Historie og demokrati (9788245032604) by Fagbokforlaget

Foto: Arnhild Jordet, Falstadsenteret.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-3260-4

Norsk historie etter 1900 – for demokratiets framtid

Jon Reitan er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Reitan har en doktorgrad i historie fra NTNU om holocaust i norsk etterkrigskultur. Hans arbeidsfelt er moderne historie, kollektive minner og samfunnsfagdidaktikk.

HISTORIE OG DEMOKRATI

Geir K. Almlid er førsteamanuensis i samfunnsfag ved Nord universitet. Almlid har en doktorgrad i statsvitenskap fra University of East Anglia og hovedfag i historie fra NTNU. Hans arbeidsfelt er norsk og internasjonal politikk og moderne historie.

Boka stiller spørsmål som kan utvikle kritisk tenkning og refleksjon over vår egen samtid og framtid. Hovedmålgruppen er studenter og lærere i samfunnsfag, men boka henvender seg også til øvrige historieinteresserte.

Geir K. Almlid og Jon Reitan

Demokratiopplæring har fått stor plass i skolens nye læreplaner. Historie og demokrati tar utgangspunkt i demokratiets økende utfordringer internasjonalt og nasjonalt. Med analyser og eksempler fra moderne norsk historie ønsker boka å bidra til økt kunnskap og vilje til å bevare og utvikle demokratiet.

Geir K. Almlid og Jon Reitan

HISTORIE OG DEMOKRATI Norsk historie etter 1900 – for demokratiets framtid

Geir K. Almlid og Jon Reitan

HISTORIE OG DEMOKRATI Norsk historie etter 1900 â&#x20AC;&#x201C; for demokratiets framtid

Copyright © 2021 by Vigmostad & Bjørke AS All Rights Reserved 1. utgave / 1. opplag 2021 ISBN: 978-82-450-3260-4 Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign: Bård Gundersen Spørsmål om denne boka kan rettast til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 Faks: 55 38 88 01 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

FORORD

Gjennom et langt yrkesliv ved ulike kunnskapsinstitusjoner har vi begge undervist og forsket på temaer knyttet til demokratiet i historisk sammenheng, ofte med pekere fram mot nåtida. I 2017 ble vi kolleger på grunnskolelærerutdanningen ved Nord universitet. Samme år oppsto ideen om denne boka, som handler om demokratiet i moderne norsk historie og hvordan historie kan brukes i skolens demokratiopplæring. En viktig påvirkningskraft for oss var de siste årenes utvikling i norsk utdanningspolitikk. I det nye læreplanverket for grunnskolen og videregående opplæring har opplæring i demokrati og medborgerskap fått en viktig plass. I våre møter med framtidas samfunnsfaglærere og med bakgrunn i eksisterende faglitteratur i feltet følte vi at det manglet forskning som så denne nysatsningen i lys av historisk kunnskap om demokratiet. Vi håper og tror at denne boka kan være et bidrag som øker unge menneskers lyst til å pleie og utvikle demokratiet framover. Geir K. Almlid har hatt hovedansvaret for å skrive kapitlene 1, 2, 4, 6 og 7, Jon Reitan for å skrive kapitlene 3, 5, 8, 9 og 10. Takk til Fagbokforlaget, som hadde tro på dette bokprosjektet, og takk til redaktør Hallvard Aamlid for godt samarbeid gjennom prosessen. Som gamle venner og gode kolleger hadde vi lyst til å skrive ei bok sammen, om et tema som har engasjert oss gjennom hele arbeidslivet. Det ble så givende og artig som vi hadde håpet på! Levanger, desember 2020 Geir K. Almlid og Jon Reitan

INNHOLD KAPITTEL 1 INNLEDNING .......................................................................................... 11 Begrunnelse for boka ....................................................................................... 13 Innfallsvinkler og tilnærminger .......................................................................... 14 Hva er demokrati? ............................................................................................ 17 Bokas temaer og struktur ................................................................................. 20

KAPITTEL 2 TIÅRENE FØR OG ETTER 1905: KAMPER FOR RETTIGHETER OG NASJONAL SELVSTENDIGHET ................................................................. 25 Kampen om selvstendigheten .......................................................................... 26 Endringer i det politiske systemet..................................................................... 29 Arbeiderkamp og kriser .................................................................................... 35 Arbeiderpartiets vekst ...................................................................................... 38 Krevende nøytralitet i utenrikspolitikken ........................................................... 42 Avslutning ........................................................................................................ 47

KAPITTEL 3 NORSKE MØTER MED NAZISMEN 1940–1945 ........................................ 49 Kampen om en ny nazistat i Norge .................................................................. 50 Motstandskamp, kollaborasjon – og gråsoner .................................................. 52 Slaget om skolen ............................................................................................. 54 Politiets rolle i holocaust ................................................................................... 57 Krigen som aldri tar slutt .................................................................................. 62 Avslutning ........................................................................................................ 64

KAPITTEL 4 SOSIALDEMOKRATISK KONSENSUS OG KORPORATISME – NORSK POLITIKK ETTER ANDRE VERDENSKRIG ................................... 67 Styring fra krig til fred ....................................................................................... 68 Ettpartistaten.................................................................................................... 69

8 HIStorIE og dEMoKrAtI

Politiske prosjekter ........................................................................................... 71 Korporativ pluralisme ....................................................................................... 73 Mindretallsregjeringer og koalisjoner fra 1961 .................................................. 76 Høyrebølgen i 1980-årene ................................................................................ 79 Skiftende og uklare skiller fra 1990-årene ........................................................ 83 Lokaldemokratiet.............................................................................................. 85 Kvinner i arbeidsliv og politikk .......................................................................... 88 Avslutning ........................................................................................................ 91

KAPITTEL 5 URFOLK, MINORITETER OG STORSAMFUNNET ........................................ 93 Simon og Elsa – to av «de fremmede» ............................................................. 94 En ny demokratisk unnskyldningskultur? ........................................................ 102 det flerkulturelle Norge i dag .......................................................................... 106 Avslutning ...................................................................................................... 111

KAPITTEL 6 NATO OG EU – SPØRSMÅL OM SUVERENITET I NORSK UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITIKK, 1945–1994 ..................................................... 113 Brobyggingspolitikk ........................................................................................ 114 Velger vestlig side – Marshallhjelpen .............................................................. 115 Velger vestlig side – Nato ............................................................................... 116 Norge i Nato ................................................................................................... 118 Enighet om de store linjene i sikkerhetspolitikken .......................................... 121 Norsk skepsis til europeisk integrasjon .......................................................... 123 Søknader om medlemskap ............................................................................ 125 Folkeavstemning ............................................................................................ 126 EØS og ny EU-kamp ...................................................................................... 127 Hva forklarer det store engasjementet og nei-sidens seier?

129

Avslutning ...................................................................................................... 132

KAPITTEL 7 ET LITE LAND I EN STOR VERDEN: NORSK UTENRIKS- OG SIKKERHETSPOLITIKK SIDEN 1990-ÅRENE .......................................... 135 En ny orden etter den kalde krigen................................................................. 136 Fredsnasjonen Norge ..................................................................................... 136 Internasjonale militære operasjoner ................................................................ 138 Ny kald krig – vender hjem igjen..................................................................... 141 Konsensus i utenrikspolitikken ....................................................................... 144 Norge europeiseres ........................................................................................ 145

9 INNHOLD

Globalisering .................................................................................................. 149 Avslutning ...................................................................................................... 152

KAPITTEL 8 UTENFORSKAPETS INSTITUSJONER: GLIMT FRA BARNDOMSHISTORIEN ....................................................... 155 Staten og de slemme barna ........................................................................... 156 Livet i skolehjemmet ....................................................................................... 159 Skolehjemmene og offentligheten .................................................................. 162 Barnevernsepoken ......................................................................................... 164 Avslutning ...................................................................................................... 169

KAPITTEL 9 22. JULI OG TERRORENS ETTERLIV ..................................................... 171 189 minutter ................................................................................................... 173 Rettssaken – og hatet .................................................................................... 177 Minner og «mer demokrati»? .......................................................................... 180 Avslutning ...................................................................................................... 186

KAPITTEL 10 SPØR FORTIDA! HISTORIE OG DEMOKRATIOPPLÆRING ........................ 189 «Å lære av historien» – en dobbel tankeoperasjon .......................................... 190 Historiebevissthet og historiebruk .................................................................. 194 Avslutning ...................................................................................................... 197

DEL

KAPITTEL 1

INNLEDNING Demokratiet er under alvorlig press. Dette varskoet har tiltatt i styrke og intensitet de siste årene. I 2020 skrev den anerkjente organisasjonen Freedom House om verdenssituasjonen at «demokratiet og pluralisme er under angrep».1 Organisasjonen trekker blant annet fram angrep på frie og rettferdige valg, minoriteters rettigheter, pressefrihet og rettssikkerhet og advarer mot at demokratiet er i sin største krise på flere tiår.2 En lang rekke med internasjonale bokutgivelser har alarmerende titler, som How democracies die eller The people vs. democracy: Why our freedom is in danger & how to save it.3 Tusenvis av nyhetssaker i mediene formidler lignende budskap til sine lesere og lyttere. Det gjorde også statsminister Erna Solberg i en tale til Europarådet i november 2016: «Demokratiet og rettsstaten er under press i Europa.»4 Mye tyder på at disse utfordringene for demokratiet vil fortsette utover 2020-årene. 1

2 3

Freedom House, Freedom in the World 2020 – A leaderless struggle for democracy, 2020. https://freedomhouse.org/report/freedom-world/2020/leaderlessstruggle-democracy. Freedom House hevder i denne rapporten at global frihet har blitt redusert 14 år på rad. Vår oversetting. Freedom House, «Democracy in Crisis», 2018, https://freedomhouse.org/report/ freedom-world/freedom-world-2018. Steven Levitzky og Daniel Ziblatt, How democracies die (New York: Crown, 2018); Yascha Mounk, The people vs. democracy: Why our freedom is in danger & how to save it (Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press, 2018). Erna Solberg brukte disse ordene på pressekonferansen etter at hun hadde holdt tale til World Forum for Democracy, Europarådet, Strasbourg, 7. november 2016 (Adresseavisen nettside, https://www.adressa.no/nyheter/utenriks/2016/11/07/ Solberg-%E2%80%93-Demokratiet-er-under-press-13755440.ece). Talen til Solberg finnes på regjeringens nettside: https://www.regjeringen.no/en/aktuelt/worldforum-for-democracy/id2519346/.

12 HIStorIE og dEMoKrAtI

Selv om Norge ofte er i toppen av internasjonale målinger av kvalitet og utbredelse av demokrati, bør også vi være mer opptatt av disse bekymringsfulle utviklingstrekkene.5 Det norske demokratiet møter utfordringer gjennom for eksempel hatprat på nett, utenforskap, gruppefiendtlighet og mer press fra internasjonale aktører. Ikke minst ser vi tegn på økende likegyldighet i befolkningen. Det er også en tendens til en mer fiendtlig tone mellom grupper med ulike syn. Flere opererer også bare i «ekkokamre», hvor informasjon og meninger blir repetert og forsterket, og er ikke åpne for andres synspunkter. Den norske skolen har en viktig rolle for å utvikle kunnskaper og holdninger om demokratiet – for å bevare, styrke og videreutvikle demokratiet. På tross av store utfordringer både innenfra og utenfra har Norge i snart 120 år som fullstendig selvstendig stat vært blant de mer stabile demokratiene i verden. Likevel kan vi problematisere flere aspekter ved det norske demokratiet i historisk perspektiv. Hvorfor fikk vi de ordningene vi tar som en selvfølge i dagens demokrati? Hvilke ulemper har kommet med løsninger som i utgangspunktet framsto som positive og demokratiske? Har noen grupper falt utenfor? Og hvordan har det norske demokratiet møtt katastrofale erfaringer som krig, okkupasjon og terror? Hensikten med denne boka er å drøfte viktige sider ved det norske demokratiet i et historisk lys, og samtidig stille spørsmål som kan bidra til økt refleksjon over vår egen samtid og framtid. Vi tror at økt historiebevissthet kan gi mer kunnskap, forståelse og evne til kritisk tenkning rundt demokratiets plass og funksjon i samfunnet. Vi tror også at en økt historieforståelse kan bidra til å unngå at demokratiet tas for gitt, og redusere svart-hvitt-tenkning hvor noen løsninger framstår som perfekte og andre som helt feil. For demokratiets framtid er dette kunnskaper, verdier og holdninger som det er særlig viktig at skoleelever, studenter og lærere tilegner seg.

The Economist Intelligence Unit, «Democracy Index 2017», 2018. https:// spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadFile?gId=34079.

13 KAPIttEL 1: INNLEdNINg

BEGRUNNELSE FOR BOKA I 2017 kom en ny overordnet del for grunnopplæringen, som inneholder verdier og prinsipper for den norske skolen.6 Denne dannet grunnlaget for et nytt læreplanverk (LK20) som ble implementert fra og med skoleåret 2020–2021. En sentral prioritering i Fagfornyelsen er økt satsning på tverrfaglige temaer i skolehverdagen.7 Ett av disse temaene er «demokrati og medborgerskap». Hensikten med å styrke demokratiopplæringen i skolen er å gi barn og ungdom økt forståelse for demokratiets forutsetninger og spilleregler og stimulere til mer aktiv deltakelse i samfunnet.8 Utviklingen i norsk utdanningspolitikk de siste årene har ikke oppstått i et vakuum. Noen ytre faktorer som har spilt inn, er den sentrale rollen som menneskerettighetsundervisning og demokratiopplæring har hatt i internasjonale organisasjoner som De forente nasjoner (FN), Den europeiske union (EU) og Europarådet. I 2011 publiserte sistnevnte en forskningsrapport som spesifikt framhevet utdanningens betydning for å bekjempe rekruttering til terror, for å hindre en farlig framvekst av parallelle samfunn og for å fremme interkulturell dialog etter de globale flyktningkrisene.9 Når det gjelder indre faktorer, skapte 22. juli-terroren i 2011 et nytt klima for å forstå betydningen av ungdomsmedvirkning i samfunnet. I Ungdommens Maktutredning fra samme år het det blant annet at det var behov for å «vurdere nærmere hvilke barrierer som hemmer deltakelse og hva som kan gjøres for å motvirke at enkelte grupper av ungdom opplever marginalisering

6 7 8

Utdanningsdirektoratet nettside, https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/. Utdanningsdirektoratet nettside, https://www.udir.no/lk20/overordnet-del/prinsipperfor-laring-utvikling-og-danning/tverrfaglige-temaer/. Det har kommet en del didaktisk litteratur i dette fagfeltet i senere år, som for eksempel Claudia Lenz, Demokrati og medborgerskap i skolen (Oslo: Pedlex, 2020), Janne Madsen og Heidi Biseth (red.), Må vi snakke om demokrati? Om demokratisk praksis i skolen (Oslo: Universitetsforlaget, 2014), Trond Solhaug og Kjetil Børhaug, Skolen i demokratiet – demokratiet i skolen (Oslo: Universitetsforlaget, 2012). Council of Europe, Living Together. Combining Diversity and Freedom in 21st Century Europe, Europarådet nettside, https://rm.coe.int/16806b97c5, samt https:// www.coe.int/en/web/campaign-free-to-speak-safe-to-learn/reference-framework-of-competences-for-democratic-culture.

14 HIStorIE og dEMoKrAtI

og ekskludering».10 Ett konkret forslag i utredningen var å opprette et nytt skolefag i demokrati, slik en hadde sett eksempler på blant annet i England. I stedet for å innføre et nytt demokratifag i skolen har altså «demokrati og medborgerskap» blitt et tverrfaglig tema som skal integreres i alle skolefag hvor det vurderes som hensiktsmessig. I dette nye faglandskapet finnes det ulike tilnærminger til å forstå demokratibegrepet. Flere har tatt til orde for å implementere opplæringen gjennom de tre strategiene læring om, for og gjennom demokratisk deltakelse. I korte trekk dreier den første strategien seg om grunnleggende kunnskap om hvordan det politiske systemet fungerer, og om hva det vil si å leve i et demokrati. Undervisning for demokratisk deltakelse handler om å styrke elevenes verdi- og handlingskompetanse, mens gjennom-strategien først og fremst ivaretar demokratiske læringsaktiviteter i og utenfor klasserommet. For at skoleelever skal bli framtidige aktive medborgere, må skolen fungere som en demokratiforberedende arena.11 Fagfornyelsen understreker altså behovet for økte kunnskaper, verdier, ferdigheter og holdninger knyttet til demokratiet – for det norske samfunnet som helhet og spesielt for skolesamfunnet. I denne boka argumenterer vi for at lærerutdanninger, skoleledere, lærere og studenter vil ha nytte av historisk kunnskap, som en type kompetanse for å gi målsettinger i læreplanverk og stortingsmeldinger et konkret og praktisk innhold.

INNFALLSVINKLER OG TILNÆRMINGER To dager etter terrorangrepet 22. juli 2011 holdt statsminister Jens Stoltenberg (Ap) en tale i Oslo domkirke som på mange måter har fått en symbolstatus lik den gamle etterkrigsparolen «Aldri mer 9. april!». Budskapet i talen var at Norge skulle møte det dødeligste angrepet på demokratiet siden andre verdenskrig med «mer demokrati, mer

10 NOU 2011:20, Ungdom, makt og medvirkning (Oslo: Departementenes servicesenter, 2011), se nettside https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-201120/id666389/ (lest 12.10.2020). 11 Kjell L. Berge og Janicke H. Stray, Demokratisk medborgerskap i skolen (Bergen: Fagbokforlaget, 2012).

15 KAPIttEL 1: INNLEdNINg

åpenhet og mer humanitet».12 Høsten 2017 begynte det første kullet av elever født etter 22. juli 2011 på skolen. Dette er et eksempel på at terrorangrepet for mange nordmenn er minner, mens det for nye generasjoner er historie. Et viktig utgangspunkt for denne boka er at fortida kan være et verktøy for å styrke demokratiopplæringen i skolen. Historiebevissthet handler om å se hvordan vi som enkeltindivider og kollektiv står i en forbindelse til både fortida og framtida.13 Vi tror at denne måten å lese og forstå historie på kan øke vår kunnskap om dagens og framtidas demokrati. Dette kan også skape et ønske om å delta mer aktivt i demokratiet, med konstruktive og balanserte tilnærminger forankret i fortida. Ved å lære om både enkelthendelser og perioder hvor demokratiet har stått under press, eller tapt, så kan vi kanskje stå bedre rustet til å bevare det i framtida. Hovedtyngden av vår framstilling er lagt på det tjuende og tjueførste århundret. Dette kan betegnes som Norges moderne historie. Det er naturligvis ulike oppfatninger om når denne begynner – det er ikke uvanlig å inkludere også 1800-tallet. Slike inndelinger vil uansett alltid være subjektive. Siden Norge hadde nærmest fullt selvstyre over innenrikspolitikken også i unionen med Sverige, er det mulig å hevde at 1905 ikke er et så viktig skille for det norske demokratiet. Det helt selvstendige Norge etter unionsoppløsningen baserte sitt demokrati på lange tradisjoner, og det aller meste av institusjoner og viktige lover var på plass. Grunnloven med maktfordelingsprinsippet kom i 1814, basert på ideer som lå til grunn for den amerikanske og den franske konstitusjonen.14 Parlamentarismen ble presset gjennom i 1884, noe som innebar en styrking av maktfordelingsprinsippet i praksis og ga Stortinget større kontroll over regjeringen. Norge hadde et nokså sterkt 12 Regjeringen nettside, https://www.regjeringen.no/no/dokumentarkiv/stoltenberg-ii/smk/taler-og-artikler/2011/tale-ved-statsminister-jens-stoltenberg-/ id651789/ (lest 15.10.2020). 13 Les mer i kapittel 10 om hvordan historiebevissthet og historiebruk er sentrale historiedidaktiske begreper. 14 Det har vært en vanlig oppfatning i Norge at Grunnloven var basert på folkesuverenitetsprinsippet slik det ble utformet av Jean-Jacques Rousseau i boka Samfunnskontrakten i 1762. Men Mestad setter spørsmålstegn ved om dette er riktig (Ola Mestad, «Suvereniteten tilbakegitt det norske folk ved Kieltraktaten – det oversedde natur- og statsrettsgrunnlaget for norsk sjølvstende og grunnlov i 1814», Historisk Tidsskrift 93, nr. 1, 2014).

16 HIStorIE og dEMoKrAtI

lokaldemokrati, blant annet som et resultat av formannskapslovene av 1837. Likevel representerer 1905 et viktig skille fordi Norge fra da av hadde formell styring over alle landets politikkområder. Men viktige forhold fra tida før unionsoppløsningen vil også bli diskutert konkret i boka. Vi har en normativ tilnærming i denne boka, i den forstand at vi mener at en demokratisk styreform er positivt. Samtidig ønsker vi også å vise fram kritikk mot det norske demokratiet i historisk sammenheng og diskutere negative sider ved hvordan demokratiet har fungert for ulike grupper. Denne tilnærmingen vil nødvendigvis ha betydning for flere valg vi gjør i boka: utvalget av temaer og kilder, hvordan vi drøfter, og hvilke spørsmål vi stiller. Dette er ikke noe uvanlig i en fagbok, selv om forfattere likevel kan hevde at de er objektive – alle gjør avgrensninger og velger perspektiver som er basert på egne preferanser eller tolkninger. Likevel oppfordrer vi leseren til å være kritisk og spørrende til vår framstilling, til hvordan argumenter kunne ha blitt vektlagt annerledes, eller om helt andre temaer og problemstillinger kunne ha problematisert det norske demokratiet på en bedre måte. I og med at den viktigste målgruppen er lærerstudenter og lærere, ønsker vi også å vektlegge elementer som kan være særlig interessant for denne gruppen. Dette tar form som didaktiske spørsmål og kommentarer underveis i teksten, samt noen refleksjonsspørsmål på slutten av hvert kapittel, som er knyttet til fagstoffet vi diskuterer. Tanken er at dette skal spore til refleksjon og økt bevissthet rundt temaene, som helst deretter skal bli med inn i norske klasserom. Boka vil imidlertid ikke inneholde forslag til konkrete undervisningsopplegg eller arbeidsoppgaver. Vi støtter oss på en rekke primærkilder i boka, som for eksempel dagbøker, aviser, stortingsmeldinger og materiale fra ulike historiske arkiver. Vi bruker også mye eksisterende sekundærlitteratur om moderne norsk historie. Når vi bruker disse kildene, er vi først og fremst på utkikk etter vesentlige elementer som forklarer det norske demokratiet. Sånn sett representerer vår bruk av dette noe nytt, i og med at stoffet sammenstilles på nye måter. Vi benytter også mye statsvitenskapelig litteratur i kapitlene som omhandler norsk innenriks- og utenrikspolitikk. Vi ser stor verdi i å kombinere historiske perspektiver med statsvitenskapelige, særlig med tanke på at vi ønsker å vise sammenhengene mellom fortid, nåtid og framtid.

17 KAPIttEL 1: INNLEdNINg

HVA ER DEMOKRATI? Det finnes mange definisjoner og forståelser av hva demokrati er. Selve ordet stammer fra de greske ordene demos (folk) og krati (styre) – altså folkestyre. Men det blir for enkelt bare å vurdere demokratiet ut fra om det er folket som styrer, selv om dette er et sentralt aspekt. I denne boka har vi et bredt perspektiv på demokratiet, og vi ønsker å belyse ulike sider knyttet til konseptet. Likevel er selvsagt ikke alle tilnærminger inkludert i boka. Valg av perspektiv har betydning for hvilke aktører, hendelser og prosesser som blir vektlagt – og hvilke som blir utelatt. Det finnes ulike forskningstradisjoner og forståelser i studiet av demokrati. Forskere innenfor for eksempel jus, filosofi, statsvitenskap, sosiologi eller historie vil ofte ha svært ulike utgangspunkt for hva som bør vektlegges og være i fokus. Dessuten er det ulike «skoler» innenfor hver av fagdisiplinene, som ofte kan være direkte motstridende. For en samfunnsfaglærer er det viktig å ha kunnskap om betydningen av perspektivvalg – og elevene må bevisstgjøres dette. En klassisk skillelinje knyttet til valg av perspektiv er om hovedfokuset skal være på «vanlige folk» eller på demokratiske institusjoner og systemer. I denne boka anser vi at begge perspektivene er viktige for å forstå demokratiet i moderne norsk historie. Vi har derfor noen kapitler som er mest preget av et topp-perspektiv, for eksempel hvordan Stortinget og regjeringen fungerer overfor hverandre. Andre kapitler ser historien mer nedenfra og opp, for eksempel i drøftingen av hvordan sårbare barn, urfolk og minoriteter har opplevd myndighetenes politikk. Overordnet handler alle kapitlene om hvem, eller hvilke aktører, som bestemmer og hvordan disse bestemmelsene på ulike vis påvirker folk, systemer og nasjoner. Vi bruker begrepet «det norske demokratiet» i denne boka. Det kan være problematisk, siden det kan oppfattes som om vi peker i retning av at dette er et begrep som er tidløst, og som alle har vært enige om helt siden 1800-tallet. Det er det selvsagt ikke – det er jo et viktig poeng å få fram at det har vært uenighet om mye, og at mange grupper ofte har falt utenfor. Med begrepet inkluderer vi også nemlig rom for uenighet og ulike oppfatninger av hva det norske demokratiet egentlig er. Følelsen av å være inkludert i demokratiet har også variert betydelig blant folk i Norge på ulik måte i ulike perioder som er dekket i denne boka.

18 HIStorIE og dEMoKrAtI

Et tradisjonelt perspektiv ved demokratiet, og sentralt i denne boka, er rollen til formelle politiske institusjoner, ikke minst regjering og storting. Herunder hører også valgsystemet, politiske partier og politikere, samt organisasjoners påvirkning på politikken i Norge. Vi diskuterer sentrale endringer og finner typiske trekk ved det norske demokratiet på disse områdene. Vi forsøker å stille kritiske spørsmål og belyse positive og negative sider ved de ulike aspektene vi tar for oss, på lignende måte som vi ønsker at elever, studenter og lærere skal gjøre det i sine møter med fagstoffet. Demokratiet er imidlertid langt mer enn politikk og styreformer. Det er også et verdigrunnlag som fremmer frihet, likhet og toleranse for ulikhet. I et demokratisk samfunn skal alle mennesker ha de samme rettighetene, uavhengig av bakgrunn. Alle skal bli sett og hørt, respektert for den de er, og grupper skal ikke marginaliseres eller utestenges fra samfunnsdeltakelse. En forutsetning for å nå disse idealene er at befolkningen deltar aktivt i demokratiske prosesser, at de tar ansvar for egne handlinger, og at de myndiggjøres til å fremme både egne og andres saker og synspunkter. Et samfunn som lykkes med dette, har gode demokratiske medborgere. Historien har vist oss at forutsetningene for å bli aktive medborgere i Norge har endret seg gjennom mange faser. Arbeidernes rettigheter, likestilling mellom kjønnene, integrering av innvandrere, behandling av urfolk og minoriteter, synet på barndommen, krig, okkupasjoner og terror er alle temaer som på ulike måter kan gi historiske perspektiver til betydningen av demokratisk medborgerskap. I Norge har noen sentrale utfordringer forsvunnet helt, som for eksempel om begge kjønn skal ha stemmerett, mens andre har kommet til – for eksempel innvandreres aktive deltakelse i demokratiet. Vi anser også landets suverenitet og begrensninger på denne som et sentralt element innenfor demokratiet. Selv om folkets vilje fremmes gjennom storting og regjering, har disse institusjonene betydelige begrensninger i møte med andre land, internasjonale organisasjoner og øvrige aktører utenfor landegrensene. Vi ser at i diskusjoner om internasjonale relasjoner er argumentene og løsningene som foreslås, ofte svart-hvite: «Dette bevarer Norges suverenitet helt», mens «dette gjør at vi mister selvråderetten fullstendig». I realiteten er det langt mer nyansert; de aller fleste løsninger innebærer både fordeler og ulemper.

19 KAPIttEL 1: INNLEdNINg

Dessuten er det mange berøringspunkter mellom det internasjonale og det nasjonale som skjer utenfor de formelle politiske beslutningsorganene, gjennom for eksempel kulturell og økonomisk globalisering. Skillene mellom det nasjonale og det internasjonale blir stadig mindre tydelige. Det finnes ikke én omforent metode for å vurdere hvor demokratisk et land er – det avhenger av kriteriene som legges til grunn. Vi refererte i en fotnote ovenfor til tidsskriftet The Economist sin årlige demokratiindeks. Den er basert på fem kriterier: frie og rettferdige valg, regjeringens funksjonsdyktighet og makt, politisk deltakelse, politisk kultur og borgerrettigheter.15 Dette er sentrale momenter som vi lett kan stille oss bak. Andre fagmiljøer og institusjoner vektlegger til dels andre kriterier, som også er fornuftige. Det som er sikkert, er at det ikke er nok for et land å benevne seg selv som et demokrati for å være det. Vi ser at stater som har ordet demokrati i navnet sitt, generelt er langt under gjennomsnittet demokratisk, som for eksempel Den demokratiske republikken Kongo og Den demokratiske folkerepublikken Korea. Hva som er demokratisk, kan det altså være krevende å svare på – også fordi styreformen rommer mange dilemmaer. Er det for eksempel fornuftig å godta tiltak mot terrorisme som kan redusere demokratiske rettigheter, som personvernet? Hvilke særrettigheter skal minoriteter ha? Hva er den beste fordelingen av makt mellom parlament og regjering? Hva om befolkningen i et valg som er basert på gode, demokratiske prinsipper, velger et udemokratisk parti eller en udemokratisk leder? For eksempel gikk Hitlers og nazismens vei til makten i 1933 primært gjennom det tyske demokratiske systemet. Et annet eksempel er da partiet Hamas vant det palestinske valget i 2006, et resultat som ble fordømt internasjonalt (men ikke av den norske regjeringen) fordi partiet ikke anerkjenner staten Israel. Er det demokratisk å avvise et valgresultat hvis vi ikke liker seierherren – eller er det riktig å gjøre det fordi vinneren ikke vil følge de demokratiske krav vi stiller til oss selv? Et lignende poeng knytter seg til situasjoner hvor land som har vært kolonier eller autoritære, skal gå over til å bli demokratiske. Det finnes 15 The Economist Intelligence Unit, «Democracy Index 2017», 2018, 2. https:// spcommreports.ohchr.org/TMResultsBase/DownLoadFile?gId=34079.

20 HIStorIE og dEMoKrAtI

mange eksempler i historien på at dette går dårlig. Er det da bedre å godta begrenset demokrati i en overgangsfase? Det norske demokratiet ble utviklet over mange hundreår, gjennom kriger, begrenset stemmerett, kjønnskamper og arbeiderkamper. Kanskje glemmer vi i Norge hvor lang tid det tok i vårt land når vi oppfordrer til demokratisering i andre deler av verden?

BOKAS TEMAER OG STRUKTUR Boka belyser demokratiske aspekter av sentrale utviklingstrekk og hendelser i norsk historie fra tida rundt 1900 og fram til våre dager. Gjennom åtte kapitler med ulike temaer ønsker vi å bidra til økt forståelse for demokratiske utfordringer i fortidas, dagens og framtidas Norge. Boka har en overordnet kronologisk rekkefølge, men noen temaer strekker seg på tvers av denne kronologien. Noen kapitler har også parallell kronologi. Vi vurderte derfor en mer tematisk struktur. Men vi tror at vårt valg gir bedre innblikk i utviklingen som har funnet sted i det moderne norske demokratiet. En sammenheng og overlapping mellom de ulike kapitlene er nødvendig fordi det ligger i historiefagets natur, som her beskriver et komplekst samfunn hvor «alt henger sammen med alt». Kapitlene har betydelig variasjon når det gjelder dybde og bredde. Flere av dem dekker lange tidsperioder og tar for seg hovedtrekkene innenfor et temaområde. Andre kapitler går mer i dybden innenfor ett smalere tema. Vi håper og tror at dette vil gi leseren en meningsfull kombinasjon av kunnskap som vil bidra til å utvikle kritisk tenkning og undring om demokratiet i Norge. En slik variasjon forventes også av den norske skolen. Hovedtrekk i ulike temaer er viktig i undervisningen, samtidig som Fagfornyelsen i større grad vektlegger dybdelæring. Vår variasjon viser altså fram ulike tilnærminger og metoder som samfunnsfaget i skolen kan bruke aktivt. I kapittel 2 ser vi på kjennetegn ved demokratiet i Norge fra tiårene før unionsoppløsningen og fram mot andre verdenskrig. Rammeverket for demokratiet utviklet seg gradvis, med Grunnloven fra 1814 med maktfordelingsprinsippet, parlamentarisme fra 1884 og et sterkt lokaldemokrati. Venstre og Høyre dominerte norsk politikk fram til 1930-årene. Men de etablerte partiene ble i økende grad

21 KAPIttEL 1: INNLEdNINg

utfordret av arbeiderbevegelsen og Arbeiderpartiet. De opponerte mot det eksisterende demokratiet ved å kreve større representativitet og flere rettigheter for en større del av befolkningen. Mellomkrigstida ble turbulent politisk og i arbeidslivet. Kapitlet diskuterer også endringer i valgsystemet og utviklingen av en selvstendig norsk utenrikspolitikk. Kapittel 3 handler om andre verdenskrig og det norske demokratiets møte med nazismen. I 1940 ble Grunnloven og det norske folkestyret satt ut av kraft. Den tyske okkupasjonsmakten og norske medløpere forsøkte å omforme Norge i en totalitær og antidemokratisk retning. Flere samfunnssektorer var viktige strategiske mål i krigsårene. Dette kapitlet drøfter ulike måter som demokratiet møtte nazismen på, og hvilke konsekvenser disse møtene kunne få både for individer, grupper og samfunn. Vi diskuterer også hvordan den norske krigserfaringen har blitt forstått og omtalt gjennom etterkrigstida og fram til i dag. I kapittel 4 er fokuset det politiske Norge etter andre verdenskrig. Vi spør hva som har vært de sentrale trekkene, og drøfter både fordeler og ulemper i et demokratisk perspektiv. De første to tiårene etter krigen dominerte Arbeiderpartiet kraftig, men senere har landet vært preget av koalisjoner, mindretallsregjeringer, nye partier og bevegelser i det politiske spekteret. Det reelle maktforholdet mellom storting og regjering har dermed variert. Norge har også utviklet en betydelig konsensus-orientert politisk tradisjon og høy grad av korporativ pluralisme. Hvordan har dette artet seg? Kapitlet undersøker også utviklingen av fylkeskommunenes og kommunenes roller, mønstre i valgdeltakelse og kvinners rolle. Temaet for kapittel 5 er urfolk, minoriteter og innvandring. Kapitlet diskuterer den såkalte fornorskingspolitikken mot samene, konsekvensene av denne helt inn i vår tid og hvordan samene selv har mobilisert til motstand. Vi løfter også fram historien til det norsk-jødiske minoritetssamfunnet og noen generelle hovedmønstre i norsk innvandringshistorie etter 1900. Innvandring har satt sitt preg på demokratiet i alle faser av nasjonens utvikling. Et viktig perspektiv i kapitlet er å se hvordan møtene mellom majoritets- og minoritetsbefolkning har utviklet og endret seg gjennom et lengre tidsforløp. I kapittel 6 vurderer vi sentrale trekk i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk de første femti årene etter andre verdenskrig i et demokratisk perspektiv. De sterke kreftene i internasjonal politikk presset Norge

22 HIStorIE og dEMoKrAtI

til å forlate sin tradisjonelle nøytralitetslinje med Nato-medlemskap i 1949. Det innebar ingen formell suverenitetsavståelse, men det betydde at andre land i praksis fikk betydelig innflytelse på norske forhold. Spørsmålet om formell og reell suverenitet var et kjernespørsmål i EF- og EU-kampen i 1972 og 1994 også. Et sentralt spørsmål her blir hvorfor den norske befolkningen var så negativ til denne typen europeisk samarbeid. Disse kampene viste også hvordan grasrota gjorde opprør mot mange av de institusjonene og aktørene som tradisjonelt hadde mye makt i Norge. Kapittel 7 følger norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk fra 1990årene fram til i dag. Et kjernetema er utfordringene som følger med at Norge er et lite land i en stor verden. Samtidig som dette har vært en svært god periode på mange felt, gjør Norges åpne økonomi og strategiske posisjon landet sårbart og avhengig av utenlandske aktører. Det har også medført demokratiske utfordringer, som amerikanske forventninger til det norske forsvaret, EØS-avtalens skjevhet og globalisering av handel og kapital generelt. Vi spør om i hvor stor grad Norge har hatt reell suverenitet på disse områdene. Kapittel 8 handler om hvordan synet på barndom og barnevern har endret seg i det norske demokratiet gjennom 1900-tallet. Kapitlet legger særlig vekt på den statlige tvangsoppdragelsen og institusjoner som ble opprettet for å bortsette sårbare barn. Helt sentralt i dette institusjonssystemet sto skolehjemmene før krigen og spesialskolene for vanskeligstilte barn i velferdsstatens epoke. Hvordan behandlet staten «atferdsbarn»? Hva kjennetegnet barnas liv innenfor institusjonsvesenet, og hvordan har storsamfunnet forstått denne delen av norsk barndomshistorie i ettertid? Et viktig utgangspunkt for kapitlet er at utenforskap kan ha mange ulike former og navn gjennom historien, men at dyptgripende tankemønstre har en tendens til å gjenta seg. Kapittel 9 omhandler 22. juli-terroren i 2011. Fokuset er tosidig, på den måten at kapitlet først tar for seg selve angrepene på regjeringskvartalet og Utøya, demokratiets umiddelbare respons og det påfølgende rettsoppgjøret. Deretter legges vekt på hvordan det verste angrepet på demokratiet i fredstid har blitt forstått, brukt og fortolket i ettertid. I terrorens kulturelle etterliv har særlig de nasjonale minnestedsprosessene hatt en viktig plass. Hvordan har det kollektive minnet om 22. juli kommet til uttrykk i norsk offentlighet? Og på hva slags måter

23 KAPIttEL 1: INNLEdNINg

har også hendelsene etter terroren relevans for opplæring i demokrati og medborgerskap? Kapittel 10 er et oppsummerende kapittel, hvor vi legger spesiell vekt på samfunnsfagdidaktiske tilnærminger til det historiske stoffet som tas opp i de åtte hovedkapitlene.

Foto: Arnhild Jordet, Falstadsenteret.

www.fagbokforlaget.no ISBN 978-82-450-3260-4

Norsk historie etter 1900 – for demokratiets framtid

HISTORIE OG DEMOKRATI

Geir K. Almlid og Jon Reitan

HISTORIE OG DEMOKRATI Norsk historie etter 1900 – for demokratiets framtid