18
InnlednIng
basert på personlige eller andres erfaringer og laget for å formidle praktiske råd og metoder. Men som et vitenskapelig felt er konfliktteorien av relativt ny dato. Konfliktfaget vokste frem som et viktig internasjonalt og tverrfaglig felt i tiden etter annen verdenskrig. Viktig var etableringen av Journal of Conflict Resolution som et internasjonalt tidsskrift for allmenn konfliktteori i 1957. Blant pionerene i Norge, men også internasjonalt, var Johan Galtung, som grunnla Institutt for fredsforskning (senere PRIO) i 1959. Internasjonalt kan Morton Deutsch, Thomas Schelling, Richard Walton og Robert McKersie nevnes blant de sentrale navn fra 1960- og -70-årene. Siden har utviklingen skutt fart, og faget er i dag etablert som et sentralt og viktig forskningsfelt med en skare av teoretikere og praktikere i en rekke land. Bare i løpet av de siste årene har det kommet flere sentrale innføringsbøker og håndbøker på området (Bercovitch, Kremenjuk og Zartman 2009; Deutsch, Marcus og Coleman 2014; Kriesberg og Dayton 2012; Moffitt og Bordone 2005; Wilmot og Hocker 2010). Årlig publiseres det flere monografier og en rekke forskningsartikler, og det finnes internasjonale foreninger som International Association for Conflict Management, som arrangerer årlige konferanser som samler et stort antall forskere fra hele verden. Fagfeltet er etablert ved en rekke av de ledende universiteter i verden, noen steder knyttet til fagmiljøer med vesentlig innslag av samfunnsvitenskap og psykologi, andre steder i vesentlig juridiske fagmiljøer. Det som slik i vid forstand kan omtales som konfliktteorien, konfliktfaget eller konflikthåndteringsfaget, har langt på vei en felles identitet, selv om det også finnes viktige forskjeller og nyanser mellom ulike retninger og deler. Fagfeltet bygger på to fundamentale premisser som også er sentrale for denne boken. Det første premisset gjør gjeldende at det finnes visse fellestrekk ved alle sosiale konflikter – fra disputter i familien til krig mellom nasjoner og internasjonal terrorisme. Knappe ressurser, statusbehov, gruppemedlemskap, verdimotsetninger eller normbrudd kan føre til konflikt enten partene er individer, organisasjoner eller stater. Frustrasjon kan lede til aggresjon hos både individer og stater. Man forhandler i så vel familiesaker som i konflikter mellom partene i arbeidslivet og i internasjonale relasjoner. Dynamikken bak konfliktadferd på ett livsområde (familien, arbeidslivet eller næringslivet) eller ett nivå (mellommenneskelig eller mellom grupper) er relevant for forståelsen av konfliktadferd på andre livsområder og nivåer. Mønstre og prosesser har likhetstrekk i alle konflikter, på tvers av livsområder og nivåer. Det er derfor grunnlag for en samlet