Kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid (9788245033588) by Fagbokforlaget

Forfatterne tar utgangspunkt i samtaler og fortellinger fra egen praksis, og viser hvordan man kan samtale med mennesker i ulike situasjoner og med ulike lidelser og utfordringer. Boken har blant annet kapitler om kommunikasjon i akutte situasjoner og med kronisk syke, samtaler med eldre, barn og med mennesker som kommer fra andre kulturer, og om samhandling mellom ulike hjelpetiltak. Kapitlene har også mange gode eksempler på hjelpemidler som kan benyttes. Boken retter seg til grunnutdanningene innenfor helse- og sosialfagene, men er også aktuell for de som allerede arbeider i helse- og sosialtjenesten.

ISBN 978-82-450-3358-8

KOMMUNIKASJON I KLINISK OG SOSIALT ARBEID

Vi samtaler sjelden om selve samtalen i en hektisk hverdag ved omsorgssenteret, i hjemmebasert omsorg, i sykehuset, i boligen eller ved NAV-kontoret. Bevissthet om den gode samtalen og hvordan vi kommuniserer, vil påvirke relasjonen til den andre. Å vise interesse, sette av tid og lytte bidrar både til den andres beste og til brukermedvirkning. God kommunikasjon skaper dermed tillit, trygghet, åpenhet og motivasjon.

FRØY DI S P ERN Y VASSET SVEN I N G E MO L N ES (RED.)

Kan god kommunikasjon mellom helse- og sosialpersonell og brukere, pasienter og pårørende føre til bedre helse og tryggere hverdag for de som trenger omsorg og bistand? Svaret er nok ja, og i denne boken vil du finne noen svar på hvorfor.

KOMMUNIKASJON I KLINISK OG SOSIALT ARBEID FRØYDIS PERNY VASSET SVEN INGE MOLNES (RED.)

KOMMUNIKASJON I KLINISK OG SOSIALT ARBEID F RØY D IS P E RNY VA S S E T SV EN IN G E M O LNE S (R E D.)

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3358-8 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved Martin Molvær Figur side 161 ved Martin Molvær Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord Denne boken, Kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid, er en lærebok for bachelorstudenter innen helse- og sosialfag, men boken er også aktuell for de som allerede arbeider i helse- og sosialtjenesten, og elever innen helse- og sosialfag ved fagskole og videregående skole. Hensikten er å belyse hvordan helse- og sosialpersonell kan møte pasienter, klienter, brukere, pårørende og andre tilsatte i ulike situasjoner. Hvordan man møter den andre og kommuniserer, både verbalt og nonverbalt, vil komme til å påvirke relasjonen til den andre. God kommunikasjon kan skape tillit, trygghet, åpenhet, motivasjon og engasjement, mens mindre hensiktsmessig kommunikasjon i verste fall kan skade den andre. Som menneske kommuniserer man hele tiden. Det kan være gjennom sittestilling, håndbevegelser, øyekontakt, nærhet og avstand, og gjennom andre signaler man sender til den andre. Helse- og sosialpersonell kan vise interesse for den andre, sette av tid, lytte, vise forståelse, eller de kan være mest opptatt av sine prosedyrer og få jobben gjort. God kommunikasjon er til tider utfordrende, og helse- og sosialpersonell vet ikke alltid hvordan de best kan kommunisere til den andres beste for å bidra til brukermedvirkning og for at det en selv kommuniserer, skal bli forstått. Som leser vil du gjennom bokens kapitler møte pasienter, klienter, brukere, pårørende og tilsatte i ulike situasjoner, gjennom historier fra «Silvik kommune», som er en tenkt kommune. Forfatterne av boken vet at kommunikasjonsundervisningen foregår i klasserom, men også at det er i praksisfeltet at en virkelig får utviklet sin evne til å kommunisere godt. I denne boken forsøker vi å knytte teori og praksis sammen, og på den måten prøve å hjelpe deg som leser til å se helheten og kompleksiteten i de ulike situasjonene. Det finnes ofte ikke noen fasitløsning for hvordan man kommuniserer med de ulike pasientene, brukerne, pårørende eller med andre. Som nevnt kan boken brukes både i sosialt og i klinisk arbeid. Her legges først vekt på kommunikasjon i det kliniske arbeidet, men utfordringer med syn/

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

hørsel/aldring/psykisk helse og mennesker med minoritetsbakgrunn kunne like gjerne vært en del av sosialt arbeid. Vi vil takke forfatterne, Berit Misund Dahl, Gerd E.M. Nordhus, Marit Følsvik Svindseth, Wenche Lervik og Helle Vasset, som har bidratt med sin fagkunnskap og delt den med dere lesere. Vi vil også rette en stor takk til fagredaktør Ellen Aspelund og ledelsen i Fagbokforlaget som har hatt tro på boken og gitt oss gode tilbakemeldinger. Sula/Vigra, desember 2020 Frøydis Perny Vasset og Sven Inge Molnes

Innhold Innledning ........................................................................................... Kontekst og persongalleri ..........................................................................

15 15

Del 1 Kommunikasjon med eldre mennesker Kapittel 1

Generell kommunikasjon med eldre mennesker .....................................

Frøydis Perny Vasset

Det å ta kontakt med eldre pasienter ............................................................ Livshistoriefortellinger .............................................................................. Eldre menneskers sosiale nettverk ............................................................... Oppsummering ......................................................................................

21 24 24 26

Kapittel 2

Kommunikasjon med mennesker som har hørsels- og synshemning .......

Frøydis Perny Vasset

Hørselstap ............................................................................................. Synshemninger ....................................................................................... Synshjelpemidler..................................................................................... Tilrettelegging av leilighet, skole, arbeid eller sykehjemsbygg ............................ Oppsummering ......................................................................................

27 31 32 34 35

Kapittel 3

Kommunikasjon med eldre mennesker som har kognitiv svikt / demenssykdom ....................................................................................

Frøydis Perny Vasset

Helsepersonells kommunikasjon med personer med kognitiv svikt ..................... Reminisens (minnearbeid) ......................................................................... Realitetsorientering ................................................................................. Validering .............................................................................................. Speiling og guiding .................................................................................. Marte Meo-metoden ................................................................................ Oppsummering ......................................................................................

38 38 39 40 41 42 42

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

Kapittel 4

Kommunikasjon med mennesker som har afasi ......................................

Frøydis Perny Vasset

Motorisk afasi ......................................................................................... Sensorisk afasi ........................................................................................ Global afasi ............................................................................................ Anomisk afasi.......................................................................................... Apraksi .................................................................................................. Dysartri ................................................................................................. En logoped kan hjelpe .............................................................................. Ulike hjelpemidler til afasirammede pasienter ................................................ Oppsummering ......................................................................................

45 46 47 47 48 49 49 49 53

Litteratur til del 1 ..................................................................................

Del 2 Samtale med mennesker som har uhelbredelig sykdom Kapittel 5

Kommunikasjon med pasienter som har kroniske lidelser .......................

Frøydis Perny Vasset og Sven Inge Molnes

Generelt om motiverende intervju i kommunikasjon med pasienter med kroniske lidelser................................................................................ Hjelpetiltak ved kroniske lidelser ................................................................. Kroniske lidelser med pustebesvær.............................................................. Dialog og monolog er de mest vanlige formene for kommunikasjon i helseinstitusjoner ................................................................................... Hjelp i grupper........................................................................................ Å tenke innovativt med bruk av velferdsteknologi ............................................ Oppsummering ......................................................................................

62 63 67 67 69 71 72

Kapittel 6

Samtaler med personer som har en uhelbredelig sykdom .......................

Sven Inge Molnes

Behovet for informasjon ............................................................................ Innledende samtale.................................................................................. Finnes det vanskelige pasienter? ................................................................. Pasienter som ønsker å benytte seg av alternativ behandling ............................. Å forberede seg til utfordrende samtaler gjennom simulering ............................ Oppsummering ......................................................................................

74 77 78 79 80 81

innhold 9

Kapittel 7

Kommunikasjon med pasienter ved livets slutt ......................................

Sven Inge Molnes

Døden en naturlig del av livet ..................................................................... Edmonton Symptom Assessment System (ESAS) som støtte til kommunikasjonen Eir, web-basert kommunikasjonsplattform..................................................... Tankereiser som strategi for økt velvære ........................................................ Å være til stede........................................................................................ Oppsummering ......................................................................................

83 85 88 88 89 90

Kapittel 8

Kommunikasjon med pårørende til alvorlig syke og døende mennesker ..

Sven Inge Molnes

Pårørende og nærmeste pårørende ............................................................. Involvering av pårørende ........................................................................... Pårørendes kunnskap om livets slutt ............................................................ Oppfølging av pårørende .......................................................................... Oppsummering ......................................................................................

91 92 93 94 95

Litteratur til del 2 ..................................................................................

Del 3 Kommunikasjon i akutte situasjoner Kapittel 9

Kommunikasjon med personer i akutte situasjoner ................................ 103 Sven Inge Molnes

Medisinsk nødtelefon ............................................................................... Akutt helsehjelp på stedet.......................................................................... Vanlige menneskelige krisereaksjoner .......................................................... Oppsummering ......................................................................................

104 106 106 108

Kapittel 10

Tverrprofesjonelt samarbeid i akutte situasjoner .................................... 109 Sven Inge Molnes

Koordinerte akuttmedisinske tjenester ......................................................... Samarbeidet mellom nødetatene ................................................................ ISBAR – kommunikasjonsoverføring ............................................................ Debrifing etter akutte arbeidssituasjoner ...................................................... Samtrening ............................................................................................ Oppsummering ......................................................................................

110 112 113 114 115 116

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

Kapittel 11

Pårørende i akutte situasjoner .............................................................. 117 Sven Inge Molnes

Varsle pårørende i akutte situasjoner ............................................................ Ivaretagelse av pårørende .......................................................................... Bruk av sosiale medier (SoMe) ved ulykker og akutte hendelser .......................... Oppsummering ......................................................................................

118 118 120 122

Kapittel 12

Når døden inntreffer ............................................................................. 123 Sven Inge Molnes

Ivaretagelse av de etterlatte ....................................................................... 124 Samtale med etterlatte.............................................................................. 126 Oppsummering ...................................................................................... 127 Kapittel 13

Kommunikasjon med foreldre på nyfødtintensiv avdeling ...................... 128 Wenche Lervik og Frøydis Perny Vasset

Innledning ............................................................................................. Nyfødtintensiv avdeling ............................................................................ Foreldres følelser i nyfødtintensiv avdeling .................................................... Lytte til de som trenger støtte ..................................................................... Hvis barnet ikke lever opp.......................................................................... Oppsummering ......................................................................................

128 129 130 132 133 134

Litteratur til del 3 .................................................................................. 135 Del 4 Kommunikasjon med barn Kapittel 14

Kommunikasjon med barn og unge ....................................................... 141 Berit Misund Dahl

Erik H. Erikson om personlighetsutvikling hos barn og unge .............................. Utvikling av helsekompetanse / health literacy hos barn ................................... Empowerment gjennom veiledning ............................................................. Opplevelse av sammenheng (OAS) .............................................................. Dialog med mål om mestring i eksempelet barn med astma .............................. Løft-metoden.......................................................................................... Helsesamtalen med skoleelever .................................................................. Bruk av teknologi i kommunikasjonen ..........................................................

141 143 144 145 146 147 148 149

innhold 11

Strategier for å oppnå god kontakt med ungdom ............................................ 150 Forandringsfabrikken – Snakke snilt ............................................................. 151 Oppsummering ...................................................................................... 152 Kapittel 15

Barnesamtaler i barneverntjenesten ..................................................... 153 Helle Vasset og Frøydis Perny Vasset

Hvordan sikre at barnet får den informasjon det har krav på ............................... Den dialogiske samtalemetoden som skulle brukes i Silvik ................................ Å ta barn på alvor ..................................................................................... Hvilke andre hjelpemidler kan man bruke for å kommunisere med barn ............... Tegninger i samtalen ................................................................................ Oppsummering ......................................................................................

154 156 159 160 161 161

Kapittel 16

Kommunikasjon i møte med barn og unge med utagerende adferdsvansker .................................................................................... 163 Helle Vasset og Frøydis Perny Vasset

Kommunikasjon med enslige mindreårige flyktninger ...................................... Kommunikasjon og støtte til ungdommer med utagerende adferd ...................... Traumesensitiv omsorg ............................................................................. Trygghet – ved utagerende adferd ............................................................... Relasjon ................................................................................................ Følelsesregulering ................................................................................... Oppsummering ......................................................................................

164 165 166 166 167 168 168

Litteratur til del 4 .................................................................................. 169 Del 5 Kommunikasjon med mennesker som har psykiske lidelser Kapittel 17

Generelt om psykiske lidelser ............................................................... 177 Marit Følsvik Svindseth

Forekomst og klassifisering av psykiske lidelser .............................................. 177 Kommunikasjon med psykisk syke ............................................................... 178 Oppsummering ...................................................................................... 180 Kapittel 18

Kommunikasjon med mennesker som lider av angst .............................. 181 Marit Følsvik Svindseth

Oppsummering ...................................................................................... 183

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

Kapittel 19

Kommunikasjon med mennesker som har depressive lidelser ................. 184 Marit Følsvik Svindseth

Oppsummering ...................................................................................... 188 Kapittel 20

Kommunikasjon med mennesker som har suicidale tanker ..................... 189 Marit Følsvik Svindseth

Oppsummering ...................................................................................... 193 Kapittel 21

Kommunikasjon med mennesker som har psykiske plager og er rusavhengige............................................................................... 194 Marit Følsvik Svindseth

Oppsummering ...................................................................................... 197 Kapittel 22

Kommunikasjon med mennesker i psykose ............................................ 198 Marit Følsvik Svindseth

Oppsummering ...................................................................................... 201

Litteratur til del 5 .................................................................................. 202 Del 6 Kommunikasjon i sosialt arbeid Kapittel 23

Kommunikasjon i NAV .......................................................................... 207 Frøydis Perny Vasset og Helle Vasset

Sosial hjelp ............................................................................................. En målsetning er å redusere sykefravær ........................................................ Fravær av arbeid gir svekket samfunnsmessig deltagelse og sosialt nettverk ......... Arbeid med flyktninger – i NAV ................................................................... Oppsummering ......................................................................................

208 209 210 211 213

Kapittel 24

Kommunikasjon med mennesker som har en utviklingshemning ............ 214 Frøydis Perny Vasset

Ulike syndrom......................................................................................... 215 Hvordan samhandle med utviklingshemmede ............................................... 216 Oppsummering ...................................................................................... 219

innhold 13

Kapittel 25

Kommunikasjon med rusmisbrukere ved hjelp av motiverende intervju .. 221 Sven Inge Molnes

Misbruk og avhengighet ........................................................................... Å møte personer med rusmisbruk og avhengighet .......................................... Motiverende intervju ................................................................................ Familie og pårørende ................................................................................ Oppsummering ......................................................................................

222 223 223 228 228

Litteratur til del 6 .................................................................................. 229 Del 7 Kommunikasjon med mennesker fra andre kulturer Kapittel 26

Kultursensitiv kommunikasjon .............................................................. 235 Gerd E.M. Nordhus

Et mangfoldig Norge ................................................................................ Noen ord om kultur .................................................................................. En kultursensitiv tilnærming ...................................................................... Oppsummering ......................................................................................

235 237 239 240

Kapittel 27

Tolk og tolkebruk .................................................................................. 241 Gerd E.M. Nordhus

Tolking i helse- og sosialtjenesten ................................................................ Hva er en tolk? ........................................................................................ Hvordan får man tak i en tolk?..................................................................... Ulike former for tolkesamtaler..................................................................... Planlegging av en tolket samtale ................................................................. Gjennomføring av en tolket samtale ............................................................. Oppsummering ......................................................................................

241 242 243 244 245 246 248

Kapittel 28

Kommunikasjon på tvers av kulturer og forståelsesmåter ....................... 249 Gerd E.M. Nordhus

Individualisme og kollektivisme .................................................................. Ære, skam og ansikt ................................................................................. Høy- og lavkontekstkommunikasjon ............................................................ Forståelsen av tid .....................................................................................

249 250 251 252

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

Maktavstand .......................................................................................... Syn på helse og sykdom ............................................................................ Nonverbal kommunikasjon ........................................................................ Oppsummering ......................................................................................

252 253 254 255

Litteratur til del 7 .................................................................................. 256 Forfatterpresentasjoner ........................................................................ 259 Stikkordregister ................................................................................... 261

Innledning Boken har syv deler. Alle delene har en case som omhandler Silvik kommune og innbyggerne der. Silvik kommune har 50 000 innbyggere, med alle helse- og sosialtjenester.

Kontekst og persongalleri Kommunen har et omsorgssenter med ulike avdelinger. I boken leser du om Iver som bor i avdeling Gul ved Leikås omsorgssenter. Han er 98 år. Ingrid bor også ved omsorgssenteret, hun er 78 år og har hatt demens en stund. Hun bor i en avdeling som er tilrettelagt for personer med demens. Marianne, en enslig dame på 70 år som har KOLS og lungekreft, har fått plass på langtidsavdelingen. Jarle er bare 60 år. Han fikk plass for en måned siden ved intermediæravdelingen, der de har to palliative senger. Du leser også om Lisbeth, konen til Jarle. Kommunen har også en hjemmebasert omsorg. Her leser vi om Astrid Hansen, som er 78 år og bor hjemme i sin egen leilighet og er litt ensom iblant. Live har, så lenge hun kan huske, hatt revmatoid artritt (RA) og trenger litt hjelp til egenomsorg. Du vil også bli kjent med psykisk helseteam og Mary, Lina, Magnus og Peter, som sliter med ulike psykiske plager. Mary er 50 år og har vært plaget av depresjon i fem måneder. Lina er 23 år og henvist fra fastlegen til psykisk helseteam i kommunen på grunn av udefinert angst og lavt stemningsleie. Magnus er 32 år, og hadde en vanskelig barndom og har ruset seg siden han var 13 år. Peter er 30 år og besøker i dag sin fastlege for å få medisiner mot malaria. Kommunen har også et lokalsykehus. Vi leser om Hans-Ivar, som ble rammet av hjerneslag for noen måneder siden. Han er bare 70 år, men sliter med språket etter hjerneslaget. Du vil også lese om Jorid, som har fødselsrier og blødninger, selv om det er mer enn to måneder til termin.

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

Du vil også lese om livet ellers i Silvik. Kristian er på vei til jobb. Når han kommer frem til Silvik rådhus, ser han at det har samlet seg en del personer rundt hovedinngangen. Bodil ligger på bakken. Du hører også om Kariann, som er på vei til jobb og brått mister grepet på bilen og den skjærer ut til siden, der bilen treffer en fjellskrent. Du leser om Marius, mannen hennes, som blir oppringt av Silvik sykehus. Barneverntjenesten i Silvik har ansvar for Lise på seks år med astma, og ungdommene Johan, Peter og Halvard. De er tre unge gutter som barnevernet er i kontakt med. Johan og Peter er brødre på fire og åtte år. Den sosiale tjenesten i Silvik består av flyktningtjenesten, boenhet for utviklingshemmede, NAV og et behandlingssenter for avhengighetsbehandling. Behandlingssenteret har fått en ny bruker. Stig, som er 27 år, har innrømmet for sine foreldre at han har et rusproblem og ønsker hjelp. Kommunene har også en tilrettelagt bolig for enslige mindreårige flyktninger. Det å arbeide i denne boenheten kan være utfordrende, fordi flyktninger ofte har alvorlige traumer. De fem mindreårige enslige flyktningene fra Afghanistan og Eritrea har NAV ansvar for i samarbeid med barneverntjenesten. En av dem, den 14 år gamle Amin, våkner en natt av et mareritt om tiden på flukt. Han får panikk og begynner å rasere rommet sitt. Kommunene har også boenhet for utviklingshemmede. Kjetil er en liten gutt som alle på avdelingen er blitt glad i. Han er ti år og har Downs syndrom. Som andre kommuner har også Silvik tatt imot flytninger. Amira er 44 år og kom til Norge som overføringsflyktning fra Syria for noen måneder siden. Hun er blitt bosatt i Silvik kommune sammen med sin ektemann og datter på åtte år. Diabetessykepleier Marit har fått informasjon om at Amiras morsmål er arabisk, som også er hovedspråket i Syria.

del 1

Kommunikasjon med eldre mennesker

Kapittel 1

Generell kommunikasjon med eldre mennesker Frøydis Perny Vasset

Dette kapittelet handler om kommunikasjon med eldre personer. Eldre er ikke en homogen gruppe, men vi mener likevel at det her er noen grunn leggende verdier en som helse og sosialarbeider må ha kunnskap om og ta hensyn til. Du skal derfor reflektere over hvordan du kan kommunisere med eldre mennesker generelt. I kapittelet vil du bli kjent med noen livshistorier, og du vil få arbeide med disse for å øve deg på å legge til rette i tråd med personsentrert omsorg og brukermedvirkning. Du vil også lære mer om nettverkskartlegging og hvem eldre personer vanligvis har sosialt samvær med i det daglige.

Case Astrid Hansen er 78 år og bor hjemme i sin egen leilighet. Hun presiserer at mange av hennes venner er døde, og at hun savner dem. Flere andre venner har fått demenssykdom, noe hun syns er trist. Hun er enke og har vært det i mange år, men har to voksne barn og noen barnebarn som bor i nærheten av henne.

Det å ta kontakt med eldre pasienter Eldre mennesker er den gruppen pasienter som øker mest i helsetjenesten, spesielt de eldste eldre. Noen av de eldre er ensomme, ofte fordi ektefelle og andre nære personer er døde. Med økende alder er det større sannsynlighet for å bli syk og hjelpetrengende, og mange må ha hjelp til egenomsorg den siste delen av livet. Kommunikasjonsevnen påvirkes også av aldringsprosesser. Selv om intellektet og evnen til å forstå, lære og løse problemer fortsatt er god, går gjerne de fysiske og mentale prosessene noe langsommere enn tidligere. Det er likevel mye

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

som kan tyde på at egen mentalitet og holdninger til omgivelser har innflytelse på egen helse når en blir gammel. Det grunnleggende er at man arbeider med hjernetrim. Eksempler på det kan være kryssord, diskusjoner med andre, lese og så videre. Det vil si at den mentale aldringsprosessen kan utsettes (Langer, 2009). Det er også grunnleggende at eldre mennesker får utføre aktiviteter og være delaktig i gjøremål innenfor egne interesseområder. Personorientert, helsefremmende kommunikasjon med eldre mennesker forutsetter at man ikke ser på det eldre mennesket utelukkende som gammel og skrøpelig, men som en person med ulike interesser og ressurser. Det er også helt grunnleggende at helsepersonell er til stede i øyeblikket, og slik kan oppdage og forstå den andres interesser, gleder og sorger. Hva er det som gir den andre energi og gleder? Det vi vet er at det ikke er nok bare å spørre, men at man må bruke forskjellige elementer av aktiv lytting. Ulike generasjoner har ofte forskjellige blikk på hva som er viktig og legger ulike normer og verdier til grunn for sine syn på det. Verden slik den var da den eldre vokste opp og levde sitt yrkesaktive liv, er på mange måter annerledes enn slik verden er nå. Men den eldre har konteksten fra egen oppvekst med seg – som en viktig del av sitt verdigrunnlag. Det er med på å forme preferanser og ønsker i dag. I en travel hverdag i hjemmebasert omsorg kan det være en utfordring å skulle innstille seg til eldre menneskers tempo. Det å oppdage hva som gir den eldre pasienten energi, og å forsøke å gripe tak i hva som fanger personens oppmerksomhet, er helt sentralt når man skal legge til rette for personsentrerte tjenester og når en vil gi eldre mennesker en utfordring. Her kan tjenestene ha ulike utfordringer, slik som for eksempel dersom helsetjenesten baserer seg på vikarbyrå og/eller arbeidskraft med et annet morsmål enn pasienten en skal hjelpe (Eide og Eide, 2017). Forskjellen mellom helsepersonells utgangspunkt, som kan være det å kartlegge i forhold til grunnleggende behov, og det å skulle ivareta brukerperspektivet og brukerens opplevelse av sin situasjon, kan være stor. Her er noen eksempler på utfordringer kommunikasjon om dette kan gi:

• Det som for helsepersonell handler om riktig ernæring, kan for eldre mennesker handle om god mat. • Det som for helsepersonell handler om behovet for aktivitet, kan for eldre mennesker handle om å gå tur (Eide og Eide, 2017).

Kapittel 1: generell kommunikasjon med eldre mennesker 23

Som student eller nyutdannet helsepersonell må du legge vekt på den andres rett til selvbestemmelse (Eide og Eide, 2017). Det kan være at du har laget en plan, men at denne ikke kan forenes med den andres vilje og ønske. Selvbestemmelse kan være en kritisk avgjørende faktor, og det er viktig at vi spør den eldre: Hva er viktig for deg? (Utviklingssenteret, 2020). Denne «Hva er viktig for deg»-ideologien til Utviklingssenteret kan være nyttig fordi den legger vekt på noe alle vet, men ofte glemmer i en hektisk hverdag. Det er grunnleggende å utforske hva som er viktig for vedkommende. Å lytte empatisk til en annen kan være krevende. Du må være konsentrert og ikke la noe forstyrre deg. Du må være følelsesmessig nær og samtidig holde tilstrekkelig avstand. Du må være nysgjerrig og åpen og sette til side dine egne forforståelser (Røkenes og Hanssen, 2012). En kan ofte oppleve at eldre pasienter uttrykker helseproblemer og annet som er viktig for dem på en indirekte måte (Zimmermann mfl., 2011), gjerne med nonverbale hentydninger og hint. Som profesjonelle må vi vite at tonefallet og ansiktsuttrykket er inngangsporten til følelsene, og at vandring, knyttede never eller hvisking kan tyde på at det er noe vi må rette oppmerksomheten mot. En norsk studie skriver at helsepersonell ofte ikke responderer på slike uklare hint (Hafskjold mfl., 2016). Det kan være på grunn av tidspress eller det at helsepersonell er for lite oppmerksomme på at eldre mennesker kan ha et mer utydelig kommunikasjonsmønster enn mange yngre har. Det kan også være mangel på kunnskap om at slike kommunikasjonsmønstre er kulturelt betinget. Sammenlignet med de fleste land har den norske befolkningen et høyt utdanningsnivå. Det gjelder også de som nå er over 60 år (Lunde, 2017). Dette vil igjen påvirke både kommunikasjonsformene og hvordan alderdommen vil fortone seg hos morgendagens eldre. Man skal trene mennesket til å tenke kritisk, diskutere og til å stille utfordrende spørsmål. Høyt utdannede mennesker er gjerne også mer oppdatert når det gjelder å bruke både ny teknologi og sosiale medier, slik som Facebook og Skype. Slike sosiale medier brukes av mange eldre mennesker. Dette gir muligheter for digital kommunikasjon, og kan føre til at helsepersonell kommuniserer med eldre mennesker mer online enn tidligere, men en må huske på at med digital kommunikasjon vil det være enda vanskeligere å fange opp den nonverbale kommunikasjonen.

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

Livshistoriefortellinger Flere kommuner har innført livshistoriekartlegging i hjemmebasert omsorg. Det er en måte å bli kjent med den andre på. En slik fortelling er et godt hjelpemiddel når vi som profesjonelle etterpå skal kommunisere med hen. Når en lager fortellingen, er det vanlig at en trekker med pårørende som kjenner til viktige hendelser i personens liv. En livshistorie kan brukes til å innlede en samtale, særlig ved begynnende demens. Når personalet kjenner historien, eller kan oppdatere seg på den, vil det også være litt mindre viktig at det kun er de kjente pleierne som er på jobb. Her er eksempel på spørsmål som kan danne utgangspunktet for å lage en livshistoriefortelling: Tabell 1.1 Et eksempel på livshistoriefortellinger (Modernisert etter Eide og Eide, 2017). Møte

Livsfase

Spørsmål til samtale

Barndom

Nå vil jeg høre hvordan det var å gå på skole da du var barn.

Ungdom

Kan du fortelle om forelskelser og aktiviteter som var gøy i din ungdomstid?

Ung voksen

Jeg vil høre om bryllupet ditt.

Middelalder

Nå vil jeg høre om ferieturer med barna.

Pensjonsalder

Hva gjorde du da barna flyttet ut og du ble pensjonist.

Oppsummering

Hvilke verdier har hjulpet deg gjennom livet?

Undersøkelser blant eldre mennesker kan tyde på at vi husker mest fra ungdomstiden vår (Clausen, 1998; Røkenes og Hanssen, 2012). Spesielt kan vi som regel gjøre rede for det som har hatt betydning for danningen av vår personlige integritet (Røkenes og Hanssen, 2012). Mennesker med begynnende demens kan ofte fortelle detaljert om sin barndom eller om hvordan de møtte ektefellen sin. De kan også ofte fortelle hvordan det var å arbeide for eksempel nede på verftet, eller hvor en har hatt sitt yrkesaktive virke.

Eldre menneskers sosiale nettverk Vi vet at det sosiale nettverket til eldre mennesker kan være betydelig redusert. Flere venner, familiemedlemmer og bekjente kan være døde. Da kan det være et godt verktøy for kommunikasjon å lage et nettverkskart, der vi plasserer den

Kapittel 1: generell kommunikasjon med eldre mennesker 25

eldre i midten av nettverket. Det kan være et stort antall helsepersonell innom pasienter som Astrid i løpet av en uke. Personalet kan ha fått høre at: Hun trenger bare hjelp til medisiner, støttestrømper som må på og hjelp til å sette insulin fordi hun har artrose i hendene sine. Men Astrid selv skulle ønske at hun kunne forholde seg til noen få pleiere. Med Astrid som eksempel kan et nettverkskart utformes på følgende måte:

• VENNER

• FAMILIE

To venninner Ukentlig kontakt

En datter og en sønn. Daglig kontakt

ASTRID 20 ulike sykepleiere HBO?, daglig kontakt Lege, ukentlig/ månedlig kontakt Fysioterapeut, ukentlig kontakt?

• OFFENTLIGE HJELPEPERSONER

Figur 1.1

Ingen Ingen kontakt • TIDLIGERE KOLLEGAER

Det sosiale nettverket til Astrid.

Spørsmål som er besvart i utforming av nettverkskartet, og svarene, ser du her:

• Hvor mange personer inngår i nettverket og hvor mye samvær har pasienten med den enkelte? Astrid sier at datteren er innom daglig. Men hun har egen familie og er der ikke lenge. Sønnen ringer for det meste hver dag. Hun liker å gå ned på omsorgssenteret og besøke Ingrid, som alltid har vært en god venninne. • Hvor tett er nettverket? De fra hjemmesykepleien har liten tid, og dessuten er det en ny dame hver dag. Astrid ønsker å være mer sammen med datteren, og så savner hun Ingrid slik som hun var før hun ble dement. De hadde mye moro sammen.

kommunikasjon i klinisk og sosialt arbeid

• Er nettverket stabilt? De kommer fra hjemmetjenesten hver dag, men sjelden samme dame. • Hvordan opplever pasienten de enkelte relasjonene, og hvem er de sentrale personene i nettverket? Datteren er den mest sentrale. Slike nettverkskart kan du lage sammen med pasienten, og på den måten bli bedre kjent med vedkommende. Denne planen kan dere evaluere og vurdere etter en tid. Det grunnleggende med alle planer er å ta en evaluering og justere tidligere bestemmelser etter noen uker.

Oppsummering Eldre mennesker er på mange måter som unge, temmelig ulike. Det er derfor avgjørende å sette av tilstrekkelig med tid til å bli kjent med personene en skal ivareta, for å kunne gi best mulig behandling, pleie og omsorg. I dette kapittelet har du sett ett av flere hjelpemidler du kan bruke for å bli kjent med det eldre mennesket. Når man arbeider med mennesker som bor hjemme eller ved omsorgsboliger, bør man også reflektere over at faste rutiner ikke passer for alle, fordi mennesker er ulike, enten man er ung eller gammel.

spørsmål til refleKsjon • Kartlegg en eldre pasients sosiale nettverk når du er i praksis. • Lag en livshistorie-fortelling (etter malen i kapittelet) når du er i praksis. • Tenk deg ulike pasienter sett i forhold til faste rutiner ved et omsorgssenter. Hvordan vil du bruke dine kommunikasjonsferdigheter for å sikre god brukermedvirkning?

ISBN 978-82-450-3358-8

KOMMUNIKASJON I KLINISK OG SOSIALT ARBEID

FRØY DI S P ERN Y VASSET SVEN I N G E MO L N ES (RED.)

KOMMUNIKASJON I KLINISK OG SOSIALT ARBEID FRØYDIS PERNY VASSET SVEN INGE MOLNES (RED.)