Intertekst essens VG3 BM (9788211036025)

essens

KAREN MARIE KVÅLE GARTHUS |

JORUNN ØVELAND NYHUS |

ANNE-MARIE SCHULZE

TILRETTELAGT AV MARIANNE KIRKHORN

essens

karen marie kvåle garthus | jorunn øveland nyhus | anne - marie schulze læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i norge og læreplan i norsk

tilrettelagt av marianne kirkhorn

Copyright © 2022 by Vigmostad & Bjørke AS

All Rights Reserved

1. utgave / 1. opplag 2022

ISBN: 978-82-11-03602-5

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign og layout: Björk Bjarkadottir (Blæst) Omslagsillustrasjon og illustrasjoner på delåpnere og på s. 180–181, 258, 265: Helene Brox

Rettskrivningen i eldre tekster i tekstsamlingen og teoridelen er varsomt modernisert. Dette gjelder også eldre gjendiktninger av norrøne tekster.

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Velkommen til Intertekst essens vg3!

Intertekst essens vg3 er en lettlestversjon av Intertekst vg3. I Intertekst essens er tekstene kortere, språket forenklet, og fagord og begreper er grundig forklart. Boka er laget for deg som følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge.

I noen av kapitlene finner du i tillegg «Pluss-sider», som er for deg som følger ordinær læreplan i norsk. Her får du en kort gjennomgang av det du trenger i tillegg for å være godt forberedt til ordinær eksamen.

Del 1 – Redskapsdel

Denne delen hjelper deg med skriving, kildebruk og muntlige ferdigheter. Her finner du mange gode tips som du kan bruke når du skal jobbe med de ulike sjangrene i del 2, 3 og 4. Hvis du ønsker å trene mer, kan du bruke verktøyene i nettressursen.

Del 2 – Å skrive i ulike sjangre

Her møter du sjangerne kortsvar, litterær analyse, retorisk analyse, fagartikkel og reflekterende tekster. Vi viser deg hele framgangsmåten for hvordan du kan jobbe med tekster, fra oppgaveforståelse og planlegging til ferdig eksempeltekst.

Del 3 – Litteratur i samfunn

Du får en repetisjon av litteraturhistorien fra vg2, i tillegg til «jeg-ser-modellen», som hjelper deg til å lese og forstå litteratur. Deretter følger kapitlene som handler om tekster, forfattere og temaer i litteraturhistorien fra 1850 til i dag

Del 4 – Språk i samfunn

Også her får du en repetisjon av språkhistorien på vg2. Kapittelet «Utforsk språket» viser hvordan du jobber selvstendig med språklige problemstillinger. Det siste kapittelet tar for seg språk i Norge i dag.

Tekstsamling og oppslagsdel

Tekstsamlingen inneholder et utvalg av tekstene fra Intertekst. Tekstene har ordforklaringer, førlesingsoppgaver og spørsmål til teksten. Bak i boka finner du en nyttig oppslagsdel med en tematisk oversikt over tekstene, kjennetegn på de litterære periodene, språkhistorisk tidslinje, litteraturhistorisk tidslinje, skrivehjelp til ulike sjangre og en omfattende begrepsliste.

Lykke til med norskfaget!

INNHOLD

DEL 1 Redskapsdel

8

1 Skrivetips 10

Bli bedre til å skrive 11

Skriving på 1-2-3 12

Viktige sider ved teksten 14

Problemstilling 16

Struktur 18

Avsnitt 19

Setninger 19 Tekstbinding 20 Grammatikk 21 Rettskriving 22 Oppgaver 26

2 Kildebruk

28 Kilder 29 Kildekritikk 31

Å føre kilder 34 Oppgaver 38

3 Muntligtips

40

Muntlig kompetanse 41

Presentasjon 42

Fagsamtale 43

Muntlig eksamen

45

Uttale 47

Oppgaver 50

DEL 2 Å skrive i ulike sjangre 52

4 Kortsvar

54

Sjangertrekk – kortsvar 55

Framgangsmåte

Kortsvar 57

Eksempeltekst 60 Oppgaver 61

5 Litterær analyse 62

Sjangertrekk – litterær analyse 63 Å analysere og tolke

en skjønnlitterær tekst 65

Framgangsmåte

Sammenligne to skjønnlitterære tekster 67

Eksempeltekst 75

Framgangsmåte

Tolking av novelle eller roman 77 Eksempeltekst 84 Oppgaver 86

6 Retorisk analyse 88

Sjangertrekk – retorisk analyse 89 Å tolke sakprosatekster 90 Retorisk analyse 90

Retoriske appellformer 91

Reklameanalyse 95

Framgangsmåte Retorisk analyse 97

Eksempeltekst 101 Oppgaver 104

Pluss-sider 106

Retorisk analyse 106

Argumentasjonsformer 107

Retorikk 108

Framgangsmåte

Retorisk analyse 110

Eksempeltekst 115

Oppgaver 117

7 Fagartikkel 118

Sjangertrekk – fagartikkel 119

Å skrive fagartikkel 120

Framgangsmåte

Fagartikkel 121

Eksempeltekst 128 Oppgaver 130

Pluss-sider 132

Drøftende fagartikkel 132

Å se en sak fra flere sider ............................ 132

Framgangsmåte

Drøftende fagartikkel 133

Eksempeltekst 138

Oppgaver 140

8 Reflekterende tekster 142

Sjangertrekk – reflekterende tekster 143 Å skrive en reflekterende tekst 144 Hjerteskriving 144 Hjerneskriving 146 Framgangsmåte

Reflekterende tekster 148

Eksempeltekst 152

Oppgaver 154 Pluss-sider 156

Å prøve ut tanker 156

Framgangsmåte

Essay 158

Eksempeltekst 165

Oppgaver 168

DEL 3 Litteratur i samfunn 170

9 Litteraturhistorien fram til 1850, på 1-2-3 ....................................................... 172

Litteraturhistorisk sammenheng 173

Litteraturhistoriske perioder fram til 1850 174 Oppgaver 177

10 Utforsk litteraturen 178

Å utforske litteratur 179

Jeg-ser-modellen 180

To litterære tradisjoner

183

Oppgaver 185

11 Den realistiske tradisjonen

1850–1940

186

Samfunnet blir moderne 188

Realisme 1850–1880 189

Naturalisme 1880–1890 192

Nyrealisme 1900–1940 194 Oppgaver 196

12 Den modernistiske tradisjonen

1890–1945 198

Tidlig modernisme 1890–1900 200 Modernisme i 1930-årene 204 Oppgaver 206

13 Krig og uro 1930–1950 .......................... 208 Før krigen 209 Andre verdenskrig – Norge blir okkupert 211 Etter krigen 213 Oppgaver

214

14 Den realistiske tradisjonen etter krigen 216

Politisk litteratur 1950–1980 218 Oppgaver 222

15 Den modernistiske tradisjonen etter krigen 224

Modernisme i 1950-årene 226 1960-tallet: nyenkelhet 228 Postmodernisme –modernismen etter modernismen 231 Oppgaver 234

16 Temaer i samtidslitteraturen ................. 236 Hva er samtidslitteratur? 237

Utenforskap og identitet 238 Familie, oppvekst og vanskelige relasjoner 240

Virkelighetslitteratur 242 Klimalitteratur

244 Oppgaver 246

DEL 4 Språk i samfunn

17 Språkhistorien på 1-2-3 .......................... 250 Norsk språk 1814–1850 251 Norsk språk 1850–1905 252

Norsk språk 1905–2000 253 Norsk språk i dag 253 Oppgaver 254

18 Utforsk språket .......................................... 256 Hvordan kan vi utforske språk? 257 Utforsk-språket-modellen 258 Oppgaver 266

19 Talespråk i Norge i dag .......................... 268 Språk og identitet 269 Kultur 270

Talespråk 270 Talespråket endrer seg 276 Oppgaver 278

Tekstsamling 280

ELDRE TEKSTER .................................. 282

Realisme 1850–1940 ............................... 282 Camilla Collett

Amtmannens døtre (roman, utdrag) 283 Henrik Ibsen Et dukkehjem (drama, utdrag) 286 Amalie Skram Karens jul 294 Arne Garborg Um pengar 300 Cora Sandel Kunsten å myrde 302

Modernisme 1890–1945 ........................ 308 Knut Hamsun Sult (roman, utdrag) 308

Krig og uro 1930–1950 ............................ 313 Torborg Nedreaas Kruttrøyk 313 Nordahl Grieg Til ungdommen 322 Inger Hagerup Aust-Vågøy 324 Halldis Moren Vesaas Tung tids tale 325 Tarjei Vesaas Regn i Hiroshima 326

Den realistiske tradisjonen etter krigen 327 Olav H. Hauge Under bergfallet 327 Gerd Brantenberg Egalias døtre (utdrag) 328

Den modernistiske tradisjonen etter krigen .................................................... 331 Tarjei Vesaas Fall 331 Paal Brekke Som i en kinosal ............................................. 336

Dag Solstad

Novelle 338

Jan Erik Vold

[køen usynlig] 340 Kjell Askildsen

Mennesker på kafé 341

NYERE TEKSTER .................................. 343

Dikt 343

Cecilie Løveid Straff 344 Sumaya Jirde Ali

En asylsøkers jantelov 345 Frode Grytten

Nyheitsvarsel 347 Yahya Hassan

BESØKSFORBUD 349

Noveller og romanutdrag ....................... 351

Endre Lund Eriksen

Alle vet at Petter er homo 351 Ingrid Senje

Stupeteknikk 358 Tomas Espedal

En mann i kostyme (roman, utdrag) 364

Essay, taler og debatt ................................ 367

Karl Ove Knausgård

Fugletrekk 367 Ingebrigt Steen Jensen Rip Curl 369 Abid Raja Mållinjen (biografi, utdrag) 371 Klaus Sonstad Hundre prosent 379

Sammensatte tekster ............................... 382

Bufdir: #deterhat

1 av 3 med funksjonsnedsettelse har opplevd hatefulle ytringer 382 Helsedirektoratet

Hva skjer hvis antibiotika ikke lenger virker? 384

Bergans of Norway: #dinturteller

Vi går for et hav av muligheter 386 Unicef

Ikke la vaksinen bli en luksusvare 387

Oppslagsdel 388

Tematisk inndeling av tekstene i boka 388

Språkhistorisk tidslinje 390

Litteraturhistorisk tidslinje 392

Litteraturhistoriske kjennetegn 394

Skrivehjelp og huskelister 400 Kortsvar 400 Novelle- og romananalyse 401 Diktanalyse 402 Diktsammenligning 403 Retorisk analyse (av tale, debattinnlegg) 404 Retorisk analyse (av reklame/kampanje) 405 Fagartikkel

....................................................... 406 Drøftende fagartikkel 407 Reflekterende tekst 408 Essay 409

Kompetansemål

............................................... 410

Fagbegrepslister ............................................. 412

Stikkordregister .............................................. 429

Bildeliste 432

Skrivetips

I dette kapittelet skal du lære

• å skrive bedre tekster

• hvordan du kan skrive en tekst trinn for trinn

Viktige fagbegreper

• skriveprosess

• problemstilling

• struktur

• avsnitt

• setning

• tekstbinding

• grammatikk

• rettskriving

Før du leser

• Hva er du god på når det gjelder skriving? Skriv ned noen punkt.

• Hva slags tilbakemeldinger pleier du å få når du har skrevet en tekst?

• Hvor lagret du den siste teksten du skrev? Finn teksten og les gjennom den: Kunne noe vært gjort annerledes?

Bli bedre til å skrive

Skriving er en ferdighet du trenger i alle fag, i utdanning og i yrkesliv. Det å skrive er en prosess og krever at vi tenker på flere ting samtidig.

Vi må velge ut hva vi vil ta med i teksten, og hvordan vi skal strukturere den. Videre må vi kunne regler for tegnsetting, rettskriving og grammatikk. For at teksten skal være god å lese, er det viktig å bruke tekstbindere og variere språket. I dette kapittelet finner du tips til hva du kan gjøre for å skrive bedre.

Skriving på 1-2-3

Før skriving

• Hva ber oppgaven deg om å gjøre? Les oppgaveteksten nøye. Strek under viktige ord, og slå opp ord du ikke forstår. Les også kommentaren til oppgaven.

• Hva står det om sjanger? Skal du skrive en artikkel, en tolking/analyse eller en annen type tekst?

• Sjekk vurderingskriteriene! Hva er viktigst?

• Gå gjennom tidligere tekster: Hva gjorde du bra forrige gang – hva kunne bli bedre?

• Let etter fagstoff fra ulike kilder, som bøker, artikler og nettsteder. Finn skriverammer, framgangsmåter eller eksempeltekster for sjangeren du skal skrive i.

• Les teksten i vedlegget grundig, og skriv ned stikkord til hvert avsnitt. Skriv gjerne en kort oppsummering av teksten med egne ord.

• Jobb fram en struktur for hvordan teksten din skal være. Start med idémyldring eller med å lage et tankekart. Sett opp en punktliste over det du vil ta med, og lag en disposisjon ved å sette opp punktene i en rekkefølge.

Under skriving

• Pass på at du ikke blir forstyrret når du skriver: Slå av varsel på pc og telefon.

• Kommer du på noe nytt mens du jobber? Ha et dokument klart der du skriver ned nye tanker. Vent til etterpå med å se gjennom ideene.

• Jobb konsentrert i 20–30 minutt, og lov deg selv en pause etterpå.

• Gå fram og tilbake i teksten din: Dersom du står fast, gå videre til neste avsnitt. Skriv gjerne hoveddelen før du skriver innledningen.

• Marker ting i teksten som du skal gå tilbake til, f.eks. med XXX eller ved å markere tekst i en farge.

Etter skriving

• Les teksten høyt. På den måten kan du oppdage feil i for eksempel rettskriving og ordstilling. Få gjerne noen andre til å lese også.

• Sjekk strukturen: Har du ryddige avsnitt? Er det ett tema for hvert avsnitt? Er avsnittene omtrent like lange?

• Sjekk sammenhengen i teksten: Henger setningene i hvert avsnitt sammen? Hvordan er overgangen mellom avsnittene? Bruker du tekstbindere?

• Har du svart på oppgaven? Gå tilbake og les oppgaveteksten for å sjekke om du har gjort det du ble bedt om å gjøre.

• Arbeid aktivt med språket: Still skriveprogrammet inn på rett målform (bokmål eller nynorsk). Gjør skriften større slik at du lettere ser om ordene er skrevet riktig.

konkluderer: kommer fram til noe

Tips når du synes det er vanskelig å skrive videre

Dersom du står fast, er det lurt å bare begynne. Legg fingrene på tastaturet og begynn å skrive noen ord og setninger:

• Start å skrive uten å tenke på innholdet. Start for eksempel med å si: «I det siste har jeg tenkt på at …» og så ser du hva som skjer.

• Sett på en stoppeklokke og skriv i for eksempel 3 minutter. Ta 3 minutter pause, og skriv i 3 minutter igjen.

• Hvis du møter på et fagbegrep, skriv alt du husker om begrepet.

• Dersom du kan et annet språk, kan du skrive noen setninger på det.

• Ikke tenk på at du skal skrive riktig, eller på hvilken rekkefølge du skriver i. Ikke sjekk faktaopplysninger på dette tidspunktet. Si til deg selv at du kan komme tilbake til dette senere.

Viktige sider ved teksten

Innholdet og problemstillingen (se tips s. 16)

1 Hva ber oppgaven deg om å gjøre? Må du lage en problemstilling? Har du svart på det oppgaven spør om? Finner du en skriveramme eller en eksempeltekst i læreboka som du kan bruke?

2 Er teksten din for kort? Bygg ut hoveddelen ved å skrive ett eller flere avsnitt.

3 Er teksten din for lang? Gå gjennom teksten din og marker hva som er mest viktig til minst viktig. Vurder om du kan kutte noe, eller slå sammen to avsnitt til ett.

Strukturen (se tips s. 18)

1 Har teksten innledning, hoveddel og avslutning?

2 Innledningen: Sier du hva teksten skal handle om? Henger innledningen sammen med hoveddelen og avslutningen?

3 Hoveddelen: Har du flere avsnitt? Skriver du om ett tema i hvert avsnitt? Er avsnittene passe lange? Bruker du tekstbindere?

4 Avslutningen: Oppsummerer du det viktigste? Konkluderer du? Sier du noe om framtiden? Kommer du tilbake til det du skrev om i innledningen?

Avsnittene (se tips s. 19)

1 Les hvert avsnitt for seg: Finner du temasetning, kommentarsetninger og avslutningssetning?

helsetninger: setninger som kan stå alene

leddsetninger: setningsledd i en annen setning

2 Dersom du skriver en analyse eller tolking: Bruker du eksempler fra teksten? Hvordan har du satt sitatene inn i teksten? Bruker du anførselstegn for å markere sitatene?

Setningene (se tips s. 19)

1 Vurder lengden på setningene dine. Teksten blir lettere å lese dersom du har en blanding av korte og lange setninger.

2 Sjekk kommareglene. Dersom du har lange setninger: Bør du sette inn et komma?

Tekstbinding (se tips s. 20)

1 Bruker du tekstbindere for å skape sammenheng?

2 Gjentar du enkelte ord mye? Finnes det synonym eller pronomen du kan bruke i stedet?

Grammatikk (se tips s. 21)

1 Har alle setningene subjekt og verbal?

2 Er ordstillingen riktig? Står verbalet på andreplass i helsetningene og på tredjeplass i leddsetningene? Er nektingsadverbet ikke på riktig plass?

3 Har substantivene riktig form? (kjønn, bestemt, ubestemt, entall, flertall)

4 Står verbene i riktig tid? (nåtid, fortid osv.)

5 Har du husket å bøye adjektivene i entall/flertall slik at de samsvarer med substantivene de står til? (et stort hus / to store hus)

Rettskrivingen (se tips s. 22)

1 Still inn skriveprogrammet på rett målform (nynorsk/bokmål), og let etter røde streker. Undersøk om ordet som har fått en rød strek er skrevet feil. Husk at rød strek ikke alltid betyr at ordet er skrevet feil, men la det være en påminnelse om at du må se på ordet en gang til.

2 Finner du noen særskrivingsfeil? (ananas ringer – ananasringer)

3 Er og og å brukt riktig?

4 Er da og når brukt riktig?

Kildene (se kapittel 2 s. 28)

1 Har du kildeliste? Er den satt opp på riktig måte?

2 Har du ført opp alle kilder?

Problemstilling

En problemstilling er et spørsmål du ønsker å finne svar på. I oppgaver du får på skolen og på eksamen, er problemstillingen ofte gitt. Andre ganger må du selv lage en problemstilling som du arbeider ut fra. For at du skal klare å svare på problemstillingen, må den være konkret og tydelig. Her er tre trinn du kan følge:

1 Først finner du et tema, f.eks. sosiale medier

2 Deretter må du prøve å avgrense. Hvilke sosialer medier bruker elever på skolen vår?

3 Til sist prøver du å lage et spørsmål – en problemstilling: «Hvilke sosiale medier bruker elever på skolen vår, og hva brukes de til?»

Slik jobber du med en gitt problemstilling

Dersom du har fått utdelt en oppgave av læreren din, er det viktig at du leser oppgaveteksten nøye. Hva er du bedt om å gjøre?

Består oppgaven av flere deler? Kanskje du først skal greie ut om noe og så svare på en problemstilling? Oppgaveteksten kan for eksempel se ut som denne:

Skriv en fagartikkel om modernismen i norsk litteratur der du bruker eksempel fra «Jeg ser» av Sigbjørn Obstfelder og «Det er ingen hverdag mer» av Gunvor Hofmo.

I denne fagartikkelen kan du skrive om ulike sider ved modernismen.

Du må lage en problemstilling ut fra hva du vil legge vekt på. De to forfatterne skrev i to ulike perioder. Hva har de felles – og hva er ulikt?

Vi kan se for oss to ulike problemstillinger. I innledningen kan du skrive dette:

Eksempel der du ser mest på fellestrekk

Obstfelder og Hofmo er to store navn i norsk modernistisk lyrikk. Obstfelder skrev på 1890-talet, mens Hofmo ga ut sine første dikt i 1946. Likevel har de noe felles. Det å skildre en følelse av å være fremmed er et typisk modernistisk tema. Dette er et tema vi finner i mange av diktene til både Obstfelder og Hofmo. I denne artikkelen skal jeg se på hvordan følelsen av å være fremmed er skildret i to modernistiske dikt.

Eksempel der du ser mest på forskjeller

Obstfelder og Hofmo er to store modernistiske diktere. Mens Obstfelder skrev på 1890-tallet, publiserte Hofmo sine første dikt i 1946. De to dikterne skrev i ulike tider, så samfunnet var ulikt. I denne artikkelen skal jeg se nærmere på hvordan menneskenes møter med byen, teknologien og katastrofen blir skildret i modernistiske dikt.

Struktur Å skrive innledning

Det er viktig å ha en god innledning. Det gjør teksten lettere å lese.

I innledningen skal du si noe om hva som kommer i hoveddelen.

I tillegg bør du si hva som er problemstillingen for teksten.

Innledning som informerer

• presenterer emnet

• er saklig

Eksempel fra en artikkel om fantasylitteratur:

I denne oppgaven skal jeg greie ut om temaet fantasylitteratur. Jeg vil først forklare hva fantasylitteratur er, før jeg kommer med noen eksempler på fantasylitteratur som er populær i dag. Til slutt vil jeg drøfte om lesing av fantasylitteratur kan lære oss noe om den virkelige verden.

Innledning som vekker interesse

• sier noe om hvorfor emnet er interessant

Eksempel fra en artikkel om litteratur:

Litteratur er en spennende verden. Den tar oss med på en reise som vekker noe i oss, enten det er glede, sorg eller spenning. Ofte lever vi oss inn i fortellingen, og vi har alle, en eller annen gang, lest en bok som har preget oss, og som vi aldri glemmer. Det kan være en barnebok eller en bok vi har lest i voksen alder.

Kildehenvisning: (Barnebokinstituttet.no. Wahab 2019)

Å skrive avslutning

• Oppsummer det du har skrevet om, men med andre ord.

• Svar på spørsmålet du stilte i innledningen.

Eksempel fra en artikkel om fantasylitteratur:

I denne oppgaven har jeg forklart hva fantasylitteratur er, og gitt eksempler på ulike typer fantasylitteratur. Videre har jeg drøftet om denne typen litteratur kan vise oss noe om hvordan verden fungerer. Svaret er at fantasylitteratur kan vise oss hvordan mennesker tenker, hvordan fordommer påvirker oss, og hvordan vi kan løse problemer.

Og best av alt, den gjør det på en underholdende måte.

Temasetning

som presenterer temaet for avsnittet

Kommentarsetning 1

Kommentarsetning 2

Kommentarsetning 3

Avsluttende setning som oppsummerer avsnittet

Avsnitt

Del inn avsnittene på riktig måte

Det er to måter å lage avsnitt på. Her må du velge én måte og fortsette å bruke den gjennom hele teksten:

• Blank linje – du hopper over en linje, slik at det blir et mellomrom mellom linjene. Still inn passe linjeavstand slik at mellomrommet ikke blir for stort.

• Linjeskift med innrykk – du starter første linje i avsnittet ved å flytte første ord inn til høyre ved å bruke tabulator-tasten.

Bygg ut avsnittet

• Avsnittet skal inneholde temasetning, kommentarsetninger og avslutningssetning, se eksempel under.

• Avsnittet bør være minst tre linjer.

Obstfelder ga ut sin første diktsamling, Digte, i 1893. I denne diktsamlingen finner vi dikt som «Jeg ser», «Regn» og «Byen».

Forfatteren brøt reglene for hvordan man skulle skrive dikt. Diktene hadde ikke fast form og rytme, og han skrev om menneskenes indre liv og tanker. Denne måten å skrive dikt på startet en ny litterær tradisjon i Norge, kalt modernismen.

Setninger

Varier mellom å skrive korte og lange setninger

Får du for mange korte setninger, blir teksten oppstykket. Får du for mange lange setninger, blir det vanskelig å oppfatte hva de betyr.

Her er et avsnitt med god variasjon:

Kort setning

Middels lang setning Lang setning

Sigbjørn Obstfelder er en forfatter som levde på slutten av 1800-tallet.

Han skrev dikt, noveller og en roman. I alle tekstene Obstfelder skrev, finner vi en jeg-person. På den måten kan han skrive om det som skjer inne i hodet på menneskene, og det hjelper oss til å forstå hva menneskene tenker.

Plasser komma på riktig sted

Pass på at du plasserer komma på riktig sted i setningen. Det gjør det lettere å lese teksten.

Leddsetninger innledes med ord som når, fordi, ettersom, hvis, at osv.

Merk at det er forskjell på for og fordi. Hvis du erstatter for med fordi, skal det ikke være komma: Jeg gleder meg til sommeren fordi vi skal surfe.

Kommaregler

Komma etter leddsetning

Når dette er over, skal vi feire. At han var glad, var ingen i tvil om. Hvis det er dette som skal til, så må vi gjøre det.

Komma mellom to sideordnede setninger som er bundet sammen med og/eller/men/for

Komma etter innskutt som-setning

Av og til kan som være utelatt, men det skal likevel være komma:

Komma før og etter som-setning hvis den kan kuttes ut

Komma før og etter innskutt setning som kunne ha stått i parentes

Jeg gleder meg til sommeren, for da kan vi surfe.

Prøven som vi skulle ta, var vanskelig. Den som går på videregående skole, vet hva vi snakker om. Bilen (som) vi kjørte, var veldig fin.

Bestefar, som hadde god råd, sa han ville betale for meg.

Jernbanen, vårt mest miljøvennlige framkomstmiddel, burde vært bedre utbygget.

Komma i oppramsing På turen tok vi tog, buss, trikk og sparkesykkel.

Komma i direkte tale framfor utsagnsord

Komma før/etter tiltaleord, svarord og utropsord

Tekstbinding

• Bruk stemmeretten din, sa ordføreren.

• Spring alt du kan, Petter!

• Nei, det kommer ikke på tale.

• Hei, Charlotte!

• Nå ble jeg glad, bestemor!

Bruk synonymer. Det finnes alltid flere ord som betyr (omtrent) det samme. Pass på å variere hvilke ord du bruker:

• å gjøre – utføre – ordne – sørge for – gjennomføre

• å si – hevde – uttrykke – mene – bekrefte – protestere – stadfeste

Bytt mellom å bruke navn, pronomen og substantiv:

• Henrik Ibsen – Ibsen – han – forfatteren – dramatikeren

Unngå at flere setninger starter med samme ord, det gjør teksten tung å lese.

Bruk tekstbindere. Ved å bruke tekstbindere viser du sammenhengen mellom en setning og den neste eller mellom ett avsnitt og det neste. Det finnes ulike typer tekstbindere:

• oppramsing (dessuten, i tillegg til, blant annet, for det første, deretter, til slutt …)

• alternativ (eller, enten – eller, verken – eller …)

• motsetning (men, likevel, mens, derimot, til tross for, på den andre siden …)

• likhet (på samme måte, slik som, i likhet med, også …)

• årsaksforhold (derfor, dermed, fordi, altså, slik at, for at …)

Grammatikk

Sjekk om alle setningene dine har subjekt og verbal. Subjektet er den eller det som utfører handlingen i en setning. Verbalet er det noen gjør, eller det som skjer i setningen, og inneholder ord fra ordklassen verb. I norsk må alle setninger ha både subjekt og verbal:

• Vi skriver

Unntaket er setninger med verb i imperativ:

• Gå!

Sjekk om ordstillingen i helsetningene er riktig. I norsk er ordstillingen i helsetninger ofte subjekt – verbal – objekt. Norsk er et V2-språk. Det vil si at verbalet må stå på andreplass i helsetninger:

• Elevene skriver en tekst. Dersom du for eksempel starter setningen med et tidsadverbial, kommer subjektet etter verbalet:

• I dag skriver elevene en tekst.

Sjekk om ordstillingen i leddsetningene er riktig. Den begynner alltid med en subjunksjon, subjektet kommer alltid på andreplass og verbalet på tredjeplass:

• Når du skriver tekster, er det lurt å bruke sjekklista i kapittel 2.

• Jeg er flink til å skrive fordi jeg har øvd mye.

Setningsadverbial:

ord som ikke, aldri, kanskje, alltid, ofte, bare

Sjekk om du har plassert setningsadverbialene riktig. I helsetninger plasseres ikke etter bøyd verbal eller mellom hjelpeverb og hovedverb:

• Jeg forstår ikke teksten.

• Jeg har ikke forstått teksten.

I helsetninger som starter med et adverbial, plasseres ikke etter subjektet:

• I dag skriver jeg ikke

I leddsetninger plasserer du ikke før verbalet.

• I dag skriver jeg ikke, fordi jeg ikke har pc.

Har substantivene riktig form? I norsk har substantivene tre kjønn: hankjønn, hunkjønn og intetkjønn. Pass på at du har brukt riktig artikkel (en/ei/et), at bøyingsendelsene er riktige (gutten/jenta/huset), og at de står i riktig tall (entall/flertall).

Pass på at verbene står i riktig tid. Verb er ord som forteller om en aktivitet, og de vil være ulike etter om hendelsen skjedde i går, skal skje eller skjer akkurat nå:

• Å skrive, jeg skriver nå, i går skrev jeg, jeg har skrevet

Husk å sjekke om adjektivene står i riktig form. Adjektiv er ord som sier noe om hvordan noen eller noe er eller ser ut. Adjektivet står til substantivet og bøyes i kjønn og tall:

• en rød bil, to røde biler, et rødt hus

Rettskriving

Let etter skrivefeil

• Still retteprogrammet inn på den rette målformen (bokmål/ nynorsk). Sjekk ordene som er streket under med rødt.

• Lag deg en liste over ord du ofte skriver feil. Du kan også søke på nettet etter «vanlige feil i nynorsk/bokmål». Disse ordene søker du opp med søk-/erstatt-funksjonen hver gang du skriver en tekst.

• Les teksten baklengs for å lete etter skrivefeil.

• Gjør skriften større. Da ser du færre ord samtidig, og det er lettere å oppdage feil.

Da eller når ?

Hovedregel: Den gang da, hver gang når. Når blir også brukt om framtid.

• Da jeg begynte på videregående skole, var jeg 16 år. (fortid)

• Når jeg skal på jobb, tar jeg bussen. (hver gang)

• Når jeg er ferdig med videregående skole, skal jeg begynne å studere. (framtid)

Vi bruker også når i fortid når det er snakk om en gjentakende hendelse:

• Når vi vant fotballkamper, ropte vi kampropet vårt. (fortid + hver gang når)

• Da jeg var liten, syklet jeg når jeg skulle på skolen. (fortid + hver gang når)

Og eller å ?

Og binder sammen to like ord eller ledd

• To substantiv: Hun spiller fotball og håndball

• To adjektiv: Hun var både flink og ivrig.

• To setninger: Hun sprang fort, og hun scoret mange mål

• To infinitiver: Hun var flink til å støtte og hjelpe de andre.

• To imperativer: Kom igjen og ta dem!

Å  – infinitivsmerke

• Det begynner å bli sent. Han har sluttet å jobbe på bensinstasjonen. Hun ville prøve å klare seg alene.

Huskeregler

• Alltid å etter begynne, slutte, prøve, ønske, lære: Han ville lære å surfe, hun ville begynne å klatre.

• Alltid å i de faste uttrykkene sant å si, vel å merke, så å si

• Alltid og etter perfektum partisipp: Per ble stående og se. Sekken ble liggende og slenge på gulvet.

• Alltid og etter være snill: Kan du være snill og hjelpe meg?

Les mer om kommaregler på side 20.

Er du i tvil? Bruk fortidsprøven. Sett setningen i fortid (i går). Hvis begge verbene må settes i fortid, skal det være og

Fortidsprøven

I tvil? Fortidsprøven

Jeg tegner og/å maler.

Det slutter å/ og regne.

I går tegnet og malte jeg. Her kommer begge verbene i fortid, og det skal være og

Det sluttet å regne. Her kommer bare det ene verbet i fortid, mens det andre fremdeles står i infinitiv. Da skal det være å

Tegnsetting

Tegn Forklaring Eksempler Punktum (.) Punktum avslutter en helsetning.

Vi bruker også punktum etter forkortelser, i tidsuttrykk og etter ordenstall.

Komma (,) Komma markerer en liten pause i setningen.

Utrops tegn (!) Utropstegn markerer et utrop, en ordre, en hilsen, et ønske eller sterke følelser.

Spørsmåls tegn (?) Spørsmålstegn markerer at noe er et spørsmål.

Det er viktig å bruke gode kilder. (helsetning)

Første time begynner kl. 08.30. (tidsuttrykk)

Det er ca. ti minutter til pause. (forkortelse)

I fjor gikk vi i 10. klasse. (ordenstall)

Bussen går snart, så vi må gå nå.

Vi kjøpte melk, brød og pålegg.

Huff! (utrop) Stopp! (ordre)

Kjære brudepar! (hilsen)

God jul! (ønske)

Jeg er så lei av dette regnet! (sterke følelser)

Hvorfor er det viktig å øve på å skrive?

Hva skjer?

Ferdig?

Kolon (:) Kolon brukes foran eksempler, oppramsing, sitater, replikker og forklaringer.

Vi skal lese mange typer tekster: artikler, dikt, noveller og romanutdrag. (oppramsing)

Læreren sa: «I morgen er det skolefri.» (replikk)

Kong Harald sa: «Norge er dere. Norge er oss.» (sitat)

Semikolon (;)

Semikolon er en mellomting mellom et punktum og et komma. Vi bruker semikolon mellom helsetninger og i oppramsinger.

I går jobbet vi med grammatikk; i dag jobber vi med skriveregler. (mellom to helsetninger)

Disse politikerne var til stede: Erna Solberg, Høyre; Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet; Trygve Slagsvold Vedum, Senterpartiet. (oppramsing)

Anførsels tegn («…») Vi bruker anførselstegn for å markere et sitat, en replikk, titler eller spesielle ord i teksten.

Kong Harald sa: «Norge er dere. Norge er oss.» (sitat) «Hvorfor vil du ikke?» sa han. (replikk)

Vi synger alltid «Ja, vi elsker» på 17. mai. (sangtittel)

Jeg hører ofte eksempler på «kebabnorsk», eller hva det heter. (spesielt ord)

Sammensatte ord

På norsk lager vi nye ord ved å sette sammen to eller flere ord: vaskemaskin, rekkehus, eksamensangst. Slike ord skal alltid skrives i ett ord. Bruk ørene: Dersom det blir uttalt som ett ord, skal det skrives som ett ord. På noen språk, som engelsk, er det ikke vanlig å skrive ord sammen. Prøv å unngå å bli påvirket av dette. Husk også at stavekontrollen ikke viser denne typen feil.

Dersom vi gjør feil, får ordene ofte ny betydning:

lammelår = låret til et lam

lamme lår = lår som er lamme kongekrabber = en type krabbe konge krabber = en konge som krabber, eller gode krabber

Vårkafé = kafé som er åpen om våren Vår kafé = kafeen vår

Test deg selv

1 Gi eksempler på hva du kan gjøre før du skal skrive en tekst.

2 Hva kan du gjøre for å ikke bli forstyrret når du skal jobbe konsentrert med noe?

3 Hva er en problemstilling?

4 Hva er det viktig å ha med i en innledning?

5 Forklar hva et synonym er. Vis med eksempel.

6 Hvordan kan du sjekke om du har god sammenheng i en tekst?

7 Hva menes med at norsk er et V2-språk?

8 Hva er en leddsetning?

9 Hva kan du bruke søk- og erstatt-funksjonen i retteprogrammet til?

10 Hva menes med «fortidsprøven»?

11 Hvordan bruker vi anførselstegn?

12 Hvordan kan du finne ut om ord skal skrives sammen i ett ord?

Jobb med stoffet

1 Skriv et avsnitt som handler om forfatteren Amalie Skram. Start med en temasetning, fortsett med to kommentarsetninger og en avsluttende setning.

2 Arbeid i grupper: Hender det at dere står fast når dere skal skrive en tekst? Hva kan dere gjøre for å komme videre? Diskuter.

3 Velg et emne du er interessert i. Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om emnet. Se på tipsene til struktur på side 18, og skriv en innledning og en avslutning.

4 I teksten nedenfor er det ingen tekstbindere. Se på lista over tekstbindere på side 21. Skriv av teksten, og sett inn tekstbindere du mener passer.

Trygve Skaug er artist. Han skriver dikt og sanger. Skaug publiserer tekster på Instagram. Han gir ut diktsamlinger. Mange liker tekstene hans. Han selger mye. Han har vært med i tv-programmer som «Hver gang vi møtes» på TV2. Konsertene hans er populære.

I et nøtteskall

Når du skal skrive en tekst, er det lurt å forberede seg godt. Les oppgaveteksten nøye, sjekk vurderingskriterier, og gå gjennom tidligere tekster. I tillegg bør du finne gode kilder og en skriveramme som kan hjelpe deg med å strukturere teksten. Pass på at du ikke blir forstyrret når du skriver, og planlegg når du skal ha pause. Etter at du har skrevet teksten, kan du lese gjennom den for å finne feil og sjekke struktur og sammenheng. Har du svart på oppgaven, er stavemåte/grammatikk riktig, og er teksten passelig lang? Sjekk også om strukturen er god, og om du har avsnitt med temasetning og oppfølgingssetninger.

Kildebruk

I dette kapittelet skal du lære

• å bruke kilder på en kritisk måte

• hvordan du skal sitere fra en kilde

• hvordan du skal vise hvilke kilder du har brukt (kildeliste)

Viktige fagbegreper

• virkelighetsbilde

• algoritmer

• falske nyheter

• kildekritikk

• troverdighet

• sitat

• kildeliste

• plagiat

Før du skriver

• Hva er falske nyheter?

• Pleier du å lese nyheter på nettet? Hvilke nyhetssider regner du som troverdige? Og hvilke regner du ikke som troverdige? Forklar hvorfor.

Kilder

Når du skriver tekster eller holder presentasjoner, er det viktig å bruke kilder som gir korrekt informasjon. En kilde kan være en tekst, bok, film, podkast, nettside eller lignende, som gir deg informasjon om et emne.

Virkelighetsbilde

Måten vi forstår verden på, påvirker selvsagt hvordan vi leser og forstår virkeligheten rundt oss. Vi sier ofte at vi har ulikt virkelighetsbilde. Det handler om at vi opplever verden på ulike måter. Noen har et

virkelighetsbilde der en gud har skapt verden, andre tror ikke at det finnes noen gud. Vi har ulike syn på politikk, barneoppdragelse og hva som er gode verdier. Når myndighetene anbefaler at vi skal ta en vaksine, vil mange tenke at det er lurt å følge rådet. Andre vil være mer skeptiske. Kanskje har de mindre tillit til myndighetene? Da vil de ofte søke informasjon som går mot vaksinen, mens de som er positive, i større grad leser informasjon som støtter det å ta vaksine. På den måten vil de bli mer og mer uenige, fordi begge sider får «bekreftet» at det de tror, stemmer.

Algoritmer

Har du opplevd å søke etter et bestemt produkt på nettet, for så å plutselig se annonser for den samme tingen på andre nettsteder du besøker? Dersom du har søkt på ordet «sykkel», vil du få opp flere annonser for sykler. Klikker du deg inn på saker som handler om klima, vil du bli anbefalt flere nyheter som handler om dette temaet. Dette skjer på grunn av algoritmer. Algoritmer er en oppskrift som forteller hvordan noe skal gjøres. Den sier noe om hvilke steg man har tatt, og hvilke steg det er naturlig å ta videre. Søkemotorer bruker algoritmer for å systematisere søkene vi gjør på nett, og for å registrere hvilke nettsider vi besøker. Det betyr at mange ulike selskaper lagrer informasjon om deg og tilpasser reklame og nyhetssaker ut fra hva du er interessert i.

Algoritmer er nyttige fordi de hjelper oss til å lett finne fram til det vi søker etter. Men det er et problem dersom algoritmene bestemmer at vi bare ser én type nyheter, basert på det vi har klikket på eller søkt på tidligere. Dersom vi bare får informasjon som stemmer med våre oppfatninger om hvordan noe er, kan det endre måten vi ser verden på. Vi trenger å høre flere sider av en sak før vi gjør oss opp en mening.

Falske nyheter

Du har kanskje hørt begrepet «falske nyheter» (fake news)? Begrepet kan bety to ting. Det ene er at en hendelse blir satt inn i en sammenheng som egentlig ikke har noe med hendelsen å gjøre. Det andre er at det som står i en nyhetssak, ikke er sant. Begge deler blir laget av enkeltindivider eller organisasjoner som ønsker å påvirke oss til å tro noe, mene noe eller handle ut fra noe. Dersom noen med sterke virkemidler prøver å påvirke folk til å føle eller tenke noe, kalles det gjerne propaganda.

Kildekritikk

Kildekritikk handler om å vurdere om en kilde er troverdig eller ikke. Hvem står bak informasjonen du har funnet fram til, og hva slags formål har de ved å dele den? Det er lett å finne informasjon om et emne når du søker på nettet, men kan du stole på at informasjonen er riktig?

Arbeid kritisk med kilder – en sjekkliste

Nedenfor er det en liste som kan hjelpe deg til å arbeide kritisk med kilder.

1 Er kilden relevant?

Handler informasjonen om temaet eller emnet du jobber med? Vi leter ofte eller kilder for å begrunne en påstand eller for å forklare hvordan noe henger sammen. For å sjekke om kilden er relevant, kan du stille følgende spørsmål:

• På hvilken måte er denne teksten relevant for det jeg skal skrive om?

2 Hvem er avsenderen ?

Det er viktig å vurdere om avsenderen er troverdig. Hva er formålet med boka, filmen eller nettsiden? Er det for å informere om noe, selge et produkt eller påvirke noen i en sak? Hvis du for eksempel leser om et produkt i en brosjyre, vil jo avsenderen ha interesse av at du skal velge dette produktet foran andre produkter. Men hvis du leser om det samme produktet i en test i en avis eller et magasin, vil avsenderen ha som interesse at du skal tro på testen. Under er det noen spørsmål du kan stille for å sjekke troverdigheten til kilden du har funnet:

• Er det en enkeltperson?

Hva er personen kjent for? Har han eller hun god kunnskap om saken? (utdanning, erfaring osv.)

• Er det myndighetene som står bak? Er formålet å informere? Eller vil de påvirke holdningene våre?

• Er det en organisasjon eller interessegruppe?

Hva står de for? Er de kjente? Hvor mange støtter dem?

• Er det et firma?

Tjener de penger på å publisere innholdet?

• Oppgir avsenderen egne kilder?

redaktør: person som har ansvar for innholdet i en avis, et tv-program, et ukeblad eller andre typer medium

3 Hvor er teksten publisert?

Det er også viktig å se på hvor teksten er publisert. I en avis eller et forlag er det en redaktør som har ansvar for at innholdet er riktig.

I tillegg følger de fleste Vær Varsom-plakaten, som er et sett med regler som mediebransjen har blitt enige om. Det er også lurt å sjekke om avisen eller nettstedet forsøker å selge et produkt, eller om de har et politisk standpunkt, der formålet er å prøve å påvirke mottakeren i en bestemt retning.

I andre tilfeller er teksten publisert på en blogg, et nettsted eller på sosiale medier, uten at en ansvarlig redaktør har vurdert om innholdet er riktig eller troverdig.

Spørsmål du kan stille deg selv:

• Er teksten publisert i en avis, på et nettsted eller i et forlag hvor det er en redaktør som har ansvar for innholdet?

• Er teksten publisert i en blogg, på et nettsted eller sosiale medier uten en ansvarlig redaktør?

4 Når ble teksten skrevet?

Er informasjonen oppdatert, eller har det kommet ny informasjon? Dersom kilden er gammel, er det større sjanse for at den er utdatert. En artikkel som handler om den politiske situasjonen i et land, kan fort bli «feil», siden situasjonen forandrer seg hele tiden. For å sjekke om kilden er relevant, bør du sjekke når den ble utgitt:

• På et nettsted kan du se etter publiseringsdato. Flere nettsteder har advarsel når artikkelen er mer enn 1 år gammel.

• I en bok kan du sjekke hvilket årstall den ble utgitt, eller når den sist ble endret.

• I et tidsskrift finner du utgivelsesdatoen på forsiden av bladet.

5 Har du søkt godt nok?

Når du skal finne informasjon om et emne, er det viktig å søke på en god måte. Du bør ha en plan for hva du skal søke etter, og hvilke nøkkelord du vil bruke. Spør deg selv hva du vil finne ut av, og hvilke ord og fraser som kan være relevante. Dersom du finner en interessant opplysning eller påstand du vil bruke, så sjekk om du finner den samme påstanden på flere nettsteder. Da er det mer sannsynlig at den er riktig.

vitenskap: å undersøke og forstå verden gjennom systematiske måter. tidsskrift: blad som kommer ut med jevne mellomrom, og som ofte handler om et fag eller et interesseområde

Algoritmer gjør at du får treff på det du har søkt på tidligere. For å få flere ulike treff kan du

• bruke ulike nettlesere og søkemotorer når du søker

• slette egen søkehistorikk med jevne mellomrom

• bruke varierte søkeord og -fraser. Et annet ord eller en liten endring kan gi nye treff som er mer relevante. Søker du etter en artikkel om Edvard Munch, kan du for eksempel skrive «Edvard Munch + film».

6 Er det en vitenskapelig artikkel?

En vitenskapelig artikkel har som formål å presentere ny forskning eller å gi ny innsikt i et fagområde. En eller flere forskere skriver artikkelen, og før den publiseres i et vitenskapelig tidsskrift, blir den vurdert av eksperter på fagområdet. For å finne ut om artikkelen er en vitenskapelig artikkel, kan du stille deg dette spørsmålet:

• Finnes det referanser og litteraturliste med navn på forfattere og boktitler som er brukt i arbeidet med artikkelen? Da kan du sjekke videre for å vurdere kvaliteten på kilden.

7 Spiller teksten på følelsene dine?

avsenderen: bedriften eller personen som står bak teksten provoserte: sinte

Noen tekster har som mål å appellere til følelsene til leserne. Årsaken er ofte at avsenderen vil få oss til å handle på en spesiell måte. Kanskje vil de at du skal gi penger til noe, kjøpe et produkt eller stemme på et politisk parti? I andre tilfeller ønsker avsender å provosere. Når vi blir provoserte, er det vanskeligere å tenke klart, for det vekker sterke følelser i oss. Slike innlegg fører ofte til at mange klikker seg inn på teksten, og innlegget får mange lesere og deles på ulike plattformer. På den måten får de bedre betalt for reklameannonser som ligger på nettsidene deres. Mange tekster som appellerer til følelsene våre på denne måten, kommer fra useriøse medier. Det er derfor viktig at vi er ekstra kritiske til innholdet når vi kommer over slike kilder.

For å finne ut om teksten spiller på følelsene dine, kan du se etter følgende kjennetegn:

•

Har teksten overskrift som vekker følelser? Mange useriøse kilder har overskrifter som: Innvandrer fikk gratis leilighet! Karrierekvinner er minst lykkelige! Hjerneforskning viser at menn ikke kan vaske!

• Er språket korrekt? Virker det muntlig? Inneholder det utropstegn? I kilder som ikke er seriøse, finner du ofte formuleringer som: «den beste!», «verdenssensasjon!», «Du vil ikke tro hva som skjedde da …!»

• Finner du sterke visuelle virkemidler, som blinkende tekst/bilder og spesielle farger? Er teksten lett å lese og satt opp på en ryddig måte? Seriøse kilder ser som regel seriøse ut!

Å føre kilder

Slik fører du kilder i selve teksten

Når du skriver fagartikler, kan du også vise til kilder underveis i teksten. Da viser du at du er bevisst på hvor du har hentet kunnskapen. Det er med på å styrke troverdigheten din. Skriv kilden inn i parentes i teksten.

I parentesen skriver du navnet på forfatteren, årstallet boka er utgitt og sidetallet. På den måten kan leseren finne ut hvor du har hentet fagstoffet fra. I en artikkel om nynorsk kan du for eksempel skrive dette:

Er det lov å bruke lånord i nynorsk? Dette spørsmålet har mange elever lurt på gjennom tidene. Det finnes ingen forbud mot å bruke lånord (Fridtun, 2013, s. 37). Likevel er det mange lånord fra tysk som man bør prøve å erstatte med tradisjonelle ord fra de norske dialektene.

Dersom du skal referere fra den samme kilden flere ganger etter hverandre, kan du skrive som over eller det internasjonale ibid. Da skjønner vi at du viser til den samme kilden som den forrige du brukte. Eksempel:

[…] Likevel er det mange lånord fra tysk som man bør prøve å erstatte med ord fra de norske dialektene. Mange av disse ordene har blitt vanlige å bruke i de mange dialektene våre. For mange nynorskbrukere er det derfor naturlig å bruke disse ordene (som over).

Slik bruker du sitat i en tekst

Dersom du vil bruke sitat, kan du skrive det på denne måten:

I en tale under en hagefest i Slottsparken i 2016 sa kong Harald: «Men Norge er fremfor alt mennesker. Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger – og folk fra alle de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan og Polen, Sverige, Somalia og Syria.» (Kong Harald, 2016)

Når du analyserer og tolker en tekst, må du bruke sitat i teksten for å forklare og underbygge tolkingen din. I eksempelet under ser du hvordan du kan bruke sitater i en analyse:

Diktet «Jeg ser» handler om å føle seg fremmed: «Jeg har visst kommet på feil klode / her er så underlig», skriver Obstfelder i siste vers. Dikter-jeget beskriver verden som «feil klode» og «underlig». Han kjenner seg altså ikke hjemme her. Det han opplever når han ser seg rundt, gir ham en følelse av å stå utenfor samfunnet. Han ser på «de velklædte herrer» og «de smilende damer», men han tar ikke kontakt med dem.

Slik skriver du kildeliste

Til slutt i teksten din må du fortelle hvilke kilder du har brukt. På den måten er det mulig å sjekke kildene dine. Her ser du et system for hva slags opplysninger som skal med.

Type kilde Slik fører du kilden Kommentar

Bok med én forfatter

Fridtun, K. (2013). Nynorsk for dumskallar

Etternavn, fornavn (utgivelsesår). Tittel i kursiv

Bok med to forfattere Mæhlum, B. og Røyneland,  U. (2012). Det norske dialektlandskapet

Start med det etternavnet som kommer først i alfabetet.

Skjønn litteratur Obstfelder, S. (1893). «Jeg ser». Fra Digte Diktet i anførselstegn, diktsamlingen i kursiv.

Artikkel fra nettleksikon

Allkunne (2021). «Sigbjørn Obstfelder» https://www. allkunne.no/framside/ biografiar/o/sigbjornobstfelder//98/87644/. [Lesedato 05.04.2021]

Her fører du nettleksikonet på samme måte som en forfatter. Sett søkeordet

i anførselstegn. Pass på å få med lesedato.

Artikkel fra internett Psykologisk.no (2021). «Psykologen hyller TV-serien Rådebank» https://psykologisk. no/2021/03/pyskolog-hyllertv-serien-radebank/. [Lesedato 05.04.2021]

Plagiat

Sett tittelen i anførselstegn, som med andre artikler.

Du må alltid oppgi kildene du har brukt. Dersom du ikke gjør det, kan du bli tatt for plagiat. Å plagiere er å kopiere det noen andre har gjort, for så å si at det er du selv som har skrevet eller laget det. Dersom du bruker kilder uten å oppgi dem, vil teksten din ikke bli godkjent.

Test deg selv

1 Hva er en kilde?

2 Forklar hva begrepet «virkelighetsbilde» betyr.

3 Hva er en algoritme?

4 Hvordan fungerer algoritmer på internett?

5 Hva menes med «falske nyheter»?

6 Hva er kildekritikk?

7 Hvilke spørsmål kan du stille for å sjekke om kilden er troverdig?

8 Hvordan kan du sjekke om en kilde er oppdatert?

9 Hvorfor er det viktig å oppgi kilder du har brukt i en tekst eller presentasjon?

Jobb med stoffet

1 Gå sammen i grupper. Hvordan finner dere kilder når dere skal skrive en tekst eller holde en presentasjon? Hvilke ulike søkemotorer kjenner dere til? Hvordan vurderer dere om kilden er troverdig eller ikke? Diskuter.

2 Noen mener at klimaendringer er menneskeskapte, mens andre mener at de ikke er det. Finn eksempler på artikler eller kommentarer som støtter de ulike sidene/synene.

3 Velg et emne du er interessert i. Tenk deg at du skal skrive en artikkel om emnet. Hvordan vil du gå fram for å finne informasjon?

Hvilke søkeord kan du bruke?

4 Gå sammen i par. Kjenner dere noen eksempler på falske nyheter (fake news)? Lag en kort presentasjon der dere presenterer en falsk nyhet og hva dere tror er hensikten bak den.

5 Diskuter: Hvordan kan falske nyheter påvirke demokratiske valg?

Hva kan vi gjøre for å unngå at dette skjer?

I et nøtteskall

Virkelighetsbildet vårt påvirker hvordan vi leser og forstår nyheter og annen informasjon. Fake news handler om at en sak bevisst blir framstilt feil i media. Algoritmer er med på å bestemme hva slags informasjon vi får tilgang til på nettet. Det er viktig at vi får høre flere sider av en sak før vi gjør oss opp en mening om hvordan den henger sammen.

Det er viktig å bruke kilder når vi skal skrive en tekst eller holde en presentasjon. En kilde er en bok, tekst, film, nettside eller lignende som gir informasjon om noe. Når du skal sjekke om en kilde er troverdig eller ikke, er det lurt å bruke sjekklista i dette kapittelet. Husk å føre opp alle kilder du bruker, i en kildeliste, og husk å sitere på en korrekt måte.

Intertekst essens vg3 er en lettlestversjon av Intertekst vg3, norsk for studieforberedende utdanningsprogram.

Boka følger læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Den egner seg også for elever som følger ordinær læreplan, men som har behov for ekstra støtte i norskfaget.

Intertekst essens har samme struktur som hovedboka, og bøkene kan dermed brukes samtidig i klasserommet.

Fagsto et er enkelt presentert, og sjangerkapitlene gir trinn-for-trinnhjelp til skrivingen. Både teori og tekstsamling har rikelig med ordforklaringer. For elever som følger ordinær læreplan, finnes det tilleggssto på «Pluss»-sidene. Tekstsamlingen er tilpasset målgruppa, med et utvalg av tekstene i Intertekst vg3.

Boka har egne nettressurser med blant annet lese-, skrive- og muntligverktøy, undervisningsopplegg og årsplaner.

Intertekst essens vg3 er også tilgjengelig som digital bok og som lydbok. Alle komponentene til Intertekst essens finnes i både bokmåls- og nynorskversjoner. essens

ISBN 978-82-11-03602-5