Håndbok i relasjonelt arbeid (9788245041057) by Fagbokforlaget

Kapittel 6 Kapittel 7 Del II Kapittel 8

Kapittel 11 Kapittel 12

Kapittel 16 Kapittel 17

I denne boken vil du få tilgang til det forskningsbaserte grunnlaget for relasjonelt arbeid. I tillegg presenteres ulike verktøy og praksisnære beskrivelser av relasjonelt arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet, i barnehage og skole, og i organisasjoner, kommunal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega. Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler. Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvordan den profesjonelle kan motvirke og håndtere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet, i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte i både utdanning og profesjonelt arbeid.

ISBN 978-82-450-4105-7

Håndbok i

relasjonelt arbeid

Håndbok i

Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15

Relasjonelt arbeid i lokalsamfunnsutvikling Relasjonelt arbeid i skolen Relasjonelt arbeid i barnehage – fokus på barnefellesskap Relasjonelt arbeid i psykisk helsevern Relasjonelt arbeid i rusmiddeltjenester Relasjonelt orientert miljøterapi Relasjonelt arbeid i NAV Relasjonelt arbeid i barneverntjenesten Relasjonelt arbeid ved sykdom Resiliensinformert relasjonelt arbeid

Det er dermed åpenbart at profesjonelle hjelpere bør ha gode ferdigheter i det vi kan kalle relasjonelt arbeid. Relasjonelt arbeid handler om å legge til rette for gode samtaleprosesser. Grunnleggende for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner mellom den profesjonelle og de som deltar. En god relasjon som sikres og opprettholdes ved at den profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle deltagere gis nødvendig plass til både å uttrykke seg og lytte.

relasjonelt arbeid

Kapittel 9 Kapittel 10

Hva er relasjonelt arbeid Relasjonelle verktøy Sliten relasjonsarbeider Relasjonell kollega Relasjonell støtte gjennom veiledning Ledelse i et relasjonelt perspektiv Relasjonelt arbeid med konflikter

Vi formes av våre relasjoner og omgivelsene vi lever i. Når vi opplever utfordringer i livene våre, utgjør relasjoner den konteksten vi kan få hjelp og utvikle oss innenfor. Samtidig er våre relasjoner sårbare, og ofte er det her utfordringene oppstår.

Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)

Del I Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5

Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)

Sari K. Lindeman og Lennart Lorås er bokens redaktører. Forfatterne er Camilla Fikse, Dina Heimburg, Lone Hersted, Øyvind Kalsås, Lennart Lorås, Sari Lindeman, Ida Krag-Rønne Mannsåker, Sonja Mellingen, Angunn Mjøs, Ottar Ness, Alicja Olkowska, Cormac Russell, Line C. Slettemyr, Ellen Syrstad, Arve Thorshaug, Mirjam Østevold, Hilde Aamodt og Trond Aarre.

Håndbok i

relasjonelt arbeid

Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)

1. utgave 2024 / 1. opplag 2024

ISBN: 978-82-450-4105-7

Grafisk produksjon: John Grieg, Bergen Omslagsdesign ved forlaget Omslagsbilde: © shutterstock / anna.spoka

Spørsmål om denne boken kan rettes til: Fagbokforlaget Kanalveien 51 5068 Bergen Tlf.: 55 38 88 00 e-post: fagbokforlaget@fagbokforlaget.no www.fagbokforlaget.no

Materialet er vernet etter åndsverkloven. Uten uttrykkelig samtykke er eksemplarfremstilling bare tillatt når det er hjemlet i lov eller avtale med Kopinor.

Vigmostad & Bjørke AS er Miljøfyrtårn-sertifisert, og bøkene er produsert i miljøsertifiserte trykkerier.

FØREORD Trond F. Aarre

Vi har vel alle treft menneske – bussjåførar,

enn å inndra førarkortet, er det vel?» spurde

ekspeditørar eller sakshandsamarar – som gjorde

han. Halvar kunne ikkje anna enn å samtykke i

dagen meir innhaldsrik og verdifull gjennom

dette. Det var ingen rabatt, bota vart stor, og det

måten dei var på. I alt samkvem mellom men-

vart mange månader utan førarkort. Men det var

neske, både i dei enkle møta der vi så vidt streifar

heller ingen harde ord, berre betjenten sitt ynske

kvarandre og i djuptgåande og langvarig kontakt,

om å gjere det beste ut av ei lei hending. Halvar

er relasjonell kompetanse avgjerande for kva ein

takka politimannen i handa og ringde seinare til

står att med. For dette kan du vere nokså trygg

politimeisteren for å høyre korleis dei greidde å

på: Du kjem til å gløyme det meste av det dei sa

rekruttere slike medarbeidarar.

til deg, men ikkje korleis dei fekk deg til å føle

Sjølv formidling av ein nedslåande bodskap

deg. Opplevinga av å vere verdsett og akseptert

kan altså bli ei god oppleving for mottakaren

som ein likeverdig borgar gjer oss alle godt. Å

dersom ein veit korleis det skal gjerast. I all kom-

oppleve det motsette, uansett på kva arena det

munikasjon er det ei sakleg side som dreier seg

gjeld, er aldri av det gode for nokon av oss.

om å overføre informasjon. Det kan vere ein tra-

Min gode ven Halvar minnest enno ein

gisk bodskap, ei oppmuntring, opplysningar om

kveld han kom i skade for å køyre i 74 km/t i ei

kva rettar ein har, eller kva prognose sjukdomen

50-sone. Det var naturlegvis fartskontroll den

gjev. Om den saklege delen av informasjonen

kvelden. Halvar venta seg det verste då han

vert formidla aldri så korrekt, er det aldri ein

vart vinka til sides av det som viste seg å vere

garanti for at kommunikasjonen vert vellukka.

ein kar med relasjonell kompetanse. «Det gjekk

For det er alltid ei relasjonell side av kommuni-

visst litt fort her», sa politibetjenten, «skal vi

kasjonen som det er lett å gløyme i iveren etter å

gå over i bilen min og sjå litt på det?» Dei så

oppfylle dei strengt informative krava. Dei rela-

gjorde, og dei vart fort samde om realitetane.

sjonelle sidene av kommunikasjonen er med på å

Halvar trong ikkje å forsvare seg, og det var

avgjere om informasjonen i det heile vert teken

ingen vits i bortforklåringar. Betjenten snakka

imot, om den vert opplevd som støttande eller

med ein kollega på politiradioen. «Er det slik at

krenkande, som overveldande eller handterbar.

40–%-regelen gjeld enno?» Jau, den gjorde visst

Kunnskap om relasjonar er difor ein føreset-

det. «Då er det vel ikkje så mykje anna å gjere

nad for å vere ein god kommunikator. Ettersom

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

evne til å kommunisere godt er ein føresetnad

det liv og død, men oftast noko mindre. Dette

for å lukkast i dei fleste situasjonar der ein har

bør fylle oss med varsemd og omtanke. Det gjeld

med andre menneske å gjere, er relasjonell kom-

framfor alt når den andre er i ein sårbar eller

petanse avgjerande i alt arbeid som inneber

utsett posisjon, men det kan vere viktig også når

kommunikasjon. Trongen for relasjonell kompe-

relasjonane er meir symmetriske. Også når den

tanse vert underspelt i mange utdanningar, som

andre er vår side- eller overordna, er det viktig

legg meir vekt på metodar enn på relasjonelle

å tenkje på korleis ein kommuniserer. I saker

aspekt, ofte med ei uuttalt forventning om at alle

der partane har motstridande interesser, er det

veit nok om grunnleggjande relasjonelt arbeid.

særleg viktig å tenkje på korleis ein kan betre

Vi risikerer då å tilleggje kvarandre høgare kom-

relasjonen. Det er aldri gode grunnar til å ikkje

petanse enn rimeleg er, fordi det bør vere ein

gjere det beste ein kan ut av møte med andre.

sjølvsagd del av yrkesutøvinga.

Boka du no har i hendene rettar seg mot

Denne boka tek ikkje eit slikt utgangspunkt.

studentar og yrkesutøvarar i mange forskjellige

Boka byggjer på vissa om alle som gjennom

fagfelt. Det einaste dei har felles, er at fagfelta

arbeidet sitt har med folk å gjere, uansett kva

krev kontakt med andre menneske, ofte under

bransje det gjeld, har litt å gå på når det gjeld

vanskelege vilkår. Boka innbyr lesaren til å

relasjonelle sider av arbeidet. Nokre menneske

reflektere over kva relasjonar betyr for nytten

har ei naturleg evne til å kommunisere effektivt.

og gleda i det vi elles tek oss føre, og ho siktar

Dei har kanskje alltid hatt det, som ei naturgåve.

mot å styrke forståinga av kor viktig rlasjonen er.

Vi andre må arbeide systematisk, slik vi må på

Frå kvar sine fagfelt prøver forfattarane å hjelpe

alle andre felt, for å bli betre. Boka ynskjer å

oss til å bli betre relasjonsarbeidarar.

gjere oss medvitne om dei relasjonelle sidene av

Vi ynskjer lesaren lukke til med lesinga

arbeidet og går ut frå at vi alle kan utvikle oss

og med arbeidet for å utvikle og vedlikehalde

på dette området og arbeide systematisk for å

den relasjonelle kompetansen sin. Så sender

styrke denne sida av yrkesutøvinga.

vi samstundes ein stille takk til alle relasjons-

Det er ikkje meininga å framstille relasjons-

sterke politibetjentar, pleiarar, konduktørar

arbeid som Den nye metoden. Tvert om, godt rela-

og alle andre som tek inn over seg ansvaret vi

sjonsarbeid dreier seg oftast om å gjere andre

har når vi i større eller mindre grad held litt av

intervensjonar meir effektive og trivelege – og

menneskelivet i hendene våre. Større kunnskap

gjere brukarar og tenesteytarar meir nøgde med

om relasjonelt arbeid vil gjere oss alle betre i

møta mellom menneske. Men relasjonelt arbeid

stand til å forvalte dette ansvaret til gagn for

er iblant ikkje eit verktøy for å oppnå eit anna

den andre og til glede for oss sjølve.

mål, men sjølve intervensjonen. Som ein vil sjå, gjeld dette til dømes i psykoterapi der relasjo-

Nordfjordeid i juni 2023

nelle sider ved terapien er viktigare for resultatet

Trond F. Aarre

enn alle andre faktorar vi kjenner til. Vi har aldri noko med andre menneske å gjere utan at noko står på spel. Av og til gjeld

INNHOLD

FØREORD . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Trond F. Aarre

Det emosjonelle huset . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 37 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 38

INNLEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 DEL 1 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 13

Kapittel 3 SLITEN RELASJONSARBEIDER . . . . . . . 39 Sonja Mellingen og Sari K. Lindeman Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 39

Kapittel 1

Nyttige begreper for relasjonsarbeidere

HVA ER RELASJONELT ARBEID . . . . . . . 15 Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås

Vårt talent for å forstå andre . . . . . . . . . . 45

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

og psykologisk trygghet . . . . . . . . . . . . . . . 49

Hva er en relasjon? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 50

Grunnleggende elementer i godt

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50

Ingen følelser, bare mestring? . . . . . . . . . 47 Betydningen av støtte fra kollega

relasjonelt arbeid? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Når det relasjonelle arbeidet er

Kapittel 4

vanskelig . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 21

RELASJONELL KOLLEGA . . . . . . . . . . . . . 53 Sari K. Lindeman og Rosa Helene Kiiehn Nielsen

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 53 Særtrekk ved kollegarelasjoner . . . . . . . . 53

Kapittel 2

Forskjellige forståelser, forskjellige

RELASJONELLE VERKTØY . . . . . . . . . . . 25 Angunn Trovåg Mjøs og Line Charlott Slettemyr

forventninger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25

kollegasamarbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56

Relasjonelle spørsmål . . . . . . . . . . . . . . . . 25

Kollegadiskusjoner til besvær . . . . . . . . . . 57

Genogram . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28

Hvordan være en god relasjonell

Livslinje . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30

kollega? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59

Eksternaliserende samtaler . . . . . . . . . . . 32

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . . 65

Eksternalisering gjennom tegning . . . . . 34

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66

Arbeidsfelt som krever

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

Kapittel 5

Kapittel 7

RELASJONELL STØTTE GJENNOM

RELASJONELT ARBEID MED

VEILEDNING . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Alicja Olkowska

Når virkelighetsoppfatninger

KONFLIKTER . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69

kolliderer – hvem eier sannheten?

Veiledningens mangfoldige form . . . . . . . 70

Ellen Syrstad

Den relasjonelle rammen i veiledningen

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Fokus i veiledningen . . . . . . . . . . . . . . . . . 74

Konfliktanalyse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105

Det relasjonelle klimaet . . . . . . . . . . . . . . . 77

Konfliktens dynamikk –

Relasjonell støtte gjennom veiledning:

konflikttrappen . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

Idealer og virkelighet? . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Fra individuell til relasjonell

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82

konfliktforståelse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Et sosialkonstruksjonistisk perspektiv

Kapittel 6

på konflikter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108

LEDELSE I ET RELASJONELT

Narrativ konflikthåndtering . . . . . . . . . . 110

PERSPEKTIV . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Lone Hersted og Camilla Fikse

Språkets betydning i konflikthåndtering . . . . . . . . . . . . . . . . . 111

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85

Narrativ konflikthåndtering i Jannes

Oppgjøret med maskinmetaforen og

konflikt med barnevernet . . . . . . . . . . . . 113

den heroiske lederskikkelsen . . . . . . . . . . 86

Å jobbe relasjonelt innenfor en

Å skape fruktbare relasjoner . . . . . . . . . . 87

kontekst dominert av makt og kontroll

Den relasjonelle og språklige

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 115

oppmerksomheten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116

114

Dialogens betydning . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Språkspill . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91

DEL 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117

Språket er mye mer enn ord . . . . . . . . . . . 92 Polyfonien som grunnvilkår . . . . . . . . . . . 92

Kapittel 8

Withness-thinking versus aboutness-

RELASJONELT ARBEID

thinking . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Jeg–du-relasjon versus jeg–det-relasjon . 94

I LOKALSAMFUNNSUTVIKLING . . . . . 119 Cormac Russell, Dina von Heimburg og Ottar Ness

Resonans i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . 95

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 119

Betydning, gjensidig empowerment og

Styrkebasert lokalsamfunnsutvikling . 120

psykologisk trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97

Styrker og ressurser for

Ledelse i en flytende verden . . . . . . . . . . 99

lokalsamfunnsutvikling . . . . . . . . . . . . . . 123

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 101

Nabolaget som grunnlaget for endring . . 124

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102

Prosessen i styrkebasert lokalsamfunnsutvikling – identifisere, knytte sammen og mobilisere . . . . . . . . 126

Innhold

Prinsipper og praksiser i styrkebasert

Kva den terapeutiske relasjonen har

lokalsamfunnsutvikling . . . . . . . . . . . . . . 127

å seie for psykoterapi . . . . . . . . . . . . . . . . 159

Nabolagsøkonomi som målsetting . . . . 130

Kva den terapeutiske relasjonen har

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 133

å seie for medikamentell behandling . . 160

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134

Faktorar som utfordrar relasjonelt arbeid i psykisk helsevern . . . . . . . . . . . . 161

Kapittel 9

Praktisk relasjonsarbeid i psykisk

RELASJONELT ARBEID I SKOLEN . . . . 137 Arve Thorshaug

helsevern . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 166

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137

Referansar . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171

Avsluttande kommentarar . . . . . . . . . . . 170

Relasjonskompetanse og kvalitet i relasjoner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140

Kapittel 12

Relasjonens betydning i møte mellom

RELASJONELT ARBEID

voksne og elever i skolen . . . . . . . . . . . . . 143 Kommunikasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 145

I RUSMIDDELTJENESTER . . . . . . . . . . . 173 Sari K. Lindeman og Øyvind R. Kalsås

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 146

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147

Relasjonenes betydning i endringsprosesser . . . . . . . . . . . . . . . . . . 173

Kapittel 10

Relasjonelle arbeidsmåter

RELASJONELT ARBEID I BARNEHAGE –

i rusmiddeltjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . 177

FOKUS PÅ BARNEFELLESSKAP . . . . . . 149 Sidsel Boldermo

Relasjonelt arbeid i recoveryprosesser . . 182

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149

i rusmiddeltjenester . . . . . . . . . . . . . . . . . 187

Barnehagen som kontekst . . . . . . . . . . . . 149

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 188

Relasjoner i barnehagen – betydningen

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 188

Utfordringer for relasjonelt arbeid

av å være i et fellesskap . . . . . . . . . . . . . . 150 Inkludering og utestenging fra

Kapittel 13

fellesskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153

RELASJONELT ORIENTERT

Arbeide med relasjoner i barnehagen . . 155

MILJØTERAPI Alicja Olkowska

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 157 Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 193 Miljøterapi: begreper, teorier og

Kapittel 11

vendinger . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194

RELASJONELT ARBEID I PSYKISK

Relasjon og den relasjonelle

HELSEVERN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Trond F. Aarre og Lennart Lorås

miljøterapeuten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 195

Innleiing . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159

miljøterapi . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 198

Relasjoner og systemisk inspirert

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

Relasjoner og miljøterapeuten som

Livssorg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 232

person i det profesjonelle . . . . . . . . . . . . 201

Makt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 233

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 203

Etiske dilemmaer i møte med sykdom . 234

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204

Relasjonelt arbeid med familier rammet av sykdom . . . . . . . . . . . . . . . . . . 235

Kapittel 14

Påvirkning av relasjoner . . . . . . . . . . . . . 236

RELASJONELT ARBEID I NAV . . . . . . . . 207 Ida Krag-Rønne Mannsåker

Betydningen av håp . . . . . . . . . . . . . . . . . 239

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 241

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 240

Utfordringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 207 Ulike nivåer av relasjoner . . . . . . . . . . . 209

Kapittel 17

Endringsprosesser ut fra et relasjonelt

RESILIENSINFORMERT RELASJONELT

perspektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 210

ARBEID . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

NAV-konteksten . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 212

Om å fremme styrke i møte med risiko

Handlingsrommet . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213

Jan Stokkebekk

Holdning til brukeren . . . . . . . . . . . . . . . 216

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 243

Holdning til kunnskap . . . . . . . . . . . . . . . 217

Hva er resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 244

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 219

Resiliens og kravet om tilstedeværelsen

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219

av signifikant risiko . . . . . . . . . . . . . . . . . 244 Tre forståelsesmodeller av resiliens . . . 246

Kapittel 15

Resiliens og andre ressursorienterte

RELASJONELT ARBEID

forståelsesrammer . . . . . . . . . . . . . . . . . . 246

I BARNEVERNTJENESTEN

. . . . . . . . . . 221

Resiliens hos privilegerte familier . . . . 247

Om tillit og mistillit

Balansen mellom risiko og ressurser . . 247

Hilde A. Aamodt

Kontekstuelle og kulturelle variasjoner

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221

av resiliens . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 250

En mor forteller om tilliten hun ble

Relasjonell resiliens og familieresiliens

vist . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

Styrking av resiliens hos skilte familier

Tillitens funksjon i barnevernets

i vedvarende konflikt . . . . . . . . . . . . . . . . 252

relasjonelle arbeid . . . . . . . . . . . . . . . . . 226

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 255

Avsluttende kommentarer . . . . . . . . . . . 228

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 255

251

Referanser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 228 FORFATTERPRESENTASJONER . . . . . . 259 Kapittel 16 RELASJONELT ARBEID VED SYKDOM Mirjam Østevold

231

Innledning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 231 Å rammes av alvorlig sykdom . . . . . . . . 231

STIKKORDREGISTER . . . . . . . . . . . . . . . 261

INNLEDNING

Det finnes ikke ett meg uten ett deg. Vi er rela-

i fellesskap med dem som betyr mest for seg

sjonelle vesener. Like fullt blir menneskers

(Carr, 2019). I fellesskap med de samme men-

vansker ofte ansett som et individuelt problem.

neskene vi søker til når vi trenger emosjonell og

Et individuelt anliggende. Løsrevet fra kontek-

praktisk støtte. Menneskene som er der når den

sten av familie, venner, skole, kolleger og andre.

hjelpesøkende går ut av terapirommet etter sine

Samfunnets økende fokus på individet kommer

tilmålte minutter.

tydelig til uttrykk i litteraturen. Litteraturen er

I denne boken vil du få tilgang til praksisnære

full av selvhjelpsbøker, bøker som skal få deg til

og forskningsbaserte tilnærminger til relasjonelt

å glitre, få deg til å skinne! DU kan bli hva som

arbeid på ulike arenaer, for eksempel innenfor

helst! DU kan klare hva som helst! Ikke la noen

psykisk helsevern, rustjenesten og barnevernet,

stoppe deg! Ikke bry deg om hva andre mener!

i barnehage og skole, og i organisasjoner, kom-

DU er stjernen!

munal sektor og lokalsamfunnsutvikling. Boken

Det individuelle fokuset i samfunnet er et paradoks. Mennesket er relasjonelle vesener, og

gir også en grundig innføring i ivaretagelse av den profesjonelle og hvordan være en god kollega.

det er i møte med andre vi opplever å bli sett,

Boken består av 17 kapitler fordelt på 2 deler.

respektert og anerkjent. Det er derfor et para-

Del 1 gir en bred introduksjon til temaet og gjør

doks at en lang rekke hjelpetjenester i dag setter

rede for hva relasjonelt arbeid er, presenterer

søkelys på individet, uten at de sosiale forhol-

ulike relasjonelle verktøy og gir forslag til hvor-

dene som opprettholder vanskene, inkluderes.

dan den profesjonelle kan motvirke og hånd-

Isteden blir den hjelpesøkendes relasjoner ofte

tere utbrenthet. Del 2 presenterer relasjonelt

sett på som «støy» som forstyrrer. Forstyrrer

arbeid tilpasset en rekke ulike kontekster, som

behandlingen. Forstyrrer forskningen. «Støy»

for eksempel relasjonelt arbeid i barnevernet,

som ikke gis plass i behandlingen. En av de

i skolen, i organisasjoner, ved høykonflikt og mye

mange uheldige følgene er at de ofte store res-

mer. Kapitlene er gjennomgående illustrert med

sursene i den hjelpesøkendes relasjoner ikke blir

eksempler fra praksis. Boken vil være til nytte

mobilisert i behandlingen. Dette på tross av at

i både utdanning og profesjonelt arbeid.

de fleste mennesker opplever hjelpetilbudene

Håndbok i relasjonelt arbeid er i aller høyeste

som mest nyttig når de kan løse utfordringene

grad et resultat av våre relasjoner. Takk til alle

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

bokens flotte forfattere. Takk for deres praksis-

en løsrevet øde øy. Svært få mennesker lever på

nære beskrivelser av teoretiske og forskningsba-

den måten. Selv om mange av våre vansker opp-

serte tilnærminger til relasjonelt arbeid.

står i våre relasjoner, er mangelen på relasjoner

Alle bokens kapitler er fagfellevurdert. Vi vil

nesten alltid verre.

derfor gi en stor takk til alle fagfellene som så velvillig har stilt opp med sine viktige tilbake-

Bergen, september 2023

meldinger og innspill. Nikolai Fjeld, fagredaktør

Sari K. Lindeman og Lennart Lorås

hos Fagbokforlaget, fortjener en stor takk for all støtte, motiverende ord og konstruktive tilbakemeldinger.

REFERANSER

Til sist, relasjonelt arbeid kan være krevende.

Carr, A. (2019). Forskning på familieterapi. I L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndbok i familieterapi (s. 105–118). Fagbokforlaget.

Men, det gir lite mening å se på mennesket som

Del 1

Kapittel 1

HVA ER RELASJONELT ARBEID Jacob Cilius Vinsten Christiansen og Lennart Lorås

INNLEDNING

HVA ER EN RELASJON?

Vi er alltid en del av relasjoner. Det finnes ikke

Helt grunnleggende oppstår det en relasjon

et meg uten et deg. Vi er viklet inn i hverandre

mellom to mennesker når de på en eller annen

på kryss og tvers, og alt vi gjør, gjør vi i forhold

måte er forbundet med hverandre og dermed

(relasjon) til noe annet og noen andre eller en

interagerer (Klinge, 2019). Sett i et stort og vidt

annen. Når det er sagt, kan dette kapittelet selv-

perspektiv er vi alle forbundet med hverandre.

følgelig ikke handle om alt og alle. Derfor tar

Men, i hverdagsscenarioer er vi forbundet når vi

det for seg arbeid der relasjonen mellom den

har noe «å gjøre» med hverandre. Som utøvere

profesjonelle og hjelpesøkeren er det sentrale

av relasjonsprofesjoner er det interaksjonen med

for utøvelsen av arbeidet. Dette er enkelt sagt

den hjelpesøkende som utgjør arbeidet.

relasjonsprofesjonene, som ofte vil si fagfelt og

En god relasjon mellom den profesjonelle og

yrker som barnehagelærer, lærer, sosialrådgiver,

mottakeren av hjelpetjenester er i mange tilfeller

psykolog og psykoterapeut, men også i mange

en forutsetning for god behandling. Relasjonelt

tilfeller fosterforeldre, sykepleier, lege, ergote-

arbeid handler derfor om å legge til rette for

rapeut, radiograf, helsefagarbeider, jordmor og

hjelpsomme samtaleprosesser. Grunnleggende

lignende.

for hjelpsomme samtaler er gode relasjoner

I dette kapittelet beskriver vi hva det er som

mellom den profesjonelle og de som deltar. En

kjennetegner relasjonelt arbeid, og hva arbeidet

god relasjon sikres og opprettholdes ved at den

består av. Våre relasjoner er imidlertid sårbare,

profesjonelle strukturerer samtalen slik at alle

og utfordringer kan oppstå. Vi vil derfor også

deltakere gis nødvendig plass til både å uttrykke

skrive litt om problematikker som kan oppstå

seg og lytte.

når vi jobber relasjonelt og hva som noen gan-

Relasjoner skapes mellom mennesker som

ger kan gjøre det til et vanskelig og utfordrende

interagerer med hverandre på forskjellige måter.

arbeid.

For eksempel vil leseren og vi som forfattere ha

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

skapt en relasjon i kraft av at leseren har lest

kaster et raskt blikk på telefonen sin, utgjør det

dette kapittelet. Konteksten som kapittelet er

enda en «forskjell» som skapes i rommet. En

skrevet i, vil ha betydning for relasjonen vår, og

forskjell som klienten, pasienten eller studenten

konteksten som leseren leser kapittelet i, vil ha

kan tolke som «jeg er visst ikke så viktig som

betydning for relasjonen vår. Hvis vi har hatt

han først ga uttrykk for», eller «han har det vel-

det for travelt med å skrive kapittelet, kan det

dig travelt, kanskje bør jeg skynde meg», og så

bety at vi har glemt noen helt grunnleggende

videre.

begreper som leseren trenger for å kunne følge

Noe annet som kjennetegner en relasjon,

den røde tråden i det vi skriver. Resultatet kan

er at den alltid skapes og foregår i en kontekst

være en leser som synes at kapittelet er over-

(Watzlawick et al., 1967; Ølgaard, 2004). Kon-

flatisk. Kanskje også en forståelse av at vi som

tekst er den meningsbærende rammen vi forstår

forfattere er overflatiske og litt likegyldige. Hvis

noe innenfor, og som hjelper oss til å tolke det

leseren ikke har lyst til å lese kapittelet, men er

vi erfarer (Jensen & Ulleberg, 2019, s. 86). Kon-

nødt til å gjøre det fordi underviseren hennes

teksten inneholder både den konkrete rammen

har sagt det, eller hvis kapittelet blir lest under

relasjonen foregår innenfor (det fysiske rommet

henholdsvis gode eller dårlige omstendigheter,

relasjonen «skjer» i), og den fysiske tiden relasjo-

har det også betydning for hvordan leseren knyt-

nen «skjer» i (tidspunkt på dagen, tidspunkt på

ter seg til stoffet, og dermed også for hvordan

året, tidspunkt i måneden, osv.). Den omfatter

leseren forstår oss som forfattere. Det samme

også maktrelasjoner mellom deltakerne i relasjo-

gjør seg gjeldende i en profesjonell relasjon.

nen – at én av dem kanskje er den profesjonelle,

I interaksjon mellom mennesker kan kom-

den andre den hjelpesøkende. Det kan ligge en

munikasjon forstås som en kontinuerlig fortolk-

maktforskjell i de sosiale kodene som beherskes

ning av små forskjeller i atferden og språket

av den ene som kanskje har en lengre akademisk

mellom de to menneskene. Dette blir også kalt

utdanning, mens den andre har lite eller ingen

tilbakemeldinger (Bateson, 1972; Watzlawick

utdanning. I tillegg knytter det seg kontekster til

et al., 1967; Ølgaard, 2004) og skal forstås som

de enkelte deltakerne i relasjonen. For eksem-

tilbakemeldinger mellom de interagerende par-

pel kan det ha betydning hvis klienten tidligere

tene. Ordet forskjeller skal her forstås i vid for-

i livet har hatt dårlige erfaringer med profesjo-

stand. Når den profesjonelle sier «velkommen»

nelle som skulle hjelpe. Denne konteksten vil få

til en klient, pasient eller student som kommer

betydning for relasjonen som kan oppstå mellom

inn i et rom, skaper han noe nytt i rommet. Han

den profesjonelle og klienten. Kanskje hadde den

skaper ordet velkommen. Hvis han i tillegg til å si

profesjonelle en skikkelig krangel med partneren

«velkommen» rekker fram hånden, gjør det også

hjemme rett før hun dro på jobb. Dette vil også

en forskjell. Det utgjør noe nytt som han aktivt

påvirke relasjonen mellom klienten og den pro-

skaper i rommet, og som den andre kan tolke

fesjonelle. Konteksten er altså rammen vi forstår

og fortolke som kommunikasjon som betyr noe

møtet vi skal ha på bakgrunn av (Jensen & Ulle-

bestemt (Bavelas, 2021), for eksempel at han er

berg, 2019). Om det er varmt eller kaldt i lokalet

velkommen. Om den profesjonelle like etterpå

møtet skal foregå i, har også betydning. Om det

Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid

er behagelige stoler å sitte på, har betydning. Om

tre grunnbetingelser for terapeutens bidrag til

det er sent på ettermiddagen og jeg begynner

det gode relasjonelle arbeidet med en klient. Selv

å bli sliten, har betydning. Om det går mot slut-

om Rogers’ ideer i dag kan sies å være gamle, har

ten av måneden og jeg snart er tom for penger,

de fortsatt sterk forskningsmessig støtte (Nor-

har betydning. Om det er et møte med en person

cross & Lambert, 2018; Wampold, 2015; Wam-

som jeg føler er veldig forskjellig fra meg, og som

pold & Imel, 2015).

jeg derfor ikke kan forestille meg har noen som

Carl Rogers’ forståelse av hva som er grunn-

helst forståelse for min situasjon, har betydning.

betingelser i en god terapeutisk relasjon, er rele-

Hvis den profesjonelle bruker ord og formule-

vant langt ut over det terapeutiske rommet og

ringer som jeg ikke forstår, har det betydning.

lar seg lett overføre til alt relasjonelt arbeid. De

Hvis jeg tidligere har opplevd å ikke bli tatt på

tre grunnbetingelsene kan beskrives slik:

alvor, har det betydning. Hvis jeg er i en posisjon der jeg ikke føler at jeg har andre utveier enn

å trygle om hjelp, har det betydning. Det samme

2 at den profesjonelle ubetinget positivt aner-

gjelder også for den andre i relasjonen. En rela-

at den profesjonelle er kongruent i relasjonen kjenner den andre

sjon mellom mennesker er en kompleks affære,

3 at den profesjonelle opplever en empatisk

men også noe av det mest betydningsfulle som

forståelse for den andres indre opplevelser

finnes i menneskelig samhandling. (Rogers, 1957; Sommerbeck & Larsen, 2011)

GRUNNLEGGENDE ELEMENTER I GODT RELASJONELT ARBEID?

Å være 1) kongruent i relasjonen kan forklares

Hvis vi jobber relasjonelt og skal skape optimale

ved bruk av andre begreper som autentisitet,

rammer for arbeidet, er det noen elementer som

integritet eller ekthet. Den profesjonelle skal

det kan være godt å reflektere over. Noen av de

altså forsøke å «være seg selv» i betydningen

viktigste av disse elementene beskriver vi ned-

være åpen overfor og med egne følelser, menin-

enfor.

ger og vurderinger. Den profesjonelle skal selvfølgelig praktisere i tråd med teorien vedkom-

Carl Rogers’ tre grunnbetingelser

mende har fått opplæring i, fordi dette også vil

Carl Rogers (1902–1987) var en amerikansk psy-

være det mest autentiske. Samtidig både kan og

kolog som blant annet er kjent for angivelig å ha

bør den profesjonelle fravike fra egen teori og

vært den første psykoterapeuten som foretok

metode hvis hen opplever at det er nødvendig

en nærmere vitenskapelig undersøkelse av sin

av overordnede hensyn (Cecchin et al., 1993;

egen psykoterapeutiske praksis (Sommerbeck

Sommerbeck & Larsen, 2011). Et eksempel

& Larsen, 2011). Dette arbeidet munnet ut i en

kunne være at den profesjonelle skal være åpen

bestemt terapeutisk tilnærming, nemlig klient-

(transparent) overfor klienten, pasienten, barnet

sentrert terapi (Rogers, 1973; Sommerbeck &

eller hvem det nå er man jobber med. Å være

Larsen, 2011). Rogers stilte i den anledning opp

transparent vil i denne sammenhengen si at

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

den profesjonelle ikke holder noe hemmelig for

mennesker har en atferd som kan karakteriseres

klienten. Han vil derfor fortløpende dele even-

som negativ, peker denne grunnbetingelsen på

tuelle hypoteser, bekymringer og notater (om

at vi skal se forbi denne atferden og prøve å for-

ønskelig). Unntak er mistanke om vold, overgrep

stå den «fornuftige» grunnen klienten hadde til

og lignende som vil iverksette spesifikke under-

å handle som han gjorde (Sommerbeck & Larsen,

søkelses- og/eller varslingsprosedyrer. Samtidig

2011). «Onde» handlinger forstår vi som uttrykk

skal den profesjonelle være lojal overfor sin teori

for uvitenhet eller misforståelser (Rogers, 1973).

og metode, for eksempel en kognitiv tilnærming

Dette betyr ikke at vi skal være grenseløse og

der det skal jobbes med automatiske tanker og

ikke skal påpeke at klienten har en negativ eller

skjema hos klienten (Hoffman, 2021), eller en

«ond» atferd, men bare at vi skal prøve å forstå

systemisk tilnærming der endringsprosessene

klientens mulige positive intensjoner bak den

først og fremst tar utgangspunkt i individets

aktuelle handlingen (Sommerbeck & Larsen,

iboende styrker, ressurser og tidligere løsnings-

2011). Hvis jeg som lærer opplever at et barn

forslag (Lorås et al., 2021). I Carl Rogers’ tilnær-

sitter og plukker fra hverandre en av skolens

ming skal den kongruente profesjonelle kunne

datamaskiner, bør jeg heller enn å bli sint og

legge metodikken til side og eventuelt bruke litt

kjefte prøve å finne ut av og forstå barnets posi-

tid i samtalen på å snakke om et nylig dødsfall

tive intensjoner bak handlingen. Det kan være

i klientens familie, hvis dette er noe som opptar

nysgjerrighet på hva som er inni en slik maskin,

klienten.

det kan være kjedsomhet eller andre ting.

Å 2) ubetinget positivt anerkjenne den andre

Den tredje og siste grunnbetingelsen for godt

kan forstås slik at man som profesjonell forsø-

relasjonelt arbeid er ifølge Carl Rogers (Som-

ker å innta en ikke-dømmende tilnærming til

merbeck & Larsen, 2011) 3) empatisk forståelse.

klienten/pasienten eller det man enn jobber

I forskning på terapeutisk virksomme elemen-

med. For at relasjonelle samtaler skal kunne

ter er empati den egenskapen som står høyest

forventes å ha noen som helst effekt, er det

på listen over faktorer som må være til stede

avgjørende at den hjelpesøkende, uavhengig av

mellom den profesjonelle og den hjelpesøkende

sakens alvorlighetsgrad (for eksempel vold og

(Sommerbeck & Larsen, 2011). Empati innebærer

overgrep), opplever å bli møtt av den profesjo-

den profesjonelles evne til å ta vare på og aksep-

nelle på en ikke-dømmende måte (Wampold &

tere den hjelpesøkende basert på en omsorgs-

Imel, 2015; Kvello, 2021), og å utvise respekt for

full, medfølende og varm holdning og en tydelig

den andres autonomi og integritet (Eide & Eide,

og uttalt besluttsomhet om å hjelpe (Tilden &

2017). Dette krever at den profesjonelle har et

Vrabel, 2021). Der overlapper empatibegrepet

bevisst forhold til egne fordommer og forståelser

med det litt mer moderne fagbegrepet mentali-

knyttet til temaene det skal jobbes med. Dette er

sering (Hart & Bentzen, 2021). For Rogers er det

avgjørende for alt relasjonelt arbeid, for eksem-

et kardinalpunkt at empati ikke skal oppfattes

pel foreldresamtaler i skole/barnehage, forel-

som at man «er ett» med klienten. I stedet bør

dreveiledning, miljøterapi eller tiltak i barnever-

man som profesjonell være seg bevisst at det er

nets regi og lignende (Pote et al., 2000, s. 11). Når

to subjekter til stede i det relasjonelle arbeidet,

Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid

og at det profesjonelle relasjonelle arbeidet består

skape forvirring, for til sjuende og sist å legge

i å romme klientens perspektiv og følelser med

til rette for at den hjelpesøkende finner (tilbake

rolig, tillitsfull aksept (Sommerbeck & Larsen,

til) sin egen stemme og retning, med det formål

2011).

å kunne navigere seg til de ressursene som nettopp denne personen selv opplever er nødvendige

Utviklingsstøtte

for å kunne komme videre i livet sitt (Ungar,

Å hele tiden ha utviklingsstøtte i fokus når vi

2018).

jobber relasjonelt, er også viktig. Dette vil si at vi ikke bare sørger for at det er fint å være

Maktbevissthet

i kontakt med den profesjonelle, men at det også

I det relasjonelle feltet må vi selvfølgelig være

er en målsetting og en hensikt med relasjonen

oppmerksomme på makt og maktmisbruk.

mellom den profesjonelle og den hjelpesøkende.

Makt og maktforhold er alltid tilstedeværende

Generelt vet vi at det er viktig for den hjelpesø-

elementer i menneskelige relasjoner (Watzla-

kende sammen med den profesjonelle å få en

wick et al., 1967; Ølgaard, 2004). Det er spesi-

forståelse av hva det skal jobbes med i samarbei-

elt viktig å reflektere over dette i profesjonelle

det, og hvordan (Wampold & Imel, 2015). Dette

relasjoner. Når den hjelpesøkende trer inn i rol-

innebærer at det mellom den profesjonelle og

len som nettopp hjelpesøkende, skjer det straks

klienten skal ha funnet sted en samtale om hva

en asymmetrisk forskyvning i relasjonen mel-

det er den profesjonelle har i oppgave å jobbe

lom den profesjonelle og den hjelpesøkende. To

med sammen med den hjelpesøkende, og hvor-

mennesker kan ha møtt hverandre i en kø på

dan man har tenkt å gjøre dette (Norcross &

butikken, kanskje utvekslet blikk fordi betje-

Lambert, 2018; Lorås, 2021). Fokus skal altså

ningen var litt treig den dagen. Her var de helt

være at relasjonen er til for å skape en utvikling

symmetriske i relasjonen seg imellom. De hadde

i en avtalt retning. I et litt annet og mer konkret

begge en opplevelse av å ha samme rettigheter og

perspektiv kan man si at det å ha utviklingsstøtte

forpliktelser overfor hverandre. Dagen etter går

i fokus i det relasjonelle arbeidet handler om

den hjelpesøkende inn døra til kommunen for

at uansett hvilken kontekst man for øvrig skal

å be om hjelp med et problem hun har med et

jobbe med den hjelpesøkende i, skal det alltid

av barna sine. Den personen hun møtte i køen,

være sentralt å støtte den hjelpesøkende i å bli

viser seg å være sosialrådgiveren hun må snakke

bevisst på og identifisere samspillsmønstre, for-

med for å få hjelp. I samme øyeblikk endrer rela-

søk på løsninger, egne tanker, følelser og behov

sjonen dem imellom karakter fra dagen før. Hun

(Bertrando & Lorås, 2021), for på denne måten

er å anse som den «svake» i relasjonen, i den

hjelpe klienten til å forstå sin egen situasjon

forstand at hun er den hjelpesøkende (Watzla-

og rettighetene man har som individ i nettopp

wick et al., 1967). Den profesjonelle står plutselig

denne situasjonen (Elholm et al., 2016). Det gode

også med definisjonsmakten, den språklige mak-

relasjonelle arbeidet er altså avhengig av at vi

ten og kunnskapen knyttet til den hjelpen den

har klart for oss hvordan vi hjelper den hjelpe-

hjelpesøkende søker (Jensen & Ulleberg, 2019).

søkende med å finne sin vei i alt det som kan

Den profesjonelles makt til både å definere hva

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

problemet hjemme hos den hjelpesøkende kvin-

Dette gjør vi ved først å beskrive og reflektere

nen er, og hvordan det kan forstås, har stor kraft.

over begrepet Social Graces, deretter hjelp til den

Den kan være utslagsgivende for om kvinnen

profesjonelle i form av veiledning.

får den hjelpen hun trenger, den har betydning for hvordan kvinnen oppfattes i mange ulike

Social Graces

kontekster. Hvis den profesjonelle for eksempel

Den britiske familieterapeuten John Burn-

definerer at problemet hos kvinnens barn ligger

ham utviklet på 1990-tallet rammeverket for

hos kvinnen selv, altså hvis barnet for eksempel

det som senere ble til Social Graces (Burnham,

ikke vil gå på skolen, og den profesjonelle defi-

1999). Dette arbeidet dreide seg først og fremst

nerer at det er fordi den hjelpesøkende moren

om å invitere profesjonelle til å sette et kritisk

ikke er i stand til å sette grenser og holde fast

søkelys på forskjellene mellom seg selv og den

ved dem, kan dette bildet forfølge kvinnen hele

hjelpesøkende (Birdsey & Kustner, 2021). Hvis

veien gjennom det systemet hun søker hjelp

vi som profesjonelle blir mer oppmerksomme på

i. Ofte uten at hun har direkte mulighet for

forskjellene mellom oss selv og klientene våre,

selv å endre på definisjonen av hva problemet

kan dette gjøre det lettere å se våre egne blind-

egentlig er. Hvis den profesjonelle heller ikke

soner i møte med den andres liv. Samtidig kan

reflekterer over sin egen rolle og makt, risike-

det åpne blikket for privilegier som den hjelpe-

rer hun med bakgrunn i for eksempel egne erfa-

søkende enten er i besittelse av eller ikke har

ringer med et barn som ikke ville gå på skolen,

(for eksempel økonomisk, sosial eller kulturell

å «kolonialisere» kvinnens livsverden (Jensen &

kapital).

Ulleberg, 2019). Å kolonialisere vil her si at den

Burnham introduserte begrepet GGRRAAAC-

profesjonelles forståelse overtar eller omdan-

CEEESSS som et akronym for hvilke sosiale attri-

ner kvinnens egen opplevelse av sitt eget liv

butter ved den andres liv vi bør være bevisste på

og overstyrer kvinnens perspektiv på hvordan

og våkne for (Divac & Heaphy, 2005). Akronymet

problemet skal forstås. Kvinnen risikerer å stå

er skapt med utgangspunkt i engelske ord som

igjen med en følelse av å få veldig lite hjelp – ja,

Gender, Geography, Race, Religion, Age, Ability,

faktisk være utsatt for et overgrep i den forstand

Appearance, Culture, Class, Education, Employ-

at det hun er tilbudt i det relasjonelle arbeidet,

ment, Ethnicity, Spirituality, Sexuality, Sexual

ikke bare har vært utilstrekkelig, men direkte

orientation (Burnham, 2013). I nordisk sammen-

grenseoverskridende og ufølsomt.

heng kunne man bruke følgende begreper: Kjønn, Hudfarge, Religion, Alder, Funksjonsevne, Sosial klasse, Kultur, Utdanning, Etnisitet, Seksualitet,

NÅR DET RELASJONELLE ARBEIDET ER VANSKELIG

Åndelighet. Eller som uttrykt i figur 1.1.

Denne delen skal dreie seg om noen perspekti-

Som profesjonell kan man bruke modellen

ver på når det relasjonelle arbeidet er vanskelig.

i det direkte arbeidet med den hjelpesøkende

Spesielt dreier det seg om aspekter ved makt

– for eksempel ved sammen med den hjelpesø-

og tilhørende blindsoner hos den profesjonelle.

kende å undersøke hvordan de ulike attributtene

Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid

Kjønn Spiritualitet

Hudfarge

Religion

Seksualitet

Årvåkenhet Alder

Etnisitet

Funksjonsevne

Utdannelse Kultur

Sosial klasse

Figur 1 .1 GGRRAAACCEEESSS.

påvirker livet til den hjelpesøkende i møte med

skjæringspunkt mellom forskjellige forutsetnin-

samfunnet hen er omgitt av. Hvordan påvir-

ger i tilværelsen vår. En person som er født med

ker for eksempel den hjelpesøkendes hudfarge

en funksjonsnedsettelse, for eksempel å være

mulighetene for å få jobb i dagens samfunn?

født uten begge bein, vil oppleve noen helt spe-

Redskapet kan også brukes til refleksjon og vei-

sielle problemer i møte med samfunnet hun er

ledning, der den profesjonelle reflekterer over

omgitt av. Hvis hun også er brun i huden og kan-

eventuelle forskjeller mellom den profesjonelle

skje praktiserende muslim, vil dette skjærings-

og den hjelpesøkende for å bli bevisst faren for

punktet av forutsetninger eller attributter i livet

kolonialisering.

hennes skape en helt egen måte å være i verden

Helt grunnleggende kan man si at redskapet Social GGRRAAACCEEESSS bevisstgjør

på. Særlig med utgangspunkt i hvordan verden omkring henne ser henne (Crenshaw, 2006).

den profesjonelle på forskjellene mellom sitt eget levde liv og klientens, særlig med tanke på maktrelasjonen (Burnham, 1999). Burnhams

AVSLUTTENDE KOMMENTARER

forståelse tar utgangspunkt i det begrepet som

Relasjonelt arbeid er et komplekst felt som det

mange steder kalles interseksjonalitet (Crens-

er skrevet mange tykke bøker om. I dette kapit-

haw, 2006). Interseksjonalitet forklarer hvor-

telet har vi prøvd å samle noen perspektiver på

dan vi blant annet kan forstå utsatthet som et

hva relasjonelt arbeid er, og hvordan det kan

HÅNDBOK I RELASJONELT ARBEID

styrkes. Som utøver av en relasjonsprofesjon blir man aldri helt ferdig med å betrakte seg selv og sine egne perspektiver. Uansett hvor lenge man har arbeidet med andre mennesker, møter man hele tiden på nye «utgaver». Det som ikke var et problem for tjue år siden for ett individ, kan være det i dag for et annet individ. Samtidig kan problemenes måte å framstå på, også ha utviklet seg. Det som for hundre år siden framsto som en nevrose, framstår kanskje i dag som en angstdiagnose. Når vi jobber med mennesker, tar det aldri slutt. Den profesjonelle utvikler seg også. Jeg har et annet syn på skilsmisser nå enn jeg hadde før jeg selv ble skilt. Jeg har et annet syn på det å være forelder til en tenåring nå enn jeg hadde før jeg selv fikk barn. Om tjue år vil jeg ha et helt annet syn på det igjen. Det som er viktig, er at vi er åpne for å ha tatt feil, å være feilbarlige og nysgjerrige. Ydmyke og søkende etter mening sammen med den hjelpesøkende.

REFERANSER Bateson, G. (1972). Mentale systemers økologi. Akademisk Forlag. Bavelas, J.B. (2021). Pragmatics of human communication 50 years later. Journal of Systemic Therapies, 40(2), 3–25. https://doi.org/10.1521/jsyt.2021.40.2.3 Bertrando, P. & Lorås, L. (2021). Systemisk-dialogisk individualterapi. I P.-E. Binder, L. Lorås & F. Thuen (Red.), Håndbok i individualterapi (s. 307–320). Fagbokforlaget. Birdsey, N. & Kustner, C. (2021). Reviewing the Social GRACES: What do they add and limit in systemic thinking and practice? The American Journal of Family Therapy, 49(5), 429–442. https://doi.org/10.1080/019 26187.2020.1830731 Burnham, J. (1999). Approach, method, technique: Making distinctions and creating connections. Human Systems: The Journal of Systemic Consultation and Management, 1(3), 3–26. Burnham, J. (2013). Developments in Social GGRRAAACCEEESSS: visible–invisible, voiced–unvoiced. I I.-B.

Krause (Red.), Culture and reflexivity in systemic psychotherapy: Mutual perspectives (s. 139–160). Routledge. https://doi.org/10.4324/9780429473463-7 Cecchin, G., Lane, G. & Ray, W.A. (1993). Irreverence: A strategy for therapist’s survival. Routledge. Crenshaw, K.W. (2006). Intersectionality, identity politics and violence against women of color. Kvinder, Køn & Forskning, 2–3. https://doi.org/10.7146/kkf. v0i2-3.28090 Divac, A. & Heaphy, G. (2005). Space for GRRAACCES: Training for cultural competence in supervision. Journal of Family Therapy, 27(3), 280–284. https:// doi.org/10.1111/j.1467-6427.2005.00318.x Eide, H. & Eide, T. (2017). Kommunikasjon i relasjoner: Personorientering, samhandling, etikk. Gyldendal Akademisk. Elholm, B., Haack, M. & Rask, L. (2016). Udviklingsstøttende samtaler med børn og unge i mistrivsel. Akademisk Forlag. Folkehelseinstituttet. (2023). «Mixed methods» systematisk oversikt: Co-terapi og reflekterende team i par og familieterapi. Folkehelseinstituttet. Hart, S. & Bentzen, M. (2021). Mødeøjeblikke i psykoterapi med børn (2. utg.). Hans Reitzel. Hoffman, A. (2021). Kognitiv terapi. I P.-E. Binder, L. Lorås & F. Thuen (Red.), Håndbok i individualterapi (s. 225–238). Fagbokforlaget. Jensen, P. & Ulleberg, I. (2019). Mellom ordene: Kommunikasjon i profesjonell praksis. Gyldendal Norsk Forlag. Klinge, L. (2019). Lærerens relationskompetence. Dafolo. https://doi.org/10.2307/j.ctv34wmnr5 Kvello, Ø. (2021). Samtaler med barn og ungdom. Fagbokforlaget. Lorås, L. (2021). Faser i relasjonelle samtaler. I L. Lorås & J.C.V. Christiansen (Red.), Samtaler i relasjonelt arbeid (s. 67–80). Fagbokforlaget. Lorås, L., Christiansen, J.C.V. & Lindeman, S. (2021). Systemisk, sosialkontruksjonisme og meningskoordinering som perspektiver på kommunikasjon. I L. Lorås & J.C.V. Christiansen (Red.), Samtaler i relasjonelt arbeid (s. 19–32). Fagbokforlaget. Norcross, J.C. & Lambert, M.J. (2018). Psychotherapy relationships that work III. Psychotherapy, 55(4), 303–315. https://doi.org/10.1037/pst0000193 Pote, H., Stratton, P., Cottrell, D., Boston, P., Shapiro, D. & Hanks, H. (2000). The Leeds Systemic Family Therapy Manual. Leeds Family Therapy Research Center. Rogers, C.R. (1973). Client-centered therapy (Repr.). Constable. Sommerbeck, L. & Larsen, A.B. (2011). Introduktion til Carl Rogers og hans arbejde. I L. Sommerbeck & A. Becker Larsen (Red.), Accept, empati og ægthed i psykoterapeutisk praksis: Arven efter Carl Rogers (s. 11–26). Dansk Psykologisk Forlag.

Kapittel 1: Hva er relasjonelt arbeid

Tilden, T. & Vrabel, K.A. (2021). I L. Lorås & O. Ness (Red.), Håndbok i individualterapi (s. 89–104). Fagbokforlaget. Ungar, M. (2018). What Works: A manual for designing programs that build resilience. http://www.michaelungar.com/for-professionals/ Wampold, B. (2015). How important are the common factors in psychotherapy? An update. World Psychiatry, 14(3), 270–277. https://doi.org/10.1002/ wps.20238

Wampold, B. & Imel, Z. (2015). The great psychotherapy debate: The evidence for what makes psychotherapy work (2. utg.). Routledge. https://doi.org/10.1002/ wps.20238 Watzlawick, P., Bavelas, J.B. & Jackson, D.D. (1967). Pragmatics of human communication. Norton. Ølgaard, B. (2004). Kommunikation og økomentale systemer: En introduktion til Gregory Batesons forfatterskab (3. utg.). Akademisk Forlag.

Kapittel 6 Kapittel 7 Del II Kapittel 8

Kapittel 11 Kapittel 12

Kapittel 16 Kapittel 17

ISBN 978-82-450-4105-7

Håndbok i

relasjonelt arbeid

Håndbok i

Kapittel 13 Kapittel 14 Kapittel 15

relasjonelt arbeid

Kapittel 9 Kapittel 10

Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)

Del I Kapittel 1 Kapittel 2 Kapittel 3 Kapittel 4 Kapittel 5

Sari K. Lindeman Lennart Lorås (red.)

Håndbok i relasjonelt arbeid (9788245041057)

Articles inside

Håndbok i relasjonelt arbeid (9788245041057)