Lov og rett for næringslivet, Lærebok (9788245047394)

Page 1

Sverre Faafeng Langfeldt

Tore Bråthen

Monica Viken

Stine Winger Minde

LOV OG RETT FOR NÆRINGSLIVET

30. utgave

FOCUS

Sverre Faafeng Langfeldt, Tore Bråthen

Monica Viken, Stine Winger Minde

LOV OG RETT FOR NÆRINGSLIVET

FAGBOKFORLAGET FOCUS FORLAG OSLO 2023

Utgitt av Vigmostad & Bjørke AS og Focus Forlag AS.

© Sverre F. Langfeldt, Tore Bråthen, Monica Viken, Stine Winger Minde, Focus Forlag AS og Vigmostad & Bjørke AS.

Det må ikke kopieres fra denne boken i strid med åndsverkloven eller i strid med avtaler om kopiering.

Sverre F. Langfeldt, Tore Bråthen, Monica Viken og Stine Winger Minde: Lov og Rett for Næringslivet

30. utgave 2023

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen

ISBN: 978-82-450-4739-4

Andre aktuelle utgivelser

Sverre F. Langfeldt (red.): Lovsamling 2023 til Lov og Rett for Næringslivet (à jour per 1. juli 2023).

30. utgave 2023

ISBN: 978-82-450-4738-7

Tore Bråthen: Selskapsrett. 7. utg. 2022

ISBN: 978-82-450-4341-9

Læreboken og lovsamlingen kommer i ny og ajourført utgave i august hvert år. Siste utgave? Sjekk på vår nettside: www.focusforlag.no

Lovendringer siden 1. juli 2023: Sjekk på vår nettside: www.focusforlag.no

Forord

Av forordet til 1. utgave (1988):

Lov og Rett for næringslivet er en juridisk lærebok og håndbok på næringslivets rettsområder.

Hensikten med boken er å gi en bred oversikt over de mer sentrale rettsområder som griper regulerende inn i vår yrkesaktive hverdag og som berører oss på forskjellige måter. Den henvender seg til studenter som har rettslære i fagkretsen og yrkesaktive som daglig må ta avgjørelser med rettslige virkninger. Både form og innhold er bestemt utfra denne hensikten, og det er derfor lagt særlig vekt på å gi fremstillingen et praktisk tilsnitt uten tung juridisk språkbruk.

De emner og spørsmål som behandles er sentrale innenfor økono miskadministrativ virksomhet, så vel i handel som i tjenesteytende næringer. Oppblomstringen av lover og regler som har funnet sted de senere år har gjort det påkrevet å ha basiskunnskaper på de fleste av disse rettsområder for å unngå konflikter.

Vi håper med dette å kunne bidra til et mer fortrolig forhold mellom leseren og rettsreglene.

Til 30. utgave:

Betydelige endringer har funnet sted siden første utgave i 1988, ikke minst gjennom EØS-avtalen og tilpasning av det norske lovverket til EUs regelverk.

I løpet av disse årene er verket blitt utvidet med en bred behandling av markedsretten i vid forstand. Forfatterne retter en stor takk til professor dr. juris Fr. Fr. Gundersen for hans betydelige bidrag til boken, og som fortsatt består i denne utgaven.

I denne utgaven er det foretatt nødvendige oppdateringer på grunnlag av ny lovgivning og rettspraksis. Siden forrige utgave har vi fått ny lov om Låneformidling som regulerer foretak som utelukkende driver virksomhet ved ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån. I alt er over 270 endringer i 41 av lovene siden 2022 inntatt i samlingen.

Det har vært en rivende og omfattende lovgivning og rettsutvikling i Norge siden EØS-avtalen trådte i kraft i 1994. Særlig innen forbrukervern og finans

har mengden av nye lover og regler vært enorm med en hittil ukjent detaljeringsgrad. Mengden av nye regler gjør det stadig mer krevende å beholde oversikt og innsikt. Også trygderetten og arbeidsretten er blitt sterkt påvirket av EØS-retten.

Arbeidet med å innføre kjønnsnøytrale betegnelser og titler i lovverket har gitt oss sivilombud, statsforvalter og sysselmester istedenfor sivilombudsmann, fylkesmann og sysselmann. Tjenestemannen består likevel fortsatt. Bokens forfattere gikk allerede i 2021 til det skritt å benytte det kjønnsnøytrale hen og hens istedenfor han/hun, ham/henne og hans/hennes. I en lærebok som denne har det virket som en velkommen forenkling, i tråd med Språkrådets anbefaling.

På Focus Forlags hjemmeside: www.focusforlag.no finnes en kontinuerlig oppdatering av boken frem til neste års utgave, henvisning til relevante rettskilder og postkasse for spørsmål og svar.

Oslo 1. juli 2023

VI
Sverre F. Langfeldt Tore Bråthen Monica Viken Stine Winger Minde

Innholdsoversikt

Kapittel 1 Juridisk metode ................................................................. 1 Kapittel 2 Bærekraft og ansvarlig næringsliv 11 Kapittel 3 Markedsføringsrett ............................................................ 48 Kapittel 4 Immaterialrett og konkurransebeskyttelse 128 Kapittel 5 Selskapsrett ........................................................................ 181 Kapittel 6 Avtalerett 266 Kapittel 7 Kjøpsrett 327 Kapittel 8 Leie av næringslokaler ....................................................... 408 Kapittel 9 Arbeidsrett 470 Kapittel 10 Erstatningsrett ................................................................... 549 Kapittel 11 Kreditorbeslag i ekteskap og samboerforhold 563 Kapittel 12 Penge- og kredittrett .......................................................... 580 Kapittel 13 Garanti- og panterett 645 Kapittel 14 Tingsrett og godtroerverv .................................................. 693 Kapittel 15 Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandling, rekonstruksjon og konkurs 706 Kapittel 16 Forvaltningsrett ................................................................. 736 Kapittel 17 Pris- og konkurranserett 771 Kapittel 18 Økonomisk kriminalitet .................................................... 796 Nøkkeltall 879 Lovforkortelser ..................................................................................... 880 Stikkordregister 884
Innhold Kapittel 1 Juridisk metode 1 1.1 Innledning 1 1.2 Avtalers betydning ved løsning av rettsspørsmål 1 1.3 Rettskildeprinsipper og rettskilder 2 1.4 Lovbestemmelser....................................................................... 3 1.5 Forskrifter ................................................................................. 4 1.6 Lovforarbeider .......................................................................... 4 1.7 Rettspraksis ............................................................................... 5 1.8 Forvaltningspraksis og annen praksis 6 1.9 Juridisk litteratur 7 1.10 EØS-/EU-rett 7 1.11 Folkerett 9 1.12 Menneskerettigheter 9 Kapittel 2 Bærekraft og ansvarlig næringsliv ....................................... 11 2.1 Innledning ................................................................................ 11 2.2 Om utvikling av regelverk om bærekraft og ansvarlige selskaper 12 2.2.1 Innledning 12 2.2.2 FNs verdensmål for en bærekraftig utvikling 13 2.2.3 Europas grønne giv 14 2.2.4 Norsk tilnærming til FNs bærekraftsmål og Europas grønne giv .................................................................... 15 2.3 Grunnloven ............................................................................... 16 2.3.1 Innledning ................................................................... 16 2.3.2 Grunnlovens bestemmelser om menneskerettigheter ... 16 2.3.3 Grunnloven § 112 («miljøparagrafen») 17 2.4 Selskapsrettslig regulering av bærekraft 18 2.4.1 Oversikt over selskapsrettslig regulering av bærekraft 18 2.4.2 Overordnet om selskapsinteressen og hensynet til bærekraft 19 2.4.2.1 Den norske diskusjonen om selskapsinteressen i en internasjonal kontekst ............. 19 2.4.2.2 Nærmere om innholdet i selskapsinteressen .. 20
Innhold X 2.4.2.3 Generelt om avveiningen mellom vinningsformålet og selskapenes ansvar for bærekraft ...................................................... 21 2.4.3 Styrets rett og plikt til å integrere bærekraft i virksomhetsstyringen .................................................. 22 2.4.3.1 Generelt om styrets forvaltning av selskapet og arbeidet med bærekraft 22 2.4.3.2 NUES-anbefalingen om styrets ansvar for bærekraft 23 2.4.3.3 I hvor stor grad kan styret vektlegge hensynet til bærekraft? ................................. 24 2.5 Åpenhet og rapportering om bærekraft ..................................... 27 2.5.1 Innledning ................................................................... 27 2.5.2 Redegjørelse om samfunnsansvar mv. ........................... 28 2.5.3 Offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren 30 2.5.3.1 Innledning 30 2.5.3.2 Nærmere om offentliggjøringsforordningen 31 2.5.3.3 Nærmere om taksonomiforordningen ......... 33 2.5.4 Miljøinformasjonsloven ................................................ 35 2.5.5 Produktkontrolloven .................................................... 36 2.6 Selskapers ansvar for sosiale forhold .......................................... 37 2.6.1 Innledning ................................................................... 37 2.6.2 Arbeidslivsreguleringer om selskapers sosiale ansvar for sine ansatte 37 2.6.2.1 Arbeidsmiljøloven 37 2.6.2.2 Internkontrollforskriften 38 2.6.2.3 Regler om et anstendig og bærekraftig arbeidsliv i Hovedavtalen mellom LO og NHO ............................................................ 38 2.6.2.4 Likestillings- og diskrimineringsloven ........... 39 2.6.3 Åpenhetsloven (selskapers sosiale ansvar i forbindelse med produksjon av varer og levering av tjenester) 39 2.6.3.1 Innledning 39 2.6.3.2 Grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold 40 2.6.3.3 Plikt til å utføre aktsomhetsvurderinger 41 2.6.3.4 Plikt til å redegjøre for aktsomhetsvurderinger ................................. 43 2.6.3.5 Plikt til å gi ut informasjon............................ 44 2.6.3.6 Sanksjoner .................................................... 45 2.6.4 Forslag til direktiv om Corporate Sustainability Due Diligence (CSDDD) («Aktsomhetsdirektivet») 45
Innhold XI 2.6.5 Anskaffelsesloven (selskapers sosiale ansvar gjennom regelverk for offentlige anskaffelser) ............................ 45 2.7 Miljørett som ramme for bærekraftig næringsvirksomhet .......... 46 Kapittel 3 Markedsføringsrett .............................................................. 48 3.1 Innledning 48 3.1.1 Hva er markedsføringsrett? 48 3.1.2 Oversikt over markedsføringsretten 49 3.1.3 Markedsføringslovens formål og oppbygning 51 3.1.4 Vern av kollektive forbrukerinteresser .......................... 51 3.1.5 Den kommersielle ytringsfrihet .................................... 53 3.1.6 Personvern og markedsføring ....................................... 53 3.2 Sentrale begreper i markedsføringsretten .................................. 55 3.2.1 Markedsføring og handelspraksis.................................. 55 3.2.2 Forbruker 56 3.2.3 Næringsdrivende og næringsvirksomhet 57 3.2.4 Ytelse 58 3.3 Håndhevingsorganene 59 3.3.1 Oversikt ........................................................................ 59 3.3.2 Forbrukertilsynet .......................................................... 60 3.3.3 Markedsrådet ............................................................... 62 3.3.4 Domstolene .................................................................. 63 3.3.5 Næringslivets Konkurranseutvalg .................................. 63 3.4 Forholdet til kjøpsrett og avtalerett 63 3.4.1 Offentligrettslig vern 63 3.4.2 Kontraktsrettslig beskyttelse 64 3.4.3 Kjøpsrettslig mangelsansvar 64 3.4.4 Reklamens bindende virkning 65 3.4.5 Prosessuell beskyttelse og klageorganer ........................ 66 3.5 Kravet til «god markedsføringsskikk» ......................................... 67 3.5.1 Beskyttelse av samfunnsinteresser ................................. 67 3.5.2 Miljøhensyn og bærekraft ............................................. 68 3.5.3 Særlig påtrengende reklame 69 3.6 Kjønnsdiskriminerende reklame 69 3.7 Dokumentasjonsplikten 73 3.8 Forbud mot skjult reklame 73 3.9 Forbud mot urimelig handelspraksis 74 3.9.1 Generalklausulen om urimelig handelspraksis .............. 74 3.9.2 Kravet til «god forretningsskikk»................................... 74 3.9.3 Kravet om vesentlig endring av økonomisk atferd ......... 75 3.9.4 Særlige målgrupper ...................................................... 76 3.9.5 Villedende og aggressiv handelspraksis er alltid urimelig 77 3.9.6 Forskrift om urimelig handelspraksis (Svartelisten) 77
Innhold XII 3.10 Villedende handlinger ............................................................... 78 3.10.1 Opplysninger som er uriktige eller egnet til å villede .... 78 3.10.2 Villedende om produktets hovedegenskaper ................ 80 3.10.3 Villedende produktmerking og emballasje ................... 81 3.10.4 Villedende og mangelfull prisopplysning ...................... 82 3.10.5 Bærekraftpåstander 84 3.10.6 Sammenliknende reklame og fare for forveksling 85 3.11 Villedende utelatelser 86 3.11.1 Grensen for informasjonsplikt 86 3.11.2 Opplysningsplikt om kommersielt formål ..................... 87 3.11.3 Opplysningsplikten ved «oppfordring til kjøp» ............ 88 3.11.4 Prismerking og informasjonsplikt ................................. 90 3.12 Aggressiv handelspraksis og dørsalg ........................................... 91 3.13 Forbud mot negative salgsmetoder ............................................ 92 3.14 Elektroniske kommunikasjonsmetoder 94 3.15 Uadressert reklame og gratis aviser 95 3.16 Telefonmarkedsføring og adressert post 96 3.17 Salgsfremmende tiltak – lokkemidler 97 3.18 Markedsføring overfor mindreårige .......................................... 98 3.18.1 Markedsføringsloven .................................................... 98 3.18.2 Vergemålsloven ............................................................ 102 3.18.3 Kringkastingsloven ....................................................... 103 3.18.4 Personopplysningsloven ............................................... 104 3.18.5 Lovregulering av reklame i skolen 105 3.18.6 Retningslinjer for markedsføring av usunn mat og drikke overfor barn 105 3.19 Kontroll med avtalevilkår 107 3.20 Garantier 108 3.21 Forbudet mot reklame for alkohol ............................................. 109 3.21.1 Reklameforbudet mot apparater, tilsetningsmidler mv. . 109 3.21.2 Reklameforbudet mot alkoholholdig drikk ................... 109 3.21.3 Forbudet mot indirekte reklame for alkohol ................. 110 3.22 Forbudet mot reklame for tobakk 110 3.22.1 Virkeområde og reklameforbud 110 3.22.2 Forbud mot indirekte reklame og sponsing 111 3.22.3 Standardisert utforming av pakninger og helseadvarsel 112 3.22.4 Aldersgrense og selvbetjente automater 112 3.23 Reklame via TV, radio og audiovisuelle bestillingstjenester ........ 112 3.23.1 Kringkastingslovens virkeområde.................................. 112 3.23.2 Generelle betingelser for reklamen .............................. 113 3.23.3 Sponsing ...................................................................... 114 3.23.4 Sendingenes innhold 114 3.23.5 Produktplassering 115 3.24 Markedsføring i e-handel 116
Innhold XIII 3.24.1 E-handelslovens virkeområde ....................................... 116 3.24.2 Opplysningsplikt og markedsføring .............................. 117 3.24.3 Inngrepsmyndighet ...................................................... 118 3.25 Beskyttelse av næringsdrivende .................................................. 118 3.25.1 Krav om god forretningsskikk ....................................... 118 3.25.2 Villedende markedsføring og sammenliknende reklame 119 3.25.3 Utilstrekkelig veiledning og skjult reklame 119 3.25.4 Beskyttelse mot etterligninger 120 3.26 Håndheving av lovbrudd ........................................................... 120 3.26.1 Håndhevingsorganenes vedtakskompetanse ................. 120 3.26.2 Forbud og påbud.......................................................... 121 3.26.3 Tvangsmulkt ................................................................. 121 3.26.4 Overtredelsesgebyr ....................................................... 123 3.26.5 Pålegg om fjerning av digitalt innhold 125 3.26.6 Straff 126 3.26.7 Erstatning og vederlag 127 Kapittel 4 Immaterialrett og konkurransebeskyttelse ........................... 128 4.1 Innledning ................................................................................ 128 4.1.1 Hva er immaterialrett og konkurransebeskyttelse? ........ 128 4.1.2 Håndheving og tvisteløsning......................................... 130 4.1.3 Samspillet mellom konkurransebeskyttelse og forbrukerbeskyttelse 131 4.1.4 Forholdet mellom immaterialrett, konkurransebeskyttelse og konkurranserett 132 4.2 Immaterialrett 133 4.2.1 Oversikt over immaterialretten 133 4.2.2 Opphavsrett ................................................................. 136 4.2.2.1 Opphavsrett til åndsverk ............................... 136 4.2.2.2 Nærstående rettigheter ................................. 138 4.2.2.3 Avgrensninger av opphavsretten ................... 139 4.2.2.4 Opphavsrettens overgang 141 4.2.2.5 Spesielt om opphavsrettsinngrep på internett 141 4.2.2.6 Portabilitet av nettbaserte innholdstjenester 145 4.2.2.7 Sanksjoner 145 4.2.3 Designrett .................................................................... 145 4.2.4 Patentrett ..................................................................... 146 4.2.5 Kjennetegnsrett ............................................................ 148 4.2.5.1 Varemerkerett og foretaksnavnerett .............. 148 4.2.5.2 Kjennetegnsrettens funksjoner 149 4.2.5.3 Stiftelse av varemerke og foretaksnavn 150
Innhold XIV 4.2.5.4 Nærmere om særpreg og registreringshindre ....................................... 151 4.2.5.5 Overdragelse og lisensiering av kjennetegnsrett............................................. 153 4.2.5.6 Inngrep i kjennetegnsretten ......................... 153 4.2.5.7 Forholdet til domenenavn 154 4.2.5.8 Sanksjoner 156 4.2.6 Internasjonal immaterialrett 156 4.2.7 Konsumpsjon og parallellimport 158 4.2.7.1 Territorial begrensning ................................. 158 4.2.7.2 EØS-regional konsumpsjon og parallellimport ............................................. 159 4.3 Konkurransebeskyttelse i andre lover......................................... 160 4.3.1 Oversikt over regler om konkurransebeskyttelse ........... 160 4.3.2 Forholdet til avtalestridig konkurranse (konkurranseklausuler) 161 4.3.3 Brudd på god forretningsskikk næringsdrivende imellom 162 4.3.3.1 Generalklausulens virkeområde .................... 162 4.3.3.2 Nedvurdering av konkurrenter ..................... 163 4.3.3.3 Renommésnylting......................................... 165 4.3.3.4 Illojal etablering av konkurrerende virksomhet.................................................... 166 4.3.3.5 Etterligning i strid med god forretningsskikk 166 4.3.4 Villedende forretningsmetoder 168 4.3.5 Sammenliknende reklame 169 4.3.6 Urimelig etterligning 170 4.3.6.1 Hva er etterligning? 170 4.3.6.2 Urimelig utnyttelse av innsats og resultater ... 172 4.3.6.3 Fare for forveksling....................................... 173 4.3.7 Uriktige geografiske opprinnelsesbetegnelser ............... 174 4.3.8 Forretningshemmeligheter ........................................... 175 4.3.9 Sanksjoner 177 4.3.10 God handelsskikk 178 Kapittel 5 Selskapsrett 181 5.1 Innledning 181 5.2 Oversikt over ulike måter å organisere næringsvirksomhet ........ 183 5.2.1 Innledning ................................................................... 183 5.2.2 Enkeltpersonforetak ..................................................... 183 5.2.3 Aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) .......... 184 5.2.4 Nærmere om skillet mellom aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) 186 5.2.5 Ansvarlig selskap (ANS og DA) 187
Innhold XV 5.2.5.1 Innledning ................................................... 187 5.2.5.2 Stiftelse av ansvarlig selskap .......................... 188 5.2.5.3 Innskudd ...................................................... 189 5.2.5.4 Selskapsorganer i ansvarlige selskaper .......... 189 5.2.5.5 Inngåelse av avtaler på ansvarlige selskapers vegne 191 5.2.5.6 Ansvarlige selskapers kapitalforhold 192 5.2.5.7 Overdragelse av eierandel, uttreden og utelukkelse i ansvarlige selskaper 193 5.2.5.8 Oppløsning og avvikling ............................... 195 5.2.6 Samvirkeforetak ........................................................... 195 5.2.7 Stiftelser ....................................................................... 195 5.2.8 Øvrige eierformer og former for å organisere næringsvirksomhet ....................................................... 196 5.3 Etablering av aksjeselskaper (AS) og allmennaksjeselskaper (ASA) 196 5.3.1 Innledning 196 5.3.2 Trinn 1: Utarbeidelse av stiftelsesdokument og vedtekter ...................................................................... 197 5.3.2.1 Innledning ................................................... 197 5.3.2.2 Selskapets foretaksnavn ................................ 197 5.3.2.3 Selskapets forretningskontor ........................ 199 5.3.2.4 Selskapets virksomhet ................................... 199 5.3.2.5 Selskapets aksjekapital 200 5.3.2.6 Tegning av aksjekapital 200 5.3.2.7 Innskudd med andre eiendeler enn penger (tingsinnskudd) mv. 200 5.3.2.8 Særskilte rettigheter i selskapet 201 5.3.2.9 Dekning av stiftelsesutgifter .......................... 202 5.3.2.10 Styre og revisor ............................................. 202 5.3.3 Trinn 2: Innbetaling av aksjekapital .............................. 203 5.3.4 Trinn 3: Innhente bekreftelse på at aksjekapital er innbetalt 204 5.3.5 Trinn 4: Registrering i Foretaksregisteret 204 5.3.5.1 Innledning 204 5.3.5.2 Registreringsvilkår 204 5.3.5.3 Fristoversittelse og registreringsnektelse 205 5.3.5.4 Tiden mellom stiftelse og registrering........... 205 5.3.5.5 Plikt til å melde endringer ............................ 206 5.4 Aksje- og egenkapital i aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) ........................................................ 206 5.4.1 Generelt om aksjekapital og egenkapital 206 5.4.2 Styrets handleplikt 208 5.5 Aksjer og aksjonærrettigheter 208
Innhold XVI 5.5.1 Generelt om aksjer og aksjonærrettigheter ................... 208 5.5.2 Aksjeklasser .................................................................. 209 5.6 Selskapsorganene i aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA) ........................................................................................ 211 5.6.1 Innledning ................................................................... 211 5.6.2 Generalforsamlingen 212 5.6.2.1 Generalforsamlingens myndighet og oppgaver 212 5.6.2.2 Ekstraordinær generalforsamling 213 5.6.2.3 Innkalling til generalforsamling.................... 214 5.6.2.4 Deltakelse på generalforsamling ................... 216 5.6.2.5 Forenklet generalforsamling ......................... 217 5.6.2.6 Fullmektig og rådgiver .................................. 217 5.6.2.7 Åpning av generalforsamling ........................ 217 5.6.2.8 Stemmerett og stemmerettsbegrensninger 218 5.6.2.9 Alminnelige stemmerettsregler 220 5.6.2.10 Personvalg 220 5.6.2.11 Vedtektsendringer og andre vedtak med kvalifisert flertall ........................................... 220 5.6.2.12 Vedtak som krever tilslutning fra samtlige aksjonærer .................................................... 221 5.6.2.13 Ledelsens opplysningsplikt overfor aksjeeierne ................................................... 222 5.6.2.14 Protokoll 222 5.6.2.15 Ugyldige generalforsamlingsvedtak 223 5.6.2.16 Gransking 224 5.6.3 Styret og daglig leder (selskapets ledelse) 224 5.6.3.1 Innledning 224 5.6.3.2 Styrets myndighet og oppgaver ..................... 224 5.6.3.3 Sammensetning av styret............................... 225 5.6.3.4 Varamedlemmer og observatører .................. 226 5.6.3.5 Valg av styreleder og styremedlemmer .......... 226 5.6.3.6 Valgperiode 227 5.6.3.7 Personlige krav til styremedlemmene 228 5.6.3.8 Styrets arbeidsform 229 5.6.3.9 Styrevedtak og protokoll 231 5.6.3.10 Inhabilitet 232 5.6.3.11 Godtgjørelse til styret .................................... 232 5.6.3.12 Daglig leder (administrerende direktør, CEO)............................................................ 232 5.6.4 Bedriftsforsamlingen .................................................... 234 5.6.5 Revisor 235 5.6.6 Erstatningsansvar og straffansvar 236
Innhold XVII 5.7 Omsetning og innløsning av aksjer i aksjeselskap og allmennaksjeselskap .................................................................. 238 5.7.1 Innledning ................................................................... 238 5.7.2 Meldeplikt ved salg og erverv av aksjer .......................... 239 5.7.3 Samtykke ved overdragelse ........................................... 239 5.7.4 Forkjøpsrett 241 5.7.5 Personklausuler 243 5.7.6 Rett til å tre ut av selskapet 243 5.7.7 Utelukkelse av en aksjonær 244 5.7.8 Tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærer og innløsning av små aksjeposter i allmennaksjeselskap (ASA) ........................................................................... 244 5.8 Inngåelse av avtaler på vegne av aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper ............................................................... 245 5.8.1 Innledning 245 5.8.2 Styrets adgang til å inngå avtaler på selskapets vegne 246 5.8.3 Utpekte enkeltpersoner eller personer i fellesskaps adgang til å inngå avtaler på selskapets vegne (delegert signaturrett) .................................................. 246 5.8.4 Daglig leders adgang til å inngå avtaler på vegne av selskapet ....................................................................... 247 5.8.5 Overskridelse av myndighet .......................................... 247 5.8.6 Avtaler mellom selskapet og aksjonær mv. ..................... 249 5.9 Bruk av selskapets midler 251 5.9.1 Innledning 251 5.9.2 Utbytte 251 5.9.3 Gaver fra selskapet 254 5.9.4 Kreditt og sikkerhetsstillelse 254 5.9.5 Tilbakekjøp av aksjer .................................................... 255 5.10 Endring av aksjekapitalen (kapitalforhøyelse og kapitalnedsettelse) .................................................................... 256 5.10.1 Forskjellige former for kapitalforhøyelse....................... 256 5.10.2 Kapitalforhøyelse ved nytegning av aksjer 256 5.10.3 Fondsemisjon 258 5.10.4 Finansielle instrumenter 258 5.10.5 Nedsetting av aksjekapitalen 259 5.11 Fusjon og fisjon 260 5.11.1 Innledning .................................................................. 260 5.11.2 Forskjellige typer fusjon ............................................... 261 5.11.3 Forskjellige typer fisjon ................................................ 262 5.12 Oppløsning og avvikling av aksjeselskap og allmennaksjeselskap 262 5.13 Gjeldsforhandling, rekonstruksjon og konkurs 263 5.14 Særlig om konserner 263
Innhold XVIII Kapittel 6 Avtalerett ............................................................................. 266 6.1 Oversikt ..................................................................................... 266 6.2 Noen avtalerettslige grunnbegreper ......................................... 267 6.3 Hvordan avtalen kommer i stand .............................................. 270 6.4 Avtaler med offentlige myndigheter ......................................... 272 6.5 Inngåelse av avtaler 272 6.5.1 Generelt 272 6.5.2 Tilbud 273 6.5.3 Tilbakekall 274 6.5.4 Akseptfrist ................................................................... 277 6.5.5 Forsinket aksept ........................................................... 277 6.5.6 Svar på tilbud .............................................................. 278 6.5.7 «Taus aksept» ............................................................... 280 6.5.8 Avtalt skriftform ........................................................... 281 6.5.9 Etterfølgende bekreftelse 281 6.5.10 Forbehold 282 6.6 Tolking av avtaler 284 6.6.1 Generelt om tolking og utfylling 284 6.6.2 Tolkningsdata (tolkningsmomenter) ........................... 285 6.6.2.1 Grunnleggende krav .................................... 285 6.6.2.2 Ordlyden ..................................................... 286 6.6.2.3 Partenes forutgående kontakt ...................... 286 6.6.2.4 Partenes etterfølgende opptreden ............... 286 6.6.3 Tolkingsregler 287 6.7 Ugyldighet og lemping 288 6.7.1 Generelt om ugyldighet mv. 288 6.7.2 Mangler ved avgivers habilitet 289 6.7.2.1 De mindreårige 289 6.7.2.2 Voksen person under vergemål .................... 291 6.7.2.3 Sinnssykdom ................................................ 291 6.7.3 Mangler ved formen .................................................... 292 6.7.4 Mangler ved tilblivelsen ............................................... 292 6.7.4.1 Uredelighet – avtaleloven § 33 292 6.7.4.2 Tvang 294 6.7.4.3 Nødstilstand 295 6.7.4.4 Svik og opplysningsplikt 295 6.7.4.5 Falsk og forfalskning 296 6.7.4.6 Feilskrift og annen feiltakelse ....................... 296 6.7.4.7 Tidspunktet for den gode tro ....................... 296 6.7.4.8 Krav oppstått ved spill eller veddemål .......... 297 6.7.5 Mangler ved innholdet ................................................ 297 6.7.5.1 Generelt 297 6.7.5.2 Avtaleloven § 36 og § 37 297 6.7.5.3 Forutsetningslæren 305
Innhold XIX 6.8 Fullmakt ................................................................................... 307 6.8.1 Forskjellige former for representasjon ......................... 307 6.8.2 Fullmaktsreglenes formål ............................................. 308 6.8.3 Generelt om fullmakters innhold ................................ 309 6.8.4 I fullmaktsgiverens navn .............................................. 309 6.8.5 Fullmaktens grenser 309 6.8.5.1 Generelt 309 6.8.5.2 Selvstendig fullmakt 310 6.8.5.3 Uselvstendig fullmakt («oppdragsfullmakt») 314 6.8.6 Ugyldig viljeserklæring ................................................ 315 6.8.7 Ansvar for fullmektigen ved overskridelse av fullmakt .. 315 6.8.8 Fullmaktens opphør .................................................... 316 6.8.8.1 Tilbakekall av fullmakten ............................. 316 6.8.8.2 Fullmaktsgivers tap av rettslig handleevne .... 316 6.8.8.3 Fullmaktsgivers konkurs 317 6.8.8.4 Fullmaktsgivers død 317 6.8.9 Foretakets representasjon utad 317 6.9 Standardkontrakten 318 6.9.1 Generelt ...................................................................... 318 6.9.2 Vedtakelse av standardvilkår ........................................ 321 6.9.3 Tolking av standardvilkår ............................................. 323 6.9.4 Ugyldighet og lemping av standardkontrakter ............. 324 6.9.5 Markedsrettslig kontroll med standardvilkår ................ 324 6.10 Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen 325 Kapittel 7 Kjøpsrett 327 7.1 Innledning 327 7.1.1 Hva er kjøpsrett? 327 7.1.2 Oversikt over kjøpsrettslige lover .................................. 327 7.1.2.1 Innledning ................................................... 327 7.1.2.2 Kjøpsloven og forbrukerkjøpsloven .............. 328 7.1.2.3 Avhendingsloven .......................................... 329 7.1.2.4 Bustadoppføringsloven 330 7.1.2.5 Håndverkertjenesteloven 330 7.1.2.6 Digitalytelsesloven 331 7.1.2.7 Angrerettloven 331 7.1.2.8 Forbrukerklageloven 331 7.1.3 Forholdet mellom lov og avtale i kjøpsretten ................ 332 7.1.4 Nærmere om forbrukerkjøp og forbrukervern ............. 333 7.1.5 Kjøp over landegrensene .............................................. 335 7.2 Oversikt over avviklingen av et kjøp ........................................... 337 7.2.1 Innledning 337 7.2.2 Samtidighetsprinsippet (tilbakeholdsrett) 337 7.2.3 Oversikt over selgers plikter ved avviklingen av et kjøp 338
Innhold XX 7.2.3.1 Innledning ................................................... 338 7.2.3.2 Selgers plikt til å levere tingen på rett sted .... 339 7.2.3.3 Selgers plikt til å levere tingen til riktig tid .... 340 7.2.3.4 Selgers plikt til å levere riktig ting ................. 341 7.2.3.5 Selgers plikt til å levere andre ytelser ............ 342 7.2.4 Oversikt over kjøpers plikter ved avviklingen av et kjøp 342 7.2.4.1 Innledning 342 7.2.4.2 Kjøpers plikt til å betale på riktig sted 342 7.2.4.3 Kjøpers plikt til å betale til riktig tid 342 7.2.4.4 Kjøpers plikt til å betale riktig kjøpesum ....... 343 7.2.4.5 Kjøpers plikt til å medvirke til avvikling av kjøpet ........................................................... 344 7.2.5 Risikoens overgang ....................................................... 344 7.2.5.1 Hva er «risikoens overgang»? ........................ 344 7.2.5.2 Hovedregelen om risikoens overgang 345 7.2.5.3 Unntak fra hovedregelen om risikoens overgang 346 7.2.5.4 Nærmere om betydningen av begrepet «levering» ..................................................... 347 7.3 Forsinkelse ................................................................................ 348 7.3.1 Innledning ................................................................... 348 7.3.2 Når foreligger det forsinkelse? ...................................... 348 7.3.3 Kjøpers rettigheter ved forsinkelse ................................ 349 7.3.3.1 Innledning 349 7.3.3.2 Kjøpers rett til å holde kjøpesummen tilbake 349 7.3.3.3 Kjøpers rett til å kreve oppfyllelse 349 7.3.3.4 Kjøpers rett til å heve kjøpet 351 7.3.3.5 Kjøpers rett til erstatning 353 7.3.4 Reklamasjonsfrister ved forsinkelse ............................... 360 7.4 Mangel ved tingen ..................................................................... 361 7.4.1 Innledning ................................................................... 361 7.4.2 Når foreligger det mangel? ........................................... 361 7.4.2.1 Innledning 361 7.4.2.2 Kjøpsavtalens betydning ved vurderingen av om tingen har mangel 361 7.4.2.3 Generelle krav til tingens egenskaper 362 7.4.2.4 Særlig om betydningen av rettsmangel 363 7.4.2.5 Betydningen av selgers manglende og uriktige opplysninger.................................... 364 7.4.2.6 Betydningen av kjøpers onde tro eller forundersøkelse ............................................ 365 7.4.2.7 Salg med forbehold om mangler («som den er» eller «as is») 365 7.4.2.8 Tidspunktet for mangelen 367
Innhold XXI 7.4.3 Kjøpers rettigheter ved mangel ..................................... 368 7.4.3.1 Innledning ................................................... 368 7.4.3.2 Kjøpers rett til å holde tilbake kjøpesummen 369 7.4.3.3 Kjøpers krav på retting eller omlevering (avhjelp)....................................................... 369 7.4.3.4 Selgers rett til å kreve retting eller omlevering 371 7.4.3.5 Kjøpers rett til prisavslag 372 7.4.3.6 Kjøpers rett til å heve kjøpet 373 7.4.3.7 Kjøpers rett til erstatning .............................. 373 7.4.4 Krav mot tidligere salgsledd .......................................... 377 7.4.4.1 Innledning ................................................... 377 7.4.4.2 Kjøpslovens regler om krav mot tidligere salgsledd ....................................................... 378 7.4.4.3 Forbrukerkjøpslovens regler om krav mot tidligere salgsledd 379 7.4.5 Reklamasjonsfrister ved mangel 380 7.4.5.1 Innledning 380 7.4.5.2 Relativ og absolutt reklamasjonsfrist ............. 380 7.4.5.3 Nøytral og spesifikk reklamasjon ................... 382 7.4.5.4 Forholdet mellom reklamasjon og garanti .... 383 7.5 Kontraktsbrudd fra kjøpers side ................................................. 384 7.5.1 Innledning ................................................................... 384 7.5.2 Selgers rettigheter ved avbestilling 384 7.5.3 Selgers rett til å heve kjøpet 385 7.5.3.1 Innledning 385 7.5.3.2 Selgers hevingsrett ved manglende betaling («betalingsmislighold») 385 7.5.3.3 Selgers hevingsrett når kjøpesummen er betalt ............................................................ 386 7.5.3.4 Selgers hevingsrett ved manglende medvirkning ................................................. 386 7.5.3.5 Selgers hevingsrett ved levering etter hvert 386 7.5.4 Selgers rett til erstatning og rente 387 7.5.5 Selgers rett til å holde tilbake tingen 387 7.5.6 Reklamasjonsfrister ved kjøpers kontraktsbrudd 388 7.6 Fellesregler ved kontraktsbrudd 388 7.6.1 Innledning ................................................................... 388 7.6.2 Kontraktsbrudd ved del av tingen og ved levering etter hvert («suksessiv levering») .................................. 388 7.6.3 Forventet kontraktsbrudd ............................................. 389 7.6.4 Insolvensbehandling 390 7.6.5 Fellesregler om heving og omlevering 391 7.6.6 Omsorg for tingen 392
Innhold XXII 7.7 Digitalytelsesloven .................................................................... 393 7.7.1 Innledning .................................................................. 393 7.7.2 Lovens alminnelige virkeområde ................................. 394 7.7.2.1 Digitale ytelser ............................................. 394 7.7.2.2 Forbrukerforhold – leverandør og forbruker 395 7.7.2.3 Vederlag 395 7.7.2.4 Nærmere om forholdet til forbrukerkjøpsloven mv. 395 7.7.2.5 Lovens ufravikelighet ................................... 396 7.7.3 Levering av ytelsen ...................................................... 396 7.7.4 Krav til ytelsen. Mangler .............................................. 396 7.7.5 Forbrukerens krav ved forsinkelse ................................ 398 7.7.6 Forbrukerens krav ved mangler ................................... 399 7.7.7 Melding om krav ved forsinkelse eller mangel 400 7.7.8 Forbrukerens plikter 401 7.7.9 Avbestilling og oppsigelse 402 7.8 Angrerettloven 402 7.8.1 Innledning ................................................................... 402 7.8.2 Angrerettlovens anvendelsesområde ............................. 403 7.8.3 Angrerettlovens oppbygning......................................... 404 7.8.4 Unntak fra angrerettlovens anvendelsesområde ........... 404 7.8.5 Opplysningsplikt før avtaleinngåelsen og i avtalen ........ 404 7.8.6 Begrensninger i angreretten 405 7.8.7 Særlig om telefonsalg 405 7.8.8 Utøvelse av angrerett 405 7.8.9 Oppgjøret mellom partene 406 7.9 Tvisteløsning 406 Kapittel 8 Leie av næringslokaler ......................................................... 408 8.1 Innledning ................................................................................ 408 8.2 Lovgivning ................................................................................ 408 8.2.1 Husleielovens virkefelt 408 8.2.1.1 Begrepene «husrom», «bolig» og «lokale» 408 8.2.1.2 Bruksrett mot vederlag 409 8.2.1.3 Tilknytningen til fast eiendom 409 8.2.1.4 Leie av lokale med beboelsesrom 410 8.2.2 Andre bruksretter til fast eiendom ................................ 410 8.2.2.1 Bruksrett basert på annet enn avtale ............. 410 8.2.2.2 Avtale om begrenset bruk ............................. 410 8.2.2.3 Leasing av fast eiendom ................................ 410 8.2.2.4 Sammensatte avtaler 411 8.2.2.5 Leie av virksomhet 411 8.2.2.6 Tomtefeste og grunnleie 411
Innhold XXIII 8.3 Avtalefrihet................................................................................ 412 8.4 Forretningsføreravtaler .............................................................. 413 8.5 Avtaleformene ........................................................................... 413 8.5.1 Muntlige leieavtaler ...................................................... 413 8.5.2 Skriftlige leieavtaler ...................................................... 414 8.5.3 «Meglerstandardene» 414 8.6 Partene i leieforholdet 416 8.6.1 Utleier, leier, fremutleier og fremleier 416 8.6.2 Utleieren 416 8.6.2.1 Eierens rolle ................................................. 416 8.6.2.2 Næringslokaler i borettslag ........................... 416 8.6.2.3 Seksjonerte lokaler ....................................... 416 8.6.2.4 Sameiet som utleier ...................................... 417 8.6.3 Leieren......................................................................... 417 8.6.3.1 Generelt om leier 417 8.6.3.2 Enkeltindivid som leier 417 8.6.3.3 Flere leiere 417 8.6.3.4 Aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som leier .............................................................. 418 8.6.3.5 Andre selskaper som leiere ........................... 418 8.6.3.6 Leierens virksomhet ..................................... 419 8.7 Leieobjektet .............................................................................. 419 8.7.1 Lokalene ...................................................................... 419 8.7.2 Andre leieobjekter 420 8.7.3 Definisjon av leieobjektet 420 8.8 Krav til lokalene og overleveringen av dem 420 8.8.1 Tidspunktet for overlevering 420 8.8.2 Mangler ved lokalet 421 8.8.3 Uriktige opplysninger om lokalet ................................. 422 8.8.4 Manglende opplysninger om lokalet ............................. 422 8.8.5 Lokale leid «som det er» e.l. ......................................... 423 8.8.6 Forundersøkelse mv. ..................................................... 423 8.8.7 Tidspunktet for mangelsbedømmelsen 425 8.8.8 Reklamasjon 425 8.8.9 Leierens rett til å fastholde avtalen ved forsinkelse 426 8.8.10 Krav på retting av mangel 427 8.8.11 Avslag i leie 429 8.8.12 Heving av leieavtalen .................................................... 429 8.8.13 Erstatning ..................................................................... 431 8.8.14 Erstatningsansvarets omfang ......................................... 432 8.8.15 Rett til å holde leie tilbake ............................................ 434 8.8.16 Rettsmangel 435 8.8.17 Offentligrettslige rådighetsinnskrenkninger 435 8.9 Leie og annen form for vederlag 436
Innhold XXIV 8.9.1 Leien ............................................................................ 436 8.9.2 Forfallstidspunkt .......................................................... 436 8.9.3 Oppgjørsmåten ............................................................ 437 8.9.4 Felleskostnader............................................................. 437 8.9.5 Andre former for vederlag ............................................ 438 8.9.6 Depositum og annen sikkerhetsstillelse 438 8.9.6.1 Depositum 438 8.9.6.2 Garanti 439 8.9.7 Deponering av omtvistet leie 440 8.9.8 Merverdiavgift .............................................................. 441 8.9.8.1 Utgangspunktet ............................................ 441 8.9.8.2 Frivillig registrering i Merverdiavgiftsregisteret............................. 441 8.10 Leieprisvernet ........................................................................... 442 8.10.1 Husleiens størrelse 442 8.10.2 Indeksregulering 443 8.10.2.1 Leieregulering i tråd med konsumprisindeksen mv. 443 8.10.2.2 Leieregulering i tidsubestemte leieforhold ... 444 8.10.2.3 Leieregulering i tidsbestemte leieforhold ..... 444 8.10.3 Tilpasning til «gjengs leie»............................................ 445 8.10.4 Tilbakebetaling av ulovlig leie ....................................... 446 8.11 Partenes plikter i leietiden ......................................................... 446 8.11.1 Bruk av lokalene 446 8.11.2 Vedlikehold 447 8.11.2.1 Utleierens vedlikeholdsplikt 447 8.11.2.2 Leierens vedlikeholdsplikt 448 8.11.3 Forandringer i lokalet og på eiendommen 448 8.11.3.1 Utleierens adgang til å foreta forandringer ... 448 8.11.3.2 Leierens adgang til å foreta endringer .......... 449 8.11.4 Skade på lokalet ........................................................... 449 8.11.5 Utleierens adgang til lokalet ......................................... 450 8.11.6 Leierens krav på grunn av mangel som oppstår i leietiden 450 8.11.7 Leierens erstatningsansvar 451 8.12 Fremleie 452 8.12.1 Ingen rett til fremleie uten avtale 452 8.12.2 Grensetilfeller .............................................................. 453 8.12.3 Fremleie ved tidsbestemte leieavtaler ............................ 454 8.12.4 Godkjenning ved passivitet ........................................... 454 8.12.5 Fremleierens stilling ved oppsigelse av hovedleieavtalen 454 8.13 Overføring av leierett 455 8.13.1 Den alminnelige regel om overføring 455
Innhold XXV 8.13.2 Gjennomføring av leierskifte ........................................ 456 8.14 Eierskifte ................................................................................... 457 8.15 Leieforholdets varighet .............................................................. 458 8.15.1 Tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler .................... 458 8.15.2 Tidsbestemte leieavtaler ............................................... 458 8.15.2.1 Tidsbestemmelsen 458 8.15.2.2 Forlengelse av tidsbestemte leieavtaler 458 8.15.2.3 Flytteoppfordring i tidsbestemte leieforhold 459 8.15.3 Oppsigelige leieavtaler 459 8.15.3.1 Tidsbestemte og tidsubestemte leieavtaler .... 459 8.15.3.2 Oppsigelsesfristen ......................................... 459 8.15.3.3 Leierens oppsigelse av tidsubestemt leieavtale ...................................................... 460 8.15.3.4 Utleierens oppsigelse av tidsubestemt leieavtale 460 8.15.3.5 Krav til form og innhold ved oppsigelse fra utleier 460 8.15.4 Kombinerte opphørsbestemmelser 461 8.15.5 Rettslig prøvelse av oppsigelsen .................................... 461 8.16 Heving av leieavtalen ................................................................. 462 8.16.1 Heving ved vesentlig mislighold .................................... 462 8.16.2 Utkastelse ..................................................................... 463 8.16.3 Leierens død ................................................................ 464 8.17 Tilbakelevering av lokalene ved opphør 464 8.17.1 Leierens plikter ved tilbakelevering 464 8.17.2 Erstatning for forsinkelse og mangel 465 8.17.3 Vederlag for forbedringer 466 8.17.4 Vederlag for kundekrets (goodwill) 467 8.18 Eiendomsselskapers plikt til å ivareta personvernhensyn ............ 467 Kapittel 9 Arbeidsrett .......................................................................... 470 9.1 Oversikt ..................................................................................... 470 9.2 Rettskildene 470 9.3 Arbeidsrettens særpreg 471 9.3.1 Lovgivning 471 9.3.2 Tariffavtalen 472 9.3.3 Den personlige arbeidsavtalen 473 9.3.4 Arbeidsgivers styringsrett .............................................. 473 9.3.5 Arbeidsreglement ......................................................... 474 9.3.6 Kontrolltiltak i virksomheten – personvern ................... 474 9.4 Arbeidsgiver- og arbeidstakerbegrepene .................................... 475 9.4.1 Arbeidstaker 475 9.4.1.1 Grensedragningen 476 9.4.1.2 Kravet om personlig arbeidskraft 477
Innhold XXVI 9.4.1.3 Styringsretten i arbeidsforholdet .................. 478 9.4.2 Arbeidsgiver ................................................................. 479 9.5 Organisasjonsfrihet ................................................................... 479 9.5.1 Arbeidstakerorganisasjoner .......................................... 479 9.5.2 Arbeidsgiverorganisasjoner ........................................... 480 9.6 Forbudene mot diskriminering. Varsling 480 9.6.1 Likebehandling i arbeidslivet 480 9.6.2 Utlysning av stilling 480 9.6.3 Forbud mot spørsmål om livssyn, m.m. 481 9.6.4 Direkte og indirekte forskjellsbehandling ..................... 482 9.6.5 Likestilling mellom kjønnene ....................................... 482 9.6.6 Unntak fra forbudet ..................................................... 483 9.6.7 Opplysningsplikt og bevisbyrde .................................... 483 9.6.8 Virkninger av diskriminering ........................................ 484 9.6.9 Varsling og omtale av kritikkverdige forhold 484 9.6.10 Åpenhetsloven 486 9.6.11 ILO-konvensjoner 486 9.7 Arbeidsavtalen 487 9.7.1 Krav til form og innhold ............................................... 487 9.7.2 Prøvetid ........................................................................ 488 9.7.3 Heltid eller deltid ........................................................ 489 9.7.3.1 Lovfesting av heltid som norm ..................... 489 9.7.3.2 Fortrinnsrett for deltidsansatte til utvidet stilling og rett til stilling tilsvarende faktisk arbeidstid 490 9.7.3.3 Plikt til å dokumentere behovet for deltid 490 9.7.3.4 Nærmere om innholdet i dokumentasjonsplikten 491 9.7.3.5 Drøfting med tillitsvalgte ............................. 491 9.7.3.6. Hva skal drøftingene inneholde? ................. 491 9.7.3.7 Arbeidstilsynets påleggskompetanse ............. 492 9.7.3.8 Fortrinnsrett fremfor innleie ........................ 492 9.7.3.9 Fortrinnsrett for deltidsansatte til ekstravakter og lignende 492 9.7.4 Midlertidig ansettelse 492 9.7.4.1 Arbeidets karakter 493 9.7.4.2 Vikariater 494 9.7.4.3 Praksisarbeid ................................................ 494 9.7.4.4 Deltakere i arbeidsmarkedstiltak ................... 494 9.7.4.5 Idrettsutøvere, trenere, dommere og ledere . 494 9.7.4.6 Ingen tolv måneders ansettelse uten vilkår .... 495 9.7.4.7 Åremålsansettelse av øverste leder 495 9.7.5 Opphør av tidsbegrensede arbeidsforhold 496 9.7.6 Innleie av arbeidskraft 496
Innhold XXVII 9.7.6.1 Innleie fra vikarbyråer .................................. 496 9.7.6.2 Innleie fra andre foretak............................... 499 9.7.7 Rettsvirkningene av ulovlig midlertidig ansettelse og ulovlig innleie............................................................... 499 9.8 Arbeidstakers plikter ................................................................. 500 9.8.1 Arbeidsplikten 500 9.8.2 Lojalitetsplikten 500 9.8.2.1 Forbudet mot gaver 500 9.8.2.2 Annet arbeid 501 9.8.2.3 Retten til egen nyskapning ........................... 501 9.8.2.4 Konkurrerende virksomhet – avtl. § 38 ......... 501 9.8.2.5 Konkurranseklausuler – aml. kapittel 14A ..... 502 9.8.2.6 Kundeklausuler – aml. § 14A-4...................... 502 9.8.2.7 Rekrutteringsklausuler – aml. § 14A-6 ........... 504 9.9 Arbeidstiden 503 9.9.1 Arbeidstid og arbeidsfri 503 9.9.2 Arbeidstidsordninger 504 9.9.3 Arbeidsplan 505 9.9.4 Den alminnelige arbeidstid .......................................... 505 9.9.5 Forlenget og forkortet arbeidstid .................................. 505 9.9.6 Overtid og merarbeid ................................................... 506 9.9.7 Søn- og helligdagsarbeid og nattarbeid ......................... 507 9.9.8 Hvilepauser .................................................................. 507 9.9.9 Unntak fra arbeidstidsbestemmelsene 507 9.9.10 Gjennomsnittsberegning av arbeidstid 508 9.10 Lønn 508 9.10.1 Lønnssystemene 509 9.10.2 Utbetaling av lønn 509 9.10.3 Lønnstrekk ................................................................... 509 9.10.4 Lønnskravenes stilling i konkurs ................................... 510 9.11 Ferie .......................................................................................... 510 9.11.1 Retten til ferie .............................................................. 510 9.11.2 Ferieår og opptjeningsår 511 9.11.3 Feriens lengde 511 9.11.3.1 Lovbestemt ferielengde 511 9.11.3.2 Avtaler om lengre ferie 511 9.11.4 Tiden for ferien 511 9.11.5 Sykdom under ferie og ferie under permisjon .............. 512 9.11.6 Forskuddsferie og overføring av ferie............................ 513 9.11.7 Ferie i oppsigelsestiden................................................. 513 9.11.8 Feriegodtgjørelse .......................................................... 514 9.11.8.1 Retten til feriegodtgjørelse 514 9.11.8.2 Feriepengegrunnlaget 514 9.11.8.3 Utbetaling av feriepenger 514
Innhold XXVIII 9.12 Lovlig fravær fra arbeidet........................................................... 515 9.12.1 Permisjoner .................................................................. 515 9.12.1.1 Svangerskap, fødsel, adopsjon, amming, mv. . 515 9.12.1.2 Barns, barnepassers og nærståendes sykdom mv. ................................................... 516 9.12.1.3 Militærtjeneste og liknende 517 9.12.1.4 Offentlige verv 517 9.12.1.5 Utdanningspermisjon, velferdspermisjon, mv. 517 9.12.1.6 Verneombudets stilling ................................. 517 9.12.2 Sykefravær og sykelønn ................................................. 518 9.12.2.1 Kravet til minste årslønn ............................... 518 9.12.2.2 Opptjeningstiden ......................................... 518 9.12.2.3 Vilkåret om arbeidsuførhet ........................... 518 9.12.2.4 Beregning av sykepengene 518 9.12.2.5 Sykepenger i arbeidsgiverperioden 519 9.12.2.6 Varslingsplikt og dokumentasjon 519 9.12.2.7 Legeerklæring 519 9.12.2.8 Egenmelding ................................................ 519 9.13 Tariffavtaler og fredsplikt ........................................................... 520 9.13.1 Rettstvister – interessetvister ......................................... 520 9.13.2 Fredsplikten ................................................................. 521 9.13.3 Tvungen lønnsnemnd .................................................. 522 9.13.4 Arbeidskamp uten fredsplikt 522 9.13.5 Streikebryteri 523 9.13.6 Sympatiaksjoner 523 9.13.7 Politisk demonstrasjonsstreik 523 9.13.8 Sanksjoner ved brudd på fredsplikt 523 9.14 Permittering .............................................................................. 524 9.14.1 Vilkår for permittering ................................................. 524 9.14.2 Lønnsplikt ved permittering ......................................... 525 9.14.3 Avvikling av ferie under permittering ........................... 526 9.14.4 Oppsigelse før og under permittering 526 9.15 Oppsigelse 526 9.15.1 Ansettelsestrygghet og oppsigelsesvern 526 9.15.1.1 Oppsigelsesvernet ved sykdom – aml. § 15-8 527 9.15.1.2 Oppsigelsesvernet ved svangerskap, etter fødsel og adopsjon – aml. § 15-9 ................... 528 9.15.1.3 Oppsigelsesvernet ved militærtjeneste........... 528 9.15.2 Formkrav ved oppsigelse............................................... 528 9.15.3 Drøftelser og frister ...................................................... 529 9.15.4 Oppsigelsesfristene 530 9.15.5 Kravet til saklighet ved oppsigelse 531
Innhold XXIX 9.15.5.1 Oppsigelse på grunn av arbeidstakers forhold ......................................................... 531 9.15.5.2 Oppsigelse på grunn av virksomhetens forhold ......................................................... 532 9.15.5.3 Endringsoppsigelse ....................................... 533 9.15.5.4 Masseoppsigelser 534 9.15.5.5 Oppsigelse av øverste leder 534 9.15.6 Opphør av arbeidsforhold grunnet alder 535 9.15.7 Retten til å fortsette i stillingen 536 9.15.8 Virkningen av usaklig oppsigelse .................................. 536 9.15.9 Fortrinnsrett til ny ansettelse ........................................ 537 9.15.9.1 Fortrinnsrett hos egen arbeidsgiver .............. 537 9.15.9.2 Fortrinnsrett i konsern ................................. 537 9.15.10 Suspensjon ................................................................... 538 9.15.11 Avskjed 539 9.15.12 Retten til attest 540 9.16 Virksomhetsoverdragelse 540 9.16.1 Stillingsvernet ved virksomhetsoverdragelse 540 9.16.2 Når foreligger virksomhetsoverdragelse? ...................... 541 9.16.2.1 Kravet til selvstendig økonomisk enhet ......... 541 9.16.2.2 Kravet til overdragelse .................................. 542 9.16.2.3 Enhetens identitet må bevares ...................... 542 9.16.2.4 Overdragelse fra et konkursbo ...................... 544 9.16.3 Rettigheter ved overføring av virksomhet 544 9.16.3.1 Personlige rettigheter og plikter 544 9.16.3.2 Overføring av tariffavtale 544 9.16.3.3 Individuelle arbeidsvilkår i tariffavtale 545 9.16.3.4 Overføring av kollektive pensjonsrettigheter 545 9.16.4 Reservasjonsretten ........................................................ 546 9.16.5 Valgrett......................................................................... 546 9.16.6 Oppsigelsesvernet ......................................................... 547 9.16.7 Drøftings- og informasjonsplikt..................................... 547 9.17 Nedleggelse og konkurs 548 9.17.1 Nedleggelse 548 9.17.2 Konkurs 548 Kapittel 10 Erstatningsrett 549 10.1 Oversikt ..................................................................................... 549 10.2 Erstatningsrettens historiske utvikling........................................ 549 10.3 Hensynene bak erstatningsretten ............................................... 550 10.3.1 Prevensjonshensynet..................................................... 550 10.3.2 Reparasjonshensynet 551 10.4 Vilkårene for erstatningsplikt – oversikt 551 10.5 Ansvarsgrunnlaget 552
Innhold XXX 10.5.1 Skyldansvar (culpa-ansvar)............................................ 552 10.5.2 Objektivt erstatningsansvar ........................................... 553 10.5.2.1 Farlig virksomhet .......................................... 553 10.5.2.2 Arbeidsgiveransvaret ..................................... 554 10.5.2.3 Erstatningsansvar for barn og foreldre .......... 556 10.5.2.4 Ansvar for dyr 557 10.6 Årsakssammenheng og adekvans 557 10.7 Erstatningsberegningen 558 10.7.1 Tingskade 558 10.7.2 Personskade ................................................................. 559 10.7.3 Skade på barn og ungdom ............................................ 560 10.7.4 Ménerstatning .............................................................. 560 10.7.5 Erstatning for tap av forsørger o.a. ................................ 561 10.8 Skadelidtes egen medvirkning ................................................... 561 10.9 Forholdet til folketrygden 561 10.10 Forholdet til forsikringsretten 562 Kapittel 11 Kreditorbeslag i ekteskap og samboerforhold 563 11.1 Oversikt ..................................................................................... 563 11.2 Partenes gjeldsansvar ................................................................. 563 11.2.1 Hovedregelen om gjeldsansvar ..................................... 563 11.2.2 Avtale om felles ansvar for gjeld .................................... 564 11.2.3 Felles gjeldsansvar uten avtale ....................................... 564 11.2.3.1 Avtaler om det daglige hushold 564 11.2.3.2 Avtaler om oppfostring av barn 565 11.2.3.3 Felles ansvar for avtaler om å dekke den ene ektefelles nødvendige behov 565 11.2.3.4 Avgrensning mot ulike former for lån 565 11.2.3.5 Felles ansvar for barns skadevoldende handlinger.................................................... 566 11.2.4 Gjeldsansvaret mellom partene ..................................... 566 11.3 Felleseie og særeie ..................................................................... 567 11.3.1 Begrepene som betegner formuesordningen 567 11.3.2 Kravet til ektepakt 567 11.3.2.1 Avtale om formuesordningen 567 11.3.2.2 Ektepakt ved gaver mellom ektefeller 568 11.3.2.3 Tinglysning av ektepakt 568 11.4 Eiendomsrett og råderett........................................................... 569 11.4.1 Hovedregelen om råderett ........................................... 569 11.4.2 Innskrenket råderett i ekteskap .................................... 569 11.4.2.1 Innskrenket råderett over felles bolig............ 569 11.4.2.2 Innskrenket råderett over vanlig innbo 570 11.5 Sameie eller eneeie 570 11.5.1 Innledning 570
Innhold XXXI 11.5.2 Sameielovens regler ...................................................... 571 11.5.3 Avtaler om sameie ........................................................ 571 11.5.3.1 Sameie ved delvis overføring av eiendomsrett mellom partene ...................... 571 11.5.3.2 Sameie bestemt av arvelater eller giver .......... 572 11.5.3.3 Sameie i anskaffelser ervervet under samlivet 572 11.5.3.4 Særlig om lånefinansierte anskaffelser 572 11.5.3.5 Partenes bidrag til anskaffelsen 573 11.5.3.6 Bidrag som ikke gir grunnlag for sameie 575 11.5.4 Sameieandelens størrelse .............................................. 575 11.5.5 Kreditorbeslag ved sameie ............................................ 577 11.5.5.1 Hjemmel og kreditorbeslag .......................... 577 11.5.5.2 Proformainnsigelser ..................................... 578 11.6 Oppheving av formuesfellesskapet ............................................. 578 Kapittel 12 Penge- og kredittrett 580 12.1 Innledning 580 12.1.1 Hva er penge- og kredittrett? 580 12.1.2 Parter og heftelsesformer ............................................. 581 12.1.3 Oversikt over sentralelover ........................................... 582 12.1.4 Ulike typer pengekrav .................................................. 583 12.1.4.1 Innledning ................................................... 583 12.1.4.2 Vederlagskrav ............................................... 583 12.1.4.3 Kredittkrav 583 12.1.5 Utforming av pengekrav 584 12.1.5.1 Innledning 584 12.1.5.2 Omsetningsgjeldsbrev 585 12.1.5.3 Enkle gjeldsbrev 586 12.1.5.4 Enkle pengekrav ........................................... 587 12.1.5.5 Finansielle instrumenter som kan registreres i en verdipapirsentral ................... 587 12.1.6 Særlig om gjeldsbrevlovens anvendelsesområde............ 587 12.1.7 Særlig om finansavtalelovens anvendelsesområde 588 12.2 Etablering av pengekrav 590 12.2.1 Innledning 590 12.2.2 Etablering av vederlagskrav 590 12.2.2.1 Innledning 590 12.2.2.2 Vederlagskravets størrelse ............................. 591 12.2.2.3 Vederlagskravets utforming og dokumentasjonskrav ..................................... 591 12.2.3 Etablering av kredittkrav............................................... 593 12.2.3.1 Innledning 593 12.2.3.2 Ulike typer kredittavtaler 593
Innhold XXXII 12.2.3.3 Kredittyters opplysningsplikt før avtaleinngåelsen ........................................... 596 12.2.3.4 Kredittyters plikt til å vurdere kundens kredittevne ................................................... 597 12.2.3.5 Kredittyters forklaringsplikt i forbrukerforhold 599 12.2.3.6 Kredittyters avslagsplikt i forbrukerforhold 599 12.2.3.7 Krav til kredittavtalen 601 12.2.3.8 Angrerett og betenkingstid for forbrukere 602 12.2.3.9 Kredittyters opplysningsplikt under kredittforholdet ............................................ 603 12.2.3.10 Endring av kredittavtaler .............................. 603 12.2.3.11 Mislighold av tjenesteyters plikter ................. 605 12.3 Løpende pengekrav................................................................... 606 12.3.1 Innledning 606 12.3.2 Kredittrente 606 12.3.3 Overdragelse av pengekrav 607 12.3.3.1 Innledning 607 12.3.3.2 Debitorskifte (gjeldsovertakelse)................... 607 12.3.3.3 Kreditorskifte ............................................... 608 12.4 Avvikling av pengekrav .............................................................. 616 12.4.1 Innledning ................................................................... 616 12.4.2 Betaling av pengekrav ................................................... 617 12.4.2.1 Betalingssted og betalingsmåte 617 12.4.2.2 Særlig om innbetaling til konto 619 12.4.2.3 Særlig om betaling i utenlandsk valuta 620 12.4.2.4 Oversikt over betalingstidspunkter 620 12.4.2.5 Avtalt forfall 621 12.4.2.6 Utsatt forfall ................................................. 621 12.4.2.7 Førtidig (ekstraordinært) forfall ................... 621 12.4.2.8 Påkravsforfall ................................................ 624 12.4.2.9 Frigjøringstid og om kundens rett til oppsigelse 624 12.4.2.10 Kredittyterens oppsigelse og sperring av avtaler 626 12.4.2.11 Delvis oppgjør 627 12.4.2.12 Tilbakelevering av gjeldsbrev og sletting av panteheftelser............................................... 627 12.4.2.13 Feil gjennomførte betalingstransaksjoner og misbruk av konto og betalingsinstrument (BankID) ...................... 628 12.4.3 Motregning 629 12.4.3.1 Innledning 629 12.4.3.2 Hovedregel om motregning 631
Innhold XXXIII 12.4.3.3 Unntak fra hovedregel om motregning ........ 632 12.4.4 Bortfall av pengekrav .................................................... 633 12.4.4.1 Innledning ................................................... 633 12.4.4.2 Ettergivelse ved kreditoravtale ...................... 633 12.4.4.3 Passivitet og preklusjon ................................. 634 12.4.4.4 Foreldelse 634 12.4.5 Forbrukers innsigelser mot kredittyteren 639 12.5 Mislighold av pengekrav 640 12.5.1 Innledning 640 12.5.2 Inndrivelse av pengekravet ........................................... 640 12.5.3 Forsinkelsesrente .......................................................... 641 12.5.3.1 Innledning ................................................... 641 12.5.3.2 Forsinkelsesrentens utgangspunkt ................ 642 12.5.3.3 Forsinkelsesrentens størrelse ........................ 643 12.5.3.4 Erstatning for tap som ikke dekkes av forsinkelsesrenten 644 Kapittel 13 Garanti- og panterett 645 13.1 Hva er garanti- og panterett? ..................................................... 645 13.2 Garantier ................................................................................... 646 13.2.1 Hva er en garanti? ........................................................ 646 13.2.2 Ulike typer garantier .................................................... 646 13.2.3 Inngåelse av garantiavtaler og deres innhold ................ 647 13.2.4 Forfall av garantier 648 13.2.5 Opphør av garantier 648 13.2.6 Garantistens innsigelser mot kreditor 649 13.2.7 Garantistens regress mot debitor ved oppfyllelse av garantier 650 13.3 Kausjonsavtaler .......................................................................... 650 13.3.1 Innledning ................................................................... 650 13.3.2 Etablering av kausjon ................................................... 651 13.3.2.1 Innledning ................................................... 651 13.3.2.2 Kredittyters opplysningsplikt før avtaleinngåelsen om kausjonsansvar 652 13.3.2.3 Kredittyters avslagsplikt i forbrukerforhold 652 13.3.2.4 Krav til kausjonsavtalen 652 13.3.2.5 Endring av kausjonsavtaler og kredittavtaler som er sikret gjennom kausjon ..................... 653 13.3.3 Forfall av kausjoner ...................................................... 653 13.3.4 Reduksjon og bortfall av kausjonsansvar ....................... 655 13.3.4.1 Hovedregel ................................................... 655 13.3.4.2 Mislighold i hovedforholdet 655 13.3.4.3 Tidsbegrensning for kausjoner 655 13.4 Panterett 656
Innhold XXXIV 13.4.1 Innledning ................................................................... 656 13.4.2 Partene i pantavtalen .................................................... 656 13.4.3 Inndeling av panteretten (underpant og håndpant) ..... 657 13.4.4 Videre fremstilling ........................................................ 658 13.4.5 Etablering av panterett (stiftelsesstadiet) ...................... 659 13.4.5.1 Innledning 659 13.4.5.2 Avtalepant 659 13.4.5.3 Utleggspant (namsutlegg) 661 13.4.5.4 Legalpant (lovbestemt pant) 662 13.4.6 Hva sikrer panteretten? ................................................ 662 13.4.6.1 Innledning ................................................... 662 13.4.6.2 Avtalepant .................................................... 662 13.4.6.3 Legalpant (lovbestemt pant)......................... 664 13.4.7 Rettsvern og prioritet (rettsvernstadiet) ........................ 664 13.4.7.1 Notoritet og publisitet 664 13.4.7.2 Nærmere om rettsvern 665 13.4.7.3 Realregistrenes troverdighet 666 13.4.7.4 Prioritet 666 13.4.7.5 Prioritetsavtaler og opplåning ....................... 667 13.4.7.6 Opptrinnsrett og inntredsrett ....................... 668 13.4.8 Håndpant i løsøre ........................................................ 669 13.4.9 Pant i fast eiendom ....................................................... 669 13.4.10 Pant i realregistrert løsøre ............................................ 670 13.4.11 Pant i løsørekomplekser 671 13.4.11.1 Innledning 671 13.4.11.2 Pant i løsørekomplekser – driftstilbehør 672 13.4.11.3 Pant i løsørekomplekser – varelager 672 13.4.11.4 Pant i løsørekomplekser – motorvogner mv. 673 13.4.11.5 Pant i løsørekomplekser – landbruksløsøre ... 674 13.4.12 Salgspant ...................................................................... 675 13.4.12.1 Avtaler om salgspant ..................................... 675 13.4.12.2 Rettsvern for salgspant .................................. 676 13.4.12.3 Tinglysning av salgspant i motorvogner mv. 677 13.4.12.4 Salgspant i deler og tilbehør til fast eiendom, skip og fly 678 13.4.12.5 Bortfall av salgspant 679 13.4.13 Leiefinansiering (finansiell leasing) 680 13.4.14 Pant i fordringer........................................................... 681 13.4.14.1 Innledning ................................................... 681 13.4.14.2 Verdipapirer og finansielle instrumenter registrert i en verdipapirsentral..................... 681 13.4.14.3 Aksjer som ikke er registrert i en verdipapirsentral 681
Innhold XXXV 13.4.14.4 Pantsetting i forbindelse med oppkjøpsfinansiering .................................... 682 13.4.14.5 Pant i borettslagsandeler .............................. 682 13.4.14.6 Pant i enkle pengekrav ................................. 683 13.4.14.7 Faktoringpant ............................................... 683 13.4.15 Pantet i sikringstiden 685 13.4.15.1 Innledning 685 13.4.15.2 Avkastning av pantet 685 13.4.15.3 Pantsetters bruksrett, vedlikeholds- og forsikringsplikt ............................................. 685 13.4.15.4 Avhendelse av pantet .................................... 686 13.4.15.5 Risiko og ansvar for tap eller skade på pantet 686 13.4.16 Realisasjon av pantet (realisasjonsstadiet) ..................... 686 13.4.16.1 Innledning ................................................... 686 13.4.16.2 Gjennomføring av salget 687 13.4.16.3 Tvangskraftig tvangsgrunnlag 687 13.4.16.4 Begjæring om tvangsrealisasjon 687 13.4.16.5 Særlig om tvangsrealisasjon av fast eiendom 688 13.4.16.6 Tvangsrealisasjon av annet enn realregistrerte formuesgoder ........................ 691 Kapittel 14 Tingsrett og godtroerverv ................................................... 693 14.1 Innledning ................................................................................ 693 14.2 Forholdet mellom partene 693 14.3 Forholdet til tredjemann 694 14.3.1 Selgerens kravshavere 694 14.3.2 Dobbeltsalg 695 14.3.3 Kjøperens kravshavere 695 14.4 Ekstinktivt erverv ....................................................................... 696 14.5 Registrering av rettigheter i fast eiendom og løsøre ................... 698 14.6 Forskjellige typer rettigheter i fast eiendom ............................... 698 14.6.1 Eiendomsrett ................................................................ 698 14.6.2 Begrensede rettigheter 698 14.6.2.1 Bruksrettigheter 698 14.6.2.2 Servitutter: positive og negative, reelle og personlige 699 14.6.2.3 Panterett 699 14.6.3 Rettsforholdet mellom partene ..................................... 699 14.6.4 Tinglysning .................................................................. 701 14.6.4.1 Begrepene dagbok og grunnbok .................. 701 14.6.4.2 Rettsvirkningen ............................................ 702 14.6.4.3 Prioritetsregelen 702 14.6.4.4 Unntak fra prioritetsregelen 703 14.6.5 Ekstinksjonsregelen 704
Innhold XXXVI 14.6.5.1 Innsigelser som går tapt ................................ 704 14.6.5.2 Innsigelser som er i behold ........................... 705 14.6.5.3 Unntak fra ekstinksjonsregelen..................... 705 Kapittel 15 Tvangsfullbyrdelse, gjeldsforhandling, rekonstruksjon og konkurs 706 15.1 Oversikt 706 15.2 Enkeltforfølgning 706 15.2.1 Inndrivelse av pengekrav 706 15.2.1.1 Inkasso ......................................................... 706 15.2.1.2 Inndrivelse av pantsikret pengekrav .............. 708 15.2.2 Arrest ........................................................................... 708 15.2.3 Tvangsgrunnlag ............................................................ 709 15.2.3.1 De alminnelige tvangsgrunnlag .................... 709 15.2.3.2 De særlige tvangsgrunnlag 709 15.2.4 Utlegg 710 15.2.4.1 Oversikt 710 15.2.4.2 Generelt beslagsfrie aktiva 710 15.2.4.3 Beslagsfrie aktiva ved utlegg .......................... 711 15.2.4.4 Utleggsbegjæringen ...................................... 711 15.2.4.5 Trekk i lønn .................................................. 712 15.2.4.6 Beslag i bolig ................................................ 712 15.2.4.7 Utlegg i aksjer............................................... 713 15.2.4.8 Rettsvern for utlegg 713 15.3 Gjeldsforhandling 713 15.3.1 Frivillig utenrettslig gjeldsforhandling 713 15.3.2 Rekonstruksjonsloven 714 15.3.2.1 Forholdet til konkurslovens regler om gjeldsforhandling ......................................... 714 15.3.2.2 Virkningene av at retten åpner rekonstruksjonsforhandlinger....................... 715 15.3.2.3 Hva rekonstruksjonsforslaget kan gå ut på .... 716 15.3.2.4 Avslutning av rekontruksjonen 716 15.4 Konkurs 717 15.4.1 Insolvens 718 15.4.2 Konkurskreditorene 719 15.4.3 Skyldnerens stilling ved konkurs 719 15.4.4 Boets organer ............................................................... 720 15.4.5 Bobehandlingen ........................................................... 720 15.4.5.1 Realisering av boets aktiva............................. 720 15.4.5.2 Bostyrerens legitimasjon ............................... 721 15.4.5.3 Prøving av anmeldte krav 721 15.4.6 Bomassens omfang 722 15.4.6.1 Oversikt 722
Innhold XXXVII 15.4.6.2 Lønn, gaver og arv ........................................ 722 15.4.6.3 Private beslagsforbud .................................... 722 15.4.6.4 Omstøtelse ................................................... 723 15.4.6.5 De objektive omstøtelsesregler ...................... 724 15.4.6.6 Den subjektive omstøtelsesregel .................... 728 15.4.7 Skyldnerens kontraktsmessige forpliktelser 729 15.4.8 De ulike grupper av krav 732 15.4.8.1 Separatistkravene 732 15.4.8.2 Massekravene 733 15.4.8.3 Andre konkurskrav ....................................... 733 15.4.8.4 Prioriterte krav ............................................. 733 15.4.8.5 Uprioriterte krav .......................................... 734 15.4.8.6 Etterprioriterte krav...................................... 734 15.4.9 Konkurskarantene ........................................................ 734 Kapittel 16 Forvaltningsrett 736 16.1 Generelt om forvaltningsloven 736 16.1.1 Historikk 736 16.1.2 Forvaltningsloven gjelder generelt ................................ 736 16.1.3 Tre typer avgjørelser ..................................................... 736 16.1.4 Forvaltningslovens materielle regler ............................. 737 16.2 Habilitetsregler ......................................................................... 738 16.2.1 Oversikt ........................................................................ 738 16.2.2 Forvaltningslovens regler 739 16.2.2.1 Generelt 739 16.2.2.2 Hvem som er inhabil 740 16.2.2.3 Virkning av inhabilitet 743 16.3 Alminnelige regler om saksbehandlingen 744 16.3.1 Veiledningsplikt............................................................ 744 16.3.2 Plikt til rask avgjørelse og foreløpig svar ........................ 745 16.4 Kravet til lovhjemmel................................................................. 746 16.5 Utøvelse av skjønn i forvaltningen ............................................. 746 16.6 Regler om taushetsplikt 747 16.7 Allmennhetens adgang til forvaltningens saksdokumenter –dokumentoffentlighet 748 16.7.1 Lovens formål 748 16.7.2 Lovens virkeområde 748 16.7.2.1 Stat, (fylkes-)kommuner og offentlig kontrollerte foretak ...................................... 748 16.7.2.2 Begrepet «saksdokument» ............................ 749 16.7.3 Unntatte dokumenter og opplysninger ......................... 749 16.7.3.1 Generelt 749 16.7.3.2 Opplysninger undergitt taushetsplikt 750 16.7.3.3 Unntaket for interne dokumenter 750
Innhold XXXVIII 16.7.3.4 Uttalelser innhentet fra andre ...................... 750 16.7.3.5 Unntak på grunn av dokumentets innhold m.m. ............................................................. 750 16.7.4 Saksbehandlingsregler .................................................. 753 16.7.5 Avslag på krav om innsyn .............................................. 753 16.7.5.1 Form og innhold 753 16.7.5.2 Begrunnelse for avslaget 753 16.7.5.3 Klage på avslag om innsyn 754 16.8 Regler som bare gjelder enkeltvedtak 754 16.8.1 Nærmere om begrepet «enkeltvedtak» ......................... 754 16.8.2 Begrepet «part» ............................................................ 755 16.8.3 Saksforberedelsen ........................................................ 755 16.8.3.1 Oversikt ........................................................ 755 16.8.3.2 Utredningsplikten ........................................ 756 16.8.3.3 Informasjonsplikt 756 16.8.4 Partsoffentlighet 758 16.8.4.1 Generelt 758 16.8.4.2 Hovedregel 758 16.8.4.3 Nærmere om unntakene .............................. 759 16.9 Om vedtaket .............................................................................. 760 16.9.1 Begrunnelse ................................................................. 760 16.9.2 Underretning ............................................................... 761 16.9.3 Omgjøring uten klage (selvrettelse).............................. 761 16.10 Klage 762 16.10.1 Oversikt 762 16.10.2 Vilkårene for at klagen skal kunne behandles 763 16.10.2.1 Generelt 763 16.10.2.2 Avgjørelser som kan påklages 763 16.10.2.3 Hvem som kan påklage vedtaket ................... 764 16.10.2.4 Klagefristen .................................................. 765 16.10.3 Klagebehandlingen ...................................................... 765 16.10.3.1 Endring til skade for klageren ...................... 766 16.10.3.2 Saksomkostninger 767 16.10.3.3 Utsatt iverksettelse 767 16.10.3.4 Virkningen av saksbehandlingsfeil 767 16.11 Kontrollen med forvaltningen 768 16.11.1 Generelt 768 16.11.2 Domstolskontrollen ...................................................... 768 16.11.2.1 Hovedregler ................................................. 768 16.11.2.2 Hvordan en sak kommer opp ....................... 769 16.11.3 Sivilombudets kontroll med forvaltningen .................... 769 Kapittel 17 Pris- og konkurranserett 771 17.1 Konkurransens innhold og betydning 771
Innhold XXXIX 17.2 Lovgivning ................................................................................ 771 17.3 Effektiv bruk av samfunnets ressurser ........................................ 772 17.4 Forbudsprinsippet ..................................................................... 773 17.5 EU (og EØS)-retten ................................................................... 773 17.5.1 EU (og EØS)-rettens hovedprinsipper .......................... 773 17.5.2 TEF artikkel 81 og EØS avtalen artikkel 53 774 17.5.2.1 Avtale og samordnet praksis 774 17.5.2.2 Det relevante marked 775 17.5.2.3 Samhandelskriteriet 776 17.5.2.4 Effektdoktrinen ............................................ 776 17.5.2.5 Hindre konkurransen innenfor EU .............. 776 17.5.3 Eksempler på overenskomster ...................................... 777 17.5.3.1 Overenskomster om forretningsvilkår ........... 777 17.5.3.2 Oppdeling av markeder eller forsyningskilder 778 17.5.3.3 Diskrimineringsoverenskomster 779 17.5.3.4 Overenskomster om tilleggsytelser (koplingshandel) 779 17.5.4 Utøvelse av opphavsrettigheter ..................................... 779 17.5.5 Avtaler som faller utenfor forbudet ............................... 780 17.5.6 Unntak ......................................................................... 781 17.5.6.1 Horisontale avtaler (gruppeunntak) ............. 781 17.5.6.2 Vertikale avtaler (gruppeunntak) .................. 781 17.5.6.3 Konkurranseforbudsklausuler 783 17.5.7 Misbruk av dominerende stilling 783 17.5.8 Håndheving av EU og EØS retten 784 17.5.8.1 Arbeidsfordelingen mellom Kommisjonen og ESA 784 17.5.8.2 Nedleggelse av forbud .................................. 784 17.5.8.3 Nærmere om Kommisjonens kompetanse .... 785 17.5.8.4 Nasjonale myndigheters rolle ....................... 786 17.5.8.5 Sivilrettslige sanksjoner ................................. 786 17.5.8.6 Offentligrettslige sanksjoner 786 17.5.9 Bedriftskonsentrasjoner 787 17.5.10 Statsstøtte 788 17.6 Norsk konkurransebegrensningsrett 789 17.6.1 Konkurranse mellom bedrifter 789 17.6.2 Konkurransemyndighetenes kompetanse ..................... 790 17.6.2.1 Saksbehandlingen ........................................ 790 17.6.2.2 Vedtak om overtredelsesgebyr ...................... 791 17.7 Kontroll med sammenslutninger ............................................... 792 17.8 Prisregulering 794 17.8.1 Generelt 794 17.8.2 Pristiltaksloven 794
Innhold XL 17.8.3 Forbudet mot urimelige priser ..................................... 795 Kapittel 18 Økonomisk kriminalitet ....................................................... 796 18.1 Innledning ................................................................................ 796 18.1.1 Hva er økonomisk kriminalitet? .................................... 797 18.1.2 Litt formell strafferett 797 18.1.2.1 Straffesaksorganene 797 18.1.2.2 Hva som inngår i straffesaken 798 18.1.2.3 Gjerningspersonen 798 18.1.2.4 Strafferettslige reaksjoner ............................. 799 18.1.2.5 Subsumsjon .................................................. 800 18.1.3 Litt generell strafferett .................................................. 800 18.1.3.1 Objektive og subjektive vilkår for straff ......... 802 18.1.3.2 Straffrihetsgrunner ....................................... 803 18.1.3.3 Konkurrens 804 18.1.3.4 Foreldelse 805 18.1.3.5 Inndragning 805 18.1.3.6 Foretaksstraff 808 18.2 Heleri og hvitvasking – strl. §§ 332 til 341 .................................. 810 18.2.1 Innledning ................................................................... 810 18.2.2 De straffbare forhold – normen .................................... 811 18.2.2.1 Heleri – strl. § 332 ........................................ 811 18.2.2.2 Hvitvasking – strl. § 337 ................................ 811 18.2.2.3 Særlige straffrihetsgrunner 813 18.2.3 Skyldkrav 813 18.2.3.1 Forsettlig heleri og hvitvasking 813 18.2.3.2 Uaktsomt heleri og hvitvasking 813 18.2.4 Forsøk 814 18.2.5 Medvirkning til heleri og hvitvasking ............................ 814 18.2.6 Straff ............................................................................ 814 18.2.7 Grovt heleri og grov hvitvasking – strl. §§ 333 og 338 .... 814 18.2.7.1 Hvilke momenter kan gjøre heleriet eller hvitvaskingen grov? 814 18.2.7.2 Straff 815 18.2.8 Mindre heleri og mindre hvitvasking – strl. §§ 334 og 339 815 18.2.8.1 Momenter som kan gjøre heleriet eller hvitvaskingen mindre ................................... 815 18.2.8.2 Straff ............................................................ 815 18.2.9 Forbund om heleri og hvitvasking – strl. §§ 336 og 341 . 815 18.2.10 Noen dommer om heleri og hvitvasking ....................... 815 18.2.11 Lov om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv. av 1. juni 2018 nr. 23 (hvitvaskingsloven) 818 18.2.11.1 Nærmere om begrepet hvitvasking 818
Innhold XLI 18.2.11.2 Rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven .......................................... 819 18.2.11.3 Risikobaserte kundetiltak, undersøkelsesog rapporteringsplikt .................................... 820 18.2.11.4 Ytterligere opplysninger om hvitvaskingsloven 821 18.3 Økonomisk utroskap – strl. § 390 821 18.3.1 Innledning 821 18.3.2 De straffbare forhold – normen 821 18.3.3 Skyldkrav og straff ........................................................ 823 18.3.4 Forsøk og medvirkning til utroskap .............................. 824 18.3.5 Konkurrens .................................................................. 824 18.4 Grov økonomisk utroskap – strl. § 391 ....................................... 824 18.4.1 Innledning ................................................................... 824 18.4.2 Det straffbare forhold – normen 824 18.4.3 Skyldkrav og straff 825 18.4.4 Forsøk og medvirkning 825 18.4.5 Konkurrens 825 18.5 Korrupsjon – strl. §§ 387–389 .................................................... 825 18.5.1 Lovgivningen................................................................ 825 18.5.2 Hva er korrupsjon? ....................................................... 826 18.5.3 Hvorfor det er viktig å bekjempe korrupsjon ................ 826 18.5.4 Simpel korrupsjon – strl. § 387 ..................................... 827 18.5.4.1 Korrupsjon i anledning av utøvelse av stilling, verv eller utførelse av oppdrag 827 18.5.4.2 Nærmere om utilbørlighetskriteriet 828 18.5.4.3 Særlig om «facilitation payments» 829 18.5.4.4 Skyldkrav og straff 829 18.5.5 Grov korrupsjon – strl. § 388......................................... 829 18.5.6 Korrupsjonssaker i Norge ............................................. 832 18.5.7 Påvirkningshandel – strl. § 389 ..................................... 834 18.5.7.1 Om påvirkningshandel ................................. 834 18.5.7.2 Straff og medvirkningsansvar 836 18.6 Krenkelse av sikkerhetsrett – strl. § 386 837 18.6.1 Oversikt 837 18.6.2 Skyldkrav og straff 838 18.6.3 Forsøk og medvirkning 838 18.6.4 Konkurrens .................................................................. 838 18.7 Uforsvarlige økonomiske disposisjoner – strl. § 401 ................... 838 18.7.1 Innledning ................................................................... 838 18.7.2 De straffbare forhold – normen .................................... 838 18.7.3 Pengespill eller annen risikopreget aktivitet 840 18.7.4 Annen lettsindig adferd 840 18.7.5 Overdrevent forbruk 840
Innhold XLII 18.7.6 Grovt uordentlig forretningsførsel ................................ 840 18.8 Kreditorbegunstigelse – strl. § 402 ............................................. 841 18.8.1 Innledning ................................................................... 841 18.8.2 De straffbare forhold – normen .................................... 841 18.8.3 Forsøk og medvirkning ................................................. 842 18.9 Eksekusjonshindring og formuesforringelse ved insolvensfare – strl. §§ 403 til 406 842 18.9.1 Eksekusjonshindring 842 18.9.2 Formuesforringelse ved insolvensfare 843 18.9.3 Skyldkrav, forsøk, medvirkning og straff ........................ 844 18.9.4 Grov formuesforringelse – strl. § 405 ............................ 844 18.9.5 Grovt uaktsom formuesforringelse – strl. § 406 ............. 844 18.10 Oppbudsunnlatelse – strl. § 407 ................................................. 845 18.10.1 Innledning ................................................................... 845 18.10.2 De straffbare forhold – normen 845 18.10.2.1 Tapt adgang til omstøtelse 845 18.10.2.2 Tapsbringende næringsvirksomhet 846 18.10.3 Skyldkrav, forsøk, medvirkning og straff 847 18.10.4 Konkurrens .................................................................. 847 18.11 Boforringelse – strl. §§ 408–409 ................................................. 847 18.11.1 Innledning ................................................................... 847 18.11.2 De straffbare forhold – normen .................................... 848 18.11.2.1 Unndragelse av formuesgoder ...................... 849 18.11.2.2 Uriktige opplysninger om forpliktelser 850 18.11.3 Skyldkrav og straff 850 18.11.4 Forsøk og medvirkning 850 18.11.5 Grov boforringelse – strl. § 409(1) 851 18.11.6 Grovt uaktsom boforringelse – strl. § 409(2) 851 18.11.7 Generelt om kreditorvern............................................. 851 18.12 Regnskapsovertredelse – strl. §§ 392–394 ................................... 851 18.12.1 Innledning ................................................................... 851 18.12.2 Regnskapsplikt og bokføringsplikt ................................ 852 18.12.3 De straffbare forhold – normen – strl. § 392 853 18.12.4 Skyldkrav og straff 854 18.12.5 Forsøk og medvirkning 854 18.12.6 Grov regnskapsovertredelse – strl. § 393 854 18.12.7 Uaktsom regnskapsovertredelse – strl. § 394 855 18.12.8 Noen dommer vedrørende regnskapsovertredelse ........ 855 18.13 Skattesvik – strl. § 378 ................................................................ 857 18.13.1 Innledning ................................................................... 857 18.13.2 Skattemelding, skattefastsetting m.m. ........................... 858 18.13.3 De straffbare forhold – normen 859 18.13.4 Grovt skattesvik – strl. § 379 859 18.13.5 Skyldkrav – strl. §§ 378–380 860
Innhold XLIII 18.13.6 Reaksjoner – strl. §§ 378–391 ........................................ 861 18.13.6.1 Tilleggsskatt.................................................. 861 18.13.6.2 Skatteamnesti ............................................... 864 18.13.6.3 Straff ............................................................ 865 18.13.6.4 Foreldelse ..................................................... 865 18.13.7 Forsøk og medvirkning 865 18.13.8 Noen dommer om skattesvik 866 18.14 Skattebetalingsloven 868 18.14.1 Innledning 868 18.14.2 De straffbare forhold – normen .................................... 868 18.14.3 Innkrevingsreglene m.m. .............................................. 869 18.14.4 Underslag av skattetrekk ............................................... 870 18.14.5 Skyldkrav og straff ........................................................ 870 18.15 Merverdiavgiftsloven ................................................................. 870 18.15.1 Innledning 870 18.15.2 Visse avgiftstekniske spørsmål 871 18.15.3 Beregning og oppgjør 872 18.15.4 Levering av skattemelding 873 18.15.4.1 Oppgave- og betalingsfrist............................. 873 18.15.4.2 Betalingsplikten og dens omfang .................. 874 18.15.4.3 Anmeldelse................................................... 874 18.15.5 Merverdiavgiftssvik – strl. §§ 378–381 ............................ 875 18.15.5.1 De straffbare forhold – normen .................... 875 18.15.5.2 Skyldkrav 875 18.15.6 Reaksjoner – strl. §§ 378–391 876 18.15.6.1 Tilleggsavgift m.m. 876 18.15.6.2 Straff 876 18.15.6.3 Foreldelse 876 18.15.7 Forsøk og medvirkning ................................................. 876 18.15.8 Noen dommer om merverdiavgiftssvik.......................... 876 Nøkkeltall 879 Lovforkortelser ........................................................................................... 880 Stikkordregister ........................................................................................... 884

Juridisk metode

1.1 Innledning

I næringslivet oppstår juridiske spørsmål i en rekke ulike sammenhenger. En slik sammenheng kan kalles for juridisk virksomhetsstyring, hvor siktemålet er å treffe beslutninger på bakgrunn av gjeldende rett, slik at juridiske problemer ikke oppstår. En næringsdrivende som (1) klarer å identifisere mulige juridiske problemer, (2) kommer frem til en juridisk holdbar løsning og (3) disponerer på grunnlag av denne kunnskapen, vil ha et konkurransefortrinn fremfor næringsdrivende som ikke klarer dette. Men juridiske spørsmål kan også oppstå i ettertid, for eksempel hvis en næringsdrivende har solgt en vare som ifølge kjøperen har en mangel som gir hen krav på erstatning. Hvis uenighet om partenes rettigheter og plikter i ettertid ikke lar seg løse ved forhandlinger, kan det bli nødvendig å anlegge sak for domstolene for å få en avklaring av partenes rettigheter og plikter.

Både den som ønsker å innrette seg med sikte på å unngå at det oppstår juridiske problemer, og den som har behov for å komme frem til en juridisk holdbar løsning på et problem som har oppstått, må i utgangspunkt anvende såkalt juridisk metode for å klarlegge rettsreglene. Fremstillingen i Lov og Rett for Næringslivet bygger på tradisjonell juridisk metode. Dette innebærer at fremstillingen tar utgangspunkt i materiale og vurderinger som det er vanlig å bruke når rettsspørsmål skal løses.

Det er riktignok en stadig pågående diskusjon mellom jurister om hva som kan regnes som «den tradisjonelle juridiske metode», og hvordan juridisk metode best kan beskrives. Uansett er det svært vanskelig å gi en dekkende beskrivelse av hva som er juridisk metode. Lov og Rett for Næringslivet er uegnet for teoretiske diskusjoner om mer omdiskuterte sider ved denne metoden. Siktemålet for dette kapitlet er å skissere noen hovedtrekk ved juridisk metode spesielt med tanke på de rettsområder som behandles i denne boken. De hovedtrekk som beskrives, vil de aller fleste jurister kjenne godt igjen.

1.2 Avtalers betydning ved løsning av rettsspørsmål

I mange tilfeller er det liten tvil om hvilke rettslige forpliktelser og rettigheter som foreligger. For eksempel kan det i en avtale (kontrakt) om kjøp av en maskin til produksjon av varer være avtalt nøyaktig hvilken kvalitet og

Kapittel 1

egenskaper maskinen skal ha, når og hvor selgeren skal levere maskinen, hvor stor kjøpesummen skal være, og når kjøperen skal betale denne. Skulle det i et slikt tilfelle oppstå tvil om hva som er bestemt, må avtalen tolkes og kanskje også suppleres («utfylles») med kjøpslovens regler. Utgangspunktet for slik avtaletolking er de ord og uttrykk som er benyttet i avtalen, men også blant annet forhandlinger forut for avtalen kan bidra til å klarlegge hvilke rettigheter og plikter partene har. Avtaletolking (i videste forstand) kan være en vanskelig prosess, som er nærmere behandlet i Lov og Rett for Næringslivet punkt 6.6.

Det er imidlertid ikke alle rettsspørsmål som kan løses bare ved å ta utgangspunkt i en avtale. Det kan for eksempel være at partene ikke har avtaleregulert det aktuelle spørsmålet. Dette skyldes kanskje at partene ikke har sett at det kan oppstå tvil eller uklarheter om hva som faktisk er avtalt, eller at de ikke har ønsket å lage en så omfattende avtale at alle mulige tvilsspørsmål blir løst på forhånd. En annen grunn til at rettsspørsmål ikke lar seg løse med utgangspunkt i en avtale, kan være at lovgivningen på vedkommende område helt eller delvis forbyr avtaler som avviker fra det som følger av lov.

Eksempel: En bedrift som selger varer til forbrukere, kan ikke avtale med forbrukerne at de skal ha færre rettigheter eller flere plikter enn det som følger av forbrukerkjøpsloven, jf. forbrkjl. § 3 og punkt 7.1.3. F.eks. I en oppdragsavtale mellom selger av egen bolig eller fritidseiendom og megleren som selgeren skal benytte ved salget, kan det ikke avtales dårligere vilkår for selgeren enn det eiendomsmeglingsloven tillater, jf. emgll. § 1‑3. Og arbeidstakere kan ikke ved avtale stilles svakere enn arbeidsmiljøloven åpner for, jf. aml. § 1‑9, sml. punkt 9.3. Selv i tilfeller hvor det finnes avtale, kan det derfor tenkes at rettsspørsmålene ikke lar seg løse bare ut fra partenes avtale – det må først tas stilling til om lovgivningen tillater at vedkommende rettsspørsmål lar seg regulere i avtale. Problemet er altså om lovgivningen på det aktuelle området kan fravikes helt eller delvis (om loven eller lovbestemmelsen er deklaratorisk), eller om lovgivningen er ufravikelig (preseptorisk). Dette må avgjøres ut fra loven det gjelder.

1.3 Rettskildeprinsipper og rettskilder

Rettsspørsmål som ikke er løst eller lar seg løse i avtale, må besvares på bakgrunn av en fremgangsmåte som tar utgangspunkt i relevante lovbestemmelser. Denne fremgangsmåten avgjøres av såkalte rettskildeprinsipper, dvs. regler og retningslinjer som man må følge for å løse juridiske spørsmål. Rettskildeprinsippene er i all hovedsak, og de fleste prinsippene er utviklet gjennom langvarig rettspraksis. Hvis det finnes en relevant lovbestemmelse eller forskrift, utgjør denne normalt et meget tungtveiende argument ved løsningen av rettsspørsmål. Det er for eksempel ikke mulig å få medhold i at det gjelder kortere oppsigelsesfrister enn det som følger av aml. § 15-3(1) til (3), sml. punkt 9.15.

Lov- og forskriftsbestemmelser er imidlertid ikke alltid klare og må da tolkes. Utgangspunktet er at de ord og uttrykk som brukes i loven eller forskriften, skal forstås ut fra vanlig språkbruk.

2 Juridisk metode

Når det i arveloven § 42 står at det kreves at «to» personer skal bevitne et testament, må det derfor være to testamentsvitner – det holder ikke med bare ett vitne, selv om vedkommende er helt uvanlig samvittighetsfull og pålitelig.

Dreier det seg om faguttrykk, er det likevel den spesielle betydningen av faguttrykket som er utgangspunktet. Og skulle en gammel lov bruke ord og uttrykk som forstås på en annen måte i dag enn da loven ble gitt, må man ta utgangspunkt i betydningen av ordene da loven ble gitt.

Ved tolkingen kan andre bestemmelser i den aktuelle lov bidra til å avklare tvilsspørsmål. For eksempel kan det tenkes at loven inneholder en definisjon («legaldefinisjon»), som sier hvordan sentrale ord og uttrykk skal forstås i vedkommende lov. Til illustrasjon kan nevnes sel. § 1-2(1), som definerer forskjellige ord som brukes i selskapsloven. I andre tilfeller kan loven kanskje gjennom en egen formålsbestemmelse eller på annen måte gi veiledning ved tolkingen.

Det er imidlertid ikke sikkert at loven gir avgjørende holdepunkter for hvordan den skal forstås, selv om man forsøker å tolke lovteksten ut fra alminnelig språkbruk og lovens kontekst. Enkelte ganger er det heller ikke sikkert at den løsningen som tilsynelatende følger av lovteksten, er den riktige. I slike tilfeller er det nødvendig å hente argumenter fra andre rettskilder.

En rettskilde vil si et sted vi kan hente argumenter som vi kan benytte for å fastsette innholdet av en rettsregel. Synet på hva som da er tillatt å ta i betraktning, har i de senere år blitt påvirket av rettsregler som har sitt utspring utenfor Norge. Blant annet på grunn av EØS-avtalen og fordi Norge har inkorporert en rekke regler om internasjonale menneskerettigheter, anvendes internasjonale rettskilder i mye større grad enn tidligere når innholdet i en rettsregel skal fastlegges. I det følgende skal vi se nærmere på rettskildene som er viktigst for de rettsområder som behandles i Lov og Rett for Næringslivet.

1.4 Lovbestemmelser

Dette er beslutninger truffet av Stortinget og sanksjonert av Kongen, slik Grunnloven (Grl.) §§ 76 flg. angir. En lov må behandles og vedtas to ganger av Stortinget i plenum. (Forut for behandlingen i Stortinget har lovsaken imidlertid vært behandlet i den relevante stortingskomitéen, se nærmere straks nedenfor.) Hvert eneste ord som sies under diskusjonene i Stortinget (men ikke i stortingskomitéen), blir trykket i Stortingsforhandlinger for vedkommende stortingssesjon, se også www.stortinget.no. Blir forslaget til lov vedtatt i Stortinget, sendes det til Kongen i Statsråd for sanksjon, jf. Grl. § 77 og § 78. Loven får dato og nummer etter når den ble sanksjonert av Kongen i Statsråd. For eksempel er aksjeloven sanksjonert av Kongen i Statsråd den 13. juni 1997 som lov nr. 44 for dette året, på Lovdata skrevet LOV-1997-06-13-44.

Ved bruk av lovbestemmelser, må det angis helt nøyaktig referanse. En slik referanse skal angi lovens navn (eventuelt en forkortelse, slik det gjøres

Juridisk metode 3

her i læreboken Lov og Rett for Næringslivet), hvilken paragraf (angitt med «§»-tegnet, for eksempel «§ 2» eller «§ 4–1»), eventuelt hvilket «ledd» (det vil si avsnitt, i læreboken markert slik: «(2)») og eventuelt hvilken setning (angitt som «punktum» for å angi setningen foran vedkommende punktum, i læreboken angitt som «pkt.»).

Grunnloven har en særegen stilling blant lovbestemmelser og i juridisk metode. Det er fordi Grunnloven er den høyest rangerte rettskilden vi har. Dette innebærer at lover som er i strid med Grunnloven, må vike til fordel for Grunnlovens bestemmelser. Grunnloven er derfor det vi på latin kaller lex superior i forhold til andre lover.

Lex superior (også omtalt som lex superior prinsippet) vil si at en trinnhøyere regel har forrang fremfor en trinnlavere regel. Grunnloven er vår øverste rangerte lov og har derfor trinnhøyde over alle andre lover. Dersom det er konflikt mellom Grunnloven og en annen lov, skal Grunnlo vens bestemmelser gjelde. For lovgiver er det imidlertid et mål om at det ikke skal gis lovregler som er i strid med Grunnloven.

Grunnloven inneholder blant annet bestemmelser om statsformen, om menneskerettigheter og om fordelingen av makt mellom Stortinget, regjeringen og domstolene. Den er en slags kontrakt mellom folket og de som styrer, med prinsippet om folkesuverenitet som grunnlag.

1.5 Forskrifter

Dette er bestemmelser som har mye til felles med lover. For eksempel finnes det en rekke forskrifter som supplerer skatteloven, arbeidsmiljøloven, verdipapirhandelloven og eiendomsmeglingsloven. Alt i alt finnes det et betydelig antall forskrifter med detaljer som det av en eller annen grunn ikke er funnet plass til i lovgivningen. Forskrifter vedtas imidlertid ikke av Stortinget, men av Regjeringen, et departement eller et annet organ som er gitt myndighet til å vedta forskrifter, for eksempel Skattedirektoratet eller Finanstilsynet.

Forskrifter som pålegger foretak, enkeltpersoner mv. plikter eller begrenser eller fratar rettigheter, må ligge innenfor de rammer som lovgivningen trekker opp («legalitetsprinsippet»). Gjør de det, må forskriftene respekteres på samme måte som lovbestemmelser. Skulle en lov (etter at den er tolket) si en ting, mens en forskrift (etter at den er tolket) si noe annet og uforenelig med loven, er utgangspunktet at lovens løsning går foran forskriftens (lex superior-prinsippet).

Alle norske lover og forskrifter er tilgjengelig på www.lovdata.no og www.rettsdata.no. I tillegg finnes det trykte spesiallovsamlinger slik som for eksempel Lovsamling 2023 til Lov og Rett for Næringslivet.

1.6 Lovforarbeider

Med lovforarbeider menes de offisielle utredninger og debatter mv. som ligger til grunn for loven. Omfanget av lovforarbeidene varierer svært mye. Det kan dreie seg om alt fra noen få sider til mer enn tusen sider.

I alle lovsaker finnes det en proposisjon («Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)», tidligere kalt odelstingsproposisjon (Ot.prp.)), som utgjør

4 Juridisk metode

Regjeringens forslag til ny lov. Proposisjoner utarbeides av et av departementene og identifiseres med proposisjonens navn, nummer, angivelse av at det dreier seg om en lovsak («L»), og stortingssesjonen da den ble fremmet, for eksempel Prop. 99 L (2009–2010) (tidligere for eksempel Ot.prp. nr. 23 (1996–97)). Nyere (odelstings-)proposisjoner finnes blant annet på https:// www.regjeringen.no/nb/dokument/prop/id1753/. Proposisjoner inneholder forslag til ny lovtekst og kommentarer til den enkelte bestemmelse samt normalt en redegjørelse for hvordan de aktuelle rettsspørsmål har vært løst tidligere, og en diskusjon av prinsipielle hovedspørsmål som søkes løst gjennom den nye lovgivningen.

Forut for proposisjonen i lovsaken kan det foreligge mer eller mindre omfattende saksbehandling. Dreier det seg som en større eller tyngre lovsak, oppnevner regjeringen ofte et sakkyndig utvalg til å forberede loven ved blant annet å gjennomgå behovet for ny lovgivning og lage et forslag til ny lovtekst. Utvalgets innstilling trykkes i serien Norges Offentlige Utredninger (NOU), som finnes blant annet på https://www.regjeringen.no/nb/dokument/nouar/id1767/. Sakkyndige innstillinger identifiseres med navn, årstall og nummer, for eksempel NOU 1996: 3 Ny aksjelovgivning.

Proposisjonen og eventuelle andre, forutgående dokumenter ligger til grunn for Stortingets behandling av lovsaken. Denne foregår først i stortingskomitéen som har ansvaret for vedkommende saksområde. For eksempel hører lovgivningen om verdipapirhandel under Finanskomitéen. Stortingskomitéen utarbeider sitt forslag til ny lov i Innstilling til Stortinget (lovvedtak) (tidligere kalt Innstilling til Odelstinget (Innst. O.)), som finnes blant annet på https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Publikasjoner/Innstillinger/. Stortingskomitéens innstilling identifiseres med innstillingens navn, nummer, angivelse av at det dreier seg om en lovsak, og stortingssesjonen da den ble fremmet, for eksempel Innst. 99 L (2009–2010), (tidligere for eksempel Innst. O. nr. 80 (1996–97)).

Lovforarbeidene kan gi mer eller mindre god veiledning når rettsspørsmål skal løses. I noen tilfeller kan de si uttrykkelig hvordan loven er å forstå, mens de i andre tilfeller kanskje bare gir mer ubestemte retningslinjer for en skjønnsmessig vurdering som loven legger opp til. Særlig når det gjelder nyere lover, kan det være nærliggende å legge stor vekt på de anvisninger som lovforarbeidene gir.

1.7 Rettspraksis

En del rettsspørsmål har jevnlig vært behandlet av domstolene. For eksempel er det avsagt en rekke dommer i saker hvor spørsmålet har vært om en oppsigelse er saklig, sett på bakgrunn av aml. §§ 15-7 flg (se punkt 9.15.5). Tidligere rettsavgjørelser («rettspraksis») er derfor relevant for den som skal ta stilling til rettsspørsmål. Særlig tidligere høyesterettsavgjørelser har stor vekt, og de er noe nær bindende for den som senere skal ta stilling til samme rettsspørsmål.

Juridisk metode 5

De fleste rettsspørsmål kan i prinsippet behandles i tre instanser, nemlig i tingretten (tidligere kalt «herredsretten»/«byretten»), i lagmannsretten og i Høyesterett. Det finnes også enkelte spesialdomstoler for bestemte saksområder, for eksempel Arbeidsretten.

Første instans er normalt tingretten (eventuelt forliksrådet). Saker hvor tvistesummen er under kr 250 000, behandles av tingretten etter enklere saksbehandlingsregler («småkravsprosess») enn de øvrige sakene som avgjøres av tingretten, jf. tvl. § 10-1. Tingrettens avgjørelse kan som oftest påankes til lagmannsretten, men i saker som gjelder formuesverdi, er utgangspunktet at ankegjenstandens verdi må være kr 250 000 eller mer, jf. tvl. § 29-13. Lagmannsrettens avgjørelser kan deretter ankes til Høyesterett som siste instans. For at saken skal behandles av Høyesterett, må Høyesteretts ankeutvalg ha gitt samtykke til at saken fremmes. Samtykke til behandling i Høyesterett kan bare gis når «anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett», jf. tvl. § 30-4 (1).

Frem til 2016 ble alle rettsavgjørelser som ble avsagt av Høyesterett, inntatt i domssamlingen Norsk Retstidende (forkortet Rt.), hvor avgjørelsene ble identifisert med årstall og sidetall, for eksempel Rt-1966-1120 (også skrevet slik: Rt. 1966 s. 1120). Fra og med 2016 publiseres Høyesteretts rettsavgjørelser elektronisk på www.lovdata.no og www.rettsdata.no (eventuelt også www.hoyesterett.no). Den tradisjonelle Rt-henvisningen med år og sidetall er derfor erstattet av et HR-nummer, for eksempel HR-2016-1439-A. Det finnes kun én sak for hvert nummer. Den avsluttende bokstaven angir hva slags avgjørelse det er: HR-2016-106-A er en avdelingssak, HR-2016-76-U er en avgjørelse fra ankeutvalget. Et nummer som avsluttes med S, er en storkammersak, og et nummer som avsluttes med P, er en plenumssak.

Et utvalg av ikke-påankede avgjørelser truffet i tingretten eller lagmannsretten ble frem til 2014 inntatt i domssamlingen Rettens Gang (forkortet RG), hvor avgjørelsene identifiseres med årstall og sidetall, for eksempel RG-2000-1180 (Oslo). Fra og med 2014 publiseres også dommer fra tingrettene og lagmannsretten kun elektronisk på www.lovdata.no og www.rettsdata.no. Avgjørelser fra lagmannsrettene og tingrettene som anses av særlig stor betydning, samles i det elektroniske tidsskriftet «Lovdata Flaggsaker».

1.8 Forvaltningspraksis og annen praksis

På en del områder spiller forvaltningsorganer (offentlige organer) en viktig rolle når rettsspørsmål skal avklares. For eksempel er Finanstilsynets praksis omkring hva som skal regnes som god eiendomsmeglerskikk i henhold til emgll. § 6-3, av stor betydning når det nærmere innhold i kravet til god meglerskikk skal fastslås. Det samme gjelder Forbrukertilsynets og Markedsrådets

6 Juridisk metode

praksis i spørsmålet om god markedsføringsskikk, ifølge generalklausulen i mfl. § 2 («God markedsføringsskikk mv.»).

Også praksis fra private kan spille en rolle ved avklaring av juridiske spørsmål. En privat organisasjon som har utviklet regler om eierstyring og selskapsledelse i bl.a. norske allmennaksjeselskaper, er Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse. Utvalget som består av representanter for Den norske Revisorforening, Eierforum, Finans Norge, Norske Finansanalytikeres Forening, Næringslivets Hovedorganisasjon, Oslo Børs, Pensjonskasseforeningen og Verdipapirfondenes forening, utgir den norske anbefalingen om eierstyring og selskapsledelse («NUES», se nues.no). Formålet med NUES er å fremme god eierstyring og selskapsledelse ved å klargjøre rolledeling mellom aksjeeiere, styre og daglig ledelse utover det som følger av lovgivningen. NUES skal bidra til å styrke tilliten til selskapene og bidra til størst mulig verdiskaping over tid, til beste for aksjeeiere, ansatte og andre interessenter. NUES retter seg i første rekke mot børsnoterte selskaper på Oslo Børs og Euronext Expand, men det finnes mange eksempler på at andre selskaper fullt ut eller for en større del følger anbefalingen. NUES bygger på et «følg eller forklar»-prinsipp («comply or explain»).

NUES regnes som «soft law», i motsetning til bl.a. selskapslovgivningen, som betegnes som «hard law». Begrepsbruken henspiller på at NUES ikke er rettslig bindende (bortsett fra når den gjengir det som allerede følger av lovgivning), i motsetning til selskapslovgivningen, som det er en rettslig plikt til å følge, og hvor overtredelse kan påberopes gjennom søksmål. Det er dermed ikke et absolutt krav at selskapene må følge NUES, men det må gis en forklaring på hvorfor anbefalingene i tilfelle fravikes. Tanken bak reguleringsmetoden er at NUES ikke bør legge opp til for streng regulering, samtidig som aksjemarkedet, kreditorer og andre medkontrahenter og samfunnet for øvrig, skal få innsyn i selskapets virksomhet dersom anbefalingene fravikes. NUES er imidlertid ikke uten enhver rettslig betydning. Bl.a. kan NUES spille en viss rolle når innholdet i aksjelovgivningen skal fastslås gjennom tolkning.

1.9 Juridisk litteratur

En praktisk viktig kilde til informasjon er bøker, tidsskriftartikler mv. (juridisk litteratur). Forskjellige lovkommentarer, som finnes elektronisk på www.lovdata.no, kan være et nyttig hjelpemiddel. Hvis de oppfatninger som hevdes i juridisk teori, lar seg forene med lovtekst, lovforarbeider, rettspraksis mv., og dessuten virker veloverveide og fornuftige, vil de nok bli tillagt stor vekt ved løsningen av rettsspørsmål.

1.10 EØS‑/EU‑rett

EØS-/EU-rett er blitt en stadig viktigere side ved norsk rett. Som utgangspunkt er riktignok EU-retten bare bindende for EUs medlemsstater. Men gjennom

Juridisk metode 7

EØS-loven fra 1992 er den delen av EU-retten som Norge sluttet seg til ved EØS-avtalen, blitt en del av norsk rett. Nyere EU-regler blir også implementert i norsk rett. Dette har betydning for de fleste rettsområder som behandles i læreboken Lov og Rett for Næringslivet. Dessuten er norske lover stort sett søkt harmonisert med EU-reglene. For eksempel er både aksjeloven og allmennaksjeloven utformet på bakgrunn av kravene som følger av EUs selskapsrett. Blant de mest sentrale elementer i EU-retten er for det første traktatene, særlig Unionstraktaten og EF-traktaten. Traktatene regulerer fordelingen av kompetansen (makten, myndigheten til å fastsette regler) mellom EU og medlemsstaten, beslutningsprosessen og EU-institusjonenes kompetanse og utstrekningen av dem på hvert enkelt politikkområde. Videre finnes det sentrale regler i forordninger, som er bindende for EU-statene så langt de rekker. Forordningene gjelder slik de er, og nasjonal lovgiver kan ikke vedta nasjonale regler som avviker fra forordninger. Tekstene skal være identiske i alle EU-stater. Direktiver er derimot ikke bindende slik de er skrevet, men krever nasjonal gjennomføring på en slik måte at direktivets målsetning respekteres, samtidig som form og midler kan bestemmes på nasjonalt nivå. Ytterligere en form for EU-regler er gitt som rekommandasjoner, det vil si anbefalinger som formelt sett ikke er rettslig bindende, men som likevel normalt følges opp gjennom nasjonal lovgivning.

EØS-avtalens hoveddel skal i det vesentlige gjelde som norsk lov, jf. EØSloven § 1. Dette innebærer for det første at det i det vesentlige gjelder tilsvarende regler i Norge som i EU om «de fire friheter», dvs. fri bevegelighet for varer, personer, tjenester og kapital. Fri bevegelighet for personer omfatter ikke bare fysiske personer (og da spesielt arbeidstakere), men også juridiske personer (f.eks. selskaper). Videre gjelder det etableringsretten og konkurranseregler. Da EØS-avtalen ble inngått i 1992, gjennomførte Norge alle relevante direktiver og forordninger. Senere har Norge fortløpende gjennomført nye relevante direktiver og forordninger. Et viktig eksempel på en EU-forordning er personvernforordningen (GDPR), mens f.eks. aksjeloven og allmennaksjeloven er utformet på bakgrunn av EUs direktiver på selskapsrettens område. Dersom Norge ikke har gjennomført en EØS-forpliktelse eller har gjort dette mangelfullt, er Norge forpliktet til å rette på dette.

Norske lov- og forskriftsbestemmelser som er ment å gjennomføre Norges EØS-forpliktelser, skal ved motstrid «gå foran andre bestemmelser som regulerer samme forhold», jf. EØS-loven § 2. Ved tolkingen av norske lov- eller forskriftsbestemmelser som har EØS-bakgrunn, skal praksis fra EU-domstolen tillegges meget stor vekt.

For å sikre mest mulig ensartet tolkning av EU-rett innenfor EU og EØSområdet uten at norske domstoler skal være direkte underlagt EU-domstolen, ble EFTA-domstolen etablert, jf. EØS-avtalen art. 108 (2) og ODA-avtalen art. 27 til 41. Domstolen behandler saker om brudd på EØS-forpliktelser anlagt av EFTAs overvåkningsorgan (ESA), EFTA-statene og saker anlagt mot ESA. EFTA-domstolen kan også avgi rådgivende uttalelser om tolkningen av

8 Juridisk metode

EØS-rettslige spørsmål, dersom den blir anmodet om dette av en domstol i et av EFTA-landene. I praksis legger norske domstoler stor vekt på EFTAdomstolens uttalelser til tross for at de bare er rådgivende.

1.11 Folkerett

Folkerett omfatter tradisjonelt bare rettsregler mellom stater, men i dag gjelder også folkeretten i en viss grad mellom internasjonale organisasjoner og stater og mellom stater og individer. Folkeretten bygger i hovedsak på internasjonale avtaler (det vil si traktater, av og til kalt for konvensjoner, m.m.) og folkerettslig sedvane (det vil si statenes egen praksis). Folkeretten blir derfor ikke bindende før statene har samtykket til traktaten gjennom avtalebinding eller gjennom praksis. Eksempel på en folkerettslig regel er at ingen stat kan bruke makt mot en annen stat. Selv om de fleste konvensjoner ikke direkte gir rettigheter og plikter til norske borgere, kan de ha betydning for norske borgeres rettsstilling. (Folkerett på engelsk heter «international law» som av og til feilaktig oversettes til «internasjonal lov»).

1.12 Menneskerettigheter

Menneskerettigheter er en del av folkeretten, men siden de står i en særstilling, omtales de gjerne for seg selv. Menneskerettigheter er grunnleggende rettigheter alle mennesker har, uansett kjønn, religion, alder eller nasjonalitet. Tanken om at det finnes universelle menneskerettigheter, oppsto for flere hundre år siden, men det var først med FNs opprettelse i 1945 at arbeidet med å regulere dette virkelig tok til. I 1948 ble FNs verdenserklæring for menneskerettigheter vedtatt. Senere har FN vedtatt ni konvensjoner som utdyper forskjellige rettigheter. Eksempler er barns rettigheter og kvinners rettigheter.

I Norge er de fleste menneskerettighetskonvensjonene, herunder Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven (mrl.). I menneskerettsloven slås det også fast at konvensjonene skal «gå foran bestemmelser i annen lovgivning» dersom det oppstår motstrid, jf. mrl. § 3. Konvensjonene har derfor en særegen stilling ved løsning av rettsspørsmål. Dette innebærer at også rettsregler skapt utenfor Norges grenser spiller en viktig rolle i norsk rett. Det samme er konsekvensen av at en rekke av menneskerettighetene er blitt grunnlovfestet, jf. Grl. § 92 til § 113.

Mange norske bedrifter har avgitt erklæringer om at de slutter seg til FNs bærekraftsmål, se kap. 2. Bærekraftsmålene er verdenssamfunnets felles definisjon av de mest sentrale utfordringene for en bærekraftig utvikling. Bærekraftsmålene fungerer som en felles global arbeidsplan for land, næringsliv og sivilsamfunn. Det er nokså vanlig at bedrifter konsentrerer seg om bærekraftsmål som gjelder saksområder der bedriftene kan ha innvirkning, uten at bedriftene dermed tar avstand fra andre bærekraftsmål.

Juridisk metode 9

FN har også utviklet ti prinsipper for ansvarlig næringsliv. Prinsippene gir føringer for hvordan virksomhetene sikrer ansvarlig drift innen menneskerettigheter, arbeidsliv, antikorrupsjon og miljø. Mer enn 200 norske selskaper er medlem av UN Global Compact (UNGC), som er FNs organisasjon for bærekraftig næringsliv. Selskaper som melder seg inn i UN Global Compact, forplikter det seg til å følge de ti prinsippene og rapportere årlig på dem. Selskaper som rapporterer i henhold til UN Global Compacts rapporteringsmåte kan ha konkurransefordeler i for eksempel anbudsprosesser.

10 Juridisk metode

Lov og Rett for Næringslivet er et praktisk juridisk oppslagsverk som består av lærebok og lovsamling. Bøkene retter seg i første rekke mot næringsdrivende og studenter under utdanning innen markedsføring, økonomi, administrasjon og revisjon uten særskilte forkunnskaper i rettslære. Forfatterne gir en bred oversikt over rettslige rammebetingelser for virksomhetens handlefrihet i markedet og bedriftsinterne og offentligrettslige forhold.

Læreboken omfatter 18 kapitler som behandler sentrale rettsspørsmål av betydning for den daglige drift av næringsvirksomhet. Årets utgave av læreboken er oppdatert med lovendringer sanksjonert inntil 1. juli 2023.

Lovsamlingen utgis i eget bind. Den er oppdatert pr. 1. juli 2023 og inneholder 135 lover og forskrifter av sentral betydning for næringslivet og dekker alle rettsområder som behandles i læreboken. Nytt av året er regnskapsførerloven som erstatter loven fra 1993 og bl.a. innfører tittelen statsautorisert regnskapsfører, og låneformidlingsloven som regulerer foretak som utelukkende driver virksomhet ved ervervsmessig formidling av lån eller garanti for lån.

Særlig foretaksregisterloven, forbrukerkjøpsloven, arbeidsmiljøloven, markedsføringsloven og angrerettloven er endret i betydelig grad. Folketrygdloven har fått en lang rekke nye bestemmelser som klart viser trygdelovgivningens underordning til EØS­retten. I alt er over 270 endringer i 41 av lovene siden 2022 inntatt i samlingen.

Sverre F. Langfeldt er tidligere studierektor i juridiske fag ved Handelshøyskolen BI, avdelingssjef ved EU­domstolen i Luxembourg, direktør for EFTA­domstolen i Genève og rådgiver ved Menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

Tore Bråthen er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI og professor II ved Universitetet i Tromsø.

Monica Viken er professor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

Stine Winger Minde er høyskolelektor i forretningsjus ved Handelshøyskolen BI.

ISBN 978-82-450-4739-4

Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.