Kokebok fra SKUP-kjøkkenet (9788245038934) by Fagbokforlaget

ISBN 978-82-450-3893-4

Espen Sørmo Strømme

KOKEBOK FRA

SKUP-kjøkkenet Om undersøkende journalistikk og metodebruk

Foto: Egil Sæbø

KOKEBOK FRA

Bokens nettressurser ﬁnner du på www.skuptube.no.

Espen Sørmo Strømme

Forfatteren tar utgangspunkt i materiale fra Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP), nærmere bestemt metoderapportene kandidatene til SKUP-prisen har skrevet om arbeidet sitt. Han viser hvordan journalistenes erfaringer kan brukes som grunnoppskrifter for nye, gode saker – derav bokens tittel – Kokebok fra SKUP-kjøkkenet. SKUP-prisen ble opprettet i 1991, og boken er den første systematiske gjennomgangen av det unike materialet de rundt 1400 metoderapportene utgjør.

SKUP-kjøkkenet

Dette er en bok om undersøkende journalistikk. Espen Sørmo Strømme viser hvordan du går frem for å lykkes med prosessen: hvordan du utvikler ideer, samler inn, systematiserer og analyserer informasjon og sjekker fakta. Her er kapitler om hvordan du får kilder i tale, strategier for godt feltarbeid og presentasjon av datadrevne metoder. I tillegg får du konkrete råd om hvordan du bruker tekniske hjelpemidler.

Espen Sørmo Strømme er høgskolelektor i journalistikk ved NLA Høgskolen og ph.d.kandidat ved OsloMet.

Espen Sørmo Strømme

Kokebok fra SKUP-kjøkkenet Om undersøkende journalistikk og metodebruk

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Grafisk design: Hanne Sjøtrø Omslagsdesign ved forlaget Forsideillustrasjonene er faksimiler av følgende metoderapporter: Aftenposten: Stortingsregnskapene (diplom 2018); Bergens Tidende: Jannes historie (vinner 2013), Monika-saken (2014), Cruisesaken i Bergen (diplom 2016); Dagbladet: Søppelkrisa (diplom 2017); Dagens Næringsliv: Pengebingen (vinner 2011),Tidal-saken (vinner 2018); VG : Advokatavsløringen (diplom 2017), Gjengen ingen klarte å stoppe (diplom 2018),

Mirakelpredikantene (2018), Tolga-saken (diplom 2018), Tindlersvindleren (2019). Forfatteren har fått støtte av Stiftelsen Fritt Ord og Bibliotekvederlagsfondet – Pressens Faglitteraturfond. Utgivelsen er støttet av NLA Høgskolen. Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Forord

DETTE ER EN bok om metoder innen undersø-

kende journalistikk basert på en gjennomgang av gravejournalisters metoderapporter til SKUP over 30 år. Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP ) ble stiftet i 1991, og en jury har vurdert mellom 28 og 64 innsendte journalistiske arbeider for SKUP -prisen årlig. Et krav for å bli nominert er at journalistene også legger ved en metoderapport som beskriver hvordan arbeidet er blitt gjort. Disse rapportene har etter hvert blitt utviklet til en egen sjanger, og per 2021 utgjør disse 1 396 i antall, og 16 895 sider uten vedlegg. Det finnes ikke lignende rapporter fra tilsvarende priser i andre land.

Antall bidrag 80

For første gang er alle disse rapportene lest og gjennomgått systematisk. Når boken kalles «kokebok» er det fordi intensjonen er å trekke ut erfaringene fra rapportene som kan gjenbrukes, gjerne i form av oppskrifter som i detalj forklarer fremgangsmåter for å lykkes med ulike journalistiske prosesser. Hensikten er derfor både å skape et helhetsbilde som kan hjelpe forskere og fagmiljøet i å gå videre med å gjøre flere studier av ulike tema i materialet, men også for å gi journaliststudenter og journalister forskningsbaserte råd. Dette er ikke en innføringsbok, men en bok for dem som ønsker å lære mer spissede metoder innen undersøkende journalistikk. Så enten

Antall SKUP-bidrag år for år

91 92 93 94 95 96 97 98 99 00 01 02 03 04 05 06 07 08 09 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 19 19 19 19 19 19 19 19 19 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20 20

du er student, forsker eller journalist i en liten lokalavis eller er del av en større gravegruppe, finner du her tips om hvordan du utvikler ideer, samler inn, systematiserer og analyserer informasjon og sjekker fakta. Her er kapitler om hvordan du får kilder i tale, strategier for godt feltarbeid og presentasjon av datadrevne metoder. I tillegg får du konkrete råd om hvordan du bruker tekniske hjelpemidler. Boken har oversikter som viser omfanget av de ulike typene metoder og hvor i SKUP -materialet man finner disse. Det er også en katalog bakerst i boken med omtale av samtlige metoderapporter inndelt etter tema. Dette gjør det mulig, både for journalister og forskere, å gå rett til de rapportene som er relevante for deres eget arbeid. I tillegg er det ressurser knyttet til boken på www.skuptube.no.

Gjennomgangen av rapportene er gjort som del av min FoU-tid som høgskolelektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen for å sikre at undervisningen er forskningsbasert. Den systematiske gjennomgangen av samtlige rapporter ville ikke vært mulig uten støtte fra Fritt Ord og Pressens Faglitterære Fond. En stor takk til dere! Takk også til den anonyme fagfellen som har gjort en grundig jobb med å vurdere manus, samt konsulent Tarjei Leer-Salvesen som har gitt viktige innspill på alle deler av arbeidet, samt den anonyme fagfellen som har gjort en grundig jobb med å vurdere manus. En takk må også rettes til kolleger ved NLA og journalister og redaktører som gjennom lang tid har utvist entusiasme for arbeidet. Den største takken går likevel til de 1539 journalistene som står bak metoderapportene. Mens de fleste har levert bidrag én gang, har noen levert så mange som 25 arbeider.

Espen Sørmo Strømme, Kristiansand, 4. mars 2022

Forord

Innhold Innledning .....................................................................................................................................................

Metoder er oppskrifter ...........................................

Gravejournalistikk i stadig endring .......................

Annen litteratur om undersøkende journalistikk ..............................

Viktige enkeltbidrag ..............................................

Bokens oppbygning ...............................................

Ideen blir til ..................................................................................................................................................

Det begynte med et smell! ....................................

Casedrevet undersøkelse .......................................

Proaktiv og reaktiv journalistikk ............................

Kartlegging .............................................................

Tips...........................................................................

Andre presseoppslag .............................................

Fra fortrolig kilde ....................................................

Organisere arbeidet .............................................................................................................................

Hypotese og mål ....................................................

Verktøy for deling og systematisering ..................

Ulik kompetanse ved sammensetning av team ..

Kombinasjonen av ulike sett metoder..................

Koble på spesialkunnskap .....................................

Internasjonalt samarbeid .......................................

Innsyn.................................................................................................................................................................

Generelle strategier ................................................

Innsyn i datasett og krav om veiledning ..............

Sørlandsporten og Innsyn.no ................................

Innsyn i skjulte dokumenter ..................................

Åpenhetskampen ...................................................

Innsyn ved et sted blir brekkstang ........................

Survey som innsynsmetode ..................................

Innsynsarbeid i helsevesenet ................................

Innsyn i innsynsbegjæringer .................................

Innsyn i taushetsbelagt informasjon ....................

Manglende vedlegg ...............................................

Innsyn hos spesifikke forvaltningsorganer .......... 105

Kapittel 1

Kapittel 2

Kapittel 3

Kapittel 4

Datadrevne metoder ............................................................................................................................

115

BBS-ene og paralleller til i dag .............................. 116

Wayback Machine................................................... 133

Det mørke nettet og skjult nett-trafikk................. 117

Kartverktøy.............................................................. 134

VGs overgrepssaker ................................................ 120

Å følge skipstrafikk ................................................. 144

GitHub og skjult og åpen kode ............................. 126

Programmering ...................................................... 149

Crowdsourcing ....................................................... 128

Registre og tappekraner for informasjon ............. 153

Kapittel 5

Faktasjekking ............................................................................................................................................

155

Et journalistisk dypdykk … .................................... 157

Annen faktasjekking............................................... 168

Falske sannheter som etableres som fakta........... 160

Justismord ............................................................... 178

Faktasjekking – en ny sjanger? .............................. 162 Kapittel 6

Journalistikk med forskningsmetoder ......................................................................... Å sette seg inn i forskning ..................................... 183

183

Når journalistene forsker selv ................................ 189

Kritisk blikk på forskningsmiljøene ....................... 185 Kapittel 7

Næringsliv og bedriftsundersøkelser.............................................................................

193

På tvers av temaområder ....................................... 193

Bedriftsundersøkelser i utlandet ........................... 221

Årsregnskaper og andre skriftlige kilder .............. 194

Panama Papers – jakten på internasjonal svindel og korrupsjon ........................................ 229

Å avdekke svindel ................................................... 208 Pyramidespill .......................................................... 218 Kapittel 8

Kildearbeid ....................................................................................................................................................

233

Å finne kilden .......................................................... 233

Konfrontasjonen ..................................................... 255

Bygge tillit over tid ................................................. 240

Tilsvar ....................................................................... 258

Lekkasjen................................................................. 249 Kapittel 9

Sosiale medier ........................................................................................................................................... Facebook Graph og tredjepartsapplikasjoner ..... 261

261

Ingen vil ha single bananer, men alle vil ha en YouTube-kjendis ....................................... 267

Skyggeprofiler gir venneforslag ............................ 262

Sosiale medier kombinert med programmering.......................................... 268

Interessegrupper på Facebook.............................. 264 Å nå ut til spesielle målgrupper ............................ 265

«Tindersvindleren» – alt på mobil ......................... 270

LinkedIn og Pipl ...................................................... 266 Kapittel 10

Ute i felt ............................................................................................................................................................

271

Viktige observasjoner og viktige bilder ................ 271

Skjult mikrofon/kamera ......................................... 284

Å gå på pub ............................................................. 276

Feltarbeid i utlandet: .............................................. 285

Egen sikkerhet i felt ................................................ 278

Observere og ta bilder fra lufta ............................. 289

Spaning ................................................................... 279

Manglende digitalisering i andre land ................. 290

Journalister med falsk eller skjult identitet .......... 281

Innhold

Kapittel 11

Publisering og konsekvenser ...................................................................................................

293

Publisering skaper moment .................................. 293

Endringer i helsevesenet ....................................... 298

Negative konsekvenser og frykt over landegrenser ....................................................... 295

Begrepet «familietragedie» ................................... 300 Konklusjon .............................................................. 300

Publisering som starter en endring ...................... 296 Kapittel 12

Datadrevet journalistikk: Basisoppskrifter ..............................................................

303

Å finne leverandører, ansatte i kommunen og undersøke mulige dobbeltroller ....................... 304

Del 4. Access til å koble sammen dataene ............. 334

Del 1. Masseutsending av innsynsbegjæringer ...... 308

Pivottabell – flere eksempler og løsninger........... 343

Del 2. Finne de kommuneansatte ........................ 318

Eksempel 1: Grasrotandelen ............................... 343

Del 3. Få tak i aksjonærdata ................................ 322

Eksempel 2: «Legekoden» ................................... 344

Databaser – når Excel kommer til kort.................. 330

Eksempel 3: Pivottabell med Proff Forvalt ............. 347

Bruke relasjonsdatabase og SQL ........................... 342

Litteratur..........................................................................................................................................................

357

Vedlegg 1: Vinnere .................................................................................................................................

367

Vedlegg 2: Diplomer og andre utmerkelser ...............................................................

368

Vedlegg 3: SKUP-katalogen ........................................................................................................

372

Oversikt over kategorier og underkategorier ...... 372

Norge og verden..................................................... 422

Helse og omsorg..................................................... 373

Økonomi og arbeidsliv........................................... 436

Kriminalitet og ulykker ........................................... 386

Samfunn, natur og kultur....................................... 446

Politikk og forvaltning ............................................ 409

Innhold

1991

1994

1993

1992

1996

1995

1997

Havarikommisjon-saken

SKUPTUBE

1998

Makt på liv og død

En reder finner sin øy

2001

Trafikkdøden på E 18 Utenfor Standard

Det eksakte kaos

Hygieneslurv

Matbørsen

Melker kundene Takst- og meklerskandalen Sterk dame Kasting av mat

Uten tittel (TV2 Hjelper deg)

Asbest

Solfylte løgner

Krise i luftfarten

Hemmelig utflagging Jernbanesikkerheten i Norge

Kjøttjukset

Prisene på kollektivtransport i Skandinavia

Brannfarlige ildsteder Medisin-millionene

Norsk tunnelsikkerhet – en konstant hestehandel?

Annus horribilis – norsk jernbane i krise Wiborg og værrapporten om Gardermoen JERNBANESPO RET Sikkerheten på Gardermoen Eiendomsmeklerjuks

Lureritiden

2005

2004

2003

2002 Bomtilsynet

NSB Gardermobanen Et beleilig dødsfall

Barnedødsfallene på Rikshospitalet

Hapeco-gruppen og kretsen omkring

Korrupsjonsåret

2000

1999

Livets grenser Kappløpet om hjernen

Seroxat

Skriftsamleren og de magiske krukkene

Krisebløffen Klasseforskjell

Turistkontor-saken

Ulovlig vannavgift i Renseanleggssaken Bamble kommune Stovner Eldresenter og åpenhet i Oslo kommune

Abstinensbarn

Egenandelen som forsvant Stuet bort i 54 år

Fleskebiller og fyrverkeri

Sund - eller usunn bruk av PU-midler

Kommunestyretesten

Søkelys på psykiatrien (I)

I beste mening

Psykiatrien i Bærum kommune Tommy-saken

Pille-legene

KNM Kvikk, stråling og medfødte misdannelser

Boomerang

Søkkrik på rå sex Flyktet fra tvangsekteskap

Norske fiskere på røvertokt til antarktis Giftskandalen i Romeriksporten

Bjugn-saken(II)

Barnepornografi i Norge

Til det motsatte er bevist

Norske vrak på indiske strender Barnevern i krise Statkraft-saken

Godt norsk

De nye Orderudsporene

De vanskelige vitnene

Skadet i mors liv

Hysteriske kvinnfolk

BJUGNBA

NEN Bjugn-saken(I)

Heroinby 2002

E LV

Søkelys på barnevernet Barnevernet

Eldreomsorg med stoppe

Brutte løfter etter flodb

Porselensbløffen

Riktig liste sårt savnet

Misjonær-skandalen På innsiden T-baneras Barnehjemsgranskingen i Oslo Deep Sea Driller-forliset De farlige hjelperne

De falske Mikel-kontraktene

6 reportasjer om en barndom Familievoldsatsingen slaktes

Sutech-saken Villa Brake-saken

Aksjesparing med garanti

Slipeliga

Urent i vaskebransjen

God Invest

Det skjulte narko-Bodø

Åge Korsvolds fall og Jan Petter Colliers smørekultur Heavy Water AS

Barnehjemsakene

Wamwere-saken

Dexamin-saken Med full gass, utan bremser

S RU

Tøff gutt gråter ikke

Waisenhus-saken

Apotekmafiaen

Legen forsynte ungdom med narkotika Heroin i 24 timer

Folkestyret

En høy pris

Spillegalskap i Norge

Stopp bølgen

Hedmark Næringspark AS – en fallitt Hardangervidda nasjonalpark Kommunenes Kampen om ordførervernet etiske minefelt i Tønsberg Makteliten

Fylkespolitikerne – politikkens lønnsadel Eldreomsorgen i Ski kommune sykehjemssaken

ORET

Søkelys på Hamar kommune

Villa Fiasko

BARNEH JEMSSP

Der ordene er våpen

Østfold psykiatriske sykehus

OKI-opplæring eller pengesløsing

Arbeidsmarkedsseksjonen - misbruk av Bergen kommunes sysselsettingsmidler

Hvem styrer Hedmark? Bergen på godt og vondt

Regnskapets time(I) Brusve-saken Søkelys på Maxi-saken

Rus uten styring

Norge og Israel

Hauges 100millionershonorar

Oppblåste regnskaper i Motedoperne inntar psykiatrien Sussan-saka Mr Trouble Media Holding Barn slått med Bjugn-formelen Liland-saken Svardal-saken Med rett til Redningsaksjonen stokk i moské Trygg i fare å låne – RCCL-saken Justismordet mot Håpets hospital Teppefall (I) Oppblåste regnskaper i Media Holding Atle Hage Kabelvåg-saken Drømmen som sprakk Risenga-saken En bit av jorden Haslestad-brannene ti år etter Den brutale stillheten Det hvite rettsGåten Utvik senior Homeparty facelift Brottsjø mot systemet Galskap i system Gjenvinning av drikkekartong Diagnosekarusellen En liten fisk Megler i en dobbeltrolle Atomskyene på 50brenning Scandinavian Star Da dopet tok dyden på småbyen – miljøbløffen Åsta-ulykken Kultursjef-saken Daylight og 60-tallet Sleipner-journalene Skogbrukets miljøkomplott Søkelys på Oslofjorden Mirakel-doktorer Gvarv-miljøet Glattcelle-saken Jakten på nazikunsten Fiskefusk tvinger statssekretær til å gå av Nature's own-saken Tannlegeskandalen Den ukjente Gerhardsen-skandalen På politiets nåde Skoletomt var miljøbombe Rundhovde/Kloster-saka i Haugesund Gramart 19. januar døde Karl-Otto Lundvoll Overgrep i Mørke skygger over Morgensol Svindleren og hans m LOBB-saken – pengene og makten NAT-Affæren kristne miljøer Teknisk svikt i Finance Credit-skandalen Gramart og Gramo – pengene og makten, Bigami – Guds lov mot Søkelys på psykiatrien (II) Værøy-ulykken Riksrevisorens konereiser saken som endret kultur-Norge norsk rett For lut og salt vann Fiskejuks (I) Jagerfly i Vassdalen Slik jobber kataloghaiene Sex-lege-saken Vannverksska Statoil-saken Rubina Rana-saken Historien om Lysbærerne Fanget i Manila Fiskejuks (II) Religion til salgs Ericsson-saken Justismord i Norge Griegs BermudaKunsten som forsvant Finne-avsløringen Billetthaiene Trafficking-plan som Familievolden Tilgivelsens pris Skogbruk og vilt Skammens hus triangel ikke virket Veritas-saken Umoe-saken Muslimer i Oslo Dop, drap og Gluntan Smiths Venner Historien om et auksjonshus Nerheim-saken Redningsvestane på M/S Sleipner Børs og katedral Tamburstuen-saken Svartebørshaiene Fanget i Norden Krig og det dyrebare Ordet Ball i bakrommet Andbudssak D.S.F.- Den Store Forandringen. Bompengesjef på rødt lys Krigsforbryter-saken Mohammed er blitt norsk Telianor-saken Norske jenter omskjæres Forbrytelse u Herman er en lystig fyr Fokus Bank og Kristelig kurskultur Krigsforbryternes hemmelige Mange fiskevær kan bli lagt øde av EØS-avtalen Farmandstredet på skråplanet avtale Jens P. Heyerdal d.y. Moderne griseproduksjon og Hvordan flykaprerne fikk opphold i Norge IOC og hvordan de ønsker Smøring av pol-ansatte en uautorisert biografi lovbrudd på slakteriene Sertifikat-saken William Artzen-saken Scientologi i bevegelse Byggesaken på Ullevål Nordstjernen – Orklas skjulte Da Røkke tok Kværner å kjøpe Nobels fredspris Dødsranet i Stavang Bygdebanken som gikk på børs Da OL kom til Norge Teppefall (I) maktredskap i Storebrand Ulovlig registrering Rådmannens Røkkes finansielle operasjoner Ulvang ut av OL! Norsk Luftambulanse Asylavsløringen Den private politihæren KKA og bruk av forenklede Jakten på Nokas-pengen tomtekjøp I all nakenhet RØKKELØ Hemmelig avtale med forelegg Alene mot Røkke Vakker og vanskjøttet Norsk klesimport fra Burma Byggesvindelsaken Galleri KunstManchester Unitted Gudefiskens hemmelighet Søkelys på tollvesenet Invest Juryen er heilnorsk Frifunnet Nød og lyst Identitetar og tortur til salgs Kammerspill Søkelys på dommerne Kåre Berg-saken World Games pyramiden Quartfestivalens skyggeside Tvangsekteskap og æresdrap Coppola-saken Legeforeningen investerer i røyk Sistemann ut slukker lyset i det muslimske miljøet i Norge Vårt vannstyrte rettsvesen Havets verstinger Lovens mester og Et land for de rike Rettssikkerhet – politiets informanter TVIL

Teknite-saken i Sigdalen

Astrup-stiftelsene

Embedsbønder Millionsluket Majala Kraby-saken

Arkiv-saken i Statoil

Haakonsvern-saken

Affæren Anders Jahre

Havaristen solgt som skrap

Innsidehandel i Nora Affæren Anders Jahre

John Fredriksen - uautorisert biografi

Frossen-laksen Den elleville baron Den skjulte kriminaliteten

Bankkrisen

Lokkedue-saken Trygdejukset Norges rikeste

Leger og legemiddelindustrien Forbrytelse og straff Juryen under lupen

Edvard Munchs malerier smuldrer opp Da Bogen brakk nakken Ulvemysteriet Bakrus i utebyen Stavanger

Tilbake til Kosovo

En kropp – to stemmer Krekar-saken Tine-skandalen Hodeløse fusjonssamtaler Skandalen i Fredensborgveien 91 T Hyllekunstnerne Bankerott Jon Chr. Brynildsens vei til rikdom Larvikitt-saken Vill reinsforvaltning TE Sår som F Kværner-opsjonen Gjeldsforsikringen gjelder ikke Hydros skjulte LØ Men hvordan gikk det EGENTLIG aldri leges (I A Gåten Mullah Krekar Politikernes bomtur Politiker betalt L fortid UL Nordmenn i Skandalen UNI-Storebrand M Stim av fisk Waffen-SS Korsvold-vennenes heldige aksjekjøp og flaggebrudd Massasje uten grenser Bjørn Bettum og Mulla Krekar Norsk Mat-affæren Legenes jobbkarusell Jahre-formuen Atomkremmerne Laserutlånet T5PC Airbus/MolandJakten på Mulla Krekar The 5% Com Community saken Et sminket folkemord og Våpensmuglerne i Sudan Norge og Irak-krigen Hatling-saken Kvifor døydde min son? Ulvejegerne Sjekk-saken Voldsgjengene Operasjon Jupiter Krigsbarnas skjebne Tamilsaken Millionkuppet i Oslo De gode hjelperne Det hemmelige folket Menneskehandel Krigen om Kosovo Megler-sakene Min mor var terrorist Det skal vi leve av Svidd gummi Tolke-saka Gambling, svindel og flaskepant Våre venners Selfint-saken BistandsgransNorges siste fiende Minerydderne i Bosnia løgner Urdals sofa kningen Med rett til å bombe Guttebanden RET Haugli og stiftelsen NYGÅRD-SPO WILLIAM Arven etter Golfkrigen Pakistan og våpen til Bosnia Palestina-bistanden Djevelens metall Bach-saken Sprøytet galskap Fangst og fortielse Født til fiende Evig heder Enka og Nygaard Flydrop over Bosnia Operasjon Delta Nøkkel-skandalen Attentatet i Dagaliveien(2) Groba-saken Kreftgåten på Valla Jødene i Rogaland Giftutslipp uten kontroll WILLIAM NYGÅRD-SPOR ET Attentatet i Dagaliveien(I) Brattås-saken Attentatet NLC-saken Nordmenn ranet de norske jødene Søkelys på Konkursrytternes paradis Wonderboy i gråsonen fiskeri-Norge NYGÅRD-SPORET WILLIAM Hallikene som politiet lot slippe unna Samhandel med Iran Vår ære og hans makt Grenseløs kriminalitet Norsk våpenhandel med Tyrkia Hydros hemmelighet Grådigperer i velde Politi-tysteren Den nye MC-krigen Dørvaktene i Bergen Drømmen om rikdom Serbia-saken I kokainens makt Sjonglørene, seierherrenes spill Tyskerungenes sjebne i lys av fredsjubileet Finansmenn med englevakt Det globale narkotikaproblem Skattejuks for en halv milliard Svarte får i grått marked The Shabby Ones Satanist-saken Bankenes skjulte milliardinntekter

Mord og brann i Satans navn

Nordmenn i tysk nazi-datanettverk

Innvandringspolitikk og utlendingslov

Vi som støtter Amerika

Flatland-saken

Tyven tyven skal du hete

SKUP Tube Ka e v se hvo dan SKUP p os ek ene ø ge u ke ema ske spo a 1991 2020 Mens sake om e e e n ng dom ne e begynne sen ha sake om he sevesene å me oppme ksomhe de sene e å ene n o mas onen us as onen e esba ve s onen som gge på skup ube no us as onen finnes også som p aka se skup ube no o bes ng

Skippergata

2008

2007

2009

Skurken politiet skyr Rjukanlys

Meglersaken Fast & Fiks Meklernes skitne triks Posttesten

Hygieneslurv

Garanterte spareprodukter – småsparerne lurt for 13 milliarder Hanekleivskandalen Tunellsynet som ble justert

Meklersaken (I) Skjult i skatteparadis

Under radaren

John Bauer-pengane Kulturprosjektet InnOvata Valgfusket i Drammen

Byens mektige bank

Fiskebåtjukset Kommunebørsen

Døden på veiene II - De 11.440 ulykkene Trøbbel i tårnet

Mafiaens ofre

Start og Sparebanken Sør Når kvardagen vert ein kamp Flukten fra Tyrkia

Krisen i fotballøkonomien Statens rusbarn Vassdalen

Røeggensaken Grå økonomi Med tvang skal vondt fordrives Sørlandssenteret i Singapore Helsesøstre slår alarm

Dopingmafiaen

De frikjente

Jannes historie

Kampen om smittevernutstyret

Lykkelandet og Jenter til salgs

Coronajukset

Tindersvindleren

Flukten fra "galehuset"

Gjengen ingen klarte å stoppe

Kartselskapet

De ulovlige pokerklubbene Liket i smutthullet Er det likestilling i toppidretten?

Norge - et tilfluktshjem # tilflukt Suksess og skandale: Sykkel-VM i Bergen

Barna som ble igjen

Asylbarna

Sataniske cash - historien om verdibanken og valutapyramiden Jakten på menneskesmuglerne Islam i Tromsø

De falske universitetene

Den mystiske organisasjonen

Milliar Milliardmysteriet

Barna som ikke blir trodd

Makta over barna

D/S ”FRAM” av Drammen

Mørke motkrefter Hemmelige budsjettmøter i kommunene De forsømte broene

De muslimske overnattings-SFO-ene

Felge-saken

De glemte barna

Norsk adopsjon

Dødsranet

Eldreomsorg med stoppeklokke

De profesjonelle medhjelperne

Den norske eiendomsskatten

Boligbobla

Skyggebarna

Kataloghaiene Innsamlingsbløffen På ville veier Skitne hoteller Jenta i den gule genseren Fotballmakta - hvem styrer norsk fotball Fastlandsforbindelsene Dr Deeb - Den mystiske menneskerettsforkjemperen - fraflytting tross dyre bruer Skjulte bånd Asylstrømmen Odin-saken Kokoon-skandalen

Cathrine-saken

Ett år etter 80årsflommen

Gutten med selbulua

Lånehaien Elkjøps prishopp Overgangsskandalen

Tjøme-saken

Rondablikksoga

Kampen om barna

Jonas-saken

Skjult og sjokkerende matsvinn

Boligkuppet

Norge til salgs

De hemmeligholdte ulykkesrapportene

Med lisens til å degradere

Barnehjemssaken i Sandefjord

2020

2019

Møllenberg til leie

Forskningen du ikke får se

Forskningsavsløringen Den norske gjeldskrisen

Terras utro tjenere

Det råtne gullet Billetthaiene II Styrt forskning Bortførte barn

2018

Den store forskningsbløffen

Næra-saken i Ringsaker Reintallet i Finnmark

Turistattraksjonen Steinfjellets hemmeligheter

Frykt, makt og nøkkelhull

Lokalvalg ‘07

amleren og de magiske krukkene

Slik reddet vi høna

Kineserene er tilbake

Våtdraktmysteriet

Den store prissjekken

Merkursaken (II)

Bydrift i krise og FrP-kuppet

Vaksineeksperimentet

1881-saken

Døden på veiene

Hjertelotteriet

Seroxat

Kleskoden

Merkursaken (I) Universitetsbløffen

2017

2016

2015

Åpenhet, hemmelighold og varsling i Kommune-Norge Stormen-saken Spillet om Deichman

Kommunebygger

Trafikkens unge ofre

Billettskandalen i Oslo

Taxi-jukset i Stavanger

2014

2013

Kreftbløffen

Bankbørsen

rise i luftfarten

2012

2011

2010

MMEN

2006

FLYKTNING STØ

Org. Krim-åra

Lureritiden

2005

BCC-ledernes forretningsvirksomhet

Midtøsten-pengene Da Lommedalen mistet en av sine

Torturert og drept etter å ha blitt nektet asyl i Norge

Fjordkloden

Jehovas vitners religiøse domsutvalg

Glassjenta

Kartlegging av Kristen-Norge

Mirakelpredikantene

Guds utvalde

Koranskolene Gutten i plastposen

Swissleaks i Norge

«You can’t save the world if you’re broke» Religionsforfølgelse på Sørlandet IQ-testing og diagnosehelvete Innvandringsmytene - overdrivelser eller harde fakta Addictologi-avsløringen Posisjonene og pengene, makten og æren Mysteriet Gjeng-Oslo Pengepredikanten Kraftfondskandalen Scandinavian Urent i vaskebransjen Barnevernsmilliardene Levende Ord-kollapsen Star Spillet om et OL Riktig liste sårt savnet Det er deg vi er glad i Den tyske kreftklinikken og Norges Innvandringsregnskapet Muslimske meninger rselensbløffen Den forsvunne diamanten todelte helsevesen Det kriminelle barnevernet Overgrep. Barns rettsikkerhet og Misjonær-skandalen Lederkonflikt, krise og splittelse i Jenta på broa Det norske Kampen om kommuneformuen Barna som bor isolert T-baneras Mødre uten barn indre justis i Jehovas vitner Luftslottet Dale trosmenigheten Levende Ord sexmarkedet Nittedal kommunes milliontap på Bibelsenter, Bergen Lærer og elev - sexovergrep i skole Driller-forliset Barnevernsparadokset Kjeltringer De farlige hjelperne aksjemarkedet og finansrådgiverens honorarer Ingens barn Kriminelle asylsøkere Dansen rundt Norlandia-saken Skattekister og urinprøver En søsters kamp Seksuelle overgrep i idretten Slik styres Halden gullkalven Miljødrømmen Havne-avsløringene De falske Mikel-kontraktene Hijabsaken Bybrannen i Levanger i 1897 Det europeiske Fatwarådet Biskopens overgrep Vold mot barn(I) Samisk lærebokberg Helsemilliarden Det fattige Larvik Ordførerens ukjente konto Avsløringen av Nordlysbadet Alexander Kielland-ulykken Matintoleransegranskningen Terra og kommunene alternative behandlerehospital Skandalen ved søppelanlegget Barnevernets engler Skytterdalen evoldsatsingen slaktes Reklamens pris Som bestilt Kommunal forretningsdrift Estonia- funnet som endrer alt Hjemløs i Tromsø Bingsa i Ålesund Inne, men utenfor Sjølvmorda - historier om surrogati Stensruds nye nettverk Kiellands dype Hauges 100First sykehouse - Drammen kommunes som skadar andre hemmelighet millionershonorar Søppelkrisa MVA-saken Hjemmefrontmuseets hemmelige kontoer bruk av hemmelige lobbyister Leverandørprosjektet Mysteriet Olaf Tiggermesteren De visste, men tiet. Reportasjer om Softis med strø på Mann. Utsatt. Seksuelle overgrep De elendige Ottersbo utviklingshemmedes rettssikkerhet skattebetalernes Spillet om stadion Kjøllefjord-saken mot barn Rødt gull, svart marked Kulturhus-boomen regning Asylsøkere i Hellas Tysfjordsaken Boligbygg-saken Kautokeino-oppgjøret Himmelgrå Bompenge-avsløringene I dårlig selskap 3254 alvorlige avvik i Trondheim Byen vår Hvordan gjøre noen fjær til fem høns OmsorgsbyggTilsynet som gikk galt Det dypeste Menneskesmugling De mørke årene ved stillhetens skole Seksualforbryterne 2015 Med rett til å lyve Voldtatt avsløringene Millionlovbruddene i Fredrikstad kommune/ Skandalen i Mattilsynet dykket Server-forliset og norsk oljevern barnevern på private hender Lønnsfesten i Oslo-skolene Vold i hjemmet #Voldsfritt Voldtektene i Sápmi Incestterapi En liten fisk Faen, nå dør vi Kjønnslemlesting Suaads reise Overgrepsturistene Vold mot barn (III) Gjengangerne Den første UndervisningsOvergrep i skole og barnehage Glattcelle-saken bygg-saken Uretten På politiets nåde Seksuelt trakassert av taxisjåfører Vold mot barn (IV) Entra Eiendom Voldtekt – fra gjerning til straff Forskjellsbehandling i Trygderetten Fortell og forsvinn Svindleren og hans menn De papirløse Innsynssaken

Blodig retur

Det islamske nettverk

Brutte løfter etter flodbølgen

Slipeliga

BT 112

Søkelys på psykiatrien (II)

Fiskebyråkrat behandlet konsesjonssøknad fra eget selskap Vannverksskandalen på Romerike Suleiman-saken

Her svikter Norge Dømt til å tape

Pastorens hemmelighet På flukt i eget land

Trafficking-plan som UDI-skandalen Skammens hus ikke virket Dop, drap og Gluntan Historien om mossevietnameserne

Ruskaos i norske fengsler

Den usynlige

Gravesaken

Agenten

Når forbryteren slipper straff

Det Store Norske kuppet

Svarte drosjemillioner i Pakistan

Kampen om Grameen Phone

Espen- og Signe Marita-saken. Ikke bare et skoleår, men et liv

Å klage på psykologer

Operasjon Troms

Pengebingen

Norges hemmelige krigere Jakten på Nokas-pengene

World Games pyramiden

Ungbosaken og Jarlsø-saken

De glemte døde på Tjøtta

Den uendelige krigen Tildeling av laksekonsesjoner skapte brann på kysten

Rinnans testamente Irak-marerittet som ingen fikk høre om

Et lite stykke Norge

øse fusjonssamtaler

Tine-skandalen Hyllekunstnerne Sår som aldri leges (I)

Kontraktsaken i Bærum kommunes kulturarena Libanon-krigen sommeren 2006

Farlige forbindelser

Krigsforbrytelsene i Dretelj

Dypdykk i Natosjefenes arkiver

Nåla i høystakken

Cablegate - lekkasjen av en lekkasje

Skuddene på Serena Hotell De som falt ANIS AFGH Mitt Afghanistan

TIEN

AOFs teatralske kursrapportering

Dødsdommen

Hvem skjøt William Nygaard?

Norges 400 rikeste 2006 RET

NYGÅRD-SPO

Blodsporet

Arvingnettverket

Kreftgåten på Valla

Gulsleipekonsernet Klimakvoter i gråsonen

Hallikene som politiet lot slippe unna

Slik jukset Pakistan velferdsorganisasjon

Grådigperer i veldedighetsham Drømmen om rikdom

Merkursaken (II)

Mitt skip er lastet med...

De hvite hjelperne Sultbløffen

Skattejuks for en halv milliard

Forsvarskuppene

En rød gummibåt Da terroren rammet Norge 22. juli - VGs terrordekning PST og Global Shield Roboter på børs

Adressakonsortiet Fedrene Jakten på Breiviks Liberia-kontakt Innsamlingsskandalen Blålysene ved Utvika Demokratituristene Fanget av mikrogjeld Gjelda etter Yunus

Fiskenettverk

Spillet om klimakronene

Jenta ingen kan hjelpe

Rasekrigerne

Slik tok Putin Krim Grå ulver og røde kluter

Datakonvertittene

Krigssommeren 1944

Våre falne Gjødslet suksess (Yara-saken) Nådeløse nordmenn

Under bordet - korrupsjonsaken i Drammen kommune Skolebaronene

Trafigura – hele bildet

Nødhjelpsleder brukte u-hjelp til sex-reiser Kreftforeningens TV-aksjon 1997 – 10 år etter

På innsiden av Forsvarets spesialkommando Connecting People

ORE

I-SP

Energikrisen på Sørlandet

Angstens pris

Drapene i Baneheia

Tre hus i Gaza

Helsereisene

Graving i terrorens skygge

JUL

Bach-saken Sprøytet galskap

Da Finnmark hadde sjansen

Bybrannen i Levanger i 1897 De ødelagte

Prestesaken

Ekstreme islamister

Terroristens skjulte liv

22.

WILLIAM

Når alt rakner

IS-SPORET

Nerdrum-saken: Bevisjakten

De glemte selvmordene Alexander Kielland-ulykken

Da Tina ble drept

Jakten på IS

Jihad

Tolga-saken

Mysteriet Olaf Ottersbo

Selvforsvar og gamle venner. Habilitet og pengegaver i den utøvende statsmakt Sørlendinger finansierer ulovlig bosetting En verdig vinner?

Ranet av Pushwagner

Odfjell-saken

Skattejakten

Selvmord i psykiatrien

Treholt-bløffen Norske jihadister

Kontraktspilotene i Norwegian

Vet du ikke hvem jeg er? Scand4news-saken

Informanter i burka De skadde soldatene

TAN-S

Sår som aldri leges (II)

Milliardlandskapet T5PC

Selvmord i psykisk helsevern De u(t)rolige barna Jonnys sjanser - og tragediene i Kommune-Norge Fristbruddene i Finnmark Psykiatriavsløringen Iskald grav Hvem drepte Birgitte Tengs? Den skjulte tvangen Mysteriet Scandinavian Star Legesakene på Rødøy

Senterpartiet og ulovlig partistøtte

Forsvarets hemmeligheter

ggesvindelsaken

pp – to stemmer

Ulikhet for loven

Utilgregnelig og dømt til tvungent psykisk helsevern

Når mediefolk investerer på børsen

Forbrytelse uten straff Ukultur i Tønsberg

Smøring av pol-ansatte Dødsranet i Stavanger

Fengselets fengsel

Betanien Farlige mødre

Tawke-gate

Andbudssaken i Ski

ohammed er blitt norsk ernes hemmelige

Døden på Oslo legevakt

Ansatte i Tromsø Brann -og redning bruker bedriftsidrettslaget som skalkeskjul for svart arbeid

Hvem kan redde Emma? Justismordet på Flåtten Gård Trigger Warning

Værmannen En gave fra Gud

Panoramautsikt til det grå eiendomsmarkedet

Fem barn alene i Syria Prisen for jødenes flukt

Aksjeeierne i Statens vegvesen

Oljefondet og aksjene

Oljeaksjene Telelisenser fra diktatordatteren

Milliardjordet

Fallgruven

Equinor i Angola Kartongkameratene

Cruisesaken i Bergen Underlsagssaken i HE/HRB Børs og katedral (II)

Haugalandet-saken

UDs bistandskonsulenter

Kystadavtalen

Kven skal eige jorda? Kampen om Jakten på Thunder fjordriket «Sprengstoffet» Lakseeventyret i fjordene Bilprodusentenes drivstoff-bløff Kulturkameratene

Boligfeltene på søppeldynga

Søppelsmuglerne Kunstgressbløffen Glidens pris

Åpenhetskampen Treschow i Larvik Jakten på Angus

Radonfare Kommunale forurensere Klimakvotebommen

Tidal-saken Liv og lære i Folkets hus

Kunstlageret

Equinor-skandalen i USA

Milliardærenes skattefrie pengebinger

Innledning Metoder er oppskrifter Det oser og damper, knitrer og knaser. Dagens rett er suppe, og den kokes på en spiker. Det kan kanskje stille nyhetshungeren en stakket stund før vi klikker oss videre i verdensveven. Uten betaling selvsagt. Men sulten vokser, både hos oss og hos publikum. Det kan faktisk være at noen er villig til å betale for å få servert noe skikkelig. Og du, du liker å lage mat, og vil gjerne fortsette med det. En kilde vi ellers skal bruke lite i denne boken, er Wikipedia. Den forteller at «[e]n oppskrift er et sett instruksjoner som beskriver hvordan noe skal tilberedes eller lages. Uttrykket brukes mest i tilknytning til matlaging». Og videre: «En oppskriftssamling i bokform kalles en kokebok – også når det gjelder brød og kaker.» Jeg vet ikke om det gjelder brødtekst og kakediagrammer også. Eller agurknyheter. Vi finner bruddstykker av slike oppskrifter beskrevet i mange av de 1396 metoderapportene til SKUP , som er skrevet fra 1991 til 2020. Det er en systematisk gjennomgang av disse rapportene som er grunnlaget for denne boken og de oppskriftene, eller metodene, som presenteres her. Målet er å hjelpe flere til å lage god, systematisk journalistikk som kan bidra til å dytte samfunnet vårt litt fremover og gi leserne noe mer å tygge på. Men hva er nå egentlig journalistisk metode? Journalistene i Sunnmørsposten Svein Aam og Kjetil Haanes uttrykker en viss forvirring i

rapporten «Sosial dumping i renholdsbransjen på Sunnmøre» fra 2010: «I SKUP -samanheng er metode sjølve heidersordet, men for vanlege frontsoldatar som oss er det ei mystisk og myteomspunnen affære. Er god metodebruk å samle mest muleg dokument, eller å vere smartast muleg framfor PC -en?» (Haanes & Aam, 2010, s. 7). De to peker på vesentlige punkter: SKUP rapportene tenderer mot å fortelle om mange tekniske metoder. Dette innebærer ofte å finne gode måter å systematisere innsamlingen på, og å kunne bruke datadrevet journalistikk for å forstå større sammenhenger. Men det er ikke alt. I denne boken er en «oppskrift» brukt som et annet ord for «metode». Det er basert på selve grunnideen med SKUP , og som tidligere juryleder Fritz Leo Breivik skrev i «Metoderapportens ABC »:

« Journalistisk metode

SKUP -bevegelsens ambisjon har hele tiden

vært å skape en fagbasert delekultur. Vi skulle begynne å snakke med hverandre om faget, og også skrive ned erfaringer og vise dem fram for kolleger i og utenfor egen redaksjon. På denne bakgrunn fødtes tanken og ideen til SKUP , SKUP -prisen og ikke minst Metoderapporten. (Breivik, 2004)

Jeg har selv bakgrunn som journalist med tilleggsutdanning i dokumentarfilm og nærings-

‹ Delekultur

› Hva er «best

practice?

» Regneark og innsyn viktig

› SKUPrapporter som eksempler » Ikke nok å følge en oppskrift

livsjournalistikk. Jeg kom fra bransjen i 2007, overbevist om at jeg hadde med relevant og riktig erfaring, god nok til å kunne følge opp journaliststudentene og fortelle dem hvordan ting gjøres «der ute». Raskt oppdaget jeg at andre veiledere har med seg andre erfaringer og oppskrifter på hvordan ting bør gjøres. Hvor viktig er det for studenter å lære å bruke innsynsretten? Er Excel et program for spesielt interesserte? Bør vi «låne» mer fra andre yrkesutdanninger, for eksempel IKT, for å utdanne gode journalister? På hva slags grunnlag skal man gjøre disse valgene? Utdanning skal være forskningsbasert, og det så ut som at vi hadde noen hull. Vi visste ikke hvilke metoder som ble brukt hyppig og med suksess, og hva som var «best practice». Samtidig vokste bunken av SKUP-rapporter – journalistenes egne nedtegnelser av erfaringer. Jeg begynte å bla i dem, på jakt etter gode eksempler som studentene kunne bli inspirert av og dra nytte av. De fra Kommunal Rapport ble en gjenganger, selv om de ikke var tildelt så mye som et diplom. De omtalte nemlig gode metoder for å undersøke enkeltkommuner, noe som passet godt i journalistutdanningen fordi studentene da kunne ta med seg verktøy som var nye, til lokal- og regionalpressen. Så, i 2016 startet jeg arbeidet med å systematiskere rapportene i detalj. I tiden som fulgte, har det vist seg at metodene er like viktige for utøvende journalister som de er for studenter. Mye av det jeg har lært underveis, har jeg presentert og holdt kurs om på SKUP-konferansene. En del av disse gjennomgangene er også brukt i boken, spesielt i kapittel 12: «Datadrevet journalistikk: Basisoppskrifter», som inneholder detaljerte beskrivelser av utfordringer man gjerne støter på med regneark og databaseteknikk. Gjennomgangen av rapportene for 2016 ble også grunnlag for forskningsartikkelen «Hva forteller SKUP-rapportene om norsk gravejournalistikk?» (Strømme, 2020).

Når jeg nå viser til eksempler fra SKUP , så er de ikke lenger tilfeldig valgt. Nå vet jeg at bruk av innsynsretten nok er det viktigste verktøyet i den undersøkende journalistikken som er beskrevet i rapportene. Min intuitive oppfatning om at Excel er et verktøy som egner seg til et bredt spekter av journalistiske oppgaver, er bekreftet. Og det som kanskje ikke har blitt sett på som journalistisk metode frem til nå, nemlig evnen til å samarbeide på tvers av fagfelt, særlig ved å engasjere forskere, er noe som ikke må underkommuniseres. En del av SKUP -metodene kan virke veldig smale, kun egnet til å løse den oppgaven journalistene sto overfor der og da. Det er ikke nødvendigvis slik at de skal brukes om igjen, men å vite om dem og hvordan journalistene fant frem til dem, kan hjelpe andre til å tenke bredt om hva slags verktøy man kan lete etter og hvor. Husk også at oppskrifter bare er en del av det som skal til for å komponere en fullverdig rett – man vinner ingen Michelin-stjerner ved å kopiere andre. I vårt tilfelle må man kombinere metodene med journalistisk teft, sunn fornuft og en smule kreativitet og tid. Og, som vi skal se, det handler også om å kjenne egne begrensninger og vite når man bør koble på noen som vet mer enn en selv. Målet bør uansett være god og systematisk journalistikk. Ikke bare for å tilfredsstille de nyhetshungrige konsumentene, men også for å opprettholde kvaliteten og tradisjonen på kjøkkenet – altså i redaksjonen. Krydderet kan du velge selv. Mest om innsamling, minst om presentasjon SKUP -rapportene er en veldig god kilde til å fortelle om journalistenes egne erfaringer, i hvert fall ut fra hva de selv velger å vektlegge. Rapportene har side opp og side ned om fremgangsmåter for å finne fakta, få kilder i tale,

Innledning

hente og sortere informasjon – særlig om innsynsprosesser. De trekker også ofte frem de tekniske verktøyene som brukes, og kan gi helt konkrete tips som leseren kan følge. Noen ganger ser det ut som at journalistene bak prosjektene er mer opptatt av å dele av sine metoder enn å argumentere for at de skal vinne en pris. Argumentasjonen som brukes, er ikke av den klassiske typen, som «prosjektet fortjener å vinne fordi …». En del av rapportene har viet mye plass til selvironi. I Dagbladets ellers seriøse sak «Våpen fra Israel» (2002), som beskriver at Norge importerte våpen i strid med en doktrine Stortinget fulgte, finner vi en pen liste over erfaringer som åpenbart ikke har tjent til å gi redaksjonen noen pris. Fra bilen spanet de på skip, og hadde ulike dårlige erfaringer med å holde bilen varm, pendle mellom ulike havneområder og å bestille pizza, levert til spaningsbilen. Det toppet seg trolig likevel da de kolliderte i horestrøket, og vitnet som trolig var prostituert, ble ført opp på skadeskjema: «Vi opplevde en liten opptur i spaningen, da hun spurte om vi var politifolk ( Hagen, 2003, s. 7). Det ble ingen pris eller diplom til Anders W. Hagen det året, men man blir litt glad av å lese slike historier. Samtidig var det også konkrete tips i rapporten man kan lære noe av, og som vi skal komme tilbake til i kapitlet om feltarbeid. I andre rapporter kan man egentlig ikke finne en eneste forklaring på hvordan journalisten(e) har jobbet, noe som jo er i strid med hele konseptet metoderapport. Likevel lykkes avsenderen med å sette fokus på et viktig fenomen. Et slikt eksempel er «Min mors hus» (Gudbrandsdølen Dagningen, 2016), som viser hvordan en verge kan utnytte rollen sin for å tappe en klient for penger. Verger og vergemål blir viktig i andre saker, ikke minst i «Tolgasaken» (diplom, VG , 2018). Min konklusjon etter å ha lest «Min mors hus» var at dette var god og viktig lesning, selv om jeg egentlig ikke

hadde notert meg en eneste metodebeskrivelse. Og denne ulikheten, spredningen i både tematikk, metoder og perspektiver, er noe av det mest spennende med SKUP -porteføljen. De er nokså unike på sin måte, alle prosjektene som er sendt inn. Selv om mye av kildearbeidet er omtalt, er det sjelden rapportene beskriver hvilke muntlige kilder de velger å bruke, og hva slags funksjoner de har. Det skjer i noen få enkeltprosjekter at alle de muntlige kildene er gjort rede for, men i andre er de ikke omtalt i det hele tatt. Alt i alt virker omtalen av muntlige kilder nokså tilfeldig. Rapportene kan for eksempel fortelle om «kontakt med politiet», eller «vi snakket med barnevernet», eller at en kilde har fortalt noe uten at vi får vite hvordan man kom i kontakt med kilden. Andre ganger er det åpenbart at muntlige kilder ikke nevnes, på grunn av kildevern. Å forstå hvilke muntlige kilder det er som brukes, kan være viktig lærdom. Det hjelper oss til å forstå hvordan man kan nå ulike typer kilder, og hva slags forutsetninger som skal til for å lykkes med det. Det er også grunn til å tro at mange beskrivelser av intervjuteknikk kunne vært langt flere og mer detaljrike. Videre er det åpenbart at journalistene bruker mest plass på å redegjøre for innsamlingsdelen av arbeidsprosessen. I motsatt ende av arbeidet, hvordan man går frem for å presentere og publisere sakene, er det langt mellom beskrivelsene. Rapportene vier likevel mye plass til å beskrive hva man har avslørt, og hvilke konsekvenser det har medført. Problemet her er at konsekvenser i de aller fleste tilfeller kun kan sannsynliggjøres, samt at tidspunktet rapportene er skrevet på (gjerne tre til ni måneder etter at saken er publisert), gjør at man ofte ikke kan vite hva konsekvensene har blitt ennå. Det var et ønske å lage et kapittel som handlet om publiseringsstrategier, som del av denne boken. Men datagrunnlaget er så lite at

Innledning

‹ Muntlige

kilder lite omtalt

‹ Få beskrivel-

ser av publisering

« Metode-

rapporter uten metoder

» Konsekvenser

og etiske vurderinger vanskelig å måle

» Metodebeskrivelsene

» Priser, journalister og mediehus

er viet en god del plass i rapportene, men det er vanskelig å trekke ut generaliserbar lærdom. Vi finner likevel enkelte etiske refleksjoner om kildearbeid og publisering som det er verdt å merke seg, og som det er viet plass til senere i boken, knyttet til omtalen av enkeltprosjekter. Metodebeskrivelsene ligger øverst til høyre, noe som betyr at de er lette å finne og måle, samtidig som de har stor nytteverdi fordi mange av dem kan brukes i andre sammenhenger. Sammen med metodene ser vi at beskrivelser av skriftlige kilder også er gode. Disse henger ofte sammen med metodebeskrivelsene, for eksempel i beskrivelser av innsynskrav eller hvordan man leser årsrapporter fra Brønnøysund. Andre faktorer som er lett å telle, er hvilke journalister og mediehus som har gjort hva. Det er likevel begrenset hva man lærer av at Dagens Næringsliv vinner mange priser, mens lokalavisene sliter med å oppnå det samme. Disse forholdene ligger allerede opp i dagen og har

dette heller er lagt inn i tekstene ellers der det passer. Det er likevel laget et kort kapittel om hva som skjer etter publisering, og hvilke konsekvenser redaksjonene typisk peker på. Her ser vi også flere tilfeller av at første publisering gjør at nye kilder kommer til slik at arbeidet dras videre. I slike tilfeller fungerer da første publisering som en del av metoden. Grafikken [0.1] er et forsøk på å visualisere hva slags opplysninger man finner i metoderapportene, og hvor enkle de er å måle for å bruke til generalisering, og hvor nyttige opplysningene er, spesielt for andre journalister. Som sagt så er det ikke mulig å si noe om de muntlige kildene som er brukt i prosjektene, fordi det er veldig lite konsekvent hvorvidt de er beskrevet, og hvordan. Hadde disse opplysningene vært mer konsekvent ført, kunne man for eksempel sagt noe om representasjon av kjønn, makt og kunnskap. Sammen med konsekvenser finner vi også etiske refleksjoner og spesielle erfaringer. Disse Nytte, spesielt for andre journalister

Konsekvenser Etiske vurderinger

Metoder Skriftlige kilder

Vanskelig å måle

Lett å måle

Stor nytte

Stor nytte Stikkord

Vanskelig å måle

Lett å måle

Liten nytte

Liten nytte Mediehus

Muntlige kilder

Journalister

Priser

[0.1] Målbarhet / generaliserbarhet Innledning

blitt diskutert i fagpressen ved gjentatte anledninger. Noen prosjekter er dessuten rene skildringer eller reportasjer, som ikke egentlig har avsløring som mål og som dermed utfordrer synet på hva undersøkende journalistikk er. Eksempler er Glåmdalens «Sykehuset vårt» (2018) som skildrer hverdagen på sykehuset i Kongsvinger over flere måneder. Et annet eksempel er Adresseavisens «Kamera» (2001), som er et rent fotoprosjekt. Alt dette vitner om at det er redaksjonene selv som har valgt hva som er med i samlingen av SKUP -rapportene. I bransjen og akademia finnes det flere beskrivelser av hva undersøkende journalistikk er, uten at disse er entydige og klare. Felles for forståelsen av begrepet synes å være at undersøkende journalistikk er grundigere en annen journalistikk, har flere kilder, har større krav til faktasjekking, samt at den søker å avdekke forhold som gir konsekvenser i samfunnet. Ettema og Glasser peker på at det ikke er hvordan arbeidet gjøres som eksplisitt skiller undersøkende journalistikk fra vanlig journalistikk, snarere rammene de gjøres innenfor (Ettema & Glasser, 1984). (Se også Johnson, Thomas, & Fuzy, 2020; Steensen & Ahva, 2015). Det siste tiåret har samarbeid mellom redaksjoner og på tvers av landegrenser blitt et kjennetegn på en del av den undersøkende journalistikken internasjonalt (Hume & Abbot, 2017; Konow Lund, 2020). Det er også flere forsøk på samarbeid mellom utdanninger på masternivå og redaksjoner (Olsen, 2017). I SKUP -materialet er 5 prosjekter de siste to årene gjort som et samarbeid med Senter for Undersøkende Journalistikk i Bergen og mediehus. En nominasjon til SKUP garanterer altså ikke at det journalistiske arbeidet kvalifiserer til å være «undersøkende journalistikk» per se. SKUP har et sett med 12 kriterier som skal vekt-

legges når man kårer vinnere (Olufsen, 2019). Disse kriteriene fanger opp mye av essensen av hvordan undersøkende journalistikk kan forståes, men det er opp til redaksjonene selv å avgjøre om et arbeid skal nomineres. SKUP har likevel en posisjon i bransjen og offentligheten ellers som representasjon for noe av det ypperste innen norsk journalistikk, og når datamaterialet for rapportene har blitt så stor, må det kunne tillegges en del vekt når det gjelder å forstå feltet. Samtidig er denne studien heller ikke avhengig av at disse arbeidene passer inn i noen klar definisjon av undersøkende journalistikk. Et mål er å reflektere tilbake hva som er viktige forutsetninger i journalistikken generelt. Det har bydd på betraktelig utfordringer å forsøke å oppsummere nesten 17 000 sider med SKUP -rapporter til noe som forsøker å tegne et bilde av hva alle disse sakene og metodene handler om. Av og til løftes de gode, men kanskje ikke fult så viktige historiene frem, fordi også dette er en viktig del av SKUP -arbeidene. Det gir også denne boken litt krydder og variasjon på veien. SKUP -katalog – en tematisk inndeling av metoderapportene Bakerst i boken er det en egen del kalt «SKUP katalogen». Dette er en oversikt over samtlige SKUP -arbeider som er levert fra 1991 til 2020, sortert etter tema. Det er seks hovedtema: Helse og omsorg, Kriminalitet og ulykker, Politikk og forvaltning, Norge og verden, Økonomi og arbeidsliv og en samlekategori kalt Samfunn, natur og kultur.[0.2] Under de seks hovedkategoriene er det 36 underkategorier. Eksempler på disse er Krig og terror, Bistand og Korrupsjon. Det var ikke åpenbart hvordan arbeider skulle grupperes sammen i starten, og dette har blitt revidert flere ganger underveis i arbeidet. En kategori som Politikk

Innledning

« Skildringer

« Redaksjonene velger selv

‹ 6 hoved-

kategorier

[Gra Diplo

‹ 36 under-

kategorier

[0.2] Fordeling av stoffområder i SKUP -arbeidene. Kaken øverst viser alle bidrag, den i midten vinnerne av SKUP prisen, og den nederste vinnere av diplomer og andre utmerkelser. 6 arbeider er levert uten metoderapport og er ikke tatt med i denne opptellingen.

Alle bidrag 11,9 %

Helse og omsorg Kriminalitet og ulykker Norge og verden

(166)

14 % (195)

16,1 % (224)

27,6 % (383)

14,7 % (204)

15,7 % (218)

skille disse ut fra resten av politikkporteføljen. I hver av disse 36 underkategoriene er sakene gruppert ut fra tema, for eksempel Bjugn-saken og saker om terroren 22. juli.

Politikk og forvaltning Samfunn, natur og kultur Økonomi og arbeidsliv

Vinnere av SKUP-prisen 8,1 % 13,5 %

10,8 %

(3)

(4)

13,5 % (5)

(5)

Annen litteratur om undersøkende journalistikk

32,4 % (12)

Denne kokeboken vil supplere andre gode bøker om undersøkende journalistikk. Gravende journalistikk – metode, prosess og etikk (Warmedal & Hjeltnes (red.), 2012) har bidrag fra mange av dem som selv har levert gode SKUP -rapporter. Her finner vi tips fra Gøran Skaalmo, Rune Ytreberg, Morten Møller Warmedal, Kjetil Stormark og Erling Borgen, bare for å nevne noen. Tipsene de gir, er basert på deres erfaring med undersøkende journalistikk generelt, og de er spesielt gode på å tenke overordnet om gravearbeidet og å legge strategier. I Gravende journalistikk er i tillegg bakgrunnen for SKUP-bevegelsen og stiftelsen beskrevet. Det finner man også i jubileumsheftene som ble utgitt av stiftelsen selv ved 20-årsjubileet i 2010 og 30-årsjubileet i 2020. Magne Lindholms ph.d.avhandling «Journalistikkens autoritet – yrkesideologi og autoritetsmarkering i norsk journalistikk 1954–2014» forteller godt om bakgrunnen for både SKUP, Den store journalistprisen og forgjengerne Narvesenprisen og Hirschfeldprisen. Den danske boken Den undersøgende journalistiks metoder (2021) ligner Gravende journalistikk. Den har egne kapitler om konstruktiv journalistikk og Open Source Investigation (Osint), som man ellers finner en del god litteratur om

21,6 % (8)

Vinnere av diplomer og andre utmerkelser 7,2% 12,9 % 13,7 % (19)

(10)

15,1 % (21)

(18)

38,1 % (53)

12,9 % (18)

måtte deles opp til å skille mellom statlig og kommunal/fylkeskommunal politikk og forvaltning, fordi metodene var så ulike. Det er også helt andre typer redaksjoner som undersøker lokale forhold, enn sentrale, så en slik inndeling vil hjelpe lokale redaksjoner med å finne frem til de mest relevante rapportene for dem. Saker om enkeltpolitikere eller ledere i forvaltningen skilte seg også ut som egne temaområder med egne metoder. Det ble derfor naturlig også å

Innledning

på engelsk, for eksempel Open source intelligence techniques av Michael Bazzell (2016). Sistnevnte ligner kokeboken min i form, men den forutsetter at man forstår datadrevne eksempler som går utover det som forventes av deg som leser av denne kokeboken. Konstruktiv journalistikk og Open Source Investigation er ikke referert til i SKUP -materialet, og er derfor heller ikke med i kokeboken. Det er klar sammenheng mellom rådene forfatterne av lærebøker i undersøkende journalistikk og de man finner igjen i SKUP-rapportene. Den nevnte litteraturen beskriver overordnede metoder, men SKUP -materialet viser hvor og når metodene blir spesielt viktige. De beskriver dem også i større detalj. Kokeboken tydeliggjør dette, men viser også hvor tyngdepunktene i metodebruken ligger. Nettsiden datajournalism.com inneholder en samling tips knyttet til datajournalistikk, ikke minst håndbøkene The data journalist handbook 1 og 2 som er gratis som PDF. Den første boken gir konkrete metodetips om hele den journalistiske prosessen, fra å hente inn data, forstå dem, og analysere og presentere dem. Vi får også innblikk i hvordan en del kjente store prosjekter har blitt til i USA og Storbritannia. I den nyeste boken får vi se flere internasjonale caser, blant annet om samarbeidsprosjektene Paradise- og Panama papers. Nettsiden inneholder også tips for faktasjekking og enkeltstående leksjoner, for eksempel introduksjon til Excel/Google Sheets. Andre bøker beskriver undersøkende journalistikk internasjonalt. Her kan for eksempel nevnes Hugo de Burghs tredje utgave at Investigative journalism. Denne har fokus på ulikheter og utfordringer med undersøkende journalistikk i ulike land over hele verden, fra krigsområder til EU og fremveksten av internasjonalt samarbeid. Flere av kapitlene er direkte relevant for norske forhold, både fordi stadig

flere norske graveprosjekter gjøres i samarbeid med internasjonal presse, og at undersøkelser i utlandet er en del av arbeidet. SKUP -rapportene gir også en del gode tips og erfaringer fra arbeid i utlandet, spesielt om feltarbeid, samarbeid med lokale journalister og fiksere, samt også hvordan man kan få tak i selskapsinformasjon fra en del skatteparadiser. Om man ikke er så godt trent med i innsynsarbeid, kan Tarjei Leer-Salvesens bok Innsyn i praksis (2021) være riktig sted å starte. Han omtaler mange av de samme SKUP -prosjektene som jeg behandler i innsynskapittelet i denne kokeboken. Vi har også utvekslet og drøftet caser underveis i arbeidet. Leer-Salvesen gir en grundig og helhetlig forklaring på hele innsynslovgivningen og de mulighetene journalister har for å utnytte den. Kokeboken behandler kun forklaringene som kommer frem i SKUP -sammenheng, og disse er gjerne i ytterkanten av de utfordringene vanlige journalister møter i det daglige innsynsarbeidet. Kokeboken setter også innsynsarbeidet mer i sammenheng med andre metoder som brukes. For å få tips om hvordan man kan skrive en god metoderapport, kan man se juryleder Bernt Olufsens video fra 15. desember 2021. Kort oppsummert råder han innsendere til å ha en god struktur og vise tydelig hvilke fremgangsmåter man har brukt, og beskrive dem godt. Han trekker særlig frem NRKs og VGs rapporter som gode: https://www.youtube.com/ watch?v=FkpxmsrA1sU

Gravejournalistikk i stadig endring La oss se litt på hvordan ulike tema har vært viktige, og hvordan ulike metoder har vokst frem, samt hvordan omfanget og formen på rapportene har endret seg over 30 år. Vi skal se på SKUP -vinner Oddvar Kristoffersens liste for råd for undersøkende journalistikk, og hvordan

Innledning

› Etterretning

viktig gjennom 90-tallet

papiravisen stadig er levende, mens radiodokumentaren har forsvunnet fra SKUP-porteføljen. Vi begynner med å skru klokken tilbake til en tid med store forandringer. Etter den første SKUP -samlingen i Store Studio i 1990 fant man finansiering til en egen SKUP -pris senhøsten 1991. Kandidater til prisen ble sendt inn sammen med metoderapporter. I begynnelsen var det nok lagt mindre vekt på dokumentasjonen i rapportene enn i selve sakene. Det første året var rapportene på 3,5 sider i gjennomsnitt, og det var inkludert forsiden. Noen så nok ikke for seg hva slags pris dette skulle bli. Skjemaet som ble delt ut for å levere metoderapporten, inviterte til korte beskrivelser som nok ikke ga rom for så mange tilleggsopplysninger. Flere av rapportene de første årene var en håndskrevet eller maskinskrevet utfylling av dette skjemaet. Jan I. Eliassen er for eksempel veldig knapp i sin rapport under avsnittet for arbeidstid [0.3] (Eliassen, 1992). Saken hans var spennende nok; «Havaristen solgt som skrap» (Bergens Tidende, 1991) handlet om mulig forsikringssvindel etter at et malmskip havarerte utenfor Bergen under tvilsomme omstendigheter. Men han vant ikke. For det var to andre saker som vant, begge saker om Etterretningstjenesten og de store historiske forandringene fra 80-tallet og bakover i tid: Harald Stanghelles «Mossad-saken» (Aftenposten, 1991) og Alf R. Jacobsens sakprosabok Iskyss (Aschehoug, 1991). Den første saken handlet om hvordan israelske Mossadagenter avhørte avhoppere fra PLO i Norge, under dekke av å være norsk politi. En større gruppe avhoppere fra PLO hadde nemlig reist til Norge og søkt asyl i hemmelighet. Nå ville den israelske etterretningstjenesten Mossad få

dem tilbake til Israel. Både overvåkningssjefen og en politiinspektør gikk av etter avsløringen. Iskyss forteller om to kvinnelige agenter som jobbet henholdsvis for KGB og CIA under den kalde krigen. Da KGB -agenten ble avslørt av CIA -agenten, var det CIA -agenten som feilaktig blir fengslet. Det kunne vært en film. Men det hadde da vært bedre å bruke boken enn rapporten som utgangspunkt for manus, for rapporten gir lite tilleggsinformasjon utover den betraktningen at Universitetsbiblioteket og Sveriges Riksarkiv var viktige steder å gå til for å finne skriftlige kilder. Slik var det også med de fleste andre rapportene det første året: De inneholdt få gode beskrivelse av metode.[0.4] Stanghelles metoderapport om Mossadsaken skilte seg likevel ut i form og omfang, og satte kanskje en standard for rapportene som kom siden.[0.5] Det vanlige skjemaet hadde et maskinskrevet vedlegg som gjorde rapporten hele ni sider lang. Den inneholdt mange tilleggsopplysninger til saken, som gir rapporten verdi for ettertiden. Lengden og informasjonsverdien av rapportene økte de første årene. I 1994 var gjennomsnittlig lengde passert 7 sider. Dette omfanget lå nok nokså jevnt frem til slutten av 1990-tallet, da norske journalister oppdaget et nytt fil- format: PDF. Søk i PDF-filer ble også etter hvert skildret som en egen teknologisk metode, slik det kuriøst kommer frem i en rapport fra 2001, der journalistene fikk hjelp av IKT-avdelingen til å installere en søkemotor som «hadde den spesielle evnen at den også kunne lete frem ord i såkalte PDF-filer, som i hovedsak kjøres gjennom programmet Adobe Acrobat. Det er det ikke mange søkemotorer som kan!» (S. Jensen, Jonassen & Stenseng, 2002, s. 4).

[0.3]

Innledning

[0.4] Fra metoderapporten til Alf R. Jacobsen for bidraget Iskyss som vant SKUP -prisen sammen med Harald Stanghelles «Mossadsaken» i 1991. Skjemaene som ble brukt, la ikke opp til så lange beskrivelser, og linjene passet ikke helt til standarden på datidens skrivemaskiner.

[0.5] SKUP -vinner Harald Stanghelle leverte en langt mer detaljert metoderapport i 1992 enn de øvrige bidragsyterne. Her kan vi blant annet lese om hvordan han gikk frem for å intervjue PLO -avhoppere (Stanghelle, 1992, s. 4)

opptil rekordholderen med sine 73 sider. Dette, i kombinasjon med at det ble sendt inn rekordmange nominasjoner dette året – hele 64 i tallet – gjorde at juryen måtte pløye seg gjennom 1283 sider til sammen, i tillegg til de publiserte sakene. Oversikten nedenfor viser SKUP -arbeidene som har de største metoderapportene. Listen viser at 5 av sakene var SKUP -vinnere disse årene, og det gikk en debatt om hvorvidt mindre redaksjoner hadde ressursene som trengs for å lage en metoderapport som ble omfattende og god nok til å kunne vinne. Som en konsekvens av dette ble det innført en regel om at rapportene kunne ha maks 20 sider. De siste årene har snittet gått noe tilbake igjen og er nå på rundt 17 sider. Opptellingen i listen er gjort uten vedlegg, Kopier av de publiserte sakene som er lagt inn i rapportene, er her ikke telt med:

Og litt kuriøst er det også at man kan finne dette sitatet i dag, ved å søke på samme måte etter «PDF » i PDF -filen av rapporten. Det vil si, rapporten som ble levert inn på den tiden, var ikke i et PDF -format som kunne leses maskinelt. Heldigvis er dette også noe Adobe kan hjelpe oss med i dag. Sitatet er på den måten en god illustrasjon på den teknologiske utviklingen som skjøt fart for journalistene rundt årtusenskiftet, noe vi skal komme tilbake til når vi ser nærmere på metodenes utvikling. Fra 2001 til 2008 øker sideomfanget i rapportene til å bli omtrent det vi ser i dag, med et gjennomsnitt på i overkant av 15 sider. «Mitt skip er lastet med …» (SKUP-prisen, NRK, 2008) er den lengste metoderapporten som er skrevet, hele 75 sider. I 2014 nådde omfanget en topp med 20 sider i snitt. Flere av rapportene hadde nå blitt svært lange, som «Lånehaien» (diplom, Dagens Næringsliv, 2014), som lå tett

Innledning

‹ Maks 20 sider

« Rekordåret 2014

RAPPORTER OVER 30 SIDER

Prosjekt

Sider

Pris

Mitt skip er lastet med...

SKUP-prisen

Lånehaien

Diplom

Silkeveiene

Børs og katedral

Nigeriabåtene

Den norske gjeldskrisen

Ambassadesaken

Sataniske cash – historien om verdibanken og valutapyramiden

Overgangsskandalen

Biskopens overgrep

Barnepornografi i Norge

Ungbosaken og Jarlsø-saken

Diplom

Spillet om klimakronene

Diplom

KGBs norske hemmeligheter

Boligbygg-saken

Selvforsvar og gamle venner. Habilitet og pengegaver i den utøvende statsmakt

Oljemarerittet

Jannes historie

Med NAV i sikte

Drap og diagnoser

Den forsvunne diamanten

Diplom

Under radaren

SKUP-prisen

Nerdrum-saken: Bevisjakten

Diplom

I verdens rikeste land

Mobilovervåkingen

Arvingnettverket

Underbetalt og overarbeidet

Kleskoden

Farlige forbindelser

Avsløringen av verdens største overgrepsforum

De hemmelige rektorkontraktene

Innledning

SKUP-prisen

Diplom

SKUP-prisen Diplom

SKUP-prisen

Diplom

Metodenes utvikling I dagens metoderapporter fyller de fleste bidragsyterne de tilmålte 20 sidene fullt ut, og rapportene er sprekkeferdige av metodebeskrivelser. Selv prosjekter som bærer tydelige tegn på å være basert på møter med mennesker, har skildret kompliserte tekniske metoder. I [0.6] ser vi litt av innholdsfortegnelsen til VGs vinnerbidrag for 2019, «Helsereformens konsekvenser». Listen eksemplifiserer tre klare trender: 1: Omfanget av ulike metoder har økt. 2: Bruk av innsyn er stadig viktigere, og måten man gjør innsyn på, blir stadig mer systematisert og teknisk. 3: De tradisjonelle metodene går hånd i hånd med de teknologiske (datadrevne metoder). Samtidig er det åpenbart at metodene er beskrevet i langt større detalj de senere årene. Disse tre punktene er utdypet i avsnittene nedenfor. 1 Nye og flere metoder Metodebruken i «Helsereformens konsekvenser» forteller også at mange velger å gi ekstra oppmerksomhet til de mer tekniske metodene. Likevel er det mange beskrivelser i de nye rapportene som skildrer for eksempel kildepleie, gjennom intervjuteknikk og strategier for å nå kilder. Det finnes også rike beskrivelser av feltarbeid som observasjon og spaning. Innsyn, som på 90-tallet handlet om å se gjennom utskrifter av postlister for så å be om innsyn i enkeltdokumenter, handler her om systematisk utlevering av alle data innen en gitt kategori fra alle landets alarmsentraler. Utfordringene man alltid har hatt, med å få tilgang og søke opp de relevante dokumentene i en sak, er stadig til stede. Men i tillegg krever nå innsynsbegjæringene en rekke mer kompliserte tiltak for å lykkes. Mange av prosjektene handler om å få utlevert informasjon som ingen tidligere har

[0.6] Innholdsfortegnelsen viser noen av metodene VG har brukt i prosjektet «Helsereformens konsekvenser» (2019). Listen viser mange ulike metoder, men med hovedtyngde på datadrevne metoder.

bedt om. I «Helsereformens konsekvenser» var det snakk om informasjon om utkjøring av pasienter fra akuttmottakene (AMK). Etter en runde med avslag, særlig knyttet til offentlighetslovens § 9 om innsyn i sammensatte data, hadde VG fått større kunnskaper om datasystemene til alarmsentralene enn de som behandlet innsynssøknadene. Sykehusene mente nemlig selv at det var umulig å hente ut de tallene VG etterspurte uten å manuelt gå igjennom flere titalls tusen linjer. Men VG hadde sett hvordan dette ble gjort ved AMK-sentralen i

Innledning

« Innsyn i endring

[Bild ning

2 Innsyn viktigere og viktigere Grafen nedenfor viser hvordan referansene til innsyn har økt fra 1991 til i dag. [0.7] Grafikken viser en nesten eksponentiell vekst i referanser til innsyn, og det er særlig etter år 2008 dette skjer. Det var dette året den nye offentlighetsloven begynte å virke. Samtidig kom Offentlig Elektronisk Postjournal (OEP ), som var en kraftig forbedring fra gamle EPJ . OEP var åpen for alle, og dekket bredere deler av statlig sektor

Antall referanser til innsyn år for år 1250 Antall referanser til innsyn

1000 750 500 250

91 92 19 93 19 94 19 95 19 96 19 97 19 98 19 99 20 00 20 01 20 02 20 03 20 04 20 05 20 06 20 07 20 08 20 09 20 10 20 11 20 12 20 13 20 14 20 15 20 16 20 17 20 18 20 19 20 20

0 19

mye brukt

› Regneark

ark eller databaser, er likevel en relativt ny trend innen journalistikken. Et verktøy som også har kommet til de siste årene, er RStudio, som er et programmeringsmiljø som benytter statistikkspråket R. Her kan man lage koder som kan brukes på flere filer, for eksempel regneark, slik at man sikrer den samme behandlingen av alle data på tvers av filer og over tid. Programvaren kan også brukes til annen systematisering, samt til annen programmering og web-skraping. Det er ennå ikke så mange SKUP-arbeider som viser til dette, men det har blitt gitt kurs i RStudio på de siste SKUP-konferansene. RStudio er presentert i slutten av kapittelet om datadrevet metode.

Vestfold, og de kunne derfor sende over en oppskrift med SQL-kode som viste hvordan mottakene selv kunne hente ut data fra databasene sine. Svarene kom da raskt, men resultatene var ikke så gode som man kunne håpe på. «Helsereformens konsekvenser» er videre beskrevet i kapittelet om innsyn. Utfordringene VG fikk i dette prosjektet, er blant dem som er best skildret i porteføljen av rapporter. De ligner på en del av beskrivelsene fra samme redaksjon i 2016, som da også stakk av med hovedprisen: «Psykiatriavsløringen». Også her var det viktig å samle alle data på et felt i hele Norge. Denne gangen var det snakk om tvangsprotokoller, som i mange tilfeller var håndskrevne notatbøker. Konklusjonen er at man stadig trenger strategier og verktøy for å systematisere arbeidet. Datamengdene blir store, og det er gjerne flere personer som skal jobbe sammen om dem. Regneark og organisering av filer i Google Drive har blitt vanlige strategier for å løse dette. Bruk av databaser har vært en teknologisk mulighet så lenge SKUP har eksistert. Men å bygge opp egne datasett, enten i form av regne-

[0.7] Referanser til innsyn i SKUP -rapportene fra 1991 til 2020. Søkeord: innsyn OR postlist* OR postjournal. N = 8143

Innledning

enn det EPJ gjorde, og var dessuten mer brukervennlig. I tillegg har SKUP, Institutt for journalistikk (IJ ) og Pressens Offentlighetsutvalg jobbet for å spre kunnskap om disse metodene. Mens det bare var to rapporter som beskrev innsyn i 1991, er det kun et lite mindretall av rapportene de siste årene som ikke bruker innsyn som metode. I 2018 var innsyn beskrevet i 89 % av rapportene. Kapittelet om innsyn er delt i ulike deler, og er laget med sikte på å vise løsninger for kompliserte innsynssaker. Noen ganger kan tilfellene som er beskrevet, brukes på nytt, andre ganger må de bare leses som inspirasjon og for å stimulere kreativiteten, til stadig å be om innsyn i nye felt og med nye metoder.

Oddvar Kristoffersens råd:1 – I den tidlige fasen er det viktig å få verifisert om det er en sak eller ikke. Det er mye lettere og inspirerende å jobbe mot noe man vet eksisterer. – Reis ut til kildene når du vil ha viktig informasjon fra dem. Mange nei over telefonen ble til ja ved personlig fremmøte. – Ha tålmodighet. Ligger en løsning ett eller annet sted, finner man den bare man leter godt nok, og leter riktig. – Etabler gode arkiveringsrutiner, ta alltid sikkerhetskopier, og etabler kontakter som gjør at du får tilbakemeldinger om andre tråkker i bedet. – Aldri tro noe under arbeidet med en sak. Det er lett å komme på blindspor når noe virker opplagt, og dermed blir til en sannhet. – Bruk alltid god tid på å etablere et tillitsforhold til en kilde du ikke kjenner, men ønsker å bruke. – Skriv aldri mer enn du kan bevise, og husk nødvendigheten av å se minst to ganger på en sak, uansett hvor sikker du føler deg på hva sannheten er. – Bruk hendelsesdiagram. Det gir en god oversikt til enhver tid, og hjelper til med å finne nye problemstillinger og nye momenter. – La kildene se manusene, unngå for enhver pris at innholdet blir gjenstand for kontroverser fra dem som intervjues. En liten uenighet er nok til å bli diskreditert som upålitelig. – Få utført konfrontasjon så sent som mulig, slik at de som stilles til veggs, ikke får iverksatt tiltak for å uskadeliggjøre det du lager. (Kristoffersen, 1995, s. 8)

3 De tradisjonelle metodene Å snakke med kilder har aldri gått av moten. Men kildemøter, sammen med strategier som å dra ut der ting skjer, møte, observere og kanskje også infiltrere, får mindre oppmerksomhet i metodebeskrivelsene. Felles for disse metodene er at de er lite tekniske, og det taler for at tekniske metoder blir mer vektlagt i beskrivelsene i rapportene. En forklaring er kanskje at disse metodene utvikler seg mindre over tid, og at gode tips til kildepleie og feltarbeid fra 1991 også fungerer som gode tips i dag. Og vi finner hederlige unntak, nemlig gode beskrivelser av hvordan man kan bygge opp gode kildenettverk, pleie kilder over tid, og tips til hvordan man kan få stor uttelling ved å være i felt. Dette kommer også til uttrykk gjennom et sett råd SKUP -vinner Oddvar Kristoffersen gir på i slutten av sine rapporter fra 1994. De handler om overordnede prinsipper for gravearbeidet, uavhengig av teknologi. Gjennom eksemplene i denne boken vil man se at Kristoffersens råd nok er gode å ha den dag i dag:

Innledning

Rådene er noe forkortet.

[IKK

DEN

« Lite innsyn

på 90-tallet

[Figu

« Holdbare råd og metoder

» Ekstra dokumentasjon på nett

› Papir stadig

viktig

Fra papir til multimodalt SKUP -bidragene, og ikke minst vinnerne, har vært dominert av papiravisene fra starten av. [0.8] TV -dokumentaren har hele veien hatt en sterk posisjon, mens radio aldri har nådd helt opp til å bli premiert. Flere av radiosakene som ble sendt inn til SKUP , hadde vunnet internasjonale priser, men i SKUP-sammenheng klarte de ikke å hevde seg. Vi skal se nærmere på noen av disse mot slutten av kapittelet. Mens det var de store papiroppslagene som ga gjennomslag tidlig i SKUP -historien, er det nå historier som fortelles på tvers av flere medier, og gjerne over flere saker med ulik vinkling. Samtidig lever den trykte papirsaken svært godt, og det er flere eksempler på at avisene har ryddet en hel utgave eller et helgemagasin til

én enkelt gravesak. Historien om «Glassjenta» (diplom, Stavanger Aftenblad, 2016) ble utgitt som eget bilag på 64 sider i Stavanger Aftenblad 30. januar 2016. Likevel supplerte de saken med over 40 videoer på nettet. Vinnerbidraget for 2019, «Helsereformens konsekvenser» (VG), levde også sitt liv godt både på papir og på nettet, med det tradisjonelle avisoppslaget på papir, men med muligheter for å se videoer, bla i materialet til VG på nett og veksle mellom ulike tekster om saken. [0.9] Enda viktigere har det også blitt for redaksjonene å dokumentere eget arbeid og gjøre det gjennomsiktig, ikke bare i metoderapportene, men også for den gjengse leser.[0.10] I metoderapportene er det TV 2 som er først ute med å vise til ekstra dokumentasjon i

[0.8] Avisoppslag er fortsatt viktig: Slik presenterte VG i papiravisen en av de første sakene om helsereformens konsekvenser. Faksimile VG , 15. juni 2019

Innledning

Likevel er det en sannhet med modifikasjoner at de mindre mediehusene ikke har bidratt til SKUP. De ligger riktignok langt etter i antall priser og diplomer, men de har, sammen med fagpressen, bidratt til metoderapporter som er svært viktige i porteføljen. Grafikken på neste side viser andelen rapporter som er sendt inn fra ulike mediehus gjennom tidene.[0.11]

sakene på nettet. I bidragene fra 1999 og 2000 viser metoderapportene nesten konsekvent til at det er lagt ut mer informasjon om sakene på nettet. Ut over på 2000-tallet blir dette mer vanlig. I VGs «72 kvinner drept av sine menn» (2007) skriver journalistene: Mandag 12. november gikk startskuddet for det som internt blir kalt den største multimediale satsingen i VG noensinne. I papiravisen ble samtlige 72 drapssaker presentert på i alt seks sider. På VG Nett ble det opprettet en egen seksjon med flashgrafikk. (Knutsen & Sæther, 2008, s. 4)

I tillegg lagde avisene en rekke saker for det nye formatet nett-tv. For VG var det viktig å synliggjøre ofrene med bilde, for å vise hvilket problem partnerdrap har blitt i samfunnet. De trykket også en liten metoderapport i det første oppslaget, for å vise åpenhet om hvordan saken hadde blitt laget («Slik har VG jobbet med avvikene»). Henger lokalmediene med? Nesten hver SKUP -konferanse følges av en diskusjon om riksmedienes dominans – både i antall bidrag som nomineres, og hvem som får diplomer, og selve SKUP -prisen. Mange har i flere omganger tatt til orde for at det bør være en egen pris for lokale og regionale medier.2 Til nå har dette ikke vunnet gehør hos SKUP -styret, som argumenterer med at en slik pris vil oppleves som annenrangs, samt at de regionale journalistprisene utfyller SKUP lokalt. 2

[0.9] Interaktivitet: På nettet kan leserne bla i avviksmeldingene som VG har samlet. Faksimile vg.no, Helsereformens konsekvenser.

Se for eksempel «Skup trenger fornyelse»: https://m24. no/per-christian-magnus-skup-sujo/skup-trenger-fornyelse/254891 og «– Skup favoriserer store redaksjoner»: https://journalisten.no/bjorn-olav-nordahl-eskil-engdalkjetil-s-ostli/skup-favoriserer-store-redaksjoner/152119 samt «SKUP skal ikke dele ut en «B-pris» til mindre redaksjoner»: https://m24.no/silje-skiphamn-skup/ skup-skal-ikke-dele-ut-en-b-pris-til-mindre-redaksjoner/254943, per 29.12.2021.

[0.10] Gjennom egne bokser dokumenterer VG hvordan de har jobbet med saken. Denne typen gjennomsiktighet har blitt viktigere i SKUP-sakene, men tendensen kan sportes helt tilbake til 90-tallet. Kilde: https://www.vg.no/ spesial/2019/pasient-boter/, per 29.12.2021.

Innledning

› Fremover

eneste lokalavis

» Diplom til

SKUP-prisen

studentavis

» Ingen pris, viktig likevel …

under Fagpresse/nisjeavis finner vi «Terra og kommunene» (Finansavisen, 2007) og «Finance Credit-skandalen» (Kapital, 2002). Lokalavisen som har vunnet, er altså avisa Fremover, for de to sakene «Jagerfly i Vassdalen» og «Teknisk svikt i Værøy-ulykken» (1994), mens Bergens Tidende har vunnet prisen for «Jannes historie» (2013) og «Nerheim-saken» (1996). Det har altså blitt gitt nokså mange diplomer til lokal- og regionalmediene, og også studentavisen Næravisa i Volda fikk diplom for «Kulturprosjektet InnOvata» i 2008. En del av bidragene fra de mindre redaksjonene har også supplert porteføljen av metoderapporter på viktige måter. Når disse redaksjonene tar oppgaven med å skrive en god rapport på alvor, blir disse tipsene desto mer relevante for de mange andre journalistene i mindre mediehus. Kroneksempler på dette er hvordan Vegard Venlis arbeid med «Leverandørprosjektet» (Kommunal Rapport, 2014) og «Åpenhetskampen» (Kommunal Rapport, 2015). Her skildres metoder som helt klart er nyttige for den enkelte lokaljournalist, selv om arbeidene ikke fikk noen utmerkelse.

Også dersom man ser på tildeling av diplomer og priser, er det liten tvil om at det er riksmediene som dominerer. Det er kun avisen Fremover som har fått SKUP-prisen på vegne av lokalmediene, men Bergens Tidende har vunnet prisen to ganger, som det eneste regionalmediet. I kampen om diplomene er de mindre redaksjonene likevel godt med i kampen. Fordelingen i tall gjennom disse årene ser slik ut: Diplom / annen utmerkelse

Riksmedier

Regionavis*

Lokalavis

Fagpresse / nisjeavis

Samarbeid

Annet

* Aviser som er telt som regionaviser: Bergens Tidende, Adresse avisen, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Nordlys

30 av 37 prosjekter som har fått SKUP-prisen, er altså laget av riksmedier. Under Annet finner vi «Liland-saken» (bok utgitt på Scanbok i 1994),

Riksmedienes dominans: antall rapporter sendt inn 50 40

Kategori mediehus

Riksmedier Regionavis

20 10

Lokalavis Fagpresse/ nisjeavis

Samarbeid Annet 1995

2000

2005

2010

2015

[0.11] Grafikken viser innsendte SKUP -prosjekter ut fra type redaksjon. Riksmediene dominerer, mens lokalpressen leverte mest i en periode fra rett før årtusenskiftet frem til 2010.

Innledning

2020

1997–1999: Radiodokumentarens gullalder i SKUP -sammenheng Radiosakene har blitt færre, og har forsvunnet helt etter 2013. Dette skjer til tross for stadig satsing på radiodokumentarer og ikke minst fremveksten av podkast. Men på 90-tallet var det mange prosjekter der radio var hovedmedium. NRK P 2 står for samtlige produksjoner, og Berit Hedemann har en rolle i mange av dem. Et av RADIOSAKER I SKUP

bidragene, «Fleskebiller og fyrverkeri» (NRK, 1998), får også diplom, som den eneste radiosaken som får noen utmerkelse. Det går ellers igjen at mange av dem har vunnet internasjonale radiopriser, uten at de når opp i SKUP-sammenheng. De få erfaringene og tipsene som finnes om radio, er gode nok for dem som jobber med lyd, og nedenfor følger en liste over SKUP-rapporter som gir konkrete tips til lyd og radio.

«Hva nå, lille kvinne» (NRK, 1997): Radiodokumentar om programskaperen Hedemanns 11-årige datter som tar opp samtaler hun og venninnene har mens de ser Baywatch. Vant pris i Prix Futura for nyskapende radio. «D.S.F. – Den store forandringen» (NRK, 1998): Radiodokumentar som skildrer konsulenter og meglere. Programmet vant Prix Europa for mest nyskapende radio. Her tar Berit Hedemann grep for å gjøre næringslivsfolks språk mer bilderikt, blant annet ved å la en fiktiv serveringsdame være fortellerstemmen. «Fleskebiller og fyrverkeri» (diplom, NRK, 1998): Skildring av psykisk syke personer og den hjelpen de får i Oslo. Rapporten er kort, men forteller om enkelte dramaturgiske veivalg for radio. Også her er Berit Hedemann involvert, som konsulent. «Djevelens metall» (NRK, 1998): Avdekker bruk av utarmet uran i ammunisjon i Golfkrigen, og at dette brukes i NATO-øvelser også i Norge. Rapporten skriver lite om radio som medium, men det er beskrivelser av hvordan man gikk frem for å publisere saken i ulike radioflater en lørdag og søndag, og betraktninger (skuffelse) om hvorfor ikke andre medier følger opp. «Med full gass, uten bremser» (NRK, 1999): Om oppfølging av barn med ADHD. Rapporten beskriver hvordan man har gjort lydopptak av tre barn med ADHD i ulike byer, der man til slutt ender med å fortelle om en av dem. Vi finner noen tips om tillitsbygging og hvordan kildene blir vant til at radioreporteren er til stede i hjemmet. «Wonderboy i gråsonen» (NRK, 1999): Historien om en aksjespekulant som taper over hundre millioner kroner gjennom shortsalg. Han begår svindel, underslag og dokumentfalsk, og får en dom på 4,5 år. Her bruker reporter skildringer av opptakssituasjonen som et fortellergrep. Rapporten viser ellers hvordan man kan gå frem for å få tillit hos en kriminell kilde. «Skattesnusk for en halv milliard» (NRK, 2004): Avslører hvordan skatteunndragelse i drosjenæringen i Oslo foregår i kjølvannet av en razzia av politiet. Rapporten beskriver hvordan journalistene tok i bruk skjult mikrofon, og etiske avveininger de hadde rundt dette. «Dop, drap og gluntan» (NRK, 2005): Undersøkelse og skildring av boforhold og livene til psykisk syke i Oslo. En slags videreføring av «Fleskebiller og fyrverkeri» (NRK, 1998) av samme journalist. Rapporten inneholder tips om opptak og strategier for å bygge opp scener kontra å gjøre regisserte intervjuer. «Skattekister og urinprøver» (NRK, 2007): Radiodokumentar som viser hvordan ungdom opplever livet på barnevernsinstitusjon. Rapporten inneholder flere tips og refleksjoner om hvordan man kan utnytte radiomediet i miljøet inne på en barnevernsinstitusjon ved å gjøre opptak av autentiske scener samtidig som man må ta hensyn til å bevare anonymiteten til både barna og de ansatte. Journalist Caroline Rugeldal skriver for eksempel: «Forutsetningen for at det skal fungere godt, er at det står noe på spill for dem som deltar i scenen, og at de er mer opptatte av hverandre og hva de kan oppnå i situasjonen enn av at mikrofon og reporter er der» (Rugeldal, 2008, s. 3).

Innledning

ISBN 978-82-450-3893-4

Espen Sørmo Strømme

KOKEBOK FRA

SKUP-kjøkkenet Om undersøkende journalistikk og metodebruk

Foto: Egil Sæbø

KOKEBOK FRA

Bokens nettressurser ﬁnner du på www.skuptube.no.

Espen Sørmo Strømme

SKUP-kjøkkenet

Espen Sørmo Strømme er høgskolelektor i journalistikk ved NLA Høgskolen og ph.d.kandidat ved OsloMet.