viktig arena fordi barna er så unge. Kostholdet i tidlig alder påvirker barnets nåværende helse, men også helsen som voksen. Dette understreker betydningen av å legge til rette for at barna får varierte kostvaner så tidlig som mulig (Helsedirektoratet, 2018a). I denne boka har vi så langt det er mulig, unngått å bruke ordene «sunn» og «sunt» om enkeltmatvarer. Ingen matvare eller matrett er usunn i seg selv, det

KAPITTEL 1

er hvor mye og hvor ofte vi spiser den aktuelle maten eller matretten, som er avgjørende. Vi bruker ordet sunt når vi beskriver et balansert kosthold, et kosthold som er variert, og som dekker kroppens behov (Helsedirektoratet, 2018a). I denne boka vil vi vektlegge grønnsaker og plantebasert mat. Grønnsaker er kilder til kostfibre, sporstoffer, vitaminer og mineraler som kroppen trenger. Feilernæring som skyldes ensidig kosthold, er risikofaktor for mange sykdommer (Helsedirektoratet, 2018a). Inntak av grønnsaker reduserer risikoen for sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Sett fra et bærekraftperspektiv er det også fordelaktig å spise grønnsaker. Det gir lavere karbonavtrykk jo lenger ned i næringskjeden vi velger matvarene fra. Ved å spise mat fra høyere i næringskjeden øker vi karbonavtrykket. I tillegg er matvarene mer energitette og kan gi et overskudd av kalorier. Når dietten baserer seg på et energiinntak utover det kroppen trenger, betyr dette også at det må produseres mer mat enn nødvendig, og dermed også unødvendig mer bruk av jordbruksareal. Fooladi (2020) advarer mot å bruke smak for å korrigere barnas smakspreferanser. «Det er en god ting å fremme en sunn livsførsel, men hvis hovedmålet blir å «rette på» barnas smak, mister vi viktige dimensjoner med smaken. For smak er også en viktig sans i seg selv, en kilde til glede, og en måte å oppleve og sanse verden på.» Og det er også det vi ønsker å understreke i denne boka: at smak er positivt, og matnytelse er sentralt for oss alle. Et balansert kosthold fremmes ved at individet nyter varierte smaker og konsistenser og virkelig mener det når hun/han sier at all mat er god. Retningslinjene (Helsedirektoratet, 2018a) anbefaler også barnehagene å ha en miljøvennlig praksis. I forbindelse med mat vil det innbefatte lite matsvinn og et mattilbud som er plante- og sjømatbasert. Hvordan barnehagene kan jobbe mot matsvinn, vil vi ta opp i kapittel 9. Helsedirektoratet understreker videre at innkjøp bør følge miljømerkede produkter. Avfallet skal kildesorteres. Gjennom god planlegging av måltider vil barnehagen kunne bidra til en miljøvennlig praksis som er med på å gjøre barna bevisste, engasjerte og handlekraftige. Se mer i kapittel 9.

KJENNETEGN PÅ MÅLTIDENE I BARNEHAGEN

Måltidene i barnehagen er ikke ensartet. I motsetning til i hjemmet, der alle familiemedlemmene vanligvis spiser den samme maten, kan det være store variasjoner i maten hvert enkelt barn spiser i barnehagen. Mat og drikke som barna har med seg hjemmefra, vil være svært ulik fra barn til barn, og gir et bilde av barnets kulturelle bakgrunn. Barnehagemåltider med medbrakt mat likner mer på måltider i norske skoler og på lunsjen på arbeidsplasser som ikke har tilgang til kantine.

BARNEHAGEMÅLTIDET

Noen måltider er unike for barnehagen. Fruktmåltidet, som en del barnehager har innført for å øke inntaket av frukt, finnes nok knapt i andre institusjoner. Helsedirektoratet (2018a) anbefaler at sultne barn som har behov for mer mat i tillegg til frukten og grønnsakene, tilbys for eksempel grovt brød eller knekkebrød med pålegg slik at måltidet blir fullverdig. Bugge og Døving (2000) gransket måltider og måltidskulturer. De fant fem ulike kulturer eller diskurser knyttet til måltider. De klareste kontekstene som framkom var måltidet som opplevelse og nytelse (gourmet), måltidet som et helseanliggende (medisin og helse), måltidet som sosialisering og opplæring av den yngre generasjon (pedagogikk), måltidets referanser til bibelske måltider (teologi), og måltidet som en forestilling om hva det vil si å være norsk (nasjonal fortelling).

| Fruktspyd egner seg godt som fingermat, også ved

festlige anledninger. Foto: © FotoMaximum / iStock

(Bugge & Døving, 2000)

Fooladi (2020) foreslår å se på smak på tre forskjellige måter: − Smak som en fysiologisk sans hvor vi kan lære oss om hvordan tunga og

nesa fungerer, og hvordan vi kjenner konsistensen i munnhulen. − Smak som en analytisk handling hvor vi bruker smaken til å undersøke,

vurdere og analysere, men at vi ikke vurderer ut fra kriteriene like eller ikke like, men snarere for å beskrive og bruke smaken som et måleinstrument. Fooladi forslår spørsmål som: Hvilke av disse to eplene er surest? Hvilke smaker kjenner vi når vi smaker engsyre? − Smak som estetisk erfaring. Det «handler i større grad om opplevelsen, og der smakserfaringens egenverdi står i sentrum. Smaken er ikke et instrument, men en opplevelse som i seg selv er verdt å erfare» (Fooladi, 2020). Vi kan snakke med barn om hvilke assosiasjoner de får når de smaker en matrett. Hva minner smaken dem om? Fooladi foreslår også å bruke smak som en del av historiefortellingen, og at det ikke er bestemt at en historie kun skal erfares gjennom øre og øyne. I barnehagen har måltidet ulike betydninger. Holthe (2004) viser til at gode måltidsvaner relaterer seg til noe mer enn et helseaspekt. Måltidene skal

KAPITTEL 1

fremme helse og sunnhet, men skal også «ivareta måltidene som en pedagogisk arena». I denne boka vil måltidenes pedagogiske funksjon i stor grad knyttes til det å lære å spise variert mat og til matens opprinnelse, og i mindre grad om å takke for maten, spise «pent» og bruke bestikk riktig. Å legge for stor vekt på regler og rutiner kan være til hinder for barns medvirkning (Torsteinson, 2010). Kan vektlegging av regler og rutiner være til hinder for utprøving og matglede? Dette vil vi utdype mer i kapittel 6. Barnehagens fysiske og økonomiske situasjon har betydning for maten som serveres i barnehagen. Barnehagemåltidene kan være preget av dårlig tid og dårlig økonomi. Faste innkjøpslister kan også begrense utvalget. Dette står i et motsetningsforhold til gourmetmåltider på andre arenaer, der smaken vil være det sentrale, og der tid og økonomi er mindre viktig, sammenliknet med hverdagsmaten. Festlige anledninger er en del av livet i barnehagen. I Mat og måltider i barnehagen, Nasjonal faglig retningslinje (Helsedirektoratet, 2018a, s. 23), heter det: «De fleste markeringer og feiringer bør gjennomføres uten servering av søt og fet mat og søt drikke.» I denne boka ønsker vi å fremme matservering som vektlegger smak, og mat som ved festlige anledninger kan være framstilt under andre forhold enn hverdagsmaten, for eksempel med god tid.

| Nyhøstede grønnsaker brukes direkte til matlagingen. Foto: Sondre Bjaberg

BARNEHAGEMÅLTIDET

HVA STYRER MATVALGENE I BARNEHAGEN? Mat og drikke i barnehagen, enten det er medbrakt hjemmefra eller tillaget i barnehagen, bør følge helsemyndighetenes anbefalinger for ernæring. Arbeidet med mat og måltider i barnehagen bør ifølge barnehageloven § 1 og 2 skje i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem (Helsedirektoratet, 2018a).

OFFENTLIGE ANBEFALINGER OG RETNINGSLINJER Barn skal spise mat som gir dem energi til å være i aktivitet en hel dag, og som gir dem den type og den mengde næringsstoffer som er nødvendig for optimal vekst og utvikling. Det er derfor viktig å ha et bevisst forhold til det barna spiser i barnehagen. Helheten i kostholdet er det viktigste for helsen. Helsedirektoratets retningslinjer for mat og måltider i barnehagen (Helsedirektoratet (2018a) skal følges. Barnehagelæreren må se på barnehagens eget tilbud av mat og drikke i sammenheng med den medbrakte maten, og vurdere hvordan den ernæringsmessige kvaliteten best kan ivaretas. I den sammenheng er det vesentlig med en god dialog mellom hjem og barnehage. Retningslinjene understreker at måltidenes pedagogiske funksjon skal vektlegges. I dette ligger spiseutvikling, kunnskap om mat og matens opprinnelse og det sosiale samspillet deltakerne imellom. Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider. Under skriver vi om matallergi og matintoleranse. Også barn med spisevansker, sykdom og nedsatt funksjonsevne skal tas hensyn til (Helsedirektoratet, 2018a). Det kan være behov for et samarbeid med pedagogiskpsykologisk tjeneste (PPT) eller helsetjenesten.

HVA BARN IKKE SKAL SPISE Både genetiske forutsetninger og barnets kulturbakgrunn vil være avgjørende for hva barnet ikke skal, eller ikke kan, spise. Allergi eller intoleranse utelukker enkelte næringsmidler. Likeledes vil kulturelle forhold sette grenser for hva folk spiser, avhengig av religiøs eller annen kulturell overbevisning. Et barnehagemåltid som inkluderer ni barn, innebærer å ta hensyn til alle ni. For å få til dette er samarbeid med hjemmene en forutsetning.

ALLERGI OG INTOLERANSE Matvareallergi og intoleranse kan sette en absolutt ramme rundt maten som serveres. Hvert enkelt barn må tilbys mat som er trygg. Inntak av næringsmidler som framkaller allergi eller intoleranse, kan få alvorlige konsekvenser, og kan i verste fall føre til at barnet dør. Matintoleranse innebærer at barnet ikke

KAPITTEL 1

kan spise mat som det reagerer på, uten å bli sykt. Det er som regel svært små mengder som skal til. I barnehagen skal vi alltid ta hensyn til matallergi og intoleranse. I noen tilfeller vil dette innebære at noen matvarer ikke må forekomme i barnehagen, for eksempel nøtter. I andre tilfeller kan de andre barna spise den aktuelle matvaren selv om allergikeren er til stede. Dette må personalet vurdere i hvert enkelt tilfelle i samarbeid med foreldrene. Med litt omtanke og forberedelser kan vi ofte lage den samme maten til alle! Vanlige matretter kan tilpasses ved hjelp av god planlegging og enkle grep. Matvareallergi Matvareallergi gir reaksjoner som involverer kroppens immunsystem. Barnet får ofte kraftige reaksjoner etter inntak av bitte små mengder like etter at den aktuelle matvaren er spist. Nøtter, sitrusfrukter, fisk og egg kan gi svært kraftige reaksjoner selv i små mengder. Disse matvarene bør unngås helt dersom det finnes barn med slik allergi i barnehagen (Astma- og Allergiforbundet). Blant små barn er allergi mot melk, egg, fisk, nøtter, skalldyr og belgfrukter (erter, peanøtter, bønner, soya, lupin og linser) vanligst. Blant eldre barn og voksne er allergi mot peanøtter, hasselnøtter, mandler, rå gulrot, epler, pærer, steinfrukt og skalldyr det vanligste (Astma- og Allergiforbundet). Ved melkeallergi reagerer kroppen på protein i melka. Barn med melkeallergi må ikke spise noe mat som inneholder melk eller melkeprodukter. Næringsmidler med melkeprotein kan føre til at barnet får symptomer som for eksempel diaré, oppkast, magesmerter eller hudplager (som elveblest og eksem). Noen barn reagerer allergisk på egg og kyllingprodukter. Noen få barn med eggallergi er hypersensitive og får livstruende reaksjoner av mikroskopiske mengder egg. Disse barna må vi ta spesielt hensyn til. Noen som er allergiske mot fisk, reagerer på fisk i torskefamilien, men tåler for eksempel laks og ørret. Enkelte kan være så sensitive at de reagerer på damp fra tilberedningen av fisk. Dersom barnehagen har barn som er hypersensitive mot fisk eller skalldyr, er det aktuelt å informere de andre foreldrene om at de bør unngå fiskepålegg i barnas matpakker. Det er viktig å være oppmerksom på at det også kan være fisk i leverpostei (i enkelte typer er det brukt ansjos) og i Worchestersaus. Matvareintoleranse

Ved matintoleranse får barnet ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner. De umiddelbare reaksjonene kan være sterke eller mindre sterke. Reaksjonene er ikke livstruende umiddelbart, men kan over tid være svært alvorlige. Symptomene som oppstår, kan likne allergireaksjoner. Uansett hvor svak eller sterk den umiddelbare intoleransereaksjonen er, skal barnet ikke serveres mat som inkluderer det aktuelle næringsmidlet. Langtidseffektene av intoleransereaksjonene er like alvorlige for alle pasienter.

BARNEHAGEMÅLTIDET

De vanligste matvareintoleransene vi møter i norske barnehager, er laktoseintoleranse (mot melkesukkeret i melk og melkeprodukter) og glutenintoleranse (cøliaki) (Norges Astma- og Allergiforbund a). Barn med atopisk eksem kan få ikke-allergiske overfølsomhetsreaksjoner av sitrusfrukter, jordbær og tomater. Disse reaksjonene er mengdeavhengige og fører oftest til kløe og oppbluss av eksemet. Glutenintoleranse Hos en person med cøliaki vil glutenholdige matvarer føre til skade på tynntarmen, slik at den gradvis mister evnen til å ta opp andre næringsstoffer. Gluten er et protein som finnes særlig i hvete, men også i rug, bygg og vanlig havre. Spelt er en hvetesort og inneholder derfor også mye gluten. Barn og voksne som har cøliaki må ha et glutenfritt kosthold. Det er viktig å lese matvarenes innholdsdeklarasjon grundig. Mange farse- og ferdigprodukter inneholder hvetemel. Flere produkter kan også være «forurenset» av gluten under produksjonen, for eksempel vanlig havregryn fra en mølle som også maler hvetekorn. Glutenfri havre, som er helt fri fra hveteinnblanding, kan kjøpes i spesialbutikker eller i velassorterte dagligvarebutikker. I mange matretter kan vi erstatte glutenholdig mel med mel av ris, mais eller poteter. Dessuten finnes det glutenfritt mel å få kjøpt i vanlige dagligvarebutikker. Vi anbefaler å lese ingredienslisten nøye! Det kan godt hende at noen produkter regnes som glutenfrie, men her må du undersøke nøye ved hvert innkjøp; produsenten kan endre innholdet i produktet. Alle kilder til gluten må saneres bort. Barnehagens barn og ansatte må finne fram til løsninger som sikrer at barn med cøliaki ikke får i seg gluten. Barn med cøliaki må ha eget pålegg hvis de andre barna spiser glutenholdig brød. Likeledes bør maten til barn med glutenintoleranse tilberedes på egne fjøler og med eget bestikk. De ansatte må være svært nøye med renholdet. Det kan være nyttig å tilberede den glutenfrie maten på en egen voksduk, som ikke brukes ved tillaging av annen mat. Du bør helst bruke eget utstyr når du steker glutenfri mat. Hvis dette ikke er mulig, må du forsikre deg om at det ikke er noen rester av gluten igjen på utstyret, før du steker den glutenfrie maten. For sikkerhets skyld bør du unngå å servere den første porsjonen som tillages til en cøliaker. Det er ofte lettest å servere mat som alle kan spise. Retter som er jevnet med potetmel i stedet for hvetemel, kan også cøliakere spise. Laktoseintoleranse Ved laktoseintoleranse mangler tynntarmen enzymet laktase, som er nødvendig for å fordøye melkesukker (laktose). Noen barn som ikke tåler laktose, må ha et kosthold som er helt fritt for melkesukker, for andre er det tilstrekkelig med en laktoseredusert kost.

KAPITTEL 1

Laktoseintoleranse krever at vi helt unngår vanlig søtmelk og alle typer brunoster og prim som har et høyt innhold av laktose. I laktoseredusert melk er laktosen spaltet og omdannet til glukose og galaktose, og gjør at laktoseredusert melk er søtere enn vanlig melk. Barn som har intoleranse mot melkesukker, kan i de fleste tilfeller spise faste hvite oster og smøreoster samt sure melkeprodukter. I disse matvarene har melkesyrebakteriene brutt ned mesteparten av laktosen. Det er viktig å lese ingredienslisten nøye! Noen produkter er melkefrie, andre inneholder en liten mengde melk og kan tåles av noen barn. Vi må avklare med foreldrene hvilke produkter barnet tåler. For større barn og voksne er det mulig å dekke kalsiumbehovet ved daglig bruk av hvitost, grønnsaker og eventuelt nøtter, tørket frukt og frø. Ved laktoseredusert kost kan det være nok å begrense inntaket av matvarer med høyt laktoseinnhold.

RELIGION OG KULTUR

Vi spiser primært for å få dekket vårt næringsbehov, men mat og måltider handler også om identitet, sosial tilhørighet, omsorg, kjærlighet og religiøs tro (Lindboe, 2010). Kultur og mat er forbundet med tradisjon og identitet. Visse typer mat kan vise hvem som hører sammen, eller hvilken gruppe en tilhører. Kulturen avgjør i de fleste tilfeller hva som er aksepterte matvarer, og hva som ikke er det. Det at ei gruppe mennesker spiser det samme, understreker deres fellesskap. Ulike deler av Norge har ulike mattradisjoner. Makrell anses som en svært god matfisk på Sør-Vestlandet, mens den fra Nord-Trøndelag og nordover tidligere ble ansett som en ufisk. Steinbit har tradisjonelt vært ansett som ufisk og uegnet som mat i mange deler av landet, men i dag betraktes steinbit stort sett som en delikatesse landet rundt. Winbladh og Sandström (2011) mener vi deler inn dyrene i tre mentale kategorier. Ei stor gruppe er de søte og «gulliga» dyrene. Disse dyrene betyr noe for oss, vi har et forhold til dem, og det er følgelig stor følelsesmessig motstand mot å spise disse dyrene. Den andre store gruppa er de ekle og ubehagelige dyrene. I denne gruppa inngår også dyr vi har store motforestillinger mot å spise. De mentale smaksløkene forteller oss at disse dyrene er uspiselige på grunn av kulturelle eller religiøse årsaker, eller instinktiv redsel for disse dyrene, for eksempel ulike insekter og larver, snegler og svin. Midt mellom disse to motpolene ligger ei lita gruppe dyr – de spiselige dyrene. Hvilke dyr som havner i denne gruppa, avhenger av det enkelte menneskets mentale smaksløker. Våre mentale smaksløker styres av kulturelle og religiøse verdier og av våre smaks- og luktopplevelser. I mange kulturer er det ikke vanlig å spise rovdyr. De dyrene som anses å være spiselige, er ofte planteetere som for eksempel okse og rein, eller altetere som svin. Risikoen for at det skal finnes parasitter i kjøttet, er større hos dyr som spiser andre dyr.

BARNEHAGEMÅLTIDET

Ulike regler knyttet til mat er et resultat av ulike oppfatninger og praksis som ofte går igjen, men som ikke nødvendigvis deles av alle med samme religion. I møte med enkelte barn er det alltid nødvendig å ha dialog med hjemmet for å avklare familiens praksis og deres ønsker for barnet. Både hinduismen og buddhismen har et sentralt prinsipp om ikke-skading. Sammen med troen på gjenfødelse kan dette gi grunnlag for et vegetarisk kosthold, selv om det ikke innebærer plikt å være vegetarianer (Reinsvang, 2004). Jødedom og islam har klare lover og regler for inntak av mat. I vestlige land er det vanligvis ikke slike religiøse forbud, men det er ikke lov å distribuere kjøtt fra hund eller katt. Å spise dyr som hund og katt vil i vestlig sammenheng anses som tabu. I Hongkong i Kina er det, etter vestlig påvirkning, forbud mot å selge hundekjøtt. For jødene er det forbud mot å spise en rekke dyr. Tillatte dyr må slaktes på riktig måte, en må unngå blodmat, og en må ikke blande kjøtt- og melkeprodukter. Både for jøder og muslimer har mat direkte religiøs betydning; maten en spiser, vitner om forholdet til Gud (Neegaard, 2004). Islam har regler for hvordan slaktingen skal foregå for at kjøttet skal være halal, det vil si tillatt. For muslimer er svinekjøtt og alle produkter som har elementer av svinekjøtt i seg, haram, det vil si forbudt. Rester av svineprodukter finnes i en lang rekke matvarer og tilsetningsstoffer. For eksempel kan små mengder av svin finnes i hvitost (tilsetning av løype), i gelé (porsjonsbeger med makrell i tomat og vingummi-godteri) og i buljong (buljongterninger og posesupper). Personalet må være i dialog med foreldrene for å få kunnskap om hva foreldrene godtar at barnet deres kan spise eller ikke spise. Avtal med foreldrene hva som skal være akseptabel praksis for deres barn. I noen tilfeller kan det finnes erstatningsprodukter for produkter med svin. Vanlige grillpølser kan byttes med kylling- eller halalpølser. Disse pølsene må varmes opp eller stekes i sin egen gryte eller panne. Uansett hva som er årsaken til at noen barn ikke kan spise enkelte matvarer må dette tas hensyn til. Det er hyggelig for alle å spise den samme maten så ofte som mulig. Rene grønnsakretter kan de fleste barn spise, og glutenfritt brød passer for alle.

KONFLIKTER I FORBINDELSE MED MAT Det kan oppstå konflikter mellom de ulike aktørene i et måltid. Foreldre og barn har ikke alltid sammenfallende interesser. Foreldrene og barnehagepersonalet ønsker at barna skal spise sunn eller fullverdig mat, men barna vil kanskje noe annet. I mange hjem utarter dette seg til maktkamper mellom barn og foreldre. Barnehagepersonalet skal, så langt det er mulig, hjelpe til å løse denne konflikten. Det kan være at foreldrenes ønsker er urimelige (må spise fire skiver brød til hvert måltid), slik at foreldrene trenger veiledning.

KAPITTEL 1

Andre ganger trenger foreldrene hjelp og støtte til å finne fram til praktiske tilnærminger, for eksempel hvordan de kan arbeide for at barnet skal venne seg til å spise grønnsaker. Mange voksne har spesielle dietter de mener er sunne, som rå mat (raw food) eller karbohydratfattig mat. Trenddietter er sjelden utprøvd i tilstrekkelig lang tid til å vurdere hvordan de vil virke på barn i vekst. Barnehagens matmiljø skal bygge på retningslinjene, og matkulturer som avviker fra dem, kan ikke følges for alle barna i barnehagen. Uansett, mat er en så sentral forutsetning for barns helhetlige utvikling at foreldrene må føle seg helt trygge på at barna deres får i seg de næringsstoffene de trenger, samtidig som de ikke får i seg de matvarene de ikke skal ha. Vi skriver mer om regler og holdninger til mat i kapittel 5.

FORELDRESAMARBEID Maten som foreldrene sender med barna, bør være fullverdig, næringsrik og variert. Mat og kosthold er et tema som må tas opp allerede under tilvenningssamtalen, for gjensidig orientering. Pedagogisk leder eller barnets kontaktperson orienterer om barnehagens retningslinjer, regler og mattradisjoner, mens barnets foresatte forteller om barnets hjemlige matkultur, vaner og eventuelle begrensninger. Mat og kosthold kan også være et tema i møte med foreldre eller foresatte i løpet av året. I mange barnehager har personalet laget «kokebøker» for medbrakt mat, med foto, tegninger og oppskrifter. I noen tilfeller har de ansatte fått hjelp til å oversette oppskriftene til et språk som foreldrene behersker. Flerkulturelle barnehager bør ha måltider som bygger på kulturene i barnehagen, dette skriver vi mer om videre i kapitlet.

MAT I FLERKULTURELLE BARNEHAGER Retningslinjene (2018a) er normative på hvilke matgrupper kosten i barnehagen skal inneholde, men de er ikke normative på hvilke kulturelle uttrykk maten skal ha. Retningslinjene forutsetter at brødtradisjonen er vanlig i de fleste barnehager, og viser hvordan brødmaten kan være fullverdig, men de sier ikke hvilke kulturelle uttrykk på maten som er riktig. Kostholdet kan i høyeste grad være fullverdig og smaksrikt uten at det bygger på brødtradisjonen. Fra et ernærings- og smaksperspektiv kan det med fordel være ulike kulturelle uttrykk på maten. Brødmat er fint å ha med på tur, mens grønnsaksretter inspirert av asiatiske kulturer og fullkornris kan være næringsrike og smaksmessig spennende som varmmat i barnehagen.

BARNEHAGEMÅLTIDET

| Linsesuppe kan alle spise! Foto: Elly Herikstad Tuset

I barnehager med ansatte som har ulikt etnisk opphav, vil barna være tilvent ulike smaker. I en barnehage vi besøkte, hadde de tre ulike linsesupper som de varierte mellom. Tre ansatte som kom fra henholdsvis Somalia, Pakistan og Chile, serverte linsesupper med ulike grønnsaksammensetninger og forskjellige krydder. Barna i denne barnehagen var vant til at maten smakte annerledes enn maten hjemme, og grein ikke på nesa fordi smaken var ukjent.

ERFARINGER FRA INKLUDERENDE FORELDRESAMARBEID I EN FLERKULTURELL BARNEHAGE De ansatte brukte matlagingen som sosial og kulturell arena i barnehagehverdagen. De inviterte foreldre til å komme og lage mat, og til å vise fram sin kultur gjennom maten de laget. Foreldrene kunne på den måten uttrykke seg gjennom handling, selv om de ikke hadde felles verbalt språk. Dette matutvekslingsprosjektet brakte fram det positive i ulike matkulturer og skapte mye engasjement. Både foreldrene som laget mat, og barna deres, fikk mye positiv respons og anerkjennelse fra andre barn og voksne. Personalet opplevde at barnas mestringsfølelse økte gjennom at foreldrene deres ble «synlige» og verdsatt av de andre barna og personalet i barnehagen.

KAPITTEL 1

Matutvekslingsprosjektet bidro også til å utvikle barnas kunnskap om mat i forskjellige land. Barna lærte om matens navn, opprinnelse, lukt, smak, farge, konsistens og form. Barn og voksne ble også mer opptatt av det estetiske ved maten. Dette førte til bedre spisemiljø i avdelingen. Det er ofte ikke like positivt å måtte ta hensyn til et barn med cøliaki eller allergi som å møte forskjellige matkulturer. Men i en barnehage med flere typer allergikere økte kunnskapen om mat når de ansatte var nødt til å finne nye retter som alle kunne spise. For allergikerne var det tilfredsstillende å høre at de var årsak til økt kunnskap og ikke bare var et problem for barnehagen.

GODE RAMMER RUNDT MÅLTIDENE I BARNEHAGEN Rammene rundt måltidene har betydning for hvordan måltidene oppleves av barn og voksne, men kan også påvirke hvor mye mat barnet får i seg. Her spiller mange faktorer inn. Vi bør prøve å la måltidene være preget av ro og god tid. Det er en viktig forutsetning for at alle barna skal få i seg tilstrekkelig med mat (Helsedirektoratet, 2018a). Tofteland (2012) understreker at konflikter i et fellesskap kan være antagonistiske (fiendtlige) eller agonistiske (vennligsinnede). Ifølge Tofteland er agonistiske relasjoner preget av at deltakerne anerkjenner hverandres rett til å være uenige, uten at dette truer fellesskapet. Hun refererer til en hendelse om tallerkener som plasseres med bunnen opp. I fellesskapet er deltakerne enige om at det er én riktig vei å sette tallerkenene, mens uenigheten går på hvorvidt det går an å spise av dem selv om de står opp ned. Tofteland (2012) beskriver videre noen voksnes redsel for situasjoner hun kaller «alle-vil-situasjoner» i en småbarnsavdeling. For eksempel vil noen hindre barn i å gå fra bordet før alle er ferdige med å spise, fordi det vil medføre at alle de andre vil følge etter selv om de ikke har spist opp maten sin. Her foreslår hun å ivareta frivilligheten, men at barna kan lokkes til å bli sittende ved hjelp av spennende historier eller liknende. Måltidene betyr samhandling og fellesskap. Det er derfor viktig at personalgruppa har diskutert hvilken betydning måltidene skal ha til hverdags og ved spesielle anledninger. For mange regler rundt matbordet kan føre til at måltidet blir preget av irettesettelser og kjefting. En bør heller bruke krefter på å gjøre måltidet hyggelig.

BARNS MEDVIRKNING Personalet har definisjonsmakt i barnehagen. Det er i stor grad de som bestemmer hva som skal spises og hvilke regler som skal følges. Selvlaget mat blir som oftest smakt på. Det ideelle er naturligvis at barna skal være med på hele

BARNEHAGEMÅLTIDET

| Barna former selv kjøttkakene. Foto: Sondre Bjaberg | Et praktisk arbeidsbord eller et stort skjærebrett er nødvendig når mange barn skal jobbe sammen. Foto: Sondre Bjaberg

KAPITTEL 1

prosessen; fra å dyrke maten, tilberede den og til å spise den sammen med andre. Fordi dette ikke er gjennomførbart for alle, må barnehagen definere hvilke muligheter det er for praktisk deltakelse i egen matproduksjon. Er kjøkkenet tilrettelagt for barns medvirkning? Hvilke endringer må til for å inkludere barna i matproduksjonen? Kan barna få være med på å diskutere ukemenyen? Barns medvirkning betyr ikke at de til enhver tid skal få velge maten sin selv. Bjørgen (2009) dokumenterer at barns medvirkning i forbindelse med måltidene fremmer trivsel. Barna setter pris på å kunne velge hvem de vil sitte sammen med, og de synes smøremåltider er trivelige for da kan de bestemme hva og hvor mye de vil spise. Barna kan videre velge spisebestikk, farge på koppen, rekkefølgen på maten og hvilke av de tilgjengelige påleggstypene de vil ha. Barns medvirkning innebærer også å se barnets individuelle behov. Hvis et barn får ofte vondt i magen etter et måltid, må en vurdere muligheten for allergi; dette må alltid skje i samråd med lege. Barn har ulike erfaringer som påvirker deres matpreferanser. Et barn som har fått omgangssyke rett etter et fiskemåltid, vil kunne koble sykdommen til fisken selv om det ikke var fisken som var årsak til sykdommen. Hvert enkelt barn har sin spesielle erfaringsbakgrunn når det starter i barnehagen. Noen har mange og varierte materfaringer, mens andre har færre. Aktivitetsnivået til barna varierer. De aktive barna trenger mer mat enn barn som sitter mye stille, og matinntaket skal tilpasses individuelt. Det er også viktig å se matinntaket i forbindelse med hva barnet har spist tidligere på dagen. Et barn som har spist havregrøt til frokost, vil tåle å vente lenger på neste måltid enn et barn som har startet dagen med bare frukt. Vi skriver mer om dette i kapittel 3.

SPISEREGLER Bae (2009) mener at barnas positive medlæringsmuligheter under måltidene i stor grad er avhengig av personalets holdninger til barnas innspill og samhandling rundt matbordet. Det er mentalt krevende for den som sitter sammen med barna å være både nærverende og fleksibel i alle de simultane prosessene og samhandlingstemaene som utspiller seg. Bae (2009) skriver at rutinen med faste, felles måltider er med på å sikre at barna får mulighet for medlæring både om individualitet og om fellesskap i barnehagen. I barnehagen er det ofte mange regler for at barna skal spise nok mat: Alle må spise minst én brødskive før de får drikke. Ingen får gå fra bordet før alle har spist ferdig. Alle må spise opp all maten på tallerkenen eller i matboksen sin før de får frukt (som tolkes som dessert). Alle må spise opp hele brødskiva, også skorpene før de får en ny skive. Vi har erfart at den siste regelen ofte har motsatt effekt, det vil si at barnet slutter helt å spise. Alle må også spise opp brødskorpene fra forrige måltid før de får velge seg en ny skive.

BARNEHAGEMÅLTIDET

Nettopp det at det er krevende, kan være en grunn til at man enkelte steder prøver å forenkle ved å ha mange regler rundt mat og måltid. Andre kan synes at hele måltidssituasjonen blir så stressende og preget av gamle vaner at man sløyfer felles måltider og lar barna selv bestemme når de vil spise matpakken sin. (Kjørholt, i Bae, 2009, s. 13)

La barna selv få pakke maten ut av matboksen eller velge seg en skive og legge den på tallerkenen. Når maten er på tallerkenen, ser den bedre ut og gjør at barnet får noe å glede seg til. Barn må selv få bestemme hvilken skive fra matpakken de vil spise først. Noen foreldre fordeler dagens måltider i ulike matbokser, mens andre samler all maten i samme boks. Ikke overlat ansvaret med å fordele den medbrakte maten på dagens måltider til små barn. Vi har erfaring med at barn helt ned i 1–2 års alder har spist opp alt pålegget til frokost, for deretter å sitte foran en matboks med bare brødskiver og skorper til både lunsj og ettermiddagsmat. Intensjonen var nok at barnet skulle lære av egne erfaringer, men denne praksisen førte til at barnet spiste lite mat, fordi det hver morgen glemte seg og spiste alt pålegget først. Ifølge Torsteinson (2010, s. 115) kan regler og rutiner være i konflikt med barnets rett til medvirkning: Å knytte barns rett til medvirkning til måltidssituasjoner i barnehagen handler følgelig om bevisstgjøring av egne tanker, holdninger og handlingsmønstre og om å ha en kritisk og reflekterende tilnærming til sin egen måltidspraksis.

Personalet velger hvilken mat som skal serveres i barnehagen. Foreldre eller foresatte bestemmer hva barnet ikke skal spise, mens barnet selv bestemmer hva som skal komme innenfor tennene. Avslutningsvis vil vi understreke at mat og følelser er nært knyttet sammen. Foreldre ønsker alltid det beste for sine barn, og det er ikke lett hvis det foreldrene oppfatter som best, strider mot barnehagens matregime. Både barn og voksne må behandles med følsomhet. For barn er medvirkning en grunnleggende rettighet – også når det gjelder mat.

Målgruppen for Matglede i barnehagen er barnehagelærerstudenter, ansatte i barnehagen og ellers andre som har ansvar for å tilby mat til barn i barnehagen.

Guri Langholm er førstelektor på Naturfagsenteret ved Universitetet i Oslo. Hun har tidligere arbeidet på barnehagelærerutdanningen ved Storbyuniversitetet – OsloMet.

2. utgave

ISBN 978-82-450-3517-9

MATGLEDE I BARNEHAGEN

Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset

GOD MAT SMAKER GODT. Måltider i barnehagen er en god anledning til hygge

MATGLEDE I BARNEHAGEN Guri Langholm og Elly Herikstad Tuset 2. utgave

Matglede i barnehagen, 2. utg. (9788245035179)

Articles inside

Matglede i barnehagen (9788245035179)