Lov om alternativ behandling (9788245039191) by Fagbokforlaget

Kommentarutgaven gir en god oversikt over hvordan alternativ behandling er regulert i norsk lovgivning.

Kommentarutgaven inneholder en systematisk redegjørelse for lovens bestemmelser. Den tar for seg bestemmelsene i lovens rekkefølge, og kommentarene er basert på hvordan bestemmelsen anvendes i praksis og er begrunnet i flere rettskilder. Anne Kjersti Befring har doktorgrad i rettsvitenskap og er førsteamanuensis ved Juridisk fakultet i Oslo, med et særskilt ansvar for helserett og life science. Hun har bidratt med flere bøker innenfor dette rettsfeltet. Befring var medlem av Alternativ medisin-utvalget (Aarbakke-utvalget) som utarbeidet en innstilling. Denne ligger til grunn for loven. Hun har lang erfaring fra helseforvaltningen.

ISBN 978-82-450-3919-1

Lov om alternativ behandling – med kommentarer

Loven pålegger alternative utøvere taushetsplikt, og den stiller krav til markedsføring. Med loven etableres det en frivillig registerordning som skal bidra til større grad av forutsigbarhet for dem som orienterer seg om alternative utøvere. For den enkelte utøver innebærer det å være registrert visse plikter og rettigheter, blant annet en viss tittelbeskyttelse.

2. utgave

I loven er det rettslige skranker for hvilke metoder som kan benyttes av alternative utøvere, og hvilke sykdommer som kan behandles. Det er et generelt forbud mot å behandle alvorlige sykdommer. I loven er det noen unntak som dreier seg om andre aktiviteter enn målrettet behandling, og ved samforståelse med lege. Loven er utformet på bakgrunn av hensynet til valgfrihet og hensynet til å etablere et vern om alvorlig syke.

Anne Kjersti Befring

Lov om alternativ behandling trådte i kraft i 2004 og erstattet kvaksalverloven av 1936. Loven er en straffelov og setter rettslige skranker for hvordan alternativ behandling kan utøves.

Lov om alternativ behandling – med kommentarer 2. utgave

Anne Kjersti Befring

Lov om alternativ behandling – med kommentarer 2. utgave

Anne Kjersti Befring

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 2. utgave 2022 / 1. opplag 2022 ISBN: 978-82-450-3919-1 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 E-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Lov om alternativ behandling setter skranker for hvordan alternativ behandling kan annonseres og tilbys. Utgangspunktet er at enhver kan gi slik hjelp innenfor disse skrankene. Det er en grunnleggende forutsetning for tillit til det alternative behandlingsmarkedet at behandlere innretter seg etter loven og det som oppfattes som god etisk praksis. Loven prøver å balansere mellom det å ivareta alvorlig sykes behov for beskyttelse mot utnytting og hensynet til valgfrihet. En forskjell fra kvaksalverloven som ble erstattet av denne loven er at den åpner for at også alvorlig syke kan benytte alternativ behandling under nærmere angitte vilkår. En annen endring er at organisasjonene skal kunne ta et større ansvar for alternative behandlere ved en registerordningen. En tredje endring er at taushetsplikten som gjelder for helsepersonell, også skal gjelde for alternative behandlere. Det er 17 år siden den første utgaven av kommentarer til lov om alternativ behandling ble utgitt, i 2005. Loven har blitt endret flere ganger, og det foreligger noen få rettsavgjørelser. Disse endringene er tatt med i denne utgaven. Denne utgaven inneholder flere analyser av lovbestemmelsene på bakgrunn av dommer, forvaltningsavgjørelser og flere rettskilder. Siden den forrige utgaven ble skrevet, har EU-retten fått større betydning i norsk helserett. Dette innebærer enkelte endringer i denne loven når det gjelder forbudet mot å benytte titler som helsepersonell. I juli 2018 ble personvernforordningen (GDPR, 2016/679) inkorporert i norsk lovgivning gjennom personopplysningsloven og endringer i flere helselover. Denne forordningen har også betydning for alternative behandlere og blir omtalt i denne kommentarutgaven. Hver lovbestemmelse kommenteres i kronologisk rekkefølge. Anne Kjersti Befring 8. april 2022

INNHOLD

Del 1 INTRODUKSJON TIL BOKEN OG LOVEN KAPITTEL 1

LOVEN ERSTATTET KVAKSALVERLOVEN AV 1936 ................. 13 KAPITTEL 2

HOVEDINNHOLDET I LOVEN ..................................................... 15 KAPITTEL 3

EENDRINGENE ETTER 2004 ....................................................... 19 KAPITTEL 4

BOKENS OPPBYGNING ............................................................... 21 Del 2 LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING MED KOMMENTARER KAPITTEL 1

§ 1 LOVENS FORMÅL. . ................................................................. 25 KAPITTEL 2

§ 2 LOVENS VIRKEOMRÅDER OG BEGREPER ........................ 27 2.1 Personer som omfattes av loven......................................................... 2.2 Lovens geografiske virkeområde........................................................ 2.3 Helserelatert behandling. . ................................................................ 2.4 Helsepersonell som utøver alternativ behandling. . ................................. 2.4.1 Om virkeområdet og forsvarlighetsplikten. . ........................................ 2.4.2 Avgjørelser mot helsepersonell........................................................ 2.4.3 Avkall på autorisasjon.................................................................. 2.5 Profesjonell og leilighetsvis behandling...............................................

28 29 30 32 32 35 36 37

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

KAPITTEL 3

§ 3 REGISTERORDNING .............................................................. 39 3.1 Om registerordningen..................................................................... 3.2 Helsedirektoratets myndighet........................................................... 3.3 Vilkårene for å bli registrert i ordningen............................................... 3.3.1 Må være registrert i Brønnøysundregistrene........................................ 3.3.2 Kravet om 30 medlemmer............................................................. 3.3.3 Krav til medlemmer og om yrkesetiske regler....................................... 3.3.4 Informasjonsformidling................................................................ 3.3.5 Behandling av helseog personopplysninger.. ..................................... 3.3.6 Gebyrer................................................................................... 3.3.7 Forsikringsplikten....................................................................... 3.3.8 Rettigheter og plikter til registrering.. ................................................ 3.4 Klagerett for pasienter og utelukkelse av medlemmer............................. 3.4.1 Klagerett.................................................................................. 3.4.2 Utelukkelse av medlemmer............................................................ 3.5 Unntaksregel «Særlige tilfeller»......................................................... 3.6 Bruken av registeret – innsyn.. ........................................................... 3.7 Intensjon og oppfølging...................................................................

39 41 46 46 48 49 51 51 52 55 56 58 58 60 63 64 65

KAPITTEL 4

§ 4 TAUSHETSPLIKT ..................................................................... 67 4.1 Taushetsplikten for alternative behandlere........................................... 4.2 Innholdet i taushetsplikten for alternative behandlere............................. 4.3 Unntakene ved henvisning til helsepersonelloven §§ 22 til 25................... 4.3.1 Generelt om unntakene................................................................ 4.4 Samtykke som grunnlag, § 22.. .......................................................... 4.4.1 Samtykkekompetanse.................................................................. 4.4.2 Generelle unntak i § 23................................................................. 4.4.3 Unntak etter en pasients død. . ........................................................ 4.4.4 Informasjon mellom alternative behandlere. . ...................................... 4.4.5 Opplysninger til elever og studenter.. ................................................ 4.5 Pasienters rett til å nekte informasjonsutveksling................................... 4.6 Forholdet til personvernforordningen (GDPR) ................................. 4.7 Håndhevelsen av § 4.......................................................................

67 69 72 72 72 74 75 77 79 80 81 81 84

KAPITTEL 5

§ 5 MEDISINSKE INNGREP ELLER BEHANDLING SOM KAN MEDFØRE ALVORLIG HELSERISIKO ...................... 87 5.1 Forbudet mot å benytte risikable metoder............................................ 5.2 «Alvorlig helserisiko» og endring fra tidligere lov. . .................................. 5.2.1 Fra oppregning av metoder til generell formulering............................... 5.2.2 Nålestikk som «operativt inngrep» eller som et risikabelt inngrep.. ............. 5.3 Alvorlig risiko og fjernbehandling.......................................................

87 90 90 91 93

Innhold

KAPITTEL 6

§ 6 BEHANDLING AV ALLMENNFARLIGE SMITTSOMME SYKDOMMER. . ............................................................................... 95 6.1 Forbudet mot å behandle allmennfarlig smittsom sykdom, første ledd........ 6.2 Unntak: lindring og styrking av immunforsvaret . . ............................... 6.3 Aktiviteter som likevel rammes av § 9..................................................

95 97 98

KAPITTEL 7

§ 7 BEHANDLING AV ALVORLIGE SYKDOMMER OG LIDELSER... 99 7.1 Forbudet mot behandling av alvorlige sykdommer................................. 7.2 Unntak: lindring og styrking av immunforsvaret.. ................................... 7.3 Avgjørelse fra Høyesterett, Rt. 1989 s. 421. . .......................................... 7.4 Unntak: «samforståelse» og samarbeid med lege .............................. 7.4.1 Generelt om unntaket.................................................................. 7.4.2 Samforståelse med lege................................................................ 7.4.3 Samarbeid med lege.................................................................... 7.5 Ansvaret for legen som samarbeider med en alternativ behandler.. ............ 7.6 Dom fra Gulating lagmannsrett. . ........................................................ 7.7 Samtykkeregler og ansvarsregler.......................................................

100 102 103 105 105 106 108 109 110 110

KAPITTEL 8

§ 8 BESKYTTET TITTEL OG MARKEDSFØRING ....................... 113 8.1 8.2 8.3 8.4 8.5 8.6 8.7 8.8 8.9 8.10 8.11 8.12

Kravene til markedsføring. . ............................................................... Nøktern og saklig markedsføring....................................................... Påstander om en behandlingsmetode................................................. Gjengivelse av kundetilfredshet og helsepersonells opplevelser................ Pålegg om å gi opplysninger............................................................. Forbudet mot å bruke titler som helsepersonell..................................... Forbudet mot å bruke REG, andre ledd................................................ Markedsføring under behandlingen.. .................................................. Forbrukerombudet, markedsrådet og Helsetilsynet. . .............................. Rettspraksis.................................................................................. Forvaltningspraksis......................................................................... Utøverorganisasjonenes kontrollrolle..................................................

113 115 117 118 119 120 121 122 122 124 124 126

KAPITTEL 9

§ 9 STRAFF ..................................................................................... 129 9.1 9.2 9.3 9.4 9.5 9.6 9.7 9.8 9.9

Generelt om straffebestemmelsen...................................................... Grov uaktsomhet og forsett for å ilegge straff........................................ Simpel uaktsomhet og selvstendig straffebud....................................... Pasienter som hindres i å få nødvendig hjelp......................................... Skjerpende straffeansvar.................................................................. Villfarelse og påtale......................................................................... Rettighetstap etter straffeloven § 56................................................... Rettspraksis vedrørende rettighetstap................................................. Uriktig dom fra lagmannsretten.........................................................

130 130 131 132 135 135 137 139 141

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

KAPITTEL 10

§ 10 LOVENS IKRAFTTREDELSE ................................................ 143 KAPITTEL 11

§ 11 OPPHEVELSE AV ANDRE LOVER ...................................... 145 Del 3 TEMAER KNYTTET TIL LOVEN KAPITTEL 1

RETTSUTVIKLINGEN OG ENDRINGER I HOLDNINGER TIL ALTERNATIVE METODER . . ........................................................... 149 1.1 Lovforarbeidet og historisk bakgrunn.................................................. 1.2 Synet på akupunktur mv................................................................... 1.2.1 Innholdet i forsvarlighetskravet ...................................................... 1.2.2 Helsetilsynets praksis: avgjørelser.................................................... 1.3 Endringer i holdninger til alternativ behandling.....................................

149 152 152 154 156

KAPITTEL 2

BEHANDLING OG RELIGIONSUTØVELSE ................................ 159 KAPITTEL 3

AUTORISERT HELSEPERSONELL I EGEN VIRKSOMHET SOM ALTERNATIV BEHANDLER ................................................. 165 KAPITTEL 4

NAFKAM – NASJONALT FORSKNINGSSENTER ...................... 167 KAPITTEL 5

ALTERNATIVE BEHANDLERES ERSTATNINGSANSVAR .......... 171 KAPITTEL 6

UTFORDRINGER MED HÅNDHEVELSEN AV LOVEN .............. 183 REGISTRE.. ...................................................................................... 184 Litteratur............................................................................................. Offentlige dokumenter........................................................................... Lovregister........................................................................................... Domsregister.. ......................................................................................

184 184 185 185

STIKKORDREGISTER .................................................................... 187

Del I

Introduksjon til boken og loven

KAPITTEL 1

LOVEN ERSTATTET KVAKSALVERLOVEN AV 1936

Denne boken tar for seg alle lovbestemmelsene i lov om alternativ behandling i kronologisk rekkefølge. Denne loven ble vedtatt av Stortinget 5. juni 2003 og trådte i kraft 1. januar 2004.1 Da erstattet den kvaksalverloven av 1936 i sin helhet. Kvaksalverloven ble delvis opphevet til å gjelde for helsepersonell fra helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2001.2 Helse personelloven har et vidt virkeområde og omfatter både helsepersonell med og uten autorisasjon, se hpl. § 3. Kvaksalverbegrepet ble vurdert som uhensiktsmessig og lite dekkende for det loven skal regulere, og dermed ikke videreført.3 Kvaksalverloven og begrepet bygde på en langvarig tradisjon med å regulere omreisende behandlere.4

1 Lov 19. juni 1936 nr. 9 om innskrenkning i adgangen for den som ikke er helsepersonell til å ta syke i kur. 2 Lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell. 3 Kvakksalver vil si en som fusker eller kludrer med salver, av ty. Quaksalber, øfris. kwakkeldokter, nl. lapzalver og kladzalver. I Etymologisk ordbog finnes kvakla som dialektord: «fuske med noget, være kvaklende og upålitelig.» (Falk og Torp: Etymologisk ordbog. Bjørn Ringstrøms antikvariat, Oslo 1991. Faksimileutgave av 1903–1906-utgaven) 4 Kvakksalveri var forbudt etter forordninger av 1672 og 1795, men ble tillatt ved lov av 29. april 1871, med forskjellige begrensninger (Store norske, Oslo 1988, Aschehoug/Gyldendal). Da loven ble vedtatt i 1936, ble kvakksalver skrevet med enkel k. Her bruker jeg den moderne stavemåten når loven omtales, og den gamle når loven refereres.

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

Lovens tittel: lov om alternativ behandling avviker fra forslaget i NOU 1998: 21, og som benyttet tittelen alternativ medisin. Nasjonalt og internasjonalt finnes det mange ulike betegnelser, som for eksempel: «komplementær medisin», «holistisk medisin», «ikke-toksisk medisin», «tradisjonell medisin», og «den andre medisinen». I EU benyttes formuleringen «complementary medicine» (se programmet COST B4). I internasjonale sammenhenger og innenfor den vestlige skolemedisinen benyttes også betegnelsen «non-proven therapy». Formuleringen alternativ behandling benyttes i loven som en sekkebetegnelse som skal omfatte et bredt spekter av teorier, behandlingsmetoder og utøvere med ulike kvalifikasjoner. Begrepet alternativ benyttes om alle utøvere og all aktivitet som ikke er regulert i annen helselovgivning, og som kan kategoriseres under «skolemedisinen» eller forgreninger av denne, og da som en negativ avgrensning uten at den angir et innhold i behandlingen. Avgrensingen mot skolemedisinen er uskarp fordi metoder og kunnskap som anvendes innen alternativ medisin, også brukes innen skolemedisin. Der disse metodene har fremtredende plass i alternativmedisinsk behandling, slik som for kostråd og kosttilskudd, er de spesielt omtalt. Et moment er hvem som er utøver, det vil si om virksomheten utøves i henhold til en offentlig autorisasjon, og et annet moment er vurderingen av metoden som benyttes. Betegnelsen alternativ behandling vil dermed omfatte mer enn hva som følger av normal språkforståelse. Lov om alternativ behandling gjelder i all hovedsak utenfor helseog omsorgstjenesten, og for andre enn helsepersonell. Behandlingsbegrepet er vidt og kommenteres i boken. Behandling er ikke begrenset til sykdom – i likhet med begrepet «helsehjelp» i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 c. Den som mottar disse tjenesten har ikke rettigheter etter pasient- og brukerrettighetsloven.5 Alternativ behandling er i hovedsak basert på full brukerbetaling og straffeforfølgning ved overtredelser.

5 Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter.

KAPITTEL 2

HOVEDINNHOLDET I LOVEN

I lovproposisjonen legges det til grunn at det skal være et klart skille mellom regulering av helsehjelp i det ordinære helsevesenet og alternativ behandling. Dette innebærer for eksempel at Helsetilsynet ikke fører tilsyn med alternativ behandling. Alternativ behandling er blant annet preget av et stort antall ulike fagretninger og stor variasjon når det gjelder innhold og omfang av de ulike utdanningene. Mange har også en sykdoms- og behandlingsforståelse som avviker betydelig fra hva autorisert helsepersonell legger til grunn. Flere alternative behandlere driver virksomhet som klart skiller seg fra det som normalt regnes som behandling, for eksempel med formål om å gi økt fysisk og psykisk velvære, og bare i mindre grad helsehjelp i form av behandling av sykdom og lidelser. Det var flere begrunnelser for lov om alternativ behandling. Formålet var å få en lov som var: · · ·

tidsmessig mindre kasuistisk og med økt valgfrihet for forbrukere mulig å håndheve da tidligere lov i liten grad ble håndhevet

Loven har som siktemål å etablere et modernisert rammeverk for alternativ behandling i Norge. Det fremgår av forarbeidene at loven skal ivareta

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

hensynet til pasientenes valgfrihet og sikkerhet, og legge til rette for en tilnærming mellom helsetjenesten og alternativ behandling basert på ryddighet og redelighet.6 I St.meld. nr. 26 (1999–2000) Om verdiar for den norske helsetenesta ble økt valgfrihet for befolkningen når det gjelder alternativ behandling, fremhevet. Valgfrihet og frivillighet harmonerer med de menneskerettsprinsippene som er sentrale for all behandlervirksomhet, i tillegg til retten til liv og helse, jf. også Den europeiske konvensjon om menneskerettigheter (EMK), som er inntatt i menneskerettsloven.7 Lovarbeidet startet med en offentlig utredning fra Aarbakkeutvalget: NOU 1998: 21 Alternativ medisin.8 Utvalget foreslo at kvaksalverloven ble erstattet med nye lovbestemmelser som ble tatt inn i et eget kapittel i helse personelloven. Utvalget foreslo å opprette en egen registerordning og som i dag er del av loven, og en informasjonsbank. Helse- og omsorgsdepartementets lovproposisjon, Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., bygger i stor grad på utredningen. Et formål med loven og informasjonsbanken som er opprettet i Tromsø (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin, NAFKAM), er at befolkningen som sådan – før den enkelte benytter seg av tjenester – har mulighet til å orientere seg om ulike behandlingsmetoder. Loven differensierer ikke mellom ulike typer alternative behandlingsmetoder eller mellom ulike grupper alternative behandlere, men forutsetter at de ulike yrkesforeningene nå selv tar et visst ansvar for å skille mellom seriøse og mindre seriøse utøvere gjennom en registerordning. Utgangspunktet fra kvaksalverloven er videreført: at det er tillatt å gi alternativ behandling (ta syke i kur) med de skranker loven setter. Skrankene dreier seg om hvilke sykdommer som kan behandles av andre enn helsepersonell, og hvilken rolle den alternative behandleren tar når det mistenkes alvorlig sykdom. Videre dreier skrankene seg om metodene som anvendes, og markedsføring av den alternative virksomheten. De sentrale hensynene, hensynet til befolkningens valgfrihet og hensynet til

6 Ot. prp. nr. 27 (2002-2003) s. 13. 7 Lov av 21. mai 1999 nr. 30. 8 Jeg var et av medlemmene i dette utvalget.

Kapittel 2: Hovedinnholdet i loven

at pasienter skal beskyttes mot utnyttelse og skader, ble vektlagt som et grunnlag for loven.9 I lov om alternativ behandling omtales tilgangen til alternativ behandling som en forbrukerrettighet. Forbrukerhensyn benyttes som argument i forarbeidene til lov om alternativ behandling og i begrunnelsen for flere av bestemmelsene. Dette hensynet har fått en viss konsekvens for utformingen av loven, blant annet ved at det åpnes for at også alternative behandlere kan behandle alvorlige sykdommer når dette skjer i samforståelse med pasientens lege. Det kan gjelde når mennesker med sykdom og lidelser samtidig behandles i helsetjenesten, eller hvor denne behandlingen er avsluttet. Valgfriheten innebar at de absolutte forbudene i kvaksalverloven ble lempet – for eksempel forbudet mot å behandle alvorlige sykdommer og mot å anvende behandlingsmetoder. Når det gjelder valg av alternative behandlingsmetoder, legges det vekt på økt grad av forutsigbarhet, informasjon og veiledning, og at også helsepersonell må bidra i denne sammenhengen. Økt informasjon og kunnskap er angitt som et viktig grunnlag for valgfrihet. Det ble opprettet en informasjonsbank for alternative behandlingsmetoder i Tromsø, NAFKAM. Denne banken skulle gi befolkningen muligheter for å få kunnskap om alternative behandlingsmetoder, deres anvendelsesområde, mulige virkninger og kunnskapsgrunnlag, eller mangelen på slikt grunnlag, I tillegg skulle befolkningen ha økt forutsigbarhet om behandlerens kvalifikasjoner ved registerordningen. I tillegg inneholder den bestemmelser av betydning for organisering av alternativ behandling, jf. registerordningen i § 3. Denne ordningen er utdypet i forskrift 11. desember 2003 nr. 1500 om frivillig registerordning for utøvere av alternativ behandling. Beskyttelseshensynene førte til at forbudene som sådan ble videreført, og at flere metoder og sykdommer ble omfattet. I tillegg ble adgangen til markedsføring skjerpet. Lovens bestemmelse om markedsføring av håndheves av forvaltningsmyndigheter. Markedsføring er nærmere

9 Innst. O. nr. 98 (2002–2003).

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

regulert i forskrift 11. desember 2003 nr. 1501 om markedsføring av alternativ behandling av sykdom. I loven er alternative behandlere pålagt samme taushetsplikt som helsepersonell ved henvisning til helsepersonellovens bestemmelser. Lov om alternativ behandling er en straffelov, jf. alternativ behandlingsloven § 9, i likhet med kvakksalverloven. I dette ligger at loven i all hovedsak håndheves av påtalemyndighet og domstoler.

KAPITTEL 3

ENDRINGENE ETTER 2004

EU-retten har fått økt betydning etter at lov om alternativ behandling trådte i kraft første gang i 2004. Direktiv 2005/36/EF om godkjenning av faglige kvalifikasjoner (yrkeskvalifikasjonsdirektivet) er gjennomført ved endringer av lovens § 8 andre og tredje ledd. Bestemmelsen gjennomfører reglene i yrkeskvalifikasjonsdirektivet artikkel 7 nr. 3 i norsk rett når det gjelder helsepersonell. Endringene ble satt i kraft 1. november 2008 og er nærmere utdypet i forarbeidene.10 Lov om alternativ behandling § 8 innebærer at korresponderende endringer i helsepersonelloven § 74 (2) og (3), får betydning. Dette omfatter en rett for midlertidige tjenesteytere fra andre land til å bruke utenlandsk og norsk beskyttet tittel. Etter at loven ble vedtatt, og etter første utgave av denne kommentarutgaven, har flere av bestemmelsene i loven blitt endret. Disse endringene behandles i denne utgaven. Loven er endret som følge av endringer med straffeloven av 2005 og helsepersonelloven, se kommentarer til §§ 9 og 8. Endringer i vergemålsloven førte til endringer i § 7. Det er også gjennomført likeartet begrepsbruk i forbindelse med at helseog omsorgstjenesteloven trådte i kraft i 2012 – det gjelder § 2 (3), § 2 (5) og § 7 (3). Se Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helseog omsorgstjenester

10 Ot.prp. nr. 26 (2007–2008) og Innst. O. nr. 39 (2007–2008).

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

m.m. (helseog omsorgstjenesteloven) og Innst. 424 L (2010–2011). Begrepene «helsetjenesten» og «pasientrettighetsloven» ble erstattet med begrepene «helseog omsorgstjenesten» og «pasient- og brukerrettighetsloven». Det foreligger noen få avgjørelser fra domstolene, blant annet fra Høyesterett i Rt. 2007 s. 382, Rt. 2006 s. 535, samt fra Frostating lagmannsrett i LF-2015-38129 og Gulating lagmannsrett i LG 2006-40058. Disse avgjørelsene blir behandlet i denne utgaven. Det foreligger noen tingsrettsavgjørelser og en rekke forvaltningsavgjørelser som også blir omtalt.

KAPITTEL 4

BOKENS OPPBYGNING

Denne boken er lagt opp som en tradisjonell lovkommentar etter introduksjonen i del I. Det innebærer at del II inneholder en kronologisk fremstilling av lovbestemmelser med kommentarer. Kommentarene varierer i omfang og innebærer anvendelse av relevante rettskilder. Det tas sikte på å gi en pedagogisk fremstilling slik at kommentarene starter med det som er klart og uproblematisk. Det gis også mer inngående kommentarer og det som kan være mer uklart. Da analyseres sammenhenger mellom denne loven og tidligere lov, og vurderinger av om avgjørelser fra Høyesterett i henhold til tidligere lov fortsatt har relevans, samt sammenhenger med andre lover som har betydning for forståelsen av lov om alternativ behandling. Enkelte av kommentarene innebærer analyser av rettskildesituasjonen, basert på forskning, og domsanalyser. Dette omfatter i særlig grad dommer som er avsagt etter at denne loven trådte kraft. I lovens innledende bestemmelser § 1 og § 2 angis det hva som er intensjonen med loven, og for hvem og hvor loven skal gjelde. Loven har til formål å bedre sikkerheten for de som oppsøker alternativ behandling, noe som medfører at det også stilles krav til hvordan alternativ behandling skal markedsføres og gis. Hovedregelen er at denne loven gjelder når alternativ behandling utøves av andre enn helsepersonell. Helsepersonelloven gjelder for helsepersonell

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

også når de utøver alternativ behandling. Det er noen modifikasjoner som behandles nærmere i kommentarene til de enkelte lovbestemmelsene. I lovens § 3 lovfestes en registerordning. Registerordningen er nærmere regulert i en egen forskrift. Alternative behandlere pålegges en lovbestemt taushetsplikt i § 4 ved henvisning til reglene i helsepersonelloven. Dette innebærer at helsepersonells taushetsplikt kommer til anvendelse. Likevel er det noen forskjeller i reguleringene som dels følger av denne lovens forbehold og at opplysningsplikter ikke gjelder etter lov om alternativ behandling. I kapittel 4 gis en presentasjon av denne lov § 4 og de aktuelle bestemmelser i helsepersonelloven, med kommentarer. I § 5 er det et forbud mot bruk av metoder som innebærer alvorlig helserisiko. I kommentarene analyseres behandlingsbegrepet og innholdet i «alvorlig helserisiko» i tilknytning til lovens virkeområde i § 2. I kommentarene til § 5 gir det nærmere analyser av hva som regnes som høy helserisiko. I §§ 6 og 7 er det forbud mot behandling av allmennfarlige smittsomme sykdommer og alvorlige sykdommer, med noen unntak. Kommentarene til disse bestemmelsene tar for seg rettspraksis og likheter/ulikheter med tidligere lov. I § 8 er begrensinger i adgangen til markedsføring regulert. Kommentarene inneholder både forvaltningspraksis og rettspraksis og analyser. I henhold til denne bestemmelsen er det vedtatt en forskrift som utdyper kravene. Lovens straffebestemmelse i § 9 inneholder i realiteten flere grunnlag for straff som behandles i dette kapittelet. Det gis analyser av innholdet i denne bestemmelsen og av praksis. Del III inneholder utviklingslinjer og enkelte relevante temaer, blant annet om utfordringer med å avgjøre om behandling som gis i en religiøs menighet omfattes av lovens skranker. Avslutningsvis pekes det på behovet for å effektivisere loven.

Del II

Lov om alternativ behandling med kommentarer

KAPITTEL 1

§ 1 LOVENS FORMÅL

§ 1 Lovens formål Lovens formål er å bidra til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alter nativ behandling samt å regulere adgangen til å utøve slik behandling. I § 1 angis formålet med loven. Formålsbestemmelsen har begrenset materiell betydning da den i seg selv ikke regulerer plikter eller rettigheter. Den har størst betydning ved at den viser til de grunnleggende hensynene som begrunner loven. Disse hensynene kan trekkes inn ved anvendelsen av lovens bestemmelser. I særlig grad når det oppstår tvil om lovtolkningen. I lovens formål er det vist til sikkerhet for pasienter som søker eller mottar alternativ behandling. Sikkerhet vil være et moment når lovens bestemmelser skal anvendes og som en begrunnelse for lovens skranker. Skrankene som skal beskytte pasienter, vil virke begrensende på befolkningens valgfrihet, selv om pasienter ikke er direkte regulert. Det er straffbart for den som ikke er helsepersonell, å tilby eller gi behandling som er forbeholdt helsepersonell, for eksempel når det gjelder behandling av alvorlige sykdommer eller å benytte behandlingsmetoder som kan medføre alvorlig helserisiko. Det er likevel ikke forbudt for pasientene å søke eller motta slik behandling. Alternativ behandling omfatter et vidt spekter av behandlingsformer og utøves av personer med høyst ulik bakgrunn og kompetanse.

LOV OM ALTERNATIV BEHANDLING

I formålet er det vist til at det er sikkerheten for pasienter som skal ivaretas. Begrepet pasient er ikke definert i loven. Det går frem av lovens forarbeider at begrepet ikke er likelydende med begrepet i pasient- og brukerrettighetsloven § 1-3 bokstav a. I dette ligger at pasientbegrepet i denne loven benyttes videre enn i pasient- og brukerrettighetsloven. Begrepet benyttes videre enn det som følger av normal språkforståelse da det omfatter flere enn personer som er syke og som mottar behandling. Det vil omfatte personer som for eksempel mottar råd eller forebyggende behandling.11 Med pasient i denne loven menes også den som oppsøker behandler for helsehjelp, altså en som ennå ikke er blitt pasient. Det benyttes om personer som henvender seg til alternative behandlere for å få hjelp.12 Det kan være forundersøkelser om ulike terapiformer. Det vil si at loven innebærer tiltak for å skape sikkerhet for enhver som ønsker å benytte seg av alternativ behandling, også før behandling mottas, for eksempel ved informasjonen som gis. Registerordningen skal for eksempel bidra til en viss forutsigbarhet ved å angi om behandleren er tilsluttet en organisasjon som stiller formelle krav til virksomheten.

11 Se Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) s. 122 og s. 125. 12 Ot.prp. nr. 27 (2002–2003) s. 122.

Kommentarutgaven gir en god oversikt over hvordan alternativ behandling er regulert i norsk lovgivning.

ISBN 978-82-450-3919-1

Lov om alternativ behandling – med kommentarer

2. utgave

Anne Kjersti Befring

Lov om alternativ behandling trådte i kraft i 2004 og erstattet kvaksalverloven av 1936. Loven er en straffelov og setter rettslige skranker for hvordan alternativ behandling kan utøves.

Lov om alternativ behandling – med kommentarer 2. utgave

Anne Kjersti Befring