formuleringen at det dreier seg om gjetere og sankere. Underveis sier så fortellingen at de tolv stammene blir et «folk» som anerkjenner Moses og Aron som sine ledere. Moses gir stammene en felles lov som de bærer med seg som et mobilt kultsted, «paktens ark». Etter hvert etableres så et jødisk kongedømme under Saul, David og Salomo, der Bibelen forteller om oppbygging av infrastruktur, kamper mot nabofolk i tilgrensende territorier og byggingen av tempelet i Jerusalem som skal inneholde «paktens ark». Kongedømmet blir så svekket, delt og senere erobret. Jødefolket blir ført bort i det babylonske fangenskap, Salomos tempel blir ødelagt, og «paktens ark» blir krigsbytte. Drømmen om å vende tilbake blir nå for første gang formulert som den evige diasporahilsen «Neste år i Jerusalem». Utviklingslinjen i denne fortellingen blir altså: 1. En familiegruppe søker nye beite- og jaktmarker i et «lovet» land. 2. En storfamilie eller en ætt drar til Egypt. 3. Et stammesamfunn av tolv stammer, utgått fra samme ætt, begynner tilbakereisen under en leder/høvding. 4. Underveis får de felles lover som også blir et mobilt kultsted – de blir et «folk». 5. Sankerne og gjeterne slår seg ned i «det forjettede land» og blir bofaste med infrastruktur og kongedømme. Tempelet blir et permanent kultsted i Jerusalem. 6. I den nye utlendigheten i Babylon blir drømmen om det tapte territoriet med kultsenteret Jerusalem en viktig del av den jødiske identitet. Territorialitetens betydning øker gjennom fortellingen.
Forholdet mellom sentrum og periferi Den arabiske statsmannen og historikeren Ibn Khaldun levde på slutten av 1300-tallet og var en av de første som utviklet en teori om
18 | LAND, MAKT OG FØLELSER
104726 GRMAT Land, makt og folelser 140101.indd 18
30.10.14 14:31