Teorigrunnlag og praksis

Et lignende dilemma beskrives og løses av Sarah Zahid i La oss aldri glemme hvor godt det er å leve (2018: 56).

etter vitnemålsutdelingen gikk vi en rekke på to og to til kirka jeg hadde karakterene i den ene hånda og venninna i den andre bare se, Sarah, om fi re år så er jeg supermodell i New York og bestevenn med Adriana Lima og deg, seff i kirka sa presten et eller annet om Jesus og kjærlighet han hadde en lilla kappe med to broderte kors i gull over en hvit kameez som rakk til tærne noen jenter fra skolen sang på scenen jeg ville også synge Deilig er jorden og En stjerne skinner i natt til slutt sa presten la oss be alle reiste seg bortsett fra noen pakkiser i hjørnet som hvisket Astaghfi rullah jeg lukka øynene og ba om gode karakterer på videregående enda lengre hår og et helt bestemt tall fra badevekta amen

Refl eksjon

I dag ville et slikt spørsmål ha vært ryddet av veien på forhånd. Barn skal få slippe å settes i ubehagelige situasjoner på grunn av stor ulikhet mellom foreldrenes og barnehagens praksis. Derfor fi nnes muligheten for informert samtykke fra foreldrene til å frita barna fra forkynning. Dette fi nnes både i barnehage og i skolen.

16 Leke med sjal?

Barnehagen jeg jobbet i, ble besøksbarnehage, en «fokusbarnehage» gjennom samarbeid med NAFO (Nasjonalt senter for fl erkulturell opplæring). Fra ulike kanter av landet kom det barnehagefolk for å besøke vår fl erkulturelle bydel og se hvordan blant annet vi i vår barnehage jobbet. Dette var lærerikt for oss og forhåpentlig også for gjestene. Resultatet var mange gode diskusjoner, utveksling av tips og ideer.

Under besøket var det vanlig med en omvisning rundt på avdelingene. Man kan lære mye om arbeidet i en institusjon ved å «lese» veggene: Hvordan er interiøret organisert, hva er tilgjengelig i barnehøyde, hvilke bilder dekorerer veggene, og hvilke språklige tegn er representert?

En dame stoppet opp i familiekroken og begynte å «lese» hva vi hadde av utkledningsklær. Hun var særlig nysgjerrig på mengden av sjal og skjerf. Og spurte: «Får barna lov til å leke med sjal i barnehagen?» Mitt umiddelbare svar var: «Barna kler seg ut som foreldrene sine, mange av våre foreldre er muslimer, og mange av mødrene bruker hijab. Derfor får barna, når de skal leke familie og være mor, kle seg ut som den de kjenner best: sin mor.».

Refl eksjon

Det har vært mange diskusjoner om bruk av hijab de siste tiårene. Er det et symbol på undertrykking? Blir noen tvunget? Hvor frivillig er frivillig? For min egen del vil jeg hevde at barnehagen må forholde seg til slik folk er, og ikke ønske noen annerledes enn de faktisk er. Det vil si å se individene man møter, og hvordan de forholder seg til for eksempel bruk av hijab. Vi har hatt muslimske barn i barnehagen som ønsket å «være stor» og fi kk bruke hijab, men kastet den når det ble for varmt. Noen barn brukte den helt konsekvent hver dag, andre brukte den først da de var blitt ungdom, og andre igjen begynte aldri å bruke hijab, sin religiøse bakgrunn til tross. Dette er én side av mangfold slik det kan framstå i barnehagen. Det er ikke barnehagens oppgave å korrigere religiøse eller kulturelle uttrykk så lenge de ikke innebærer problemer for barnet selv. Alles hjem, familier og valg må få leve side om side i gjensidig respekt. I boka #minhistorieminmening (2018: 10) skriver Iman Meskini:

«Første gang jeg selv bar hijab, var jeg ikke mer enn 8–9 år gammel. Grunnen til at jeg tok den på første gang, var langt fra den samme som grunnen til at jeg har den på i dag. Det var kun fordi det ikke bare var min mor som brukte hijab, men også mine to eldre søstre. Jeg har alltid beundret søstrene mine, selvfølgelig ville jeg prøve å se ut som dem».

Som et barndomsminne beskriver forfatter Rahma Hamed det slik:

«Jeg begynte å sy hijab til dukkene mine for å minne meg på hvor jeg egentlig kom fra. Alle dukkene i Norge var annerledes enn i hjemlandet mitt, de hadde lys hud og blå øyne. Jeg ville at dukkene mine skulle føle tilhørighet.»

(Hamed, R. 2020 Å samle solstråler fra Mosul til Drammen)

Spørsmål Har dere diskutert barn og bruk av hijab i deres barnehage? Med hverandre? Med foreldrene?

Hva kan man lære gjennom samtaler og samarbeid i et flerkulturelt barnehagemiljø? Denne boken springer ut fra en barnehagelærers erfaringer fra arbeid i en flerkulturell barnehage gjennom mange år. Møtet med hverdagslige utfordringer eller dilemmaer er konkretisert i form av eksempler med tilhørende refleksjoner. Dilemmaene er valgt fordi de er vanlige, og kan representere utfordringene mellom majoritets- og minoritetskultur. Målet er å hjelpe barnehageansatte til å forberede seg på mulige dilemmaer og oppfordre til refleksjon, både alene og sammen med kolleger.

ISBN 978-82-450-4026-5